Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Monica Mæland og Robert Eriksson vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er, så vidt presidenten kan se, til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, som er fra representanten Trond Giske.

Trond Giske (A) [10:05:38]: Jeg har et spørsmål til kommunalministeren.

En av de viktigste jobbene vi har som politikere, er å velge hva som er viktigst. Ikke minst kommer det til uttrykk når vi lager budsjetter. Vi vet at vi har en begrenset mengde penger til disposisjon. Spørsmålet er: Hva mener vi det er viktigst å bruke disse pengene på?

I høst kom regjeringen med sitt svar: Den suverent viktigste satsingen for Høyre og Fremskrittspartiet var skattekutt. Over 9 mrd. kr skulle gå til dette. Det var f.eks. rundt hundre ganger så mye som Høyre og Fremskrittspartiet økte satsingen på grunnskole og videregående med. De som skulle få aller mest, var de som hadde mest fra før. De rikeste 5 pst. i Norge fikk halvparten av skattekuttene, vanlige folk fikk en 50-øring per dag.

Arbeiderpartiet hadde et annet valg. Vi mente det var viktigere å bruke pengene på å sørge for at flere syke i Norge får behandling, på at eldre får omsorg, og på at elever i skolen får lærere med tid til å hjelpe og tid til å følge opp dem som sliter. For Arbeiderpartiet var en god skole og en trygg eldreomsorg mye viktigere enn skattekutt for de mest velstående. Men Høyre og Fremskrittspartiet ville en annen retning.

Nå ser vi konsekvensene ute i kommunene. Mange kommuner rapporterer om kutt og nedskjæringer. NRK rapporterte at i Hedmark og Oppland er det sju av ti kommuner som foretar nedskjæringer i grunnskolen. Drøyt halvparten av rådmennene forteller om kutt i pleie og omsorg. Nesten like mange oppgir at det blir kutt i barnehagene.

Høyre og Fremskrittspartiet svarer at skattekuttene er så viktige fordi de virker vekstfremmende, men da Finansdepartementet fikk spørsmål om hvor mye vekst det ble av dette, sa de at virkningen var liten.

Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Føler han et ansvar for at situasjonen i mange kommuner er som den er, og hva er grunnen til at Høyre mener at skattekutt er viktigere enn en god eldreomsorg og en god skole?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:07:43]: Nå ligger skattepolitikken under finansministeren, men jeg svarer gjerne også på det spørsmålet, for det virker på spørsmålet fra representanten Trond Giske som at han ikke har fått med seg at vi er i en helt annen situasjon i dag enn det vi var før valget i 2013, ganske enkelt fordi oljeprisen har falt fra over 100 dollar fatet til om lag 50 dollar fatet. Det får konsekvenser ikke bare for pengene som skal inn på pensjonsfondet, men det får konsekvenser for jobbene til folk. Og er det én ting denne regjeringen er opptatt av, så er det at folk skal ha en trygg jobb å gå til. Derfor er vi opptatt av å legge til rette for vekst og utvikling i næringslivet. Derfor er hovedprioriteringen til denne regjeringen å satse på infrastruktur – ja, bevilgningene til samferdsel har økt med nesten 8 mrd. kr siden Trond Giske satt i regjering. Det betyr mye for folk flest, det betyr mye for næringslivet, og det betyr mye for arbeidsplassene. Derfor satser vi på vekstfremmende skattelettelser, slik at det skal investeres mer i næringslivet, og derfor satser vi på kunnskap og forskning.

Så er jeg opptatt av at vi skal ha en trygg og god kommuneøkonomi. Derfor har vi lagt opp til et opplegg for kommunesektoren som innebærer at kommunene får den samme veksten i frie inntekter som det de fikk da de rød-grønne styrte. Det virker jo veldig merkelig at det som var historisk sterkt da de rød-grønne styrte, plutselig skal være dramatisk når de borgerlige partiene har samme vekst.

Så vet jeg at mange kommuner sitter med tøffe prioriteringer, og mange kommuner klarer å få til gode prioriteringer innenfor stramme rammer. Vi skal sikre en god kommuneøkonomi også i årene som kommer, men vi må ha et trygt fundament for vekstkraften i norsk økonomi.

Trond Giske (A) [10:09:42]: Det er et veldig rart argument at siden vi nå er i en ganske truende situasjon for mange arbeidsplasser, skal vi bruke den største satsingen i statsbudsjettet på skattekutt som ikke virker på vekstevnen i den norske økonomien, men som bare gjør de aller rikeste enda rikere.

Det at man gir pengene til skattekutt og strammer inn på kommuneøkonomien har noen helt absurde utslag. I Stavanger måtte Stavanger Høyre øke eiendomsskatten. Der sier ansvarlig fra Høyre, Odd Jo Forsell:

«Dette (…) er noe som sitter langt inne hos oss. Gruppa syntes det er vanskelig, men konkluderte med at av to onder måtte vi velge dette. Alternativet var å kutte kraftig på skole og levekår.»

Kommunalministeren har altså ansvaret for kommunepotten. Ragnhild Lid fra Utdanningsforbundet sier at Høyre har hatt utdanning som en av sine fanesaker i valgkampen. Det merker norske lærere og elever sørgelig lite til i skolehverdagen.

Føler kommunalministeren at han har et ansvar for at kommunene nå ikke har nok penger til skole og eldreomsorg, og han faktisk må skjære ned istedenfor å satse på det som skal skape vekst i framtiden?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:10:56]: Vi må skape mer, ikke skatte mer, hvis vi skal sørge for utvikling av velferdssamfunnet vårt i tiårene som kommer.

Vi har sørget for en tredobling i antallet lærere som får etter- og videreutdanning. Er det noe som virkelig er en investering for fremtiden, er det å investere i de dyktige lærerne våre, så de kan bli enda bedre. Vi lovet før valget at vi skulle satse på etter- og videreutdanning, og vi har sørget for en tredobling.

Så slår det meg at det må være noe med korttidshukommelsen til representanten Trond Giske, for i de åtte årene som Arbeiderpartiet satt ved makten, var det ikke få ordførere fra Senterpartiet og fra Arbeiderpartiet som protesterte mot stram kommuneøkonomi, og at det førte til kutt i deres budsjetter.

Det er ikke noe nytt at kommunepolitikerne må prioritere. Vi har sørget for at kommunene skal få samme vekst som de fikk da de rød-grønne styrte. Det gir en trygghet for kommuneøkonomien, men selvsagt har vi kommunepolitikere som ønsker mer, og som har høyere ambisjoner for sine innbyggere. Vi skal sørge for at de får en trygg økonomi.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først representanten Eirik Sivertsen.

Eirik Sivertsen (A) [10:12:17]: Skatt er kommunenes viktigste inntekt, og som kommunalministeren var inne på, har man lagt til grunn at det skal være vekst i kommuneøkonomien. Den kommuneøkonomien baserer seg på et anslag av vekst også i skatteinntektene til kommunene. Det er det anslaget som kommer i statsbudsjettet, og det er det kommunepolitikerne planlegger virksomheten det kommende året ut fra.

I fjor hadde vi en situasjon der de pengene ikke kom. Det var en betydelig skattesvikt til kommunene. Skatteinngangen i januar og februar viser at heller ikke i år vil regjeringens anslag holde hvis den prognosen fortsetter. I januar og februar var det en vesentlig lavere inngang enn man hadde lagt til grunn. I fjor avviste regjeringen å kompensere kommunene for denne skattesvikten, og mitt spørsmål er: Har denne regjeringen i år tenkt å gi kommunene muligheten til å gjennomføre det de har planlagt, gjennom å kompensere dem for sviktende skatteinntekter?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:13:20]: Representanten er inne på et veldig viktig poeng, nemlig at veksten i skatteinntekter er viktig for velferden både i kommunene og nasjonalt. Det er en av de viktige grunnene til at denne regjeringen satser på omstilling, vekst og utvikling – nettopp fordi skatteinntektene er det som finansierer velferden vår.

Det er riktig at kommunene opplevde en skattesvikt i fjor, og vi ser at det kanskje også forplanter seg inn i 2015. Derfor har både finansministeren, statsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren allerede sagt at vi frem mot revidert nasjonalbudsjett vil se på rammene for kommuneøkonomien.

Presidenten: Geir S. Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:14:10]: Temaet er kommuneøkonomi, og vi vet at kommunepolitikere landet rundt nå er veldig opptatt av å få regnskap og budsjett til å gå opp dette året. Vi går mot et valg, og det vil bli en del nye representanter, som også er spent på hva som nå vil skje. Kommunene skal jo yte gode velferdstjenester. Nå hører vi om oljepris, vi vet om endringer i arbeidsmarkedet, og vi har sett sviktende skatteinngang i fjor.

Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Hvordan oppfatter kommunalministeren status for skatteinngangen så langt i 2015?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:15:03]: Jeg har ikke noen nye tall å presentere nå utover de som er kjent i det offentlige rom. Regjeringen presenterer nye tall når vi legger frem revidert nasjonalbudsjett. Når vi har lagt frem revidert nasjonalbudsjett, skal Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sette seg rundt bordet og bli enige om et opplegg for revidert nasjonalbudsjett. Jeg er helt trygg på at det kommer til å bli et godt opplegg. De fire partiene samarbeidet godt om budsjettet for inneværende år, og jeg ser frem til det samarbeidet vi skal ha for resten av dette året og denne perioden.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:15:50]: Kommunene står i en svært krevende situasjon. Skattesvikten i fjor og den nye svikten i år gjør det nødvendig med kraftige kutt i tjenestene. Dette burde vært rettet opp i salderingsproposisjonen i desember. Jeg forventer at det nå kommer tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett som gjør kommunene i stand til å yte gode tjenester.

