Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ketil Solvik-Olsen, Solveig Horne og Linda C. Hofstad Helleland vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Karianne O. Tung.

Karianne O. Tung (A) [10:02:35]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Stoltenberg II-regjeringen startet tidenes samferdselsløft. Når samferdselsministeren årlig erklærer seg som budsjettvinner, er det fordi han har et solid grunnlag å støtte seg på, nemlig Meld. St. 26 for 2012–2013, Nasjonal transportplan 2014–2023. Det er godt å ha med seg dette dokumentet i veska når statsråden skal på budsjettkonferanse. Ved å følge denne planen blir han automatisk en budsjettvinner, kun slått av regjeringens egne skattekutt til dem som har mest fra før.

Stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen og Siv Jensen lovte i august 2013 å kutte byråkratiet med 15 mrd. kr for å bruke skattebetalernes penger bedre. Nå viser realitetene at samferdselsminister Solvik-Olsen har endt opp som byråkratiminister Solvik-Olsen, for det motsatte skjer både i departementets kontorer og i underliggende etater. Selv Riksrevisjonen har kritisert regjeringen for overforbruk av konsulenttjenester. I sin iver etter å framstå handlekraftig har det viktigste mantraet nå blitt å splitte opp enheter, lage kompliserte organisasjonskart og bygge opp parallelle organisasjoner og direktorater med mer byråkrati – gamle og ideologiske løsninger som altså var moderne på 1990-tallet. Bare i 2015 brukte Nye Veier AS 60 mill. kr uten å bygge en eneste meter vei. Et lite innspill til statsråden kan være at han kanskje burde ha vært litt mer opptatt av å følge opp egne valgløfter.

Mitt spørsmål til samferdselsministeren er derfor følgende: Mener statsråden at mer byråkrati og årelange kontrakter til godt betalte konsulentselskaper virkelig er å bruke skattebetalernes penger bedre?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:04:28]: Nei, mer byråkrati er ikke noe vi ønsker, og derfor har vi heller ikke økt antallet ansatte f.eks. i Samferdselsdepartementet til tross for at vi dag har et budsjett på rundt 60 mrd. kr, mens da vi overtok, var budsjettet til Samferdselsdepartementet på 41 mrd. kr. Vi forvalter altså nesten 20 mrd. kr mer, en vekst på 50 pst., uten at man har ansatt flere folk i departementet.

Det vi derimot har gjort, er at vi har ansatt flere folk i Jernbaneverket og Statens vegvesen, nettopp fordi de skal bygge disse veiene, de skal bygge jernbane, og de skal ikke minst vedlikeholde disse prosjektene. Representanten Tung viser til Nasjonal transportplan. Jeg er veldig glad for at alt det som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte for i forbindelse med Nasjonal transportplan, kan vi nå gjennomføre, for det har ikke vært sånn at bare fordi en lager en plan, blir den automatisk gjennomført. I så fall burde vi hatt et godt motorveinett i dette landet i og med at Arbeiderpartiet i 1963 la fram en nasjonal motorveiplan. Jeg tror at det er bare å kikke seg rundt om i dette landet så ser en at Arbeiderpartiets planer ikke er det samme som at ting blir gjennomført.

Men vi gjennomfører, vi legger nye planer, og vi skal også gjøre mye mer de neste ikke bare tolv årene som denne nasjonale transportplanen vi nå jobber med, skal være, men fram til 2050. Derfor har vi f.eks. i 2016 et planleggingsbudsjett i Vegvesenet og Jernbaneverket på 3 mrd. kr, et budsjett som var på 800 mill. kr da Arbeiderpartiet gikk ut av kontorene. På papiret vil det framstå som at det er flere byråkrater, for det er rett og slett flere folk som sitter og planlegger ting som skal skje. Men jeg tror at når vi om 10, 20 og 30 år sitter og ser oss tilbake, ser vi at fordi vi har fått flere folk til å planlegge veier, har fått mer penger til å bygge veier, mer penger til vedlikehold av veier, ikke fordi Arbeiderpartiet ville det, men fordi dagens regjering og dagens flertall har prioritert det, så blir det også bygd mer infrastruktur. Så pengene brukes til folk som gjør en jobb, ikke til folk som sitter i Samferdselsdepartementet.

Karianne O. Tung (A) [10:06:31]: Statsråden er som vanlig godt fornøyd med seg selv og ser få problemer. Han gjemmer seg bak teknokratiske og ideologiske reformer og hevder at dette skal løse alle problemene vi har i sektoren.

Problemet er at mens statsråden lager fine organisasjonskart og tenker høyt om alt som skal bli bedre, øker byråkratiet, og kostnadene for prosjektene skyter i været. Jeg gjentar at Nye Veier brukte 60 mill. kr i fjor, uten at de så langt har bygd en eneste meter vei.

Har statsråden i det hele tatt noen konkrete forslag som raskt lar seg realisere, slik at vi får mer effektiv bruk av skattebetalernes penger – og mer vei og jernbane?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:07:14]: La meg først si at jeg ser veldig mange problemer i samferdselssektoren. Det er de samme problemene jeg så da jeg var opposisjonspolitiker, men der vi fra de daværende opposisjonspartier opplevde at forrige regjering ikke ville gjøre noe for å endre systemene, for å løse problemene.

Det er derfor vi har sagt når vi har sett at det tar 10–15–20 år å planlegge nye veistrekninger, at det er altfor lang tid. Derfor har vi opprettet et nytt veiselskap. Så koster det selvsagt litt for det selskapet å bli operativt – fra det å starte planlegging til de får begynne å bygge vei – for de skal gå igjennom en hel prosess. Dette er ikke penger som brukes både i Vegvesenet og i veiselskapet. En overfører ansvaret – da overfører en penger. Hadde en latt være å endre systemet, hadde de 60 mill. kr isteden blitt brukt i Vegvesenet.

Poenget med reformene vi gjennomfører, er nettopp å få ned planleggingstiden. Det er bare å se på Ringeriksbanen, som har vært planlagt siden 1850-tallet, uten at en har satt spaden i jorda. Nå har vi gjort mange vedtak og organisert det annerledes. I 2019 går spaden i jorda, i 2024 skal den stå ferdig, rett og slett fordi vi har endret planleggingsmetodene. Det koster litt mer penger nå, men totalt sparer en penger ved operasjonen.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Kjell-Idar Juvik.

Kjell-Idar Juvik (A) [10:08:30]: Statsråden ser som vanlig 50 år tilbake i tid istedenfor framover.

Jeg registrerer at han ikke vil gjøre noe med byråkratiet. Jeg var i går på frokostmøte hos NHO, og han burde i hvert fall lytte til dem, om han ikke lytter til Arbeiderpartiet. De kritiserte det økende samferdselsbyråkratiet og var inne på dette med gjennomføring av nye prosjekter, som beskrives som langt mer ressurskrevende enn tidligere. Byggenæringens Landsforening var også der og viste til at en stor del av den kostnadsøkningen som vi har sett for vegprosjektene, skyldes økte oppfølgingskostnader, altså byråkrati. De viste til et eksempel: Der man tidligere brukte fire personer til å dekke et vegprosjekt, kunne en nå vise til et tilsvarende eksempel der en brukte 70 personer på et vegprosjekt. Stemmer det, er det ikke rart at det har blitt kostbart under Solvik-Olsen.

Jeg vil derfor følge opp representanten Tungs spørsmål og be statsråden svare på om han har tenkt å rydde opp i det skjemaveldet han tidligere, da han var i opposisjon, ville til livs, som nå tydeligvis ser ut til å ese ut under denne regjeringen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:09:35]: Det er litt rart å få kritikk for veiprosjekter som er organisert slik som de rød-grønne mener alle veiprosjekter skulle være, mens de veiprosjektene som er organisert slik som dagens regjering og dagens flertall vil ha, plutselig er det som er bra.

Veiprosjektet som representanten viser til, som hadde fire–fem ansatte, var et OPS-prosjekt. Statens vegvesen trengte nesten ikke folk til å følge det opp fordi en hadde et 15-årsperspektiv på vedlikehold og lignende. En regnet med at det en bygde, ville en også få ansvaret for å vedlikeholde underveis, og dermed ble det mer en selvjustis internt i prosjektet enn at noen eksternt måtte stå og passe på. Svegatjørn–Rådal, som er det prosjektet jeg antar han sikter til når det gjelder 70 ansatte, er et tradisjonelt vegvesen-prosjekt, der en ikke har gjort noe med kontraktsformene. Igjen er det altså kritikk fra Arbeiderpartiet mot ting de selv har ment var riktig organisert, mens de løsningene der en har brukt prinsippene til dagens regjering, er dem han selv drar fram som gode eksempler.

Så må jeg bare minne om at vi i forbindelse med Nasjonal transportplan kikker mot 2050. Men jeg påpekte også at noen la planer i 1963, og man har ennå ikke satt spaden i jorda. En bør være forsiktig med hva en kritiserer.

Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:10:51]: I den vedtatte veireformen er det lagt opp til mer sammenhengende planlegging og utbygging, men også en målsetting om redusert planleggingstid. Det tar i gjennomsnitt ni til ti år å gjennomføre en planprosess, og flere deler av en slik prosess kan virke både repeterende og gi en svak framdrift. Store veiprosjekter går gjerne gjennom flere kommuner. Da kan det bli lange diskusjoner kommunene imellom om hvor veien skal gå, og dette vet vi tar tid.

Mye taler for at bruk av statlig plan kan være et rasjonelt og godt grep ved kommuneovergripende stamveistrekninger. Samtidig registrerer vi at også prosesser rundt beslutning av bruk av statlig plan tar uforholdsmessig lang tid, ja opptil trekvart år. Hvilke nye grep vil statsråden ta for å få ned planleggingstiden i større veiprosjekt, inkludert beslutningsprosessen rundt bruk av statlig plan?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:11:48]: Det synes jeg er et konstruktivt spørsmål, fordi statlig plan er noe som en mener kan forkorte tiden, det at en ser en større helhet. De foregående spørsmålsstillerne fra Arbeiderpartiet har vært veldig kritiske til bruk av statlig plan, og jeg er veldig glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti er positive til det. Det handler om å sørge for at man har ett organ som har ansvar på tvers av kommuner, men der kommunepolitikerne selvsagt skal være aktive i innspillprosessen. Men vi ser jo, i det prosjektet som jeg nevnte – Ringeriksbanen og E16 – at de har gjort jobben på en annen måte ved nettopp å ha én organisasjon, Vegvesenet og Jernbaneverket sammen, som har gått inn overfor kommunene og alle andre interessegrupper som pleier å ha synspunkter, og håndtert ting underveis. En har altså gjennomført planleggingen mye raskere enn det som er vanlig.

