Presidenten:Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Jan Tore Sanner, Vidar Helgesen og Frank Bakke-Jensen vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) []: Mitt spørsmål går til europaministeren,
som jeg gratulerer med ny stilling. En viktig oppgave for ham er
å fremme norske interesser i nordområdene, både i Norden og i Europa.
Det er avgjørende for norsk politikk, men det er også avgjørende
for vår sikkerhets- og utenrikspolitikk.
I Stoltenberg II-regjeringen var
vi opptatt av å sikre at norsk forvaltning og suverenitetshevdelse
ble forstått og respektert av andre land. Det krevde aktiv politikk
inn mot nordiske naboer, naboer i nord og inn mot EU. To milepæler
var av stor betydning. Den ene var den såkalte Ilulissat-erklæringen
fra 2008, der utenriksministre i den arktiske regionen slo fast
at havretten gjelder i nord. Prinsippene for vår arktiske politikk
var slått fast. Den andre var at toneangivende land viste forståelse
og respekt for vår måte å tenke på Arktis på, og faktisk la sin
arktiske strategi tett opp til det som vi hadde som vår strategi.
Dette er av stor betydning, for ute
i verden har de ofte en oppfatning om at Arktis er et nytt område,
som har egne regler, og som enda ikke fullt ut er oppdaget. Alle
som kjenner nordområdene, vet at det er feil. Enten det er Atlanterhavet,
Stillehavet eller havområdene i Arktis, gjelder havretten. Kyststatenes
ansvar og rettigheter gjelder også.
I år har Norge formannskapet i Nordisk
ministerråd, og statsråden er ansvarlig i regjeringen. I vår regjeringstid
var det viktig når vi hadde formannskapet, å løfte det norske synet
på nordområdene der. Jeg finner knapt en referanse til nordområdene
eller Arktis i det programmet som gjelder i denne perioden. Det
synes jeg er urovekkende, fordi man da er defensiv i det arbeidet
som hele tiden må drives for å sikre norske interesser i nordområdene.
Mitt spørsmål er: Hvilke initiativer
har vår nordiske samarbeidsminister tatt for å løfte nordområdene
inn i det nordiske samarbeidet om europapolitikk? Det handler om det
organiserte nordiske samarbeidet, men også om arbeidet med våre
nordiske naboland i nord. Hvilke konkrete initiativer er tatt, og
hvilke tenker han å ta?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først vil jeg få
takke for muligheten til fortsatt å prate om nordområdepolitikken
i denne salen.
Som lokalpolitiker, regionalpolitiker
og rikspolitiker har jeg fulgt nordområdepolitikken og utviklingen
av den siden Jan Petersen la fram den første nordområdemeldingen.
Vi skal være klar over at mange av de beskrivelsene og scenarioene
som man så der – for ca. 15 år siden – er det som skjer i nord nå.
Man var framsynt, man startet en jobb med et utviklingstrekk som
skulle gjøre denne politikken relevant nasjonalt, nordisk og i Europa.
Jeg har altså fulgt politikken, og
en del av de viktige oppgavene jeg er enig med representanten Gahr
Støre i, er å gjøre dette relevant i Norden og i Europa. For meg
har det vært viktig på én måte – jeg har nok en annen tilnærming
til denne politikken enn det Gahr Støre har. For meg er det viktig
å vise Europa og resten av verden at i denne delen av Arktis er
det et varmt, pulserende samfunn, det er varmt, pulserende liv.
Her handler veldig mye av politikken om mennesker. Derfor har vi
i vår tilnærming til nordområdepolitikken sagt at ja, det er noe
høyt oppe, langt ute – for å sitere tidligere utenriksminister Gahr
Støre – men det er også noe helt konkret. Det handler om å gi innbyggerne
i landsdelen muligheten til å få en så god skole at de, når mulighetene
byr seg, er i stand til å velge blant dem etter egne ønsker. Det
handler om å bygge ut en infrastruktur som setter landsdelen i posisjon
til selv å delta i utviklingen.
Dette tar jeg med meg inn i det nordiske
perspektivet når jeg jobber som minister i Nordisk ministerråd.
Den forklaringen finner man også igjen hos regionale politikere og
hos politikere med syn i Finland og Sverige. Den politikken tar
jeg også med meg når jeg møter mine kollegaer ute i Europa: det
å forklare at det viktige i dette – og det viktige budskapet – er
at dette er en pulserende, varm del av Arktis, full av mennesker
og full av industri.
Jonas Gahr Støre (A) []: Det var et pulserende og
varmt svar, som ikke svarte på spørsmålet. Det står ikke ett ord
om nordområdene i handlingsplanen hans, og den blir nok lest av
andre. Det er ikke bare våre nordiske naboer som vi bør jobbe aktivt
overfor, men det er også Europa, EU og EU-land. I forrige uke kom
det en rapport fra Europaparlamentet om EUs arktiske politikk. Den
skal behandles i løpet av mars. Det er en rapport som ikke er i tråd
med norske interesser. Der slås det bl.a. fast av EU-kommisjonen
at EU-landene skal jobbe for et internasjonalt forbud mot olje-
og gassvirksomhet i Arktis. Da melder spørsmålene seg: Hva menes
med forbud? Hva menes med Arktis? Hvilke konsekvenser vil en slik
politikk fra EU få for norsk olje- og gassvirksomhet i Norskehavet
og Barentshavet? I handlingsplanen Norge i Europa står det nesten
heller ikke et ord om Arktis – det er knapt nok nevnt. Så en aktiv
politikk om det varme, pulserende livet langt der ute, som Bakke-Jensen
var inne på, er ikke nevnt i handlingsplanen. Da er spørsmålet:
Hva har statsråden og regjeringen tenkt å gjøre i denne konkrete
saken? Hva er gjort til nå, og hva vil bli gjort fram til denne
diskusjonen kommer opp i Europaparlamentet i mars?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg er også veldig
glad for at jeg innehar en statsrådsstilling som er dedikert til
kontakten med Europa. I motsetning til foregående regjeringer har
vi sagt at kontakten med EU og våre viktigste samarbeidspartnere
er så viktig at vi dedikerer en statsrådsstilling til å ivareta
det arbeidet. Det kunne vi ha tjent på tidligere også.
Så er det slik at vi frambringer
budskapene våre i de rådene vi deltar i. Regjeringen kommer til
å legge fram en nordområdestrategi, som også kommer til å vise hvordan vi
drar de lange linjene ned til Europa, hvordan vi drar de lange linjene
ut mot fora i internasjonal politikk, som FN. Så er det slik at
i et omforent samarbeid i Norden, når vi kan samarbeide godt med
våre nordiske partnere, gjør vi også Norden, nordområdepolitikken
og Arktis relevant i Europa og i resten av verden.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Eirik Sivertsen.
Eirik Sivertsen (A) []: Sett med mine øyne er det
litt usikkert om det er en oppgradering av nordområdepolitikken
at det ikke lenger er Jonas Gahr Støre som har ansvaret, men Frank
Bakke-Jensen.
Jeg utfordret statsråden på spørsmålet
om Europaparlamentets behandling av denne strategien 10. januar.
Da sa statsråden at han ikke kjente denne strategien veldig godt, og
at han ikke ville si så mye om den har utviklet seg i god eller
dårlig retning for Norge. Nå er det kommet et forslag på bordet,
med totalforbud mot olje- og gassvirksomhet i arktiske områder.
Så jeg får gjenta spørsmålet mitt fra januar: Synes statsråden nå
at det har utviklet seg i riktig retning? Det andre spørsmålet er:
Hvordan har han tenkt å jobbe for at Europaparlamentet respekterer
mulighetene vi som bor i nordområdene, skal ha for å utvikle våre
samfunn og ta i bruk de ressursene som er der for å skape samfunn
der det er attraktivt å bo i framtiden? Vil statsråden løfte dette,
slik våre nordiske naboer gjør, for å få mer trykk på det, og hvordan
vil han i så fall gjøre det?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Da spørsmålet kom
fra representanten, var det i forbindelse med en stortingsmelding
om det nordiske samarbeidet. Det var nok det som gjorde at han var
misfornøyd med svaret på et annet felt. Det er også slik at når
vi sier at det er viktig å være til stede i Brussel for å fortelle
om et levende Arktis, handler det også om at vi på den måten bygger
en plattform, slik at vi kan gå imot de vedtakene som kommer om en
mer konserverende politikk i Arktis. Vi bruker våre posisjoner i
alle de møtene vi har med politikere i EU og i alle møtene med sentrale
politikere rundt omkring i verden. Jeg må få lov til å skyte inn
at nordområdepolitikken var et veldig godt prosjekt i mange år,
men jeg mener at vi viser på en bedre måte overfor EU og resten
av verden at Arktis er aktivt og pulserende. Det er ikke en nasjonalpark
som enkelt kan fredes for annen aktivitet.
Presidenten: Knut
Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) []: Det er hyggeleg å møte
statsråd Bakke-Jensen her i spontanspørjetimen for første gong,
ikkje minst om eit tema som Høgre og Kristeleg Folkeparti har stått
saman om. Det var jo nettopp Bondevik II-regjeringa som la fram
ei banebrytande nordområdemelding i april 2005, Muligheter og utfordringer
i nord. Så var det regjeringa Stoltenberg II som følgde opp, og
tidlegare utanriksminister Gahr Støre, og vi veit at få dagar etter
regjeringsskiftet i 2013 heldt den nye utanriksministeren, Børge
Brende, ein ambisiøs tale om Solberg-regjeringas nordområdepolitikk
i Tromsø.