Jeg merker meg at regjeringens fagstatsråder for sentrale kommunale tjenester som eldreomsorg og skole er veldig tydelige på de kravene de stiller til kommunene, og de tjenestene de skal yte. Det er fint, men det forutsetter at kommunene har ressurser til å levere. Det har de i mindre grad i år enn de har hatt tidligere år. Har Kommunaldepartementet noen oversikt over hvor mange stillinger i omsorgssektoren eller hvor mange lærerårsverk som er blitt borte det siste året på grunn av disse kraftige nedskjæringene?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:16:51]: Representanten kan gå inn i KOSTRA-tallene, så vil hun se hvordan utviklingen er for de enkelte kommunene. Det vi ser, er at velferdstjenestene styrkes i Kommune-Norge.

Jeg er imponert over den jobben som kommunepolitikerne gjør – fra ulike partier. Jeg var i Halden for to dager siden og besøkte ordføreren der, fra Høyre, som samarbeider med de andre borgerlige partiene, også med Senterpartiet, og de har i løpet av ett år klart å snu et underskudd på nesten 75 mill. kr til et overskudd. Så det er mulig å få det til! De har tatt kostnadskontroll. De gjennomfører en nødvendig omstilling etter at kommuneøkonomien der var kjørt skakk.

Jeg ser rundt omkring i Kommune-Norge politikere fra alle partier som tar ansvar, og som gir sine innbyggere gode tjenester. Vi skal sikre gode rammer for kommuneøkonomien, slik at det er mulig å få til.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [10:18:02]: Jeg er enig i at gode rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner er grunnmuren i velferdsstaten. Så er det litt forunderlig at noen som har sittet lenge i ministerposter tidligere, ikke ser at dette svinger, ikke minst når oljeprisene går ned. Vi tok høyde for det i fjor, da det var utilsiktede virkninger, og la inn bl.a. tapskompensasjon til fylkeskommunene for nettopp å bedre situasjonen for videregående skoler for å sikre at det ble et godt tilbud.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis det blir utilsiktede virkninger av skatteinngangen, vil da statsråden være med og kompensere for de utilsiktede virkningene, slik at det ikke går ut over grunnmuren i systemet nettopp når det gjelder omsorgstjenester og skoletilbud til elevene våre?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:18:55]: Det har vært bred politisk enighet i Stortinget om at kommunene får beholde skattevekst når den er utover det man har lagt til grunn. Det har ligget som en forutsetning at man da ikke kompenserer for skattesvikt. Det la vi også til grunn i fjor, og det var også KS enig i. Men vi har samtidig vært veldig tydelige, slik representanten Skjelstad nå også understreker, på at vi må se på hvilke rammer kommunene har. Derfor har vi sagt at frem mot revidert nasjonalbudsjett skal vi se på rammene for kommuneøkonomien, og da vil selvsagt også utviklingen i skatteinntektene være et element i det.

Det er bred politisk enighet om at vi skal ha gode rammer for kommuneøkonomien. Derfor fikk vi til, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, et kommuneopplegg som innebærer en vekst i kommunenes frie inntekter som er på nivå med det de var under rød-grønt styre.

Presidenten: Karin Andersen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:20:03]: Kommunepolitikerne tar ansvar, sier kommunalministeren. Det er det ikke tvil om, men spørsmålet er jo nå om regjeringen tar ansvar. Den veksten som regjeringen skryter av i kommuneøkonomien, er jo spist opp av den skattesvikten som var i fjor, og som de to første månedene i år har gått i en bratt kurve nedover. Det betyr at mange kommuner overhodet ikke får den veksten som regjeringen nå sier de skal ha.

Jeg merker meg at både når statsministeren – i forrige uke – og kommunalministeren – nå – er i Stortinget, så gløder øynene og lyser engasjementet når man snakker om skattelette, særlig til de aller rikeste, mens når man går inn på å snakke om hva det er som egentlig skjer i kommunene, hva som skjer i klasserommene, hva som skjer på sykehjemmet, når disse kuttene må tas, så begynner man å snakke om budsjettbalanse, ansvar osv.

Jeg må da spørre: Er det virkelig slik at denne skattelettepolitikken er viktigere for kommunalministeren enn å sikre god eldreomsorg og god skole?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:21:10]: Svaret på det spørsmålet er nei. Jeg har alltid hatt et glødende engasjement nettopp for at vi skal ha gode skoler, fordi skolene er helt grunnleggende for den kunnskapen og de ferdighetene våre barn og unge får. Hvis ikke barna lærer seg å lese, skrive og regne, vet vi også at altfor mange faller ut av videregående skole, og vi vet at mange får problemer på arbeidsmarkedet. Så det at vi sørger for en god skole, er helt avgjørende.

Men vi må også kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi må skape mer hvis vi skal kunne trygge velferden i årene fremover. Vi er opptatt av velferdssamfunnet vårt – ikke bare i dag, men også i morgen. Skal vi sørge for at vi styrker velferdssamfunnet vårt i tiårene fremover, er vi nødt til å gjennomføre en del reformer, bl.a. for å sikre sterkere fagmiljøer. Vi er nødt til å satse mer på kunnskap og forskning og ikke minst infrastruktur, slik denne regjeringen gjør.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:22:25]: Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.

Norge er et fantastisk godt land å bo i, og de aller fleste av oss har det veldig godt. Men dessverre er det noen mennesker som faller utenfor, og noen unge som vokser opp i fattigdom. For barn er utfordringa ekstra krevende. De opplever kanskje sosial isolasjon. De opplever at de ikke kan delta i fritidsaktiviteter, og at de ofte selv må ta ansvar for å si nei til å fortsette med idretten fordi de vet at foreldrene ikke har råd til det, eller at de selv takker nei til å gå i et bursdagsselskap fordi det er forventet en obligatorisk gave.

For å bekjempe fattigdom er det grunnleggende velferdssamfunnet avgjørende – minst mulig forskjeller og å sørge for at færrest mulig lever i fattigdom. En vet at tidlig innsats, gode og trygge barnehager, tidlig innsats i skolen, at en er sikret utdanning, at det er et godt helsesystem som fungerer, at en bakker opp om frivillige organisasjoner som kan bidra til sosialisering, kan bidra til å bekjempe fattigdom. Arbeid er nøkkelen – det er vi enige om alle sammen. Det er den varige veien ut av fattigdom. Det sikrer sosialt fellesskap, og det er en plass der en kan få brukt sine egenskaper og sitt talent.

Men det er noen som ikke vil klare å komme inn i arbeid, som vil være permanent i fattigdom, eller som vil være midlertidig ute av arbeid. En ser at det er en voksende tendens særlig blant innvandrergrupper og en del aleneforeldre. Det trengs målrettete tiltak. Sammen har Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene gjort en del i budsjettet, men i samarbeidsavtalen som vi skrev under i Nydalen, ble vi enige om at en ønsket en tiltakspakke mot fattigdom, særlig mot barnefattigdom. Det fulgte jeg opp fra et representantforslag som vi fremmet før valget i 2013.

Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Når kommer tiltakspakka for å bekjempe barnefattigdom?

Statsråd Robert Eriksson [10:24:25]: Først har jeg lyst til å takke for spørsmålet, for det er et viktig spørsmål. En god del barn lever med foreldre som har lav inntekt, og de opplever ikke den samme friheten og har ikke de samme mulighetene som mange andre barn. Hvordan skal vi sikre velferdssamfunnet? Hvordan kan vi sikre et samfunn som gjør at flere får de samme mulighetene, som jeg opplever at representanten viser til og spør om er en viktig målsetting for denne regjeringen? Det er viktig for denne regjeringen å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet. Det er en jobb vi har startet med. Derfor har vi tredoblet innsatsen for sosiale entreprenører, lagt bedre til rette for at man kan spille på lag med frivilligheten, som representanten Ropstad peker på. Vi har styrket bevilgningene til Ferie for alle, slik at flere barn som står utenfor, nå får muligheten til å få en ferieopplevelse. Flere barn enn tidligere får delta i aktiviteter fordi tilskuddene er økt, og vi har opprettet en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom.

Det er viktige grep som regjeringen har tatt, men regjeringen ønsker også å følge opp det som står i samarbeidsavtalen. Derfor vil vi i løpet av året legge frem en strategi mot barnefattigdom. Strategien skal bygge på samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Min og regjeringens intensjon er også å hensynta i den strategien de undersøkelser som Riksrevisjonen gjorde i forbindelse med temaet barnefattigdom. Det er ting vi er i gang med. Arbeidet er i gang. Kristelig Folkeparti og Venstre vil bli inkludert, og i løpet av året skal den strategien legges frem.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:26:27]: Tusen takk for svaret. Det er en gledelig nyhet at det kommer en sånn strategi. Det tror jeg kan være med på å koordinere arbeidet. Som statsråden selv sier, kom Riksrevisjonen med krass kritikk, bl.a. med hensyn til at en del kommuner ikke gjør nok arbeid, eller at den statlige innsatsen ikke er koordinert nok. Det mener jeg er et viktig tiltak.

Noe av det viktigste for disse familiene og for alle mennesker som lever vedvarende i fattigdom, er kontakten med det offentlige og hjelpa de får fra Nav. Før helga skjedde det to viktige ting når det gjelder Nav. Det ene er at Vågeng-utvalget la fram sin rapport med mye kritikk mot Nav, men også med en del forslag for veien videre. I tillegg er det jo nå kjent at det skal komme en ny Nav-direktør. Statsråden uttalte i den sammenheng at Nav er hans viktigste politiske prosjekt, og derfor er mitt spørsmål: Vil statsråden involvere Stortinget i arbeidet, og vil han komme med endringer i Nav i løpet av denne perioden?

