Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen og familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:08:28]: (ordfører for sak nr. 4): Det er to representantforslag – ett fra Arbeiderpartiet og ett fra Venstre – som behandles sammen. Ett av dem har familie- og kulturkomiteen hatt til behandling, og ett har næringskomiteen hatt til behandling, men de dreier seg om det samme – opprinnelsesmerking av mat og opprettelse av en dagligvareportal. Det siste har vært til behandling i begge komiteene.

Dette er ikke første, og neppe siste, debatt vi har om mattrygghet. De siste månedene har det vært en rekke debatter i det offentlige ordskiftet om mattrygghet og forbrukerhensyn. Vi har særlig hatt debatter knyttet til antibiotikabruk og -resistens. I noen tilfeller har til og med enkelte leger gått ut og advart mot å spise enkelte matvarer, og vi har de siste ukene sett nye tilfeller av antibiotikaresistente bakterier i norsk husdyrhold. Slik jeg ser det, er dette noe av bakteppet for forslaget om opprinnelsesmerking av mat og opprettelse av en dagligvareportal.

Det er en delt innstilling i næringskomiteen i denne saken. Samtidig opplever jeg at det er et samlet engasjement for matsikkerhet. Alle i komiteen er enige om å sikre forbrukerne god og etterrettelig informasjon om matvarer. Sammen mener vi det er viktig at det gis god informasjon om produkter og mulighet til å sammenligne disse for å styrke forbrukernes mulighet til å ta bedre valg.

Flertallet i næringskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at en dagligvareportal skal inneholde sammenlignbar informasjon om næringsinnhold, ingredienser, pris, opprinnelse for produktet, allergener og hvor varen kan kjøpes.

Flertallet foreslår videre at en slik portal skal være på plass senest i løpet av 2016. Dette samsvarer med flertallet i familie- og kulturkomiteens innstilling.

Deler av den anbefalingen vi i dag behandler, ble allerede foreslått av Matkjedeutvalget i NOU 2011: 4. Utvalget anbefalte at næringsdeklarasjon på dagligvarer skulle bli obligatorisk, og at opprinnelsesmerking, produsent og produksjonssted skulle innføres som en obligatorisk merking, også for kjedenes egne merkevarer.

Mindretallet i næringskomiteen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, foreslår at regjeringen skal legge fram forslag om hvordan man kan sikre god og pålitelig informasjon om dagligvarer til forbrukerne. De ber også regjeringen utrede konsekvensene og kostnadene ved opprettelse av en dagligvareportal.

Landbruks- og matdepartementet, på sin side, påpeker i svaret til næringskomiteen at de generelle merkereglene som følger av EUs nye matinformasjonsforordning, trådte i kraft 13. desember 2014, og at næringsdeklarasjonsreglene trer i kraft 13. desember 2016 her i landet. Departementet oppgir at det nye regelverket for matinformasjon vil gjøre det enklere for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at forbrukeren settes i sentrum. Som leder av det første matmaktutvalget, Einar Steensnæs, sa: «Forbrukeren er helten.» Kristelig Folkeparti vil gi forbrukeren mer makt. Vi som forbrukere – som vi alle er – er opptatt av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Vi søker stadig informasjon for å ta mer opplyste valg, og da er det viktig at informasjonen er nøytral, upartisk, riktig og oppdatert, slik at vi kan være sikre på at de valgene vi tar, er de rette for oss. Når forbrukeren kan ta objektive og gode valg, basert på hvilke preferanser hun eller han faktisk har, vil forbrukeren få tilbake makten, slik Kristelig Folkeparti ser det. Derfor støtter Kristelig Folkeparti opprettelse av en dagligvareportal. Kristelig Folkeparti vil at vi som forbrukere skal få se det fulle og hele bildet og på den måten kunne ta valgene våre mye mer fritt. For frie valg blir ofte også mye bedre valg.

På den bakgrunn anbefaler jeg komiteens innstilling.

Knut Storberget (A) [12:13:39]: Jeg kan stille meg bak saksordførerens innlegg fullt og helt. Det er jeg glad for. Jeg vil takke for jobben som er gjort. Det er jo en skjebnens ironi at mens regjeringspartiene og andre sitter og slikker sår i Nydalen, har Stortinget nå en mulighet for å fatte et vedtak som kanskje er av de første substansielle vedtak på matfeltet, danne et flertall som faktisk vil bringe mange av utfordringene noe framover. Som saksordføreren var inne på, har vi hatt nok av utredninger om hvordan matkjedene fungerer, og hvordan makten er fordelt, og det har vært mange diskusjoner rundt det. Vi har endog også gjennom de utredningene som har kommet, fått tydelige anbefalinger med hensyn til hva slags virkemidler man kan få for å få bedre maktfordeling i matkjedene, og ikke minst sikre at vi får en effektiv og god konkurranse, som også gjør sitt til at forbrukeren faktisk får, som saksordføreren også var inne på, mer makt, i den forstand at det blir enklere å velge, og at man får bedre innblikk i det som er markedets tilbud.

For meg er det også underlig at Høyre og Fremskrittspartiet ikke bidrar ytterligere til et mer kvalifisert flertall i denne saken. Det er jo to partier som er kjent for å ha fri konkurranse som et evangelium. Det er helt åpenbart at en av forutsetningene for fri konkurranse er av ledende teoretikere på feltet sagt å være at da må informasjonen være fullstendig overfor dem som skal være konsumenter, og overfor dem som skal være kunder. Det er også helt åpenbart at på matvarefeltet er det betydelige utfordringer av konkurransemessig art i strukturen, det er få aktører som konkurrerer, og det er vanskelig å få innblikk i hva som faktisk er realitetene når det gjelder pris og ikke minst kvalitet og innhold. Så jeg vil poengtere veldig sterkt at fra Arbeiderpartiets side har et av motivene for å fremme disse forslagene nettopp vært å gi forbrukeren mulighet til å ta reelle valg. Går man inn og ser på de prissammenligninger som foretas, er det jo løpende debatter om hvor gode de er kvalitetsmessig. Jeg mener det har vært god grunn til å stille spørsmål ved hvor riktig utfallet av diverse handlekurver faktisk er. Her har man en mulighet til å få en betydelig sikker og mer kvalitetsbasert vurdering av slike forhold, noe som etter mitt skjønn er en forutsetning for et effektivt marked.

Det er mange tiltak som har vært trukket fram i debatten om det å bedre konkurranseforholdene i matbransjen. Jeg må si at jeg syns at regjeringen har hatt en defensiv linje knyttet til dette, og det overrasker meg. Det overrasker meg når det gjelder den gryteklare lov om god handelsskikk som ligger klar i departementet, og som man etter mitt skjønn burde ha fremmet for lenge siden, at man ikke nå tar tak i dette som stortingsflertallet nå tydeligvis, og antageligvis, vil stemme fram i dag knyttet til dagligvareportalen og ikke minst spørsmålet om merking.

Jeg vil bare si aller først når det gjelder spørsmålet om merking, at jeg på mange måter finner de utfordringer man der står overfor, som rimelig åpenbare. Skal man kjøpe en ost i dag, syns jeg det bare skulle mangle at man – sjøl om det var en ost som var undergitt såkalt private label, altså en egen merkevare – i det minste fikk vite hvor osten var produsert. Det ville kanskje kunne resultere i at flere kjøpte de produktene når man fikk øye for at de faktisk var nesten så å si identiske med tradisjonelle merkevarer, slik at man med god grunn kunne kjøpe de varene som var rimeligst. Men det aller viktigste med merking er selvfølgelig det behovet som befolkningen har knyttet til mange av de diskusjonene vi har hatt om matkvalitet.

Når det gjelder portalen, er jeg glad for at store aktører ute i bransjen nå ser ut til å slutte opp om å etablere en slik portal, som man har gjort på andre typer felt hvor forbrukerne står overfor veldig vanskelige valg, og hvor det nå ser ut til at store aktører mener at dette er veien å gå, og i så måte også støtter opp om det. En god dag for forbrukeren, hvis dette går igjennom i Stortinget.

Gunnar Gundersen (H) [12:18:45]: Jeg er glad for at saksordføreren poengterte at alle står bak intensjonene, men vi er veldig i tvil om man når dem.

Det er to forslag som behandles. Det ene er om bedre matmerking, og det andre er om en matportal. At folk vet hva de kjøper, og at de har god informasjon, er vi alle enige om er viktig, men det er verdt å merke seg statsrådens brev til komiteen når det gjelder matmerking. Som saksordføreren sier: Her har EU allerede kommet med sin matinformasjonsforordning, og den er innlemmet i EØS-avtalen. Man må altså jobbe sammen her. Men i det brevet står det også at EU er ganske betenkt over hvor store kostnader man faktisk pådrar matvarekjeden. Og det er verdt å merke seg at undersøkelser, i hvert fall i EU, viser at interessen fra forbrukeren for å få bedre informasjon også svekkes kraftig hvis prisen på varen går opp. Så her er det en pen balansegang mellom det å skaffe god informasjon og det ikke å pådra hele matvarekjeden en kostnad som man ikke er tjent med.

Matmarkedet i Norge er heller ikke isolert fra resten av verden. Vi har akkurat hørt at det er økende konkurranse internasjonalt, og vi ser også av statistikken at importen øker. Ergo er det egentlig ikke noen annen løsning enn det som statsråden påpeker i sitt brev, at man må følge med på hva som skjer i EU. Vi må selvfølgelig implementere det man gjør der, men dette er en internasjonal utfordring som vi må løse sammen med våre naboland. Derfor ber vi om at dette også utredes.

