Stortinget - Møte onsdag den 11. januar 2017

Dato: 11.01.2017
President: Olemic Thommessen

Innhald

Sak nr. 2 [11:32:26]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir én endring i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.

Den foreslåtte endringen i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringen var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Kjersti Toppe til kunnskapsministeren, utsettes til neste spørretime, etter samråd mellom spørrer og statsråd.

Spørsmål 1

Fra representanten Kjersti Toppe til kunnskapsministeren:

«Ifølgje NOU 2015:14 er rentekompensasjonsordninga for skulebygg og symjeanlegg ei ordning som gir dette området ei beskytta stilling på statsbudsjettet. Utvalet føreslår at det ikkje bør opprettast nye slike ordningar eller gis nye tilsegn innanfor dei eksisterande ordningane etter 2016. I statsbudsjettet for 2017 seier Finansdepartementet at dei vil fylgje opp denne anbefalinga.

Kan statsråden stadfeste at dei vil fase ut ordninga med rentekompensasjon for skulebygg og symjeanlegg?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 2

Dag Terje Andersen (A) []: «I valgkampinnspurten i 2013 anklaget Erna Solberg Jens Stoltenberg for lav sysselsetting i TV2-programmet Duellen. Sitat: «Under deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt.» Men etter at regjeringen overtok har utviklingen gått i feil retning. Med en sysselsettingsandel på 67,5 pst. for 1. til 3. kvartal 2016 må vi tilbake til 1995 for å finne en lavere sysselsettingsandel i samme periode.

Hva vil statsråden gjøre for å snu den negative utviklingen?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Det stemmer at sysselsettingsandelen har falt de siste årene. Nedgangen startet under den forrige regjeringen og har fortsatt under denne. Regjeringen setter store ressurser inn på å snu den negative trenden. Vårt mål er klart: Vi skal få flere i arbeid, vi må sørge for at færre unge faller utenfor arbeidslivet, og vi må også sørge for at Nav fungerer bedre, dvs. at Nav dreies mer i retning av arbeid.

For å styrke sysselsettingen er det viktigste på kort sikt hvordan statsbudsjettet innrettes, og hvor mye penger vi bruker. Finanspolitikken bidrar nå kraftig, sammen med pengepolitikken, til å stimulere etterspørselen etter arbeidskraft. Budsjettet for 2017 inneholder en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og kunnskap. Satsingen vil redusere næringslivets transportkostnader, øke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Dette er viktige tiltak for å oppnå en vellykket omstilling i norsk økonomi og arbeidsliv. Kommunesektoren er styrket, og næringslivet er gitt lavere skatter. Vi har en tiltakspakke på 4 mrd. kr med særskilte tiltak mot ledighet.

Etter at oljeomstillingene startet sommeren 2014, har regjeringen også styrket arbeidsmarkedspolitikken. Her gjør vi mye:

Et av de mest sentrale virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken er å kvalifisere flere inn i arbeidslivet. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene er trappet opp til et omfang som er betydelig høyere enn det som har vært gjennomsnittet de siste tjue årene. Det økte tiltaksomfanget er rettet mot regioner og grupper som har størst utfordringer.

Det skal etableres et hurtigspor inn i arbeidslivet for innvandrere med fluktbakgrunn. De som har med seg etterspurt kompetanse, skal lettere og raskere kunne delta i arbeidslivet. Her har vi inngått en avtale med partene i arbeidslivet.

Regjeringen har gjort det enklere for bedriftene å ansette midlertidig. Vi forventer at det vil gjøre det lettere for flere å få et fotfeste i arbeidslivet.

Dagpengemottakere har fått økte muligheter til å delta i ordinær opplæring, og de som etablerer egen virksomhet, kan beholde dagpengene lenger enn før.

Det skal lønne seg å jobbe framfor å gå på trygd. Vi stiller nå krav om at unge sosialhjelpsmottakere skal bli stilt overfor tilpassede aktivitetskrav, f.eks. opplæring eller jobbsøking. Det vil få flere ut av en passiv tilværelse og inn i arbeid.

Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats for å sette ledige hender i arbeid, for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser og på sikt snu den negative utviklingen i sysselsettingsandelen. Norsk økonomi er i bedring. Regjeringen legger til grunn at sysselsettingen tar seg opp i løpet av dette året.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg la merke til at i spontanspørretimen ga statsministeren faktisk uttrykk for i et svar til representanten Snorre Serigstad Valen at sysselsettingsnivået i Norge hadde holdt seg godt, til tross for reduksjon i sysselsettingen i oljesektoren. Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand når vi ser av de offisielle tallene at ikke bare er arbeidsledigheten historisk høy, men det er også sånn at sysselsettingsgraden – som jeg spurte om – er historisk lav. Det er helt klart at det regjeringa har brukt mest penger på i denne perioden, er skattelettelser, særlig til de rikeste, med den begrunnelsen at det skulle være vekstfremmende. Likevel har vi opplevd at til tross for at kronekursen er svak og renta lav, blir det nesten ikke skapt nye arbeidsplasser i Norge. Hva vil statsråden gjøre for å snu den utviklingen?

Statsråd Anniken Hauglie []: Når vi ser på den situasjonen som vi står i nå i norsk økonomi, er jeg enig i at sysselsettingsandelen er for lav. Men når man sammenligner tidligere tider med nå: Under den forrige regjeringen hadde vi gode dager ved at antall arbeidsplasser økte – det var gode år, pengene rant inn, oljebransjen gikk bra – og så kom det bråbrems i oljeprisen for to år siden. 40 000 arbeidsplasser er borte innenfor olje og gass.

I tillegg skal man heller ikke se bort fra andelen eldre i befolkningen. Vi ser nå at den eldre befolkningen øker ganske betydelig sammenlignet med tidligere, og likevel har man – tross de utfordringene vi har i norsk økonomi, og en aldrende befolkning – klart å holde sysselsettingen relativt stabil. Men vårt mål er jo å gjøre den bedre gjennom de tiltakene, på kort sikt og gjennom de langsiktige omstillingstiltakene som jeg nevnte i mitt hovedsvar.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er ganske spesielt at en statsråd står her og sier at den forrige regjeringa hadde bedre dager. Under den forrige regjeringa opplevde vi en historisk finanskrise som rammet hele verden. Men vi hadde en norsk regjering som sa: Vi skal ha lavest arbeidsledighet i Europa, men vi skal ha de kraftigste tiltakene i Europa mot arbeidsledighet. Statsministeren satte seg ved enden av bordet og tok for seg statsråd for statsråd og sa: Skaff arbeidsplasser, så skal du få penger, og det skal være tiltak som kan avvikles når konjunkturene snur. Dét er målrettet sysselsettingspolitikk.

Den første gangen jeg utfordret statsministeren i en interpellasjonsdebatt her i Stortinget, i juni 2014, var oljeprisen på 115 dollar fatet, men likevel var det altså bekymring for sysselsettingsutviklingen. Og jeg spør: Bekymrer det ikke statsråden at det, til tross for at vi har hatt veldig gunstig kronekurs og gunstig rentenivå for næringslivet i Norge – og da snakker jeg ikke om oljeindustrien, men om alt det andre, to tredjedeler av næringslivet – ikke skjer noen nyskaping av arbeidsplasser i privat sektor i Norge?

Statsråd Anniken Hauglie []: Igjen ser vi at Arbeiderpartiet sammenligner finanskrisen med krisen i oljeindustrien. Det er to helt forskjellige situasjoner vi står overfor. Under finanskrisen var det mangel på cash, og det kan man eksempelvis løse ved å dra gullkortet.

Jeg skal gi forrige regjering honnør for å ha fått oss gjennom finanskrisen, men nå står vi overfor en helt ny situasjon gjennom det omstillingsbehovet vi har, både i privat næringsliv og i offentlig sektor. Det er ingen statsråd som skaper arbeidsplasser; det er det næringslivet der ute som gjør. Det viktigste virkemiddelet vi nå har for å bedre situasjonen og lette omstillingen, er å sørge for kapital, det er også å sørge for at det er en økonomisk politikk der ute som hjelper bedriftene, det er å sørge for infrastruktur, samferdsel som bedrer rammebetingelsene for norske bedrifter, og det er å sørge for at norsk næringsliv har tilgang på riktig kompetanse. Det er derfor vi satser både på skatt, økonomisk politikk, på samferdselsinvesteringer og ikke minst på utdanning, kompetanse, forskning og utvikling.

Spørsmål 3

Torstein Tvedt Solberg (A) []: «23. desember 2016 skrev kulturministeren på sin offisielle facebookside at hun ble trist av å lese at Nylund skole i Stavanger ikke lar elevene synge «Deilig er jorden». Rektor snudde ikke, men oppklarte misforståelsen allerede 15. desember; elevene skulle nynne julesangen av kunstneriske årsaker.

