Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlem av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Svein Harberg (H) []:(komiteens leder og ordfører
for saken): En helhetlig vurdering av museumsreformen – den første
gnisten til dette representantforslaget kom faktisk i Bergen den
22. april 2016. Da var Hege Haukeland Liadal fra Arbeiderpartiet
og jeg med på en debatt hos museumslederne, og den debatten viste
stor felles forståelse for situasjonen, viste stor felles forståelse for
hva som var bra, og viste stor felles forståelse for hva det kunne
være fint å finne ut mer om.
Også i flere debatter i ettertid
har det vist seg at det har vært stor enighet om dette. Det har
vært tilbakemeldinger fra møter med det offentlige, både regionalt
og lokalt. Museumsmøtet til Museumsforbundet har kommet med noen utfordringer
– et møte der en i god ånd blir bedt om å holde fingrene av fatet
med hensyn til hvordan det skal gjøres lokalt, men samtidig ber
de om hjelp til de utfordringene som de ikke helt får til.
Ved besøk på museer rundt om har
det vært en gjennomgående tone: Her er det noe vi bør se på. Det
har vært tatt flere initiativ og har vært snakket flere ganger om
å gjøre dette. Det synes jeg er fint, og jeg vil gjerne takke for samarbeidet
i komiteen der initiativene fra flere komitémedlemmer nå er samlet
i et felles forslag fra komiteens partier. Også Miljøpartiet De
Grønne, som et parti utenfra, er med på dette representantforslaget.
Det betyr at vi er samlet i ønsket om en vellykket museumsreform.
Det betyr at vi er samlet i ønsket om noen svar på og noen avklaringer
av det vi vet så langt. Det betyr at vi er samlet i ønsket om å
gi treffsikker hjelp til dem som er i prosessene, og det betyr at
vi er samlet i et ønske om å se på hele Museums-Norge under ett.
Vi har mange eksempler på gode,
konsoliderte museer. Det er konsoliderte museer som har opplevd
styrking av ledelse, samling av ressurser, bedre tilgang til kompetanse og
god planlegging og utnyttelse av ressursene. Det er godt å se, for
det var jo intensjonen med denne reformen.
Så har vi også eksempler på gode
konsolideringer som har noen utfordringer, der det tekniske er på
plass, men der det er utfordringer i internkommunikasjonen. Det
som kanskje har utpekt seg aller mest, er at man har utfordringer
med eierforholdene når flere enheter slår seg sammen. Dette er en
av de tingene som det er bedt om hjelp til. Disse må vi hjelpe videre.
Så har vi noen som er godt i gang, som er i prosess, og det er viktig
at de kan få hjelp av suksesshistoriene og lære av de andre.
Museumsreformen er ikke i mål. Konsolideringen
skal fortsette. Det har vært behov for mye modning, og det vil det
også være videre. Det er kanskje nødvendig å tenke gjennom nå: Hva
er det lokale og det regionale ansvaret når det gjelder museumsreformen?
Og hva er det nasjonale ansvaret som vi skal bidra til å få på plass?
Tiden er inne for en underveisvurdering. På vegne av komiteen vil
jeg også si takk til politisk ledelse, med kulturministeren i spissen,
som har svart positivt på forslaget og sagt at de vil følge opp.
Det er veldig bra.
Det er et ønske om å bidra til en
vellykket museumsreform vi behandler i dag. Det er et ønske om en
nasjonal og helhetlig museumssatsing og en mulighet til en tydeligere forventningsavklaring.
Vi ser fram til det dette kan legge grunnlag for. Igjen vil jeg
bare understreke det positive i at alle partiene i komiteen, og
også partier utenfor komiteen, har dette ønsket felles, slik at
vi kan få en god prosess videre.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil starte
med å takke for representantforslaget og for det initiativet som
de ulike partiene har tatt. Det er et veldig positivt initiativ,
som jeg støtter fullt ut, og jeg er veldig glad for at Stortinget
enstemmig vil stille seg bak dette i dag. Dette er et riktig tidspunkt
for å foreta en helhetlig vurdering og oppsummering av museumsreformen
– så langt vi er kommet nå.
