Presidenten: Det
blir én endring i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser
i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.
Den foreslåtte endringen i dagens
spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.
Endringen var
som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Kjersti
Toppe til kunnskapsministeren, utsettes til neste spørretime, etter
samråd mellom spørrer og statsråd.
Spørsmål
1
Fra representanten Kjersti Toppe
til kunnskapsministeren:
«Ifølgje NOU 2015:14 er rentekompensasjonsordninga for
skulebygg og symjeanlegg ei ordning som gir dette området ei beskytta
stilling på statsbudsjettet. Utvalet føreslår at det ikkje bør opprettast
nye slike ordningar eller gis nye tilsegn innanfor dei eksisterande
ordningane etter 2016. I statsbudsjettet for 2017 seier Finansdepartementet at
dei vil fylgje opp denne anbefalinga.
Kan statsråden stadfeste at dei
vil fase ut ordninga med rentekompensasjon for skulebygg og symjeanlegg?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål
2
Dag Terje Andersen (A) []: «I valgkampinnspurten
i 2013 anklaget Erna Solberg Jens Stoltenberg for lav sysselsetting
i TV2-programmet Duellen. Sitat: «Under deg som statsminister har
antallet som står utenfor arbeidslivet økt.» Men etter at regjeringen
overtok har utviklingen gått i feil retning. Med en sysselsettingsandel
på 67,5 pst. for 1. til 3. kvartal 2016 må vi tilbake til 1995 for
å finne en lavere sysselsettingsandel i samme periode.
Hva vil statsråden gjøre for å snu
den negative utviklingen?»
Statsråd Anniken Hauglie []: Det stemmer at sysselsettingsandelen
har falt de siste årene. Nedgangen startet under den forrige regjeringen
og har fortsatt under denne. Regjeringen setter store ressurser
inn på å snu den negative trenden. Vårt mål er klart: Vi skal få
flere i arbeid, vi må sørge for at færre unge faller utenfor arbeidslivet,
og vi må også sørge for at Nav fungerer bedre, dvs. at Nav dreies
mer i retning av arbeid.
For å styrke sysselsettingen er
det viktigste på kort sikt hvordan statsbudsjettet innrettes, og
hvor mye penger vi bruker. Finanspolitikken bidrar nå kraftig, sammen
med pengepolitikken, til å stimulere etterspørselen etter arbeidskraft.
Budsjettet for 2017 inneholder en sterk satsing på investeringer
i infrastruktur, forskning og kunnskap. Satsingen vil redusere næringslivets
transportkostnader, øke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Dette
er viktige tiltak for å oppnå en vellykket omstilling i norsk økonomi
og arbeidsliv. Kommunesektoren er styrket, og næringslivet er gitt
lavere skatter. Vi har en tiltakspakke på 4 mrd. kr med særskilte
tiltak mot ledighet.
Etter at oljeomstillingene startet
sommeren 2014, har regjeringen også styrket arbeidsmarkedspolitikken.
Her gjør vi mye:
Et av de mest sentrale virkemidlene
i arbeidsmarkedspolitikken er å kvalifisere flere inn i arbeidslivet.
De ordinære arbeidsmarkedstiltakene er trappet opp til et omfang som
er betydelig høyere enn det som har vært gjennomsnittet de siste
tjue årene. Det økte tiltaksomfanget er rettet mot regioner og grupper
som har størst utfordringer.
Det skal etableres et hurtigspor
inn i arbeidslivet for innvandrere med fluktbakgrunn. De som har
med seg etterspurt kompetanse, skal lettere og raskere kunne delta
i arbeidslivet. Her har vi inngått en avtale med partene i arbeidslivet.
Regjeringen har gjort det enklere
for bedriftene å ansette midlertidig. Vi forventer at det vil gjøre
det lettere for flere å få et fotfeste i arbeidslivet.