Hva fikk statsråden til å spre usanne rykter om en barneskole i Stavanger, og kan hun nå gi barn, lærere og foreldre ved Nylund skole en uforbeholden unnskyldning?»

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som enkeltmennesker og som samfunn har vi behov for tradisjoner og fellesskap, for det sier noe om hvem vi er, og det sier noe om røttene våre. Vi har som forskjellige mennesker et mer eller mindre nært forhold til tro, kirke, julesanger og tradisjoner. Men vår historie, tro og kultur har gjort oss til et samfunn med verdier og bidratt til hvordan vi ser på oss selv og vår identitet. Jeg mener det er viktig å kjenne dette for at vi skal stå støtt selv.

Vi ønsker å møte andre mennesker med toleranse og respekt, enten det er enkeltpersoner, skoler eller samfunn. Jeg mener man tryggere og rausere kan møte mennesker med andre tradisjoner om man også er godt kjent med og tydelig på sine egne tradisjoner.

Skolegudstjenester og juletradisjoner mener jeg er en helt naturlig del av en norsk skolehverdag. Det å legge til grunn at samfunnet vårt skal forsøke å være nøytralt, er også et valg. Det er et like aktivt valg som å hegne om våre egne tradisjoner. Å være nøytral fremmer ikke forståelse om Norge, og verre er det – for skolens del – at det underkjenner kunnskap. Og det er et valg jeg er uenig i.

For meg er bare det å kalle juleavslutningen for «desembersamling» nytale. Det var mange som reagerte på ordvalget fra skolens ledelse:

«Noen som ikke ønsker julebudskapet ville oppfatte det som støtende at ordet jul inngår.»

Det ble brukt for å beskrive flere diskusjoner internt på skolen, som har pågått over flere år. Situasjonen på Nylund skole ble og har åpenbart blitt oppfattet ulikt av ulike mennesker. Det er like fullt et godt eksempel på den usikkerheten som kan oppstå hvis man ikke står støtt i egne tradisjoner. Det var ikke meningen å støte en enkeltskole med min statusoppdatering, det vil jeg understreke, men jeg ønsket en debatt om at såkalt nøytralitet også er et aktivt valg.

Så skal jeg være den første til å innrømme at kommunikasjon er krevende, og jeg har ambisjoner og ønsker om å være så presis som mulig – det vil jeg fortsatt ha ambisjoner om. Men la meg avslutningsvis si at jeg synes det å ha debatter er et gode. Det er i meningsbrytningene vi bevisstgjøres, vi driver et åpent og demokratisk samfunn, og det skal vi ta vare på.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg kjenner Nylund skole som en utrolig mangfoldig skole, og jeg vil jo håpe at kulturministeren også er musikklærernes statsråd. Jula på Nylund barneskole var som ved de fleste andre barneskoler, det var luciatog, det var engler, det var nisser, det var Jesusbarnet, og dyktige musikklærere ønsket å snakke om jula på juleavslutningen. De ville ha et tema som handlet om lyset – å være lys i verden, noe jeg tror kulturministeren ikke er uenig i. De laget et opplegg som skulle treffe fra 1. til 7. klasse – en ikke helt lett oppgave. Det var sjetteklassinger som skrev tekster både om kreft og om flyktninger. «Deilig er jorden» ble nynnet, en ordløs kanon som spredte seg gjennom rommet. Jeg var der ikke, men det høres veldig fint ut – det var av kunstneriske årsaker. Så kan kulturministeren nå avklare denne regjeringas holdning til juleavslutninger? Blir det nå nye regler fra regjeringa for juleavslutninger, eller vil norske musikklærere fortsatt ha frihet til å jobbe fram kunstneriske innslag på juleavslutninger framover?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er helt sikker på og har full tillit til at ledelsen og de ansatte på denne skolen ivaretar mangfoldet og legger til rette for et best mulig tilbud, som skal nå ut til alle elevene, og jeg er helt sikker på at representanten Tvedt Solberg, som kjenner denne skolen veldig godt, helt riktig beskriver at den i år hadde en flott samling før jul.

