Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:46:55]: (ordfører for saken): Mediemangfold er viktig for å ivareta demokratiske, kulturelle og språklige verdier. Framveksten av digital formidling har gjort det mer krevende å hindre usunn maktkonsentrasjon gjennom reguleringer. Derfor er det viktig med en regulering av medieeierskap som er tilpasset den moderne medievirkeligheten.

I proposisjonen foreslår departementet å oppheve medieeierskapsloven. Det er stor grad av samstemmighet i denne saken, og forslaget får støtte fra en samstemt komité.

Stortinget har nylig vedtatt endringer i konkurranseloven, som er viktig når vi nå opphever medieeierskapsloven. Vi mener konkurranseloven, med de endringene som nå er vedtatt, vil ivareta hensynet til mediemangfold i forbindelse med oppkjøp og sammenslåinger av medieselskap.

I proposisjonen foreslås det også en ny lov om åpenhet om eierskap i medier som opprettholder Medietilsynets oppgaver knyttet til allmennhetens innsyn i medieeierskap. Komiteen er enig med departementet i at dette vil kunne bidra til å understreke viktigheten av åpenhet om eierforholdene i mediebransjen.

I innstillingen foreslår Arbeiderpartiet at det innføres en særbestemmelse i konkurranseloven som gir anledning til å vurdere mediemangfold i tillegg til de rene konkurransehensyn i forbindelse med foretakssammenslutninger på medieområdet. Jeg går ut fra at Arbeiderpartiets representanter selv redegjør for forslaget.

Jeg vil bare fra Kristelig Folkepartis side understreke at vi mener konkurranseloven vil være godt egnet til å ivareta hensynet til mediemangfold også uten å innføre en slik særregel.

Arild Grande (A) [10:49:12]: Jeg viser først til merknadene fra komiteen og også fra Arbeiderpartiet i denne saken.

I utgangspunktet var Arbeiderpartiet innstilt på å beholde medieeierskapsloven, med noen justeringer. Vi mener at dette ikke er et område som fungerer etter ren markedslogikk, men som dreier seg om noe så alvorlig som demokratiets infrastruktur. Så ser vi landskapet an og erkjenner at det ikke er flertall for dette synet i denne salen. Derfor har vi valgt å støtte forslaget fra regjeringen, men vi vil samtidig forsøke å bidra til åpenhet og å fremme ytringsfrihet, de reelle ytringsmulighetene, og et allsidig medietilbud. Derfor har vi foreslått en egen bestemmelse om at Konkurransetilsynet i saker om mediemarkeder kan gripe inn dersom en foretakssammenslutning fører til markedsandeler over 30 pst., og da med nødvendig fleksibilitet til å endre den i forskrift.

Et differensiert medieeierskap er avgjørende for å sikre en sterk ytringsfrihet. En svekkelse av eiermangfoldet vil bl.a. kunne føre til mer ensretting av redaksjonelt stoff, som følge av utvekslingsavtaler og andre redaksjonelle avtaler. Vi frykter at det hensynet ikke i tilstrekkelig grad ivaretas i departementets forslag, og det er derfor vi har foreslått denne bestemmelsen. Vi skulle sterkt ønsket at flere partier kunne vært med på dette. Med dette fremmer jeg Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Arild Grande har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ib Thomsen (FrP) [10:51:18]: Regjeringen slår fast at den vil

«legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn».

Målet er derfor at mediepolitikken skal «stimulere til nyskaping og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas» i Norge. Når det gjelder eierskapsreguleringer konkret, slår regjeringen fast at den ønsker å tilpasse eierbegrensningene for medier til ønsket om å sikre mangfold.