Statsråd Robert Eriksson [10:27:32]: Da Vågeng-utvalget la frem sin delrapport, brukte jeg følgende ord: Nav står ved et veiskille. Vi skal gå fra en byråkratireform og over til en brukerreform. Folk skal settes først. Det arbeidet er vi i gang med. Det arbeidet skal forsterkes, og det arbeidet skal tydeliggjøres videre fremover.

Derfor vil det være viktig for meg å gå grundig gjennom Vågeng-utvalgets rapport, men også å gå gjennom de merknadene som Riksrevisjonen har kommet med, for å finne ut hvordan vi kan styrke brukernes opplevelser av Nav, hvordan vi kan sikre at folk går foran systemet, hvordan vi skal sikre at folk får rett hjelp til rett tid. Når vi har gått gjennom det grundig, vil vi legge frem en rekke forslag til tiltak. Min intensjon er at vi legger frem en stortingsmelding, slik at Stortinget også kan få diskutere endringer bredt, og bli med på å stake ut den nye retningen i Nav.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først representanten Line Henriette Hjemdal.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:28:44]: I disse dager er det mange som bytter ut skiene med sykkel, vintersko med joggesko – ja, våren er i anmarsj. For noen er dette en svært krevende økonomisk øvelse, og vi vet at vedvarende fattigdom kan få store konsekvenser. Derfor er det veldig viktig at barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, får gode målrettete tilbud. Det er gledelig å høre at statsråden er så tydelig på at alle barn skal ha samme muligheter, samme hvor man vokser opp.

Så vet vi også at det å oppleve noe sammen er viktig, om det er med familie eller venner. Opplevelsen er viktig i seg selv, men også det å kunne fortelle om opplevelsen. I Ålesund har man i mange år hatt en ordning med et opplevelseskort. Det er også vedtatt å innføre det i Bergen. Er dette et tiltak som står på «to do»-listen til statsråden?

Statsråd Robert Eriksson [10:29:51]: Nå er det slik at vi har et godt samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om barnefattigdom. De fleste tilskuddsordningene, virkemidlene, når det gjelder barnefattigdom, ligger innenfor Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Jeg kjenner også litt til opplevelseskortet. Jeg mener at det kan være ett av flere tiltak som man gjennom tilskuddsordningene, den nasjonale tilskuddsordningen også, kan ha lokal frihet til å utvikle selv. Jeg tror det er viktig at vi også får dratt i gang frivilligheten i større grad. Frivilligheten kan være innovativ, kan skape nye løsninger, nye opplevelser og bedre samhold for dem som står utenfor, og inkludere dem. Å si at det ene virkemiddelet er bedre enn det andre, tror jeg man skal vokte seg for, men jeg synes opplevelseskort er et interessant, godt tilbud. På samme måte har man aktivitetskort i Drammen og utstyrsdeponi osv., slik at man skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Lokale løsninger viser seg å fungere godt når man har gode tilskuddsordninger for det.

Presidenten: Anette Trettebergstuen – til oppfølgingsspørsmål.

Anette Trettebergstuen (A) [10:31:09]: Når det kommer til bekjempelse av barnefattigdom, er Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet helt på linje. Vi mener at den må føres via to spor. Det første sporet er det viktigste, arbeidslinja må være inkluderende, og den må fungere. Folk må holdes i jobb og komme i jobb for å kunne forsørge ungene sine. Så er det spor 2: Vi trenger målrettede, konkrete, kraftfulle tiltak rettet mot de familiene det gjelder.

Det første sporet svekker regjeringen ved å kutte i barnehager, med mål om å få flere på kontantstøtte, ved kutt i tiltaksplasser og ved grove forslag til kutt i overgangsstønaden, som ville sendt tusenvis av enslige forsørgere på sosialhjelp og ut i fattigdom i stedet for i arbeid. Det andre sporet er vi like utålmodige som Kristelig Folkeparti på å se: Når kommer tiltaksplanen direkte rettet mot familiene? Vi har tvert imot sett forslag til store kutt for disse familiene fra regjeringens side, forslag til grove kutt i barnetillegget, som ville rammet tusenvis av familier der de fattige barna bor, svært hardt. Ville statsråden i dag, (presidenten klubber) hvis en kunne skru tiden tilbake, foreslått kutt i (presidenten klubber igjen) overgangsstønaden og kutt i barnetillegget?

Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden.

Statsråd Robert Eriksson [10:32:18]: Jeg synes det er interessant å se fremover, interessant å se hva denne regjeringen faktisk har gjort målrettet mot disse familiene, mot barn som lever i familier med lav inntekt. Der har vi i inneværende år styrket, ikke redusert når det gjelder barnehager, vi har styrket kjernetiden i barnehagen for familier med dårlig økonomi. Vi har bedret stipendordningen, slik at ungdommer som går på videregående skole som lever i familier med dårlig økonomi, får bedre muligheter til å gjennomføre videregående opplæring, som vil være grunnleggende for å ha med seg ferdighetene for å lykkes videre ut i arbeidslivet. Vi styrker innsatsen for å kunne delta på ferietilbud og aktivitetstilbud, som også er målrettede tilbud. I tillegg har vi styrket innsatsen for å få flere i arbeid med et nytt, varig lønnstilskudd, bedre oppfølgingsavtale og bedre inkluderingsordning, som også er med og legger til rette for at flere som står utenfor, får muligheten til å komme seg inn i arbeidslivet.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:33:37]: Barnefattigdommen er økende som følge av økende arbeidsinnvandring. Det er mange barn som er i en utrolig krevende livssituasjon, som trenger bistand, trenger en varm hånd fra familie, venner, ideelle organisasjoner og fra det offentlige. Det statsråden refererer til om ferie til alle og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, er bra – ikke minst er ferie til alle et godt tiltak, synes jeg. Som flere har vært inne på, foreldrenes situasjon med arbeid og bolig er det viktigste, det er der en legger plattformen, det er der en legger grunnlaget.

Men statsråden refererte til strategi, og det er så mye snakk om strategi. Strategi bygger på en felles virkelighetsforståelse av hva vi står overfor, og mitt spørsmål er: Hva er ambisjonsnivået til regjeringa ved utløpet av denne stortingsvalgperioden? Skal det være færre som kommer inn i gruppa barnefattige, eller skal det være flere?

Statsråd Robert Eriksson [10:34:31]: Den klare målsettingen er at det skal være færre, ikke flere. Regjeringen ønsker å føre – eller ikke bare ønsker, vi fører – en politikk som skal gjøre at det blir mindre forskjeller i Norge. Derfor er vi opptatt av å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet. Derfor er jeg veldig stolt av at jeg også for en tid tilbake – det er en av de tingene som Lundteigen er inne på, nemlig å ha en bolig – sammen med kommunal- og moderniseringsministeren la frem en boligsosial handlingsplan som gjør at flere får muligheten til å ha tryggheten ved å ha en bolig, så man kan begynne å satse videre, senke skuldrene, konsentrere seg om utdanning, komme seg inn mot arbeidslivet og bli selvberget av egen arbeidsinntekt. Det synes jeg er et godt og viktig tiltak, og det viser også at denne regjeringens politikk henger sammen med et bredt sett av virkemidler inn mot de familiene som lever med dårlig økonomi. Vi ønsker å fortsette å styrke innsatsen på dette området for å sikre at færre opplever å vokse opp med lav inntekt og barnefattigdom.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:35:52]: Statsråden varsla i sitt svar på hovudspørsmålet at det kjem ei stortingsmelding om Nav med arbeidsoverskrifta: Korleis betre brukaranes oppleving av servicen frå Nav? Det er veldig bra – ei stortingsmelding Venstre verkeleg ser fram til å delta aktivt i å drøfta.

Me har i alle fall fire ting som me meiner bør få ei inngåande drøfting i ei slik stortingsmelding. Skal me realisera det felles målet bak Nav-reforma med ei dør inn, trur eg at me med fordel må flytta mykje meir makt tilbake igjen til førstelinetenesta og reell avgjerdsmynde.

Me trur òg at ein må gje større høve til bruk av skjønn, alminneleg folkevett. Det er rimeleg logisk. Behandlar du alle likt, behandlar du i realiteten alle ulikt, for me har ulike behov.

Me meiner òg at ein i regelen skal kunne ha direkte kommunikasjon med saksbehandlaren som sit på endeleg avgjerdsmakt. (Presidenten klubber.) Det som er interessant …

Presidenten: Tiden er ute!

Statsråd Robert Eriksson [10:37:03]: Jeg synes representanten fra Venstre tar opp mange viktige temaer som man bør ikke bare omtale, men diskutere i en slik melding. Jeg er enig med representanten fra Venstre, Breivik, i at det er viktig å sørge for at vi får mer myndige Nav-kontor. Når folk flest står i en håpløst vanskelig situasjon i en kommune, hvor går de hen for å få hjelp? Jo, de går til sitt lokale Nav-kontor. Da må vi sørge for at de har makt og myndighet, vedtaksmyndighet, de menneskene lokalt som kan ta de gode grepene og hjelpe folk, og sørge for at de får riktig hjelp til riktig tid og bedre oppfølging. Det er noe som også Vågeng-utvalget peker på – et arbeid som jeg synes det er viktig å ta med seg videre.

Så er det viktig at man ikke bare gir mulighet til et større skjønn, men også har fokus på riktig bruk av skjønn for å kunne hjelpe folk raskere med det problemet man står oppe i.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [10:38:21]: Kampen mot barnefattigdom er helt avgjørende i kampen mot forskjellssamfunnet. Derfor vil SV om kort tid fremme forslag for å løfte fattige barn til en bedre situasjon, og vi håper på tilslutning til dem. Det trengs når vi ser at det kuttes i barnetilleggene til de fattigste uføre, og vi ser at det kuttes til enslige forsørgere. Nå er vår bekymring at gjennomføringen av uførereformen skal sette oss tilbake i kampen mot barnefattigdom.

