Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2017

Dato: 30.03.2017
President: Svein Roald Hansen
Dokument: (Innst. 216 S (2016–2017), jf. Prop. 45 S (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 4 [11:51:30]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Gjennomføring av rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet i Hedmark som OPS-prosjekt med delvis bompengefinansiering (Innst. 216 S (2016–2017), jf. Prop. 45 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor André Johnsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Dette er virkelig en gledens dag. Endelig skal vi formelt vedta utbygging av den meget sterkt trafikkerte og meget viktige hovedveien mellom Hamar og Elverum – hovedveien for lastebilnæringen mellom Oslo og Trondheim. Brukere og de som bor langs veien, har ventet lenge på dette, så det er utrolig gledelig at vi nå endelig kommer i gang. Hytteturistene i en av Norges største skidestinasjoner, Trysil, vil også kunne glede seg over å få ny, trygg og fin firefelts motorvei. På ettermiddagene og i helgene står trafikken nesten stille i sammenhengende kø fra Løten til Elverum, og dette vil nå bli vesentlig bedret.

Utbygging av rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark er en viktig styrking av rv. 3, spesielt som veiforbindelse for godstransport mellom Oslo og Trondheim, og utbyggingen vil også styrke Hamar/Elverum som en god arbeidsmarkedsregion. Prosjektet gir økt trafikksikkerhet og økt framkommelighet, bedre bomiljø langs dagens vei og et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Hamar og Elverum. Detaljert løsning for ny rv. 3/rv. 25 er fastlagt gjennom reguleringsplaner, godkjent av Løten kommune og Elverum kommune i januar og desember 2012.

Jeg blir ikke forundret om opposisjonen benytter anledningen til å kritisere regjeringen ved å påstå at prosjektet er forsinket. Det blir i så fall en feilaktig påstand. Vi er allerede godt i gang med prosjektet. Nortømmer er allerede i sluttfasen med avskoging av traseen. Arbeidet med utsetting av målesøyler for presisjonsgrunnlag, videre kartlegging og utstikking av veiprosjektet har allerede pågått siden vinteren og vil bli fullført i løpet av våren 2017. Ombygging av lokalveinettet på Ånestad i Løten og Grindalsmoen i Elverum samt ombygging av dagens rv. 25 på Terningmoen til firefelts vei starter allerede nå sommeren 2017, og OPS-kontrakten utlyses nå våren 2017. Statens vegvesen har bygd og etablert et byggherrekontor på Ånestad, hvor alt dette arbeidet og framtidig OPS-kontrakt skal styres fra. Her er vi godt i gang.

Rv. 3 bygges som ny vei i én trasé hele strekningen. Rv. 25 tilknyttes dagens rv. 3 ved Terningmoen i Elverum, og alle nye riksveier bygges med midtrekkverk. 16,5 km bygges som firefelts, 10,5 km bygges som tofelts med forbikjøringsfelt. Og dagens riksvei, som avlastes, skal inngå som framtidig lokalveinett.

Det hadde vært ønskelig med en mer enhetlig veistandard enn det som her er planlagt. I dette prosjektet benyttes nemlig flere veistandarder. Det er en vanlig firefelts, en smal firefelts, en to/trefelts og også litt tofelts. Det er ikke en god løsning, og det burde selvfølgelig vært en mer enhetlig standard. Det er spesielt strekningen på 3 km mellom Tønset og Ommangsvollen hvor trafikkprognosene tilsier at det burde bygges firefelts vei i stedet for to/trefelts vei. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har for øvrig gjennomført viktige endringer som å fjerne en rundkjøring på Tønset og erstatte den med et trygt og sikkert planfritt kryss og endre 100 km/t til 110 km/t.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at bompenger på sideveiene er en dårlig løsning. Målet vårt er lavere bomtakster slik at man kan få samme løsning som på E18 gjennom Vestfold.

Ved å ta enkle grep, som lengre nedbetalingstid og bruke lavere rente, fikk man i Vestfold nesten halvert bomtakstene. Lavere takster fører til mindre lekkasje til sideveiene, og man slipper å sette opp bommer for å dempe for lekkasje. Dette er også noe som bør gjøres på rv. 3/rv. 25. I den forbindelse har jeg lyst til å rose Løten kommune, Elverum kommune og komiteen for at man ønsker å få ned bomtakstene ved å øke nedbetalingsperioden til 20 år samt å åpne for å bruke markedsrente i stedet for en kunstig høy beregningsteknisk rente. Slike grep vil føre til at bomtaksten kommer godt ned på 30-tallet, og Fremskrittspartiet imøteser et lokalt initiativ for å sørge for at man også bruker markedsrente her, på rv. 3/rv. 25, slik man gjør på E18 gjennom Vestfold.

Karianne O. Tung (A) []: La meg først få lov til å benytte anledningen til å takke komiteens medlemmer for samarbeidet.