Det er brei einigheit om betydninga
av nordområda i norsk innanriks- og utanrikspolitikk, men kanskje
har forventningane som er blitt skapte, vore større enn det som
reelt har skjedd på bakken. No høyrde eg at statsråden nemnde at
han vil ha ein nordområdestrategi. Vurderer han òg ei eiga stortingsmelding
for å følgje opp dette? Kva ligg i det som statsråden nemnde om
ein nordområdestrategi?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nei, det ligger ikke
en stortingsmelding, men det ligger en nordområdestrategi, der vi
sammenholder den politikken vi har ført fra – som representanten
Hareide helt riktig sier – Bondevik II-regjeringens tid, der vi
dro opp linjene med hvorfor Arktis blir mer relevant i en geopolitisk
sammenheng, der vi dro opp linjene og visjonene for næringsutvikling
og nye former for industri i nord, og der vi dro opp linjene når
det gjelder behovet for infrastruktur. Vi la fram en strategi tidlig
i perioden, der vi samlet trådene og dreide satsingen vår, fordi
vi mener det er viktig å vise at politikk – også innenrikspolitikken
– er relevant for nordområdepolitikken. Der knyttes disse i hop.
Vi leverer en strategi i løpet av våren, der vi tar de tankene videre
– hvordan vi bygger en landsdel som er relevant for den nordområdepolitikken
vi er enige om skal være Norges politikk i framtiden.
Presidenten: Liv
Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: Sterkt nærvær i nord
har vore ein sentral del ikkje berre av nordområdepolitikken vår,
men også av forsvarspolitikken. Heilt sidan Vardøhus festning vart
bygd i 1307, som er vår ytste utpost i nordaust, har Noreg fokusert
på sterkt militært og sivilt nærvær i nord.
Dagens regjering har fatta vedtak
som gir ei tydeleg svekking av forsvarsevna i nord. På det som verkar
som eit stadig tunnare grunnlag, har regjeringa lagt ned Andøya flystasjon.
Andøyposten kunne 28. januar fortelje at ein heilt ny flyplass i
Bodø vil koste ein stad mellom 4,5 og 5 mrd. kr, mens 1 000 meter
asfalt på Andøya er berekna frå regjeringa si side til 3 mrd. kr.
Samstundes vil regjeringa ta frå Hæren helikopteret deira. Helikopter
gir Hæren mobilitet, og det er ingen annan hær som eg veit om, som er
utan helikopter. Difor er spørsmålet mitt: Meiner statsråden at
regjeringa sin vedtekne langtidsplan styrkjer Noregs suverenitet
og nærvær i nord, og styrkjer den samla nordområdepolitikken, som
er statsråden sitt ansvar?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Finnmarkinger har
vokst opp i skyggen av jernteppet. Vi har også gjennom årtier hatt
en politikk som sa at vi skulle forsvare Norge fra Skibotn og sørover.
Den langtidsplanen som er lagt fram nå, er den første som tar inn
over seg at vi skal forsvare Norge fra russergrensa og sørover,
inkludert alle havområdene.
Jeg vet ikke om representanten tenker
forsvarsevne når hun mener forsvarskraft. Men den langtidsplanen
som er lagt fram nå, gir oss forsvarskraft til å gjøre den oppgaven. Derfor
endrer vi Forsvaret slik at de er i stand til å ta oppgaver i en
ny tid. Derfor endrer vi Forsvaret slik at de skal være i stand
til å ta oppgaver for de nye områdene, for det nye Norge. Vi har
seks ganger så store havområder nå som det vi hadde for to langtidsplaner
siden. Derfor endrer vi Forsvaret slik at det skal være et moderne
forsvar som kan ta den kampen som eventuelt kommer.
Kort når det gjelder helikoptrene:
Vi sier at Hæren skal ha mobilitet – vi skal bare finne ut hva slags
helikopter en moderne hær trenger.
Presidenten: Ola
Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) []: Tilbake til at EU-parlamentet
går inn for at man skal ha en petroleumsfri sone i nord, i Arktis:
Det er jo ikke et isolert initiativ eller en isolert mening. Tidligere
i år har Canada sagt nei til petroleumsaktivitet nord for Canada.
Den tidligere Obama-administrasjonen i USA gjorde det samme når
det gjelder nord for Alaska – og så får man se hva som nå skjer
med den beslutningen. Det er helt klart at dette er et bredt standpunkt,
og en diskusjon som går internasjonalt.
Da blir mitt spørsmål til den norske
regjeringen om det også fra Norges side må være sånn at man setter
en tydeligere grense for hvor langt nord man er villig til å gå
med petroleumsaktivitet, nettopp for også å møte en sånn diskusjon.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg tenker at det
første vi skal gjøre, er å sette oss tydelige ambisjoner om å fortelle
at Arktis er forskjellig. Den skandinaviske, nordiske delen av Arktis
er en helt forskjellig del av Arktis og nordområdene enn Canada,
enn Alaska, enn de nordligste delene av Russland. Det er den første,
viktige delen vi skal kommunisere.
Jeg mener ærlig talt at vi er gode
på å utvinne energi, og vi skal kunne være visjonære og legge planer
for å utvinne energi på en sikker måte, også i de nordlige delene
av områdene våre.
Som jeg har sagt i flere av innleggene
tidligere, er det en politisk kamp å forklare at dette er en annerledes
del av Arktis – her bor det mennesker, her virker mennesker, her studerer
vi, her vokser unger opp, her tar folk utdannelse, her skaper vi
industri, her skaper vi jobber. Det er den jobben vi må gjøre. Da
tenker jeg at vi skal ta opp kampen mot dem som i utgangspunktet
vil konservere denne delen som et reservat.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er også overraska
over at nordområda ikkje er prioriterte i formannskapet til Noreg
i Nordisk råd, spesielt fordi vi er i ei tid der vi verkeleg treng
allierte i nord, og der det å hevde suverenitet i nord verkeleg
er viktig. Det går føre seg ei ganske stor usemje mellom Noreg og
EU omkring forståinga av Svalbardtraktaten, som er aktualisert av
snøkrabbespørsmålet. Latviske fiskarar har blitt nekta tilgjenge
til dette fisket, og Noreg har ei anna forståing av traktaten enn
det EU har. Eg vil berre seie at eg gir full støtte til regjeringa
i spørsmålet om korleis ein skal forstå traktaten. Men regjeringa
har vore passiv, og no ønskjer, slik eg har forstått det, Latvia
å ta denne saka til domstolen. Dermed er det heilt opent kva som
skal skje. Plutseleg kan vi stå i fare for at store norske område
går tapt. Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis jobbar regjeringa
for best å sikre norske interesser i dette spørsmålet?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Hvis representanten
Knag Fylkesnes sier at vi ikke nevner Svalbardtraktaten og snøkrabbe
i vårt program for Nordisk ministerråd – dette handler om fem land
som skal samarbeide, og der vi snakker om et Norden i omstilling,
vi snakker om et Norden i Europa, og vi snakker om et Norden i verden
– mener jeg ærlig talt at da surrer man litt. Jeg mener det er viktige
spørsmål som skal tas opp når det gjelder hvordan Svalbardtraktaten
skal forstås, men det er ikke primært i Nordisk ministerråd vi skal
jobbe med den, annet enn at vi skal skaffe oss allianser og en lik
forståelse i Norden for den problematikken.
Når det gjelder snøkrabbesaken,
er det for det første slik at ikke hele den saken ligger innenfor
mitt område, det er andre statsråder som har den, men ganske kort
er det sånn at vi er et lite land, vi er for havretten, vi er for
folkeretten, og vi kan ikke bare plukke deler av dette som vi skal
være for og forvalte. Vi skal være prinsipielle i disse spørsmålene,
også når andre land prøver å utfordre den lovlige retten vi har.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) []: Mitt spørsmål går til
klima- og miljøministeren, som før jul fekk ein ny regjeringskollega
i Olje- og energidepartementet. Den 11. januar kunne me lese på
E24 at den nye olje- og energiministeren ønskjer konsekvensutgreiing
i sårbare område utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja så snart som
mogleg etter valet. Det har me høyrt før. Det som derimot var nytt,
var at statsråden meinte at for Nordland VI behøvde ein ikkje eingong
ei konsekvensutgreiing, berre nokre tilleggsvurderingar, sidan det
blei utført ei konsekvensutgreiing 25 år tilbake i tid. 25 år er
lang tid, og det verkar som at miljøomsyna i desse sårbare områda
ikkje bekymrar olje- og energiministeren veldig mykje med ei slik
uttale.
Òg når det gjeld vasskrafta, har
den nye olje- og energiministeren vore i søkjelyset. Det er hans
ansvarsområde, og den 31. januar kunne me altså lese på NRK.no at
det blei varsla omkampar om verna vassdrag, og at det var naturleg
å ta ein diskusjon om kor lenge verneplanane skal gjelde. Vefsnavassdraget
blei trekt fram som eit eksempel frå olje- og energiministeren,
men han meinte òg at det var fleire verna vassdrag som burde vurderast
for kraftutbygging.
Det verkar igjen som om miljøomsyn
ikkje blir sett på som veldig viktige. Så mitt spørsmål til klima-
og miljøministeren er kva hans tankar er om den politiske endringa
eg opplever hans kollega har framført, når det gjeld både behovet
for konsekvensutgreiing, og kva tidsperspektiv me skal ha på verneplanar.
Nettopp det å ha eit evig perspektiv på dei er jo sjølve grunnlaget
for at me har ein verneplan.
Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg takker for spørsmålet
og for å ta opp spørsmål som er av stor viktighet, som vi også har,
i noen grad, berørt i den viktige samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Når det gjelder min nye kollega
i Olje- og energidepartementet, har han vært veldig klar på at regjeringen
fører en aktiv politikk for å nå klimamålene. Han har vært veldig
klar på at mennesker bidrar til klimaendringene, og at vi må gjøre
noe med det.
Det er ingen tvil om at den enigheten
vi har med Kristelig Folkeparti og Venstre om Lofoten og Vesterålen,
ligger fast. Så må vi også ta inn over oss at det pågår programprosesser
i de politiske partiene for tiden, og i de prosessene må det være
lov å ha synspunkter.
Når det gjelder vernede vassdrag,
vil jeg, selv om det ligger under Olje- og energidepartementets
ansvarsområde, understreke at det er regjeringens politikk at verneplanene
for vassdrag i hovedsak skal ligge fast. Dette slo vi fast i energimeldingen
vi la frem i fjor. Det har også Stortinget sluttet seg til. De vernede
vassdragene utgjør både enkeltvis og i sum store natur- og miljøverdier,
og vi ønsker at disse verdiene skal bevares også for kommende generasjoner.