Tallene fra departementet viser at mange har tap som oppleves som vesentlige. 14 345 personer får et tap i nettoinntekt på mer enn 6 000 kr i året, og for de mange titusener som får tap på opp til 6 000 kr, oppleves det som mye penger. Det kan være det som gjør at en kan gå på kino eller delta i en fotballturnering. Mitt spørsmål er om statsråden kan garantere at vi ikke får økt barnefattigdom av måten uførereformen blir gjennomført på?

Statsråd Robert Eriksson [10:39:23]: Jeg kan gjenta det jeg har sagt fra denne talerstolen flere ganger når det gjelder uførereformen, som ble lagt frem av forrige regjering og vedtatt i Stortinget i 2011 uten noen form for overgangsordning da: Jeg er stolt av at denne regjeringen tar folk på alvor. Derfor har vi også over tre år nå innført en overgangsordning som koster 750 mill. kr. Uten denne overgangsordningen hadde mange uføretrygdede, over 30 000 flere, kunnet få en betydelig skatteøkning samlet sett for alle sammen – totalt proveny 750 mill. kr over tre år. Det forhindrer man nå.

Samtidig som det er viktig, som jeg har sagt tidligere, å følge levekårsutviklingen nøye når det gjelder virkningene av uførereformen, tror jeg det er viktig å iverksette målrettede tiltak mot de barna som eventuelt blir rammet av reformen.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner har reist rundt i hele landet med pekefingeren høyt hevet. Det er ett svar, det er ingen vei utenom. Det er sammenslåing som er tidens melodi.

Ifølge Sanner har det vært et stort stortingsflertall bak den fantastiske kommunereformen. Men la meg sitere litt fra dagens Klassekampen, der overskriften er: «Spår full kommunekollaps.» Reformen kan ende med noen få kommunesammenslåinger. Når det gjelder beskrivelsen av oppgavemeldingen, er den tynn. Oppgavemeldingen er et utgangspunkt. Når det gjelder framtidige inntekter til kommunene, står det i den samme artikkelen at jeg «stoler ikke på regjeringens lovnader». Dette er ikke et utsagn fra Senterpartiet, men fra et av regjeringspartiene, og et av regjeringspartienes nestleder, Per Sandberg.

Mitt spørsmål til statsråd Jan Tore Sanner er: Hvordan ser statsråden på Per Sandbergs uttalelse om at kommunereformen er i ferd med å kollapse?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:42:09]: Jeg kan si at jeg deler verken Per Sandbergs eller representanten Slagsvold Vedums pessimisme. Jeg mener at hvis man skulle komme til den konklusjonen som representanten Slagsvold Vedum har, at alt skal være slik det ble bestemt på 1960-tallet, vil det være et veldig dårlig svar i møtet med dagens og morgendagens utfordringer. For vi må huske på at dagens kommunestruktur ble fastsatt den gangen Elvis Presley herjet på hitlistene i Europa. Det var før sykehjemsreformen, før HVPU-reformen, før barnehagereformen, før samhandlingsreformen. Norge er forandret. Derfor må vi også gjennomføre reformer som gjør at vi sikrer gode tjenester for fremtiden.

Det som er grunnlaget for denne reformen, er at vi skal sikre gode tjenester der folk bor. Senterpartiets løsning bidrar til sentralisering. Økt sentralisering i Norge er konsekvensen av Senterpartiets politikk. Vår omstilling − våre reformer − skal sikre folk gode tjenester der de bor.

Når jeg ser på hva folket sier, så er det ifølge Nationen nesten to av tre som mener man skal ha færre kommuner og sterkere kommuner. Blant Senterpartiets velgere er det 44 pst. som mener man skal ha færre kommuner. Det tror jeg er fordi lokalpolitikerne og velgerne har sett at Kommune-Norge står overfor noen utfordringer som ikke går over. Derfor mener jeg at kommunereformen ikke går over, rett og slett fordi det er noen utfordringer der. Vi blir flere, vi blir eldre. Det er behov for reformer for å sikre innbyggerne gode tjenester der de bor.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:44:07]: Det som er så utrolig når man hører på Jan Tore Sanner, er at det virker som om han glemmer fakta. De store statlige innbyggerundersøkelsene viser at folk er mest fornøyd med tjenestene i de små kommunene, at vi har de største utfordringene innenfor kommunenes største oppgave – sykehjem – i de største kommunene. Det som er så trist med denne reformen som Sanner har satt i gang, er at han istedenfor å diskutere hvordan vi kan gjøre tjenestene bedre, hvordan vi kan få sykehjemmene bedre, hvordan vi kan få barnevernet bedre, diskuterer struktur, struktur og struktur.

Så har vi en regjering som spriker i alle retninger, med Per Sandberg som sier det ene, og en annen nestleder – Jan Tore Sanner – som sier det andre. Og så har vi to støttepartier som sier at oppgavemeldingen er altfor tynn, den er altfor dårlig, det må være mye slagord. Det er masse rot.

Jeg har iallfall en oppfordring til Sanner om å rydde ett tema av banen: Kan Sanner nå bekrefte at det er helt uaktuelt for regjeringen å bruke tvang når det gjelder kommunesammenslåing?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:45:06]: Jeg antar at Slagsvold Vedum har lest både stortingsmeldingen vi presenterte i fjor, og innstillingen fra Stortinget. Der er det et bredt flertall som mener at det er behov for reform. Det var et bredt flertall som sa at kommunene skulle starte opp høsten 2014, det var et bredt flertall som stilte seg bak de økonomiske virkemidlene, og et bredt flertall som mente at reformen skal baseres på frivillighet og gode lokale prosesser, men at det også kan være unntak fra den hovedregelen. Det ligger selvfølgelig fast.

Så må jeg si at representanten Slagsvold Vedum må lese hele artikkelen i Klassekampen – hvorfor har representanten Sandberg uttalt det han har gjort? Det er fordi han er bekymret for at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke vil stille seg bak reformen. Er det noe jeg ikke er bekymret for, er det nettopp det. Jeg opplever Kristelig Folkeparti og Venstre her i Stortinget som pådrivere for kommunereformen. Så jeg er helt trygg på at lokalpolitikerne som sitter i førersetet for denne reformen, vil gjennomføre reformer for å sikre innbyggerne gode tjenester i tiårene som kommer.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.

Heidi Greni (Sp) [10:46:28]: Det framstår for tiden mer og mer uklart hva regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre egentlig er enige om når det gjelder innhold og framdrift i kommunereformen. Venstres André N. Skjelstad sier at han frykter at Høyre gjennom oppgavemeldingen har ordnet en plan B som innebærer at fylkeskommunen skal bli tappet for innhold, slik at den senere kan legges ned uten problem. Mange mindre kommuner frykter at regjeringen vil bruke kommunens inntektssystem som en brekkstang for å tvinge gjennom kommunesammenslåing. Per Sandberg som står regjeringen atskillig nærmere enn det jeg gjør, uttrykte på en konferanse i Trøndelag i forrige uke: Jeg stoler ikke på regjeringen når det gjelder inntektssystemet til kommunene. Det er relativt oppsiktsvekkende når nestlederen i et regjeringsparti på denne måten advarer kommunene mot nettopp regjeringen.

Kan statsråden garantere at inntektssystemet ikke vil bli brukt som brekkstang for kommunesammenslåing? Eller gjør Per Sandberg rett i å advare kommunene mot regjeringen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:47:35]: Jeg kan i hvert fall betrygge representanten Greni med at denne nestlederen stoler på regjeringen!

Vi har presentert et opplegg som bl.a. innebærer at de kommunene som slår seg sammen i løpet av denne stortingsperioden, har en garanti for å beholde småkommunetilskuddet i 20 år – 15 år pluss fem år. Det er en garanti som ingen andre regjeringer eller ingen andre politikere kan gi. Vi har gitt den garantien til de kommunene som slår seg sammen i løpet av denne stortingsperioden.

Så må jeg si at hvis man mener at oppgavemeldingen er tynn, kan man med respekt å melde ikke ha lest den. Oppgavemeldingen innebærer den største overføringen av oppgaver til kommunene noensinne. Vi gjør det ikke fordi kommunepolitikerne mangler oppgaver, men fordi det vil kunne gi innbyggerne bedre tjenester. Det er det som hele tiden må være førende for oss, både lokalt og nasjonalt, at innbyggerne skal få bedre tjenester der de bor.

Presidenten: Stein Erik Lauvås – til oppfølgingsspørsmål.

Stein Erik Lauvås (A) [10:48:50]: Jeg registrerer at ministeren mener at kommunene ikke har endret seg siden Elvis var på hitlistene – og det har sannelig ikke Høyre heller.

I går hadde vi en rekke mennesker fra ulike organisasjoner inne til høring i kommunalkomiteen om oppgavemeldingen og de endringene som regjeringen har foreslått. Med et par unntak ble det framført sterk kritikk fra høringspartene om at de fleste av de oppgavene som er foreslått overført, ikke er faglig begrunnet, ikke er faglig dokumentert, er mangelfullt utredet – tannhelse, videregående skole, kollektivtrafikk, hjelpemidler osv. I tillegg ble det også påpekt at de fleste oppgavene ikke er egnet til å styrke den politiske makten i kommunene, da det stort sett er lovregulerte, detaljstyrte og forskriftsstyrte oppgaver som regjeringen foreslår å flytte over – pass, vigsel, kontroll av svømmebasseng.

