Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:06:23] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for en veldig konstruktiv tone i forbindelse med behandlingen av denne saken. Og så vil jeg ta opp det forslaget som foreligger som vi i SV er medforslagsstillere til.

Litt om bakgrunnen for forslaget: Dette er et forslag som et bredt utvalg av partier var med på å fremme, og som egentlig ble fremmet og planlagt behandlet i forbindelse med naturmangfoldmeldingen, der det lyktes komiteen å finne et bredt flertall for å ivareta naturen og forsterke den meldingen som statsråd Helgesen hadde lagt fram for Stortinget. Så bestemte komiteen seg for å løfte ut spørsmålet om Østmarka og Preikestolen og gi det en litt grundigere behandling, og jeg vil takke komiteen for muligheten til å gjøre det. Det tror jeg at alle i komiteen som har deltatt i de rundene vi har hatt i etterkant, synes var en klok og fornuftig ting å gjøre, som har gitt oss en ny type innsyn, som gjør at vi har kunnet belyse nettopp nasjonalparkplanene for Østmarka og Preikestolen på en god måte.

Spørsmålet om vi skal ha en ny nasjonalparkplan ble drøftet og nedstemt i Stortinget i forbindelse med behandlingen av naturmangfoldmeldingen. Sist gang vi hadde ny landsplan for nasjonalparker, var i 1993, og det er et flertall i komiteen – men dessverre ikke et flertall på Stortinget – som ønsker seg en ny nasjonalparkplan, en ny rullering av hele planen. Det forslaget kommer til å falle her i dag. Men vi merker oss det som statsråden skriver i sitt brev til oss, nemlig at det kommer til å bli gjennomført fylkesvise gjennomganger, der man vil se på mulighetene for bl.a. utvidelse av eksisterende nasjonalparker. Det har vi merket oss, og jeg vil på egne vegne si at jeg håper at det vil bety at vi får flere nasjonalparker, og at man lytter til kommunene og ikke minst til fylkene, som har en overordnet regional rolle.

La meg så gå inn på det vi er enige om: Det er bred oppslutning i komiteen om Norges nasjonalparker. Vi er glade for at det fortsatt pågår prosesser med utvidelse av eksisterende nasjonalparker og opprettelse av nye.

Vi peker fra komiteens side på at vern av naturområder i Norge er en viktig del av en internasjonal innsats for å verne om arter og økosystemer. Verneområdene kan ses på som en felles nasjonalarv som er opprettet for å sikre et representativt utvalg av naturtyper for ettertiden. En av de naturtypene som det er for lite av, er nettopp skog. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker det selvsagte, nemlig at naturen og økosystemene er under press, både i Norge og i resten av verden. Derfor ønsker vi oss mer vern. Det skjer ødeleggelse av natur i et tempo som vi sjelden har sett maken til.

Vi ser også positive sider ved nasjonalparker især, fordi nasjonalparker har en tiltrekningskraft på turisme og kan bidra til å være med på å bygge opp under næringsutvikling på en grønn måte. Det er noe jeg synes det er verdt å legge vekt på.

Det er tre helt konkrete nasjonalparker som vi har drøftet:

Den ene er Lofotodden nasjonalpark. Grunnen til at den løftes fram, er følgende: Regjeringspartiene legger til grunn at man skal lytte til kommunene i forbindelse med om man skal opprette nasjonalparker eller ikke. Lofotodden er en nasjonalpark som det er bred oppslutning om blant de involverte kommunene, men likevel har ikke regjeringen sagt at dette er en nasjonalpark som kommer til å bli opprettet. Jeg vil utfordre statsråden til å svare på det: Når kan vi forvente å se opprettelsen av Lofotodden nasjonalpark, som Høyre burde gå inn for når de betoner prinsippet om at det er kommunene som skal bestemme dette.

Det andre er Preikestolen nasjonalpark. Der er det mer uenighet blant kommunene som er involvert. Vi støtter likevel en opprettelse av den nasjonalparken og synes at den burde realiseres.

Så er det Østmarka, og den vil jeg også komme tilbake til i et senere innlegg, et annengangsinnlegg fra meg. Østmarka er en nasjonalpark som det har vært gått flere runder på. Et bredt forslag om å verne store deler av Østmarka møtte betydelig motstand. Det nåværende byrådet i Oslo – det rød-grønne – har i stedet gått for en minimumsløsning og foreslått for kommunene at man skal opprette nasjonalpark i egne områder i Enebakk kommune. Alle andre kommuner, inklusiv Oslo, er for dette, men Enebakk kommune har stemt imot. Det synes jeg er dumt. Vi får diskutere det videre, men jeg synes at det bør komme en nasjonalpark i Østmarka.

Åsmund Aukrust (A) [14:11:42]: Først takk til saksordføreren for et godt innlegg og for et bra arbeid med saken. Dette er en sak som har ligget i Stortinget i snart et års tid, så det er bra at vi endelig får behandlet den.

Arbeiderpartiet var blant forslagsstillerne til det som er dagens sak. Vi står også bak alle forslagene til vedtak i innstillingen, selv om de dessverre ikke ser ut til å få flertall når vi skal votere senere i dag.

Den store nasjonalparkplanen ble lagt fram av Thorbjørn Berntsen i Gro-regjeringen på starten av 1990-tallet. Det har gitt landet vårt en rekke nasjonalparker som vi alle er stolte av. Også da disse parkene kom, ble det reist motforestillinger, men i dag, snart 30 år senere, er de fleste av oss veldig fornøyd med det som er blitt resultatet. Viktige naturområder er blitt vernet for evigheten, og det har hatt mye å si for Norge som land. Vi mener, i likhet med det vi mente da vi behandlet naturmangfoldmeldingen for om lag et års tid siden, at det hadde vært riktig å starte et arbeid med en supplerende nasjonalparkplan.