Jeg mener det er en god kvalitet i politikken og forvaltningen i
mange generasjoner i det at vi har klart å ta vare på et representativt
utvalg av vernede norske vassdrag.
Vi har behov for kraft, men vi satser
fra regjeringens side på å øke produksjonen av regulerbar kraft
i Norge på andre måter enn ved å bygge kraftverk i vassdrag som
omfattes av verneplanen, ved å utnytte produksjonen mer effektivt
i allerede regulerte vassdrag, gjennom opprustning, og ved utvidelser
av eksisterende kraftverk.
Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg takkar for svaret.
Eg er glad for at miljøministeren er så tydeleg og set sin kollega
tydeleg på plass når det gjeld at verneplanen i hovudsak ligg fast.
Det trur eg er eit viktig signal, og det legg me på Stortinget merke
til.
Den 5. januar hadde òg olje- og
energiministeren ein bodskap om at det var «urealistisk og ikke
bærekraftig med et grønt skifte uten full fart forover i oljenæringen». Han
etterlyste «fakta og edruelighet» i klimadebatten. Det har vore
ein del diskusjonar om kva eit grønt skifte består i, men eg synest
dette verkar som ein litt uvanleg konklusjon. Er klima- og miljøministeren
einig i at «full fart forover i oljenæringen» er det som skal til
for å lukkast med eit grønt skifte?
Statsråd Vidar Helgesen []: La meg først si at fakta
og edruelighet i klimadebatten – som i andre politiske debatter
– skal vi ønske velkommen. Det er også slik at vi ikke kan skru
igjen oljekranene. Det er ingen som ønsker å gjøre det over natten.
Vi vet at det kommer til å være behov for olje og gass i lang tid
fremover. Men vi vet også at petroleumsvirksomheten må være innstilt
på å tilpasse seg en gradvis innstramming av klimapolitikken globalt,
i Europa og i Norge og tilpasse seg stadig sterkere konkurranse
fra fornybare alternativer til olje og gass. Vi ser innovasjonsevne
i norsk næringsliv – også i det norske næringslivet som har vært
og er tunge i olje og gass, og som nå også satser på nye ting –
men det betyr ikke at det er slutt på petroleumsvirksomhet i Norge
i morgen.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I denne salen har
vi hørt mange runder rundt Utsirahøyden, kraft fra land til ulike
oljeplattformer og når det gjelder å få til en områdeløsning. Jeg
vil bare minne statsråden på at selv om det har kommet en ny statsråd
i Olje- og energidepartementet, må han holde trykket oppe for å
sørge for at det gjennomføres etter Stortingets mål.
De siste dagene er det gjort en
del nye funn rundt Loppahøyden ved Johan Castberg-feltet: Alta/Gotha-feltet,
som er kjent, og som inneholder ca. 500 millioner fat, og Filicudi,
som ble funnet på mandag, og som en antar kan inneholde rundt 700 millioner
fat. Vi vet også at Statoil skal bore i Kayak-feltet, der en også
har tro på at en skal gjøre nye funn.
Det som er interessant med denne
typen prosjekter, er at dersom en skal lykkes med kraft fra land,
der det er fornuftig, må det planlegges i god tid. Der har klima-
og miljøministeren en viktig jobb å gjøre for å sikre at det er
et høyt press på det.
Mitt spørsmål er: Jobber statsråden
med å sikre at slike områder som Loppahøyden kan være aktuelle for
elektrifisering i framtida?
Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg har ikke engasjert
meg i spørsmålet om Loppahøyden så langt. Jeg tar med meg det. Men
jeg har lyst til å understreke at elektrifisering er et potensial
som vi skal ta alvorlig, og hvor oppfølging av Stortingets vedtak
naturlig nok er viktig. Men vi må også ha kostnadseffektivitet som
et bærende element i klimapolitikken. Da må vi også ha klart for
oss at det vi har rammet inn olje- og gassindustrien med i Norge,
er EUs kvotesystem. Det betyr at norsk olje- og gassindustri – også
når produksjonen øker – bidrar til at EU og Europa når sine klimamål.
Vi får utslippene ned i Europa. Det kommer vi til å klare i 2020,
det kommer til å være tilfellet i 2030. Det betyr også at vi må
vurdere de investeringene som gjøres på norsk sokkel for elektrifisering,
i lys av det, at olje- og gassektoren bidrar til å nå klimamålene.
Det skjer veldig mye spennende teknologiutvikling, bl.a.
når det gjelder vindmøller, som også, i en noe lengre tidshorisont,
kan bære bud om nye elektrifiseringsmuligheter.
Presidenten: Terje
Aasland – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Aasland (A) []: Aller først er jeg glad for at
klima- og miljøministeren til de grader avlyser olje- og energiministerens
forsøk på å vise handlekraft og framstå som engasjert på vegne av
et felt regjeringen har gjort svært lite på gjennom tre år. Det
tror jeg også vi skal være glade for, for på det tidspunktet da
Tord Lien inntrådte som olje- og energiminister, sa han at naturmangfoldloven
var en lov som var til hinder for enhver utvikling innenfor f.eks.
kraftsektoren, og at den skulle nedtones til fordel for utbygging
av kraftlinjer. Derfor er jeg veldig glad for at klima- og miljøministeren
sånn sett tilbakeviser mulighetene for hurtig oppstart av Nordland
VI – en konsekvensutredning er selvfølgelig en naturlig vei å gå
– at han avviser at en skal bryte inn i verneplaner for å regulere
til vannkraft, at han sånn sett også slår fast at naturmangfoldloven
ligger fast, og at vi skal ha en god ivaretagelse av miljø- og naturhensyn.
Jeg vil bare få bekreftet nok en
gang at klima- og miljøministeren slår ring om og garanterer for
at de forvaltningssystemer som er valgt, med tanke på natur, konsekvensutredninger
og planer, blir videreført helt og fullt under dagens regjering.
Statsråd Vidar Helgesen []: De forvaltningssystemer
som er bygget opp, både rundt norsk olje- og gassvirksomhet og rundt
norsk vannkraft, har tjent oss godt. Jeg kan bekrefte at de beslutninger
som ble tatt rundt energimeldingen i fjor, ligger fast. Vi sier
der også at i særskilte tilfeller ved vesentlig samfunnsnytte, f.eks. der
tiltak kan ha flom- eller skreddempende effekt og miljøkonsekvensene
er akseptable, bør det kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk
i vernede vassdrag. Så det finnes muligheter, men vi må primært
satse på oppgradering og bedre utnyttelse av produksjonen i vannkraften
fremfor å tenke på utbygging av nye vassdrag.
Presidenten: Ola
Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) []: Med tanke på det siste svaret
skal jeg komme tilbake til det. Det er klart at noen åpning inn
i Nordland VI er helt uaktuelt med den enigheten som er med et flertall
på borgerlig side. Når det gjelder vernede vassdrag, er det ikke
sånn at Stortinget sluttet seg til det som er lagt fram i energimeldingen.
Det Stortinget gjorde, var å stramme inn det som var forslaget, og
påpeke helt konkret at verneplanen er en bindende instruks vedtatt
av Stortinget som innebærer at det ikke gis konsesjon til vannkraft
i vernede vassdrag. Det er heller ikke sånn at der det er flom,
skal man kunne se mer løst på dette, det er absolutt å anse som
en siste mulighet når alle andre tiltak er vurdert og gjennomført.
Så mitt spørsmål til statsråden
blir: Når en har så tydelige stortingsvedtak, med det overordnede
ansvaret både på klima og på miljø, hva vil statsråden gjøre for
at regjeringen snakker med én stemme så vi slipper denne typen diskusjoner?
Statsråd Vidar Helgesen []: Det jeg kan gjøre – og
det har jeg gjort i den sammenhengen – er å være klar på hva som
er regjeringens politikk, og hva som er Stortingets føringer, og
det har jeg vært både i denne sal her og nå, og jeg har vært det
i mediene. Den energimeldingen vi la frem i fjor, og den behandlingen
Stortinget ga den, viste at det er bred enighet om disse tingene,
og det er en enighet som regjeringen fører videre i sin politikk.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Greni (Sp) []: Da Høyre og Fremskrittspartiet
kom i regjering i 2013, ble det sagt at nå skulle alt bli så mye
mer åpent enn under flertallsregjeringen de avløste. Forhandlinger
om politiske løsninger skulle bli flyttet fra lukkede rom og inn
i en åpen dialog med Stortinget. Akkurat nå sitter Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre bak lukkede dører her i huset og
skal bestemme seg for hvilke kommuner og fylkeskommuner som skal
tvangssammenslås. Hemmelige forhandlinger foregår ikke bare på Stortinget,
men også mellom partifeller rundt omkring i landet, slik jeg forstår det.
Mitt spørsmål til statsråd Sanner
er da: I den forbindelse vil det være interessant for Stortinget
å vite om det ligger faglige kriterier til grunn for dette arbeidet,
og i så tilfelle hvilke faglige kriterier de fire partiene arbeider
etter når de skal avgjøre hvem som skal slås sammen med tvang.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvis representanten
tillater, vil jeg kanskje si at hun starter i litt feil ende. Hvis
vi ser på kommunereformen så langt, er det en suksess. Klassekampen
skrev for et drøyt år siden at det var om lag syv kommuner som hadde
frivillig avtale, nå er det nesten 100. Jeg gleder meg over at det
er 25 senterpartistyrte kommuner, altså én av fire senterpartistyrte kommuner,
som ønsker å bygge en sterkere kommune for fremtiden. Det synes
jeg er bra, og det viser at lokalpolitikere fra alle partier over
hele landet tar ansvar, og de gjør det fordi de ønsker å skape likeverdige
tjenester til innbyggerne der de bor. Erfaringene med kommunesammenslåinger
så langt er at det bremser befolkningsnedgang eller gir befolkningsoppgang
i kommuner som har slitt med færre folk, og det viser at du styrker
tjenestetilbudene, og derfor gjennomfører vi en kommunereform.