Utbyggingen av rv. 3 og rv. 25 i Hedmark er en etterlengtet utbygging. Det er nok en del folk i Hedmark som nå i dag følger med på forhandlingene i Stortinget, og for mange er dette en stor dag, så gratulerer til alle sammen som har jobbet lenge med dette prosjektet.

Det er en kjent sak at de fleste av de tyngste og lengste kjøretøyene velger rv. 3 framfor E6 når de skal kjøre hele eller deler av strekningen Oslo–Trondheim. Rv. 3 har lavere høydeforskjell og kortere reiseavstand, og veien er så å si aldri vinterstengt. Arbeiderpartiet mener dette prosjektet er helt riktig og ikke minst viktig. Det er derfor en enstemmig komité som i dag ønsker å sette spaden i jorda raskest mulig for å bygge vei, og det er vi glad for.

Arbeiderpartiet mener det også er fornuftig å se på den beregningstekniske renten, både på dette prosjektet og på andre prosjekt. Det vil åpne for lavere takster, kortere nedbetalingstid eller utvidelse av prosjektet, noe som vil gi mer vei for pengene. Det potensielt økte økonomiske handlingsrommet må gi løsninger som har god forankring blant dem som er mest berørt av bompengeprosjektet.

Når det er sagt, fortjener også forslaget om organiseringen av dette prosjektet som et OPS-prosjekt noen kommentarer. OPS-prosjekter er ikke en framtidsrettet og moderne måte å finansiere samferdselsprosjekter på – merk at jeg sa «finansiere», ikke «bygge».

Privat lånefinansiering av vei er dårlig forvaltning av fellesskapets penger da det gir større finanskostnader, som til syvende og sist må betales av fellesskapet. Forslaget om milepælsutbetaling endrer ikke nevneverdig på dette faktumet. Det er fremdeles sånn at bompengeselskap med offentlige garantier oppnår bedre betingelser i markedet enn det som er tilfellet for betingelsene i OPS-kontraktene, noe regjeringen selv faktisk erkjenner i Meld. St. 25 for 2014–2015, På rett vei.

Det er viktig å få mest mulig vei for pengene. Forslaget om å gjennomføre rv. 3 som et OPS-prosjekt har i realiteten forsinket prosjektet med to år, ene og alene sørget for å dra kostnadene i prosjektet opp med 250 mill. kr i økte rentekostnader og forlenget innkrevingstid av bompenger. Til tross for lavere takster isolert sett påfører man altså her bilistene og næringstransporten en ekstraregning og en forsinkelse som kunne ha vært unngått. De lokale vedtakene ble gjort i 2014, men fordi regjeringen gjorde prosjektet om til et OPS-prosjekt, brukte Statens vegvesen to nye år på å lage nye saksframlegg.

Prosjektet på rv. 3 har i gjeldende NTP en kostnadsramme på 3,2 mrd. kr. Fire år senere ser vi at prosjektplanene for strekningen hovedsakelig er de samme som i 2013, med noen få unntak. Likevel har vi nå en kostnadsøkning på 1,9 mrd. kr på fire år. Dette kan ikke forsvares av endringene i prosjektet alene. Kostnadsøkningen er uforholdsmessig stor og representerer en utfordring for sektoren generelt som statsråd Solvik-Olsen så langt ikke har evnet å ta tak i.

For Arbeiderpartiets del gjøres organiseringen av dette prosjektet som et OPS-prosjekt med en liten bismak, men veien er allerede to år forsinket, og Arbeiderpartiet har ingen interesse av å bidra til ytterligere forsinkelser i denne saken. Vi stemmer derfor for innstillingen og videre også mot forslaget fra SV og Miljøpartiet De Grønne.

Helge Orten (H) []: La meg få starte med å takke både komiteen og ikke minst saksordføreren for et godt samarbeid og et stort engasjement.

Riksvei 3 og rv. 25 på strekningen Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark er en viktig strekning å få utbedret av hensyn til trafikken mellom Oslo-området og Trøndelag, men også for å skape et sterkere og mer integrert bo- og arbeidsmarked på strekningen Hamar–Elverum. Det er altså et prosjekt som er viktig både for gjennomgangstrafikken og ikke minst for lokal- og regionaltrafikken.

Samtidig er det en strekning der det dessverre skjer for mange ulykker. Når vi får på plass ny firefelts vei på store deler av strekningen, tofelts vei med midtdeler og forbikjøringsfelt på deler av strekningen samt nye gangveier, er det god grunn til å forvente at ulykkesfrekvensen vil bli betydelig lavere, og aller helst null.

Saksordføreren har gitt en god beskrivelse av prosjektet, så jeg skal ikke bruke tid på å gjenta det. Siden Prop. 45 S for 2016–2017 både omhandler bompengeinnkrevingen i prosjektet og legger rammen for gjennomføring av utbyggingen som et OPS-prosjekt, vil jeg knytte noen kommentarer til det.

