Erik Skutle (H) [10:02:49]: (ordfører for saken): Jeg skal være kort. Dette er en sak som med et lite unntak er helt enstemmig fra komiteen, men jeg må likevel innom et par momenter som jeg mener er av betydning.

For det første er Norge blant de OECD-landene som har lavest gjennomføring i høyere utdanning. Det er ikke slik at gjennomføringsgraden alene sier alt om kvaliteten på det utdanningssystemet vi har, men det sier antakelig litt. Det er uansett en målsetting som Stortinget har satt å øke gjennomføringsgraden.

Når man hører at Norge har såpass svak gjennomføringsgrad sammenlignet med andre land, kan det være naturlig å henfalle til en forklaring om at Norge har gratis tilgang til høyere utdanning, og dermed senkes terskelen både for å starte og avslutte studier. Men da kan man minne om at f.eks. Danmark, som også har gratis tilgang til høyere utdanning, er blant landene i OECD som har høyest gjennomføringsgrad. Det forteller oss at dagens situasjon ikke nødvendigvis behøver å være slik i framtiden. Det kan være helt andre ting som avgjør om studentene gjennomfører eller ikke.

Komiteen merker seg også at studiegjennomføringen virker å være uavhengig av antallet deltidsstudenter og inntakskvaliteten på studentene. Det er vel neppe grunnlag for å konkludere bastant, men dette antyder i alle fall at det er et betydelig rom for å påvirke studiegjennomføringen gjennom grep som den enkelte institusjonen selv kan ty til – og det bør de selvfølgelig også gjøre.

Siden kvalitetsreformen ble iverksatt i 2003, har studiepoengproduksjonen økt med 1,5 studiepoeng per student i gjennomsnitt. Det er en beskjeden økning, som ligger langt under Stortingets forventninger, men det må også påpekes at selv en beskjeden økning som vi ser her, selvfølgelig vil ha stor betydning for samfunnet i et makroperspektiv. For øvrig ble det i undersøkelsesperioden i gjennomsnitt produsert 45,5 studiepoeng per år, mot den forventede produksjonen på 60 studiepoeng. Det er altså et betydelig avvik mellom forventninger og resultat, men jeg tror mange vil si seg enig i at det å havne i en situasjon der produksjonen ligger på 60 studiepoeng per år i gjennomsnitt, er verken mulig eller kanskje heller ikke ønskelig. Det er ikke mulig fordi mennesket aldri vil kunne levere 100 pst. over tid. Noen vil nødvendigvis bli syke, stryke til eksamen e.l. Jeg tror også det er enighet om at det heller ikke nødvendigvis er helt ønskelig, fordi det, etter min oppfatning, er et gode at man kan kombinere studier med f.eks. det å få barn, være idrettsutøver eller hva det nå måtte være. Det er selvfølgelig slik at flere heltidsstudenter og raskere gjennomføring er og skal være et mål, men man vil aldri kunne lage et rigid system som passer for alle mennesker i et samfunn – det er en utopi.

Det høye frafallet medfører uten tvil et ressurstap for både samfunnet og den enkelte student, men komiteen er, som det står i innstillingen, tilfreds med at statsråden følger opp temaet i styringsdialogen med institusjonene, og at også NOKUT vier dette oppmerksomhet i sitt arbeid.

En annen sak som også må følges opp, er at statistikkgrunnlaget er nødt til å bli bedre, slik at man kan skille effektivt mellom heltidsstudenter og deltidsstudenter. Ellers blir det helt umulig å vurdere om vi har kommet noen vei. Det er fint å notere seg at også dette arbeidet er påbegynt.

Ellers viser Riksrevisjonens rapport at gjennomføringen målt opp mot studentenes egne utdanningsplaner er betydelig bedre enn målt opp mot det som kalles normert tid. Jeg vil ikke si at det betyr at forventningen om 60 produserte studiepoeng per år er for ambisiøs, men det illustrerer i alle fall at en god del av avviket mellom forventning og resultat er et produkt av studentenes egne og forhåndsplanlagte framdriftsplaner. Det er tross alt bedre enn at 25 pst. av studentene underpresterer grovt mot sin vilje. Dette illustrerer også behovet for et bedre statistikkgrunnlag, som tidligere nevnt.