Regjeringen kommer ikke til å innføre noen krav til hvordan juleavslutningene skal være. Det er fordi vi har tillit til skolens ansatte, til skolens ledelse og til at pedagogene vil legge til rette for å ivareta tradisjoner som vi har, på en god måte, men også vil sørge for at elever som har en annen historie og bakgrunn, blir en del av fellesskapet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Ikke helt unaturlig var dette et av de store temaene hjemme i jula, og jeg synes det er alvorlig når ansatte, elever og foreldre sier at de føler seg urettmessig latterliggjort. Det de fleste jeg snakket med, reagerte spesielt på, var at kulturministeren slengte seg med på det. En av landets ansvarlige ledere bidro til å spre disse usannhetene.

Noe av det viktigste jeg lærte på min gamle barneskole, er at en skal snakke sant, en skal ikke bløffe, og gjør en feil, skal en raskt rette opp og prøve å gjøre det godt igjen. Kulturministeren ble bedt om å rydde opp – ikke bare én, to eller tre ganger, men hun fikk utallige muligheter til å korrigere feilen som hadde oppstått, i både sosiale medier og ordinære medier. Det er først nå, når kulturministeren innkalles til Stortinget, at en kommer med et liksomsvar. Jeg synes også det er lite troverdig at en når en sier en er opptatt av kommunikasjon, ikke kan beklage til dem som er rammet, og ikke tar større selvkritikk.

Når statsråden får opplyst at hun tar feil, hvorfor følger hun ikke ett av de norskeste idealene og rettet dette opp før?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har presisert at det er krevende med kommunikasjon. Jeg prøver å være så presis som mulig.

Det jeg tok utgangspunkt i, var et sitat fra skolens ledelse om at man var bevisst på at julebudskapet, og det at ordet «jul» inngår, av noen kunne oppfattes som støtende. Etter flere debatter rundt omkring på flere skoler var dette det som skapte et engasjement hos meg, og som jeg skrev en statusoppdatering om.

Jeg har tillit til at de ansatte på alle våre skoler gjør det de kan for å legge til rette for gode markeringer knyttet til ulike høytider, men her så vi nå at dette skaper debatt og stort engasjement hos folk, og det tror jeg har vært en tankevekker for oss alle.

Spørsmål 4

Jan Bøhler (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«I Dagsrevyen 23. november 2016 lanserte stortingsrepresentant Ropstad et forslag fra Kristelig Folkeparti om at IKT-selskapene skal ha en lagringsplikt på 6 måneder for IP-adresser ved kommunikasjon på nettet. Kripos gav aktiv støtte til forslaget, som vil gi politiet bedre muligheter til å avdekke barneporno og overgrep mot barn, men også til å bekjempe annen nettkriminalitet og terror. Tidligere har Arbeiderpartiet og Høyre gått inn for 3 måneders lagringsplikt i forbindelse med behandlingen av datalagringsdirektivet.

Vil regjeringen følge opp forslaget fra Kristelig Folkeparti?»

Statsråd Per-Willy Amundsen[]: Representanten Jan Bøhler tar opp et spørsmål jeg og mitt departement er meget opptatt av. Som ansvarlig minister for politiet er jeg meget godt kjent med at det er et stort problem for politiet at trafikkdata, herunder IP-adresser, ikke kan lagres lenger enn det som er nødvendig for teleselskapenes behov. Dette prøvde man å løse i 2011, da Stortinget vedtok forslag til regler som skulle sikre at datatrafikk lagres i seks måneder før det slettes. De vedtatte lovendringene ble imidlertid ikke satt i kraft, etter at EU-domstolen konstaterte at EUs datalagringsdirektiv var ugyldig.

På denne bakgrunn bestilte regjeringen en ekspertutredning som skulle vurdere om de norske reglene om datalagring er i overenstemmelse med menneskerettighetene. Utredningen konkluderte med at det er tvilsomt om de vedtatte reglene om datalagring er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Regjeringen fant det mest hensiktsmessig at man avventer hvordan EU forholder seg til den videre rettsutviklingen av datalagring, samtidig som man ville avvente utfallet av pågående rettsprosesser i flere EU-land.

Etter hva jeg har forstått, er problemets kjerne at det faktum at alle registreres for det tilfellet at politiet på et senere tidspunkt kan ha behov for noen av dataene, er vanskelig å forene med bestemmelsene i EU-charteret og EMK, som verner om personlig frihet. I denne sammenhengen kan jeg også nevne at juridiske eksperter i Sverige tidligere har konkludert med at den svenske datalagringsloven, som har flere likhetstrekk med det som ble vedtatt i den norske dalagringsloven, i hovedsak er i samsvar med det internasjonale regelverket.