Det er beregnet et samlet bidrag til prosjektet fra bompenger på 3,3 mrd. kr målt i 2016-kroner. De øvrige midlene kommer gjennom statlige bevilgninger. Siden dette prosjektet skal gjennomføres som et OPS-prosjekt, vil de statlige midlene i hovedsak benyttes til utbetaling ved ferdigstillelse. Det gjør at behovet for bompengelån blir svært begrenset i dette prosjektet, faktisk lavere enn ved ordinær gjennomføring, og at hovedtyngden av pengene som blir innkrevd fra bilistene, i dette tilfellet faktisk går til prosjektet.

For Høyre har det vært viktig å ta i bruk flere former for gjennomføringsstrategier ved bygging av vei. Målet må være at vi får bygd mer vei raskere, mer effektivt og til rett kostnad. Det er en viktig grunn til at vi har etablert Nye Veier AS, og det er en viktig grunn til at vi også ønsker å bruke offentlig–privat samarbeid der det er hensiktsmessig. Dette prosjektet kan egne seg godt for å bruke OPS som gjennomføringsstrategi.

Erfaringer fra tidligere gjennomførte prosjekter i Norge har vært god. I en OPS-kontrakt vil det være sterke incentiv for rask gjennomføring, siden den økonomiske risikoen for forsinkelser ligger hos OPS-selskapet. Videre viser det seg at OPS stimulerer til økt innovasjon og nye tekniske løsninger. Kontraktsfesting, drift og vedlikehold i 20 år gir også stor forutsigbarhet og en definert standard i hele tjueårsperioden.

Når jeg leser og hører Arbeiderpartiets kritikk av OPS som gjennomføringsstrategi og det som står i Innst. 216 S for 2016–2017, er det i grunnen gammel retorikk om lånefinansiering av vei og dårlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Det er nesten så jeg undres om de i det hele tatt har satt seg inn i hvordan dette prosjektet er tenkt gjennomført, om de i det hele tatt har reflektert over fordelene som OPS bidrar til som gjennomføringsstrategi.

I dette prosjektet er det foreslått en utbetaling av ca. 50 pst. av byggekostnaden ved ferdigstillelse av prosjektet, i hovedsak fra statlige midler. Slik dette prosjektet er strukturert, betyr det at behovet for bompengelån er svært begrenset. Den samlede lånefinansieringen i prosjektet blir sannsynligvis ikke særlig større enn ved tradisjonell gjennomføring, men finansieringsbehovet vil i hovedsak være hos OPS-selskapet og ikke hos bompengeselskapet. Det er også risikoen.

Jeg lar meg forundre over at Arbeiderpartiet ikke synes å være villig til å ta i bruk nye måter å organisere og gjennomføre viktige veiprosjekt på. For Høyre og regjeringa er det viktig å ta i bruk hele verktøykassen. Da kan OPS være et godt virkemiddel der det er hensiktsmessig, ikke minst for å stimulere til økt innovasjon og bedre risikofordeling mellom privat og offentlig sektor og å skape forutsigbarhet i både investerings- og driftsfasen.

Jeg er overbevist om at gjennomføringen av dette prosjektet som et OPS-prosjekt vil gi gode resultat.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Denne saken handler om gjennomføring av prosjektet rv. 3/rv. 25 i Hedmark som et OPS-prosjekt. Riksvei 3 inngår i transportkorridoren mellom Oslo-området og Trøndelag. Prosjektet har som målsetting å gi bedre framkommelighet, bedre trafikksikkerhet og et bedre bomiljø langs dagens vei. Det skal også gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Hamar og Elverum. Ny rv. 3 legges utenom Elverum, og utbyggingen vil styrke Hamar og Elverum som felles bo- og arbeidsmarkedsregion.

Det er et godt prosjekt Stortinget vedtar i dag. Ikke minst er det gledelig at vi nå får et nytt OPS-prosjekt i gang. Kristelig Folkeparti støtter dette, og fra vår side har vi i lang tid – en rekke ganger og konsekvent – vært positive til OPS-modeller innenfor veisektoren.

Stortingsmeldingen På rett vei la grunnlaget for en fornyelse av måten vi bygger veier på i Norge. Det har Kristelig Folkeparti etterlyst lenge, men under den rød-grønne perioden var det altfor lite fokus på fornyelse av sektoren. Nå ser vi en endring, og Kristelig Folkeparti er stolt av å være en del av et flertall som sørger for nytenkning, innovasjon og fornyelse i norsk veibygging. OPS er én av flere aktuelle gjennomføringsstrategier som kan benyttes. Det viktigste er at vi sørger for at planlegging og bygging av veiprosjekter blir gjennomført raskt og kostnadseffektivt. OPS-modellen er et godt virkemiddel i så måte. Derfor er det også svært positivt at Nye Veier AS er etablert, og at OPS blir tatt i bruk der det er aktuelt som et supplement til tradisjonelle gjennomføringsstrategier.