Nå har det vært en bred prosess
i alle kommuner, og så langt er det, som sagt, nesten 100 kommuner
som har frivillige avtaler. Stortinget har sagt at reformen skal
bygge på frivillighet, men at det kan gjøres unntak i spesielle
tilfeller. Så er det selvsagt slik at de partiene som har samarbeidet
om kommunereformen, samtaler, det skulle bare mangle. Det ville
vært mye verre hvis man ikke hadde snakket sammen. Det er fire partier
som har stått bak kommunereformen – Arbeiderpartiet også litt til
og fra – og det er klart at de partiene må samtale. Jeg må også
som statsråd sørge for å forankre de forslagene jeg kommer med,
og som jeg skal legge frem for Stortinget før påske. Da får Stortinget
en mulighet til å ha en åpen, demokratisk debatt før vedtakene fattes.
Heidi Greni (Sp) []: Realiteten er nok at kommunereformen
og regionreformen nå blir avgjort i hemmelige forhandlinger mellom
regjeringspartiene og støttepartiene. Hvorfor skulle de ellers sitte
og forhandle? Da er det interessant for allmennheten å vite hva
slags faglige kriterier disse fire partiene arbeider etter. Når
det gjelder regionreformen, hadde Stavanger Aftenblad en sak i helga
der de mener å vite at Rogaland og Møre og Romsdal får fortsette
som egne fylker. Samtidig ser vi at f.eks. Oppland og Hedmark foreslås
tvangssammenslått. Etter det avisa melder, er konklusjonene sterkt
påvirket av holdningen til sammenslåing hos de lokale partitoppene
i Høyre og Fremskrittspartiet. Er det slik at en skal få fortsette
som eget fylke i de fylkene der Høyre og Fremskrittspartiet lokalt
er imot sammenslåing, mens andre fylker skal tvinges sammen? Eller
er det slik at det ikke vil bli brukt tvang i regionreformen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Igjen: Det hadde vært
veldig unaturlig om partiene som sto bak kommunereformen, ikke snakket
sammen. Det hadde vært veldig unaturlig om jeg som statsråd ikke
forankret de forslagene jeg skal legge frem for Stortinget. Når
proposisjonen er klar, legges den frem for Stortinget, og det blir
en åpen debatt her før vedtak fattes. Det kunne vært interessant
å få vite litt om hvordan dette foregikk under den rød-grønne regjeringen,
dvs. det har vi jo lest litt om i diverse bøker som har kommet de
senere år. Vi bygger selvsagt på de lokale vedtak som er gjort,
de lokale prosessene. Fylkesmennene har gjort en god, grundig og
faglig vurdering. Vi har aldri hatt et bedre faglig grunnlag for
en kommunereform enn det vi har nå. Og så er det slik at partiene diskuterer
seg imellom, jeg legger frem en sak for Stortinget, og så får Stortinget
mulighet til å diskutere den etter påske.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) []: De partiene som skrøt av at
det nå skulle bli en så åpen debatt, sitter altså i et hemmelig
rom et eller annet sted og lager et forlik som avgjør Kommune-Norges
framtid. Frivillige prosesser skal sjølsagt respekteres, og de bør
respekteres begge veier, men det vi nå snakker om, er hvilke kommuner
og fylker som skal tvangssammenslås, og det virker å være en slags
politisk hestehandel mellom de fire partiene. Da er det ikke så
rart at vi spør: Hvilke faglige kriterier er det som ligger til
grunn hvis en f.eks. nå freder Rogaland og Møre og Romsdal fordi
Høyre og Fremskrittspartiet i Rogaland og Møre og Romsdal er imot
sammenslåing, mens en tvinger andre regioner sammen? Det er heller
ikke så rart hvis vi spør om hvorfor fylkeslederen i Akershus Fremskrittsparti
sier i avisa 3. februar at hun har overbevist lederen i kommunalkomiteen,
fra Fremskrittspartiet, om at kommunestrukturen på Øvre Romerike
skal bevares slik som den er i dag, fordi Fremskrittspartiet ønsker det.
Da må det være lov å spørre: Er det denne typen avtaler mellom Fremskrittspartiet
lokalt og sentralt som er de faglige kriteriene som ligger til grunn
for tvangssammenslåing?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette innlegget viser
vel at det ikke er hemmelige rom, men snarere tvert imot at det
foregår en åpen diskusjon både i media og i det politiske Norge.
Det synes jeg er bra, for både kommunereformen og regionreformen
er viktig, og jeg vil igjen gi honnør til de mange senterpartiordførerne
som har gjort en svært god jobb i forbindelse med kommunereformen. Det
er 17 kommuner med senterpartiordfører som nå har inngått frivillige
avtaler. Det gjør de selvsagt fordi de er opptatt av innbyggerne
sine, og fordi de er opptatt av gode tjenestetilbud. Vi bygger selvsagt
på de føringer som Stortinget har gitt når det gjelder frivillighet,
men også når det gjelder muligheten for unntak i helt spesielle situasjoner.
Det kan være hvis to kommuner har sagt ja til hverandre, men har
en kommune mellom seg. Da er det naturlig at Stortinget tar en diskusjon
om man skal skjære igjennom.
Når det gjelder regionreformen,
er det Stortinget selv som har sagt at vi skal ha om lag ti regioner,
og Stortinget har aldri sagt at regionreformen skal bygge på ren
frivillighet. Der har Stortinget full mulighet til å beslutte hvilke fylker
som skal gå sammen i større regioner.
Presidenten: Helga
Pedersen – til oppfølgingsspørsmål.
Helga Pedersen (A) []: Jeg registrerer at kommunalministeren
ikke vil svare på hvordan han forholder seg til det faglige grunnlaget
som ligger fra fylkesmennenes side.
Arbeiderpartiet er for endringer
i kommune- og fylkesstrukturen, men vi mener at det skal skje ved
frivillighet. Det mente også kommunalministeren høsten 2013. Den gangen
ble han referert på følgende måte i Fagbladet:
«Det skal ikke lages et kart på
kommunalministerens kontor, hevder Sanner, som benekter at regjeringen
vil bruke tvang for å slå sammen kommuner.»
Nå kan vi lese i avisen at kommunalministeren
likevel vil bruke tvang, og at han nettopp sitter og tegner kart
– om ikke på kontoret, så i hvert fall på et eller annet bakrom
– og det er snakk om 10–15 tvangssammenslåinger. Dette er Arbeiderpartiet
uenig i, og det har falt Høyre tungt for brystet. I VG har vi bl.a.
lest at statsrådens partifelle sier at «Arbeiderpartiet vil reversere
reformer som har til hensikt å øke velferdsstatens bærekraft og
ruste Norge for fremtiden». I en situasjon med 130 000 ledige –
Presidenten: Tiden
er ute. Du må komme til spørsmålet.
Helga Pedersen (A) []: Ja. Er statsråden enig i at
tvangssammenslåinger er det som står mellom velferdsstatens bærekraft
og sammenbrudd?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er interessant at
det spørsmålet kommer fra representanten Helga Pedersen, en representant
som selv har tatt til orde for at det skal tegnes et kart og settes
ned en kommisjon hvis det ikke blir tilstrekkelige frivillige sammenslåinger.
Det er riktignok noen år siden, men siden den gang har Arbeiderpartiet
ment omtrent alt som er mulig å mene når det gjelder kommunereform.
For noen uker siden snakket man om at det skal reverseres, man snakker
om at det bare skal være frivillighet. Og så registrerer jeg at
i det nye programmet, for neste stortingsperiode, snakker man i
hovedsak om frivillighet. Det er ikke mulig å skjønne hva Arbeiderpartiet
egentlig mener i denne saken. Jeg mener at lokalpolitikerne trenger
nasjonale politikere som heier på dem, som hjelper dem, som støtter
dem. Jeg registrerer at mange Arbeiderparti-ordførere savner støtte
fra Arbeiderpartiet sentralt. Jeg har tenkt å gi dem det.
Så kan jeg bekrefte at det ikke
tegnes noe kart på kommunalministerens kontor. Ordførerne og lokalpolitikerne selv
skaper det nye Kommune-Norge, og det er Stortinget som skal fatte
vedtak.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) []: Det er tydelig at kommunalministeren
og regjeringen er veldig glad i tvang og veldig glad i store enheter
nesten koste hva det koste vil. Men jeg tror folk lurer litt på
hva dette skal være godt for. Det ene er en regionreform uten innhold,
altså med færre oppgaver – et eller annet stort som ingen vet hva
noen skal bruke til. Det andre er kommunesektoren.
Jeg registrerer at ministeren var
ute for et par uker siden og gråt krokodilletårer for eldre og varslet
at det er så ille med eldreomsorgen i kommunene, og at store kommuner sannsynligvis
vil være løsningen på det også. Men eldreomsorg handler jo om at
man har økonomi, at man prioriterer det som en verdisak. Det er
ikke gamle folk som er for dyre, det er Høyres politikk som er dypt
urettferdig. Eller er det sånn at Sanner vil tvangsflytte gamle
mennesker for at eldreomsorgen skal bli mer rasjonell og effektiv,
slik som Høyre liker?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener vi alle sammen
bør være villige til å se ti år fremover i tid og se hvilke utfordringer
både små og store kommuner står overfor. Det vi ser, er at en del
steder blir det stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Kommuner
som har hatt tre–fire i yrkesaktiv alder, vil oppleve to yrkesaktive,
og noen helt ned mot én yrkesaktiv. Det mener jeg er en utfordring.
Nettopp fordi våre eldre fortjener en god og verdig eldreomsorg,
fordi vi er opptatt av likeverdige tjenestetilbud over hele landet,
sørger vi også for sterk vekst i kommuneøkonomien.
Det bør være et paradoks for Sosialistisk
Venstreparti at kommuneøkonomien har økt mer under den borgerlige
regjeringen enn da SV og Senterpartiet samarbeidet med Arbeiderpartiet.