Vi vil bruke statlig plan ofte, men vi må også få institusjonalisert det, slik at vi ikke bruker så mye tid før en sånn beslutning tas. Men at dette gir en forskjell, er jeg helt overbevist om.

Når det gjelder E39 Stavanger–Kristiansand, ser vi at Vegvesenet sier at de nå sitter og planlegger 20 mil om gangen i stedet for én og én kort parsell. Det viser endringer i praksis.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:13:00]: Det blir ikke en eneste meter ny jernbane eller en eneste meter ny vei av at det ansettes byråkrater eller opprettes flere selskaper. Det må legges penger på bordet. Statsråden sier at omorganiseringen og oppsplittingen ikke vil innebære byråkrati. Kan vi virkelig stole på det når antall statsbyråkrater har økt voldsomt etter at Fremskrittspartiet kom i regjering?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:13:31]: Igjen minner jeg om at antall ansatte i Samferdselsdepartementet faktisk er uendret til tross for at man har 20 mrd. kr mer å disponere. Derimot synes jeg det er helt naturlig at når man skal bygge noe fysisk, trenger man faktisk folk. Man trenger folk ute på prosjektene. Når man har flere veiprosjekt, og når man gjennomfører mer vedlikehold, er ikke det noe man bare kan trylle fram og så er det gjort. Man må faktisk ha folk til dette. Jeg mener det er feil å kalle disse folkene for byråkrater. Dette er ingeniører. Dette er veiarbeidere. Dette er jernbanearbeidere. Det er noe helt annet enn papirflyttere. Det er bare å se på hvor disse folkene er ansatt.

Det er også et annet poeng, og det er at det er mer penger til dette formålet. Det er ikke sånn som en gir inntrykk av, at det ansettes folk og så brukes det ikke mer penger på infrastruktur. Jernbanebudsjettet har økt med 6 mrd. kr siden regjeringsskiftet. Det betyr at i år er det 6 mrd. kr mer til jernbaneformål enn det var da vi overtok. Det er også noen flere ansatte, men det er rett og slett fordi de skal tegne, de skal designe, og de skal gjennomføre og sørge for at dette blir åpnet, slik at vi faktisk får nytte av det. Da trenger vi folk, men ikke byråkrater.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) [10:14:50]: Det er et problem at mange samferdselsprosjekter går utover sine kalkyler. Økt byråkratisering er én faktor – økte krav en annen. Særlig er det kontrollfunksjonene som øker, og ved den nye terminalen på Gardermoen er dette, kontrollfunksjonen, den største enkeltentreprisen. Det som bekymrer meg, er at når prosjektene skal nedskaleres, kan det gå ut over de klimavennlige løsningene i prosjektene, som gang- og sykkelveier og ladestasjoner, samtidig som at Stortinget har slått fast en målsetting om en sykkelandel på 8 pst.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden sikre at gang- og sykkelveier og andre miljøvennlige løsninger ikke blir skadelidende når store veiprosjekter må nedskaleres?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:15:35]: Jeg er veldig opptatt av at vi skal få mer igjen for pengene. Det er det vi har brukt mest tid på – å sørge for at vi kan finne standarder som er gode nok, og som gjør at når vi bruker 1 mrd. kr, så får vi flere kilometer for de pengene. Det er det stikk motsatte av det inntrykket som enkelte har forsøkt å skape, før representanten Raja tok ordet.

Ser en på bevilgningene til sykkelveiformål, ser en i budsjettet for 2016 at bevilgningene økte med 60 pst. sammenlignet med budsjettet for 2015. Vi vet også at det i perioden 2010–2013 – under den forrige regjeringen – var konkrete målsettinger om hvor mye sykkelvei en skulle bygge, men en oppnådde å bygge bare 70 pst. av sine egne planer. Vi har ennå ikke regnskapet for 2015, men i 2014 bygde vi 30 pst. mer sykkelvei enn det som var planlagt for det året. Det tyder på at vi ligger an til den samme typen overoppfyllelse.

Så ikke bare har vi mer penger, men vi får også flere kilometer for pengene. Det er ikke et arbeid som vi er kommet i mål med, men det er en prosess som må gå for å få forenklet hele rammen rundt, slik at vi får mer igjen for pengene.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:16:50]: Staten sløser med skattebetalernes penger – det er et typisk utsagn fra Fremskrittsparti-politikere. Men når Fremskrittsparti-politikere slippes løs på det offentlige, har resultatet ofte blitt mer byråkrati på grunn av markedstenkning, flere direktører får høye lønninger, og man får nettopp sløsing av penger. Statsråd Ketil Solvik-Olsen er ikke et unntak, for sjelden har vi sett mer byråkratisering av offentlige etater enn under ham. Ta f.eks. veiselskapet Nye Veier: Der har det blitt til sammen sju nye direktører, og jeg ønsker dem lykke til, for de skal gjøre den samme jobben som kunne vært gjort av Statens vegvesen – og jeg lurer på til hvilken pris. Når sju nye byråkrater med direktørlønn erstatter kompetente ingeniører i Statens vegvesen, må vi i hvert fall stille følgende spørsmål: Hva da med lønningene? Hva har Ketil Solvik-Olsen gjort for å forsikre seg om at lønnsnivåene til dem som skal gjøre den jobben som Statens vegvesen kunne gjort, ikke er høyere enn for tilsvarende jobb i nettopp Statens vegvesen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:17:52]: Det er veldig interessant at opposisjonen går til angrep på veireformen og veiselskapet Nye Veier. De viser i det de har gjort, at de skal ha mye mindre bemanning per prosjekt enn det som Vegvesenet har i tilsvarende prosjekt. Her beskyldes jeg det ene øyeblikket for at vi ikke gjør nok for å effektivisere, men når vi faktisk gjør grep som effektiviserer, er også det galt. Jeg skulle heller sett at opposisjonen kunne kommet med et alternativ, bortsett fra å drive på med «business as usual».

Noe av utfordringen som var – i hvert fall da jeg var i opposisjon – var at vi hadde åtte år bak oss med rekordvekst i kostnader på vei- og jernbaneutbygging. Det er det vi griper fatt i nå. Så historikken viser at de som kritiserer, var med på å drive opp kostnadene mer enn noen andre. Nettopp når en har en samlet entreprenørbransje, et samlet veimiljø og et samlet jernbanemiljø som sier at den formen for organisering som vi nå går inn for, med å samle ansvar og få tydelig sammenheng mellom dem som har planleggingsmidler og dem som har utbyggingsmidler, er det måten vi må gjøre det på. Dermed vil en få ned kostnadene. Det er de totale kostnadene jeg er opptatt av, og dem skal vi få ned.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:19:15]: Mitt spørsmål går til statsråd Hofstad Helleland, og det vil handle om spillpolitikk.

Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen vil bevare enerettsmodellen, og vi har en viktig sosialpolitisk begrunnelse for denne. Vi ser også fram til å behandle den bebudede stortingsmeldingen om spillpolitikk her i Stortinget. Men mens vi venter, forutsetter vi at regjeringen aktivt bevarer enerettsmodellen og sikrer etterlevelse av norsk lovverk. Det er helt avgjørende at storting og regjering aktivt opprettholder vernet av spilleavhengige og deres pårørende, gjennom enerettsmodellen.

Vi vet at konkurransen fra aktører utenfor Norges grenser er stor, og at mange utenlandske spillselskap jobber svært målrettet mot det norske markedet for å sikre seg kunder. Dette skjer på tross av forbud mot å reklamere for spill som ikke har tillatelse til å drive i Norge, og mye av den ulovlige reklamen er helt eller delvis produsert av norske aktører. Norske reklamebyråer og mediebyråer bidrar til å lage annonser og kampanjer som bryter eller omgår det norske reklameforbudet.

Actis har nylig fått gjort en juridisk utredning der Advokatfirmaet Hjort konkluderer med at det etter deres vurdering er mulig innenfor gjeldende regelverk å reagere mot norske aktører som gir bistand til eller markedsfører pengespill uten tillatelse i Norge. Det er vel ganske åpenbart for de fleste at flere aktører, enten det er spilltilbydere, medier, reklamebyråer eller andre, er med på å undergrave forbudet mot markedsføring av lotterier og pengespill som ikke er tillatt i Norge.

Ingen av oss kan sitte stille og se på bevisst undergraving av norsk lovverk. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Hvordan ser regjeringen på medvirkning til å lage spillreklame for aktører utenfor enerettsmodellen? Og vil regjeringen forsvare norsk lov, sikre at norsk lov følges, og sikre at enerettsmodellen ikke uthules?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:21:17]: Jeg takker for spørsmålet.

Som representanten Bekkevold vet, jobber vi i Kulturdepartementet med en stortingsmelding om pengespill som skal legges frem for Stortinget før jul.

Jeg mener det er uheldig at aktører bidrar til å undergrave den norske enerettsmodellen som bidrar til at vi sørger for en god finansiering av kulturlivet, av frivilligheten og av humanitære organisasjoner. Jeg synes det er uheldig at man stiller opp, og jeg synes også det er viktig at vi får vurdert dette i et større perspektiv. Derfor har jeg tatt initiativ til at dette blir grundig vurdert i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen, slik at når den legges frem for Stortinget, kan også Stortinget ha muligheter til å komme med klare signaler om hva man synes om dette.

Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som regulerer dette. Det er en sak for Lotteri- og stiftelsestilsynet, som jeg også oppfatter at de har vært inne og sett på.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:22:57]: Jeg vil takke for svaret og vil imøtese den stortingsmeldingen som blir lagt fram. Poenget er at i mellomtiden må man ha en aktiv holdning til dette.

Flere av de utenlandske spillselskapene uttaler helt åpent at profitt er viktigere for dem enn ansvarlighet. De bruker rekrutteringsmetoder som gratis spill, bonuser og tilbud om å spille på kreditt for å sikre seg nye spillere. Ifølge Hamar-utvalget utsettes norske tv-seere for nærmere 1 000 ulovlige tv-reklameinnslag for pengespill fra utenlandske spillselskap hver dag. Her ligger det en reell utfordring, for vi nordmenn vet ikke om dette er ulovlig reklame. Markedsføring gjør vel også sitt til at mange ikke vet at dette er ulovlige spill.