Så til matportalen – for her er spørsmålene veldig mange. Spørsmålet er om vi vil øke konkurransen, eller om vi vil begynne å båndlegge konkurransen. Spørsmålet er også hvordan vi skal få det til. Dette er egentlig et enormt IKT-prosjekt som man starter uten å kjenne kostnadene. Jeg vet ikke hvor Storberget har sine referanser fra, men når jeg spør bransjen, sier man at dette nærmest er en ny månelanding. For alle kjedene har sin spesielle IKT-programvare, og det skal kobles sammen i en portal. Himmel og hav, sier jeg – for dette kommer til å bli komplisert. 15 mill. kr i etableringskostnader og 10 mill. kr i årlig drift holder på langt nær. Jeg er ganske sikker på den prognosen, og da har vi ikke engang inkludert hvilke kostnader vi pådrar aktørene i markedet.

Det andre er, siden vi her har partier som vanligvis er veldig opptatt av nærbutikkene i mange sammenhenger: Hva skjer hvis vi får en effektiv prisportal – som jeg tviler på at vi får? Vil ikke det komme til å stimulere reisevirksomhet? Folk vil begynne å hive seg i bilen og kjøre forbi sin egen lokalbutikk og til et større kjøpesenter. For hvis man spør matvarekjedene, varierer prisen enormt. Prisen varierer nesten hver dag. Kampanjene er mange, og de er definitivt flest i de store butikkene i sentrale områder.

Spørsmålene er så utrolig mange. Konkurransetilsynet advarer også mot dette fordi de mener at det fører til priskoordinering. Vi burde kanskje lytte til det, ikke bare se oss blinde på at vi skal ha fram informasjon og pris til forbrukeren, for det er faktisk en annen side av det, at også de som er aktører i markedet, får muligheten til samarbeid. Og de er det atskillig færre av.

Så vi bør stoppe opp og tenke gjennom dette og be regjeringen analysere hele problemstillingen for å se hva slags kostnader vi pådrar oss her. Oppnår vi målsettingene? Vil det føre til mer prissamarbeid? Vil det bli et mer effektivt marked? Hvordan får vi dette til å fungere – sammen med våre naboer – uten å pådra oss altfor store kostnader?

Det er meg en gåte at vi ikke stopper opp. Jeg vil henstille til partiene å vurdere å gå inn for Høyres og Fremskrittspartiets forslag. Da får vi i hvert fall en liten pause, hvor vi kan vurdere hvordan vi faktisk når målsettingene best – ikke hoppe rett på og etablere noe som vi overhodet ikke har oversikt over konsekvensene av.

Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp det forslaget har refererte til.

Jørund Rytman (FrP) [12:24:02]: Intensjonen med forslaget om å sikre opprinnelsesmerking på mat og opprette en dagligvareportal er god. Målet er å styrke forbrukernes kunnskap om maten vi handler, og i tillegg skjerpe konkurransen i markedet. Når det gjelder det siste, å skjerpe konkurransen, vil nok dessverre utfallet bli det motsatte på en del områder. Derfor er Fremskrittspartiet meget skeptisk til forslagene. Vi ønsker først å få vurdert konsekvensene. Årsaken er at en slik portal ikke tar inn over seg de underliggende svakhetene i bransjen, nemlig at en håndfull aktører styrer hele markedet. I tillegg åpner en slik portal med prisinformasjon for både prissamarbeid og økte matvarepriser. Det er ikke uten videre uproblematisk.

En portal må oppdateres kontinuerlig dersom den skal oppnå det flertallet ønsker. Kostnaden for bare å oppdatere en slik informasjonsportal vil bli høy. Flere har nevnt IKT-kostnader helt opptil 600 mill. kr for dagligvarebransjen alene. De kostnadene vil uten tvil bli lagt på sluttsummen på maten som forbrukerne må betale, og vil neppe bidra til styrket konkurranse.

Videre har en europeisk matindustriorganisasjon, FoodDrinkEurope, anslått at det vil bli opp mot 50 pst. økte kostnader for opprinnelsesmerking.

Fremskrittspartiet er enig i at det å merke mat er viktig. Det er man også enig i i EU, og derfor trådte matinformasjonsforordningen i EU i kraft i desember 2014. Dette er nå også innlemmet i EØS-avtalen, som Gunnar Gundersen nevnte. I 2016 trer også EUs krav om næringsdeklarasjon inn, og virksomheter kan allerede nå ta i bruk de nye reglene, så her skjer det mye allerede.

I forbindelse med at EU vurderte hva som skulle merkes, vurderte EU-kommisjonen nøye ytterligere merking, deriblant opprinnelsesmerking av bearbeidede kjøttprodukter. Da ble det imidlertid konkludert med, basert på en egen rapport om dette, at forbrukernes interesse for opprinnelsesmerking av produkter av kjøtt ikke var så viktig hvis det medførte prisstigning, noe som altså gjorde at vi ikke gikk videre med dette.

En slik statlig obligatorisk opprinnelsesmerking vil innebære behov for radikale tilpasninger i verdikjeden for mat. Det er vi altså meget skeptiske til, i hvert fall uten grundige utredninger, noe som ikke har vært gjort. Det er altså flere usikre momenter i denne saken, både med tanke på

• om det er fordeler for forbrukerne

• at det er usikre kostnader for næringen

• at det er tvilsomt med hensyn til konkurransesituasjonen

• om det i det hele tatt er samfunnsøkonomisk fornuftig

Stortingsflertallet går likevel lenger enn EU og krever ytterligere merking. Jeg vet også at det stilles spørsmål om vi i Norge faktisk har mulighet til å stille nasjonale tilleggskrav om opprinnelsesmerking utover det som nå er i EUs og EØS´ regelverk som følge av matinformasjonsforordningen. Det har tydeligvis heller ikke vært utredet.

Jeg setter også store spørsmålstegn ved realismen i forslaget og det som skrives i innstillingen om at denne portalen skal etableres «senest i løpet av 2016», vel vitende om at det i Forbrukerrådets rapport blir anslått at dette vil ta mellom to og tre år å utvikle.

Å sikre økt konkurranse og bedre informasjon til forbrukerne er et sammensatt og et større problem enn det forslagene, som til nå er behandlet, har tatt inn over seg. Intensjonene er, som sagt, gode, men vil trolig gi økte matvarepriser og svekket konkurransekraft for norsk mat. Det er heller ikke akkurat en håndsrekning for grensehandelsutsatte varer. Grensehandelen vil etter min mening trolig øke. En reell bedret konkurransesituasjon og konkurransedyktige priser får vi først den dagen vi har fått flere aktører inn på markedet. Større varemangfold og flere aktører gir bedre konkurranse og bedre priser.

Geir Pollestad (Sp) [12:28:27]: (næringskomiteens leder): Dette handler om to forhold. Det ene er bedre merking og informasjon til forbrukerne, det andre er opprettelse av en dagligvareportal. Senterpartiet har kommet til at vi støtter begge deler.

Det er sagt mye klokt om behovet for å vite hva som er i maten, og der må jeg si at jeg reagerer litt på statsrådens svarbrev. Det henvises til rapporten fra EU-kommisjonen av 17. desember 2013, der det står at et ønske om opprinnelsesmerking av produkter med kjøtt vil falle dersom det fører til prisstigning. Jeg er uenig i det, for jeg er faktisk villig til å betale noen øre ekstra for å få vite hvor kjøttet er produsert. Jeg merker meg at statsråden i samme brev gir tilslutning til den vurderingen som EU-kommisjonen har gjort. Jeg er ikke sikker på at stortingsflertallet deler en slik oppfatning av verdien av å vite hvor maten er produsert. Dette må følges opp. Forbrukerne trenger mer informasjon, og vi skal aldri frykte å gi forbrukerne informasjon.

Så til forslaget om en dagligvareportal, eller «månelanding», som representanten Gundersen valgte å omtale det som. Det er også et viktig tiltak. Regjeringspartiene ønsker å utrede mer, men på et eller annet tidspunkt må Stortinget sette foten ned. Det har vært snakket mye om forbrukermakt fra denne regjeringen, men vi hadde prosessen med å få på plass en lov om god handelsskikk. Den prosessen gikk under den forrige regjeringen. Nå har den prosessen stoppet opp fordi en ikke er sikker på om dette er det rette virkemidlet – det skal komme noe nytt og annet. Dagligvareportal: det samme, dette er flott, intensjonene er vi enige om, sier alle, men vi må finne noe annet. Jeg lurer på hva dette andre er. Det eneste vi har sett fra denne regjeringen når det gjelder forbrukermakt, er en litt underlig pressekonferanse med dagligvarekjedene, som var innkalt til statsråden for å måtte svare på spørsmål om avokadoprisen sist sommer. Det er ikke å ta forbrukerne på alvor. Regjeringen utviser betydelig snakkekraft. Når det kommer til handlekraft, blir det langt svakere.

Når det gjelder dagligvareportalen, må det ligge noen forutsetninger til grunn. Den må for det første – det viktigste – inneholde informasjon om varene. Det må være en mulighet for produsentene til å synliggjøre sine produkter. For Senterpartiet er ikke dette prisjaget et mål i seg selv, og det må ikke utvikle seg til å bli en ren prisportal. Dette skal være en dagligvareportal. Andre føringer er at det må være enkelt både for produsenter og butikker å forholde seg til, og det må være grunnlag for å utvikle nye tjenester basert på den informasjonen som ligger i portalen.