Det er i dag flere steder hvor det er en lokal prosess for opprettelse av nasjonalpark. Et av stedene er Lofotodden. Jeg er enig med saksordføreren, det vil være interessant å høre hva statsråden mener om det, for her har vi nettopp en sak hvor alle de berørte kommunene er positive. Vi mener derfor det bør være mulig for regjeringen raskt å kunne fatte vedtak i denne saken.

Vi har også to konkrete forslag til nasjonalpark som vi behandler i dag. Det første gjelder Østmarka. Opprettelse av Østmarka som nasjonalpark ville vært et unikt bidrag til norsk naturarv. Som i kanskje den eneste hovedstaden i hele verden vil man kunne stå midt i sentrum her ved Stortinget og bare ved en kort busstur unna komme seg ut i en nasjonalpark. Oslo og Akershus er av de få fylkene i landet som i dag ikke har en nasjonalpark. Dette vil kunne gi dem det. I Oslo er det tverrpolitisk støtte til dette, med unntak av Fremskrittspartiet. Både det nye og det gamle byrådet har støttet forslaget. Det må derfor være skuffende for Oslo Høyre at deres egne partifeller på Stortinget i dag ikke støtter deres forslag.

Også i Akershus-kommunene har vi sett stor bevegelse etter kommunevalget i 2015. Man har fattet positive vedtak i Ski, i Rælingen og i Lørenskog. Som saksordføreren sa, har Enebakk kommune fortsatt motforestillinger. Jeg vil si til dem at dem er det viktig å høre på, for det er ingen endelig avgjørelse vi i mindretallet foreslår at vi skal fatte i dag. Vi ber om en utredning av det. Da må selvsagt også de kommunene som er kritiske, være en del av den videre diskusjonen, og deres endelige mening må selvsagt tillegges vekt. Men jeg har stor tro på at man om man hadde satt i gang en slik prosess, kunne funnet fram til enighet om gode løsninger som alle kunne stilt seg bak.

Området som er foreslått som nasjonalpark, er skog eid av Oslo kommune. Vi er derfor i den litt paradoksale situasjonen at når Stortinget sier nei, kan Oslo kommune isteden gå videre under ordningen frivillig skogvern. Det ville gi skogen et like sterkt vern – om ikke sterkere – men uten noen av de positive ringvirkningene for kommunen eller for oss alle som nasjon.

Det andre området som vi i mindretallet i salen i dag foreslår å gå videre med, er Preikestolen. Preikestolen har utviklet seg til å bli et av de mest populære turistmålene å nå til fots. Fylkesmannen i Rogaland sier at det er grunnlag for å gjøre Preikestolen til nasjonalpark. Også her ser vi at det er uenighet blant kommunene. Vi mener også i denne saken at det hadde vært riktig å gå videre med en utredning og en vurdering. Også her skal selvsagt kommunene tas med i en dialog. Deres endelige vurdering må tillegges vekt når man til slutt skal foreta en vurdering av om en nasjonalpark skal opprettes.

Jeg vil avslutte med å si at jeg synes egentlig det er litt synd at vi ikke har klart å komme til enighet i dag. Jeg mener at det hadde i utgangspunktet vært grunnlag for en enighet om å se videre på en prosess knyttet til Østmarka og Preikestolen, som jeg hadde trodd det kunne være mulig å samle et flertall bak, istedenfor at vi er et relativt stort mindretall.

Eirik Milde (H) [14:15:55]: Opprinnelig inneholdt dette representantforslaget en henstilling til regjeringen om å starte et arbeid med utvidelse av nasjonalparkplanen fra 1993, bl.a. med siktemål om å opprette nasjonalpark Østmarka og nasjonalpark Preikestolen. Det ble avholdt et seminar der kommuner og ulike organisasjoner fikk legge fram sitt syn i saken for komiteen. Saksordføreren har også vært svært aktiv i forsøk på å finne omforente forslag og fortjener ros for innsatsen.

Jeg vil understreke at det er bred oppslutning om Norges nasjonalparker, og at det fortsatt pågår prosesser med utvidelse av eksisterende parker og opprettelse av nye – og det er bra.

Under behandlingen av stortingsmeldingen «Natur for livet» ble også spørsmålet om nasjonalparker og ulike andre former for vern grundig debattert, og mange forslag ble fremmet og fikk flertall, mens andre forslag ikke vant fram i stortingssalen. Flere av disse forslagene finner vi nå igjen i denne saken.

Regjeringen foreslo og fikk medhold av Stortinget i at det skulle gjennomføres et fylkesvis, supplerende arbeid for å vurdere nye områder for vern, herunder eventuelle nye nasjonalparker. Høyre mener dette er en fornuftig tilnærming til spørsmålet, og vi støtter det.

Representantforslaget inneholder forslag om å utrede to konkrete områder med sikte på å opprette nye nasjonalparker. Det ene området er Preikestolen i Rogaland, nærmere bestemt kommunene Strand, Hjelmeland og Forsand, og omfatter både offentlig og privat grunn. Det er vel ingen som har stått på kanten av Preikestolen og tittet ned i Lysefjorden som trekker i tvil verdiene av den naturopplevelsen. Jeg har selv gjort det. Det er derimot stor politisk uenighet og motstand lokalt om behovet for å lage akkurat en nasjonalpark. Høyre ser derfor ingen grunn til å sette i gang en utredning om dette spørsmålet nå.