Det er bra at Medietilsynet og Lotteri- og stiftelsestilsynet har arbeidet med dette når det gjelder mediebiten. Vi klarer å håndheve forbudet mot alkoholreklame, så jeg tror også vi skal kunne klare å håndheve reklameforbudet mot ulovlige spill.

Hva er statsrådens syn på det arbeidet som nå foregår med å hindre ulovlig spillreklame i norske medier?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:24:05]: Jeg er glad for at representanten Bekkevold ser frem til å skulle behandle stortingsmeldingen om pengespill, og han har dermed også muligheten til der å komme med klare synspunkter om hva man synes om denne saken.

Hvis det viser seg at norske aktører medvirker til lovbrudd for å fremme spillselskaper uten tillatelse i Norge, mener jeg at det er svært uheldig. Derfor er det også viktig å gjøre det helt klart at det er en sak for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det er departementets fagorgan, og det er dem som også må håndheve regelverket, og jeg tar det for gitt at de følger denne situasjonen svært nøye og fører tilsyn med bl.a. markedsføringsforbudet.

Så er også det representanten tar opp her, ting som må diskuteres i forbindelse med meldingen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Astrid Aarhus Byrknes.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [10:25:26]: Ein speleavhengig kan tapa hundrevis av kroner kvart minutt på Internett. Ifølgje ei undersøking frå 2013 har over 100 000 nordmenn ei risikabel speleåtferd, og om lag 22 000 slit med avhengigheit. Vi veit at rå rekruttering og marknadsføring og mangel på ansvarlegheit pregar dei utanlandske aktørane. Dei er på jakt etter profitt.

Hamar-utvalget anbefalte at Noreg innfører eit sterkare vern av einerettsmodellen ved å blokkera spelesider. Vi veit at 15 EU-land allereie har gjort nettopp det. Ei undersøking frå Actis viser at 67 pst. støtter blokkering av sider på Internett som tilbyr spel ulovleg, og det viser at det er stor støtte i befolkninga.

Ser statsråden at også Noreg bør vurdera denne typen tiltak for å sikra den norske einerettsmodellen og dermed hindra risikabel speleåtferd som fører til avhengigheit?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:26:25]: Takk for spørsmålet.

Dette er noe som vi også vurderer nå i arbeidet med stortingsmeldingen, og i Sundvolden-erklæringen er regjeringen veldig tydelig på at det er hensynet til de spilleavhengige som skal vektlegges tyngst i vår utforming og regulering av Norges spillpolitikk.

Som representanten kanskje vet, var det årsmøte og generalforsamling i Norsk Tipping i går. Det gledelige er at de har historiens første overskudd, og dette er penger som kommer godt med til kulturlivet vårt, til idretten og til humanitære organisasjoner. Jeg er veldig glad for modellen som er nå, som også sikrer at Norsk Tipping kan gjøre et godt arbeid med å skjerme og følge opp de spilleavhengige, ta personlig kontakt og hjelpe dem med å komme ut av spilleavhengigheten, og foreløpig synes jeg det er en modell som fungerer veldig godt.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) [10:27:38]: Som statsråden peker på, var det årsmøte i Norsk Tipping i går. Der fikk vi høre en representant fra Blå Kors som fortalte om at da den rød-grønne regjeringen fikk regulert spilleautomatene, måtte de faktisk bygge ned behandlingstilbudet for de spilleavhengige, men at vi nå ser at behovet øker stort igjen. De fleste som trenger hjelp, er kunder hos utenlandske spillaktører. Vi får høre om aggressiv markedsføring, om folk som ønsker å slutte, men som blir lokket tilbake av lukrative tilbud, og Blå Kors sa at det aller beste vi kan gjøre nå, er å stoppe reklamen for ulovlig spill.

Dette trenger ikke statsråden å vente med. Det er nok å sørge for at dagens regelverk faktisk blir overholdt, hvis spilleavhengige og frivilligheten ønsker det, men så langt har signalene fra statsråden og regjeringen gått i stikk motsatt retning – med å utvikle lisensiering av flere spill. Det undrer oss at regjeringen ikke lytter til signalene og de mange tusen som ber om tiltak. Statsråden viser til Lotteritilsynet, men hva har statsråden selv gjort for å forsikre seg om at dagens lovverk faktisk blir overholdt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:28:55]: Vi lytter veldig til de signalene som kommer, og det er også viktig for oss i arbeidet med den stortingsmeldingen. Derfor hadde vi for ikke så veldig lenge siden et større seminar med ulike aktører, både de som mottar tilskudd fra enerettsmodellen, utenlandske aktører og andre, fordi det er viktig for oss å få et godt grunnlag og få nødvendig kunnskap før vi konkluderer i den stortingsmeldingen. Og som representanten Grande sikkert forstår, så gir det nettopp muligheten til en helhetlig spillpolitikk, hvor en får vurdert alle sidene, muligheten til å konkludere basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Så det som representanten nevner nå, er noe av det vi vil vurdere i arbeidet og komme tilbake til, til kulturkomiteen.

Presidenten: Anne Tingelstad Wøien – til neste oppfølgingsspørsmål.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:30:04]: Det er lenge til jul. Det er lenge til desember, og Medietilsynet meldte i oktober 2015 at omfanget av ulovlig pengespillreklame var økt med 44 pst. bare de siste ti månedene. Det er ikke riktig ti måneder til jul, men det er ikke så veldig langt fra det.

Markedet for ulovlig pengespillreklame økte fra 423 mill. kr i 2014 til 609 mill. kr i 2015, og om lag 90 pst. av all pengespillreklame som vises på norske tv-skjermer, er fra aktører som ikke har lov til å drive med denne virksomheten. Det er på tide å gjøre noe, statsråd. Når markedet for tv-reklame for utenlandske spill er så enormt, er det bare en brøkdel av det inntektene er for spillselskapene.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvilke tiltak vil regjeringa treffe nå fram til meldinga om spillpolitikk i desember for å sørge for at utenlandske spillselskaper ikke får tilgang til det norske markedet gjennom ulovlig tv-eksponering?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:31:14]: Regjeringen er veldig opptatt av å føre en ansvarlig spillpolitikk, og derfor følger vi situasjonen veldig nøye. Vi lytter til aktører der ute, og sånne bekymringsmeldinger tar vi på det største alvor.

Selv om man jobber med en stortingsmelding, hvor man kan sette ting i et større perspektiv og legge til rette for at Stortinget også skal fatte gode beslutninger om hvordan norsk pengespillpolitikk skal være i fremtiden, har vi en løpende dialog med aktører, med tilsynet, og følger situasjonen veldig nøye. Så jeg vil berolige representanten med at dette er noe som vi kommer til å følge fra dag til dag frem også mot jul, og hvis det er sånn at vi mener at vi må gripe inn, vil vi komme tilbake og vurdere det.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:32:21]: Det er veldig bra at statsråden no varslar ei stortingsmelding om spelpolitikk. Det viser ikkje minst denne spørjerunden at trengst. Det er liten tvil om at dagens spelpolitikk og spelmonopol har uheldige sider – speleavhengigheita no var veldig tungt adressert. I dag er òg reglane meir eller mindre slik at idrettsutøvarar, fortrinnsvis fotballspelarar i dette tilfellet, nærmast vert pålagde yrkesforbod, eller – endå verre – forbod mot å utøva idretten sin om dei inngår avtalar med andre fullt lovlege selskap enn heilstatlege Norsk Tipping.

Spørsmålet er eigentleg kort og godt om ministeren synest dette er ein grei praksis?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:33:12]: Jeg har jo merket meg at det har vært oppslag i pressen – det har vært umulig å unngå å legge merke til det.

Som jeg også svarte på et tidligere spørsmål, er det Lotteritilsynet som følger opp dette. Jeg går ikke inn og saksbehandler enkeltsaker, men jeg synes det er uheldig når man stiller opp på den måten og undergraver den norske enerettsmodellen som vi nå har, og som er med på å finansiere kulturen og idretten.

Presidenten: Karin Andersen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:34:18]: Etter først å ha tillatt poker og åpnet for nye lotterier innså regjeringen at man trenger en ny stortingsmelding, og det er viktig. Men jeg blir ikke særlig beroliget av de veldig nølende svarene som ministeren gir i dag, og at man følger saken dag for dag, når det ikke kan nevnes et eneste tiltak som man eventuelt kunne sette i gang. For spilleavhengighet er ikke et problem som er ute av verden, det er der, og det er stort, og de utenlandske selskapene bidrar i veldig stor grad til dette.

Når jeg da leser uttalelser f.eks. fra Høyre om saken, fra representanten Eidem Løvaas, som sier at noe av det regjeringen ser på, er om man kan hente skatteinntekter fra disse selskapene hjem til Norge, kan jo det være en bra ting for finansiering av idretten, men det demper neppe problemet med spilleavhengighet å tillate mer av dette. Er det virkelig noe regjeringen ser på som en løsning på spilleavhengighet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:35:33]: Jeg registrerer at nok en gang er Karin Andersen veldig bekymret, og da må jeg berolige representanten Andersen med at det trenger hun ikke å være. Så vidt jeg vet, går antall spilleavhengige kraftig ned – det går i hvert fall ned. Det har aldri vært så god oppfølging fra Norsk Tippings side gjennom Playscan, gjennom direkte kontakt og oppfølging, gjennom at man hele tiden får en vurdering av hvor mye man spiller, og beveger man seg opp mot rødt, går alarmen, og man blir kontaktet. Så det er en gledelig utvikling som jeg er glad for at Norsk Tipping lykkes med.

Så ser vi også at antall spillere som går til utlandet for å spille, nå ikke er så stort, fordi det er attraktive spill hos Norsk Tipping.

Jeg følger situasjonen, men det er ikke noe akutt behov for å gripe inn og endre på den praksisen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:36:52]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Fremskrittspartiet drev valgkamp i 2013 på at Fremskrittspartiet de neste ti–femten årene ville bruke 455 mrd. kr mer til samferdsel. Fremskrittspartiet skulle fjerne bompenger, og de skulle fjerne byråkrati.