Museumsreformen er kanskje ikke
et område for de store politiske konfrontasjonene. Her oppfatter
jeg at det er bred politisk enighet, og skiftende regjeringer har
fulgt opp konsolideringen av Museums-Norge de siste årene. Det har
vært bred enighet også i Stortinget, og det har faktisk bidratt
til at det er satt i gang konsolideringsprosesser i store deler
av landet. Det har vært nødvendig, og jeg er veldig glad for at
partiene kan finne sammen og være enige på det viktige kulturfeltet
som museumssektoren tross alt er.
De siste konsolideringene viser
noe av den geografiske spredningen: Aust-Agder museum og arkiv omfatter
fra 2015 tre tidligere selvstendige museer i Aust-Agder. Norsk Maritimt
Museum ble slått sammen med Norsk Folkemuseum i 2015, og Norsk Industriarbeidermuseum, med
hovedsete på Vemork, omfatter fra 2015 også Telemarksgalleriet og
Lysbuen kunstsamling og industrimuseum på Notodden.
Gjennom museumsreformen er antallet
selvstendige institusjoner redusert betydelig. Ved årtusenskiftet
var det ca. 350 museer som direkte eller indirekte mottok støtte
fra Kulturdepartementet. Disse museene er nå organisert i 65 forvaltningsenheter.
Det har gitt flere positive gevinster, som større og bredere fagmiljøer
og dermed også faglig sterkere museer. Samtidig har ikke antall
utstillingsarenaer eller tilbudet til publikum blitt redusert som
følge av museumsreformen. I 2015 hadde museene som får støtte fra
Kulturdepartementet, nesten 6,7 millioner besøkende – det er mange
folk. Museumsstatistikken dokumenterer en betydelig økning i publikumstilstrømningen
til museene, og at folk besøker museene mer enn noen gang før. Det
har vi sett gjennom de siste 15 årene.
Det er liten tvil om at vi har en
bedre museumssektor i dag enn vi hadde ved inngangen til dette årtusen
– et større publikum, bedre ressursutnyttelse og faglig sterkere
museer. Ikke minst det siste poenget er viktig.
Imidlertid har konsolideringene
medført store endringer for museene, de ansatte, eierne og venneforeningene.
Konsolideringsprosessene har grepet inn i eiendomsforhold, organisasjonsform
og organisering. Og det er riktig, slik det påpekes i innstillingen
fra komiteen, at mange museer har understreket et åpenbart behov
for å forenkle eierstrukturen ved de konsoliderte museene. Når vi
nå skal gå i gang med en helhetlig vurdering av denne reformen,
bør den også synliggjøre utfordringen i fremtidens museumstilbud.
Jeg er derfor enig med forslagsstillerne i at det er viktig å identifisere
og skape bevissthet om hvilke faktorer som gir positiv utvikling,
og som betyr mye for et godt resultat, både for de konsoliderte
museene og for de øvrige museene.
Forslagsstillerne viser til at flere
fylker har evaluert eller er i ferd med å sette i gang evaluering
av virkningene av reformen. I tillegg er det også foretatt evalueringer
av enkeltinstitusjoner. Disse undersøkelsene vil være en viktig
del av grunnlagsmaterialet for en samlet landsdekkende analyse.
Prosessene rundt om i landet er
kommet ulikt langt. Det vil ligge godt til rette for å evaluere
resultater og definere utfordringer i regioner der de konsoliderte
enhetene allerede har vært i drift i en del år. I andre tilfeller
kan det imidlertid være litt for tidlig å trekke klare konklusjoner.
Digitalisering innenfor museumsdriften,
som komiteen omtaler i innstillingen, er også en viktig bit av dette.
Det har vært en positiv tendens de siste årene i digitaliseringsarbeidet,
men en mer omfattende digitalisering av museumssamlingene er nødvendig,
og det vil vi ta med oss i evalueringen, som vi gleder oss til å
ta fatt på.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.