EU-domstolen har imidlertid kommet til et annet resultat, og det gjorde man altså så sent som 21. desember i fjor. Det viser at spørsmålene knyttet til datalagring er sammensatte, de er kompliserte. Vi er alle enige om at alvorlig kriminalitet skal bekjempes, men for å oppnå dette målet må politiet utrustes med tilstrekkelige metoder. Regjeringen har derfor foreslått flere ulike tiltak, herunder dataavlesning, som som kjent trådte i kraft i fjor høst. Det er ikke noen tvil om at det hadde vært en stor fordel for politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet dersom man kunne lagre trafikkdata slik den vedtatte datalagringsloven ga adgang til. På den annen side må vi også respektere internasjonale forpliktelser som setter begrensninger for tiltak som har et godt formål, slik som datalagring.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret og for statsrådens engasjement, for at han viser forståelse for hvor viktig dette er for å kunne etterforske kriminalitet. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere statsråden med jobben, og det er vel første gang han er i Stortinget i den egenskap, så det er en viktig begivenhet, starten på en viktig jobb.

I Stortinget var det den gang vi diskuterte dette i 2011, stor forståelse for behovet for lagring. Også de partiene som var imot datalagringsdirektivet, sa at de kunne tenke seg en nasjonal lovgivning på dette punktet. I EU-landene og ellers i verden har veldig mange land bestemmelser om lagringsplikt, noe som gjør at vi kan få data fra andre land når vi skal etterforske f.eks. barneporno.

Vil statsråden se nærmere på muligheten for at vi kan gå vår egen nasjonale vei for å få til en lovgivning som er forenlig med internasjonalt regelverk?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg takker representanten Bøhler for hyggelig gratulasjon.

Jeg oppfatter at vi er på samme linje her med hensyn til hva man ønsker. I går hadde jeg gleden av å besøke operasjonssenteret «Dark Room» i Bergen og fikk innsyn i det særdeles viktige arbeidet som foregår der. Jeg opplever at en av de største utfordringene de står overfor, og som de formidlet veldig tydelig til oss da vi var der på besøk, er at lagring av IP-adresser i lengre tid bør kunne lovfestes. Men, som sagt, vi har disse internasjonale utfordringene. Jeg ser behovet for å bekjempe en type kriminalitet som jeg tror de aller fleste borgere i dette landet oppfatter som en av de verste typer kriminelle handlinger som finner sted, for her er det sammenheng mellom barneporno og direkte overgrep mot barn. Så jeg har stor forståelse for det, og jeg lover at vi skal se på hvordan vi kan håndtere dette bedre i framtiden.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret. Det er viktig også i lys av personvernet å se på reelt vern for personer, for det handler om vern for de barna som rammes i disse overgrepssakene, i barnepornosakene. Det handler om vern for de menneskene som rammes av bedrageri, svindel med bankkort osv., saker som i dag vanskelig kan etterforskes fordi IP-adressene som er brukt, slettes fortløpende. Det samme gjelder med hensyn til å forebygge terror og andre ting, vi har vanskelige betingelser for det arbeidet når IP-adressene slettes fortløpende. Det var Datatilsynet som grep inn – i juni 2011, så vidt jeg husker – med å regulere, slik at man maks kunne lagre i tre uker og påla slettingsplikt til selskapene. Så det er et spørsmål om man har gått for langt i slettingsplikten. Tidligere var det ingen slettingsplikt. Da hadde selskapene IP-adressene lenger, og det var et mindre problem.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Problemstillingen illustrerer på mange måter rettsstatens dilemma. På den ene siden ønsker vi gode og effektive virkemidler – gode verktøy, om man vil – for å bekjempe kriminalitet, en type kriminalitet som bør og skal ha høy prioritet for bekjempelse. Samtidig er det noen viktige avgrensninger som må gjøres mot personvernet. Dette er et dilemma, og Norge er ikke alene om å stå i disse viktige avveiningene. De fordrer en grundig politisk debatt, særlig når vi ser utviklingen i kriminalitetstrekkene som har blitt mulig gjennom teknologien som har funnet sin vei ut i samfunnet det siste tiåret. Jeg tenker at dette er en viktig debatt. Jeg har på ingen måte noen ambisjon om å konkludere her og nå, men jeg etterlyser denne debatten og vil også delta i den. Denne typen kriminalitet bør bekjempes med gode midler, men vi skal samtidig ivareta personvernet på en god måte.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er dermed omme.