Vi ser at bevilgningene på samferdselsområdet i hovedsak følger de linjene som ble trukket opp av forrige regjering, selv om vi ser at investeringer til jernbane nå ligger under 2014-nivå. På veisiden er det vel mest beskrivende å si at vi nå går og venter på prosjekt etter prosjekt – og det er ikke bare Stortinget som venter, det gjør også folk ute. Vi ser at organisasjonskartet i samferdselssektoren kompliseres ytterligere. Det betyr flere byråkrater på sikt. Og vi ser at bompengebransjen fortsatt er «en bransje i vekst og utvikling», som bompengeselskapenes paraplyorganisasjon så treffende sier. Det er langt fra ambisjoner og snakk til konkrete resultat.

Jeg skal ta for meg ett konkret eksempel, bompengesektoren. Det var bred enighet i salen om at vi skulle få ned antall bompengeselskap her i landet. Målet var å få ned antallet fra 47, som er dagens antall, til rundt fem selskap. Det ville ha vært en avbyråkratiseringsreform, men reformen er fortsatt i det blå. Da stiller jeg spørsmålet til samferdselsministeren: Hva er årsakene til at vi ennå ikke har sett denne reformen, som hele det politiske Norge støtter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:38:39]: La meg først kommentere noen av premissene. Det er riktig at dagens flertall i Stortinget støttet mange av punktene som ligger i Nasjonal transportplan framlagt av de rød-grønne. Derfor er det også helt naturlig, synes jeg, at dagens flertall gjennomfører de punktene som vi var enige om. Men så er det en del punkter vi syntes var for passive, f.eks. på jernbane. Derfor ligger vi altså 5 mrd. kr foran skjemaet i forhold til hva de rød-grønne hadde planlagt. Det er noe av grunnen til at vi allerede nå reduserer forfallet både på vei, på jernbane og på kystinstallasjoner – et forfall som økte i tiår etter tiår, der en altså etterlot veisystemet i dårligere forfatning da året var slutt enn da året begynte. Det har vi endret utviklingen på – og vi har ennå ikke styrt i 30 måneder.

Organisasjonskartet har ikke blitt mer komplisert, men det har blitt tydeligere strukturert, og samling av ansvar er noe av det som er viktig. Det er ikke sånn at veiselskapet har oppgaver som også ligger i Vegvesenet. Det er en tydelig fordeling av ansvar, nettopp for å kunne spisse organisasjonene og gjennomføre ting mer effektivt.

På bompengesiden har vi allerede framlagt en bompengereform for Stortinget. Den ble behandlet i Stortinget forrige sommer. Det er litt trist hvis det ikke huskes. Men poenget er: Ja, vi ønsker å redusere antall bompengeselskap fordi vi mener at det vil kunne kutte administrasjonskostnader. Jeg synes det er bra at opposisjonen nå gir uttrykk for at de er enig i dette, til tross for at de ikke selv gjorde den endringen i de åtte årene de styrte.

Vi har fjernet flere bompengeinnkrevingspunkter ved at vi har slettet gjeld. Til og med i Alta, der de rød-grønne hadde bygd bomstasjonen, men ikke satt den i drift, slettet vi gjelden, så man slapp å ta den i bruk.

Men så er det sånn at noen av de forslagene som regjeringen har fremmet, har representanten Sjelmo Nordås og flertallet i Stortinget stemt imot, og det å komme og etterlyse framdrift i en sak som flertallet stemmer imot skal skje, er litt vanskelig for meg å forholde meg til. Jeg gjør det selvsagt, men det betyr at vi må finne andre løsninger, rett og slett fordi representanten Sjelmo Nordås har sagt nei til noen av dem vi har kommet med allerede.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:40:48]: Jeg tror hukommelsen til statsråden kanskje ikke er preget av at man fikk flertallet med seg i at man ønsket å redusere antallet bompengeselskap. Det kan vi nå hjelpe til med, hvis det er behov for det.

Jeg har tenkt å følge opp med et spørsmål til, som en lavthengende frukt på bompengefeltet. Vi vet at IT-prosjektet Grindgut i Vegdirektoratet, som er statsrådens eget direktorat, har havarert, og det er en regning på opp mot 200 mill. kr som skal betales. Statsråden sender denne regningen i sin helhet til bilistene. Hvordan kan en fremskrittspartistatsråd forsvare at norske bilister må betale for mislykkede IT-prosjekter i hans eget byråkrati?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:41:39]: La meg bare understreke at flere deler av bompengereformen er det god framdrift på, f.eks. det å få færre selskaper. Det skjer det en jobb på, det er bare å ta kontakt med de ulike fylkeskommunene som er eiere av dagens bompengeprosjekter. Det er bestemt hvordan de skal være i regioner, og så sitter vi og jobber med utpekte selskaper som skal overta for alle, slik at en får et selskap per region, istedenfor slik som det har vært til i dag, at en må opprette et nytt selskap for hvert nytt bompengeprosjekt.

Så tror jeg alle i denne salen vet at jeg representerer et parti som egentlig vil ha bompengene vekk, og som heller ville investert litt mer av oljeformuen for å gjøre investeringer i vei bedre og billigere enn ved å kreve inn bompenger. Jeg må bare akseptere at det har ikke jeg fått flertall for. Men dagens regjering har sagt at vi skal ha en lavere bompengeandel i prosjektene framover enn det som har vært vanlig historisk. Det var det jeg påpekte da Stortinget sa nei til det. En ville ikke øke bevilgningene til bompengeprosjekter i statsbudsjettet for 2016, f.eks.

Grindgut-prosjektet er en sak der vi ønsket å få et bedre datasystem. Leverandøren har ikke levert det, og det er nå en sak der en er i konflikt med leverandør.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) [10:42:59]: Statsråd Ketil Solvik-Olsen er regjerende norgesmester i bompenger – 8,5 mrd. kr i 2014. Det blir spennende å se om en får et nytt napp i vandrepokalen når tallene for 2015 blir lagt fram.

Men det som disse spørsmålene handler om, er at Vegdirektoratet har et IT-prosjekt som har havarert – kjørt i grøfta. Det ligger en regning på opp mot 200 mill. kr, og den har statsråden ønsket – og varslet – at skal bli sendt til norske bilister. Det er veldig viktig for legitimiteten til en bompengeordning at pengene går til å bygge vei og ikke til å finansiere IT-stunt i Vegdirektoratet, og det er ingen partier på Stortinget som tvinger statsråden til å sende regningen til bilistene. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden ta regningen for det havarerte IT-prosjektet Grindgut?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:44:03]: Det er litt rart å høre representanten Pollestad snakke om nivået på bompenger, tatt i betraktning at nivået i dag er lavere enn det som representanten Pollestad og det rød-grønne flertallet hadde planlagt. Hvis den rød-grønne politikken hadde fortsatt uendret, ville det altså vært flere bompengeprosjekter, med høyere takster, enn det vi har dag.

Så er det riktig – ja – at bompengenivået har steget over mange år, rett og slett fordi det er det som er blitt vedtatt. Men jeg tror alle vet at hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sine løsninger, hadde det vært en helt annen utvikling. Så hvis representanten Pollestad er opptatt av bompengenivået og av å spare bilistene for penger, oppfordrer jeg egentlig representanten Pollestad til å stemme Fremskrittspartiet ved neste valg, slik at Fremskrittspartiet får flertall i denne salen. Det er også slik at nå har vi sett en utflating på veksten i bompenger, rett og slett fordi vi har endret på systemene.

Så vet vi at så lenge representanten Pollestad og andre som er glad i bompenger, får gjennomslag for at vi skal ha mer av det, må en også ha et datasystem som kan fungere. Nå er det altså forsøkt utviklet et system som skulle være bedre, og så har en ikke fått det en bestilte fra leverandøren, og da er det en konflikt. Mitt mål er jo at vi ikke skal betale for noe som vi heller ikke har fått. Men det er det ikke jeg som bestemmer alene, for det er sannsynligvis en sak for rettssystemet.

Presidenten: Kjell-Idar Juvik – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell-Idar Juvik (A) [10:45:19]: Statsråden vil – i kjent stilt – ikke innrømme at man er for bompenger, men har vitterlig stemt for bompenger i hele denne perioden. Men det kan jo være andre måter å ta inn disse pengene på. I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU kan man på side 7 lese følgende:

«Kommisjonens varslede tiltak for å øke bruken av veiprising og etablere et mer effektivt europeisk marked for veitransport står også sentralt i regjeringens arbeid i 2016.»

Etter at Fremskrittspartiet kom i regjering, har vi sett at holdningen til bompenger – og kanskje også til veiprising – har endret seg til å bli langt mer positiv. TV 2s bomometer viste at man snart hadde tatt inn 20,2 mrd. kr siden statsråden inntok kontoret. Det overrasker meg likevel at økt bruk av veiprising er noe som nå står sentralt i regjeringens europapolitikk i inneværende år – hvis dette stemmer. Og siden vi allerede er godt inne i 2016, vil jeg spørre statsråden om hva slags kontakt statsråden har hatt og vil ha med EU-kommisjonen for å øke bruken av veiprising.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:46:26]: Det er helt feil. Jeg representerer et parti som ikke ønsker bompenger, som mener at dette kan vi bygge på en annen måte. Og så tror jeg at representanten Juvik vet utmerket godt at han representerer et parti som mener at man skal bruke mer bompenger. Jeg må forholde meg til det som stortingsflertallet vedtar. Det er ikke riktig at jeg har stemt for bompengeprosjekt, jeg har som statsråd faktisk ikke stemmerett i Stortinget. Bare sånne små detaljer viser altså forskjellen i hvordan man tilnærmer seg problemet.

Bomometeret viser altså hvordan bompengebruken i dette landet har steget, og jeg mener den har steget altfor raskt. Men det er faktisk velgerne som får ta beslutningen om de vil ha et flertall som er for eller imot å bruke bompenger. Når vi jobber med tilnærmingen til dette, er det for å redusere bompengebelastningen. Derfor vil mange vite at vi har fjernet 28 bompengestasjoner ved å nedbetale gjeld. Vi har sørget for at man en del steder har lavere takster, f.eks. på E 18 gjennom Vestfold, der vedtakene i utgangspunktet la opp til bompengetakster på 116 kr, nå ble bompengetakstene på maks 57 kr. Det viser en helt annen holdning til bilistene og respekt for deres lommebok enn det som representanten Juviks parti … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Da var tiden ute.

Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:47:42]: Omorganisering av bompengesektoren må bidra til å redusere administrasjons- og innkrevingskostnadene, og hovedmålsettingen må være å sørge for at en større del av bilistenes penger går til å bygge vei og mindre til administrasjon.

Det er nå innført obligatorisk bompengebrikke for næringskjøretøy over 3,5 tonn. Innføring av obligatorisk bompengebrikke også for personbiler vil uten tvil være det enkelttiltaket som vil gi størst effektiviseringsgevinst med hensyn til å redusere innkrevingskostnader ved bompengedriften. Det åpner i tillegg muligheten for differensiert betaling ut fra tid og utslipp og kan fungere som betalingsform for ferger.

For en tid tilbake var det diskusjon om personvernet rundt bruk av bompengebrikke. Det synes i dag ikke å være noe stort problem. Hva skal til for at statsråden vil ta i bruk et slikt godt dokumentert effektiviseringsgrep?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:48:42]: Jeg er helt enig i representanten Grøvans tilnærming, at vi må få ned administrasjonskostnadene, og vi må få ned finansieringskostnadene. Der tar vi mange grep, og der er prosessene i gang. Så skulle jeg ønske at vi hadde fått flertall for å bevilge mer penger over statsbudsjettet for å kutte nivået. Det registrerer jeg at regjeringen ikke fikk flertall for.

Når det gjelder bruk av bompengebrikke, er det ingen tvil om at hvis man først har bompenger, er det viktig å få inndrevet pengene på en effektiv måte. Samtidig er jeg opptatt av at vi skal ha valgfrihet. Det å kreve bompengebrikke i næringstransport er viktig for å sikre en lik konkurransesituasjon, ikke minst mot utlandet. Vi ser altså at etter at dagens regjering satte fingeren på dette, har man sørget for at utenlandske vogntog nå også betaler bompenger. Det gjorde de ikke i særlig grad før. Men det å kreve det hos alle privatbiler mener jeg er uhensiktsmessig, for heldigvis er det slik at i veldig mange deler av landet skal man kjøre både 10, 20 og 30 mil før man kommer til en bomstasjon. Det å pålegge en person som bor langt borte fra en bomstasjon, likevel å ha brikke, tror jeg mange vil føle som en helt unødvendig kostnad. Derfor bør bompengebrikke i privatbiler fortsatt være valgfritt.

Presidenten: Ola Elvestuen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:50:00]: Bompenger er en vel fungerende, alternativ finansiering for bygging av vei, og det er ingen grunn til å prioritere annerledes når det gjelder de offentlige midlene i forhold til bompenger. Men bompenger har også en annen funksjon, nemlig å finansiere kollektivtrafikk i de store byene. Det er store utfordringer, spesielt her i Oslo og Akershus, men også i byer som Stavanger, Bergen, Trondheim og andre steder. Bomringene har jo en annen funksjon også, de kan justeres i forhold til forurensning, rushtidsavgifter etc. Det er viktig. For det første: Er statsråden enig i at det er viktig å beholde bomringer rundt de store byene som en nødvendig finansiering av kollektivtrafikk og også for å regulere trafikken, og vil han sørge for at man lokalt har den fulle kontrollen på innretningen av disse?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:51:04]: Det er forskjell på bomprosjekt. Noen bomprosjekt går til finansiering av en konkret veistrekning, og når den er nedbetalt, fjernes bomstasjonen. Det er det dagens flertall har bevilget penger til, for å fjerne bomstasjoner, fordi vi mener at det blir en økonomisk mur som vil være urimelig. Noen av de bomstasjonene vi har fjernet ved å nedbetale gjelden, hadde en driftskostnad som var langt over 50 pst. i forhold til hva de genererte, og dermed er det en ineffektiv måte å finansiere vei på. Som FrP-er vil jeg si at når mellom 10 og 20 pst. av bompengene går til drift og ikke til vei, ville vi synes det var forferdelig hvis skatteetaten måtte ta 20 pst. av alle skatteinntektene i Norge til å drifte skatteetaten istedenfor å finansiere offentlig velferd.

Når det gjelder bomringer rundt byer, er det mye mer et lokalpolitisk spørsmål. Selv om det vedtas i Stortinget, er det på anmodning fra lokalpolitikere. Der må vi respektere på en annen måte at lokale innbyggere velger ulike politiske farger, og da respekterer jeg det, selv om jeg ikke liker bompenger heller rundt byene.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Abid Q. Raja (V) [10:52:18]: Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.

I januar kom det tall fra SSB som viste at antall barn som lever under fattigdomsgrensen, har økt fra 84 000 til 92 000 bare det siste året. Statsråden har selv uttalt at dette er tall som kommer til å fortsette å stige.

Barnefattigdom er blant vår tids største samfunnsproblem. Det må bekjempes tidlig og på mange måter – det for at vi ikke skal få en stor og vedvarende gruppe mennesker uten sosial mobilitet, som ikke tar utdanning, som ikke får fast jobb, og som vil måtte leve med sosiale stigmaer.

Statsråden oppnevnte i fjor et utvalg som skulle gå bredt igjennom barnefamilievelferdsordninger. De økende forskjellene viser at mange av ordningene ikke fungerer etter det som opprinnelig var intensjonen. Hva er målet med å bruke så mye ressurser på barnefamiliene? Det er vel ikke å skape økonomiske incentiver kun for enkelte typer familiekonstellasjoner? Det er vel heller ikke å kaste penger etter dem som allerede har mer enn nok? Målet bør være å gi alle barn de samme muligheter og sørge for at man ikke konstruerer utenforskap allerede i barnets første leveår, som aldri heles.

Statsministeren sa i sin tale til Høyres landsmøte at barnehage gir størst gevinst for barn fra vanskeligstilte familier. Hun oppfordret kommunene til å banke på dørene til familiene som ikke benytter barnehageplass. Barnehagen fungerer nemlig som utviklings- og integreringsarena, hvor barn får lære språk og sosiale ferdigheter – en trygg base som gir stabilitet til barn som har det ustabilt hjemme.

Regjeringen bruker ofte begrepet «tidlig innsats». I de aller første leveårene legges viktige premisser for hvordan resten av livet blir. Derfor er det et paradoks at vi bruker store summer på ordninger som kontantstøtte og barnetrygd og smører dem tynt utover, slik at alle får litt, men få får akkurat det de virkelig trenger.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil statsråden vurdere å inntektsdifferensiere noen universelle støtteordninger til barnefamilier, f.eks. barnetrygden, og erstatte dem med målrettede tiltak som gratis full barnehageplass til alle barn fra lavinntektsfamilier – også i de yngste aldersgruppene?

Statsråd Solveig Horne [10:54:23]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg registrerer at Venstre nå har en oppladning til landsmøtet sitt, der det er viktige temaer som står på dagsordenen, både oppvekstmiljø og familie. Derfor er jeg veldig glad for å få dette spørsmålet. Og jeg er veldig glad for å kunne si at Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen i fjor på denne tida lanserte en strategi mot barnefattigdom, den første i sitt slag, med 64 konkrete tiltak.

Så er jeg, i likhet med representanten, bekymret over den utviklingen som vi ser, spesielt når det gjelder utviklingen av barnefattigdom i Norge. Jeg er redd at den utviklingen bare kommer til å øke, for vi vet at arbeid er det som er nøkkelen til å få redusert fattigdommen. Og vi vet at for første gang er minoritetsfamilier overrepresentert i disse statistikkene, og det er ikke minst fordi det tar lengre tid å få disse familiene ut i arbeid.

Det viktigste er arbeid. Og så må vi ha tiltak som gjør at fattigdom ikke går i arv. Mange av de barna som jeg treffer, sier: Det er ikke jeg som er fattig, det er foreldrene mine. Derfor er det veldig viktig for meg som barneminister også å ha tiltak som gjør at disse barna opplever en hverdag der de ikke blir stigmatisert, der de ikke faller utenfor. Det er mange forslag som ligger i den tiltaksplanen som vi har satt i gang, med god hjelp av budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Representanten tar opp overføringer til barnefamilier. Det er gode overføringer til barnefamiliene i dag, men det er også viktig at vi nå tar en pust i bakken og ser på om disse ordningene er målrettede nok mot de familiene som trenger det.

Jeg registrerer at det ikke bare er Venstre, men også flere andre partier, som har en diskusjon om kontantstøtte og barnetrygd. Derfor er jeg glad for at jeg har fått satt ned et utvalg som skal vurdere og gå igjennom alle disse ordningene.

Abid Q. Raja (V) [10:56:26]: Det er godt statsråden har lagt merke til at årets tema på Venstres landsmøte er barn, unge og oppvekst, og statsråden er velkommen.

Vi bruker om lag 15 mrd. kr i året på barnetrygd, og vi vet at det er store utgifter til kontantstøtte, som både hindrer at barn kommer seg tidlig i barnehagen og bidrar til å holde kvinner hjemme. Særlig for innvandrerfamilier er kontantstøtten et velsmakende onde. Statsrådens prøveprosjekt på Mortensrud skole i Oslo har vist at da man gjorde tilbudet gratis, gikk andelen barn på Aktivitetsskolen opp fra 29 pst. til 90 pst. Det er fantastisk. Vi vet alle samtidig hvor stor betydning SFO har for barns utvikling, men grunnet familiens økonomi får ikke alle barn like muligheter til å delta på dette som utjevner forskjeller. Mitt poeng er at hvis vi henter inn penger fra barnetrygden og kontantstøtten, kan vi målrette ordninger dit de behøves mest, som f.eks. gratis SFO for barn i lavinntektsfamilier.

Det er vel og bra at statsråden har lagt merke til at både Høyre og andre partier, også Venstre, tenker i de banene, men mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker statsråden når det gjelder disse spørsmålene?

Statsråd Solveig Horne [10:57:28]: Som statsråd med ansvar for dette feltet forholder jeg meg til en regjeringsplattform og en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, som er veldig tydelig på det som går på gratis kjernetid, som vi er veldig glade for at vi har fått en økning i. Flere familier har nå fått muligheten til gratis kjernetid i barnehage for barna sine.