Dagpengemottakere har fått økte
muligheter til å delta i ordinær opplæring, og de som etablerer
egen virksomhet, kan beholde dagpengene lenger enn før.
Det skal lønne seg å jobbe framfor
å gå på trygd. Vi stiller nå krav om at unge sosialhjelpsmottakere
skal bli stilt overfor tilpassede aktivitetskrav, f.eks. opplæring
eller jobbsøking. Det vil få flere ut av en passiv tilværelse og inn
i arbeid.
Den økonomiske politikken innebærer
samlet sett en kraftfull innsats for å sette ledige hender i arbeid,
for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser og på sikt snu den negative
utviklingen i sysselsettingsandelen. Norsk økonomi er i bedring.
Regjeringen legger til grunn at sysselsettingen tar seg opp i løpet
av dette året.
Dag Terje Andersen (A) []: Jeg la merke til at i spontanspørretimen
ga statsministeren faktisk uttrykk for i et svar til representanten
Snorre Serigstad Valen at sysselsettingsnivået i Norge hadde holdt
seg godt, til tross for reduksjon i sysselsettingen i oljesektoren.
Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand når vi ser av de offisielle tallene
at ikke bare er arbeidsledigheten historisk høy, men det er også
sånn at sysselsettingsgraden – som jeg spurte om – er historisk
lav. Det er helt klart at det regjeringa har brukt mest penger på
i denne perioden, er skattelettelser, særlig til de rikeste, med
den begrunnelsen at det skulle være vekstfremmende. Likevel har
vi opplevd at til tross for at kronekursen er svak og renta lav,
blir det nesten ikke skapt nye arbeidsplasser i Norge. Hva vil statsråden
gjøre for å snu den utviklingen?
Statsråd Anniken Hauglie []: Når vi ser på den situasjonen
som vi står i nå i norsk økonomi, er jeg enig i at sysselsettingsandelen
er for lav. Men når man sammenligner tidligere tider med nå: Under
den forrige regjeringen hadde vi gode dager ved at antall arbeidsplasser
økte – det var gode år, pengene rant inn, oljebransjen gikk bra –
og så kom det bråbrems i oljeprisen for to år siden. 40 000 arbeidsplasser
er borte innenfor olje og gass.
I tillegg skal man heller ikke se
bort fra andelen eldre i befolkningen. Vi ser nå at den eldre befolkningen
øker ganske betydelig sammenlignet med tidligere, og likevel har
man – tross de utfordringene vi har i norsk økonomi, og en aldrende
befolkning – klart å holde sysselsettingen relativt stabil. Men
vårt mål er jo å gjøre den bedre gjennom de tiltakene, på kort sikt
og gjennom de langsiktige omstillingstiltakene som jeg nevnte i
mitt hovedsvar.
Dag Terje Andersen (A) []: Det er ganske spesielt
at en statsråd står her og sier at den forrige regjeringa hadde
bedre dager. Under den forrige regjeringa opplevde vi en historisk
finanskrise som rammet hele verden. Men vi hadde en norsk regjering
som sa: Vi skal ha lavest arbeidsledighet i Europa, men vi skal
ha de kraftigste tiltakene i Europa mot arbeidsledighet. Statsministeren
satte seg ved enden av bordet og tok for seg statsråd for statsråd
og sa: Skaff arbeidsplasser, så skal du få penger, og det skal være
tiltak som kan avvikles når konjunkturene snur. Dét er målrettet
sysselsettingspolitikk.
Den første gangen jeg utfordret
statsministeren i en interpellasjonsdebatt her i Stortinget, i juni
2014, var oljeprisen på 115 dollar fatet, men likevel var det altså
bekymring for sysselsettingsutviklingen. Og jeg spør: Bekymrer det ikke
statsråden at det, til tross for at vi har hatt veldig gunstig kronekurs
og gunstig rentenivå for næringslivet i Norge – og da snakker jeg
ikke om oljeindustrien, men om alt det andre, to tredjedeler av
næringslivet – ikke skjer noen nyskaping av arbeidsplasser i privat
sektor i Norge?