God kommuneøkonomi, mer lokaldemokrati og sterkere fagmiljøer er
viktig for å sikre en god og verdig eldreomsorg ikke bare i dag,
men også i fremtiden.
Presidenten: Sveinung
Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) []: Dette synest eg var ein
merkeleg runde. Det er vel få reformer i offentleg sektor som har
vore gjenstand for så stor openheit, så brei forankring og så stor
demokratisk deltaking som nettopp kommunereforma. Men eg er sikker
på at dersom Senterpartiet kjem til makta til hausten, vil dei nok
stille seg opp i eit ope rom saman med sine eventuelle medsamansvorne og
annonsere at no stiller vi klokka fire år tilbake.
For dei av oss som er opptekne av
å sjå litt framover, vil eg stille statsråden eit spørsmål. Eg er
einig i at kommunereforma har vore ein suksess, og at ho har gitt
gode resultat. Samtidig er det framleis mange område i landet der
vi godt kunne fått sterkare bu- og arbeidsmarknadsområde. Ikkje
minst er det framleis eit stort behov for å flytte fleire oppgåver
og meir myndigheit ned til lokalnivået. Så korleis ser statsråden
for seg at kommunereforma og prosessane som høyrer til ho, eventuelt
vil halde fram i neste stortingsperiode?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det avhenger nok litt
av hvem som blir sittende i regjering, for det vi hører fra Senterpartiet
og delvis fra Arbeiderpartiet, er at de skal reversere. Er det noe
våre lokalpolitikere og alle de ansatte i kommunene ikke trenger,
er det usikkerhet om vedtakene faktisk vil stå fast.
Jeg er enig i at vi er langt fra
i mål. Det at nesten hundre kommuner frivillig har gått sammen for
å bygge sterkere velferdskommuner for fremtiden, er bra. Men fortsatt
ser vi at det er mange kommuner som har for sårbare fagmiljøer.
Det er fortsatt behov for å styrke kommunene for å sikre den gode
velferden.
Så er det også slik at Venstre,
i samarbeid med regjeringen, nå skal flytte flere statlige arbeidsplasser
ut i landet vårt. Det er jeg glad for. Det bidrar også til å skape
sterkere kompetansemiljøer. Vi har allerede flyttet langt flere
enn det Senterpartiet klarte sammen med Arbeiderpartiet i den siste
regjeringsperioden, og det kommer nå flere. Det bidrar til sterke
kompetansemiljøer i hele Norge. Det styrker Distrikts-Norge.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går til statsråd
Vidar Helgesen.
En syk gåsnebbhval som måtte avlives
på Sotra, og som det viste seg hadde over 30 plastposer av ulike
størrelser i magen, har fått mange til å få øynene opp for det enorme problemet
marin forsøpling og plast i verdenshavene er.
800 millioner tonn plastsøppel går
i havene hvert år. I 2025 er det anslått at det vil være ett tonn
plast for hvert tredje tonn fisk i verden. I 2050 er det anslått
at det vil være mer plast enn fisk i verdenshavene målt i kilo.
80 pst. av sjøfuglene har plast i seg. Rundt en million sjøfugl
dør som en direkte årsak av plast hvert år, og det er også utallige hval
og andre sjøpattedyr som dør på grunn av plast.
I denne stortingsperioden har vi
startet noe arbeid. Det var ingen ting på marin forsøpling for fire
år siden. I år bruker vi 35 mill. kr til ryddetiltak, til tiltak
for at fiskebåter kan få levert sitt søppel som de får i sine redskap.
I år setter vi i gang innsamling av utrangerte båter. Vi har fått på
plass vedtak om forbud mot mikroplast i kosmetikk, og det er en
handlingsplan også mot mikroplast.
Problemstillingen er enorm. Den
trenger internasjonal innsats, nasjonal innsats og lokale tiltak,
og hver enkelt må gjøre sitt for å rydde opp, redusere produksjon
og forbruk og hindre at avfall til slutt kommer i havene.
Så mitt spørsmål til statsråden
er: Hvordan ser statsråden for seg hvilken strategi vi skal legge
opp, og har han nye tiltak på en tiltaksliste for å begrense forbruket
av plast og for å unngå å få plast som avfall i verdenshavene?
Statsråd Vidar Helgesen []: Det er helt riktig som
representanten Elvestuen sier, at plastforsøpling er et gedigent
problem. Det er antakelig vår tids raskest voksende internasjonale
miljøproblem. Det er et problem som også akselereres av klimaendringene.
Jo mer ekstremvær, jo mer regn og jo mer flom vi får, desto mer plast
skylles ut i havet. For det er plast fra land som er hovedutfordringen.
Det er mangel på nasjonale avfallssystemer, ikke minst i de store
fremvoksende økonomiene, som har hatt en enorm velferds- og velstandsvekst
de siste 10–15 årene, men uten at de har gode nasjonale avfallssystemer
på plass. Det er der hovedutfordringen ligger.
Det betyr at hovedsporet vårt er
internasjonalt. Vi tok initiativ i 2015 til en internasjonal utredning
av problemet. Den kom på bordet i 2016 på FNs miljøforsamling. Der tok
vi initiativ til en videre utredning av om det er behov for et styrket
og mer forpliktende internasjonalt regelverk. Det kommer opp til
behandling internasjonalt i slutten av året.
Så er vi også opptatt av å spille
inn til relevante EU-prosesser. EU utvikler nå en plaststrategi.
Mye av det som kommer til norsk kyst og norske farvann, er plast
fra EU-området.
Vi er opptatt av å gjøre en jobb
her hjemme. I den forbindelse har vi fra Miljødirektoratet fått
tiltaksvurderinger både mot marin forsøpling og mot mikroplast med
en rekke forslag til ulike tiltak. Det er tiltak som vi vurderer
nå, ikke minst fordi vi i løpet av våren kommer til å fremme en
stortingsmelding om avfall, avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
I den forbindelse tar vi sikte på å legge frem en plaststrategi,
som skal ta dette for seg i sin hele og fulle bredde. Nettopp fordi
det er et komplekst spørsmål, er det ikke nok med enkelttiltak mot
enkeltkilder. Vi må se på helheten i dette, og ikke minst må vi
se det i en sirkulær økonomitankegang.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret, og jeg
venter at det kommer flere forslag til konkrete tiltak også fra
regjeringen, slik at det vi faktisk gjennomfører, ikke bare er et
resultat av forhandlinger og initiativ fra Stortinget. Det er helt
klart at denne problemstillingen krever internasjonale avtaler og
en internasjonal innsats – som vi har sett tidligere, bl.a. da vi
bekjempet ozonhull og svekket ozonlag, som var en krise, og nå ved
den innsatsen vi ser for å begrense klimaendringer.
Noen vedtak er allerede gjort, og
vi trenger å følge dem opp. Blant annet har EU vedtatt et direktiv
for å redusere bruken av plastposer fra 100 milliarder i året i
dag til 20 milliarder i 2025. Det vil i norske forhold være en reduksjon
fra 200 til 40 plastposer i året per innbygger.
Da blir mitt spørsmål til statsråden:
Hvordan går dette arbeidet framover i den norske regjeringen, og
hva vil vi gjøre av tiltak for å følge opp dette direktivet?
Statsråd Vidar Helgesen []: Det har vært plastposediskusjoner
i denne salen før, og det kommer det nok til å bli igjen.
Vi jobber nå med oppfølgingen av
EUs direktiv. Det er ingen tvil om at dette er EØS-relevant. Det
skal iverksettes i norsk rett, og vi er opptatt av at vi skal gjøre
dette på en effektiv og kostnadseffektiv måte.
Jeg tok i fjor høst initiativ overfor
bransjeaktørene – emballasjeprodusenter, avfallsnæringen, dagligvarehandelen
– for å få deres innspill på hvordan de mener at dette best kan
gjennomføres i Norge slik at vi får en løsning som er effektiv.
Plastposer i Norge spiller faktisk en viktig rolle i selve avfallshåndteringen.
Vi kaster søpla vår i poser, og derfor er ikke plastposer noen stor
kilde til plastforurensning i Norge. Men vi skal gjennomføre dette
direktivet, og vi kommer tilbake med forslag om ikke altfor lang
tid.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.
Iselin Nybø (V) []: I forbindelse med byggingen av
Ryfast har det blitt dumpet massevis av plast i sjøen. Folk som
bor langs kysten, går og plukker bærepose etter bærepose med plastikk.
Fuglene bygger reir av plast i stedet for av tang og tare. Nå skal
vi i gang med byggingen av Rogfast, og fylkesmannen i Rogaland har
vært helt tydelig på at man ikke vil akseptere noen form for plastutslipp
i forbindelse med dumping av fyllmasse. Vegvesenet har protestert
mot dette. De mener det er helt nødvendig å bruke skyteledninger
av plast, og at dette ikke vil medføre veldig lokale problemer fordi
dette skal synke til bunns.
Mitt spørsmål er om ministeren mener
at det er greit at storsamfunnet på denne måten dumper store mengder plastikk
i sjøen.
Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg må få lov til å understreke
at plastforurensning og det omfanget det har, er et tema som har
kommet veldig i vinden og har fått økende oppmerksomhet de siste
årene – også fordi økningen i problemets omfang har vært sterk de
siste årene. Det gjør at på en del områder har vi også i Norge en
praksis som verken er holdbar eller bærekraftig, og som vi må avvikle.
Et eksempel på det er den type praksis som det her vises til. Da
gjelder det også å finne løsninger, og vi må bevilge oss selv nødvendig
tid til å identifisere og få på plass alternative løsninger. Men
det er helt klart at der plast brukes for nødvendige formål, må
man sikre at det er systemer for at det ikke finner veien ut i naturen,
og særlig ikke ut i havet.
Presidenten: Åsmund
Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.
Åsmund Aukrust (A) []: Takk til Venstre for et godt
spørsmål og til ministeren for gode svar.
Dette er et miljøproblem hvor det
er veldig enkelt å være enig i både problembeskrivelsen og analysen.