Til Konkurransetilsynets innvending: Der registrerer jeg at det kommer av et presseutspill der den samme konkurransedirektøren tar et oppgjør med det norske tollvernet og grunnlaget for store deler av norsk matproduksjon, så en kan spørre seg om det er fagorganet eller om det er politikeren som snakker der. Denne typen utspill svekker iallfall vår og min tillit til konkurransedirektørens råd.

Så blir det også sagt at hvis det blir full informasjon, kan det legge grunnlag for prissamarbeid. Det er et underlig standpunkt. Er det slik at vi skal være forsiktige med å la forbrukerne vite f.eks. hva bensinen koster, fordi det kan danne grunnlag for prissamarbeid? Skal vi være forsiktige med å opplyse om hva teleselskapene tar per samtale, fordi det kan skape prissamarbeid? Skal vi være redde for å informere om hva advokatene tar i timepris, fordi det kan gi grunnlag for et prissamarbeid? Det er et underlig argument som her blir framført.

Senterpartiet støtter forslaget. Vi er enige når det gjelder intensjonene, men vi har ennå til gode å få vite – og det begynner å bli en del tid siden denne regjeringen tiltrådte – hva regjeringen tenker å gjøre for å styrke konkurransen i dagligvaresektoren, til beste for norske forbrukere og til beste for norske matprodusenter.

Pål Farstad (V) [12:33:40]: Jeg vil først takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid og et godt resultat.

Det er to viktige forslag som er oppe til behandling her i dag, to saker som vil skape et bedre maktforhold mellom produsenter, dagligvarekjeder og forbrukere. Å styrke forbrukermakten er viktig for Venstre, og derfor har vi fremmet forslaget om opprettelse av en dagligvareportal. Vi er også positive til forslaget fra Arbeiderpartiet om opprinnelsesmerking av bearbeidet kjøtt og bearbeidede meieriprodukter.

Dette er to viktige skritt for økt åpenhet i bransjen. Folk er svært opptatt av innholdet i maten de spiser, og i andre varer som de omgir seg med i hverdagen. Folk har ulikt behov for informasjon, men det som er helt sikkert, er at folk vil vite og forstå hva produkter inneholder, og de er også opptatt av pris og opprinnelsesland. Da folk ble spurt i en stor europeisk forbrukerundersøkelse om de ville betale mer for å få vite hvor maten de spiser, kommer fra, svarte et stort flertall ja.

Til tross for behov for informasjon opplever forbrukerne det som nesten umulig å orientere seg om innholdet i ulike varer. Forbrukere opplever det som svært vanskelig å orientere seg om ingredienser, næringsinnhold, pris og hvordan varen de kjøper, er produsert. En digitalisering av innholdet i varer og sammenstilling i en egen dagligvareportal vil gjøre viktig og nødvendig informasjon til forbrukerne lettere tilgjengelig og vil skape en bedre maktfordeling. Dette ble også påpekt i NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt, der et av forslagene for å skape en bedre balanse var å etablere en dagligvareportal.

Med dagens teknologi er det rart at innholdet i dagligvarer ikke er digitalisert allerede, også på emballasjen og ikke bare i datasystemet til produsenter og butikker. Det meste er allerede i dag digitalisert, men det er ikke gjort godt nok tilgjengelig for forbrukerne. Innholdet står med liten skrift, og det er bruk av mange fremmedord, gjerne uforståelige fremmedord, som vi ikke kan forvente at forbrukerne skal skjønne hva er. Det er rart at ikke informasjonen er bedre tilgjengelig når dette kunne vært gjort for flere år siden og det likevel er et krav at en rekke typer informasjon om varen skal stå på emballasjen. Ved å digitalisere innholdet på varen vil forbrukerne gjennom skanning av QR-koder eller strekkoder enkelt og raskt kunne lese av innholdet digitalt med en telefon eller et lesebrett. Tenk hvilket bra hjelpemiddel det vil være for en synshemmet, som vil kunne blåse opp skriftstørrelsen på et lesebrett, eller hvor bra det er om Astma- og Allergiforbundet kan utvikle en app man kan lese av innholdet i varen med, og som dernest kan advare forbrukeren dersom varen inneholder noe man er allergisk mot. En digitalisering vil åpne for en rekke bruksområder og vil være et godt hjelpemiddel, slik at forbrukeren kan orientere seg bedre om de dagligvarer de kjøper.

Tilgjengelige og gratis data vil kunne åpne for en rekke muligheter for private og ideelle aktører til å sammenstille dataene på en måte som er etterspurt av forbrukeren. En dagligvareportal vil også kunne være veldig nyttig for småprodusenter fordi de får en effektiv kanal der de kan synliggjøre varene sine.

Jeg tror mange forbrukere ville valgt bort en bestemt vare om en organisasjon de har tillit til, vurderte varen til å være en trussel mot regnskogen, at den hadde blitt produsert gjennom bruk av barnearbeid eller utgjør en helserisiko. For eksempel har det vært et betydelig press fra forbrukerne for å fjerne innhold av palmeolje fra matvarer. Dette er eksempel som viser at forbrukerne endrer adferd basert på tilgjengelig informasjon, og at mange tar valg om varer ut fra flere hensyn, som egen helse, miljø, etikk osv. Jeg mener det er i alles interesse med åpenhet rundt dagligvareprodukter, særlig med tanke på at vi alle må være med på å dra samfunnet i en mer klima- og miljøvennlig retning.

Jeg er glad for at det nå skal handles.

Rasmus Hansson (MDG) [12:38:47]: Når nordmenn blir spurt på generelt grunnlag om hva de er opptatt av i landbruks- og matpolitikken, svarer de: trygg mat, høyere dyrevelferd, bedre miljø, osv. Likevel er det blitt typisk norsk at vi ser etter pris. Vi bruker en rekordlav andel av inntekten vår på mat, og det vi har kjøpt, kaster vi omtrent en tredjedel av. De store butikkjedene og de store landbrukssamvirkene vet godt at forbrukerne responderer veldig raskt på ny informasjon, og at de endrer trender og holdninger hvis informasjonen treffer riktig.

Det er en av grunnene til at vi på den ene siden er veldig opptatt av tilliten til norsk mat, men at vi på den andre siden veldig ofte ikke får informasjon om f.eks. forholdene for jorda, dyrene, bonden osv. Det holdes borte fra oss, og det har sin grunn.

Dette er altså bakteppet. Forbruk, og hvordan forbrukerne opptrer, handler om både pris, kultur og politikk. Det er veldig viktig å huske på når noen synes å begrunne landbruks- og matpolitikk nesten utelukkende med at forbrukerne ønsker billigst mulig mat. Det blir lett en selvoppfyllende profeti, og det er en profeti som langt fra er helt sann.

Forbrukerinformasjon er et demokratisk spørsmål, for forbrukeren har svært stor innflytelse på markedet og på landbruks- og matpolitikken, forutsatt at forbrukeren får en informasjon som gir ham eller henne et grunnlag for å handle – bokstavelig talt – riktig.

Dessuten er informasjon og produktmangfold et spørsmål om forbrukerfrihet. Mange av oss ser etter mange flere faktorer enn pris når vi handler mat, bare vi kan få øye på den informasjonen. Vi er dessuten interessert i allergihensyn, etiske valg osv. i tillegg til hensyn jeg har nevnt før. En elektronisk portal som gjør det mulig å skaffe denne informasjonen, gjør det ikke bare mulig å gjøre de riktige innkjøpene, den gjør det også mulig å planlegge sine innkjøp, planlegge sitt forbruk, på en mye bedre måte.

Derfor er det viktig hva en dagligvareportal inneholder. Den må kunne vise alle produktene som er tilgjengelige i Norge, ikke bare de som er tilgjengelige fra de største kjedene – den må vise hele mangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil derfor stemme for å be regjeringen om å etablere en dagligvareportal, og vi er takknemlige for at dette forslaget er kommet. Vi vil også stemme for opprinnelsesmerking av kjøtt, som er ett av flere grunnlag for bevisste valg.

På torsdag blir det klart om Coop og ICA får slå seg sammen. Hvis de får det, får vi tre dagligvarekjeder i Norge som vil dominere noe sånt som 99 pst. av markedet. Merking og en dagligvareportal er et veldig viktig steg i motsatt retning, mot maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen, men det er langt fra nok.

For Miljøpartiet De Grønne er det også viktig i seg selv å styrke posisjonen for mindre leverandører, nye dagligvarekjeder og enkeltstående lokale utsalg. Derfor har vi fremmet et forsiktig forslag nylig om å be regjeringen vurdere å senke grensen for det som regnes som dominerende aktører i dagligvaremarkedet, fra 40 pst. til 30 pst., slik de har gjort i Finland. Det ble dessverre nedstemt, men vi minner om at dette er en del av helhetsbildet.

Tidligere i dag debatterte vi hvordan staten aktivt gjennom omsetningsloven bidrar til økt kjøttreklame og derfor økt kjøttkonsum, stikk i strid med det som allment sett regnes som helsepolitisk og miljøpolitisk gode mål. Det som for borgerne ser ut som forbrukerinformasjon gjennom matprat.no, er altså i realiteten generell reklame for kjøtt, opprettholdt gjennom en lovfestet ordning. Dette er nok et eksempel på forhold som motvirker det frie valget som forbrukeren bør ha i et godt opplyst marked.

Miljøpartiet De Grønne vil derfor i sak nr. 4 stemme for forslag til romertallsvedtak I i innstillingen – også gjengitt i forslag nr. 1 til sak nr. 5 – om å opprette en dagligvareportal, slik Forbrukerrådet også anbefaler – og for romertallsvedtak II, om opprinnelsesmerking av kjøtt som en forutsetning for gode og bevisste matvarevalg.