Komiteen registrerer at studiegjennomføring bare i noen grad regnes for å være et godt kriterium for å måle kvalitet i høyere utdanning. Det er for så vidt en rimelig konklusjon. Det er åpenbart mange årsaker til at studiegjennomføringen varierer, ikke bare kvaliteten på utdanningen, men komiteen vil understreke hvor viktig det faktisk er at vi har objektive kvalitetsindikatorer for sektoren. Det må vi ha hvis vi skal ha en offentlig samtale om kvalitet i høyere utdanning, og det bør vi ha kontinuerlig. Derfor er det også fint å kunne konstatere at statsråden varsler en egen melding om kvalitet i høyere utdanning, som antakeligvis kommer til behandling i Stortinget i 2017.

Jeg vil avslutningsvis legge til at det kan være en rimelig antakelse at det noen ganger kan være krevende å komme tilbake igjen til studier, selv etter kortere fravær. Det kan bety at et fravær som kanskje bare var noen uker, blir til et helt semester. Selvfølgelig bør man unngå fravær i det hele tatt, men null prosent sykefravær får vi neppe med det første. Innenfor mange studieretninger er det også vanlig, og til og med ønskelig, med «internships» som er lagt midt i semesteret. Derfor kan det være hensiktsmessig å vurdere om mer bruk av podkaster eller lignende hjelpemidler kan være et egnet tiltak. Jeg personlig tror at det kan ha effekt mange steder. Men dette må ikke tolkes som et anmodningsvedtak. Det er kun et høflig tips fra komiteen, som statsråden selv må vurdere om han vil se nærmere på eller ikke.

Jeg vil ellers legge til at komiteen slutter seg til de anbefalinger som Riksrevisjonen kommer med, og jeg viser til merknadene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:09:37]: Jeg vil takke saksordføreren for arbeidet og for innledninga. Det er ingen uenighet i komiteen, men når jeg ba om ordet, er det fordi det vi her skriver, er noe mer enn et høflig tips.

Det er alvorlig, ikke bare for samfunnet, men for den enkelte student, at en har så lav studiegjennomføring. Det er et problem, det er noe som det må gjøres noe med, og det er noe som statsråden må analysere årsakene til. Det er varslet en egen melding om kvalitet, og det som da etter min vurdering må inn i den, er også en analyse av hvorfor en er i den situasjonen en er. Det er rimelig godt kjent at sånn som finansieringssystemet for institusjonene er i dag når det gjelder de studentene vi her snakker om, er det fordelaktig å ha mange studenter. Det er en rekke eksempler på studiesteder som jeg vil si – for å være forsiktig – tar inn i overkant med studenter i forhold til både det de har av lokaliteter og ikke minst av lærerkrefter for å gjennomføre undervisninga på en god måte. Det er vel en rimelig trygg hypotese at det er en sammenheng mellom antallet som en institusjon blir stimulert til å ha, og det tilbudet en kan gi, og hvis det tilbudet er for svakt, får en et større frafall.

Så jeg vil be om at statsråden i sitt innlegg nå går noe inn på det, sjøl om det er utenfor det vi har sagt, men det er alvorlig når det er en enstemmig komité som påpeker dette, og at en da også analyserer sammenhengen mellom studiegjennomføring og det finansieringssystem som er. Det er vel også en rimelig god hypotese at en rammefinansiering ville kunne tilfredsstilt ulike hensyn på en bedre måte.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:11:55]: Jeg tror ikke det representanten Skutle mente, var at komiteens merknader generelt var et vennlig tips. Jeg tror vel han var mer konkret på akkurat dette med podkast og bruk av podkast.

Selvfølgelig er jeg helt enig med representanten Lundteigen i at dette er en alvorlig situasjon. Det som kanskje gjør det enda mer alvorlig, er at det kom en reform for ti år siden – kvalitetsreformen – som hadde mye godt ved seg, som hadde ganske bred tverrpolitisk oppslutning, og som var ment å gjøre noe med dette, men som i det store og hele på makronivå ikke har lyktes med å få gjennomføringen opp.

Så har denne regjeringen og jeg vært veldig opptatt av kvalitet. Før jeg sier noe om de konkrete problemstillingene og hvordan vi skal følge det opp spesifikt i lys av Riksrevisjonens rapport, har jeg lyst til bare å plassere kvalitetsarbeidet i en litt større sammenheng. Vi gjennomfører nå en stor strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Siktemålet med den reformen er ikke at man skal få større enheter i seg selv, som et mål, men sterkere fagmiljøer og økt kvalitet på utdanningen. Vi mener at større og sterkere, mer robuste institusjoner også vil kunne – jeg understreker kunne – gi et bidrag til bedre gjennomføring.

