Stortinget - Møte tirsdag den 17. januar 2017

Dato: 17.01.2017
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 157 S (2016–2017), jf. Dokument 8:117 S (2015–2016))

Innhald

Sak nr. 6 [12:14:10]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Sonja Mandt og Hege Haukeland Liadal om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv (Innst. 157 S (2016–2017), jf. Dokument 8:117 S (2015–2016))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [] (ordfører for saken):Vi skal i dag behandle et representantforslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv.

Det finnes om lag 500 000 hyllemeter med historiske arkiver fordelt på arkivinstitusjoner, bibliotek og museer i Norge. Av disse utgjør privatarkivene omtrent 20 pst. Disse arkivene stammer fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner.

Privatarkivene er også viktige kilder til forståelsen av vår felles kulturarv og historie. Det vises også til at enkelte arkiver er viktige kilder for dokumentasjon av rettigheter. Det er viktig at det finnes gode støtteordninger, også for de private arkivene i Norge, og en anerkjennelse av deres arbeid for å ta vare på vår historie.

Mange private arkiver er viktige for historien til lokalmiljøer og hjørnesteinsbedrifter. Det er store regionale forskjeller, og enkelte viktige samfunnssektorer er svakt dokumentert i norske arkiver. De private arkivene utgjør en stor del av den norske samfunnsdokumentasjonen, og det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til norsk arkivpolitikk som også innebærer de private arkivene.

Kulturrådet uttaler at de mangler kompetanse til å vurdere privatarkiver og derfor ikke har videreført støtteordningen, og at Arkivverket kun vil støtte privatarkiver i særskilte tilfeller.

Oppbevaring av privatarkiver er ikke en lovpålagt oppgave, og det kan medføre hull i samfunnsdokumentasjonen på lang sikt, noe som jeg mener at vi kommer til å angre på. Dette vil være negativt både for samfunnet som helhet og for den enkelte innbygger.

Arkiv har tradisjonelt vært en lite synlig del av ABM-sektoren, og ressursene har vært små. Men tidene forandrer seg, og utfordringene på arkivfeltet er større enn noen gang, særlig når vi tenker på den store digitaliseringen av arkivområdet som vi har foran oss. Derfor trenger Norge et skikkelig arkivløft, der både sektoren og de nasjonale, regionale og lokale utfordringene blir tatt på alvor.

Arkiv, bibliotek og museer er viktige kilder til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og offentlige samlinger har gjennom mange år vært en god bidragsyter på det området. Jeg er glad for at statsråden i sitt svarbrev viser til ABM-utviklingsundersøkelsen fra 2007, som konkluderer med at viktige samfunnssektorer er svakt dokumentert, og at det derfor også er store regionale forskjeller. Ja, statsråden ser utfordringene. Ambisjonen i privatarkivsatsingen er derfor planmessig utvelgelse for å sikre at privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og alle landets regioner blir bevart.

Jeg vil anbefale komiteens tilråding i denne saken, fremmet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Bakgrunnen for forslaget er at Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at det store behovet for å ta vare på private arkiver i museer ikke ivaretas med dagens ordning, som regjeringen har iverksatt.

Da regjeringen Stoltenberg II opprettet støtteordningen i 2010, var det for å bidra til at mest mulig av det viktige historiske materialet ble tatt vare på for framtiden. Behovet var den gang stort og er fremdeles stort.

Vi merker oss svaret fra statsråd Hofstad Helleland, der statsråden ikke ønsker å reversere ordningen, men derimot overlater til fagetaten å avgjøre framtiden til privatarkiver. En armlengdes avstand fra egen politikk kan en vel kalle dette, i ordenes rette forstand.

Det kan i beste fall være en misforståelse når det gjelder dagens ordning, som altså ikke ivaretar privatarkiver i museer, og det er bakgrunnen for dagens forslag. Museer som oppbevarer private arkiv, må gis mulighet for å søke om midler gjennom støtteordninger.