Statsråd Solveig Horne [12:44:03]: Det vises i innstillingen i sak nr. 4 til to representantforslag. Jeg skal i mitt innlegg ta for meg opprettelsen av en dagligvareportal, og så kommer landbruks- og matministeren inn på den andre delen, som gjelder opprinnelsesmerking.

Det har vært snakk om månelanding eller ikke. Når jeg hører representanten Pollestads innlegg, som går på at denne regjeringen overhodet ikke gjør noen ting for forbrukermakt, lurer jeg på om vi befinner oss på to vidt forskjellige planeter. Det er jeg helt uenig i. Denne regjeringen har faktisk styrket forbrukermakten, både ved at vi nå setter i gang en utvidelse av klageadgangen på diversevarer, og – ikke minst – ved at vi har vedtatt et nytt angrerettsdirektiv. Vi har også opprettet en ny prisportal for strøm i regi av Forbrukerrådet, og vi har utvidet Finansportalen, så denne regjeringen leverer overfor forbrukerne.

Først og fremst vil jeg si at jeg deler forslagsstillernes synspunkter på at digital produktinformasjon og gode digitale verktøy kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for forbrukerne. Regjeringen er opptatt av å sikre forbrukerne god og pålitelig informasjon. Det er nettopp på den bakgrunn at vi i 2014 tok initiativ til å opprette en ny prisportal for strøm i regi av Forbrukerrådet, som blir lansert i løpet av våren. Som jeg har vært inne på, har vi også gått inn for å utvide Finansportalen med informasjon om pensjonsprodukter og om personlig økonomi for ungdom.

Forslaget om å opprette en offentlig finansiert dagligvareportal ble først fremmet i NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt, som skulle vurdere hvordan dagligvarekjedenes makt kunne balanseres i forhold til produsenter og forbrukerinteresser.

Siden portalforslaget bare ble helt kort skissert i NOU-en, ga mitt departement Forbrukerrådet i oppdrag å konkretisere og vurdere hvordan en slik portal kunne utformes. Forbrukerrådets forslag forelå sommeren 2013 og ble vurdert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samråd med de mest berørte departementene.

Som jeg tidligere har redegjort for, ble regjeringens konklusjon at vi valgte å ikke gå videre med forslaget. Begrunnelsen hadde flere sider:

• Virkningene eller konsekvensene av en portal – for forbrukerne, for de næringsdrivende og for samfunnet – var etter vårt syn ikke godt nok dokumentert.

• Konkurransefaglige innvendinger – som gikk ut på at med strukturen i dette markedet vil en portal med full prisinformasjon gi økt fare for prissamarbeid og dermed økte priser i butikkene, som igjen rammer forbrukeren.

• For øvrig vil en portalløsning som skal omfatte bl.a. priser på alle produkter i «sanntid» og i hver enkelt butikk, være meget krevende å få til rent teknisk – som flere har vært inne på.

Når det nå gjennom næringskomiteens behandling synes å være flertall i Stortinget for å opprette en portal for dagligvarer, vil jeg følge opp dette på best mulig måte i samarbeid med andre berørte statsråder. I det arbeidet må vi bl.a. se på følgende utfordringer:

• I Forbrukerrådets rapport fra 2013 ble det lagt opp til en utviklingsfase på to til tre år. I næringskomiteens merknad, som er tatt inn i innstillingen i denne saken, vises det til at en portal skal etableres «senest i løpet av 2016». Tidsaspektet i seg selv vil dermed være meget krevende.

• Vi må også i det videre arbeidet sikre tilstrekkelig utredning av saken og medvirkning fra berørte private aktører, altså handelsnæringen. Konsekvensene for disse må utredes skikkelig, og de må få anledning til å uttale seg om saken, slik at det endelige forslaget, hvis det blir flertall for det i dag, kan bli best mulig.

Forbrukerrådets rapport fra 2013 gir etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag for å sette i gang et utviklingsprosjekt direkte. Jeg finner det derfor nødvendig å gå nærmere igjennom de premissene før jeg – så snart som mulig – vil melde tilbake til Stortinget hvordan den saken på best mulig måte kan følges opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [12:48:49]: Det var et litt underlig innlegg, det må jeg med all respekt å melde si. I denne saken, som handler om mat, argumenteres det med at man har etablert en strømportal og en finansportal. Det er jo sånn at de fleste av oss ikke spiser strøm eller penger. Her diskuterer vi mat – kanskje det viktigste produktet forbrukeren skal kjøpe – med henblikk på helse, men også annen type velferd. Hva er det som gjør at det i strøm- og finanssektoren er hensiktsmessig å etablere en portal, og at det på de områdene ikke er fare for prissamarbeid, som er argumentet mot matportal? Og hva er det som gjør at det på de to områdene ikke er de ulempene som beskrives med tanke på en matportal, som f.eks. at varene totalt sett blir dyrere?

Statsråd Solveig Horne [12:49:44]: Først og fremst fikk vi den utredningen fra Forbrukerrådet i 2013, og den sa helt klart at vi er nødt til å bruke lengre tid på dette.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra representanten Storberget, viser det seg at både strukturen og konkurranseforholdene i dagligvaresektoren tilsier – og det er det konkurransemyndighetene som sier – at det her kan ligge spesielt til rette for et stilltiende prissamarbeid, for noen få store kjeder deler så å si hele markedet mellom seg. Etableringskostnaden for nye aktører er høy. Sånn sett skiller dagligvareområdet seg fra andre markeder, der det offentlige har etablert prisportal, som finansportalen og innen tannhelsetjenester og strøm. Informasjonen om konkurrentenes priser, slik at man kan reagere raskt på prisendringer, er avgjørende for koordineringen, og vi vet at kjedene i dag bruker betydelige ressurser på å overvåke konkurrentenes priser. Faren er at en portal som gir full gjennomsiktighet, legger mer til rette for samordning enn andre portaler.

Knut Storberget (A) [12:51:00]: Jeg mener at dette ikke var svar på spørsmålet. Alle de innvendinger man har mot en matportal, kan jo reises mot Finansportalen og også den portalen som regulerer strøm. Etter mitt skjønn er det kanskje nettopp i de bransjene hvor man mistenker mest prissamarbeid, at man kjører opp prisene.

Regjeringen har jo nærmest gått til valg på – og for så vidt også smykket seg med – at man ønsker å være handlekraftig. Nå har vi hørt regjeringspartienes representanter i salen, og vi hørte statsråden nå: Det er det motsatte av handlekraft. Det er mer utredning, det er for dyrt – man kommer med alle motargumenter.

Jeg vil gjerne spørre forbrukerministeren, som har ansvaret for dette: Når vi ser at det er et skrikende behov for å bringe mer konkurransemakt inn til forbrukeren på matområdet, hva slags konkrete alternative tiltak ser forbrukerministeren for seg som et svar inn mot en matportal som et alternativ til de forslagene som nå ligger på bordet? Så langt har vi ikke hørt noen ting.

Statsråd Solveig Horne [12:52:00]: Jeg er enig med representanten Storberget i at det er viktig at forbrukeren får god informasjon og kan gjøre de rette valgene. Men som flere har vært inne på her, er det få aktører i akkurat denne bransjen, og det med å få på plass en dagligvareportal er for lite utredet, slik det er i dag.

Jeg er redd for at hvis vi skal få på plass en dagligvareportal, vil det gjøre at den kostnaden – for dette kommer ikke til å være gratis, det kommer til å koste ganske mange millioner – som dagligvarekjedene kommer til å få med utvikling av dette, blir lagt på prisene, noe som igjen vil ramme forbrukerne.

Så i det store og hele mener jeg at en dagligvareportal ikke vil være en fordel for forbrukerne, men at det faktisk vil ha motsatt virkning, fordi forbrukerne vil måtte betale en høyere pris for varene.

Geir Pollestad (Sp) [12:53:08]: Jeg vil følge opp litt videre den parallellen som ble trukket mellom strømportalen og en dagligvareportal. I strømmarkedet er det en rekke aktører – i dagligvaremarkedet noen få. Ergo må det være lettere innenfor dagligvaremarkedet, uten portalen også, å ha oversikt over prisene. Strøm er i stor grad strøm – enten en får den fra Hafslund eller Lyse, er det den samme strømmen en får. Forbrukerinteressene går jo på å sammenligne ikke bare pris, men også kvalitet, og det er et viktig element ved en dagligvareportal som en ikke har ved en strømportal. Så jeg spør igjen: Hva er det som gjør at det er en god idé å ha en strømportal, og at det ikke vil føre til skjult prissamarbeid, mens når en gjør det i dagligvaremarkedet, mener regjeringen at det vil føre til et prissamarbeid?

Statsråd Solveig Horne [12:54:09]: Representanten var inne på det selv. I dagligvaremarkedet er det få aktører – det blir kanskje enda færre hvis Coop skal kjøpe ICA på torsdag – i strømmarkedet er det flere aktører. Bare det i seg selv tilsier at det er mindre konkurranse. Også strukturen og konkurranseforholdene i dagligvaresektoren tilsier at det her ligger spesielt til rette for et stilltiende prissamarbeid. Det har konkurransemyndighetene faktisk tatt hensyn til. Stortinget er veldig opptatt av å lytte til hva konkurransemyndighetene sier i veldig mange saker, og jeg mener at også i denne saken bør vi lytte til konkurransemyndighetene, som sier veldig klart at med så få store kjeder, som deler så å si hele markedet mellom seg, og etableringskostnadene for nye aktører, som er relativt høye, vil dette faktisk vil være et minus for forbrukerne og ikke et pluss.