Når det gjelder prosjektet rv. 3/rv. 25 i Hedmark, framgår det av proposisjonen at det kan være hensiktsmessig å få prøvd ut ulike modeller for milepælsbetaling. Derfor er det for dette prosjektet lagt opp til en noe lavere milepælsbetaling enn det som følger direkte av stortingsmeldingen På rett vei. Det legges her opp til en OPS-modell der ca. 50 pst. av byggekostnadene blir utbetalt ved trafikkåpning, og det resterende over 20 år. Samtidig er det viktig at betalingsstrømmen utformes slik at det blir en reell risikooverføring til OPS-selskapet, noe som er et sentralt moment for staten i valg av en OPS-modell. Her blir behovet for bompengelån redusert sammenlignet med ordinær gjennomføring, og bompengeselskapet tar opp et mindre lån.

Med dette som bakteppe er det interessant å registrere Arbeiderpartiets vedvarende motstand mot en slik tenkning. I innstillingen hevder Arbeiderpartiet at til tross for ordningen med milepælsutbetalinger handler OPS fortsatt om privat lånefinansiering av offentlig vei. Vel, denne motstanden mot fornyelse er i beste fall konsistent over tid. I 2011, den 26. oktober, svarte daværende statsminister, fra Arbeiderpartiet, på et spørsmål om veibygging fra representanten Knut Arild Hareide. Han sa det da slik:

«Det er jo slik at hvis Norge begynner å lånefinansiere veiprosjekter, har vi innrettet oss veldig dumt. Vårt problem er ikke at vi har for lite penger, vårt problem er den totale bruken av penger og eventuelt press på renten. Vi behøver ikke å kjøpe veier på avbetaling, vi kan bevilge til dem kontant.»

Dette sa daværende statsminister.

Dersom Arbeiderpartiet fortsatt mener at låneopptak er et galt virkemiddel innenfor veisektoren, er det grunn til å minne om at det totale lånebeløpet som den rød-grønne regjeringen sto bak for å få bygd ny vei, var større enn noen gang før.

Så hører jeg representanten Tung fortsatt gi uttrykk for stor skepsis til OPS-prosjekter. Men bompengesystemet, som også Arbeiderpartiet har akseptert, har renteutgifter som selskapene må betjene som følge av lånene de tar opp i vanlige banker. Selskapene har også andre kostnader ved å drifte bompengeløsningene. Bompengeselskapene må dessuten forskuttere statens bidrag til bygging av veien og får derfor også renter på dette. Dersom Arbeiderpartiet fortsatt mener at dette er å innrette seg «veldig dumt» – for å sitere daværende statsminister – taler det for seg selv. Arbeiderpartiet sørget for låneopptak, eller vei på avbetaling, som de kaller det, så retorikken faller her etter min mening på sin egen urimelighet.

Kristelig Folkeparti og jeg er mer opptatt av å bidra til en fornyelse av sektoren, raskere utbygging, lavere risiko og mer vei for pengene. Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås har tegnet seg i siste øyeblikk og får ordet før statsråd Ketil Solvik-Olsen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Det er riktig. Jeg ba om ordet for å si litt om det forslaget til vedtak som er lagt fram.

Først har jeg lyst til å si at Senterpartiet er positiv til gjennomføringen av dette prosjektet. Utbyggingen av rv. 3/rv. 25 – en viktig strekning for transportnæringen – er etterlengtet og veldig betimelig å få på plass. Senterpartiet ønsker mest mulig vei for pengene, og derfor tror vi at dette prosjektet blir bra.

Jeg har bare et par anmerkninger. Vedlikeholdet på strekningen og i regionen må ses litt i sammenheng, så man ikke gjør dobbeltarbeid, for her er det mange ulike aktører. Det tenker jeg er litt viktig for å være effektiv når det gjelder å bruke pengene best mulig.

Så er Senterpartiet ved en inkurie ikke kommet med i en merknad vi skulle vært med i. Det er merknaden som starter med at et flertall «registrerer at det legges opp til en beregningsteknisk rente på 5,5 pst.». Der skulle Senterpartiet vært med.

Så helt til slutt: Senterpartiet kommer ikke til å støtte forslag nr. 1, som er lagt fram av SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten klargjort at Senterpartiet skulle vært med på den merknaden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Dette er en god anledning til å gratulere alle som har vært med og brakt fram dette viktige prosjektet – alle ingeniører, rådgivere, politikere, lokalt næringsliv og andre som har jobbet jevnt og trutt, og som nå belønnes med at Stortinget gir sitt tilsagn til å bygge en viktig veistrekning.