Så er utfordringen å få gjort noe med det. Det er helt riktig som ministeren
sier, det viktigste gjøres internasjonalt. Dette er en innsats som
alle land må gjøre, men ikke minst gjelder dette en stor havnasjon
som Norge.
Mitt spørsmål handler om hva vi
kan gjøre her hjemme i Norge. Stortinget gjorde for et år siden
et vedtak om at vi ba om en handlingsplan mot mikroplast. Det ble
understreket i debatten som var i Stortinget, at her var man veldig utålmodig,
nettopp fordi det forelå en tiltakspakke fra Miljødirektoratet.
Nå skjønner jeg at den kommer til å komme i avfallsmeldingen som
kommer i løpet av våren. Da er forventingene i hvert fall fra Arbeiderpartiets
side store. Stortinget gjorde også et eksplisitt vedtak om at regjeringen
skulle fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter,
slik amerikanerne har gjort nå med virkning fra 1. januar 2017.
Mitt spørsmål til ministeren er: Hvor ligger det forslaget om forbud
mot mikroplast i kroppspleieprodukter?
Statsråd Vidar Helgesen []: Som jeg understreket
i et tidligere svar, er dette et omfattende og komplekst problem,
og det er mange kilder. Mikroplast er ett tema, større plastforsøpling
blir over tid til mikroplastutfordringer dersom man ikke får ryddet
opp, for det ligger og gnages av steiner, sand og saltvann på strendene.
Så har vi direktekilder til mikroplastforurensning. Når det gjelder
hva som er den største kilden fra Norge, er det faktisk slitasje fra
bildekk. En annen stor kilde er maling, og enda en annen stor kilde
er fleecejakker, som jeg regner med at vi er flere her som gjør
oss skyldig i å bruke. Kosmetikk er også et område, men det er et
relativt begrenset område i den store sammenhengen. Derfor mener
jeg at vi bør se et eventuelt forbud mot mikroplast i kosmetikkprodukter
i den helhetlige plastplanen som vi kommer med i forbindelse med
stortingsmeldingen.
Presidenten: Steinar
Reiten – til oppfølgingsspørsmål.
Steinar Reiten (KrF) []: I et brev til Miljødirektoratet
datert 22. desember 2016 tar Norges Miljøvernforbund til orde for
et storstilt prosjekt for rydding av plast i verdenshavene og langs
norskekysten. NMF mener at ledig kapasitet i deler av den norske
havgående skipsflåten, bl.a. offshorefartøy som ligger i opplag,
lett kan tilpasses oppdrag med rydding av plast i kystnære områder.
I et intervju med NRK Møre og Romsdal for to dager siden bekreftet
ledelsen i offshorerederiet Havila Shipping at deres skip med enkle
grep kan bli klargjort for slike ryddeoppdrag langs kysten. Havila
har allerede innledet et samarbeid med firmaet Clean Coast AS i
Vanylven om innsamling av plastavfall og annet miljøavfall langs
norskekysten ved hjelp av et større offshorefartøy. Ser statsråden
vinn-vinn-potensialet i en slik samarbeidsmodell når det gjelder
å sette inn effektive tiltak mot plastforsøpling og samtidig skaffe
oppdrag til skip og mannskap i en kriserammet del av den norske
havgående flåten? Og vil statsråden sørge for at tilstrekkelige
midler blir stilt til rådighet for å utvikle og utvide et slikt
konsept?
Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har i budsjettene
og i budsjettforlikene økt bevilgningene til opprydding. Den viktigste
innsatsen som gjøres der i dag, er den enorme frivillige innsatsen
som legges ned for å rydde norske strender. Der er tilskuddsordningen
mer enn doblet i årets budsjett. Så har vi også årlige tokt fra
Fiskeridirektoratet for opprydding av tapte fiskeredskaper, vi har prosjektet
«Fishing for Litter», der fiskebåter kan levere inn avfall de plukker
opp, så mye er i gang. Men vi ser også – og det synes jeg er veldig
bra – en rekke initiativer nå for hvordan man kan bruke eksisterende
fartøyer til å bidra i denne ryddingen. Det er mange ulike initiativer,
og jeg skal ikke kommentere dette enkeltinitiativet her. Det er
viktig at vi får litt tid på oss til å se hva som har størst potensial,
men det er veldig godt at den typen initiativ kommer.
Presidenten: Marit
Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) []: Det er en viktig problemstilling,
som sjølsagt må arbeides med internasjonalt, men det er også en
stor vilje i Stortinget til å behandle denne typen saker og til
å gjøre vedtak. Som flere av talerne har vært inne på, er det allerede
gjort vedtak i Stortinget som vi venter på at regjeringen skal følge
opp.
Så forstår jeg det slik at statsråden
skyver alle konkrete spørsmål om oppfølging av vedtak over til avfallsmeldingen
og en handlingsplan mot plastforsøpling. Problemet er bare at så
langt jeg kjenner til, er avfallsmeldingen varslet i juni. Hvis
avfallsmeldingen blir lagt fram i juni, blir den ikke behandlet
av Stortinget. Ettersom dette er siste sesjon før et stortingsvalg,
kommer den meldingen til å bli trukket tre uker etter at den er
lagt fram. Det synes jeg er en sørgelig måte å behandle Stortinget
på, og også å behandle oppfølgingen av de viktige vedtakene som
Stortinget allerede har gjort fordi vi ønsker å bidra framover.
Spørsmålet er: Er det mulig for
statsråden å legge fram denne meldingen tidligere, slik at Stortinget
faktisk får behandlet den?
Statsråd Vidar Helgesen []: Det er jeg villig til å
se på. Jeg har også vært inne på at enkelttiltak ikke skal utelukkes
før selve meldingen. Men det er viktig å se disse tingene i en helhet,
for det er mange ulike kilder, og det er mange tiltak her som kan
adressere ulike kilder sammen, samtidig som det er noen tiltak som
vil målrettes mot enkeltutfordringene. Sirkulær økonomi er en viktig del
av svaret. Dette er ikke bare et spørsmål om rydding, det er ikke
bare et spørsmål om forbud; det er også et spørsmål om hvordan man
kan sørge for at den plasten som produseres, er bedre og mer bærekraftig,
at man har gjenbruksmuligheter som er gode, og at vi legger plaststrategien
inn i en sirkulærøkonomitilnærming. Så vil vi komme med plastposetiltak
– antagelig før denne meldingen. Det kan også være at andre tiltak
vil kunne fremmes før det, men det er viktig å se helheten i denne
saken.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Når jeg hører Vidar
Helgesen snakke om plast, er det litt sånn som når jeg hører ham
snakke om klima – vi er best i verden og dårligst i Norge. Det er
liksom regjeringens linje.
Jeg vil gå tilbake igjen til å snakke
om akkurat det som ble tatt opp tidligere, og som statsråden ikke
svarte på, nemlig følgende: Statens vegvesen har forsøplet og tilgriset
de rogalandske fjordene med store mengder plast de siste årene.
Plasten er blitt dumpet på sjøen i forbindelse med veiutbyggingen
Ryfast. Den siste tiden har vi sett hva plastforsøplingen gjør med
livet i havet. Fugler, fisk og andre dyr forveksler lett plasten
med mat. Vi husker hvalen utenfor Sotra som hadde plastposer i magen
og døde av sult, og bildene av fisk med plast og sjøfugl med plast
som stadig kommer fram.
Nå har Statens vegvesen begynt å
forberede Rogfast-utbyggingen, nok en stor veiutbygging, og Fylkesmannen
i Rogaland har stilt krav til Statens vegvesen om at det ikke skal
dumpes mer plast i havet – vi har nok allerede. Det skal ikke være
noen form for plastavfall i sprengningsmassen som skal brukes til
å fylle ut, i sjøen, og plasten som kommer fram, skal samles opp.
Men dette kravet har altså Vegvesenet klaget på til Miljødirektoratet,
Vidar Helgesens direktorat. «Noen miljøulemper er ikke til å unngå», sier
Vegvesenet til NRK.
Jeg synes ikke dette er greit. Synes
Vidar Helgesen dette er greit?
I rapporten fra Miljødirektoratet
som ble sendt til Klima- og miljødepartementet 6. juni i fjor, slår
de fast at plastavfall fra bygg- og anleggsbransjen er en betydelig kilde
til plastforsøpling i havet. Derfor ber jeg Vidar Helgesen på nytt
svare på følgende spørsmål: Vil han sikre at vi ikke gjentar den
gedigne plastforsøplingen fra Ryfast-utbyggingen, og sørge for at
forbudet mot å dumpe plastholdig avfall fra Rogfast opprettholdes?
Statsråd Vidar Helgesen []: På et tidligere spørsmål
svarte jeg, men hvis representanten Eidsvoll Holmås ikke husker
det, skal jeg gjenta det: Det er viktig at man der det er mulig,
finner alternativer til bruk av plast, og at man der man må bruke
plast, sørger for at den ikke tilflyter havområdene. Det gjelder
generelt. Det bør også gjelde i dette tilfellet, men her er det,
forstår jeg, en klagesak, og da må den få lov til å gå sin gang.
Det er altså veldig misvisende å
fremstille det som at vi tar internasjonale initiativer nærmest
for å unnlate å gjøre noe på hjemmebane. Norge har veldig gode nasjonale
avfallssystemer. Miljødirektoratet sier selv at f.eks. plastposer
ikke er et betydelig miljøproblem fra norske kilder. Det er et betydelig
problem i norske farvann, men de plastposene kommer stort sett andre
steder fra. Dette er ikke noen unnskyldning for ikke å handle. Vi
kommer med tiltak når det gjelder å redusere plastposebruken, men
det er en rekke andre kilder som må vurderes, og det er ikke helt
enkle spørsmål. Dekkslitasje er den største kilden, og gummigranulat
fra kunstgressbaner – jeg skal ha et møte med Fotballforbundet neste
uke om dette spørsmålet – maling og tekstiler. Miljødirektoratet
har foreslått en rekke tiltak på de områdene, og dem arbeider vi
med.