Spørsmålet er om statsråden vil lytte til denne kritikken fra høringspartene, og sørge for at de ulike forslagene blir grundig utredet og får de faglige begrunnelsene som høringspartene etterlyser.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:49:56]: Jeg er opptatt av å lytte. Jeg er også opptatt av å justere hvis det er gode argumenter. Det gjorde vi etter at Stortinget hadde behandlet kommuneproposisjonen i fjor vår, bl.a. etter innspill fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, som mente man skulle ha tre forvaltingsnivåer for fremtiden. Det legger vi til grunn.

Arbeiderpartiet og Venstre var også opptatt av at man ikke skulle ha noen lovpålagt godkjenning av lån som kommunene tok opp. Det justerte vi. Og vi justerte også reformstøtten til kommuner som slår seg sammen.

Det er poenget: Når man gjennomfører en så stor reform, må man vite hvor man skal. Men man må også være villig til å justere kursen underveis, og det er vi. De oppgavene vi har foreslått å overføre, overfører vi fordi det styrker tilbudet til innbyggerne. Tannhelse har veldig lite med kollektivtransport og fylkesveier å gjøre, men det har veldig mye med skolehelsetjeneste og kommunehelsetjeneste å gjøre.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:51:12]: Det er nok sånn at kommunene trenger mer penger for å kunne gjøre disse oppgavene – heller enn tvang til kommunesammenslåing.

Det er veldig få som er begeistret for reformen, men én som er det, er NHO Service’ Petter Furulund, som nok slipper katta ut av sekken og sier det som det er, at «små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester».

Dette å slå sammen kommuner betyr ikke det regjeringen sier, nemlig at kommunene skal gjøre oppgaven sjøl, men at flere av de kommunale tjenestene skal settes ut på anbud og konkurranseutsettes. Så vidt jeg forstår, mener Høyre og Fremskrittspartiet det er bra at man f.eks. bruker anbud, konkurranseutsetting og private i omsorgen. Da vil jeg spørre kommunalministeren – han vet hva dette går ut over – om han kan se hjelpepleierne og renholderne i øynene og si at de tjener for mye og har for god pensjon, for det er de som får kutt i dette ved anbudsutsetting.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:52:19]: Når vi gjennomfører kommunereformen, er det for å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne og for å styrke lokaldemokratiet.

Det som er en betydelig utfordring mange steder, er at man har opprettet så mange interkommunale selskaper og samarbeid at det setter lokalpolitikerne sjakk matt. I Nord-Gudbrandsdalen har revisjonen gått igjennom og sett på omfanget av interkommunalt samarbeid. Man har sett at det er løftet ut mellom 60 og 70 oppgaver fra kommunene og til et system som ikke har den samme politiske kontrollen og styringen. Når vi gjennomfører denne reformen, er det for at lokalpolitikerne igjen skal kunne ta ansvaret for de oppgavene. Om kommunen velger å ha frihet til å velge mellom private og kommunale tjenester, eller man ønsker bare å ha kommunale tjenester, er det et ansvar for lokaldemokratiet, for velgerne og for politikerne lokalt å bestemme.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Pål Farstad (V) [10:53:34]: Spørsmålet mitt går til næringsministeren:

Jeg vil starte med å gi ros til ministeren for at regjeringen nå endelig har fått satt i gang et arbeid med ny gründerplan for Norge. Venstre har vært en sterk pådriver for å få en mer samlet gründerpolitikk. Nå er det tiltak som gjelder.

Regjeringen viser til og erkjenner at man ikke har utnyttet gründerpotensialet i Norge. Og når man sammenligner Norge med andre land i OECD, viser det seg at vi ikke har en god utvikling – gründerskapet står meget svakt i Norge.

En offensiv politikk for flere gründere og småbedrifter krever nye politiske ideer og virkemidler og ikke minst en del politisk mot. Venstre vil naturligvis gå konstruktivt inn i samarbeidet med regjeringen om denne nye gründerplanen. Vi har allerede flere momenter og forslag å framheve. Jeg kan trekke fram at vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften for de første tre årene for foretak med færre enn fem ansatte, vi vil innføre et eget skattefradrag – kapitalfunn – for bedrifter som driver aktiv knoppskyting, etter modell av SkatteFUNN-ordningen, som er en suksess, og vi vil ha økt satsing på entreprenørskap i skolen og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljø, næringsliv og skolen.

Listen vår er lengre, men jeg stopper med dette og stiller spørsmålet: Hvilke konkrete ideer og løsninger ser næringsministeren selv for seg skal til, slik at det kan skapes enda bedre rammer og vilkår for gründere?

Statsråd Monica Mæland [10:55:29]: Takk for spørsmålet, og takk for støtten til det arbeidet vi gjør.

Jeg er helt enig i at Venstre har vært en pådriver for god gründerpolitikk siden vi kom i regjering. Fordelen med å skulle lage en plan er selvfølgelig at den ikke er ferdig spikret før vi lager den, så vi går nå i gang med åpent sinn og tar imot alle gode ideer. Vi skal reise rundt og møte gründere og folk som kommer med innspill, i hele landet. Så skal vi forsøke å sammenfatte det i et dokument som gir en samlet, god og planlagt politikk, også på dette feltet. For det vi ser, er at mens man har en plan for maritime næringer og en politikk for reiseliv, har man ikke det for gründerskap. I en situasjon hvor vi trenger å skape det nye næringslivet og de nye arbeidsplassene, er det selvfølgelig sørgelig at antallet som gründer, antallet vekstkraftige selskaper, fra 2005 og fram til i dag har gått ned. Det må vi gjøre noe med.

Jeg mottar mange innspill. Senest i går var jeg på en videregående skole i Oslo som har en entreprenørskapslinje. De hadde mange gode forslag til hvordan vi også lærer gründerskap og entreprenørskap i skolen. Det er ikke noe man er født til – det er faktisk noe man må lære. Det å satse på det i skolen tror jeg er kjempeviktig. Vi vet at gründere etterspør to hovedkomponenter. Det er kompetanse og kapital – begge deler må vi se på. Så er det en lang rekke andre ting, f.eks. lover og regler knyttet til små bedrifter.

Pål Farstad (V) [10:57:06]: Takk for svaret. Jeg vil knytte et tillegg til det:

Som statsråden kjenner til, og som jeg forsøker å få fram her i dag, vil Venstre at Norge skal lede an globalt også, i den globale overgangen til grønn vekst og en klimanøytral økonomi, og vi ønsker å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store, innovative prosjekter innenfor de grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Det er meget viktig.

På Venstres landsmøte sist helg bekreftet direktøren for Innovasjon Norge nødvendigheten av mer målrettet kapitalinfrastruktur og mer målrettet grønn næringsvirksomhet.

Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Deler næringsministeren oppfatningen om at det for de selskapene som ligger i næringsministerens portefølje, innen 2030 må bli slik at minst 50 pst. av den kapitalen som stilles til rådighet, brukes på grønn næringsvirksomhet og grønn vekst?

Statsråd Monica Mæland [10:58:17]: Jeg er litt usikker på om jeg forsto spørsmålet. Vi har en stor portefølje av selskaper som vi forvalter gjennom vår håndtering i Nærings- og fiskeridepartementet, og der er det akkurat behandlet en eierskapsmelding som staker ut kursen for hvilke prinsipper som skal gjelde for eierskapsutøvelsen. Der er forventningene til miljø og bærekraft store, men det er ikke satt noen måltall for dette. Det er ulike selskaper, og styrene må gjøre ulike vurderinger.

Rett før jul bevilget vi enstemmig i Stortinget 10 mrd. kr til Statkraft, som er ett av de selskapene som skal lede an i Norge når det gjelder å satse på fornybar energi.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) [10:59:17]: Konkurransetilsynet offentleggjorde for kort tid sidan resultatet av undersøkinga av konkurransen i bankmarknaden. Tilsynet peiker på at finansstyresmaktene i for liten grad har vektlagt konkurransemessige omsyn ved utforming og innføring av det nye kapitalkravregelverket til bankane. Krava auka relativt mykje over ein forholdsvis kort periode, og tilsynet er tydeleg på at norske kapitalkravreglar bør harmoniserast med regelverket i EU. I fråvær av harmonisering inngår òg SMB-rabatten som Noreg nekta å innføra. Tvert imot vel regjeringa å gå i konflikt med EU og bruka ressursar og goodwill som burde ha vore brukte på det motsette: å betra rammevilkåra for norsk næringsliv. Det er som kjent små og mellomstore bedrifter som primært vert ramma av svekt utanlandsk kapasitet og strengare risikovurderingar.

Så eg vonar derfor at næringsministeren – i desse omstillingstider – er villig til å revurdera dette standpunktet og gjera sitt for at regjeringa bruker alle gode krefter på å styrkja verdiskapinga.

Statsråd Monica Mæland [11:00:24]: Hovedspørsmålet hører det til finansministeren å svare på, men la meg være tydelig på at vår hovedtilnærming er å harmonisere vårt regelverk med EU på alle de områder vi kan, rett og slett fordi det er en styrke for vårt næringsliv.

Så er mitt ansvar konkurransepolitikk. Jeg er kjent med den rapporten Konkurransetilsynet har laget, med de bekymringene de har for bankmarkedet og for at man har en varsling knyttet til rentepolitikk som gjør at publikum i for liten grad har de opplysningene de skal ha, og at vi har den konkurransen vi skal ha. Det er en rapport som jeg skal følge opp, men da i godt samarbeid med bl.a. finansministeren.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [11:01:20]: Jeg vil starte med å minne statsråden på at da vi satt i regjering fra 2005 til 2013, ble det etablert 350 nye arbeidsplasser i Norge. Hvor mange har det blitt etter at statsråden tok over? Det kunne vært interessant å spørre om.