Geir Pollestad (Sp) [12:55:08]: Matvarekjedene har enorm makt og enorme ressurser, og de er få. De følger med på hverandres priser. Men i argumentasjonen fra regjeringspartiene her er det nærmest sånn at en dagligvareportal vil gjøre at Coop nå vil få vite hva baconosten koster hos REMA 1000. Da er mitt spørsmål ganske enkelt: Tror eller tror ikke statsråden at f.eks. Coop i dag har full oversikt over hva varene koster på REMA?

Statsråd Solveig Horne [12:55:47]: Jeg tror nok at de har ganske god oversikt over hvilke priser de enkelte kjedene har. Men det dette spørsmålet handler om, er hva etablering av en dagligvareportal koster, og hva denne kostnaden vil utgjøre for forbrukerne.

Vi er enige om at det kan være fornuftig at forbrukerne får – og trenger – opplysning om pris, men det jeg likevel vil ønske å poengtere, som også flere har tatt til orde for, deriblant konkurransemyndighetene, er at her er det en kostnad, en kostnad som en ikke kjenner, og en kostnad som vi er redd for kommer til å bli pålagt forbrukerne. Da er det altså ikke et pluss for forbrukerne med en dagligvareportal, snarere tvert imot.

Arild Grande (A) [12:56:46]: Jeg må si jeg reagerer på forsøket på bortforklaring fra statsråden. Det kan indikere at statsråden mener at god oversikt over strømpriser bidrar til høyere strømpris, og at oversikt over hva bankene tar i rente, bidrar til at det blir høyere rente. Det er selvfølgelig med respekt å melde bare tull. Det hadde vært mer renhårig om statsråden heller sa at det ikke er et prioritert område for denne regjeringen å styrke forbrukernes rettigheter når det gjelder å gjøre trygge valg når de kjøper mat.

Jeg reagerer også på at statsråden ikke svarer på spørsmålet som hun blir utfordret på av Knut Storberget, nemlig: Hva konkret gjør statsråden for å styrke forbrukernes rettigheter og sikre at de kan ta trygge og bevisste valg når de kjøper mat?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at begrep som «tull» neppe bidrar til å bedre debatten i Stortinget.

Statsråd Solveig Horne [12:57:36]: Ifølge konkurransemyndighetene er strukturen og konkurranseforholdene i dagligvaresektoren – det sies ganske klart og tydelig – slik at denne sektoren skiller seg fra andre sektorer, deriblant både finansielle tjenester, tannhelsetjenester og strøm.

Denne regjeringen er opptatt av å sikre forbrukerne god informasjon og at de har den forbrukermakten som en forbruker skal ha. Jeg registrerer også at når det gjelder Forbrukerrådets rapport som forelå sommeren 2013, sa heller ikke den forrige regjeringen noe om at de skulle komme tilbake igjen til dette med en gang og skulle jobbe med dette, så det var kanskje ikke en prioritert oppgave så raskt for den forrige regjeringen heller. I Forbrukerrådets rapport ble det lagt opp til en utviklingsfase på to–tre år, og at vi trenger mer informasjon før vi får på plass en dagligvareportal.

Jeg ønsker at forbrukerne skal ha den makten de skal ha, med ønske om mer informasjon, som sikrer forbrukerne.

Rigmor Aasrud (A) [12:58:55]: Det er litt vanskelig å skjønne hva statsråd Horne mener. På den ene siden sier hun at man ikke ønsker en portal, fordi det kan skape høyere priser for forbrukerne. På den andre siden sier statsråd Horne at man nå skal utrede mer for å finne ut om man vil dette. Når man da også bruker sammenligninger med strømpriser og finansielle tjenester, blir mitt spørsmål til statsråd Horne: Mener statsråd Horne at de portalene som nå er opprettet for strøm og finansielle tjenester, skaper høyere priser?

Statsråd Solveig Horne [12:59:28]: Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass de portalene vi har i dag. De portalene vi har, vil også medføre at forbrukerne har en større forbrukermakt enn det de har hatt før. Det er det tverrpolitisk enighet i Stortinget om at de skal ha. Jeg er også veldig glad for at regjeringen har utvidet de portalene vi har.

Så er det sånn at jeg må forholde meg til et flertall her i Stortinget, og derfor har jeg sagt at hvis Stortinget vedtar at vi skal få på plass en dagligvareportal, ønsker jeg også å komme tilbake igjen til Stortinget og forklare hvordan tidsaspektet skal være. For vi trenger mer informasjon. Også Forbrukerrådets rapport i 2013 sa at vi må se på utviklingskostnadene ved dette.

Det jeg er bekymret for, er de tekniske løsningene og den kostnaden en slik dagligvareportal vil medføre for forbrukeren. Det er da forbrukeren vil få høyere priser, og det vil veie motsatt av det å få informasjon om pris.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:00:48]: Innstillingen fra næringskomiteen omhandler to forslag, som begge handler om trygghet for forbrukeren på det matpolitiske området.

Jeg vil kommentere forslaget om opprinnelsesmerking, som er mitt ansvar. Jeg gjør oppmerksom på at mitt innlegg om opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter er utformet i samråd med helse- og omsorgsministeren, som har ansvar for de generelle merkebestemmelsene for mat.

Forbrukerne skal være sikret god informasjon om matens opprinnelse. Utformingen av norsk regelverk på dette området følger av EUs matinformasjonsforordning. De nye reglene for merking av mat, som ble gjeldende i norsk rett fra desember 2014, innebærer en ytterligere styrking av prinsippene for å sikre et høyt nivå for beskyttelse av forbrukernes helse og interesser.

Jeg er opptatt av god opprinnelsesmerking, og jeg vil følge opp Stortingets vedtak og se nærmere på hvilke muligheter vi har for å styrke kravene ytterligere i Norge. Jeg vil også sørge for at Mattilsynet legger Stortingets ønske om opprinnelsesmerking av kjøtt og melk som ingrediens i bearbeidede produkter til grunn i sine innspill til regelverksutviklingen i EU.

Jeg mener det er viktig å finne et balansepunkt mellom forbrukernes behov for informasjon og kostnadene merkingen innebærer for næringen og tilsynsmyndighetene. Nasjonale tilleggskrav vil også kunne være fordyrende for norskproduserte varer sammenlignet med varer produsert i andre EØS-stater. Alle krav om merking har et kostnadselement i seg for næringsutøveren, og strengere krav i Norge enn i andre land vil kunne være konkurransevridende. Vi hadde en diskusjon tidligere som omhandlet konkurransesituasjonen i meierimarkedet, og det ble fra Stortingets talerstol fra mange uttrykt bekymring for det allerede i dag, uten at vi har en sånn type regelverk.

Som nevnt i skriftlig svar til komiteen, antar vi at matinformasjonsforordningen gir svært begrensede muligheter til å stille nasjonale tilleggskrav om opprinnelsesmerking. Utgangspunktet er at EØS-avtalen forplikter oss til å følge EUs regelverk om matinformasjon, inkludert reglene om opprinnelsesmerking.

Foreløpig har ikke EU kommet med regler som krever opprinnelsesmerking av bearbeidede kjøttprodukter. EU-kommisjonen har utredet hvorvidt det er ønskelig med opprinnelsesmerking av kjøtt som ingrediens i bearbeidede kjøttprodukter, og konkluderte i en rapport fra desember 2013 med at ytterligere merking vil koste mye for næringen og vil medføre økte matpriser. Det framgår også av en forbrukerundersøkelse i EU at forbrukerens støtte for mer opprinnelsesmerking faller drastisk dersom dette fører til økte matpriser. Kommisjonen har derfor ikke kommet med regler som setter krav til opprinnelsesmerking av denne typen produkter.

Signalene fra EU er imidlertid ikke helt entydige på dette området. Europaparlamentet vedtok 11. februar i år en resolusjon hvor de anmodet kommisjonen om å følge opp med mer regelverk. En slik anmodning er imidlertid ikke bindende, og det vil vise seg om kommisjonen vil følge anmodningen. Vi vil selvfølgelig følge EU tett på dette området.

Når det gjelder opprinnelsesmerking av melk som ingrediens i meieriprodukter, avventes det en rapport fra EU-kommisjonen om dette. Vi følger nøye med på utviklingen i EU også på dette.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [13:04:35]: Det ligger an til at regjeringa går på en smell i Stortinget i dag på kanskje et av de viktigste forbrukerområdene, hvor et klart og tydelig stortingsflertall, slik det nå avtegner seg, ønsker seg både portal og merking. Jeg legger merke til at statsråden sier man selvfølgelig skal følge opp de vedtak som fattes av EU, der man skal følge opp, og det er bra. Men når det gjelder spørsmålet om merking, skal man altså, for å sitere statsråden i innlegget, «se nærmere på hvilke muligheter vi har». I det vedtaket som Stortinget er invitert til å fatte i dag, ber man «regjeringen sørge for å ta initiativ til bedre merkeordninger for mat, som også stiller krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter». Vil statsråden følge opp dette vedtaket om det får flertall i salen i dag utover det å «se nærmere på hvilke muligheter vi har»?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:05:31]: Merkeregelverket i EU er gitt i en forordning. Forordninger skal etter EØS-retten gjennomføres i norsk rett som de er. Nasjonalstaten har derfor lite rom for individuelle løsninger. Så det vi eventuelt skal gjøre her, må – og det regner jeg med at representanten Storberget er enig i – være i tråd med det EØS-regelverket som Norge har forpliktet seg til å følge.