Så er det også viktig å arbeide
med de større plastproduktene. Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter,
som vi nå arbeider med å få på plass, er et slikt tiltak. Det er
en rekke andre tiltak, og det å se dette i en helhet er ytterst viktig
for å unngå at vi gjør enkelttiltak som kan virke effektivt symbolpolitisk,
men som ikke nødvendigvis har den effekten de bør ha.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er bra hvis det
er mulig å forstå statsråden dit hen at det han gjør, er å sende
et tydelig signal til Miljødirektoratet om at det skal være slik
at plasten skal samles opp. Men vi får vente og se hva det er Miljødirektoratet
bestemmer i den klagesaken.
Plasten er et stort problem. Jeg
oppfatter – for det er ikke kommet noe til Stortinget om disse tingene,
og hele stortingsmeldingen om dette er forsinket – at statsråden trekker
beina etter seg når det gjelder det nasjonale arbeidet med å få
gjort noe med norske utslipp av plast. Et av grepene som Miljødirektoratet
har foreslått, er at kommunene skal få muligheten og myndigheten
til å bøtelegge forsøpling. Det har altså hele stortingsflertallet,
alle bortsett fra regjeringspartiene, sagt at vi skal ha på plass.
Hvilken del av dette pålegget om muligheter for kommunene er det
regjeringen er imot, og når kommer den muligheten for kommunene
til å bøtelegge plastforsøpling?
Statsråd Vidar Helgesen []: Vi arbeider med den saken.
Vi har hatt ute på høring et forslag om at kommunene skal ha mulighet
til å pålegge avgifter for innsamling av plast på allmenne områder,
f.eks. Det er ting vi arbeider med og kommer tilbake med om ikke
lang tid. Igjen: Det er altså viktig at politikken henger sammen
her. Vi snakker her om et samfunnsproblem som vi har lært mye om
i de siste få årene. Som det ble sagt av representanten Elvestuen
tidligere, hadde den forrige regjeringen ikke noe engasjement for
dette, og det kan skyldes at det ikke var noen stor bevissthet om
det. Vi har tatt et internasjonalt lederskap, og vi jobber meget
systematisk med tiltak som virker i Norge, og vil fremlegge dem
når de er klare.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) []: Det er behov for mange tiltak,
som statsråden sier, men når det gjelder å komme med dem til Stortinget
slik at vi kan få vedtatt dem, ser det nå ut til at vi ikke skal
få dem før det er for seint for dette stortinget å ta en beslutning.
Nå hører jeg at statsråden sier at han skal komme med noe om ikke
lang tid.
Da spør jeg helt konkret: Handler
det om at kommunene – der vi nå ser folk er veldig aktive og er
med på å rydde – trenger å ha en økonomi sjøl for å finansiere den
ryddingen som de ikke får folk i frivilligheten til å gjøre, og
at de skal kunne både bøtelegge forsøpling og ha mulighet til å finansiere
opprydding gjennom renovasjonsavgiften? Er det et av de forslagene
som kan komme til Stortinget, slik at vi får tid til å behandle
det og mulighet til å gjøre det? Og er det slik at regjeringen nå
har mulighet til å legge fram forslagene om sirkulær økonomi, på
et tidspunkt som gjør at vi kan få tatt nødvendige beslutninger
tidsnok?
Statsråd Vidar Helgesen []: Spørsmålet om å kunne
ha en renovasjonsavgift knyttet til forsøpling av f.eks. fritidsområder
har vært ute på høring, og svar kan forventes ganske snart. En rekke
andre tiltak ligger i Miljødirektoratets tiltaksvurdering mot marin
forsøpling. Det dreier seg delvis om muligheten for at kommunene
kan vedta bot, men det dreier seg også om en rekke andre tiltak.
Jeg mener at det ikke er tjenlig å legge ut enkelttiltak etter enkelttiltak
uten å se dem i sammenheng. Et av forslagene som Miljødirektoratet
har ute, f.eks., dreier seg om innføring av en produsentansvarsordning.
Det kan være en god idé, men det er en idé med mange implikasjoner.
Det betyr at dette må utredes og konsekvensvurderes grundig.
Vi jobber under høytrykk med dette
fordi det er et alvorlig problem. Men problemet blir altså ikke
løst av usammenhengende enkelttiltak, vi må se helheten her.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) []: Spørsmålet går til klima-
og miljøministeren, og det handler faktisk om plast. Det skyldes
at en nebbhval var så elskverdig å dø i full offentlighet på norskekysten
med magen full av plast, noe som har gjort oss oppmerksom på det
som i svært mange år har vært et gigantisk problem, men som vi nå skjønner
er et problem helt på linje med klimatrusselen – fordi havøkosystemet
kommer til å få et større plastproblem før det plastproblemet igjen
blir mindre, ettersom tilførselen fortsetter å øke og nedbrytingen
av plast til mikroplast som går inn i økosystemet, kommer til å
fortsette. Derfor er tiltak akutt nødvendige.
Det er også grunnen til at jeg spurte
fiskeriministeren i forrige uke om hans tiltak for å redde norsk
sjømatnæring fra konsekvensene av å bli infisert med mikroplast.
Det spørsmålet sendte han videre til miljøministeren, som sendte
det videre til helseministeren, som ikke hadde all verden å svare.
Det var kanskje symptomatisk for det faktum at lite praktisk er
gjort av regjeringen.
Men én ting er helt opplagt: Skal
vi stanse plastforurensningen, må vi stanse plastforurensningen,
og det vil si å slippe ut null plast. Vil klimaministeren gå inn
for å legge til grunn null utslipp av plast og fremme tiltak som
sikrer null utslipp av plast, i den handlingsplanen mot plastforurensning
som han legger fram?
Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg synes vi skal ha
som ambisjon at vi skal ha null utslipp av plast fra Norge og norske
kilder. Det kommer ikke til å hjelpe oss hvis vi ikke gjør en stor
innsats internasjonalt for å få på plass både nødvendige reguleringer,
nødvendige tiltak og ikke minst et samarbeid om å styrke nasjonale
avfallssystemer og internasjonale tiltak for opprydding.
Det å finne alternativer til plast
er et betydelig område for forskning og for næringsutvikling, og
der skjer det veldig mye spennende. Men plast er altså et viktig
produkt, vi bruker det alle, og la meg ta ett konkret eksempel på
at plast er nyttig: Plast bidrar til at matvarer holder seg lenger.
Matsvinn er allerede i dag et stort problem, og det kan bli større
om man ikke erstatter dagens plast med løsninger som også tar godt
vare på maten. Hvis matsvinn hadde vært et land, ville det vært
den tredje største kilden til klimagassutslipp. Det er omfanget
av matsvinnproblemet, og noe av det har med emballasjen å gjøre.
Så det er et eksempel for å vise at det å erstatte plast med andre
materialer er viktig, og eksempelet viser at vi må bruke plast på
en del områder, og da må vi også sørge for at avfallssystemene fanger
det opp. Vår ambisjon må selvsagt være at vi ikke skal ha plastavfall
til havet fra norske kilder.
Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for svaret. Det
er vel lite uenighet om at plast er nyttig. Det er jo helt typisk
for alle store forurensningssubstanser at de er nyttige til et eller
annet, og deretter viser de seg å være farlige.
Så må jeg med en viss forskrekkelse
konstatere at statsråden ikke vil bekrefte at det å slutte med plastforsøpling er
et mål for denne regjeringen. Jeg kommer til å gå inn for, fra Miljøpartiet
De Grønnes side, i valgkampen å få en regjering på plass som faktisk
vil slutte å forurense med plast.
Men Miljøpartiet De Grønne har foreslått
i Stortinget at Norge skal ta initiativ til en internasjonal konvensjon
for regulering av plast, og alt det jeg hører fra statsråden, bygger
opp under akkurat dette. Statsråden har også uttalt at det skal
vurderes om det bør utvikles en juridisk bindende global avtale
for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast fordi Norge skal lede
an i kampen mot plastmonsteret, men statsrådens parti stemte imot
vårt forslag. Har regjeringen nå snudd i synet på Miljøpartiet De
Grønnes forslag om en internasjonal konvensjon for å regulere plastforurensning?
Statsråd Vidar Helgesen []: Det var all grunn til
å stemme imot Miljøpartiets forslag om dette, fordi vi er i gang
med en prosess internasjonalt hvor Norge er i førersetet, som kan
lede oss dit, men en internasjonal konvensjon kan altså ikke vedtas
i Norge. Vi har arbeidet systematisk, først gjennom å få en stor
internasjonal rapport som dokumenterer problemet for alle verdens
land, som ble behandlet på FNs miljøforsamling i fjor. Den la grunnlaget
for at vi kunne fremme forslag om at det må vurderes om eksisterende
internasjonale regler er tilstrekkelige. Vi fikk gjennomslag for
det. Det var ingen enkel sak å få 170 land med på at det skal vurderes
nye internasjonale regelverk. Allerede Obama-administrasjonen var skeptiske
til dette forslaget, fordi man ikke nødvendigvis i USA synes at
nye internasjonale konvensjoner er en god idé – det er mulig at
det kan bli et enda tyngre lass å dra med den nye administrasjonen
i USA – men vi fikk i hvert fall gjennomslag for den utredningen.
Det betyr at vi jobber systematisk og bygger momentum og bygger
tilslutning til større oppmerksomhet og mer effektive tiltak mot plastforsøplingen.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Steinar Reiten.
