Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den
fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Marit Nybakk overtok her
presidentplassen.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken):
I dette representantforslaget foreslåes det at regjeringen skal
fremme forslag om lov om medieansvar. Jeg har lyst til å takke for
samarbeidet i komiteen, og jeg er veldig glad for at vi når det
gjelder dette temaet, kom frem til en enighet, og at komiteen er
enstemmig.
Vi har sagt det veldig mange ganger,
og vi kommer sikkert til å si det mange ganger til: Dagens medievirkelighet er
i en svært rask og kontinuerlig endring. En av endringene som skjer,
er at det blir stadig mer brukergenerert innhold, og en annen er
at mangfoldet av plattformer øker hele tiden. Det totale medielandskapet
blir stadig mer fragmentert. En av mange ting som skjer på grunn
av det, er at den klassiske redaktørrollen blir utfordret, da vi
alle sammen plutselig er våre egne redaktører.
Disse endringene fører selvfølgelig
til at man fra tid til annen må vurdere lovverket og kanskje også
gjøre noen revisjoner. Innenfor mediefeltet, og særlig når det gjelder
redaktørrollen, kildevern og nå også brukergenerert innhold, ser
komiteen at det er viktig å følge nøye med på dette. Der hvor lovverket
åpenbart er utdatert, anser vi det som naturlig at lovverket moderniseres,
f.eks. når det gjelder å ivareta teknologinøytralitet, som ikke
omfattes av loven i dag.
Vi er også nødt til å være trygge
på at lovverket er godt nok til å ivareta kildevern og redaktørens
rolle – det er en forutsetning for å ivareta den kanskje aller viktigste
friheten vi har i Norge, nemlig ytringsfriheten. Flere av spørsmålene
som tas opp i representantforslaget, ble i sin tid utredet av Medieansvarsutvalget,
under tittelen Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Denne
utredningen er fortsatt til behandling i departementet. Nå er det
viktig å se helheten i arbeidet og følge opp utredningen. Det er
et arbeid som pågår, og komiteen registrerer at det varsles at man
skal komme tilbake til Stortinget med dette. Nå skal altså alle
trådene samles, også trådene fra Medieansvarsutvalgets arbeid.
Det er i sakens dokumenter også
noen referanser til Sverige, og da har jeg lyst til å peke på at
det er grunnleggende forskjeller i norsk og svensk rettssystem og
rettstradisjon. Jeg tror ikke det er ønskelig at vi skal strebe
mot et system som ligner mer på det svenske, hvor det i større grad
overlates til domstolene å foreta interesseavveiningene. Vi ser
jo, som et nylig eksempel i Norge, Rolfsen-saken, hvor domstolen
tydelig satte ned foten for hvor langt etterforskere har mulighet
til å gå.
Komiteen støtter også forslaget
om en teknologinøytral utforming av det strafferettslige redaktøransvaret
og registrerer at statsråden ønsker å sette i gang en vurdering
om § 269 kan utformes på en mer teknologinøytral måte. Forslaget
som ligger i saken, er altså et enstemmig forslag fra komiteen og
omfatter, ut over det vi har nevnt, også kildevernet. Kildevernet
er en viktig beskyttelse av vår – din og min – rett til å bli informert
om saker av allmenn interesse. I et samfunnsperspektiv er dette
vernet nødvendig. Det er det for å få frem informasjon som ellers
kanskje ikke ville kommet frem.
Komiteen mener at regjeringen i
arbeidet med en lov om medieansvar bør se ikke bare på kildevernet,
men også på grensene for redaktøransvaret for brukerskapt innhold på
medienes elektroniske plattformer.
Jorid Holstad Nordmelan (A) []: Jeg er veldig glad
for at vi har fått flertall i komiteen for Arbeiderpartiets syn
på denne saken. Saksordføreren beskrev godt en bransje som er i
tilsynelatende endeløs endring, og at vi hele tiden må følge med
på hva slags nye behov som oppstår, og hva slags lover, regler og
ordninger som ikke lenger fungerer optimalt.