Statsråd Anniken Hauglie []: Igjen ser vi at Arbeiderpartiet
sammenligner finanskrisen med krisen i oljeindustrien. Det er to
helt forskjellige situasjoner vi står overfor. Under finanskrisen
var det mangel på cash, og det kan man eksempelvis løse ved å dra
gullkortet.
Jeg skal gi forrige regjering honnør
for å ha fått oss gjennom finanskrisen, men nå står vi overfor en
helt ny situasjon gjennom det omstillingsbehovet vi har, både i
privat næringsliv og i offentlig sektor. Det er ingen statsråd som
skaper arbeidsplasser; det er det næringslivet der ute som gjør.
Det viktigste virkemiddelet vi nå har for å bedre situasjonen og
lette omstillingen, er å sørge for kapital, det er også å sørge
for at det er en økonomisk politikk der ute som hjelper bedriftene,
det er å sørge for infrastruktur, samferdsel som bedrer rammebetingelsene
for norske bedrifter, og det er å sørge for at norsk næringsliv
har tilgang på riktig kompetanse. Det er derfor vi satser både på
skatt, økonomisk politikk, på samferdselsinvesteringer og ikke minst
på utdanning, kompetanse, forskning og utvikling.
Spørsmål
3
Torstein Tvedt Solberg (A) []: «23. desember 2016
skrev kulturministeren på sin offisielle facebookside at hun ble
trist av å lese at Nylund skole i Stavanger ikke lar elevene synge
«Deilig er jorden». Rektor snudde ikke, men oppklarte misforståelsen
allerede 15. desember; elevene skulle nynne julesangen av kunstneriske
årsaker.
Hva fikk statsråden til å spre usanne rykter
om en barneskole i Stavanger, og kan hun nå gi barn, lærere og foreldre
ved Nylund skole en uforbeholden unnskyldning?»
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som enkeltmennesker
og som samfunn har vi behov for tradisjoner og fellesskap, for det
sier noe om hvem vi er, og det sier noe om røttene våre. Vi har
som forskjellige mennesker et mer eller mindre nært forhold til
tro, kirke, julesanger og tradisjoner. Men vår historie, tro og
kultur har gjort oss til et samfunn med verdier og bidratt til hvordan
vi ser på oss selv og vår identitet. Jeg mener det er viktig å kjenne
dette for at vi skal stå støtt selv.
Vi ønsker å møte andre mennesker
med toleranse og respekt, enten det er enkeltpersoner, skoler eller
samfunn. Jeg mener man tryggere og rausere kan møte mennesker med
andre tradisjoner om man også er godt kjent med og tydelig på sine
egne tradisjoner.
Skolegudstjenester og juletradisjoner
mener jeg er en helt naturlig del av en norsk skolehverdag. Det
å legge til grunn at samfunnet vårt skal forsøke å være nøytralt,
er også et valg. Det er et like aktivt valg som å hegne om våre egne
tradisjoner. Å være nøytral fremmer ikke forståelse om Norge, og
verre er det – for skolens del – at det underkjenner kunnskap. Og
det er et valg jeg er uenig i.
For meg er bare det å kalle juleavslutningen
for «desembersamling» nytale. Det var mange som reagerte på ordvalget
fra skolens ledelse:
«Noen som ikke ønsker julebudskapet
ville oppfatte det som støtende at ordet jul inngår.»
Det ble brukt for å beskrive flere
diskusjoner internt på skolen, som har pågått over flere år. Situasjonen
på Nylund skole ble og har åpenbart blitt oppfattet ulikt av ulike
mennesker. Det er like fullt et godt eksempel på den usikkerheten
som kan oppstå hvis man ikke står støtt i egne tradisjoner. Det
var ikke meningen å støte en enkeltskole med min statusoppdatering,
det vil jeg understreke, men jeg ønsket en debatt om at såkalt nøytralitet
også er et aktivt valg.