Det er ikke så lenge siden jeg var på bedriftsbesøk i den maritime klynga på Sunnmøre, og vi var også sammen på årskonferansen til Rederiforbundet denne uken. Situasjonen er krevende for den næringen, og pilene går nedover. Det betyr at permitteringsregelverket må reverseres raskt, men det er også tydelige signaler fra den næringen om at man må ha en grønn omstilling.

Statsråden har meldt at det skal komme en maritim strategi før sommeren, og da er det utrolig viktig å følge opp dette med at vi skal ha fokus på grønn vekst. Stortinget har vedtatt at vi skal ha en vrakpantordning, og det er det jo ansvaret til denne statsråden å følge opp. Så mitt spørsmål er: Hva kommer av tyngde i den politikken som den strategien har? Blir det konkretisert politikk ut av det?

Statsråd Monica Mæland [11:02:28]: Først: Det er selvfølgelig interessant å telle antall arbeidsplasser under den forrige regjeringen, men det som er mer interessant, er at antall gründere, antallet nyetablerere, er mye lavere og har blitt lavere fra 2005 og fram til nå. Det er et problem, og det er en utfordring vi har tatt på alvor, og som vi tar på alvor. Det har altså vært slik at Norge går i feil retning og i en annen retning enn andre OECD-land.

Når det gjelder maritim politikk, er det slik at regjeringen i Sundvolden-erklæringen var veldig tydelig på at vi, for det første, skulle se på fartsområdebegrensningene i NIS, og for det andre lovfeste nettolønnsordningen. Dette var altså en ny satsing på en maritim politikk som kom med denne regjeringen. Vi iverksatte begge deler, og vi iverksatte også arbeidet med en maritim strategi, som jo ikke – slik det kan høres ut på representanten – skal være noen krisepakke vi kommer med denne våren. Det er et langsiktig, grundig arbeid som vi har jobbet med gjennom hele fjoråret, som vil bli levert som planlagt denne våren, og som skal legge til rette for at en næring som har hundre års historie, skal kunne leve og være verdensledende i de neste hundre.

Geir Pollestad (Sp) [11:03:45]: Da næringskomiteen var på komitéreise i Stryn, møtte vi gründerne bak Moods of Norway. Grunnlaget for selskapet var en vill idé og en liten bevilgning fra Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane. Innovasjon Norges lokale representant, som komiteen også møtte, sa at denne bevilgningen ble gitt fordi han så at det var noe bak øynene på disse karene, ikke nødvendigvis fordi han syntes ideen var så god. En av gründerne bak Moods of Norway har sagt at det var kun bestemora og Innovasjon Norge som hadde trua på dem.

Nå vet vi at regjeringen holder på med en omlegging og sentralisering av Innovasjon Norge, bindingen til fylkesleddet blir rykket vekk, og da er mitt spørsmål: Må gründere i distriktene i framtida kun stole på bestemor?

Statsråd Monica Mæland [11:04:43]: Det er fristende å si noe om bestemor, bestemødre er kloke personer, men jeg vil ikke nøle med å si at Innovasjon Norge er vårt, altså statens, aller viktigste redskap for å få fram flere gründere, få mer innovasjon og flere vekstkraftige bedrifter. Derfor er ikke regjeringen i gang med en sentralisering av Innovasjon Norge. Den regionale forankringen, den regionale kunnskapen og målene med Innovasjon Norge opprettholdes.

Men jeg har lyst til å minne representanten om at Innovasjon Norge er altså et selskap med 22 eiere, med 22 hjemmekontorer og 36 utekontorer, som får over 40 tildelingsbrev, som har over 130 styremedlemmer og 16 styrer. Det forteller meg at denne organisasjonen trenger handlingsrom til å kunne gjøre mer av det den er god på, nemlig gi råd til gründere, som med gründerne av Moods of Norway, og bruke mindre tid på byråkrati og styrebehandling. Det gjør at de lokale styrene i dag blir å regne som filialer, mens viktige beslutninger tas sentralt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:05:59]: Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.

Jeg tror at både arbeidsministeren og jeg har vært på ganske mange arbeidsplasser der det er varig tilrettelagt arbeid, og maken til arbeidsglede skal man vel lete lenge etter. Så dette er umistelige arbeidsplasser, og det produseres utrolig mange gode tjenester og produkter der.

FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser slår fast at dette er mennesker med de samme rettighetene til arbeid som alle andre, og det har også ministeren slått fast i Stortinget, at det skal ligge til grunn for den nye politikken som vi fører framover. Det er jeg veldig glad for, for dette trenger vi mer av og ikke mindre av.

Da det var en interpellasjonsdebatt om dette temaet i Stortinget i november 2014, viste også statsråd Ericsson til at det var gjort undersøkelser av Norges Handelshøyskole med hensyn til hva som var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt når det gjaldt dagtilbud, aktivitet og varig tilrettelagt arbeid, enten i vanlige bedrifter eller i skjermede bedrifter. Der sa statsråden til Stortinget at det kom klart fram at det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt at satsingen er knyttet opp mot varig tilrettelagt arbeid, altså inn mot arbeidslivet, og at det er viktig å ivareta tiltaksnivået på dette.

Da spør jeg ministeren nå om han er enig med SV i at varig tilrettelagt arbeid ikke er sysselsetting og aktivitet, men at det er en del av arbeidsmarkedspolitikken, og at det er ordentlig arbeid. Kan arbeidsministeren bekrefte at varig tilrettelagt arbeid ikke er en form for sysselsetting, men arbeid, at det er mer lønnsomt enn dagtilbud, og at arbeid til mennesker som trenger slik tilrettelegging, også må være en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken?

Statsråd Robert Eriksson [11:08:09]: Jeg er helt enig med representanten Andersen i at den arbeidsglede, den motivasjon og den innsats som gjøres rundt omkring – jeg tror jeg kan si – på alle VTA-bedrifter, er fenomenal, og det gir inspirasjon å se på.

Jeg kan bekrefte at den undersøkelsen fra Norges Handelshøyskole viser at det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med VTA-plasser enn dagsenterplasser i kommunen.

Jeg kan også bekrefte, som denne regjeringen har lagt opp til, at nivået på tiltaksplasser knyttet til VTA, er på et høyt nivå og på det nivået som har eksistert over tid, med en liten økning egentlig hvert år, bortsett fra det siste året, som jeg også var inne på i den interpellasjonsdebatten i november 2014.

Så stiller representanten et spørsmål om jeg kan bekrefte at VTA skal være en del av det statlige arbeidsmarkedet. I dag er jo VTA delt mellom det statlige og det kommunale, det er altså delvis et kommunalt ansvar, og det er også litt statlig.

Jeg tror det vil være viktig å se på det at en del mennesker kanskje vil trenge å ikke bli innlåst i en VTA-virksomhet, men også få muligheten til å gå videre inn mot ordinært arbeid. Vi bør bli flinkere til å klare å få glidninger fra VTA over mot ordinært arbeid i de tilfellene en har forutsetning for det.

Jeg tror, som det også står i oppgavemeldingen, som kommunalministeren har lagt fram, at det kan være klokt å vurdere nærmere det å samle ansvaret på ett sted. Det kan være et alternativ å plassere det hos gode og robuste kommuner. Det er noe som regjeringen skal vurdere videre fremover.

Karin Andersen (SV) [11:10:18]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kommunalminister Sanner. For det er nettopp oppgavemeldingen som har skapt stor uro om det varig tilrettelagte arbeidet, ikke bare i SV, men i organisasjonene for mennesker med funksjonsnedsettelser, som er massivt imot en slik overføring til kommunene, og også i de VTA-bedriftene som til dels eies av kommunene, men som også f.eks. eies av Blindeforbundet. Så hvor det skal bli av de bedriftene i denne reformen, er det vanskelig å se.

Men det alvorligste er ordbruken man har i denne oppgavemeldingen, for der snakkes det ikke som om arbeidet til mennesker med så store funksjonsnedsettelser som dette gjelder, er arbeid, men det snakkes om sysselsetting, det snakkes om aktivitet, og det snakkes sågar om at det er mest hensiktsmessig for disse menneskene at det ses som en del av det totale tjeneste- og velferdstilbudet. Fjerner man …

Statsråd Jan Tore Sanner [11:11:25]: Nå oppfattet jeg ikke hva som var spørsmålet …

Karin Andersen (SV) [11:11:30]: Jeg kom ikke så langt, dessverre.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:11:35]: Men det jeg kan si, er at det er ingen grunn til den uro som representanten Andersen eller andre har. Det er nemlig slik som arbeids- og sosialministeren understreket, at i dag er ansvaret delt mellom stat og kommune. Det ser vi også på en del andre områder, at ansvaret er delt mellom stat og kommune.

Vi tror ikke at det er hensiktsmessig at man skal ha den delingen for fremtiden. Det er grunnen til at vi ser på om en overføring til kommunene kan gi dem som bruker de varig tilrettelagte arbeidsplassene, bedre tilbud. Det er det som er førende bak hele oppgaveoverføringen. Det handler om å se hva som kan gi et bedre tilbud til dem som bruker disse tjenestene. Veldig mange av dem som bruker varig tilrettelagte arbeidsplasser, bruker også andre kommunale tjenester, og det gjør at man samlet sett kan gi dem et bedre tilbud.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [11:12:45]: Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.