Sommeren 2014 og sommeren 2015 kjørte jeg henholdsvis E6 og rv. 3 for å oppleve og erfare hvordan veien er i seg selv, møte ingeniører, Vegvesenet og folk som jobber med å utbedre veien – både der det skal bygges nytt, og der man trenger mer vedlikehold – og treffe lastebilsjåfører, næringsliv, logistikkfolk, butikkeiere og bensinstasjonsfolk for å få vite hvor viktig den transportåren er i hverdagen. Det er ikke tvil om at rv. 3 er en viktig samferdselsåre nord–sør. Ofte synger man om E6, men mange lastebilsjåfører kjører rv. 3. Det å sørge for at den blir bedre, både for dem som skal langt, og – ikke minst – for dem som kjører den daglig, til og fra arbeid, til og fra barnehage med ungene sine, til og fra kulturtilbud og fritidstilbud, er viktig. Det å få bedre flyt i trafikken gir større forutsigbarhet i hverdagen. Det betyr at vi kan bruke mindre tid på å reise og mer tid på å være der vi skal, med familie, på jobb, med venner.

Men det betyr også at man kan reise tryggere. Det å redusere antall ulykker, eller risikoen for ulykker, er en viktig del av dette. Å sørge for at folk føler at de kan komme trygt og raskt fram, er viktig i vårt samfunn.

Dette er en viktig transportkorridor mellom regioner, men også lokalt. Det er en del av hovedforbindelsen som går mellom Hedmark og Hamar, Østerdalen og Trysil. Her får man altså 26,6 km ny riksvei, firefeltsvei på mye av strekningen. Og hvis Vegvesenet mener at det egentlig burde være mer, skal vi mer enn gjerne være med og finne løsninger. Det er midtrekkverk, forbikjøringsfelt og 8 km gang- og sykkelvei, og det skal tilpasses veldig mange kilometer med lokale veier. For å utbedre kontroll- og trafikkstasjonen må man få lagt noe av veien vekk fra der folk bor, sånn at de også får bedre lokalmiljø. Det synes jeg er bra. Jeg er glad for at man har kommet så langt, og jeg gleder meg til å se gjennomføringen.

Så registrerer jeg at enkelte fra opposisjonen finner sine behov for å klage, uten at de har alternative forslag. Det er ikke noe nytt. La meg likevel få påpeke at jeg synes at noe av den klagingen er direkte feil. En gir inntrykk av at prosjektet er forsinket. Det har man fortsatt til gode å påvise. Men jeg vet at det ble lagt fram en presentasjon før denne regjeringen tiltrådte, der Vegvesenet sa at hvis det kommer penger allerede i statsbudsjettet til Stoltenberg-regjeringen, kan vi komme i gang raskere. Men Stoltenberg-regjeringen leverte aldri de pengene, og da å beskylde dagens regjering for forsinkelser fordi deres egen regjering aldri finansierte, er lite grann snodig. Dette er jo ikke en vei som har blitt påtenkt plutselig nå, dette er en vei man har jobbet med lenge. Og hvis dette var så viktig som Arbeiderpartiet gir inntrykk av at det plutselig ble nå, trodde jeg at Arbeiderpartiet ville ha funnet tid i løpet av sine år til faktisk å framlegge dette. Nå framlegger man, man finansierer, vi får gjort vedtak, og vi får gjort det på en bedre måte. For meg er det viktigste med et veiprosjekt ikke når man begynner planprosessen, det viktigste er faktisk når veien åpnes. Ved å ha en OPS-tilnærming til dette er det sannsynlig at man kommer raskere i mål enn det man har gjort før.

Det er litt rart – til og med Arbeiderpartiet skriver i sine merknader at det har blitt gjort studier som har evaluert OPS-prosjekter som har blitt gjennomført, og man ser at risikohåndteringen blir bedre, og at gjennomføringstiden blir kortere, men man kan ikke nødvendigvis påvise lavere kostnader. Vel, det betyr at man har gevinst på to av tre punkter. Allikevel er Arbeiderpartiet imot. Men rapporten som Arbeiderpartiet selv viser til, betyr raskere gjennomføringsfart. Og så sier man her at dette forsinker det. Da tror jeg Arbeiderpartiet skal lese rapportene de selv skriver om.

Jeg tror alle vet hvor mitt parti har sitt hjerte når det gjelder bompenger. Jeg skulle ønske vi kunne unngå det. Men samtidig har vi et stortingsflertall som har sagt at bompenger er en del av finansieringsmetoden. Da er det likevel viktig at vi reduserer nivået. Det er litt rart at Arbeiderpartiet gir inntrykk av at OPS-finansiering koster penger, mens bompenger er gratis. Nei, bompenger er også penger lånt i det private markedet, og som man betaler renter på. Der stortingsflertallet i dag har sagt at vi skal bruke penger for å få økt de statlige andelene for å redusere finanskostnadene, da stemmer Arbeiderpartiet mot i statsbudsjettet. Hvis de er imot høye finansieringskostnader, bør de støtte borgerlig politikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) []: Nå har statsråd Solvik-Olsen sittet med ansvaret og budsjettene i 2014, 2015, 2016 og nå i 2017, og prosjektet kommer først i 2017, så han har heller ikke vært nevneverdig ivrig etter å få satt spaden i jorda.