Vi er også opptatt av å styrke NOKUTs rolle som kvalitetssikrer i sektoren. Jeg har nylig sendt på høring et forslag om en lang rekke lov- og forskriftsendringer for NOKUT med sikte på at både kontroll- og kvalitetsfunksjonen til NOKUT skal styrkes. Hvordan institusjonene arbeider med gjennomføring, er en del av kontrollvirksomheten til NOKUT.

Som nevnt arbeider regjeringen også med en egen melding til Stortinget om kvalitet, der kvalitet blir drøftet i bred forstand, men herunder selvfølgelig også gjennomføring og frafall. Den meldingen vil bli fremmet for Stortinget våren 2017.

Så bekrefter Riksrevisjonens undersøkelse ting vi har visst lenge. Ti år etter kvalitetsreformen er gjennomføringen fortsatt svak, og innsatsen for å styrke gjennomføringen har i det store og hele gitt få resultater. Jeg mener at vi ikke skal være fornøyd med – og jeg er ikke fornøyd med – at vi ikke har sett vesentlige forbedringer i gjennomføringen ti år etter kvalitetsreformen. Jeg har derfor merket meg Riksrevisjonens anbefalinger, og vil følge opp på flere måter.

Riksrevisjonen anbefaler departementet å følge opp at utdanningsinstitusjonene mer aktivt utnytter de mulighetene de har for å styrke studiegjennomføringen ved målrettede tiltak som også omfatter studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten ved studiestedet. Departementet har godt innarbeidede rutiner for å følge opp gjennomføringen ved institusjonene. Det er bl.a. et sentralt tema i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene. Jeg vil imidlertid styrke styringsdialogen på dette feltet og være enda tydeligere på forventningene til institusjonenes oppfølging av studentene. Jeg er helt enig i og mener som Riksrevisjonen og komiteen at det er rom for at institusjonene i større grad enn i dag kan iverksette tiltak for å styrke studiegjennomføringen. Jeg vil uttrykke tydelige forventninger til institusjonene om dette fremover.

Med andre ord er det slik at selv om representanten Lundteigen er inne på noe veldig viktig, nemlig at her kan det være kompliserte årsakssammenhenger, og noe pekes det også på i Riksrevisjonens rapport, f.eks. tilgang til utdanning for alle, at det ikke er studiepenger og den type ting, og også at vi ikke styrer sektoren veldig tett i betydningen at vi ikke går inn og detaljstyrer hva slags programmer som opprettes og ikke, og i det store og hele heller ikke hva slags inntakskrav man skal ha, er det allikevel, mener jeg, innenfor dagens system også rom for bedre arbeid for å få gjennomføringen opp.

Riksrevisjonen anbefaler også å innføre indikatorer som kan belyse kvaliteten i høyere utdanning på en bedre måte enn gjennomføringsindikatoren. Jeg er enig i at gjennomføring alene ikke er tilstrekkelig til å belyse kvaliteten i høyere utdanning. Jeg vil allikevel beholde studiegjennomføring som en av flere indikatorer på kvalitet, fordi det har en verdi i seg selv at studentene blir ferdige med studiene, både som et mål på ressursinnsats og effektivitet i utdanningene og ikke minst av hensyn til studentene selv og samfunnsøkonomien.

Regjeringen har som ambisjon å utvikle bedre indikatorer og parametere for å måle kvalitet i høyere utdanning. Jeg vil derfor allerede i tildelingsbrevet til institusjonene for 2016 be om rapport om flere styringsparametere for gjennomføring enn tidligere.

Jeg har også foreslått å innføre en kandidatindikator i finansieringssystemet for universitetene og høyskolene, som representanten Lundteigen berørte. Tanken er rett og slett, som representanten Lundteigen veldig godt beskrev, som er en god analyse, at dagens system i for stor grad belønner kvantitet, og ikke har tydelig nok belønning av kvalitet. Det vi har foreslått, er at man også skal ha en kandidatindikator, med andre ord at universiteter og høyskoler også skal belønnes for at studentene gjennomfører en hel grad, ikke bare for at studentene tar studiepoeng, slik som i dag. Satsene for det vil bli lagt frem i statsbudsjettet for 2017.