Denne regjeringen tenker også på det å ha en sosial profil når det gjelder matpriser. Går man inn og ser på SIFOs undersøkelser, viser de at er man førskolelærer og enslig forsørger for to barn, bruker man i dag over 25 pst. av lønnen på mat. Det å støtte forslag som kan innebære økte matpriser, som vi mener at begge de forslagene som er til behandling i dag, vil innebære, mener vi er å gå i gal retning.

Odd Omland (A) [13:06:45]: Statsråden representerer et parti som til stadighet har sagt at det er for økt konkurranse, noe statsråden ved flere anledninger også har gitt uttrykk for. Utredninger, gjennom både Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget, har påpekt at konkurransen i dagligvaremarkedet er svak. De har også påpekt en del virkemidler som kan bedre situasjonen, bl.a. lov om god handelsskikk, som statsråden hadde ansvar for, og også dette med en dagligvareportal. Regjeringspartiene stemte for noen uker siden imot lov om god handelsskikk, og nå stemmer de også imot en dagligvareportal. Hva er årsaken til at statsråden/regjeringen ikke ønsker å levere på det å bedre konkurransesituasjonen?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:07:39]: Nå brukte vi mye tid i den forrige debatten på å si at vi kommer tilbake på et senere tidspunkt med forslag til hvordan man kan bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Det vil vi selvfølgelig gjøre. Så er vi opptatt av matpriser. Vi mener det er mange i Norge i dag som sliter med å få endene til å møtes, og derfor må vi som politikere fokusere på det.

De to forslagene som er til behandling her, kan begge medføre økte matvareutgifter for vanlige folk. Hvis man ser på dem som er å regne som lavtlønte i Norge, viser Arbeids- og sosialdepartementets tall fra 2011 at 350 000 nordmenn er i den kategorien. Derfor mener vi at uten videre å vedta noe som kan ha store kostnadsimplikasjoner som gjør at maten for vanlige folk blir dyrere, er noe vi ikke ønsker å være med på. Men vi vil følge opp de forslagene som Stortinget vedtar – selvfølgelig.

Geir Pollestad (Sp) [13:08:57]: Jeg så meg nødt til å ta opp det forhold at når representanten Storberget utfordret statsråden konkret på om hun ville følge opp det vedtaket som det ser ut som Stortinget i dag kommer til å gjøre, så var altså svaret en sammenhengende argumentasjon om hvorfor dette er en dårlig idé å gjøre.

Så jeg spør igjen: Vil statsråden ta initiativ til å bedre merkeordningene for mat, som også stiller krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter, hvis Stortinget i dag vedtar dette?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:09:35]: Vi vil selvfølgelig følge opp dette, men hvis det betyr å bryte de avtalene som vi har inngått med EU, det lovverket som vi har implementert gjennom EU, så regner jeg med at det er flere i denne salen som vil ha en utfordring med det. Men vi vil selvfølgelig ta dette videre og se hvor mye vi kan gjøre innenfor det lovverket som vi er en del av.

Så må jeg si at det er ganske forbløffende å høre representanten Pollestad, for i en tidligere sak her var han veldig opptatt av konkurransesituasjonen for meierisektoren, for næringsmiddelindustrien, og her er altså Senterpartiet med på et forslag som potensielt kan gjøre konkurransesituasjonen til norsk næringsmiddelindustri langt vanskeligere enn det den er i dag. Vi har allerede store utfordringer med å ha konkurransen i forhold til EU. Dette vil i hvert fall ikke bidra positivt hvis vi skal ha egne krav for norsk produksjon, og det vil selvfølgelig også være store utfordringer med hensyn til grensehandel. Økte priser i Norge vil føre til at flere reiser over.

Geir Pollestad (Sp) [13:10:49]: Det er jo også bakgrunnen for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett kuttet kraftig i de særavgiftene for næringsmiddelindustrien.

Statsråd Horne kritiserte meg tidligere i dag for å være på en annen planet da jeg sa at det var lite handlekraft og mye snakkekraft i regjeringen. Så da lurer jeg på om landbruks- og matministeren kan si: Hvilke av tiltakene fra Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget har denne regjeringen fulgt opp, og hvilke forslag har kommet fra regjeringens side på bakgrunn av dette omfattende utredningsarbeidet?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:11:33]: Først må jeg bare si at jeg tror ikke at et kutt i de særavgiftene vil redde norsk næringsmiddelindustri hvis vår kostnadsvekst skal fortsette å gå i taket med egne særkrav, i motsetning til hvilke regler våre naboer har. Det er jo nettopp derfor det er så viktig at vi har det samme regelverket, at vi har det samme utgangspunktet for den konkurransen som vi skal være en del av.

Når det gjelder oppfølgingen videre, så har vi hatt en runde på det tidligere i denne salen, der jeg har sagt at vi vil komme tilbake med en sak til Stortinget. Vi gjennomgår nå selvfølgelig dette i regjeringen og jobber sammen med Næringsdepartementet, sammen med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å komme fram til hva våre anbefalinger til Stortinget vil være. Men dette er en sak som – som jeg også sa tidligere – er prioritert.

Arild Grande (A) [13:12:39]: Det kan synes som om statsråden hopper bukk over det faktum at EU-parlamentet for bare nesten en måned siden fattet et vedtak hvor man ba kommisjonen om å tette nettopp det hullet som vi er opptatt av i denne saken. Parlamentet har oppdaget at dagens unntaksbestemmelser i EU-bestemmelsen er såpass vide at det er mange hull som bør tettes. Det er hele bakgrunnen for at vi ønsker dette vedtaket i Stortinget i dag – nemlig for å tette de hullene. Det har også EU-parlamentet oppdaget og bedt kommisjonen om å rette opp.

Det hadde vært interessant om regjeringen ville være med i den prosessen – være med og utforme framtidens regelverk i EU og delta i den prosessen, i stedet for å stritte imot hele prosessen og bare tilbakevise med at dette blir dyrt og vanskelig og at man frykter høye priser.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:13:36]: I mitt innlegg pekte jeg nettopp på det vedtaket som ble fattet av EU-kommisjonen, så jeg hoppet ikke bukk over det i mitt innlegg. Jeg nevnte også at vi selvfølgelig vil delta videre når det gjelder EU, og prøve å påvirke den prosessen som pågår der.

Men jeg tror vi alle sammen skal ta inn over oss at EUs næringsmiddelindustri også har store utfordringer. Vi vet at den situasjonen som er med Russland, har hatt store konsekvenser for mange innenfor næringsmiddelindustrien i EU. Mange har måttet finne andre markeder, mange har problemer med å finne andre markeder, og en er i en vanskelig situasjon.

Så for både Norge og EU handler det om å finne en balansegang mellom kostnadsøkninger og hva forbrukerne reelt sett kan få – innenfor det som er ansvarlig. Jeg regner med at jeg har med meg alle i denne sal på at vi må finne den balansegangen på en fornuftig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Omland (A) [13:15:02]: Jeg må si at det er gledelig at det er et flertall i næringskomiteen som stiller seg bak vårt forslag om å sikre opprinnelsesmerking på mat og opprette en dagligvareportal.

Norske forbrukere er i økende grad opptatt av hvor maten kommer fra, og den skal også være trygg. Både mattrygghet og dyrevelferd står høyt i forbrukernes bevissthet. Vi har i media sett en rekke oppslag om utfordringer i matproduksjonen i andre land, bl.a. knyttet til antibiotikabruk. Antibiotikaresistens er nå i ferd med å bli en alvorlig trussel mot folkehelsen. I EUs nye matinformasjonsordning, som det ble vist til her i debatten, vil det bli obligatorisk å merke flere matvarer med opprinnelsessted – og det er bra. Men det som er bekymringsfullt her, er at det ikke er krav om å merke bearbeidete kjøttvarer og meieriprodukter. Derfor mener vi at det må tas et initiativ her. Hele 70 pst. av de spurte i en undersøkelse som Norstat utførte for Forbrukerrådet, mener at det er veldig viktig eller ganske viktig med merking av opprinnelsesland på kjøtt og kjøttprodukter. Mange er opptatt av å bedre merkingen for å gjøre det lettere å unngå varer som det kan være mindre trygt å spise.

Jeg ser det som viktig at det blir opprettet en dagligvareportal for å sikre informasjon til forbrukerne, i tråd med anbefalingene fra Matkjedeutvalget. Målet med en sånn informasjonsløsning er å legge til rette for at den enkelte forbruker skal gjøre bedre valg, og den skal bidra til å skjerpe konkurransen i markedet. Det er viktig med åpenhet, både for å sikre mattrygghet og for å styrke en bærekraftig og etisk forsvarlig matproduksjon. Det vil også virke helsefremmende.

Vi mener at det er uheldig at innholdsdeklarasjoner i dag framstår som ufullstendige, og at de er vanskelige både å lese og å forstå for forbrukeren. Dette kan også være med på å bidra til en økt markedsadgang for småskalaaktører som i dag ikke selger sine produkter til de store dagligvarekjedene. Derfor er det på tide – og nesten overmodent – at sånn informasjon gjøres tilgjengelig digitalt. Saken er godt utredet gjennom et bredt sammensatt matkjedeutvalg, og derfor undrer det meg at regjeringspartiene ikke er med på å vise handlekraft gjennom å støtte dette forslaget.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:18:14]: Det har vært mye snakk om gode intensjoner i dag, og gode intensjoner beskrives jo gjerne på litt lødig vis, men da med ord som ikke er parlamentarisk gode – jeg tenker da på den noe folkelige beskrivelsen av veien til et visst sted, et sted mange er redde for å havne, noen av oss med god grunn. Uttrykket sier at veien dit er brolagt med gode intensjoner. Forslaget om dagligvareportal har gode intensjoner, men vil – slik det foreligger nå – føre oss på feil vei. Vi er alle enige om at god og tilgjengelig informasjon er avgjørende for at forbrukerne skal kunne gjøre opplyste valg.