Men nå skal Stortinget endelig vedta denne utbyggingen, og det er bra. Regjeringen har sagt at veier skal bygges mye raskere. Dette prosjektet er i realiteten to år forsinket, og ikke bare er det to år forsinket, men det har også blitt nesten 2 mrd. kr dyrere på fire år. Så hvordan forklarer statsråden at prosjektplanene har blitt nesten 2 mrd. kr dyrere på fire år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Fordi ingeniørene og de som planlegger det, finner at det er løsninger som ble dyrere enn det de opprinnelig trodde. Det er en utfordring en har på mange veiprosjekter, og det er derfor vi jobber for å få ned kostnadene. Jeg registrerer dog at stort sett hver gang både Vegvesenet og ikke minst Nye Veier finner enklere og bedre løsninger, som får kostnadene ned, pleier rød-grønne lokalpolitikere å protestere mot de løsningene. De vil ikke være med og redusere kostnadene. Når vi finner muligheter for å framskynde veiprosjekter, som f.eks. i Trøndelag, sitter fylkespolitikere og lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet og protesterer mot at veiprosjekter framskyndes.

Nå ser vi at på E6 i Hedmark finner en muligheter for å finne andre løsninger som tar ned kostnadene, og da sitter Senterpartiet og Arbeiderpartiet i kommunestyret og blokkerer dette. Så jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet var med og fant løsningene og vedtok dem, istedenfor å etterlyse dem, men så stoppe dem.

Karianne O. Tung (A) []: Jeg registrerer at statsråden ikke er interessert i å svare på hvorfor dette prosjektet har blitt nesten 2 mrd. kr dyrere. – Det får så være.

Statsråden var i sitt innlegg også inne på bompenger og hvorfor hans parti er imot bompenger. I regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet står det at «bompengeandelen i nye prosjekter skal reduseres».

Nå har vi et helt nytt prosjekt til behandling i Stortinget. Hvordan vil statsråden forklare at han egenhendig foreslår å øke bompengeandelen fra 61,5 pst., som er gjeldende NTP, til 64,7 pst. i proposisjonen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Da denne regjeringen overtok, var bompengeandelen i nye veiprosjekter i snitt over 40 pst. I de prosjektene vi legger fram nå, er de i snitt lavere enn 30 pst. Så kommer det en del prosjekter som kommer billigere ut enn det vi trodde, og noen prosjekter blir dyrere. Dette er et av prosjektene som har en høyere kostnad enn en opprinnelig tenkte.

Men la meg minne om at dette prosjektet kommer til å være under den såkalte rentekompensasjonsordningen for bompenger. Det betyr at innen en skal begynne å innkreve dette, vil en kunne få økte statlige bevilgninger som tar ned takstene. Det var Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre for. Arbeiderpartiet var imot det. Så det er lite grann rart at en etterlyser å få ned bompengeandelen og få opp den statlige andelen, når regjeringspartiene og det borgerlige flertallet i Stortinget har en løsning på det, men da er Arbeiderpartiet imot. Igjen ser vi at kritikken Arbeiderpartiet fremmer, ikke følges opp av at de støtter løsninger. De bare fremmer kritikk, og så støtter de ikke løsningene.

Karianne O. Tung (A) []: Jeg registrerer at statsråden har en veldig kreativ matematisk oppfatning av sin egen regjeringsplattform, hvor man sier at man skal redusere bompengeandelen i nye prosjekter. Her har statsråden hatt en mulighet til å følge opp den erklæringen med å legge fram proposisjonen om utbyggingen av rv. 3 og velger ikke å gjøre det som står i erklæringen. Det får det være statsrådens ansvar å svare på.

Så er det kommet fram gjennom debatten i salen at det er noe ulike oppfatninger av bruken av OPS, og det er den reelle politiske forskjellen som er. Det hadde jeg egentlig tenkt å la ligge, men siden dette prosjektet er foreslått som et OPS-prosjekt, lurer jeg på om statsråden kan svare på hvilke elementer i denne veistrekningen det er som gjør denne strekningen veldig gunstig for OPS, og hvorfor man har valgt å bruke OPS på akkurat denne strekningen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes det er litt rart at Arbeiderpartiet først protesterer mot bruken av OPS og etterpå spør hvorfor en bruker det. Det burde vært en forutsetning at en satte seg inn i bruken av OPS, for så å kritisere de faktiske elementene, framfor å gjøre det på autopilot.

Noe av grunnen her er at en sier at en skal ha en 20-årsperiode der en bygger og vedlikeholder nettopp for å sørge for at det en bygger, har en kvalitet som gjør at vedlikeholds- eller totalkostnadene blir lavest mulig. Det er grunnen til at vi gjør det. Det er noe av det som har vært etterlyst i mange, mange år. Kollegaen til Tung, representanten Rommetveit, innrømmet etter at de gikk ut av regjering, at der hadde de vært altfor dårlige, de hadde ikke hatt nok styring på utviklingen av veiprosjekter og kostnadene.