Det andre området der det vurderes etablering av en ny nasjonalpark, er Østmarka. Planer om en slik park har versert i flere år og i flere varianter, og det har til tider vært stor uenighet og motstand blant ulike kommuner og grunneiere. Det nye ved det forslaget som nå foreligger, er at området omfatter Oslo kommunes eiendom i Enebakk, og eventuelle andre grunneiere som ønsker å bidra. Blant annet varslet Ski kommune i høringen at de gjerne kunne tenke seg å bidra med sine kommuneskoger.

I utgangspunktet virker dette forslaget både godt og gjennomførbart. Grunneieren, Oslo kommune, stiller sin eiendom til disposisjon, og kommunene rundt stiller seg positive. Problemet er bare at den kommunen som har hele arealet innenfor sin kommunegrense, ikke ønsker å opprette eller utrede en nasjonalpark, og de har gode argumenter for sitt syn. Hele arealet ligger innenfor markagrensen og har allerede et godt vern etter markaloven. Det aktuelle området er et sentralt utfluktsområde for innbyggerne i kommunen som har behov for god tilgjengelighet, det er både fastboende og 90 hytter i området, drikkevannskilden befinner seg der, og det samme gjør overnattings- og serveringssteder. Og ikke minst er man bekymret for hvordan man skal forvalte ulike verneformål og naturreservatet som befinner seg der i dag. Etter Høyres syn vil det være fornuftig å vurdere alle disse problemstillingene i den fylkesvise gjennomgangen regjeringen har igangsatt. En del av dette vil også være å se på om verneverdien er tilstrekkelig til å etablere en nasjonalpark etter naturmangfoldloven.

Jeg tror ikke det er stor uenighet om at en nasjonalpark nær hovedstaden kunne gitt både innbyggere og tilreisende en ny dimensjon. Tankene om en slik park forsvinner nok ikke med et vedtak, eller mangel på vedtak, her i dag, men den beste muligheten ligger i å skape en lokal enighet og et lokalt engasjement bak planene. Å overkjøre den kommunen som faktisk har hele arealet innenfor sine grenser, tror jeg ikke gagner saken på sikt.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:20:27]: Det er enkelte partier i denne salen som har et veldig sterkt ønske om å opprette nasjonalpark i deler av Østmarka, men de samme partiene har åpenbart problemer med at det politiske flertallet i den kommunen som vil bli mest påvirket av et slikt vern, faktisk er imot. Fremskrittspartiet er opptatt av det lokale selvstyret og forutsetter at det skal foreligge lokal politisk enighet i berørte kommuner, og at forslaget oppfyller de faglige kriteriene for vern. I dette tilfellet har den kommunen som ville blitt mest berørt av et slikt vern, Enebakk, sagt et klart nei i to omganger. Fremskrittspartiet forventer at dette respekteres, og at lokale vedtak vektlegges.

Det aktuelle området som er tenkt avsatt til nasjonalpark Østmarka, er et populært fritidsområde og hytteområde og grenser til en av Enebakk kommunes drikkevannskilder. Østmarka er allerede strengt regulert etter en egen særlov, markaloven, og Fremskrittspartiet mener at å gi Østmarka nasjonalparkstatus ikke vil endre vernestatusen i området i nevneverdig grad, men vil kunne bidra til å undergrave nasjonalparkbegrepet.

Det gjøres et stort nummer av at Oslo kommune som stor eiendomsbesitter i det aktuelle området som er tiltenkt opprettet som nasjonalpark Østmarka, faktisk vil ha vern. Det er ikke noe som tilsier at Oslo kommune som grunneier ikke kan pålegge seg selv et vern, uten å gå veien om å opprette nasjonalpark. Derfor vil jo Oslo kommune på egen hånd vurdere å søke om frivillig vern av området etter naturmangfoldloven eller etter markaloven. I så fall vil hensynet til eksisterende natur- og landskapsverdier bli ivaretatt, i tråd med lokale interesser og lokalt engasjement.

Steinar Reiten (KrF) [14:22:48]: I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 14 for 2015–2016 Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold stilte Kristelig Folkeparti, i likhet med flertallet av andre partier i komiteen, seg bak et forslag om en supplerende nasjonalparkplan. Forslaget lød:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en supplerende nasjonalparkplan innen 2020, med forslag til nye nasjonalparker som kan sikre at et representativt utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.»

Ved votering i Stortinget ble dette imidlertid ikke vedtatt. Forslaget falt den gangen, med 46 mot 52 stemmer. Nå ligger et likelydende forslag igjen på bordet, i form av et representantforslag, som også inneholder to konkrete forslag til nye nasjonalparker.

Vi står selvsagt for det vi mente da naturmangfoldmeldingen ble behandlet. Det er behov for en ekstra runde med helhetlig vurdering av det supplerende vernebehovet. Blant annet er det behov for å se på vernet av kystnær vassdragsnatur og å se på om arronderingen av eksisterende nasjonalparker er god nok.

Vi er enig i at Norge har en rimelig bra dekning av nasjonalparker, men vi ser behovet for en supplerende plan for å fullføre dette arbeidet. De konkrete områdene i Østmarka og ved Preikestolen bør vurderes i en slik sammenheng. Mye taler for at det kan være riktig å gi disse områdene vern som nasjonalparker, men slike omfattende og permanente vernevedtak bør gjøres som resultat av en grundigere og mer helhetlig sak til Stortinget enn et Dokument 8-forslag – med all respekt for både det foreliggende forslaget og forslagsstillerne vil jeg likevel hevde det. Det er betydelig lokal motstand i begge områdene, og for å få til en best mulig prosess og forståelse og forankring mener vi at slike vernevedtak bør belyses grundigere. Det burde det også være ufarlig å gå med på for partier i denne salen som er skeptisk til ytterligere nasjonalparker.