På vegne av forslagsstillerne tar jeg derfor opp vårt forslag, Jeg vil også gjøre rede for at vi subsidiært stemmer for komitéflertallets innstilling.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har dermed tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Arkivsektoren utanfor Arkivverket er ein viktig del av den norske arkivsektoren, og ein stor del av det norske arkivlandskapet består av lokale og regionale institusjonar som ikkje er ein del av Arkivverket, og som forvaltar både offentlege og private arkiv. Skal vi klara å sikra ei god utvikling av heile arkivfeltet, må også dei lokale og regionale institusjonane få merksemd og styrkast. Dette var bakgrunnen for at vi i Senterpartiet, saman med Arbeidarpartiet, fremja dette representantforslaget i fjor vår.

Dei siste åra har det vore ein kraftig tilbakegang i løyvingane i utviklingsmidlar til sektoren. For 2015 vart det løyvd omtrent halvparten av det ein gjorde i 2012, og det har vore mange offentlege utgreiingar der ein har slått fast at private arkiv er underrepresenterte i den samla samfunnsdokumentasjonen vår.

Stortinget vedtok ei støtteordning for private arkiv i 2010, og ho vart lagd under Kulturrådet. Ho er ikkje ført vidare, så i dag finst det ingen spesifikk støtteordning for private arkiv, verken for arkivinstitusjonar eller museumsinstitusjonar. Kulturrådet har ikkje delt ut øyremerkte midlar til det private arkivarbeidet i museum, slik ein føresette, og Riksarkivet har heller ingen øyremerkte midlar til privatarkiv. Finansiering av privatarkiv er no i ein kritisk situasjon og vil føra til hol i samfunnshukommelsen, for utan arkiv for privat sektor – altså bedrifter, organisasjonar og privatpersonar – er kjeldene til vår felles historie og kulturarv ufullstendige. Private arkiv må få større plass i vår samla samfunnsdokumentasjon, og det er difor heilt nødvendig med ei langsiktig satsing på det private arkivarbeidet.

Støtteordninga for privatarkiv var altså ein øyremerkt del av Kulturrådets utviklingsmidlar til arkiv og museum, som vart oppretta i 2011. I 2015 vart ansvaret for arkiv flytt til Arkivverket. Arkivverket lyste ut 4 mill. kr til utviklingsmidlar til arkiv i 2015, men ingen av desse var øyremerkte private arkiv. Museum hadde ikkje høve til å søkja Arkivverket, men vart vist til Kulturrådets program for samlingsforvaltning, og frå Kulturrådets program for samlingsforvaltning gjekk ingen av løyvingane til reine private arkivprosjekt. Dette viser at private arkiv har falle mellom to stolar og manglar sikker finansiering. Slik kan vi ikkje ha det.

Eg les av innstillinga at det er eit fleirtal som røyster for forslag til vedtak I, om at regjeringa skal gå i dialog med fagetatane for å vurdera om opprettinga av ei særskilt støtteordning skal vera eit prioritert verkemiddel. Senterpartiet støttar sjølvsagt Arbeidarpartiet sitt framsette forslag, som er det som òg står i representantforslaget. Eg reagerer litt på ordlyden i romertallsvedtaket, der ein viser til fagetatane. Eg forstår at ein kan ha eit forslag der ein ber regjeringa vurdera å oppretta dette, og regjeringa gjer vel alt i ein dialog med fagetatane sine. Men eg synest det vert spesielt å visa til det i eit forslag til stortingsvedtak, og eg kan ikkje heilt sjå korleis fleirtalet i innstillinga elles meiner at finansiering av private arkiv skal sikrast. Det er jo det som er poenget i denne saka: Korleis sikra finansieringa av private arkiv i Noreg? Og viss ein ikkje vil ha ei særskilt støtteordning: Kva er alternativet? Det kunne ein kanskje ha skrive litt om, frå statsråden si side og av fleirtalet.