Når de aller fleste går rundt med mobilen i lomma og teknologien muliggjør rask distribusjon, blir det fort besnærende å tenke at en elektronisk portal med all tenkelig informasjon om alle dagligvarer utelukkende er av det gode. Men merking av dagligvarer er viktig. Det pågår mange gode prosesser rundt dette – ikke bare i Norge, men også i utlandet. Koordinert samarbeid over landegrensene ville i større grad gitt oss gode verktøy, i stedet for å bruke store summer på hjemlig nybrottsarbeid med svært usikkert utfall. Dagens forslag er svært omfattende – vi hører allerede i dag i debatten her i salen at det dyttes inn stadig nye ting før vi er kommet i gang – og vil påføre dagligvarebransjen titalls millioner kroner i kostnader for pålagt løpende rapportering. Staten vil også få en stor regning. De får en regning for å starte og drifte portalen. Det er så langt anslått årlige totale kostnader på 50–60 mill. kr, og det skal betales av noen. «Noen» er deg og meg. Vi skal ta den økte kostnaden med dyrere matvarer og økte offentlige utgifter.

Det som gjør det enda mer betenkelig, er at når alle priser skal rapporteres i sanntid – alle priser skal rapporteres i sanntid – blir det svært enkelt for bransjen å tilpasse prisene til konkurrentene i nærområdet. Det øker risikoen for priskoordinering, og det er ikke nødvendigvis på laveste nivå. Kast et blikk opp på prisskiltene på bensinstasjonene: Det er få lokale forskjeller. Det er nok en grunn til at det ikke finnes en VG-børs over bensinpriser.

Det er over 5 000 butikker i Norge. Hundrevis av varer prisjusteres hver eneste uke. I tillegg har butikkene kampanjer som «tre for to», lojalitetsprogrammer og medlemsfordeler. Det vil være en umulig oppgave å holde informasjonen oppdatert og riktig. Dermed blir denne portalen villedende – ikke veiledende.

Opprinnelse, innholdsdeklarasjon og advarsel om farlig innhold er viktig informasjon for forbrukeren, og en ny ordning for merking er vedtatt og kommer i 2016 – nettopp for å gi forbrukeren god informasjon om varens innhold. Men det er ikke statens oppgave å fortelle forbrukerne hvor de kan kjøpe billigst melk. Faktum er at portalen i første omgang vil tjene dagligvarebransjen – ikke forbrukerne. Dette vil svekke – ikke skjerpe – konkurransen i dagligvaremarkedet, og resultatet blir dyrere mat.

Morten Stordalen (FrP) [13:21:32]: Intensjonen med forslaget tror jeg faktisk er god – jeg vil tro på det.

Når det gjelder prisportal og pris på dagligvarer, lurer jeg litt på hvor kunnskapen er hentet fra med tanke på at man mener at det blir billigere for forbrukeren. Jeg har gjort en rask undersøkelse, som sikkert flertallet – som går inn for en sånn portal – også har gjort. Man kunne snakket med NorgesGruppen, men jeg gikk litt lenger ned i systemet, til min kjøpmann, i en Meny-butikk som er ganske stor. Så kunne man spørre – som komiteen sikkert har gjort – f.eks.: Hvor mange butikker er bare Meny, som er en liten del av NorgesGruppen, men som har en stor andel? Det er 190 butikker. Hvor mange er kjedeeide? Cirka 150 er kjedeeide, og det er 40 kjøpmannseide.

Så regner jeg med at Storberget m.fl. har undersøkt om prisene er like hos de kjøpmannseide og de kjedeeide. Nei, de er ikke det. Er prisene like blant de kjedeeide? Nei, de er ikke det. Er sortimentet likt blant de kjedeeide? Nei, det er ikke det. Det er tre forskjellige kategorier for et produkts sortiment. Det er fra ca. 2 000 varelinjer, altså produkter, i de minste dagligvarebutikkene til 20 000 i de største. Når man trekker parallellen til strøm, så er det ett produkt. Her er det snakk om 20 000 produkter i én butikk – i én og samme butikk.

Og når bransjen sier – i hvert fall NorgesGruppen, Konkurransetilsynet og SIFO – at man ser for seg en kostnad for forbrukerne og butikkene på en halv milliard kroner, lurer jeg på hva intensjonen er.

Det er heller ikke slik at man kan sitte og se i de kjedebutikkene i Oslo – som jeg regner med at komiteens flertall har sett på og undersøkt – eller på grossistnivå hva som er utsalgsprisen i den og den butikken i dag. Det kan man ikke, for det bestemmes lokalt.

Når man trekker denne enkle parallellen til strømportal, skjønner jeg det ikke. Det sier seg jo selv at det må bli betydelig økte kostnader for forbrukeren. Det må bli det. Det er ikke ett strømprisprodukt – det er 20 000 varelinjer, produkter, i én og samme butikk. Det er én av de ca. 4 000 butikkene, i forhold til det tallet jeg har.

Når Storberget sier at det er en stor dag for forbrukerne, er jeg jammen enig i det, men det er ikke med et positivt fortegn, for det blir dyrere varer hvis staten skal pålegge å gi en prisinformasjon som gjør det dyrere for forbrukeren. Da er jeg glad for at det er denne regjeringen som sitter – ikke den rød-grønne.

Sonja Mandt (A) [13:24:35]: På vegne av saksordfører for Dokument 8:82 S for 2013–2014, Hege Haukeland Liadal, vil jeg takke komiteen for en veldig grei jobb.

Det er i dag vanskelig for en forbruker å finne ut av de produktene en skal kjøpe, både når det gjelder priser, produktinformasjon, kvalitet og miljøvennlighet – eller om opprinnelsen, slik som forslagsstillerne sier. Når de fremmer forslaget om den dagligvareportalen som vi nå har diskutert opp og in mente, betyr det faktisk en lettere tilgang for forbrukerne til å få sjekket alt dette.

En dagligvareportal vil gjøre det lettere å orientere seg i det store markedet som finnes, der en kan søke på og finne ut om en ønsker et produkt. Det mener også mange av de ledende dagligvarekjedene i Norge. De sier at det er en god idé, og at den informasjonen som etterspørres i en slik portal, har bransjen allerede tilgjengelig i dag. De ser hverandres priser og utvalg hver dag for å justere. Og hvis det er konkurransefremmende eller -hemmende, er det allerede i gang i dag. Men forbrukerne kan ikke kikke. De kan ikke se om det er noen konkurranse de kan være med på. Det er det vi ønsker skal skje.

I Danmark er de kommet lenger. Der kan en som forbruker gå inn via en internettbasert informasjonskanal og sjekke. Det er særlig de unge som er opptatt av dette, og som bruker det mest. Sånn er det ofte med nye ting. Men det forteller at behovet er til stede, og at det er dette framtidas forbrukere ønsker.

Det å ha tilstrekkelig og god kunnskap gir forbrukermakt. Det gjør det mulig å ta de rette valgene, og det er viktig å ha god og nødvendig informasjon for å kunne sammenligne. I dag er det et skjevt maktforhold, der det er dagligvarebransjens egne regler som gjelder. Det vil en portal kunne endre.

Den skepsis vi har hørt her fra høyresida og fra Fremskrittspartiet, at dette betyr mer regler, at det vil være vanskelig, kan tilbakevises når vi ser hva Finansportalen eller Tannlegeportalen har gjort og lyktes med. Det neste er å etablere en ny portal. Statsråd Horne nevnte strømportal. Ja, dagligvareportal er det neste naturlige. Det er viktig å se dette i sammenheng med handlingsplanen om en giftfri hverdag, og at denne portalen også kan være et bidrag for at man skal unngå å kjøpe giftige varer.

Felles nordisk samarbeid er viktig. Vi har et stort felles marked. Også på dette området vil jeg framheve at vi bør se på hva vi i fellesskap kan gjøre. Felles databaser, bruk av eksisterende teknologi og erfaring er viktig, noe også Høyre og Fremskrittspartiet sier i sin merknad. Men jeg etterlyser den handlingskraften som regjeringa skryter av. Er det handlingslammelse, bortforklaringer og svogerforskning som er grunnene til at de ikke ønsker en dagligvareportal, eller er det andre ting?

Arild Grande (A) [13:27:50]: Denne saken handler om én ting, og det er at Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å gjøre det enklere for norske forbrukere å ta bevisste valg og handle trygg mat. Det handler videre om at regjeringspartiene i Stortinget, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, stritter imot og prøver å bortforklare sin motstand med at dette er vanskelig, at dette blir dyrt, og at dette nær sagt er umulig.

Det er åpenbart at Fremskrittspartiet og Høyre, som ellers snakker i fine ord og vendinger om mer konkurranse, i denne saken står på feil side. Når norske forbrukere går i butikken, ønsker de å ha muligheten til å orientere seg og se hva slags opprinnelse den maten de kjøper, har. Det viser undersøkelser, og vi ser stadig eksempler i media på at folk reagerer når systemet svikter.

Dette har man tatt sikte på å prøve å gjøre noe med i et nytt og bedre EU-regelverk, men det har mange åpenbare hull. Jeg synes det er merkelig at bearbeidet kjøtt, i det øyeblikket man tilsetter noe, salt eller tilsetningsstoffer, skal unntas fra regelverket om opprinnelsesmerking. Jeg synes det er merkelig at Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til det, og jeg vil nok en gang vise til at EU-parlamentet har oppdaget dette hullet og mener at det er en svakhet ved regelverket. De har bedt kommisjonen om å rette opp dette og styrke forbrukernes rettigheter. Jeg registrerer at landbruks- og matministeren sier at dette er noe man har oppfattet også i departementet og vil ta hensyn til i sitt videre arbeid, men jeg kunne ønske meg en noe mer proaktiv holdning til problematikken.