Kunnskap og helhetsvurdering er alltid lurt. Vi vet at nasjonalparkene våre på en særlig måte både ivaretar vern og stimulerer til friluftsaktiviteter og blir enda mer verdifulle som turområder i framtiden. Denne verneformen har vist seg effektiv og hensiktsmessig på flere måter, og vi imøteser en supplerende plan. Den supplerende planen bør også belyse Østmarka og Preikestolen.

Jeg fremmer med dette Kristelig Folkepartis forslag.

Ola Elvestuen (V) [14:26:00] (komiteens leder): Den første norske nasjonalparken ble opprettet i Rondane i 1962. I dag har vi 39 nasjonalparker, og som flere har påpekt, har de bred støtte i befolkningen. Det pågår fortsatt prosesser med opprettelse av nasjonalparker, både gjennom prosessen fra 1993 og ved enkelte hvor det kommer initiativ lokalt.

Formålet med nasjonalparker er at man skal verne et representativt utvalg av norsk natur. Da er det litt forunderlig at det i disse prosessene har kommet et absolutt krav om lokal enighet om vern. Det er viktig å ha lokale prosesser, det er også viktig å jobbe fram en enighet med kommunene, men her legger altså flertallet opp til et absolutt krav som man ikke har når det gjelder landskapsvernområder, eller når det gjelder naturreservat. Naturreservat har jo strengere vernebestemmelser enn en nasjonalpark.

Fra Venstres side er det viktig at Stortinget, selv om vi skal jobbe med de lokale, likevel tar et ansvar for at man ivaretar bredden av norsk natur, og det er ikke noen tvil om at noen naturtyper i dag ikke er omfattet av nasjonalparkene. Lavereliggende, produktiv skog er en av dem, som nettopp forslaget om nasjonalpark i Østmarka tar opp. Selvfølgelig mener vi det er riktig å gå inn på en ny, supplerende nasjonalparkplan der vi ser på hva vi i dag ivaretar, og har gode prosesser, men samtidig også er villig til å ta et nasjonalt ansvar for at vi har en bredde i norske nasjonalparker som gjør at vi omfatter det viktigste av naturtyper nasjonalt.

Så til de enkelte forslagene. Preikestolen er ett av forslagene. Rogaland er et av fylkene som ennå ikke har en nasjonalpark. Preikestolen er i seg selv en unik attraksjon og et unikt turistmål som mange kjenner, også internasjonalt. Det er ikke noen tvil om at det også her finnes innslag av uberørt natur. Man har landskapstyper og natur i området omkring som har en verdi som gjør at også dette kunne vært en nasjonalpark, og kan bli en nasjonalpark, noe som også Fylkesmannen i Rogaland har slått fast i sine vurderinger.

Når det gjelder Østmarka, er ikke lavereliggende, produktiv skog omfattet av nasjonalparkvern og vern som nasjonalpark i dag. Det burde det ha vært i Østmarka. Til manges overraskelse – også i Oslo, tror jeg – har man sammenhengende skogsområder i Østmarka som har en verdi som tilsvarer at det kunne vært en nasjonalpark. Dette har kommunen jobbet med lenge. Som byråd startet jeg selv jobben i 2012. Det kom et vedtak i bystyret i 2013, riktignok på et noe større område enn det som nå er foreslått, men det har vært en omfattende prosess der Oslo kommune er villig til å stille sine arealer til disposisjon for en nasjonalpark. Det er for å få ytterligere verdi ut av området, for Oslo kommune tar allerede i dag ansvaret. Denne skogen blir ivaretatt som om det var en nasjonalpark, men det er klart at med betegnelsen «nasjonalpark» får byen og regionen en tilleggsverdi som man kan bruke for å vise fram dette unike området og også for å markedsføre det som en unik ny kvalitet ved både byen og regionen. Som det blir pekt på her, kan man gå veien om et frivillig vern etter naturmangfoldloven – det håper jeg at Oslo kommune gjør – eller man kan gjøre det etter markaloven. Det håper jeg også at man gjør. Det vil være et steg i riktig retning, men det er klart at det er benevnelsen og merkevaren «nasjonalpark» som gir det en tilleggsbetydning som både byen og regionen i større grad kan bruke.

Det er ikke noen tvil om at også andre byer har nasjonalparker i nærheten, og jeg ser ingen grunn til at ikke Oslo og Akershus skulle bruke muligheten ved å ha en nasjonalpark for å markedsføre de unike verdiene som man har i nærheten av byen.

Rasmus Hansson (MDG) [14:31:19]: Takk til saksordføreren for et veldig iherdig og godt arbeid med denne saken, og takk til komiteen for en skikkelig behandling og en god debatt.

Innstillingen vi behandler i dag, har fire elementer. Det er et forslag om en supplerende nasjonalparkplan, et forslag om å opprette en nasjonalpark Preikestolen, et forslag om å opprette en nasjonalpark Østmarka og et forslag om å gjennomgå eksisterende nasjonalparker med sikte på utvidelser. Tre av forslagene fremmes av Arbeiderpartiet, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne, og forslaget om en supplerende nasjonalparkplan får også støtte fra Kristelig Folkeparti, så vidt jeg forstår. Jeg er veldig glad for det, for det viser at det er stor vilje til å ta de norske nasjonalparkene som system et steg videre.