Vi kjem subsidiært til å røysta for forslag til vedtak I når forslaget som er fremja av Arbeidarpartiet, fell. Så vil vi vurdera det lause forslaget frå Venstre – det bør kanskje koma litt fleire justeringar. Men iallfall i utgangspunktet kjem vi nok òg til å støtta det som er fremja av Venstre til denne saka.

Svein Harberg (H) [] (komiteens leder): Flere medlemmer fra komiteen har gjentatte ganger møtt dem som arbeider med det private arkivverket, og fått tilbakemeldinger om at det har vært en utfordrende hverdag. Det er riktig at den særskilte ordningen for privatarkiv ble gjort om, og nå er de omfattet av den samme ordningen som andre har, når de skal søke. Men vi har fått tilbakemeldinger om at det ikke fungerer etter hensikten.

Det tar vi på alvor. Derfor er det godt at vi med litt forskjellige inngangsvinkler ser ut til å samle oss til slutt, om at regjeringen skal se på dette på nytt.

Å gjenopprette den gamle ordningen er ikke nødvendigvis heller det helt riktige, for vi har også fått tilbakemeldinger om at det ikke var alt med den som var helt topp, og verden utvikler seg. Men det er ingen tvil om at det er behov for å sikre også den delen av historien som ligger i de private arkivene, som de private virksomhetene besitter. Flere bør bidra. Det må skje en bevisstgjøring. Vi stortingsrepresentanter er på mange bedriftsbesøk, og jeg har gjort det til en vane å spørre når jeg er rundt omkring, om hvordan de håndterer sin historiefortelling i de forskjellige virksomhetene som jeg besøker. Det er veldig ymse av svar en får der.

Derfor tror jeg det er viktig å finne en framtidsrettet og god ordning som stimulerer både virksomheter og de private arkivene til stor og god virksomhet, og da må vi være med og legge til rette for det. Det kan gjøres gjennom endring av de eksisterende ordninger eller ved å opprette en særordning. Nettopp det er bakgrunnen for at det står at en skal gjøre det i dialog med dem som gjør dette i hverdagen. Fagetatene vet hvordan dette fungerer og vil helt sikkert kunne komme med innspill til hvordan det skal være.

Vi vil honorere dem som gjør en god jobb her. Vi vil ta vare på historien. Det er jo slik – og det er vi bevisst på her på huset – at i ettermiddag er denne debatten historie. Slik er det i resten av samfunnet også. Det er viktig å ta vare på for framtiden.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er sagt mykje pent om kor viktige private arkiv er, kor stor del av vårt felles minne dei faktisk utgjer i dag, og desse aktørane har over tid ropt varsku om mangelen på støtte og gode ordningar. Det vil kunne medføre store hol i samfunnets felles minne. Så her er det opplagt eit arbeid som må gjerast.

Det mindretalsforslaget som ligg i innstillinga, vil ha budsjettverknad. Ut frå samarbeidsavtalen Venstre er forplikta på, kjem vi til å støtte fleirtalsinnstillinga, som vi oppfattar er eit tydeleg signal til regjeringa om eit arbeid som må gjerast. Det er bra.

Så vil eg nytte høvet til å ta opp det forslaget som er levert av meg på vegner av Venstre.

Vi har hatt ein liten dialog i løpet av dagen, og eg vil no foreslå nokre endringar i det forslaget, som forhåpentlegvis vil kunne samle eit fleirtal. Det eg foreslår, er at ein i forslaget stryk «om å kome tilbake til Stortinget med framlegg til revidering» og heller set inn «vurdere ein revisjon», slik at heile forslaget i kjem til å lyde:

«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet, og der dei statlege kulturforpliktingane vert konkretiserte.»

Det håpar eg er eit forslag som kan samle fleirtal.