Så skal jeg være den første til
å innrømme at kommunikasjon er krevende, og jeg har ambisjoner og
ønsker om å være så presis som mulig – det vil jeg fortsatt ha ambisjoner
om. Men la meg avslutningsvis si at jeg synes det å ha debatter
er et gode. Det er i meningsbrytningene vi bevisstgjøres, vi driver
et åpent og demokratisk samfunn, og det skal vi ta vare på.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg kjenner Nylund
skole som en utrolig mangfoldig skole, og jeg vil jo håpe at kulturministeren
også er musikklærernes statsråd. Jula på Nylund barneskole var som
ved de fleste andre barneskoler, det var luciatog, det var engler,
det var nisser, det var Jesusbarnet, og dyktige musikklærere ønsket
å snakke om jula på juleavslutningen. De ville ha et tema som handlet
om lyset – å være lys i verden, noe jeg tror kulturministeren ikke
er uenig i. De laget et opplegg som skulle treffe fra 1. til 7.
klasse – en ikke helt lett oppgave. Det var sjetteklassinger som
skrev tekster både om kreft og om flyktninger. «Deilig er jorden»
ble nynnet, en ordløs kanon som spredte seg gjennom rommet. Jeg
var der ikke, men det høres veldig fint ut – det var av kunstneriske
årsaker. Så kan kulturministeren nå avklare denne regjeringas holdning
til juleavslutninger? Blir det nå nye regler fra regjeringa for
juleavslutninger, eller vil norske musikklærere fortsatt ha frihet
til å jobbe fram kunstneriske innslag på juleavslutninger framover?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er helt
sikker på og har full tillit til at ledelsen og de ansatte på denne
skolen ivaretar mangfoldet og legger til rette for et best mulig
tilbud, som skal nå ut til alle elevene, og jeg er helt sikker på
at representanten Tvedt Solberg, som kjenner denne skolen veldig
godt, helt riktig beskriver at den i år hadde en flott samling før
jul.
Regjeringen kommer ikke til å innføre
noen krav til hvordan juleavslutningene skal være. Det er fordi
vi har tillit til skolens ansatte, til skolens ledelse og til at
pedagogene vil legge til rette for å ivareta tradisjoner som vi har,
på en god måte, men også vil sørge for at elever som har en annen
historie og bakgrunn, blir en del av fellesskapet.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Ikke helt unaturlig
var dette et av de store temaene hjemme i jula, og jeg synes det
er alvorlig når ansatte, elever og foreldre sier at de føler seg
urettmessig latterliggjort. Det de fleste jeg snakket med, reagerte
spesielt på, var at kulturministeren slengte seg med på det. En
av landets ansvarlige ledere bidro til å spre disse usannhetene.
Noe av det viktigste jeg lærte på
min gamle barneskole, er at en skal snakke sant, en skal ikke bløffe,
og gjør en feil, skal en raskt rette opp og prøve å gjøre det godt
igjen. Kulturministeren ble bedt om å rydde opp – ikke bare én, to
eller tre ganger, men hun fikk utallige muligheter til å korrigere
feilen som hadde oppstått, i både sosiale medier og ordinære medier.
Det er først nå, når kulturministeren innkalles til Stortinget,
at en kommer med et liksomsvar. Jeg synes også det er lite troverdig
at en når en sier en er opptatt av kommunikasjon, ikke kan beklage
til dem som er rammet, og ikke tar større selvkritikk.
Når statsråden får opplyst at hun
tar feil, hvorfor følger hun ikke ett av de norskeste idealene og
rettet dette opp før?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har presisert
at det er krevende med kommunikasjon. Jeg prøver å være så presis
som mulig.