Dessverre har vi foreløpig et flertall bestående av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, som vil stille seg i veien for denne naturlige framdriften, noe som betyr at i denne stortingsperioden stagnerer arbeidet med norske nasjonalparker.

Historien om de norske nasjonalparkene er historien om noen av friluftslivets og naturvernets virkelig store gaver til Norge. Nasjonalparkene knytter sammen naturvern, friluftsliv og identitet og har gjort det i over 50 år, og Jotunheimen, Rondane, Børgefjell, Dividalen, Hardangervidda, Breheimen og de andre er blant de nasjonale rikdommene våre som skaper livsglede og opplevelser for hundretusener av mennesker, og som trekker veldig mange turister og inntekter til landet.

Det var allerede i 1904 at daværende formann i Den Norske Turistforening, Yngvar Nielsen, argumenterte for å bevare det han kalte bruddstykker av norsk natur, og spurte om man ikke skulle holde av en del av Norge for å la denne bevare sin opprinnelige natur til de kommende slekter.

Spørsmålet stortingsflertallet nå må stille seg, er om vi er fornøyd med det vi har, når vi vet følgende: Vi har fortsatt ikke en eneste nasjonalpark som gir et skikkelig vern av den naturen som er aller viktigst for aller flest nordmenn i hverdagen, nemlig lavlandsskogen på Østlandet. Vi har fortsatt vernet en helt ubetydelig del av kystnaturen vår, og vi har nesten ikke vernet noe som helst av det som er Norges suverent største og viktigste økosystem, havet, akkurat samtidig som det legges fram store planer om den enda mye større betydningen det økosystemet skal få for Norge i framtiden. Det er fortsatt et veldig naturlig potensial for viktige utvidelser av nasjonalparker som Jotunheimen og andre og ikke minst for å se på samarbeid om nasjonalparkvern på tvers av landegrensene på Nordkalotten.

Norsk institutt for naturforskning har i en rapport fra 2010 fastslått at de viktigste områdene for naturmangfold i Norge i for liten grad er sikret gjennom vern, og det er fordi mye av nasjonalparkvernet er knyttet til fjell – fint, men ikke tilstrekkelig representativt.

Når det gjelder Østmarka, må vi rett og slett med en viss forundring konstatere at Høyre nå har tatt opp konkurransen med Senterpartiet om å være prinsipielt mest imot alt som er knyttet til nytt naturvern. På lørdag slo Dagsavisen opp at 98,5 pst. av innbyggerne rundt Østmarka bor i kommuner som støtter en utredning av Østmarka nasjonalpark, og de lokale folkevalgte i Oslo, Oppegård, Lørenskog, Rælingen og Ski, med til sammen over 700 000 innbyggere, er positive, mens det politiske flertallet i Enebakk, med omkring 11 000 innbyggere – hvorav sikkert ganske mange gjerne vil ha en nasjonalpark, for øvrig – er imot en slik utredning. Vi vet også at det er snakk om Oslo kommunes egne skoger, som allerede forvaltes for vern, og vi vet framfor alt, ikke minst fra erfaringen i Ytre Hvaler nasjonalpark, i den nye Færder nasjonalpark og i kommende Raet nasjonalpark, at nettopp for de kommunene som blir omfattet av vern selv, er mulighetene for markedsføring, profilering, reiseliv, næringsutvikling veldig gode og veldig store, og ulempene for eksisterende aktiviteter er neglisjerbare.

Marit Arnstad (Sp) [14:36:39]: Vi har allerede vernet betydelige områder i Norge. Sist jeg var inne og sjekket, var det 46 nasjonalparker og 174 naturreservat av større og mindre størrelse. Mange av nasjonalparkene er betydelige i ulike deler av landet og omfatter forholdsvis store områder. Dersom en skal gå videre og verne ytterligere areal som nasjonalparker i Norge, er det et par kriterier som må være oppfylt.

Det ene er det som også statsråden peker på i sitt svarbrev til komiteen, at en må holde seg strengt til de faglige kriteriene som er knyttet til det å verne et område som nasjonalpark, altså at en ikke bidrar til å uthule begrepet «nasjonalpark».

Det andre kriteriet som bør være oppfylt, er at en lokalt er enig om å gå videre med planene om nasjonalpark. Det må altså rett og slett være et lokalt eierskap til og en lokal enighet om opprettelsen av en nasjonalpark. At vi skal sitte her i Stortinget og gjennom et Dokument 8-forslag foreslå å utrede nye nasjonalparker uten at en lokalt er enig om det, er etter Senterpartiets mening ikke veldig heldig. Det gjelder både Preikestolen og Østmarka.

Når det gjelder Preikestolen, er alle de tre berørte kommunene, Strand, Hjelmeland og Forsand, skeptiske til en ny nasjonalpark. De vil bli berørt av det, og de har enten negative vedtak knyttet til det eller uttalt seg negativt om opprettelsen.

Når det gjelder Østmarka, er hele området – sjøl om Oslo kommune er grunneier av området – beliggende i Enebakk kommune, og Enebakk kommune vedtok så sent som i desember i fjor, med et stort flertall, at de ikke ønsket en opprettelse av en nasjonalpark i området. Østmarka er for så vidt underlagt betydelige restriksjoner etter markaloven allerede, men det som ikke er knyttet til markaloven, er skogbruket og skogsdriften, men jeg regner sjølsagt med at grunneieren der sjøl vil kunne ivareta det. Det er ingenting som hindrer grunneieren, Oslo kommune, i å avstå fra skogsdrift dersom grunneieren ønsker det.