Elles er det ikkje første gong Venstre har levert dette forslaget. Allereie då ein vedtok kulturlova, løfta Venstre opp dei poenga som her ligg, nemleg at vi i dag har eit veldig fragmentert regelverk. Eg trur nok at det Dokument 8-forslaget vi har til behandling, viser behovet for litt meir langsiktige føringar her, meir føreseielege vilkår og eit regelverk som heng saman. Med det forslaget håpar eg at regjeringa vil setje i gang eit arbeid som forhåpentlegvis kan munne ut i noko ein kjem tilbake til Stortinget med.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han har referert i en litt revidert utgave.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Komiteen viser til at privatarkivene er en viktig kilde til forståelse av vår felles kulturarv og historie. Komiteen viser også i sin innstilling til at enkelte privatarkiv er viktige kilder til dokumentasjon av rettigheter, og at det er viktig at det finnes gode støtteordninger for privatarkiv. Det støtter jeg fullt og helt opp om, og det er også et godt utgangspunkt for å vurdere bruken av statlige virkemidler i privatarkivarbeidet.

I Statistisk sentralbyrås kulturstatistikk for 2015 fremgår det at det er bevart 110 000 hyllemeter med privatarkiv! Dette er likevel bare en liten del av arkivene som er skapt i organisasjoner, i private virksomheter og institusjoner og av privatpersoner. Arbeidet med historiske privatarkiv ivaretas av Arkivverket, fylkesarkiv, interkommunale arkiv, byarkiv, private arkivbevaringsinstitusjoner, Nasjonalbiblioteket, folkebibliotekene og ikke minst av museene. Privatarkivarbeidet i disse institusjonene er avgjørende bidrag til kulturarven vår, og når privatarkivene blir bevart slik at de blir tilgjengelige for bruk, blir de kilder til kunnskap og opplevelser for hele befolkningen.

Driftsbevilgningene til Arkivverket og museene utgjør de viktigste statlige økonomiske virkemidlene i privatarkivsatsingen, og i likhet med tidligere kulturministre har heller ikke jeg øremerket hvor stor del av de årlige bevilgningene til Arkivverket som skal gå til privatarkiv. Det samme gjelder de årlige driftstilskuddene til museene. I tillegg gis det statlige spillemidler til prosjekter og utviklingstiltak på arkiv- og museumsfeltet. Fra disse har Arkivverket gitt støtte til samarbeidstiltak for bevaring av privatarkiv, til utvikling av metoder for bevaring, til bevaringsplaner, til ordning med registreringer, til digitalisering, formidling og massepublisering.

Utfordringene i privatarkivarbeidet er mange, men for å unngå at bevaringsverdig materiale skal gå tapt, må vi først få en plan for hva som bør bevares. Dermed vil det være mulig å målrette de statlige virkemidlene i større grad for å sikre bevaringsverdige privatarkiv når de som eier arkivene, ikke lenger har bruk for dem. Det kreves ressurser til denne ordningen, til katalogiseringen, til lokaler for oppbevaring, til tilrettelegging for bruk og til formidling av privatarkivene. Det er Arkivverket og Norsk kulturråd som har mye av den kunnskapen om behovene og de arkivfaglige forutsetningene for å vurdere statlig støtte til privatarkivarbeidet.

Komiteens tilråding er å pålegge regjeringen å ha dialog med fagetatene i spørsmålet om en særskilt støtteordning for privatarkiv, at det bør være et prioritert virkemiddel i privatarkivsatsingen, og at det vil sikre et godt beslutningsgrunnlag i behandlingen av spørsmålet. Forslaget til vedtak legger vekt på at fagetatenes kompetanse skal brukes i vurderingen om det bør opprettes en særskilt støtteordning for privatarkiv. Det er riktig at jeg vil be fagetatene vurdere om en støtteordning vil være et prioritert virkemiddel i denne satsingen. Jeg vil også be fagetatene vurdere innretningen med formål og kriterier av eventuelle støtteordninger. Alle institusjoner som bevarer historiske privatarkiv, skal kunne søke om midler fra en slik støtteordning.