Steinar Reiten (KrF) []: Jeg vil gi statsråden honnør
både for at det blir jobbet aktivt med tiltak for å hindre plastforsøpling
langs kysten, og for at tiltak er gjennomført. Statsråden nevnte
bl.a. tilskuddsordningen for vraking av fritidsbåter som ett eksempel
på det. Så har vi kanskje en av de viktigste ordningene, tilskuddsordningen
for tiltak mot marin forsøpling. Jeg forstår at statsråden ikke
kan uttale seg om konkrete enkeltprosjekt som jeg var inne på i
mitt forrige oppfølgingsspørsmål, men det er likevel innlysende
at f.eks. det å klarere et offshorefartøy for denne typen oppdrag
vil være kostnadskrevende. Vi må anta at oppmerksomheten rundt plastforsøpling vil
føre til økt aktivitet fra frivillige, og vi må anta at levert plastavfall
til forbrenning eller gjenvinning vil øke betraktelig med den effektive
måten å rydde avfall på som en f.eks. nå vil prøve ut i Møre og
Romsdal. Totalrammen for tilskuddsordningen for tiltak mot marin
forsøpling var på 15 mill. kr i 2016. Vil statsråden ta nødvendige
grep for å sikre at den totalrammen blir utvidet, hvis det viser seg
at økt oppmerksomhet rundt problemet og nye konsept gjør det nødvendig?
Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg tror at dette er et
område hvor vi må være forberedt på betydelig økt ressursbruk i
årene fremover, fordi det er et betydelig økende problem. Vi har
doblet tilskuddsordningen til frivillig opprydding i år. Vi har
fått på plass bevilgning til tilskuddsordning for kasserte fritidsbåter.
Fiskeriministeren og jeg annonserte nettopp at vi utvider «Fishing
For Litter»-ordningen med et nytt mottaksanlegg på Karmøy, hvor
altså fiskebåter kan levere inn avfall. Når både teknologier og
metoder for plastinnsamling utvikler seg, er det all grunn til å
se på videre utvikling av støtteordninger. Her må både myndigheter,
produsenter og næringsliv være med og ta ansvar. Det er f.eks. en
stor utfordring for norsk sjømatnæring potensielt at det stadig
finnes mikroplastbiter i matvarer. Det er blitt funnet i blåskjell
langs svenskekysten, det er blitt funnet i sardiner utenfor Japan. Finner
man fleecejakken sin i laksefileten, er ikke det god reklame for
norsk sjømat. Vi er nødt til å ta tak i dette.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Helga Pedersen (A) []: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.
Kommunene har som kjent ansvaret
for mange av våre viktigste tjenester til befolkningen – barnehage,
skole, helsetilbud og eldreomsorg. Det er særlig innenfor eldreomsorgen
vi må sørge for å ruste kommunene til den hverdagen de vil stå i
om få år. Stadig flere aktive eldre er en stor ressurs for samfunnet,
men vi må også sørge for at kommunene kan utvikle eldreomsorgen
med både plasser, teknologi som gjør at flere kan bo hjemme lenger,
nok ansatte og riktig kompetanse.
Kommunalministeren har selv vært
opptatt av eldreboomen, skal vi tro et utspill i Nationen for noen
uker siden. Men selv om vi kan være enig i mye av beskrivelsen av
virkeligheten, er vi nok uenige om hvordan vi skal møte utfordringene.
For Arbeiderpartiet er styrking av kommuneøkonomien helt sentralt.
Før jul fikk vi presentert KS’ budsjettundersøkelse
for kommunene. Undersøkelsen viser at i nesten halvparten av landets
kommuner er budsjettarbeidet mer krevende i 2017 enn det var i 2016.
Under denne regjeringen blir det stadig mer krevende å sørge for
gode tjenester til befolkningen lokalt, og det skjer – paradoksalt
nok – i en situasjon med rekordhøy bruk av oljepenger. Vi er også
overrasket over at regjeringen i 2017 kutter i tilskuddsordningen
for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene planlegger plasser
som aldri før, men regjeringen stiller ikke opp – den kutter tilsagnsrammen
til Husbanken tilsvarende 700 plasser, som er en nedgang på nesten
30 pst.
Da er mitt spørsmål: Hvorfor prioriterer
ikke regjeringen å ruste kommunene for framtiden og sette dem i
stand til å bygge ut eldreomsorgen, både med plasser, med teknologi
og med kompetanse?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen styrker
kommunene, og vi legger til rette for en god og verdig eldreomsorg,
både i dag og for fremtiden.
Jeg er enig i representanten Helga
Pedersens hovedpoeng, nemlig at vi må satse på kompetanse. Derfor
styrker vi kompetansen i eldreomsorgen. Jeg er enig i at vi må satse
på teknologi. Derfor legger vi til rette for økt bruk av velferdsteknologi
i kommunene. Jeg er enig i at det er nødvendig og riktig å styrke
kommuneøkonomien. Det gjør denne regjeringen. Jeg har oversendt
et svar til Arbeiderpartiet som dokumenterer at veksten i kommuneøkonomien
har vært større under denne regjeringen enn det den var da Arbeiderpartiet
regjerte sammen med SV og Senterpartiet. Per innbygger var veksten
i kommuneøkonomien i de åtte årene Arbeiderpartiet styrte, 0,6 pst.
i gjennomsnitt. Under denne regjeringen har den vært 1,3. Så er
jeg klar over at for mange kommuner er ikke det tilstrekkelig. Man er
fortsatt nødt til å prioritere for å skape rom for det viktigste.
Jeg vil gi anerkjennelse og ros
til kommunepolitikere som viser både evne og vilje til å lage moderne,
gode og fleksible løsninger for sine eldre. Dagens eldre har behov for
et fleksibelt tilbud. Det er riktig å legge til rette for god hjemmeomsorg,
men også for mer spesialisert omsorg for dem som har behov for det.
Helga Pedersen (A) []: Kommunalministerens bruk av
tall er til veldig liten hjelp for dem som står der ute og har oppgaven
med å ruste eldreomsorgen for framtiden. Vi ser at veksten i sysselsettingen
i kommunene er om lag halvert under denne regjeringen, og det skjer
til tross for at vi har 130 000 ledige i landet, og at behovene
i eldreomsorgen og i kommunene øker. Vi ser også at for svært mange
kommuner er ikke kommuneopplegget for 2017 engang nok til å dekke
lønns- og prisveksten. Poenget her er at regjeringen ikke stiller
opp med de pengene og virkemidlene som trengs for å møte eldrebølgen.
I en situasjon med rekordhøy ledighet, med rekordhøy oljepengebruk
og veldig store behov innenfor eldreomsorgen velger regjeringen
å kutte i Husbankens rammer til å bygge omsorgsboliger, og man prioriterer
20 mrd. kr i skattekutt framfor å ruste kommunene for framtiden.
Hvorfor er skattekutt viktigere enn eldreomsorg for denne regjeringen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Eldreomsorg er viktigst.
Det å satse på god velferd for våre innbyggere er viktigst. I tillegg
har vi styrket både kommuneøkonomien og helsebudsjettene – ja, det
er faktisk slik at helsekøene har gått ned, og ventetidene er blitt
kortere under denne regjeringen. Det var det motsatte som skjedde
da Arbeiderpartiet styrte. Så er vi også opptatt av å legge til
rette for arbeidsplasser og for verdiskaping. Vi trenger å skape verdier
for å kunne satse mer på velferd i årene fremover.
Så merker jeg meg at representanten
Helga Pedersen advarer mot å bruke tall. Men hvem var det som reiste rundt
i hele Norge i 2013 med skremsler om hva som ville skje hvis det
ble en ny borgerlig regjering? Jo, det var nettopp representanten
Helga Pedersen. Representanten Helga Pedersens skremsler er gjort
til skamme av denne regjeringen. Representanten var bl.a. i Finnmark
og fortalte hvor mange millioner finnmarkskommunene ville miste
med Høyre i regjering. Det er det motsatte som er skjedd. Det ble
kutt under de rød-grønne. Det har vært vekst med borgerlig regjering.
Presidenten: Det
åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Lise Christoffersen.
Lise Christoffersen (A) []: Jeg synes statsråden kan
sammenlikne Arbeiderpartiet 2017 med regjeringa 2017 og ikke regjeringa
etter 2013 med Arbeiderpartiet før 2013. Det blir ikke direkte sammenliknbart.
Jeg registrerer at heller ikke statsråd
Sanner ønsker å løpe fra det faktum at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas bevilgninger
til kommunene har direkte betydning for kvaliteten på eldreomsorgen.
Jeg var også en av dem som reiste rundt i landet før valget i 2013
med tall fra statsråd Sanners eget departement, som viste at 14
av 21 kommuner i Buskerud ville få mindre penger med Høyre enn med
Arbeiderpartiet, bl.a. til eldreomsorg. Da sa Høyre, ganske riktig,
at det var skremselspropaganda, men virkeligheten ble altså verre.
Fylkesmannen viser nå at hele 17 av 21 kommuner i Buskerud har fått
kutt i frie inntekter i 2017. Hele tolv kommuner får en realnedgang
i samla inntekter, og Nedre Eiker er en av dem. De har ikke råd
til å bygge sykehjem. Jeg lurer på hva statsråden egentlig har å
si til de eldre i Nedre Eiker som ikke får den omsorgen og den tryggheten
de har krav på.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det spørsmålet har representanten
stilt meg tidligere. Jeg har stor respekt for lokalpolitikere som
hver eneste dag jobber med å få budsjettene til å gå opp. Jeg vet
hvor krevende det er, og det må prioriteres i Kommune-Norge. Men
det er faktisk slik at kommuneøkonomien har vokst mer med Høyre
og Fremskrittspartiet i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre
enn det den gjorde i de åtte årene da de rød-grønne satt med regjeringsmakten.
Arbeiderpartiet i opposisjon har
alltid mer penger. Arbeiderpartiet har alltid mer penger til det
meste, og samtidig kritiserer de regjeringen for å bruke for mye
penger. Jeg mener vi må sørge for at kommunene har en god og forutsigbar
kommuneøkonomi. Vi må også, som representanten Helga Pedersen var
inne på, satse på kompetanse, kompetente medarbeidere som kan gi
trygg omsorg til de eldre. Så ser vi at mange kommuner, deriblant
Nedre Eiker, nå ruster seg for fremtiden og sørger for at man får
en større kommune, slik at man får sterkere fagmiljøer som kan gi
innbyggerne gode velferdstjenester også i tiårene som kommer.
Presidenten: Dermed
er den muntlige spørretimen omme.