SV mener det er viktig å ikke overføre VTA-plassene til kommunene, for det handler om å sikre likeverdige arbeidsmarkedstiltak for sårbare grupper, og det handler om å unngå usikkerhet rundt finansiering. Men vi mener også, i likhet med statsråd Eriksson, at varig tilrettelagt arbeid foregår i viktige bedrifter, som produserer nødvendige ting og produkter, og som utfører nødvendige oppgaver.

Nå ser vi at Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, har sendt et brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet der de kaller forslaget om å overføre VTA til kommunene diskriminerende. De frykter også at dette skal uttrykke en diskriminerende vurdering av arbeidsinnsatsen til mennesker med utviklingshemming. Jeg lurer på hva som er statsrådens kommentar til det.

Statsråd Robert Eriksson [11:13:46]: Når det gjelder det brevet, registrerer jeg synspunktet som kommer fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Jeg er opptatt av, som også kommunal- og moderniseringsministeren var inne på, at dette handler om folk. Det handler om folk som bor i en kommune, folk som trenger ulike tjenester: Hvordan skal vi legge til rette for at man får bedre velferdstjenester der folk bor? Jeg er glad for å tilhøre en regjering som så tydelig – uten at man har konkludert – sier at det er noe vi skal gå igjennom, som vi skal vurdere nøye, for å se hva som er mest hensiktsmessig. Jeg tror ikke de menneskene er så veldig opptatt av hvem som eier. Jeg tror de er mest opptatt av hvilke tilbud, hvilken oppfølging og hvilke tjenester de får i sin hverdag, og hvilken trygghet de har rundt disse tjenestene. Det er det denne regjeringen er opptatt av å levere på.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) [11:14:58]: Da Stortinget for ikke lang tid siden diskuterte arbeidslivsmeldinga, var det ingen signaler fra noen av de politiske partiene på Stortinget om noe ønske om at varig tilrettelagt arbeid skulle overføres til kommunal sektor.

Vi har i likhet med andre fått mange henvendelser fra folk som blir skremt opp av om de kan miste mulighetene til den viktige aktiviteten, det viktige arbeidet som det er, og som jeg synes statsråden godt beskriver gleden ved å oppleve – gleden som mange har i varig tilrettelagt arbeid.

Det samme gjelder for så vidt forslaget om at hjelpemidler skal overføres til kommunene, noe som ikke har noen lokalpolitisk vurdering som grunnlag for ytelsen, men som rett og slett er en overføring av utgifter til kommunene. Jeg synes statsråden selv ga en god begrunnelse for hvorfor VTA fremdeles bør være statlig, når han sier at en større del bør ses som en del av overgangen til ordinært arbeid. Ja, da bør man i hvert fall definere det som en del av arbeidsmarkedspolitikken.

Statsråd Robert Eriksson [11:16:06]: Det er en samlet arbeidsmarkedspolitikk. Men man må også lese det som står i oppgavemeldingen om at deler av VTA kan være egnet, og det mener jeg. Det bør utredes og ses nærmere på og overføres til kommunene, nettopp for å sørge for, som jeg var inne på i mitt forrige svar, å gi et best mulig helhetstilbud til de menneskene som bor der de bor.

Det samme gjelder hjelpemidler. I dag ser vi at det er for få hjelpemidler, og at det er veldig fragmentert – noe tilhører staten, noe tilhører kommunene. Vi blir stadig eldre i dette landet, og det er et gode, men det betyr også at det frem mot 2025 vil være 25 pst. flere som trenger hjelpemidler. Hvordan skal vi da legge til rette for en helhetlig hjelpemiddelpolitikk, en helhetlig tilrettelegging der folk bor, så de kan klare seg best mulig og lengst mulig i sin hverdag? Det er en viktig debatt som vi bør ta, og det er en viktig målsetting for denne regjeringen å legge til rette for best mulige løsninger for at folk kan bo hjemme lengst mulig.

Presidenten: Geir Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:17:19]: Det gjelder fortsatt rettigheter for funksjonshemmede i arbeidsmarkedet. De er spesielt avhengige av å oppleve trygghet i sin situasjon. Ministeren deltok ved framleggingen av kommunereformen, og det arbeidsområdet vil være veldig sentralt i den reformen. Det er mange funksjonshemmede som nå er spent på dette med utstyr som de trenger – rullestol osv. – der det ser ut for at reformen kan innebære en flytting av ansvar, og at det kan bli nye folk å forholde seg til. Det skaper en viss utrygghet, for de har en krevende livssituasjon. Dette kom fram under høringen. Vi er jo klar over at politisk er det mulig å gjøre ganske mye, men hva som er lurt, må nå stå i fokus.

Spørsmålet mitt er: Vil regjeringen tillegge synspunktene til disse organisasjonene betydelig vekt i det videre arbeidet?

Statsråd Robert Eriksson [11:18:25]: I likhet med min gode kollega kommunal- og moderniseringsministeren – tidligere i dag – er jeg opptatt av både å lytte til og å være lydhør for alle gode forslag. Hvis det er sånn at de forslagene som måtte komme, er gode, er denne regjeringen villig til å lytte til dem. Men igjen: Det aller viktigste er tross alt å sørge for at vi gir best mulige løsninger, som er mest mulig effektive, ut fra behovet brukeren til enhver tid har. Jeg tror ikke det er brukere som er veldig opptatt av hvem som leverer hva, de er opptatt av at de får levert det de har krav på, det de har behov for, til den tiden de trenger det.

Jeg er enig i at funksjonshemmede trenger trygghet for arbeidslivet. Derfor viderefører vi jobbstrategien, derfor har vi kommet med et nytt inkluderingstilskudd i den proposisjonen som vi la frem før jul, og derfor har vi bedre oppfølgingsavtaler og tilretteleggingsordninger nettopp for at de skal kunne fungere bedre i det ordinære arbeidslivet.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:19:41]: Varig tilrettelagt arbeid er det i stor grad vekst- og attføringsbedriftene som står for. Det er kommunale eller interkommunale bedrifter i stor grad, så det er ikke det som er spørsmålsstillinga her. Det er spørsmål om hvem som skal finansiere det. Skal det være staten, eller skal det være kommunene? Siden dette er en oppgavemelding som ikke er spikret, vil jeg be regjeringa lytte til tidligere statsråd Victor Norman, som er leder for bedriftene, og som sterkt tilrår at en behandler disse menneskene på samme måte som andre med nedsatt arbeidsevne, nemlig gjennom en statlig finansiering. Det kan ikke være slik at dette er spikret. En må se på helheten. Det fungerer meget godt sånn som det er, og det er i dag et statlig hovedfinansieringsansvar på en sektor som står overfor store utfordringer. Regjeringa har ennå ikke fått fordelt de 200 nye VTA-plassene. Det er en skam når vi vet at det er så stor kø. Bare i Buskerud er det 54 som står i kø.

Statsråd Robert Eriksson [11:20:43]: Regjeringen har lagt frem, som tidligere sagt, oppgavefordelingsmeldingen. Vi lytter. Vi har trukket opp en retning, og vi har trukket opp en kurs når det gjelder VTA. Så mener jeg det er viktig å se på hvordan vi kan få et best mulig tilbud. En del av det kan vurderes overført til kommunene, som det står i den meldingen.

Det betyr at Stortinget er invitert til å bli med og diskutere dette. Stortinget er invitert, og den meldingen ligger til behandling i Stortinget. Stortinget kan være med, ha synspunkter og trekke opp retningen for det. Men jeg håper samtidig at Stortinget også er svært opptatt ikke nødvendigvis av hvem som eier, men av hvordan vi videreutvikler det tjenestetilbudet, et mer helhetlig tjenestetilbud. Da mener jeg ærlig og oppriktig at kommunene kan være en god aktør for å få til gode, helhetlige løsninger, og det kan være fornuftig å flytte deler av det over til kommunene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) [11:22:03]: Forrige tirsdag hadde vi for første gang her i salen en initiativdebatt, der Stortinget, etter forslag fra Arbeiderpartiet og etter ønske fra en enstemmig arbeids- og sosialkomité, diskuterte oppfølgingen av uførereformen. Jeg synes det er bra at første gangen den muligheten ble benyttet, var det i en sak der bakgrunnen er at et samlet storting står bak et vedtak som betyr mye for mange i Norge. Jeg synes også det er bra at det var bred enighet fra alle partiene i komiteen og fra Kristelig Folkeparti, som ikke sitter i komiteen, om at det er grunn til å ta på alvor alle de henvendelsene vi får fra bekymrete uføretrygdede som opplever å få mindre å leve for enn før. Mens komiteens medlemmer understreket ønsket om å følge reformen nøye for å avdekke eventuelt utilsiktede utslag av reformen, var statsråd Eriksson mer opptatt av å framstille det som om det ikke var noe mer å snakke om.

For vår del ønsker vi å stå bak reformen, men vi vil forsikre oss om at eventuelt utilsiktede virkninger avdekkes og rettes opp. Kan statsråden love oss at han i forbindelse med arbeidet med revidert budsjett vil gå ytterligere inn i de mange eksempler som en rekke enkeltmennesker og organisasjoner ber oss om å gå inn i, og ta på alvor den bekymringen mange nå føler?

Statsråd Robert Eriksson [11:23:46]: Jeg er enig med representanten Andersen i, som jeg også sa fra talerstolen i initiativdebatten, at folks hverdag skal man ta på alvor. Jeg skjønner at det er mange uføretrygdede som er både frustrerte og spørrende når de ser at de taper penger på den nye uførereformen. Folk lever av de kronene man har i lomma. Derfor har jeg og regjeringen vært tydelige på at vi skal følge levekårsutviklingen i forhold til uførereformen. Derfor er jeg glad for og stolt over at vi faktisk fikk på plass en overgangsordning som gjorde at 30 000 færre fikk betydelig økte skatter fra den ene dagen til den andre, på kort tid.