La meg likevel peke på de to foregående svarene. Jeg har pekt på at bompengeandelen har gått ned i denne regjeringsperioden. Representanten Tung fikk det ikke med seg. Jeg påpekte at 42 prosjekter får brev fra departementet med tilbud om å redusere takstene gjennom økte statlige bevilgninger nettopp for å redusere bompengeandelen ytterligere. Representanten Tung overså det også, men faktum er det like fullt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg skal være kort.

Jeg synes at representanten Tung har gode argumenter og påpekninger, men det hun påpeker, er egentlig at regjeringen og da især ett parti i regjeringen, Fremskrittspartiet, har gått høyt ut med veldig store løfter, men ikke klarer å forsvare hvorfor utfallet, som i denne sammenhengen, blir et helt annet og ikke i tråd med løftene deres. Men vi er vant til at statsråden har den type omgang med de faktiske tallene.

Vi kommer tilbake igjen til Ringeriksbanen på et senere tidspunkt, i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan.

Det er også sånn at grunnen til at mange av disse veiprosjektene blir dyrere og bompengeandelen høyere, er at man velger dyre løsninger, store utbygginger, framfor andre alternativer. Vi fremmer derfor, sammen med Miljøpartiet De Grønne, et forslag, som er omdelt i salen, for å sikre at man i det videre arbeidet gjør det man kan for å begrense kostnadene. Vi kommer til å stemme for forslaget og si ja til veiene. Det er veier som er ønsket særlig av trafikksikkerhetshensyn, for det er store behov for å styrke trafikksikkerheten langs disse viktige veiene. Vi kommer til å stemme imot OPS-løsningen som er foreslått av regjeringen.

Med det tar jeg opp forslag nr. 1, som jeg omtalte.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karianne O. Tung (A) []: Jeg tok i min replikkveksling med statsråden opp spørsmålet om hvorfor denne strekningen er foreslått som et OPS-prosjekt. Grunnen til at jeg stilte det spørsmålet, er rett og slett at det ingen steder i proposisjonen står hvorfor denne strekningen er spesielt gunstig for den type prosjekter, og jeg registrerte i replikkvekslingen at det fikk jeg heller ingen svar på.

Så er det flere representanter som har vært oppe på denne talerstolen med et ganske sterkt behov for å forsvare OPS-kontrakter. Det viser bare for meg at Arbeiderpartiet må ha truffet en slags spiker på hodet og et sårt punkt hos mange, når mange har så stort behov for å forsvare OPS-ene.

Representanten Helge Orten fra Høyre kan ikke ha lyttet veldig godt til mitt innlegg. Arbeiderpartiet er kritisk til OPS som finansieringsstrategi, men ikke nødvendigvis som gjennomføringsstrategi. Det står det også i merknadene. Ortens innlegg viser egentlig bare at Høyre har et større behov for å kritisere Arbeiderpartiet for kritikkens skyld enn for faktisk å lytte til det som blir sagt, og lese det som står i merknadene.

Arbeiderpartiet foreslo i regjering sammen med SV og Senterpartiet å ta i bruk veiutviklingskontrakter som en ny måte å bygge og drifte nye veier på. Nå ser vi at den kontrakten har blitt tatt i bruk på Helgeland. Jeg må bare si at jeg registrerer at både Høyre og statsråden selv nå skryter uhemmet av bruken av denne kontrakten, og det er selvfølgelig vi i Arbeiderpartiet veldig glade for.

Gunnar Gundersen (H) []: Det er bare å konstatere at det er en gledens dag for midtre del av Hedmark, og i og for seg for landet for øvrig. Debatten har vært veldig grei og belyser at rv. 3/rv. 25, særlig rv. 3, som går helt til Trondheim, er en hovedfartsåre nord–syd. Det er en sterkt ulykkesbelastet strekning, og, som saksordføreren sa, hver fredag og søndag står køen fra Ånestad til Elverum. Det er litt av poenget. Vi bygger jo vei for framtida, og det SV-forslaget som ligger her, vil nok bli tatt imot med forferdelse bl.a. i Trysil, for det er ingen tvil om at rv. 3/rv. 25 i dag er en propp opp mot å utvikle det som kommer til å bli en særdeles viktig næring for landet, og også for Hedmark. De har store vekstambisjoner i Trysil som turistdestinasjon, og uten en bedre og mer tidsmessig vei kommer de ikke til å kunne ta ut sitt potensial. Derfor er dette en stor dag for Midt-Hedmark.