Det ser vi et klart eksempel på
her, der lovverket i utgangspunktet var noe uklart og pekte i to
retninger, og behovet for å bedre lovgivningen tydeliggjøres nå
enda mer, som følge av flere utviklingstrekk. For det første omfattes ikke
teknologiske plattformer av dagens lovverk, og for det andre er
det vanskelig å finne fram til hvem som har medvirket til publisering,
og dermed kan holdes ansvarlig. Det er heller ikke satt klare grenser
for ansvar når det kommer til brukergenerert innhold.
Arbeiderpartiet ser med bekymring
på – slik de siste eksemplene vi har sett, viser – at kildevernet
i praksis er under press. Rolfsen-saken vises det til i representantforslaget,
og den ble også nevnt av saksordføreren. I tillegg kan man f.eks.
nevne politiets behandling av en Dagblad-journalist i 2011 i forbindelse
med en sikkerhetskontroll på vei inn i Oslo tingrett. Der ble han
fratatt dokumenter som han hevdet var omfattet av pressens kildevern,
og det ble også bladd gjennom en tydelig merket presseblokk. Sivilombudsmannen
fant at dette var en krenkelse av både journalistens og avisens
rett til kildevern etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
artikkel 10.
Vi så det også i 2012, ved Hordaland
politidistrikts forsøk på ransaking hjemme hos en journalist og
i redaksjonslokalene til avisen Hordaland, fordi politiet ville
se bilder som journalistene hadde tatt under en demonstrasjon mot mastutbyggingen
i Hardanger året før.
Det er derfor viktig at regjeringen
nå utreder en lov om medieansvar og understreker redaktøransvaret
for redaksjonelt stoff, uavhengig av hva slags plattform det er
publisert på. I tillegg må vi tydeliggjøre ansvaret for brukergenerert
stoff og konsekvensutrede hvordan utviklingen i eksisterende lovverk,
bl.a. straffeprosessloven, påvirker kildevernet. Arbeiderpartiet
mener hovedregelen må være at man ikke skal etterforske hvem som
er medienes kilder, slik det også er i Sverige. Vi mener også journalistenes
og medienes rett til å verne kildene må endres til en plikt til
å gjøre det.
Viktige opplysninger kan gå tapt
for samfunnet hvis kilder frykter for egen straffeforfølgelse eller
enda verre: for egen sikkerhet. Som komiteen viser til i sin behandling av
saken, viser undersøkelser at stoffområdene der det finnes flest
anonyme kilder, er innenfor utenriks- og kriminalstoff, og da særlig
innen korrupsjon, underslag og bedrageri, med store skadevirkninger
for offentlige og private virksomheter. Jeg håper regjeringen vil
sette i gang arbeidet med å utrede en ny lov så fort som mulig,
slik at vi nå får på plass viktige og etterlengtede klargjøringer
om ansvar og kildevern.
Sveinung Rotevatn (V) []: Det er eit svært godt initiativ
som ligg på bordet vårt i dag. Dette har Venstre gått til val på,
og vi kjem naturlegvis også til å støtte komitéinnstillinga i voteringa
i dag.
Det å ha ei lov om medieansvar kan
i utgangspunktet høyrest ut som noko som er avgrensande for ytringsfridomen,
mens realiteten jo er den motsette. Det å tydeleggjere og styrkje
redaktøransvaret, teknologinøytralitet osv., er viktig for vår offentlege
samtale, men ikkje minst er kjeldevernet, og forhåpentlegvis det
som kan bli ei styrking av kjeldevernet, viktig – ikkje berre for
den offentlege samtalen, men også for mange andre aspekt.
Vi har jobba mykje med varsling
i arbeids- og sosialkomiteen. Det å ha eit sterkt kjeldevern har
ei viktig side opp mot nettopp varslarproblematikk. Der har vi dessverre ikkje
så veldig mykje å vere stolte av i Noreg. Det er for mange som er
redde for å varsle om uakseptable og tidvis kriminelle forhold,
både i bedrifter og ikkje minst i det offentlege, der kåra til varslarane
er endå dårlegare, i alle fall om ein skal tru undersøkingar. Så
det å kunne få fram i lyset viktige samfunnsspørsmål utan frykt
for represaliar er ein heilt avgjerande demokratisk rett, og det
er også viktig for oss som samfunn.