Jeg forholder meg også til samarbeidsavtalen, der det står at vi skal øke kontantstøtten, og regjeringen i samarbeid med samarbeidspartiene har økt kontantstøtten. Undersøkelser viser at bruken av kontantstøtte ikke har økt under denne regjeringen.

Jeg har full forståelse for at det er viktig at partiene har en diskusjon, for sånn skal det være i det politiske miljø – vi skal kunne diskutere alle disse ordningene på et politisk nivå – men jeg må forholde meg til den regjeringsplattformen vi har, og den samarbeidsavtalen vi har med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:58:40]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kulturministeren.

Venstre er svært opptatt av kulturtilbudet for barn. Å erfare, skape uttrykk og utfoldelse gjennom musikk, tegning, form og farge og å få delta i idrett i forskjellige former og på forskjellige arenaer er noe alle barn må få mulighet til. Venstre vil at alle barn skal få drive med kultur og idrett ut fra egne forutsetninger, uavhengig av bakgrunn. Det må tilrettelegges for at alle barn tidlig skal få mulighet til å utvikle talentene sine i en bredde av kunst- og kulturuttrykk og idretter. Nettopp på disse arenaene er det at mange fra lavinntektsfamilier faller utenfor, og de med innvandrerbakgrunn mangler kanskje utstyr eller språk eller noen til å kjøre. Kulturskoletilbudet er populært, men per i dag er det ikke for alle. Noen steder er det lange køer, andre steder for høy egenbetaling, et tredje sted mangler lærerkrefter.

Så mitt spørsmål er: Hvilke planer har statsråden for å sikre at alle barn får tilgang og lik mulighet til gode kulturtilbud?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:59:51]: Jeg takker representanten for et veldig godt spørsmål.

Det er viktig i den tiden vi er inne i nå, ikke bare å nå ut til barna fra lavinntektsfamilier, det er viktig også med tanke på hverdagsintegreringen. Vi vet at nøkkelen til god hverdagsintegrering nettopp ligger i frivilligheten og i kulturen. Det som er min bekymring, og som jeg også snakker mye med barneministeren om, er at det er barn med ressurssterke foreldre som oppsøker kulturskolen eller oppsøker kulturaktiviteter, og som blir kjørt til pianotimen, mens veldig mange havner utenfor og ikke får mulighet til kulturlæring. Barn og ungdom er en prioritert oppgave i regjeringens kulturpolitikk. Derfor er jeg veldig glad for at jeg sammen med barneministeren nå jobber med å gi alle barn en aktivitet i uken – at det det skal være en rett, at det skal være en mulighet. Det tror jeg er mye av løsningen på det som representanten spør om.

Presidenten: Sonja Mandt – til oppfølgingsspørsmål.

Representanten Mandt må si hvilken statsråd hun vil stille spørsmål til.

Sonja Mandt (A) [11:01:10]: Jeg vil stille spørsmål til statsråd Solveig Horne.

Arbeiderpartiet mener at kampen mot barnefattigdom må føres langs to spor. Det første og viktigste er en inkluderende arbeidslinje der folk har jobb for å kunne forsørge ungene sine. Spor to er målrettede, konkrete tiltak for de familiene som har ekstra behov for hjelp. Det første sporet svekker regjeringa ved å kutte i barnehager, øke barnehagekøene, kutte i tiltaksplasser – og grove kutt i overgangsstønaden. Det andre sporet er like svakt fra regjeringa – f.eks. forslaget om store kutt i barnetillegget, som vil ramme familier med stort behov. Heldigvis fikk opposisjonen hindret de verste kuttene som var foreslått fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Om statsråden som faktisk er ansvarlig for barnefattigdom, kunne skru tida ett eller to år tilbake, ville statsråden fortsatt ha foreslått kutt i overgangsstønaden og kutt i barnetillegget, eller innrømmer statsråden at regjeringas politikk skaper mer barnefattigdom?

Statsråd Solveig Horne [11:02:11]: Hvis jeg skulle ha skrudd tida tilbake, skulle jeg ønsket at den forrige regjeringen hadde satset mer på tiltak som hadde ført til at flere barn hadde fått en bedre hverdag når de har en familie som har en lav inntekt.

Jeg er stolt over denne regjeringen, som altså har, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, fått på plass strategien mot barnefattigdom, som skal hindre at det går i arv, og som har konkrete tiltak både når det gjelder gratis kjernetid i barnehagene, at flere får tilbud om fritidsaktiviteter ved den nasjonale tilskuddsordningen, at det er flere som får bostøtte – jeg kunne nevnt mange sånne forslag. Det er i hvert fall med på å gjøre hverdagen til disse barna enklere.

Så er jeg enig med representanten i at det viktigste for å motvirke fattigdom er å få foreldrene i arbeid. Det er et arbeid som regjeringen tar på aller største alvor, men det blir en utfordring framover når vi vet at å få minoritetsfamilier ut i arbeid er vanskeligere og tar lengre tid.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:03:25]: Det å ha barn koster. Det gjelder alle. Den universelle barnetrygden mottas av alle. Det er viktig i seg selv, for det er ikke noe vi trenger å søke på eller gjøre oss fortjent til, eller noe vi synes er flaut eller stigmatiserende. For det er noe alle som har barn, mottar, for alle som har barn, har høyere utgifter enn dem som ikke har barn. Dette er viktig familiepolitikk.

Så vet vi også at barnetrygden er et godt virkemiddel i et fattigdomsperspektiv. Statsråden nevnte strategien mot fattigdom, som vi har vært med på å legge fram sammen. Jeg vet at statsråden har et koordineringsansvar der. I budsjettavtalen for 2016 ble det lagt inn midler til at ordningen med gratis kjernetid i barnehagen skulle utvides til også å gjelde treåringer i lavinntektsfamilier. Og så ligger det inne et verbalforslag om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 skal utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO etter modell fra barnehagene.

Kan statsråden bekrefte at dette er noe regjeringen jobber aktivt med?

Statsråd Solveig Horne [11:04:33]: Når det gjelder SFO, ligger det under kunnskapsministeren. Uten at jeg skal si hva kunnskapsministeren holder på å jobbe med, blir alle anmodningsvedtak som kommer fra Stortinget, fulgt opp av den ministeren som har ansvar for det. Det er, som representanten sa, veldig godt at det forslaget har kommet inn. Et forsøk med gratis deltidsplass på SFO har nå faktisk blitt utvidet til flere kommuner, både Drammen, Stavanger og Trondheim og flere bydeler i Oslo. 20 mill. kr er satt av til dette arbeidet i dag.

Jeg vil si at dette er noe som regjeringen må komme tilbake til i revidert, og som ligger under kunnskapsministerens ansvarsområde.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:05:28]: En strategi med mer gratis barnehage og SFO er bra. Det er SVs politikk og rød-grønn politikk. Gratis aktivitet er bra. Det fjernet regjeringen i kulturskoletimen, noe av det første de gjorde. Men problemet med regjeringen er jo at hovedstrategien deres øker fattigdommen for de vanskeligstilte barna. Først gir man altså skattelette – 2 100 kr dagen til de aller rikeste, 700 000 kr i året. Men hvis en er uheldig og har en mor som er funksjonshemmet eller kronisk syk og har fått uføretrygd, en lav uføretrygd, har regjeringen gått målrettet på de familiene, som neppe får jobb i dagens arbeidsmarked, og tatt fra dem 2 450 kr hver måned, altså 29 000 kr i året. Det er masse penger!

Da spør jeg statsråden: Blir det flere eller færre fattige barn av å ta penger fra de fattigste barnefamiliene der foreldrene ikke har mulighet til å komme i jobb?

Statsråd Solveig Horne [11:06:33]: At foreldrene er i arbeid, er den viktigste faktoren for å unngå at barn vokser opp i fattige familier. Det at en har et trygt, stabilt og fleksibelt arbeidsmarked, er viktig for å nå det målet. Som barneminister er det mitt hovedanliggende å sikre at de barna som vokser opp i fattige familier, eller lavinntektsfamilier, faktisk får anledning til å kunne delta på fritidsaktiviteter, at en klarer å forebygge fattigdom, og ikke minst at en gjør det slik at disse barna klarer å fullføre både skole og utdanning, slik at ikke fattigdom går i arv.

Det er mange forslag på dette området i strategien som regjeringen har fremmet.

Så har jeg lyst til å si, i forhold til andre partier som har sagt de skal fjerne fattigdommen med et pennestrøk, at jeg er mer bekymret for at den utviklingen vi ser nå, kommer til å øke, for vi vet at vi har et vanskelig arbeidsmarked. Ikke minst gjelder det minoritetsfamilier, som har bruk for lengre tid før de kommer seg ut i arbeid, og det kan også gå ut over barna som lever i de familiene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:07:54]: Dette er et hovedspørsmål til Ketil Solvik-Olsen.

Forrige tirsdag var jeg og statsråden på elbusstur i Oslo, og det var til og med sånn at vi kunne lade mobiltelefonene våre inne på bussen. Det var Siemens og Volvo som hadde laget bussene, og de mener at de kan regne seg fram til at det er lønnsomt for Oslo å få inn hurtigladende elbusser på en rekke ruter. En rekke andre elbussprodusenter er også klare til å levere i konkurransen. Det krever mer investering i ladeinfrastruktur og busser, men det kutter all lokalforurensning, kutter alle klimagassutslipp og har lavere driftskostnader.

Statsråden var også der, og han holdt en standard festtale om hvor fint det var med teknologi og hvor fint det var med markedet som framskaffet slike busser. Men ekte teknologioptimister tar nullutslippsteknologien i bruk, vi snakker ikke bare om den i festtaler. For hvorfor kommer selskapene til Oslo? Jo, det er fordi byen har vedtatt at all kollektivtrafikk skal være nullutslipp innen 2020, og de får det til fordi de har fått tid til å planlegge dette – vedtaket ble fattet i 2010.

Den 3. februar for over et år siden vedtok Stortinget enstemmig med utgangspunkt i et forslag fra SV følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.»