Senterpartiet mener sjølsagt at det fylkesvis sikkert kommer til å foregå videre diskusjoner om opprettelse av nasjonalparker ulike plasser i Norge, men at det i tilfellet er en diskusjon som må komme nedenfra, og den må bygge på lokal enighet mellom de ulike kommunene som blir berørt. Det vil være helt unaturlig om Stortinget, på egen hånd og i strid med forutsetningene om enighet lokalt, skulle vedta å gå videre med utredning av nasjonalpark. Senterpartiet kommer derfor ikke til å stemme for noen av de forslagene som er framlagt om det her i dag.

Statsråd Vidar Helgesen [14:40:16]: For snart et år siden behandlet Stortinget stortingsmeldingen Natur for livet. Da ble naturmangfoldpolitikken behandlet i sin hele og fulle bredde. Stortinget la grunnlaget for det langsiktige arbeidet med å ta vare på norsk natur. Nå følger vi opp Stortingets vedtak slik at vi kan nå de nasjonale og internasjonale naturmangfoldmålene.

Områdevern er ett av virkemidlene for å nå disse målene. I dag er ca. 17 pst. av Fastlands-Norge vernet. Nasjonalparkene utgjør ca. 10 pst. av dette. De fleste naturtypene våre er godt dekket opp av vern. Unntaket er marine områder og skog, hvor vi fortsatt har en vei å gå for å oppnå tilstrekkelig representativitet. Det langsiktige målet som Stortinget satte om 10 pst. skogvern, er derfor viktig.

Miljøverdiene og ressursene i havet må tas vare på for fremtidige generasjoner gjennom bærekraftig bruk og vern. Regjeringen opprettet i 2016 fire nye marine verneområder, og det pågår verneprosesser for ytterligere 14. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak under behandlingen av stortingsmeldingen har jeg satt i gang arbeid med en plan for marine verneområder, som jeg vil komme tilbake til Stortinget med.

Det er vernet betydelige areal i Norge. Før nasjonalparkplanen ble behandlet i 1993, var det 18 nasjonalparker på fastlandet. Nå har vi 39. I tillegg har vi syv på Svalbard. I 2010 påviste Norsk institutt for naturforskning i sin naturfaglige evaluering at eksisterende vern var noe mangelfullt for naturtyper i lavereliggende, kystnære strøk. Det er imidlertid ikke nødvendig med nye, omfattende verneplaner for å tette disse hullene.

Jeg er glad for at stortingsflertallet i mai i fjor var enig i regjeringens forslag om å utarbeide begrensede, fylkesvise verneplaner for å supplere dagens verneområder. Noen steder vil det være aktuelt å utvide eksisterende verneområder, andre steder må det suppleres med nye. Hvilken verneform som velges, er avhengig av hvilke naturverdier som skal ivaretas.

Miljødirektoratet forbereder nå arbeidet med suppleringsvern. Det er mest kostnadseffektivt at alle nye verneplanprosesser kanaliseres gjennom dette arbeidet. Videreføringen av skogvern og marint vern vil imidlertid fortsatt gå i egne, etablerte prosesser.

Det skal være høy kvalitet på norske nasjonalparker. Det er ikke et mål i seg selv å opprette flest mulig parker. Kun natur av særskilt kvalitet gis et slikt kvalitetsstempel. Raet nasjonalpark og Jomfruland nasjonalpark, som ble opprettet rett før jul, er viktige supplement i det marine miljøet. Forslaget om Lofotodden nasjonalpark behandles nå i Miljødirektoratet.

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, SV og Miljøpartiet De Grønne foreslo å lage en ny nasjonalparkplan også under behandlingen av naturmangfoldmeldingen. Stortingsflertallet støttet ikke dette forslaget, og det mener jeg var klokt. Samtidig mener jeg behovet for nytt vern bør ses samlet. Det kommer regjeringen til å gjøre gjennom de kommende fylkesvise prosessene for suppleringsvern. Jeg vil holde Stortinget orientert om fremdriften i dette arbeidet.

Det er gledelig når det kommer lokale ønsker om opprettelse av nye nasjonalparker. Det er naturlig å vurdere slike forslag, som f.eks. Østmarka og Preikestolen, som en del av suppleringsvernet. Da vil vi bl.a. vurdere om områdene har naturfaglige kvaliteter som tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til nasjonalparker.

Nasjonalparker omfatter store geografiske områder i motsetning til f.eks. mindre naturreservater. Etablering av nasjonalparker bør derfor forankres lokalpolitisk før det igangsettes ressurskrevende verneplanprosesser.

Manglende lokalpolitisk forankring av nasjonalparker kan gjøre det krevende å få til en god, bærekraftig forvaltning, som er nødvendig for å ta vare på verdiene i et langsiktig perspektiv. Det er derfor ikke bare spørsmål om et prinsipp. Det er veldig gode praktiske grunner til at man bør ha lokal enighet bak etableringen av nasjonalparker.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:56:46]: La meg bare begynne med paradokset – som også Rasmus Hansson var inne på – at når det gjelder å slå kommuner sammen var man villig til å bruke tvang, men når det gjelder å ivareta nasjonale interesser og verneverdige områder, er den samme viljen til å bruke tvang ikke til stede. Det er litt rart, for det er jo nettopp det nasjonale som skulle tilsi at vi tar et nasjonalt ansvar – og at regjeringen tar sitt nasjonale ansvar – for å gjennomføre vernet.