Eg ser av merknadene at regjeringspartia
peikar på at Medieansvarsutvalet har lagt fram si NOU, og at det
er viktig at dette arbeidet i departementet «ikke punkteres ved
at man tar ut deler av problemstillingene, uten å se helheten i
arbeidet». Det høyrest jo tilforlateleg ut, men når den NOU-en er
frå 2011, og det har gått seks år, med skiftande regjeringar, meiner
eg det er heilt kurant at Stortinget begynner å etterlyse handling.
Når det er sagt, er det også riktig
at det går føre seg ein del parallelle prosessar her. For det første
sit Justisdepartementet med forslaget til ny straffeprosesslov,
som jo grip direkte inn i det vi her diskuterer, og i Arbeids- og
sosialdepartementet har også statsråden fått i oppdrag frå Stortinget
– det var vel i vår, trur eg – å jobbe med å styrkje varslarvernet.
Så det er klart at etter vedtaket i dag må sjølvsagt regjeringa
klare å koordinere det som skal skje i dei ulike departementa, det
er det ingen tvil om, men det må heller ikkje vere noko som gjer
at ein forsinkar det som er eit viktig lovarbeid.
Det er for så vidt riktig, som statsråden
skriv, at gjennom rettspraksis i Noreg – desse vurderingane er jo
i stor grad overlatne til rettspraksis – har vi eit kjeldevern som tilsynelatande
står rimeleg sterkt. Det var mange som vart glade for resultatet
i den mykje omtalte Rolfsen-saka. Når det er sagt, meiner eg og
Venstre at det ikkje berre er å overlate til domstolane å dra linjene
her. Vi trur det kan ha mykje for seg nettopp å kodifisere eit sterkt
kjeldevern i ei tid då både varslarinstituttet og ytringsfridomen
må kunne seiest å vere under press.
Så vil det alltids vere ein nedre
terskel. Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK – artikkel
10 gjev nokre minimumsstandardar for kor langt ein kan gå når det gjeld
etterforsking av kjeldene til pressen osv. Men då er det viktig
å hugse at det er minimumsstandardar. Det betyr på ingen måte at
Noreg ikkje kan leggje seg på høgare standardar når det gjeld kjeldevern
og vern om ytringsfridomen.
Ein kan tenkje seg at det vil gjere
det vanskeleg å avdekkje kriminalitet og å drive etterforsking om
kjeldevernet blir for sterkt. I den enkelte saka kan ein kanskje
argumentere for det, men i eit samfunnsperspektiv trur eg slett ikkje
det er gjeve at ein får avdekt noko mindre kriminalitet. Tvert imot
trur eg at det å ha eit sterkt kjeldevern er viktig for å få fram
alvorlege forhold i offentlegheita, som gjer at ein kan få eit samfunn
der ein får avdekt og etterforska meir kriminalitet. Så dette er
ikkje nødvendigvis noko som står i motsetnad til kvarandre.
Eg vil gje komiteen honnør for eit
godt arbeid og ser fram til at statsråden og departementet gjer
eit minst like godt arbeid.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er glad
for at komiteen har samlet seg om en anbefaling i denne viktige
saken. Regjeringen vil følge opp oppdraget, vurdere problemstillingene
og komme tilbake til Stortinget.
Som jeg nevnte i mitt brev 15. september
til komiteen, er arbeidet allerede godt i gang. Det skyldes at de
spørsmål Stortinget ber oss om å vurdere, er grundig utredet av
Medieansvarsutvalget – som flere representanter har vært inne på
– i NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Reguleringen
av kildevernet drøftes også i Straffeprosesslovutvalgets utredning,
som for tiden er på høring. Et nytt og omfattende utvalgsarbeid
er jeg ganske sikker på vil forsinke saken. Derfor er det som nå
gjenstår, i hovedsak å vurdere de forslagene som er utredet, og
som vi har på bordet, og at regjeringen jobber videre med dem, trekker
konklusjonene og sammenfatter de lovtekniske løsningene, før vi
kommer Stortinget med dem.