Jeg har ikke sett statsråden være rundt og messe for dette med det samme engasjementet som han f.eks. har hatt for konkurranseutsetting av NSB. Derfor spør jeg statsråden: Hva har han foretatt seg for å sørge for at fylkene, som har ansvar for det meste av kollektivtilbudet, skal følge opp dette vedtaket? Har statsråden overhodet gitt beskjed til fylkene om at all kollektivtrafikk skal gå på lav- eller nullutslippsteknologi innen 2025?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:09:50]: Før en begynner å prøve å trykke andre ned i søla, bør en lese regjeringsplattformen. Der står det at denne regjeringen baserer seg på at vi skal lav- og nullutslippsteknologi i transportsektoren alle steder der det offentlige har ansvar, så fort teknologien er moden. Det viser altså at denne regjeringen, både Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Miljø- og klimadepartementet og statsministeren, jobber med dette allerede.

Når Volvo kommer til Norge, når franske utviklere kommer til Norge for å demonstrere selvkjørende busser, når Elon Musk kommer til Norge neste uke for å være med på en konferanse i regi av regjeringen, når den amerikanske transportministeren kommer til Norge neste torsdag for å være her i to dager, er det fordi dagens regjering og dagens stortingsflertall har et sterkt engasjement for å få ned utslippene fra kjøretøyparken, og det gjelder for alle typer transportformer.

Jeg mener det er bedre at vi jobber for å få elbusser i disse byene enn at vi ser på resultatet fra forrige regjering, da det ble flere dieselbiler i de samme byene. Det har skapt store problemer, som vi i dag jobber med å prøve å løse.

Så er jeg skrudd sammen litt annerledes enn den jevne SV-er, tror jeg, for der SV i alle år har diskutert at vi må sette et årstall for når noe skal skje – vi skulle jo ifølge SV forby bensinbiler allerede i forfjor, fordi en mente at da var dette mulig – er jeg mer opptatt av at vi skal spille på lag med markedet og sørge for at ting skjer så fort som mulig, uten at vi bruker all energien på å diskutere et politisk årstall. For ofte skjer utviklingen raskere enn det vi tror, hvis vi bare legger til rette for at næringer får utvikle seg.

Signalene vi har gitt, både politisk og også gjennom Enova, har gjort at vi legger til rette for elektrifisering og lavere utslipp fra transportsektoren. Mens Arbeiderpartiet snakket om at vi måtte bruke 50 mill. kr for å stimulere til renere ferjer i fylkeskommunene, har regjeringen gjennom Enova allerede tildelt over 270 mill. kr bare til Hordaland for å kunne gjøre dette. Jeg er opptatt av resultatene, ikke det som en sier.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:12:00]: Statsråden svarer ikke på spørsmålet. Jeg har merket meg at journalistene kaller statsråden for «Hans høyhet», og det er mulig statsråden ser på det som en kompliment, sånn som han kandidaten i USA. Det jo sånn at han har gjort det til en del av sin stil ikke å følge opp stortingsvedtak som han ikke selv deler, som han ikke er enig i.

Vi – stortingsflertallet – vedtok mot statsrådens partis stemmer at det skal settes klimamål for Nasjonal transportplan. Han har valgt å legge fram klimastrategi, selv om det forslaget ble nedstemt av Stortinget. Stortingsflertallet har krevd lavutslippssoner, regjeringen har trenert det. Og nå er det altså et stortingsforslag, fremmet av stortingsrepresentanter, om lavutslippssoner i byene istedenfor.

Jeg har tenkt å stille følgende spørsmål til oppfølging: Hvor lenge har statsråden tenkt å trenere Stortingets vedtak? Når kommer han med det pålegget til fylkene og NSB om at de må starte omstilling til nullutslipp i kollektivtrafikken, sånn som Oslo kommune gjør, og som Hordaland har startet på?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:13:04]: Til «Deres høyhet» – eller hva det var: Jeg tror han forveksler meg med en byrådsleder i Oslo. Men jeg er mer opptatt av hva slags resultater vi får.

Vi ser at utslippene per kjøretøy i Norge nå går kraftig ned. Det er fordi denne regjeringen har videreført og forsterket ordninger som gjør at det blir mer attraktivt å kjøpe lavutslippsbiler. Jeg ser representanten Eidsvoll Holmås rister på hodet, men det er et faktum at det selges mer elbiler nå enn da representanten Eidsvoll Holmås selv satt i regjering. Det har blitt gjort forbedringer i forhold til å kunne kjøpe hybridbiler, lavutslippsbiler. Biodiesel er nå lønnsomt for mange bedrifter å ta i bruk, noe forrige regjering gjorde ulønnsomt å ta i bruk.

Istedenfor å heve seg opp og begynne å snakke om årstall, burde en heller se hva en faktisk oppnår. Da ser en at vi oppnår veldig mye, ikke ved å støye med årstall, men ved faktisk å gjennomføre ting.

Lavutslippssoner var noe Vegdirektoratet selv la fram et forslag om i 2012, men som forrige regjering skrinla etter to dager. Vi jobber for å få det verktøyet tilgjengelig for kommuner som ønsker å bruke det, og vi har altså ikke skrinlagt det, i motsetning til Eidsvoll Holmås’ parti.

Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:14:27]: Det er lenge til statsbudsjettet 2017 får effekt. Krisa i verftsindustrien er no.

Den 1. desember i fjor vedtok Stortinget følgjande:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»

Og:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at nye fergeanbud utlyses så tidlig som mulig, uten å avslutte tidligere inngåtte kontrakter, for å sikre god tid til nybygging og utbedring av ferger og rutebåter.»

Intensjonen med dette var klimatiltak, men også for å gi den utsette verftsindustrien ei hjelpande hand i ei krevjande tid. Og så ser vi ingen handling.

Spørsmålet mitt er: Har Hans høyhet statsråden tenkt å vente til neste år med å kome i gang med fjorårets vedtak?

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at hun ikke tillater den type uttrykk, og at representanten stiller spørsmål til statsråden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:15:35]: Jeg konstaterer at dette spørsmålet også viser at en ikke har fulgt veldig godt med på det som har skjedd, og jeg synes det er dumt når vi får en debatt der en er mer opptatt av å svartmale situasjonen enn av å framheve det som faktisk skjer, uavhengig av om vi er enige eller uenige.

Jeg nevnte i svaret mitt til representanten Eidsvoll Holmås at gjennom Enova har f.eks. Hordaland fått 270 mill. kr til å legge til rette for en ny fergeflåte, som er lavutslipps eller nullutslipps ved at en får elektrifisert den. Det er noe annet enn det bildet som SV gir, der en gir inntrykk av at ingenting skjer. Det er litt vanskelig å diskutere hvordan vi skal løse store utfordringer i samfunnet hvis motparten bevisst unnlater å forholde seg til det som faktisk blir gjort.

På samme måten har regjeringen sørget for at strekningen Anda–Lote, som i dag trafikkeres av én ferge, i framtiden skal trafikkeres av to ferger, som gir økt frekvens, og den ene skal være eldreven, den andre skal være lavutslipps eller nullutslipps, men der en lar markedet få lov til å si hva som er mulig.

Jeg vil også bare vise til at vi både innenfor Kystverket, Kystvakten og andre deler av statens skipsvirksomhet har framskyndet vedlikehold nettopp for å skape aktivitet ved verftene.

Så det skjer mye, selv om det langt fra har løst den alvorlige situasjonen vi opplever.

Presidenten: Karianne O. Tung – til oppfølgingsspørsmål.

Karianne O. Tung (A) [11:16:59]: NTB har akkurat sendt ut et nyhetsvarsel hvor lederen av transportkomiteen, Nikolai Astrup, sier at Høyre nå vil støtte den nye loven som vil gi kommunene hjemmel til å opprette lavutslippssoner. Det er et viktig og riktig miljøtiltak. Dermed vil forslaget også ha flertall i dette huset. Forslaget vil bl.a. gi kommunene mulighet til å avgiftsbelegge forurensende kjøretøy, og dermed kan Oslo, Bergen og andre norske byer innføre lavutslippssoner.

Det er vel ingen godt bevart hemmelighet at samferdselsministeren ikke akkurat har vært forslagets største forkjemper, men jeg tillater meg derfor å stille spørsmål om statsråden nå stiller seg bak lovforslaget om kommunale lavutslippssoner. Og hvordan vil statsråden jobbe for at dette forslaget nå så raskt som mulig skal la seg realisere?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:17:47]: Dette er et veldig interessant tema. For det første har dette blitt diskutert mange ganger i Stortinget, og jeg oppfatter at Stortinget har sagt at dette ønsker en, så her er det ingen nyhet i at Høyre også sier at en ønsker det. Denne regjeringen har faktisk bedt Vegdirektoratet om å hjelpe oss med å lage utkast til hvordan et sånt lovverk skal være, og det er en helt naturlig prosess.

Det som er det interessante, er at dagens regjering ikke har skrinlagt dette arbeidet. Derimot ble tilsvarende arbeid skrinlagt av representanten Tungs parti 3. oktober 2012. Da kom Vegdirektoratet med et sånt lovforslag. Da brukte altså forrige regjering to dager før daværende statsråd Marit Arnstad gikk ut i media og sa at dette er et dårlig virkemiddel, det er lite treffsikkert, det finnes andre bedre virkemidler. Det at en skrinlegger et lovforslag i regjering, men mener at det haster veldig å gjennomføre det med en gang en kommer i opposisjon, synes jeg ikke harmonerer helt med å ha en langsiktig tilnærming til å løse problemer. Jeg er opptatt av at vi skal sørge for at vi får lavutslipps- og nullutslippsbiler. Jeg tror, ut fra den kontakten vi har med det som skjer i både Norge og utlandet, at dette skjer veldig fort, og da skal vi spille på lag med markedet og ikke drive på og diskutere lovforslag som en selv skrinla.

Presidenten: Stortinget går da videre til siste hovedspørsmål.

Anette Trettebergstuen (A) [11:19:13]: Mitt spørsmål går til kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Først vil jeg starte med å gi statsråden honnør for at hun har klart å lande en løsning som bidrar til mer åpenhet rundt pengebruken hos idretten, samtidig som hun nå tydelig har slått fast at breddeidretten og frivilligheten lokalt skal skjermes og ikke bli utsatt for mer byråkrati og rapportering. Det er bra, og det støttes.

Men jeg er også opptatt av hvordan regjeringen bruker pengene sine. Er det noe breddeidretten og frivilligheten landet rundt virkelig lider under, så er det etterslepet på oppussing og bygging av idrettsanlegg. Hvis bygda mangler hall, så blir det ikke noe håndballmiljø. Hvis det ikke finnes skøytebaner, ja så blir det ikke noe hockeylag. Så enkelt og så vanskelig er det. Anlegg for rundt 2,4 mrd. kr er godkjent og venter på penger.