Det andre er en oppfordring. Jeg har et tidspunkt for vern av nasjonalparken Lofotodden: Natur og Ungdom skal i begynnelsen av august ha sommerleir i den framtidige nasjonalparken – får jeg håpe – i Flakstad. Det ville vært utrolig flott om statsråden kunne komme opp dit, være der sammen med alle ungdommene og fastslå den nasjonalparken. Jeg er nemlig ikke i tvil om de naturkvalitetene som finnes på Lofotodden. Det tror jeg egentlig heller ingen andre i denne salen er. Jeg har derfor stor tro på at hvis bare statsråden legger til grunn prinsippet om at man skal ha enighet lokalt, og at enighet lokalt skal lyttes til, vil også den nasjonalparken bli vedtatt.

Men la meg gå over til Østmarka. Jeg synes statsråden hadde greie svar – med sitt utgangspunkt – i diskusjonen om Østmarka. Jeg er uenig i konklusjonen hans, men han har på en måte et greit resonnement knyttet opp mot det som er Høyres standpunkt. Men det er unektelig et paradoks – som Hans Andreas Limi i for liten grad berørte, og som jeg synes at Marit Arnstad i for liten grad berørte – at et område som etter min oppfatning har verneverdier som er sterke nok, og som jeg også oppfatter at både Fylkesmannen og andre aktører signaliserer har verneverdier som er sterke nok til å kunne kvalifisere for nasjonalpark, ikke skal kunne bli nasjonalpark fordi Enebakk går imot det. Man skal isteden kunne gjennomføre frivillig vern etter naturreservatvernet, eksempelvis, der nettopp det å peke på det restaurerende vernet og på naturverdien i noen deler av det omsøkte området vil være sterkt nok til å kunne ha naturreservat i dag, men der andre deler av området vil kunne vernes etter bestemmelsen om naturreservat fordi man ser at hvis dette området får videreutvikle seg, vil naturverdiene være av en sånn karakter at de vil være verdt å ta vare på i en nasjonalpark.

Det er litt sprøtt at vi ender opp i en situasjon der det frivillige vernet og grunneieres makt er noe folk skal få lov til å ture fram med som de vil. Men man mister noe av det fine som man vil kunne få i en nasjonalpark, nemlig muligheten til å markedsføre dette, og et nasjonalparksenter, som med stor sannsynlighet ville bli lagt nettopp til Enebakk kommune.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:00:03]: Det er slik i dag at 17,1 pst. av Norges fastlandsareal er vernet, hvorav nasjonalparker utgjør ca. 9.7 pst. Landskapsvernområder utgjør ca. 5,4 pst., og naturreservater utgjør ca. 1,9 pst. Da har vi ikke tatt med Svalbard, hvor om lag 65,3 pst. av arealet er vernet, men som ikke inngår i Fastlands-Norge. Tar vi med Svalbard, er det ingen tvil om at Norge som nasjonalstat ligger langt, langt over alle tenkelige nasjonale mål for vern. Derom er det ingen tvil.

Det er også slik at mye vil ha mer. Når vi ser på merknadene fra mindretallet, ønsker de ikke bare å få på plass Østmarka og Preikestolen som nasjonalparker. De ønsker også utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og Etnefjellene, Sunnmørsalpene og Pasvik nasjonalpark bør vurderes utvidet. Dessuten ønsker de å utvide landskapsvernområder som Setesdal Vesthei og Trollheimen til å bli nasjonalparker, foruten at Lofotodden skal bli nasjonalpark. Begrepet «nasjonalpark» er i ferd med å bli fullstendig undergravd med en slik type ubalansert politikk, som blir fremmet gjennom representantforslag på Stortinget. Hensynet til lokal enighet blir fullstendig overkjørt og ignorert, og jeg må si at det er underlig å se – og kanskje verdt et kryss i taket – at SV og MDG nå for en gangs skyld er enig med grunneier. Jeg går ut fra det går en stund til neste gang vi kommer til å oppleve det.

Avslutningsvis: Fremskrittspartiet er opptatt av ikke å utvanne nasjonalparkbegrepet, og vi søker å finne andre løsninger til opphør av skogsdrift eller vern av skogsområder, gjennom frivillig vern og ikke gjennom tvang. Jeg må si at med alle de nasjonalparkene som vi dessverre etter hvert har fått i Finnmark, er det ingen tvil om at det medfører utrolig store vanskeligheter med å ta naturen i bruk, å kunne dra på tur og å ferdes ute. Det er bruken av naturen som til syvende og sist er viktig.

Rasmus Hansson (MDG) [15:03:26]: Jeg er takknemlig for Fremskrittspartiets rørende omsorg for nasjonalparkbegrepet. For å bygge videre på det vil jeg understreke at nasjonalparker ikke bare er vanlige verneområder på linje med de andre vernekategoriene vi har her i landet. Det er nasjonale naturområder som utnevnes på grunn av et helt sett av nasjonalt viktige kriterier. Derfor er det helt åpenbart at Stortingets syn i slike saker har betydning i seg selv, og har stor signaleffekt. Derfor vil det at et flertall med Høyre i spissen i Stortinget i dag sier nei til å gå videre med et forslag om nasjonalpark i Østmarka, bli utlagt som en støtte til et nei til nasjonalpark på Østlandet, som altså over 98 pst. av innbyggerne rundt det aktuelle området ønsker å ha. Det er mulig det ikke er meningen, men det er det som er konsekvensen av den aktivt passive holdningen som stortingsflertallet – med Høyre – her inntar. At Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier nei til naturvern, er nærmest en naturlov, men at Høyre, som var sentrale ikke minst i to av de mest vellykkete nye nasjonalparkene vi har her i landet, nemlig Ytre Hvaler nasjonalpark og Færder nasjonalpark, er så passive når det gjelder å få en nasjonalpark i nærheten av hovedstaden, og som bevarer hovedstadens utgangsnatur på en god måte, er underlig. Det som karakteriserer Ytre Hvaler og Færder nasjonalparker, er nettopp at de er nasjonalparker i områder hvor det er mye, mye større brukerinteresser og mye, mye større potensielle brukerkonflikter enn man er i nærheten av i Enebakk. Disse nasjonalparkene er svært vellykkete, kommunene har fått store fordeler av det og ser store potensialer i det. De er veldig gode eksempler på hva som er realiteten i å bruke nasjonalparkbegrepet på en konstruktiv måte. Derfor håper jeg at framfor alt Høyre vil tenke nøye over sin politikk på dette området og ta inn over seg at de har tatt et skritt tilbake i forhold til den offensive rollen de tross alt hadde i Ytre Hvaler og Færder nasjonalparker.