Jeg har forstått at Medietilsynet fortsatt skal ha en rolle når det gjelder å bidra til åpenhet og kunnskap om eierforhold i norske medier. Vil innhold og profil i en avis være lik uansett om det er LO, Livets Ord, Trygve Hegnar eller Berlusconi som eier avisen? Har det noen betydning for demokratiet om disse kontrollerer samtlige medier som dekker politikk og samfunnsutvikling i en region eller i hele Norge? De avgjørelsene som eierne har innflytelse over, påvirker innholdet i media. For eksempel er det eierne som ansetter ansvarlig redaktør, fastsetter økonomien og ressursmessige rammevilkår og foretar en rekke strategiske valg for virksomheten. Påvirkninger fra eierne direkte eller indirekte er imidlertid ikke enkelt å påvise. Hvordan skal man f.eks. avdekke om en avis unngår å skrive ufordelaktig om egen eier? Så eierkonsentrasjon i media kan medføre en innskrenkning av ytringsfriheten. For at en ytring skal bli lest eller hørt, må det eksistere tilgjengelige kanaler hvor ytringen slipper til.

Med internett har vi fått en situasjon preget av overflod av ytringsmuligheter og informasjon. At alle i prinsippet nå kan komme til orde, kan ses som en styrking av demokratiet. Samtidig er det ikke vilkårlig for gjennomslagskraften om budskapet fremmes på Twitter, i Dagsrevyen eller i lokalavisen som er alene i sitt område – eller om den som twitrer, heter Jens Stoltenberg eller Solveig Torsvik.

Det er fortsatt stor og stabil oppslutning om tradisjonelle medier, og muligheten til å produsere innhold gir ikke automatisk innflytelse. Vi ser at det er hierarkisk rangering innenfor enkelte medier, og noen anses som mer viktige enn andre. I de redigerte mediene er det ingen allmennrett å få slippe til. Derfor er det her eierskapsreguleringen har hatt størst betydning.

Forskningsarbeid i Norge og internasjonalt peker på at behovet for en regulering snarere øker enn minsker som følge av den teknologiske utviklingen. Økt konsentrasjon og konsolidering i bransjen, framvekst av nye flaskehalser og nye måter for å låse mediebrukerne til f.eks. programvare, gjør at eierskap fortsatt har stor betydning.

Et nylig eksempel i et av våre naboland illustrerer hva som kan skje når mektige personer får stor kontroll i media.

I fjor sommer avslørte den britiske avisen The Guardian at ansatte i konkurrenten News of the World, som eies av Murdoch, i en årrekke har telefonavlyttet både offentlige og private personer. Kan man se for seg at slike forhold ville blitt avdekket i en avis med samme eier som News of the World? Neppe.

I kjølvannet av saken er det igangsatt flere tiltak i Storbritannia, bl.a. granskes forholdet mellom Murdoch-familien og britiske politikere. Mye tyder på at gjensidige tette bånd har hatt konsekvenser både politisk og journalistisk.

Vi vet hvem som eier norske medier i dag, men vi kan ikke si noe om framtiden. Endringer i eierskap skjer raskt og kan få store konsekvenser. Eierkonsentrasjon kan vanskelig reverseres i ettertid dersom den viser seg å ha negative konsekvenser. Et argument som har vært fremmet mot loven, er at eierskapskapsbegrensningene medfører at utenlandske eiere favoriseres framfor norske.

Marit Arnstad (Sp) [10:56:33]: Gjeldende medieeierskapslov har vært det juridiske grunnlaget for myndighetene til å oppfylle bl.a. ønsket om ytringsfrihet og mediemangfold i mediebransjen. Senterpartiet erkjenner at den teknologiske utviklingen er utfordrende sett i forhold til dagens medieeierskapslov, og at loven ikke lenger er treffsikker når det gjelder å følge utviklingen verken innenfor teknologi eller konkurransesituasjonen på medieområdet.

Utviklingen av digital distribusjon har ført til omfattende endringer i bransjen. Teknologiske endringer og endrede brukervaner har også ført til nye formidlingsplattformer, som i sin tur har resultert i etablering av nye bedrifter. Med endrede konkurranseflater er det utfordrende å rigge et treffsikkert lovverk.