Arbeiderpartiet har brakt idretten inn på statsbudsjettet og startet med å kutte etterslepet med 400 mill. kr i fjor, som en start på en femårig plan. I regjeringens 2016-budsjett var det ikke satt av en krone til idrettsanlegg. Idretten landet rundt var ikke bare skuffet, men også overrasket, for det har ikke manglet på løfter. Da denne regjeringen sa nei til et nytt vinter-OL, skulle det i stedet komme et løft for norsk idrett. Det har ikke skjedd. Idretten har ikke fått en krone over statsbudsjettet, slik representanter for regjeringen skapte forventninger om. Tvert imot har denne regjeringen prioritert skattekutt framfor idrett til barn og unge.

Synes statsråden det er greit å love breddeidretten over hele landet opprusting og bygging av anlegg, for så ikke å levere?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:21:00]: Det er litt vanskelig å forstå det spørsmålet, for er det noen som nå virkelig har fått økninger, er det idretten, med en voldsom opptrapping de siste årene, under denne regjeringen, og det har vi også sett at det er uttrykt glede for fra idrettens side.

Jeg ser at både idrettspresidenten – tidligere arbeiderpartipolitiker – og representanten Trettebergstuen sier akkurat det samme, at når Høyres gruppe sa nei til OL i Oslo, så lovet man flere milliarder til anlegg og til idretten. Ja, til og med hører jeg at idrettspresidenten viser til vedtak eller forslag, og jeg synes det er synd at også talspersonen for idretten i Stortinget fra Arbeiderpartiet viser til forslag som i hvert fall ikke jeg har sett.

Jeg synes kanskje at debatten tar en litt snodig vending når man går ut og forteller befolkningen at Høyres gruppe sa nei til OL, for man lovet og har foreslått i Stortinget at midler skulle brukes til idretten. Vi trapper opp, vi sørger for en kraftig satsing på idretten, men det hadde vært veldig interessant om representanten Trettebergstuen kunne ha klargjort hvilket forslag hun viser til, og eventuelt vedtak, som viser at de pengene som skulle ha blitt brukt på et OL, skal brukes ut til idretten.

Anette Trettebergstuen (A) [11:22:46]: Statsråden har tidligere i denne spørretimen vist at hun ikke forstår spillpolitikken, og hun forstår tydeligvis heller ikke hvilke pengesekker hun her holder seg med, når hun sier at idretten har fått en opptrapping. Det er spillemidlene, altså overskuddet fra Norsk Tipping, som har økt. Det er penger enhver regjering ville hatt.

Det som er spørsmålet mitt, er det som handler om regjeringens unnskyldning for å si nei til et nytt vinter-OL. Det ble sagt at man sa nei til et nytt vinter-OL fordi man ville satse på breddeidrett over hele landet. Finansminister Siv Jensen sa følgende da hun tok standpunkt:

«For meg handler ikke dette om å si nei til et OL i Oslo. For oss handler det om å si ja til store infrastrukturprosjekter, idrettsanlegg, styrking av barne- ungdoms og breddeidrett (…) i hele landet.»

Når jeg ikke kan vise til noe vedtak, er jo det nettopp hele poenget, for Høyre og regjeringen har jo ikke levert på det løftet de ga til idretten. Det har Arbeiderpartiet gjort. Vi begynte med en opptrappingsplan over fem år, 400 mill. kr i fjorårets budsjett. Regjeringen har ikke bevilget én krone over statsbudsjettet til idretten.

Innrømmer statsråden at dette var en bløff?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:23:51]: Jeg kan ikke innrømme at det var en bløff når det vises til et forslag som aldri har vært fremmet i Stortinget, og når det vises til uttalelser, kan man ikke hevde at det er en bløff. Jeg håper at jeg ikke hører mer av det, for det er ikke riktig at det er fremmet noe forslag om det, selv om Arbeiderpartiet prøver å få folk til å tro noe annet.

Til det som representanten startet med, at hun var glad for at det nå ryddes opp i idretten: Jeg er glad for at Arbeiderpartiet kommer på banen. Arbeiderpartiet har sittet helt stille i denne saken. Jeg vet ikke om det har noe med de tette båndene som er mellom Arbeiderpartiet og sentrale idrettstopper å gjøre, og at det har vært det lenge, men det er veldig spesielt når man nå ser hvordan folket reagerer, ute i kretsene og særforbundene. Alle vil ha mer åpenhet, man vil vite hva pengene brukes til, og Arbeiderpartiet sitter helt stille. Det er forunderlig, men det forteller også veldig mye.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først representanten Arild Grande.

Arild Grande (A) [11:25:04]: Det er åpenbart at statsråden ikke fulgte spesielt nøye med da Anette Trettebergstuen startet sitt spørsmål, hvor hun nemlig ga uttrykk for støtte til det grepet som nå er tatt, og hvor vi har vært tydelige på at det er viktig med åpenhet i idretten, men også at vi ikke bør få en utvikling hvor man på grasrotnivå får enda mer press i forhold til byråkrati og statlig kontroll. Så det er en sterk støtte til det grepet som nå er tatt. Vi har overhodet ikke sittet stille i den båten.

Det var mange som fikk håp om penger til idretten da representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet, etter at det ble nei til OL, ga uttrykk for at man skulle satse på bredden. Det var tydeligvis bare ord. Statsråden strør om seg med penger som er andres penger – ikke statsrådens penger. Det er penger som kommer fra spillemidlene.

Da blir spørsmålet igjen, for det har vært stilt tidligere i denne spørretimen: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at den veksten kan fortsette i framtiden, når vi nå ser at både ulovlige spill og det irregulære markedet fører til at det blir mindre penger?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:26:10]: Regjeringen har vist at vi prioriterer å sikre en god og forutsigbar kompensasjonsordning for lokale idrettslag og foreninger. Vi ønsker også å se på hvordan midlene fordeles der ute. Det er også et av argumentene for at vi ønsker åpenhet, også om hvilke prioriteringer som ligger til grunn for at enkelte idretter, særlig innenfor den organiserte idretten, får veldig mye midler, for midlene fra Norges idrettsforbund må også komme mange av de andre av ungdommene våre – særlig mange av dem som kommer nye til landet vårt, og som i mye større grad er aktive i den egenorganiserte idretten – til gode. Det må ikke bare være mange fotballbaner og fotballanlegg man bruker penger på. Man må også være opptatt av hva andre barn og unge er opptatt av nå, sånn at vi får ungdommene og barna i aktivitet. Derfor gjør vi et større arbeid på dette, og vi vil komme tilbake til hvordan vi ønsker å innrette det videre.

Presidenten: Anne Tingelstad Wøien – til oppfølgingsspørsmål.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:27:28]: Det er riktig, som statsråden sier, at gode, forutsigbare ordninger er kjempeviktig. Vi vet at når det gjelder momsrefusjonsordninga for idrettsanlegg, har det kommet inn søknader om ca. 200 mill. kr i år, og vi vet at regjeringa har budsjettert med 143 mill. kr. Senterpartiet foreslo og fikk flertall her i salen for at regjeringa skulle utrede en regelstyrt ordning, og skuffelsen var stor da regjeringa kom tilbake i statsbudsjettet for 2016 og sa at nei, det vil vi ikke ha allikevel.

Det er altså bevilget mindre penger i budsjettet i år enn det behovet er. Det vil si at det er noen idrettsforeninger nå som vil få en avkorting i sin momsrefusjonsordning. Jeg lurer på om statsråden mener det er rettferdig at to like prosjekter skal behandles ulikt, avhengig av om en søkte om momsrefusjon i henholdsvis 2015 eller 2016.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:28:30]: Det er et interessant spørsmål som representanten stiller, og det er helt riktig: Innkomne søknadsbeløp er 200 mill. kr, og det er allerede mottatt 410 søknader. Det vitner bare om en voldsom aktivitet der ute i lokalsamfunnene våre, og man ser at det å bygge anlegg er helt nødvendig for at barn og unge – og for så vidt også voksne – skal ha mulighet til en aktiv tilværelse. Kombinert med endringer i tippenøkkelen har ordningen skapt bedre vilkår for anleggsutbygging i regi av lokalidretten.

Men til det spørsmålet som representanten stiller: Det er noe vi vil se på, så det ikke oppfattes slik at ordningen er urettferdig.

Presidenten: Ola Elvestuen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [11:29:33]: Jeg har sterk nostalgi for OL-søknaden etter å ha hatt ansvaret for utarbeidelsen av den gjennom to år i Oslo. Jeg må med beskjedenhet si at det er den beste OL-søknaden som er laget noen gang – og også nøktern – og som kunne ha blitt levert IOC. Nå er det heldigvis sånn, og det har jo å gjøre med kvaliteten på den, at det er investeringer som gjøres. Oslo kommune gjør dette, man følger opp med et helt nødvendig hockeyanlegg på Jordal, og det er andre ting som kommer ut av den søknaden.

Vi har ordninger, bl.a. inn mot nasjonalanlegg for idrett, og mitt spørsmål blir da: Er statsråden innstilt på å gå inn i innretningen på dem, og også med en økt satsing? For det finnes jo ulike prosjekter rundt i landet. Det er velodromen i Stavanger-området, og det er andre områder hvor man har behov. Spørsmålet er: Kan man ha en nasjonal strategi inn mot disse nasjonalanleggene, for å ta en større nasjonal rolle?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:30:40]: Takk for spørsmålet.

De nasjonale anleggene er veldig kostbare, men vi ser også at det er veldig mange andre anlegg rundt omkring i landet som er særdeles kostbare, som blir for tunge å bære alene, og som man må ha ekstramidler til. Derfor synes jeg det er et interessant spørsmål representanten stiller, om hvordan vi kan se på en mer overordnet strategi for å vurdere nasjonalanleggene våre i en helhet.

Nå kan man jo si at nasjonalanleggene våre i stor grad er knyttet til veldig tradisjonelle norske idretter, som ski og hopp, men vi ser f.eks. på Vestlandet at en sykkelvelodrom er ønskelig – det er også en her på Østlandet. De er voldsomt kostbare, og da må det muligens inn en annen type finansiering for å løfte dette.

Jeg tar med meg innspillet fra representanten Elvestuen videre.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går til den ordinære spørretimen.