Det går så det suser i Innlandet for tiden, og transportbehovet kommer til å øke. Når jeg hører at det allerede i dag er en årsdøgntrafikk på 14 000–15 000 på strekningen der rv. 3 og rv. 25 går sammen, og en allerede i dag har en årsdøgntrafikk på 8 000 på den strekningen der de splittes opp igjen, der rv. 25 fortsetter til Hamar, mens rv. 3 fortsetter ned til E6, setter jeg veldig stor pris på at statsråden signaliserer vilje til også å se på den strekningen som nå er en tofeltsstrekning der. Den tror jeg, med Trysils ambisjoner om å vokse og trafikken nordover, ganske fort kommer til å bli en flaskehals, som man ikke trenger når man planlegger nye veier. Så når statsråden signaliserer at han er villig til å begynne å se på løsninger der, er det veldig positivt.

Men prosjektet er veldig bra. Jeg klarer ikke helt å forholde meg til påstander om at prosjektet blir forsinket, når opposisjonen ikke stiller opp med verken penger eller vilje til å finansiere det. Prosjektet er i rute. Det er når veien er ferdig, som er viktig for Hedmark, og der har vi gjort jobben.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har lyst til å kommentere litt rundt de påstandene som blir fremmet her fra Arbeiderpartiet, om forsinkelser. Jeg var forberedt på det. Vi har hørt dem mange ganger, spesielt i media, prøve å skape et negativt inntrykk rundt et viktig og godt prosjekt. Her i dag blir det påstått to års forsinkelse. Jeg lurer på hvor Arbeiderpartiet har det tallet fra. Det er en påstand – og det er en påstand som er helt feil. Vi kommer i gang nå, som jeg sa i stad, med flere tiltak allerede i år. Avskogingen er allerede ferdig. Selve OPS-prosjektet begynner til neste år. Og vi holder tidsplanen.

Hvis man ser på den rød-grønne NTP-en, som de rød-grønne selv har vedtatt, og handlingsprogrammet som Vegvesenet har lagt opp til å følge, er det lagt opp til kun 230 mill. kr i statlige midler i den første perioden, fra 2014 til 2017. Så kommer den største statlige bevilgningen i neste periode, fra 2018 til 2023. Det er akkurat det tidsskjemaet vi holder. De største bevilgningene kommer da i 2018 og 2019.

Én ting er byggestart – det er en påstand, som jeg sa, at vi forsinker byggestart, og det tar jeg på det sterkeste avstand fra – men en annen ting er ferdigstillelse. Høyst sannsynlig vil vi kunne klare å ferdigstille rv. 3/rv. 25 før det som lå i den rød-grønne NTP-en, før det som var planene der. Så når det gjelder forsinkelser, er det ingen grunn til å gjenta den feilaktige påstanden. Den er feil, og vi følger tidsplanen, slik den også ligger i handlingsprogrammet til Vegvesenet.

Helge Orten (H) []: Jeg føler på tampen behov for å kommentere litt det som representanten Tung fremmet og kom med av argumenter når det gjelder OPS som gjennomføringsstrategi.

For oss er det å ta i bruk hele verktøykassa viktig. Det er viktig å bruke de virkemidlene vi kan for å bygge vei raskere, mer effektivt og til rett pris. Derfor er vi også opptatt av å bruke OPS der det er hensiktsmessig. For denne strekningen vurderer i hvert fall vi det slik at det er en hensiktsmessig måte å organisere det på. Det betyr at med OPS som gjennomføringsstrategi kan vi her få økt innovasjon, vi kan få raskere gjennomføring, vi kan få større forutsigbarhet når det gjelder kostnader, drift og vedlikehold, og vi ser også at det gir en bedre risikofordeling mellom det offentlige og det private.

Når Arbeiderpartiets kritikk når det gjelder OPS i hovedsak dreier seg om finansiering, synes jeg i alle fall det er verdt å gå inn og se på måten dette OPS-prosjektet er strukturert på. Når 50 pst. av anleggskostnaden blir betalt ved trafikkåpning og i hovedsak med statlige midler, betyr det i prinsippet at den samlede opplåningen og å gjennomføre dette som et OPS-prosjekt blir omtrent det samme som om en skulle gjort det på tradisjonell måte – bortsett fra at en større del av finansieringsbyrden ligger på OPS-selskapet og en vesentlig mindre del ligger på bompengeselskapet. Det er den store forskjellen.

Jeg tenker som så at for oss er det med risikofordeling viktig. Når vi bruker OPS, løfter vi ansvaret over på en privat aktør, skaper forutsigbarhet, og det sørger også for at en får sterke incentiver til gjennomføring både til rett pris og til rett tid. Så den risikofordelingen har faktisk en verdi, og det tror jeg også det er verdt å ta med seg i sånne typer prosjekter. Jeg synes det var litt greit å få kommentert det. Nå synes jeg Arbeiderpartiet i større grad må begynne å være litt mer pragmatisk til måten vi gjennomfører prosjektene på, og ikke havne i en ideologisk argumentasjon mer eller mindre på autopilot om at OPS er lånefinansiering av vei. Det blir ikke riktig, i hvert fall ikke i dette tilfellet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.