Vi skal følge de utilsiktede virkningene om det kommer nye utilsiktede virkninger, men per dags dato kjenner jeg ikke til noen utilsiktede virkninger som vi ikke var klar over da vi behandlet reformen i 2011.

Dag Terje Andersen (A) [11:25:01]: Jeg har inntrykk av at mitt og et samlet stortings ønske er at en nettopp derfor går inn og undersøker de utilsiktede virkningene. Mens vi tidligere baserte oss på anslag fra Nav – og det er det vi må gjøre – som viste at noen kom til å tape, viser nå anslagene fra skatteetaten at 127 000 kommer til å tape på reformen.

Da vi diskuterte dette i Stortinget, var det bred enighet om at en bør gå inn i disse enkelthetene fordi det kartet vi nå baserer oss på, og som statsråden refererer til, hviler på anslag på virkninger. Men nå begynner vi faktisk å få inn reelle virkninger fra reelle mennesker, som har reell frykt for at de kommer dårligere ut enn det vi også trodde de skulle gjøre da reformen ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

Når vi så vet at statsråden i tillegg, for den samme gruppa, har foreslått betydelig kutt i barnetillegg – heldigvis ikke alt vedtatt i Stortinget – og at det er foreslått kutt i hjelpemidler og tilretteleggingstilskudd for den samme gruppa, er det mange uføre som i sum nå føler en utrygghet som jeg er bekymret for. Derfor gjentar jeg spørsmålet: Kan statsråden tenke seg å følge opp med ytterligere kunnskap i forbindelse med revidert budsjett?

Statsråd Robert Eriksson [11:26:42]: Som jeg også sa i initiativdebatten, kan vi komme med en omtale i revidert budsjett, bl.a. om noe i det siste ordskiftet jeg hadde med representanten Andersen i initiativdebatten, som jeg synes er et godt innspill: Hvordan slår det ut i forhold til bonusordninger for VTA? De aller fleste kommer bedre ut, men det er viktig å gå nøyere til verks, se grundigere på dette og gjerne lage en omtale i revidert budsjett, som jeg også sa i den debatten.

Dette skyldes også de skattemessige omleggingene. Det var også kjent for representanten Andersen da regjeringen fra hans eget parti la frem uførereformen i Stortinget. Til og med finansminister Sigbjørn Johnsen sa allerede om tjenestepensjonsordningene at enkelte kunne tape opp mot 10 000 kr på grunn av omleggingen av det skattemessige. Det har denne regjeringen tatt inn over seg. Derfor har vi laget en overgangsordning. Jeg registrerer at forrige regjering ikke hadde en sånn overgangsordning, men var kjent med problemet.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Anette Trettebergstuen.

Anette Trettebergstuen (A) [11:27:54]: Selv om statsråden vektlegger uførereformen, er det slik at veldig mange uføre i dag opplever kutt som ikke har noe med reformen å gjøre, som f.eks. kutt i bilordningen eller manglende prisjustering av hjelpestønad og grunnstønad.

I tillegg er mange bekymret for at de fra neste år, med regjeringens forslag, får mindre barnetillegg. Det hadde heller ingen ting med uførereformen å gjøre, men noe Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre valgte å gjøre i budsjettet. Heldigvis fikk Kristelig Folkeparti og Venstre moderert det kuttet som statsrådens parti, Fremskrittspartiet, og Høyre opprinnelig foreslo i forbindelse med budsjettbehandlingen – et kutt som var grovt, som ville ført til at mange tusen uføre med barn ville fått mindre å leve for, og som sannsynligvis ville skapt mer barnefattigdom.

Angrer statsråden på at han foreslo så grove kutt i barnetillegget og skapte stor frykt og usikkerhet rundt situasjonen til mange uføre, eller ville statsråden foreslått det samme kuttet igjen?

Statsråd Robert Eriksson [11:28:56]: Statsråden angrer ikke på de forslag han har lagt frem på vegne av regjeringen, og han forholder seg til de vedtak som Stortinget fatter.

Så har jeg lyst til å svare på det representanten Trettebergstuen er inne på når det gjelder bilordningen. For de som er i arbeid og utdanning, er det den samme bilordningen som gjelder i dag som under den forrige regjeringen. I motsetning til den forrige regjering har vi styrket bilordningen for familier med sterkt funksjonshemmede unger. Den forrige regjeringen ga disse familiene en tilhenger til å ha rullestol og sånt i. Vi sier nei til tilhenger, ja til bil. Jeg er glad, jeg, for at denne regjeringen tetter hull i det sosiale sikkerhetsnettet, og at vi har fått en bedre bilordning for de familiene som så sårt trenger det, som har sterkt funksjonshemmede unger, og at vi samtidig ivaretar den gode bilordningen for dem som er i arbeid og utdanning.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [11:30:04]: En forskjell på regjeringspartiene og SV er at vi mener at de aller fleste tapene folk har fått som følge av uførereformen, er utilsiktet. Det var ikke intensjonen med reformen, og konsekvensene er etter vårt syn i strid med forutsetningene som Stortinget ga i 2011. Under behandlingen av uførereformen i 2011 skrev daværende stortingsrepresentant Eriksson i sitt partis merknad at

«endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten for den uføretrygdede må bli den samme».

Jeg er veldig enig med stortingsrepresentant Robert Eriksson i 2011. Hva er det som gjør at endringen i oppfatning har skjedd siden 2011? Hva er det som har endret seg i statsråd Erikssons syn i denne saken siden 2011?

Statsråd Robert Eriksson [11:31:02]: Det er ingenting som har endret seg i mitt syn på saken. Det var en knakende god merknad representanten refererte, og som var hele grunnlaget for at man la på plass en overgangsordning – nettopp fordi man så de utfordringene, det problemet, allerede i 2011.

Jeg registrerer at det var en godt belyst problemstilling – som representanten Bergstøs parti ikke tok inn over seg. De støttet ikke den merknaden, og de ville ikke ha noen overgangsordning, selv om det var godt kjent at man skattemessig ville komme dårligere ut av det.

For dem som skattemessig kommer dårligere ut av det: Vi skal følge levekårsutviklingen, og vi skal komme med målrettede tiltak for dem som måtte bli rammet, spesielt barn. Men jeg vil også minne om at de som har de minste ytelsene, er de som nå kommer bedre ut. Det synes jeg er en god sosialpolitikk. Det er god sosialpolitikk å heve uføretrygden, gi mer uføretrygd til dem som hadde minst fra før, og samtidig (presidenten klubber) legge til rette for målrettede tiltak for dem som da måtte … (presidenten klubber igjen).

Presidenten: Presidenten vil tillate ett hovedspørsmål til, fra representanten Rasmus Hansson, men må reservere seg mot oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:32:21]: Spørsmålet går til næringsministeren og lyder:

Statseid kullproduksjon på Svalbard har lenge vært en anakronisme både i norsk oljepolitisk og i klimapolitisk perspektiv. Selve kronargumentet for norsk olje- og gassproduksjon er jo at det skal redde Europa fra det kullet som staten eksporterer til Europa fra Svalbard. Samtidig er kullvirksomheten den minst framtidsrettede virksomheten vi har på Svalbard. I går vedtok Stortinget, heldigvis, å be regjeringen komme med en plan for en bærekraftig og fornybart rettet politikk på Svalbard – i svalbardmeldingen som kommer. Samtidig vet vi altså at kullvirksomheten nå går med underskudd. Det er synd for selskapet, men bra for verden at kullprisene faller.

Selskapet har altså bedt om 450 mill. kr i lån for å sikre driften videre. Spørsmålet til næringsministeren er om regjeringen vurderer å gi et lån som i praksis er en subsidie av ulønnsom kullvirksomhet, og hva som vil være tidsperspektivet for en eventuell slik politikk – som Arbeiderpartiet har gått inn for og sier ikke har noe som helst med klimapolitikk å gjøre, men som kanskje regjeringen har et mer konsistent forhold til.

Statsråd Monica Mæland [11:33:50]: Når det gjelder det store spørsmålet om hva som er framtiden knyttet til kullvirksomhet på Svalbard, vil det bli avklart i svalbardmeldingen som er varslet, og som justisministeren har ansvaret for. Jeg forholder meg til det vedtaket som foreligger – det står et stort flertall i Stortinget bak – nemlig at det skal drives kullvirksomhet på Svalbard fram til 2022.

Det er slik at vi har mottatt en søknad fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani om et lån pålydende 450 mill. kr. Den mottok vi i midten av januar. Saken er til behandling, den har hastverk, situasjonen i Store Norske er veldig alvorlig. Fra regjeringens side er vi opptatt av å løse den situasjonen og forsøke å finne løsninger som bidrar til at vi opprettholder bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard. Det er veldig viktig for oss. Når det gjelder detaljene i saksbehandlingen, kan jeg naturligvis ikke gå inn på det.

Rasmus Hansson (MDG) [11:34:58]: Dersom regjeringen faktisk vurderer å gi 450 mill. kr i lån til et ulønnsomt kullselskap, må det ligge en eller annen vurdering av hva som er tidsperspektivet på den typen politikk. Spissformulert blir spørsmålet: Planlegger regjeringen å subsidiere norsk kullvirksomhet fram til 2022 hvis den fortsetter å være ulønnsom, eller har regjeringen gjort seg opp noen mening om hva som er tidsperspektivet for å holde liv i ulønnsom kullvirksomhet på Svalbard?

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland [11:35:32]: Jeg ber om forståelse for at jeg rett og slett ikke kan kommentere enkeltheter i en sak som er til behandling i departementet. Men vårt formål er å opprettholde bolig- og næringsvirksomhet på Svalbard. Det er viktig for oss.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.