Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:46:41]: «For å bekjempe de farlige klimaendringene må forskningsinnsatsen vris mot fornybar energi, klimateknologi og klimaløsninger. Norge og andre rike land med sterke forskningsinstitusjoner må ta hovedansvaret for denne innsatsen. Dette taler for at Norge bør øke sin forskningsinnsats på klimaområdet, og gå foran internasjonalt for et grønt skifte i forskningsinnsatsen. Forskningen må vris fra fossil energi og over på klimaløsninger.
Hva er statsrådens strategi for å bidra til dette?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:47:16]: La meg først nevne at statsministeren, i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris, har sagt at Norge skal doble innsatsen innen forskningen på fornybar energi innen 2020, fra 1,1 mrd. kr i dag til 2,2 mrd. kr i året. Det har bl.a. klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren skrevet om i dag.
Regjeringen er helt enig i at vi må ta et stort ansvar i den globale dugnaden for å skaffe den kunnskapen som trengs for å bekjempe klimaendringene. Klima, miljø og energi er et av de prioriterte områdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært vekst i midler øremerket prioriteringen.
Samtidig har regjeringen enda høyere ambisjoner enn som så. I det videre arbeidet med oppfølgingen av langtidsplanen vil vi vurdere omfanget av opptrapping av forskning for lavutslippsutvikling.
Når det gjelder forholdet mellom forskning på miljøvennlig energi og forskning på petroleum, har Forskningsrådet siden 2009 sendt minst dobbelt så mye midler til forskning på miljøvennlig energi som til petroleumsforskning.
I 2015 var det målrettede budsjettet på miljøvennlig energi i Forskningsrådet 780 mill. kr, mens budsjettet til petroleumsforskning var 366 mill. kr. Klimarelevant forskning inngår også i mange av virkemidlene Forskningsrådet har, både målrettede satsinger, åpne programmer og programmer med andre formål enn klima og energi. Til sammen finansierte Forskningsrådet i 2014 klimarelevante forskningsprosjekter for 1,3 mrd. kr.
Denne regjeringen har også vært spesielt opptatt av å styrke de åpne arenaene i Forskningsrådet. For eksempel har vi en opptrappingsplan for forskningsinfrastruktur på 400 mill. kr frem til 2018. Den siste utlysningen var den største noensinne, og tildelingen fikk en grønn profil – inkludert flere store prosjekter på miljøvennlig energi.
Det er også verdt å nevne at EU-programmet Horisont 2020 prioriterer forskning på klima og energi høyt. Norske forskere er gode i konkurransen om midler på dette området. Petroleumsforskning er langt lavere prioritert i EU.
Til sist vil jeg minne om at heller ikke alt innenfor petroleumsforskning er dårlig for klima og miljø, for å si det på den måten. En del av forskningen er miljørettet, f.eks. forskning om energieffektivisering og redusert miljøpåvirkning fra sektoren.
Oppsummert mener jeg vi har en fornuftig balanse når det gjelder prioritering av forskningsmidler mellom viktige tema.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:49:53]: Når det gjeld balansen mellom vår felles innsats innafor petroleumsretta forsking og det fornybare, bruker Noreg per i dag rundt 5,7 mrd. kr på petroleumsretta forsking, som da utgjer 11 pst. av den totale norske forskingsinnsatsen. Til samanlikning går 3 pst. av den totale innsatsen til fornybar energi. Det betyr at den balansen er veldig skeiv og da mest på petroleumsretta forsking. I statsbudsjettet som regjeringa har lagt fram for 2016, foreslår dei at den største enkeltsatsinga, Demo 2000, som er petroleumsretta satsing, skal aukast med 100 mill. kr – og er da den aller største.
Spørsmålet mitt er igjen: Korleis skal ministeren få betra balansen mellom den petroleumsorienterte og den fornybare forskinga?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:50:57]: Når det gjelder tallene som representanten bruker, må jeg nesten spørre om det er tall for total forskningsinnsats, eller om det er offentlig forskningsinnsats. Hvis man ser til Forskningsrådet, som jo er det aller viktigste instrumentet for forskning, er tallene slik jeg redegjorde for. Der bruker vi altså mer. Vi prioriterer klimaenergi høyere enn vi prioriterer petroleumsforskning.
Så er det samtidig sånn at i en situasjon hvor man har hatt en ganske dramatisk nedgang i oljeprisen, mener vi også at man skal drive petroleumsforskning og videreutvikle olje- og gassnæringen i Norge, men den store satsingen og de største pengene innenfor Forskningsrådets programmer går til klima- og miljørelatert forskning. Og det som statsministeren annonserte her i dag, er jo at vår ambisjon er å doble den satsingen fra dagens, ca. milliarden, innen 2020.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:52:00]: Dei 5,7 mrd. kr det er snakk om, er den totale innsatsen – altså både offentleg og privat. Av dette kjem over 4 mrd. kr frå næringslivet sjølv innanfor dei veldig gode rammene for å investere i forsking som petroleumsnæringa har gjennom våre skattereglar. Difor har også ei ekspertgruppe som Teknologirådet sette ned, foreslått at ein skal utfase den offentlege støtta til petroleumsforsking og heller vri dei midlane over på fornybar energi og andre framtidsløysingar. Det er altså ingen grunn til at det offentlege bidreg tungt inn i petroleumsforskinga når dette er ei moden næring som finansierer dette i stor grad sjølv, og vi i tillegg ser at det er så ekstremt skeivt fordelt. Og petroleumsforsking er ein av våre aller, aller største forskingsarenaer i Noreg. Ser ikkje ministeren da at det er behov for å vri den offentlege innsatsen frå petroleumsforsking over til den underfinansierte forskinga på fornybar energi?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:53:03]: Det var klargjørende. Det er klart at olje og gass er en stor bransje i Norge, og vi ønsker jo at de skal bruke penger på forskning, vi ønsker at de skal bruke penger på utvikling. Men det gjør nok at hvis man summerer privat og offentlig forskning, blir petroleumsforskningen større. Mitt poeng var at på de områdene vi har ansvar for gjennom Forskningsrådet, er klima- og miljøforskning klart prioritert over petroleumsforskning. Det mener jeg vi skal fortsette å gjøre, og det er en av grunnene til at statsministeren annonserer en kraftig satsing på klima- og miljøforskning og ikke en tilsvarende satsing på petroleumsforskning. Men vi må også klare å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg syns representanten for Fellesforbundet, LO-organisasjonen som organiserer veldig mange av dem som jobber i norsk olje- og gassnæring, formulerer det ganske bra i Klassekampen når han kaller SVs politikk for skrivebordspolitikk – rett og slett fordi SV her ser bort fra viktige arbeidsplasser og også råd fra fagforeninger.
Presidenten: Da er sak nr. 2, dagens ordinære spørretime, over.