Senterpartiet er som kjent ikke medlem av komiteen og har dermed ikke deltatt i drøftingene under behandlingen av saken, men vi har merket oss at sjøl om et klart flertall av høringsinstansene støtter forslagene i proposisjonen om å oppheve dagens lov, har bl.a. Norsk Journalistlag vært kritisk og bekymret for at en avvikling av medeierskapsloven vil gi et uforutsigbart regelverk på området. Særlig gjelder det oppheving av konkrete terskelverdier i gjeldende lov, som ikke på samme måte er definert i konkurranseloven.

Senterpartiet er, i likhet med Arbeiderpartiet, bekymret for at hensynet til mediemangfold ikke i tilstrekkelig grad ivaretas i departementets forslag, og støtter derfor forslaget fra Arbeiderpartiet om at det i tillegg til de øvrige endringene i konkurranseloven også innføres en særbestemmelse med hjemmel til å vurdere hensynet til mediemangfold. Senterpartiet ser det som klokt å gi Konkurransetilsynet en hjemmel til å gripe inn dersom en foretakssammenslutning vil lede til markedsandeler over 30 pst., slik det er definert i Arbeiderpartiets forslag.

Senterpartiet støtter med det forslagene i proposisjonen samt mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:58:38]: Regjeringen ser det som en sentral oppgave å verne om mediemangfoldet. Å fremme mediemangfold er et mål som det er bred politisk oppslutning om, og som er forankret i både Grunnloven § 100 og artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Målet om mediemangfold inkluderer et mangfoldig og spredt eierskap i norske medier. Det er ikke likegyldig hvem som eier de kanalene vi bruker for å ytre oss, diskutere, innhente informasjon og orientere oss i samfunnet. Men det er ikke det diskusjonen i dag dreier seg om. Debatten i dag dreier seg om hvordan målet om mediemangfold kan fremmes på en måte som er effektiv, og som ikke legger unødvendige byrder på næringen. I dag behandles oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet av to tilsyn etter to ulike regelverk. Det er dårlig ressursbruk både for staten og for mediesektoren. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité slutter seg til forslaget som ligger til behandling i dag.

Ved å oppheve medieeierskapsloven samles tilsynsansvaret under Konkurransetilsynet, og aktørene får ett tilsyn og ett regelverk å forholde seg til. Det vil gjøre fusjonskontrollen på medieområdet både mer kostnadseffektiv og mer treffsikker. Når konkurransemyndighetene vurderer et oppkjøp eller en fusjon, vil de allerede i dag se på konsekvensene for både pris og produktkvalitet. Hensynet til mediemangfoldet er en viktig del av denne kvalitetsvurderingen. Stortinget har nylig vedtatt endringer i konkurranseloven som vil gjøre loven enda bedre egnet til å sikre mediemangfoldet. Det er derfor jeg ikke ser noen grunn til en ny bestemmelse om mediemangfold i konkurranseloven sånn som det er foreslått fra mindretallet.

Samtidig har tiden gått fra medieeierskapsloven. Loven forhåndsdefinerer markeder og eierskapsgrenser basert på hvordan mediesektoren så ut på slutten av 1990-tallet. Men siden den gangen har mediebransjen gjennomgått store endringer preget av teknologiske utviklinger, endrede brukervaner og nye konkurranseflater, og endringene fortsetter i stadig økende tempo.

Jeg vil derfor understreke igjen at jeg er glad for at det er en samlet komité som slutter seg til forslaget om å oppheve medieeierskapsloven. Mediene fungerer som kanalvoktere ved å påvirke hvem og hvilke ytringer som slipper til i offentligheten. For å kunne ta stilling til den informasjonen som formidles gjennom media, er det viktig å vite hvor den kommer fra, og hvilke interesser som står bak. Regjeringen har derfor gått inn for å opprettholde Medietilsynets ansvar for å sikre allmennheten innsyn i eierforhold på mediesektoren. Det er en mediepolitisk oppgave som det ikke er naturlig å legge til Konkurransetilsynet, og jeg registrerer at en samlet komité også støtter det forslaget. Det er jeg glad for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.