Høringsrunden viste at presseorganisasjonene
var sterkt kritiske til flere av Medieansvarsutvalgets anbefalinger.
Det var veldig ulike reaksjoner som kom frem i høringsuttalelsen.
I den videre utredningen i departementet vil jeg derfor også legge
vekt på tett og god dialog med mediebransjen før vi trekker våre
endelige konklusjoner og kommer til Stortinget med dem.
Utviklingen av ny medieteknologi
har utvilsomt utvidet den reelle ytringsfriheten for folk flest.
Samtidig har redaktørens rolle som portvokter endret seg. Mediebrukerne har
gått fra å være passive konsumenter av redigert innhold til å være
aktive innholdsprodusenter og -distributører. Sosiale medier og
andre plattformer har fått stor betydning som informasjonskilder
og ytringskanaler for den enkelte. Utviklingen har også lagt til
rette for at myndigheter og andre profesjonelle aktører har fått
nye og mer direkte talerør ut til publikum. Alt dette endrer informasjonsstrømmene
og muligheten til påvirkning av så vel holdninger som beslutningsprosesser.
Fortsatt er det likevel slik at
det går et prinsipielt og viktig skille mellom de redigerte og de
ikke-redigerte mediene. Redaktørstyrte medier er underlagt pressens
eget selvdømmesystem. Arbeidet drives etter journalistetiske normer
og prinsipper, basert på profesjonalitet og bransjetilhørighet.
Det jobbes under prinsippet om redaksjonell frihet fra eierne. Redigerte
medier har derfor høy grad av troverdighet.
De redigerte medienes særlige rettigheter
må ivaretas også i en ny medievirkelighet, ikke av hensyn til mediene selv,
men av hensyn til deres rolle som offentlige vaktbikkjer og garantister
for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Et sterkt kildevern er regnet som
en av de viktigste forutsetningene for at informasjon også om kritikkverdige forhold
kommer frem i offentligheten. Kildevernet står også sterkt i Norge
i dag. Regjeringen vil likevel nøye vurdere behovet for lovendringer,
bl.a. i lys av Straffeprosesslovutvalgets forslag.
Anonymitet forutsetter at noen andre
kan holdes ansvarlig dersom det publiseres ulovlig innhold. Det
særskilte strafferettslige redaktøransvaret har derfor blitt sett
på som kildevernets motstykke.
I 2017 gir det liten mening å ha
en redaktøransvarsbestemmelse som er begrenset til trykt skrift
og kringkasting. Målet må være en mest mulig teknologinøytral regulering. Et
annet viktig spørsmål er om, og i så fall hvordan, et redaktøransvar
bør avgrenses mot brukerskapt innhold på elektroniske plattformer.
Jeg ser derfor frem til å komme
tilbake til Stortinget når regjeringen har vurdert, konkludert og
forberedt sine forslag. Jeg er glad for at komiteen har jobbet grundig
med denne saken, og at de har kommet frem til den konklusjonen som
de har.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jorid Holstad Nordmelan (A) []: Å få på plass en
ny lov er en viktig sak for mange, noe som bl.a. kommer fram ved
at alle høringsinstanser er for denne saken. Også Redaktørforeningen
har etterspurt en medieansvarslov i flere år. Da er det veldig positivt
å høre at arbeidet er i gang, og jeg håper det betyr at vi slipper
å vente lenge. Når anslår statsråden at vi kan forvente at dette
er på plass?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som sagt
er jeg glad for den konklusjonen som komiteen har kommet frem til,
og jeg er glad for at det er stor enighet i salen her.
Høringene viste at det var veldig
delte reaksjoner på og oppfatninger om de forslagene som ble presentert
i NOU-en – det er det ingen tvil om. Det reiser også mange vanskelige
juridiske aspekter, som krever grundig arbeid. Men jeg vil forsikre
representanten om at regjeringen og departementene som er involvert,
har jobbet – og jobber – grundig med saken.
For mitt vedkommende er jeg veldig
opptatt av at vi også har en nær dialog med presseorganisasjonene,
slik at vi kommer frem til konklusjoner og anbefalinger for Stortinget
som vil ha stor støtte også hos de mest berørte.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 4.