Det jeg tok utgangspunkt i, var
et sitat fra skolens ledelse om at man var bevisst på at julebudskapet,
og det at ordet «jul» inngår, av noen kunne oppfattes som støtende. Etter
flere debatter rundt omkring på flere skoler var dette det som skapte
et engasjement hos meg, og som jeg skrev en statusoppdatering om.
Jeg har tillit til at de ansatte
på alle våre skoler gjør det de kan for å legge til rette for gode
markeringer knyttet til ulike høytider, men her så vi nå at dette
skaper debatt og stort engasjement hos folk, og det tror jeg har
vært en tankevekker for oss alle.
Spørsmål
4
Jan Bøhler (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«I Dagsrevyen 23. november 2016 lanserte
stortingsrepresentant Ropstad et forslag fra Kristelig Folkeparti
om at IKT-selskapene skal ha en lagringsplikt på 6 måneder for IP-adresser
ved kommunikasjon på nettet. Kripos gav aktiv støtte til forslaget,
som vil gi politiet bedre muligheter til å avdekke barneporno og
overgrep mot barn, men også til å bekjempe annen nettkriminalitet
og terror. Tidligere har Arbeiderpartiet og Høyre gått inn for 3
måneders lagringsplikt i forbindelse med behandlingen av datalagringsdirektivet.
Vil regjeringen følge opp forslaget
fra Kristelig Folkeparti?»
Statsråd Per-Willy Amundsen[]: Representanten Jan
Bøhler tar opp et spørsmål jeg og mitt departement er meget opptatt
av. Som ansvarlig minister for politiet er jeg meget godt kjent
med at det er et stort problem for politiet at trafikkdata, herunder
IP-adresser, ikke kan lagres lenger enn det som er nødvendig for
teleselskapenes behov. Dette prøvde man å løse i 2011, da Stortinget vedtok
forslag til regler som skulle sikre at datatrafikk lagres i seks
måneder før det slettes. De vedtatte lovendringene ble imidlertid
ikke satt i kraft, etter at EU-domstolen konstaterte at EUs datalagringsdirektiv
var ugyldig.
På denne bakgrunn bestilte regjeringen
en ekspertutredning som skulle vurdere om de norske reglene om datalagring
er i overenstemmelse med menneskerettighetene. Utredningen konkluderte
med at det er tvilsomt om de vedtatte reglene om datalagring er
i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Regjeringen
fant det mest hensiktsmessig at man avventer hvordan EU forholder
seg til den videre rettsutviklingen av datalagring, samtidig som
man ville avvente utfallet av pågående rettsprosesser i flere EU-land.
Etter hva jeg har forstått, er problemets
kjerne at det faktum at alle registreres for det tilfellet at politiet
på et senere tidspunkt kan ha behov for noen av dataene, er vanskelig
å forene med bestemmelsene i EU-charteret og EMK, som verner om
personlig frihet. I denne sammenhengen kan jeg også nevne at juridiske
eksperter i Sverige tidligere har konkludert med at den svenske
datalagringsloven, som har flere likhetstrekk med det som ble vedtatt
i den norske dalagringsloven, i hovedsak er i samsvar med det internasjonale
regelverket.
EU-domstolen har imidlertid kommet
til et annet resultat, og det gjorde man altså så sent som 21. desember
i fjor. Det viser at spørsmålene knyttet til datalagring er sammensatte,
de er kompliserte. Vi er alle enige om at alvorlig kriminalitet
skal bekjempes, men for å oppnå dette målet må politiet utrustes
med tilstrekkelige metoder. Regjeringen har derfor foreslått flere
ulike tiltak, herunder dataavlesning, som som kjent trådte i kraft
i fjor høst. Det er ikke noen tvil om at det hadde vært en stor
fordel for politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet dersom
man kunne lagre trafikkdata slik den vedtatte datalagringsloven
ga adgang til. På den annen side må vi også respektere internasjonale
forpliktelser som setter begrensninger for tiltak som har et godt
formål, slik som datalagring.
Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret og for statsrådens
engasjement, for at han viser forståelse for hvor viktig dette er
for å kunne etterforske kriminalitet. Jeg vil også benytte anledningen
til å gratulere statsråden med jobben, og det er vel første gang
han er i Stortinget i den egenskap, så det er en viktig begivenhet,
starten på en viktig jobb.
I Stortinget var det den gang vi
diskuterte dette i 2011, stor forståelse for behovet for lagring.
Også de partiene som var imot datalagringsdirektivet, sa at de kunne
tenke seg en nasjonal lovgivning på dette punktet. I EU-landene og
ellers i verden har veldig mange land bestemmelser om lagringsplikt,
noe som gjør at vi kan få data fra andre land når vi skal etterforske
f.eks. barneporno.
Vil statsråden se nærmere på muligheten
for at vi kan gå vår egen nasjonale vei for å få til en lovgivning
som er forenlig med internasjonalt regelverk?
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg takker representanten
Bøhler for hyggelig gratulasjon.
Jeg oppfatter at vi er på samme
linje her med hensyn til hva man ønsker. I går hadde jeg gleden
av å besøke operasjonssenteret «Dark Room» i Bergen og fikk innsyn
i det særdeles viktige arbeidet som foregår der. Jeg opplever at en
av de største utfordringene de står overfor, og som de formidlet
veldig tydelig til oss da vi var der på besøk, er at lagring av
IP-adresser i lengre tid bør kunne lovfestes. Men, som sagt, vi
har disse internasjonale utfordringene. Jeg ser behovet for å bekjempe
en type kriminalitet som jeg tror de aller fleste borgere i dette
landet oppfatter som en av de verste typer kriminelle handlinger
som finner sted, for her er det sammenheng mellom barneporno og
direkte overgrep mot barn. Så jeg har stor forståelse for det, og
jeg lover at vi skal se på hvordan vi kan håndtere dette bedre i
framtiden.
Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret. Det er viktig
også i lys av personvernet å se på reelt vern for personer, for
det handler om vern for de barna som rammes i disse overgrepssakene,
i barnepornosakene. Det handler om vern for de menneskene som rammes
av bedrageri, svindel med bankkort osv., saker som i dag vanskelig
kan etterforskes fordi IP-adressene som er brukt, slettes fortløpende.
Det samme gjelder med hensyn til å forebygge terror og andre ting,
vi har vanskelige betingelser for det arbeidet når IP-adressene
slettes fortløpende. Det var Datatilsynet som grep inn – i juni
2011, så vidt jeg husker – med å regulere, slik at man maks kunne
lagre i tre uker og påla slettingsplikt til selskapene. Så det er
et spørsmål om man har gått for langt i slettingsplikten. Tidligere
var det ingen slettingsplikt. Da hadde selskapene IP-adressene lenger,
og det var et mindre problem.
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Problemstillingen
illustrerer på mange måter rettsstatens dilemma. På den ene siden
ønsker vi gode og effektive virkemidler – gode verktøy, om man vil
– for å bekjempe kriminalitet, en type kriminalitet som bør og skal
ha høy prioritet for bekjempelse. Samtidig er det noen viktige avgrensninger som
må gjøres mot personvernet. Dette er et dilemma, og Norge er ikke
alene om å stå i disse viktige avveiningene. De fordrer en grundig
politisk debatt, særlig når vi ser utviklingen i kriminalitetstrekkene
som har blitt mulig gjennom teknologien som har funnet sin vei ut
i samfunnet det siste tiåret. Jeg tenker at dette er en viktig debatt.
Jeg har på ingen måte noen ambisjon om å konkludere her og nå, men
jeg etterlyser denne debatten og vil også delta i den. Denne typen
kriminalitet bør bekjempes med gode midler, men vi skal samtidig
ivareta personvernet på en god måte.
Presidenten: Den
ordinære spørretimen er dermed omme.