Komiteens ambisjon er en planmessig utvelgelse for å sikre at privatarkiv fra viktige samfunnssektorer og alle landets regioner blir bevart. Den ambisjonen som komiteen legger opp til, vil jeg legge til grunn for Kulturdepartementets videre dialog med fagetatene. Jeg har merket meg at komiteen mener at deler av samlingen må digitaliseres for å øke publikumstilgjengeligheten. Det vil også inngå som forutsetning for vurderingen av prioriterte virkemidler til privatarkivene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Ifølge LLP, Landslaget for lokal- og privatarkiv, er det av erfaring i dag ikke mulig for museer å søke om midler til privatarkiv under Arkivverkets eller Kulturrådets støtteordninger etter omleggingen til regjeringen. Dermed blir viktig samfunnsdokumentasjon fra privat sektor ikke tatt vare på eller tilgjengeliggjort, eller kan stå i fare for å gå tapt. Jeg lurer på om statsråden i dag er enig med LLP i at museer med arkiv ikke har tilgang til å søke om midler for privatarkivene sine.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er de viktigste økonomiske virkemidlene i privatarkivsatsingen de årlige driftsbevilgningene til Arkivverket og til museene. Nå, som tidligere, er det opp til Arkivverket og det enkelte museum å avgjøre hvor mye av bevilgningen som skal gå til arbeidet med privatarkivet. Så i stedet for å styre Arkivverket og museene i detalj har jeg tillit til at virksomhetene tar kulturarvhensyn i sine prioriteringer, og at Norsk kulturråd, som har ansvaret for forvaltningsoppgavene knyttet til museumssektoren, ivaretar det på best mulig måte. Det har jeg full tillit til, og før jeg tar videre stilling til spørsmålet om etablering av en særskilt støtteordning, vil jeg innhente en vurdering fra Arkivverket og fra Norsk kulturråd, som har kompetanse på dette.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg takker for svaret. Det er godt dokumentert at arkiv fra privat samfunnssektor og særlig digitale privatarkiv er klart underrepresentert i forhold til offentlig sektor, og at vår samlede samfunnsdokumentasjon derfor ikke er like god som den kunne ha vært. Kulturdepartementet opplyser at Arkivverket i årene 2015 og 2016 har bevilget 4,3 mill. kr til ulike privatarkivprosjekter, inkludert utviklingsarbeid, med sikte på å ivareta det digitale privatarkivet. Mener statsråden at dette støttenivået er tilstrekkelig for å sikre at dagens privatarkiv bevares som kilder til forståelse av vår historie og kultur?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er det mange hundretusenvis av meter med privatarkiv, og masse i tillegg til det også, som er viktig dokumentasjon å ta vare på, og det kan nok alltid brukes mer. Det viktigste er at den øremerkede bevilgningen på 2 mill. kr som kom i 2010-budsjettet, skulle gå til å etablere en tilskuddsordning for privatarkiv. I statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II at det skulle endres. Disse midlene skulle legges under bevilgning til prosjekter og utviklingstiltak på arkiv- og museumsfeltet. Norsk kulturråd og Arkivverket har siden forvaltet disse midlene. Å øremerke deler av utviklingsmidlene til privatarkiv ville innebære å reversere vedtaket fra 2011 og forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen, og jeg vet ikke hva som har endret seg veldig siden da.