Riksrevisjonen slår også fast at statistikkgrunnlaget for å følge opp gjennomføringen kan forbedres, bl.a. ved å skille tydeligere mellom heltids- og deltidsstudenter. Dette arbeidet er allerede påbegynt i regi av Felles studieadministrativt tjenestesenter – FSAT – og vil bli fulgt opp videre i departementet. Vi kommer også til i den kommende meldingen om kvalitet å drøfte behovet for ytterligere indikatorutvikling i sektoren.

Så har jeg også notert meg at Riksrevisjonen vurderer at utdanningsplanene i større grad fungerer som en tilpasning til studentenes studiesituasjon enn som et effektivt virkemiddel for å øke studiepoengproduksjonen. Dette vil departementet også ta opp med institusjonene i styringsdialogen. Samtidig er det viktig å fastholde at den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for å legge til rette for at studenter skal gjennomføre studiene sine på normert tid. Men vi har behov for mer kunnskap om dette, så jeg vil i tillegg sette ut et eksternt oppdrag for å øke kunnskapsgrunnlaget om institusjoners bruk av utdanningsplaner. Resultatet av oppdraget vil bli drøftet i den kommende kvalitetsmeldingen.

Jeg har ellers også merket meg komiteens merknader. I den kommende kvalitetsmeldingen kommer vi til å se på hvordan andre land det er naturlig å sammenligne oss med, bl.a. Danmark, har løst viktige utfordringer knyttet til bl.a. gjennomføring og frafall. Vi vil også se på kunnskapsgrunnlag om hvordan studenter lærer, og hva som er effektive undervisningsformer.

Oppsummert vil jeg si at vi arbeider med kvalitet. Vi er også opptatt av gjennomføringen. Jeg er enig i Riksrevisjonens diagnose, og jeg er enig i komiteens påpekninger. Vårt bidrag er ikke bare en kvalitetsmelding, det er også å arbeide med et bedre statistikk- og styringsgrunnlag, å styrke styringsdialogen og også å endre rammebetingelsene.

Helt til slutt: Når det gjelder det gode tipset om podkaster, så er det et godt tips. Det er nok også et så godt tips at veldig, veldig mange institusjoner gjør dette allerede i dag. Den neste store diskusjonen dreier seg nok ikke bare om podkaster, men også om bruk av f.eks. omvendte klasserom, MOOC – Massive Open Online Courses – og flere typer digitale virkemidler, som gjør at studentene kan lære mer og kanskje også bedre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:19:57]: Jeg ba om ordet for at det ikke skal være noen uklarheter rundt det jeg sa. Som statsråden var inne på, henger finansieringa av studiestedene sammen med hvordan studiestedene opptrer, og dermed hva slags kvalitet og kvantitet det blir. Jeg har ikke gjort meg til talsmann for mer detaljerte krav og regler overfor studiestedene, jeg har tvert imot gjort meg til talsmann for det stikk motsatte, nemlig at studiestedene må ha rammefinansiering. Dermed vil en i praksis stole mer på studiestedenes ledelse, for det er i studiestedenes genuine egeninteresse at studiestedene blir drevet på en god måte, og at en får ut gode kandidater. Det er enhver ledelses pre å kunne vise til gode resultater. Da må det være et samspill mellom den intensjon og den korpsånd som er på studiestedet, og den finansiering som studiestedet får ifra overordnet myndighet. Det er her vi stadig går i feil retning og fratar ledelsen den myndighet som de må ha, ved en finansieringsmodell som overstyrer fagligheten i det, og vil føre oss ut i vanskeligheter.

Det var mitt hovedpoeng, som jeg håper at statsråden gjør en grundig analyse av. Kontrollkomiteen har i flere sammenhenger drøftet organisasjon, kultur og ledelse innenfor offentlig sektor. Det jeg nå sier, er i tråd med de erfaringene vi har på andre områder også. På dette området så vet jeg at det er mange dyktige ledere og faglig administrative på studiestedene som er fortvilet over at finansieringssystemet ikke samspiller med det som er intensjonen, og det som er det oppriktige ønsket for ledelsen og studenter om å ha kvalitativt god utdanning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.