Så ser jeg fram til at vi i neste stortingsperiode får det flertallet som Norge trenger for at vi oppretter nasjonalparker både i Østmarka og på Preikestolen, som nå demonstrerer et ekstra stort behov for bistand til en god forvaltning av et nasjonalt og internasjonalt ikon som lokalt sett dessverre nå ikke blir håndtert slik det burde.

Iselin Nybø (V) [15:06:42]: Preikestolen er en av landets største turistattraksjoner i naturen, og for hvert år som går, øker antallet besøkende og tallet på dem som går til Preikestolen. Det er ikke vanskelig å forstå at det er et populært område. For det første er Preikestolen i seg selv ganske spektakulær – det å komme opp dit, se Preikestolen og se utsikten. I tillegg er det et relativt tilgjengelig område. Ser man på bekledningen til enkelte av turistene, skulle man tro det var mer tilgjengelig enn det faktisk er, men det går veldig greit for folk flest å komme seg opp dit med noenlunde godt fottøy.

Samtidig er det et område som har innslag av uberørt natur med både landskapsverdier og naturverdier. Fylkesmannen i Rogaland har slått fast at det er grunnlag for å gjøre området til en nasjonalpark. Det er et område som i dag forvaltes av tre ulike kommuner: Strand, Hjelmeland og Forsand. Vi kan alltids ta en diskusjon om hvor hensiktsmessig det er at et så viktig og mye besøkt område som Preikestolen er, forvaltes av tre forskjellige kommuner, men det er en debatt som sikkert kommer i denne salen på et senere tidspunkt. Vi får forholde oss til at det iallfall er sånn nå. Men det er også et område som opplever et økende press, som opplever betydelige utfordringer med å håndtere massene med folk, både beredskapsmessig og når det gjelder å legge til rette med ulike fasiliteter.

Det er riktig som flere har sagt, at det er en viss motstand lokalt i de tre ulike kommunene. Jeg mener at vi som storting, vi som stat, allikevel burde sett de nasjonale verdiene som ligger i dette området, og jeg er sånn sett skuffet over at vi ikke får på plass en utredning om et videre arbeid med nasjonalpark på Preikestolen. Men jeg ønsker også å signalisere at dette er noe som vi i Venstre kommer til å jobbe med videre, for dette området kommer ikke til å bli mindre populært. Det er ikke et område som kommer til å få mindre press. Det er heller ikke et område som kommer til å få mindre nasjonal verdi framover. Selv om vi i dag ikke får et positivt vedtak i Stortinget, er dette et område som har nasjonal, betydelig verdi, og som i alle fall vi kommer til å fortsette å jobbe for at skal bli nasjonalpark.

Ola Elvestuen (V) [15:09:36]: Det er flere som har vært inne på at vi har mye vernet areal i Norge, med 39 nasjonalparker på fastlandet. Det er store arealer, men jeg tror vi skal ta inn over oss at det fortsatt er behov for å verne mer for å ivareta variasjonen i norsk natur, for å ha de nasjonale verdiene, men også for å ivareta det biologiske mangfoldet og ikke minst for å ivareta de populasjonene som er, internasjonalt sett. De siste 40 år har dyrebestandene blitt redusert med nærmere 50 pst, så den trenden – både i Norge og internasjonalt – med at man trenger å måtte ivareta flere områder, med ulik grad av vern, kommer til å forsterkes og fortsette.

Når det gjelder Østmarka: Ja, det er riktig og viktig at en har en lokal støtte, men samtidig må vi ikke da forlede oss selv til å tro at det er mange aktuelle områder på Østlandet som har en naturtype og verdi som de har i Østmarka, som kunne blitt nasjonalpark. Det er jo egentlig kun i Østmarka at en har et sammenhengende skogsområde som er stort nok, og i tillegg ett i Østfold. Det er disse som er de aktuelle områdene, og da blir det feil å sette dette opp mot det som er det frivillige vernet. Det frivillige skogvernet skal selvfølgelig gå sin gang. Og det er som regel små områder, som er viktige i seg selv, men de vil ikke kunne erstatte det som en nasjonalpark vil kunne være.

Derfor er det viktig når en har dette samspillet med de lokale – og da blir jo ansvaret i de fylkesvise gjennomgangene – at vi sørger for at vi likevel får nødvendig nasjonalt vern av nasjonale verdier, og at det riktige verneformålet bør og skal være nasjonalparker.

Jeg var med på å sette i gang den jobben med Østmarka nasjonalpark. Det har vært en prosess som har pågått siden 2012. Nå blir det ikke flertall heller i dag, men jeg er helt sikker på at Oslo kommune tar sitt ansvar med hensyn til å ivareta skogen inntil det blir en nasjonalpark. Jeg er også helt sikker på at området kommer til å bli en nasjonalpark til slutt.