Kjersti Toppe (Sp) []: I dag vert det fatta eit fleirtalsvedtak om å be regjeringa gå i dialog med fagetatane om å vurdera opprettinga av ei særskilt støtteordning for private arkiv. Spørsmålet mitt er kva statsråden sjølv meiner er motførestillingane mot å ha ei særskilt støtteordning. Er det motførestillingar mot å ha øyremerking til private arkiv? Og kan statsråden forklara korleis ein elles vil sikra private arkiv, som står for 20 pst. av omfanget? Og til slutt: Innan kva tidsaspekt ser statsråden for seg at ho vil følgja opp dette forslaget?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Denne Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har stor tillit til våre virksomheter. Det har jeg også til Arkivverket og til Kulturrådet. Derfor har regjeringen tillit til at det at de skal ivareta kulturarvhensyn i sine prioriteringer, legges til grunn for deres arbeid. Det er opp til Arkivverket og til det enkelte museum å avgjøre hvor mye av bevilgningene som skal gå til arbeidet med private arkiv. Jeg vil nå gå i dialog med dem og se på om en spesialordning, som her foreslås, vil gjøre dem bedre i stand til å prioritere. Men vi har i utgangspunktet full tillit til at de tar de nødvendige hensyn til å ivareta kulturarven.

Kjersti Toppe (Sp) []: No hadde eg mange spørsmål, men det eine spørsmålet statsråden ikkje svarte på, var om kva tid statsråden eller regjeringa vil følgja opp dette forslaget. Vil det vera i samband med revidert budsjett, eller tenkjer ein neste statsbudsjett? Då vil det i tilfelle gå enda eit år utan at kvart arkiv har moglegheit til å søkja om støtte til verksemda si. Så eg vil gjerne få svar på tidsaspektet statsråden ser for seg.

Det er òg snakk om at Arkivverket må prioritera, men ser statsråden då for seg at dei treng meir midlar i Arkivverket for å kunna yta god service òg til dei private arkiva?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Om de trenger mer midler, blir en budsjettsak, og der kjenner representanten godt til at det da eventuelt vil meldes i statsbudsjettet. Når det gjelder tidsaspektet, vil jeg gå i gang med den dialogen så fort som overhodet mulig, og så vil jeg melde tilbake til Stortinget når det er naturlig.

Så vil jeg si at i statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget etter forslag fra Stoltenberg II-regjeringen, som Senterpartiet var en del av, å legge disse midlene vi nå snakker om, under posten for prosjekt- og utviklingstiltak på arkiv- og museumsfeltet. Etter 2011 har det derfor ikke blitt øremerket statlige bevilgninger eller spillemidler til en støtteordning for privatarkiv, og fra 2011 og til 2014 har disse prosjektmidlene og utviklingsmidlene blitt forvaltet av Norsk kulturråd. De rapporterer om disponeringen av de bevilgningene de får, og jeg har full tillit til at de vil gjøre det videre på den beste måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) []: Først bare en liten kommentar: Jeg tror det er viktig når vi nå skal lage en ordning for framtiden for de private arkivene, at vi ikke bare henter opp en gammel ordning som av flere grunner ble lagt bort. Da må vi tenke åpent, da må vi involvere dem som kan mye om dette og høre hva som skal til, og hva som på best måte utløser det. Jeg tror jeg i denne saken, som i andre debatter vi har hatt, vil si at treffsikre ordninger kanskje er det vi skal ha mest oppmerksomhet rundt.

Så kan jeg bekrefte at representanten Rotevatn får sitt ønske oppfylt – i hvert fall fra Høyre og Fremskrittspartiet, som synes revideringen av forslaget var god og dermed vil støtte det.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Hvis noen var i tvil, har Arbeiderpartiet full tillit til både arkivverk og kulturråd. Det jeg er litt mindre sikker på, er om regjeringen har skjønt utgangspunktet for forsalget, for dette handler ikke om Arkivverket eller Kulturrådet. Dette handler om privatarkiv i museer som i dag ikke har mulighet for å søke støtte hos verken Kulturrådet eller Arkivverket. Dette er tilbakemeldingen fra Landslaget for lokal- og privatarkiv, LLP, dette er begrunnelsen for avslaget fra Arkivverket og Kulturrådet, og det er årsaken til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer dette forslaget i dag. Jeg lurer nesten på om statsråden har skjønt utgangspunktet.

Men tilbake til forslag nr. 2, fra Venstre og til stemmeforklaring: Arbeiderpartiet vil støtte det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.