Det er mange gode eksempler i Norge på aktører i bransjen som driver god forbrukerinformasjon, og som opplyser om opprinnelsen til produktene sine. På mitt eget hjemsted har Ytterøykylling gitt muligheten til at man kan gå inn og se bilder av gården til den enkelte bonden. I går besøkte jeg Brattlia Økogård, hvor det i hvert fall ikke er noen tvil om opprinnelsesmerking, og jeg tror disse produsentene vil være dem som vinner i konkurransen om forbrukernes oppmerksomhet i framtiden.

Når jeg hører retorikken fra Fremskrittspartiets og Høyres representanter i denne sal, må jeg utfordre de to statsrådene som er til stede, på om den retorikken hvor det bare pekes på hvor vondt og vanskelig og dyrt dette er, betyr at saken skal treneres. Representanten Morten Stordalen avsluttet sitt innlegg med å si at han er glad at det ikke er de rød-grønne, men Høyre og Fremskrittspartiet som har makten. Betyr det at de skal stoppe hele prosessen?

Gunnar Gundersen (H) [13:31:11]: Dette har i sannhet vært en underlig debatt, og den viser at vi har to vidt forskjellige syn på hvordan man fremmer effektiv konkurranse. Det er, som en tidligere taler sa, mange kanaler i dag som gir informasjon. De gir helt sikkert nyttig informasjon for dem det gjelder, men her snakker vi om en statlig opprettet kanal – en portal.

Når man sammenligner prisportaler for strøm og renter med en portal for dagligvarer, må jeg si at man umulig kan forstå hvor mye mer komplekst dagligvaremarkedet er. Når det gjelder strømprisportalen eller Finansportalen, har vi den situasjonen at det er mange aktører om et produkt som er rimelig homogent. På dagligvaresiden har vi det stikk motsatte, der har vi tre–fire aktører om produkter som er svært heterogene, som skiller seg ut på veldig mange områder, og en prisportal er så utrolig mye mer komplisert å bygge for den.

Jeg må si at det at man etterlyser handlekraft og hopper på et forslag som man ikke aner kostnadene av, finner jeg nesten bemerkelsesverdig. Dette med produktinformasjon må skje i et internasjonalt samarbeid, for ellers er vi fryktelig lett på et rent proteksjonistisk spor. Produktinformasjon er jo noe produsentene er pålagt i dag, og det kan være et godt salgsargument. Men jeg tør påstå at når det gjelder disse portalene, vil de små produsentene bli skadelidende fordi de ikke har verktøyene for å kunne følge med i utviklingen – det vil begunstige de store – og de små har vi altfor få av allerede. Jeg kan godt gjenta at intensjonene er gode. Men det er slik, som også Eidem Løvaas var inne på, at veien til et visst sted faktisk var brolagt med gode intensjoner.

Jeg vil gjenta at det at et stortingsflertall hopper på at her skal vi bygge opp noe uten å ha oversikt over kostnadene, uten å ha oversikt over konsekvensene, og på tross av Konkurransetilsynets tilråding, som er at de advarer mot dette – Konkurransetilsynet er faktisk vårt fagorgan for hvordan man bygger konkurranse – finner jeg ganske bemerkelsesverdig. Og det er i hvert fall et veldig godt argument til næringsministeren om at vi trenger et uavhengig organ til å vurdere Konkurransetilsynets avgjørelser. Her viser Stortinget at man egentlig ikke helt skjønner utfordringen.

Rigmor Aasrud (A) [13:34:21]: Debatten er interessant, og argumentene endrer seg gjennom debatten. I sitt forrige innlegg var representanten Gundersen opptatt av at det var for komplisert å lage en portal for dagligvarer. Nå er det andre argumenter som gjelder.

Når representanten Morten Stordalen begrunner sitt standpunkt med at han har besøkt opptil flere butikker for å sjekke hvordan dette henger sammen, synes jeg vi skal lytte, for det hender jo at Forbrukerrådet og andre offentlige instanser faktisk har like god kjennskap til de forskjellige problemstillingene som her blir presentert, som man får gjennom et lite besøk på nærbutikken.

Men det var representanten Kårstein Eidem Løvaas’ innlegg som fikk meg til å ta ordet, for Eidem Løvaas uttrykte en betydelig bekymring for forbrukernes merkostnader ved å opprette en sånn dagligvareportal. Jeg vil utfordre Eidem Løvaas til å svare på hvor hen han var da plastposeavgiften ble innført. Den vil vel påtvinge forbrukerne betydelig mer kostnader enn det han antyder at en sånn dagligvareportal vil koste. Så hvor var Eidem Løvaas da plastposeavgiften ble innført, og hvilken omsorg viste han for forbrukerne da?

Knut Storberget (A) [13:36:08]: Debatten nærmer seg slutten. Det er noen av oss – og ganske alvorlig nok tydeligvis et stortingsflertall – som har en noe annen oppfatning enn det regjeringspartiene nå ganske så aggressivt og polemisk går til kamp mot. Det syns jeg man skal ha respekt for.

Jeg var litt nysgjerrig da statsråd Listhaug i fjor sommer med brask og bram gikk ut og fortalte oss at avokadoen hun hadde sett i butikken, var for dyr. Jeg skal ikke gå inn på om avokadoen er for dyr, men jeg hadde faktisk forventninger til regjeringa når den gikk ut så pass mot dagligvarekjedene og sterkt poengterte behovet for mer konkurranse. Man tok også en tur til London for å se på hva slags virkemidler man har i England, for å kunne gjøre noe på dette området. Jeg hadde forventet at denne debatten hadde avklart i større grad enn bare å være ren polemikk mot vårt forslag, som antakelig får flertall, og at man faktisk la alternative tiltak på bordet. Man har liksom føyset av det som har vært utredet over mange år i Norge og de forslagene som har kommet – enten det er lov om god handelsskikk, matmerking eller matvareportal – og bare lagt det til side. Jeg har i løpet av de siste månedene vært nysgjerrig på om man virkelig ville bruke det credo som man har, at det er en regjering med handlekraft. Man er inne i sitt andre år, man har mange utredninger, og så langt på matsektoren har vi ikke sett noen ting. Det syns jeg er rart. Det syns jeg gir regjeringa en viss bevisbyrde utover det som har vært framvist her i salen mot de forslagene som faktisk ligger på bordet.

Jeg må igjen også få bemerke at hvis det er slik – og det er det med stor sannsynlighet – at et stortingsflertall så klart vedtar det som ligger på bordene våre i dag, må det bli en annen oppfølging av det enn bare å se på om dette kan være mulig. En mindretallsregjering ville leve svært farlig om den skulle begi seg inn på de betraktninger som representanten Gunnar Gundersen gir uttrykk for i sitt siste innlegg, om at det også her, blant Stortingets flertall, er akkurat sånn som han sier om befolkningen, at det er noe de ikke helt skjønner, for å sitere Gunnar Gundersen. Det er en farlig strategi. En mindretallsregjering lever ikke lenge hvis den begynner å operere etter de levereglene. De vedtak som ligger på bordet – om de får flertall – fordrer at regjeringa faktisk må snu seg ganske fort. Det er tidsfrister i disse vedtakene, og jeg mener at man har et godt grunnlag, bl.a. gjennom de utredninger man har fått, men også gjennom det arbeidet som Forbrukerrådet har gjort, til å iverksette det som er Stortingets vilje. Det er regjeringas plikt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:39:23]: Debatten nærmer seg slutten, og jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til noe av det som er sagt.

Forslagsstilleren, representanten Farstad fra Venstre, vet jo hva portalen skal være, han vet hvordan den skal lages, og han vet når den skal lanseres, men så hører vi i debatten at man allerede begynner å dytte inn flere elementer i den – noe som kanskje illustrerer litt av utfordringen med dette. Som han sa: Hadde det ikke vært fint om det f.eks. fantes en app som kunne fortelle om allergener i mat. Det finnes det massevis av, så det er allerede mye tilgjengelig informasjon.

Arbeiderpartiets representant Storberget var inne på at han trodde at evangeliet til Høyre var fri konkurranse, og han syntes det var rart når vi ønsket å gå imot dette. Slik vi ser det, vil dette svekke konkurransen, ikke skjerpe konkurransen. Jeg tror det heller er Arbeiderpartiets evangelium som råder her, nemlig pålegg, rapportering og kontroll.

Senterpartiets representant Pollestad sa at han håper denne portalen blir en portal for innhold og ikke for pris. Da tror jeg kanskje man undervurderer folks valgmønstre og handlemønstre. Jeg tror ikke nødvendigvis folk reiser i store mengder til Sverige fordi innholdet i matvarene der er bedre enn innholdet i matvarene i butikkene på den norske siden av grensen.

Så plastposeavgiften og representanten Aasrud. For det første er det en god del butikker som har valgt å by på plastposen, men for det andre er det en ganske stor forskjell – og jeg vurderte om jeg skulle kommentere det i det hele tatt: Plastposen kan man velge bort, mat må man ha.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjennom flere representanter understreket at en portal er en portal. Jeg får litt tanker om reklamen «Samma det vel. Gulost er gulost!» Det er jo ikke det. Denne portalen er helt annerledes. Rapporteringen er annerledes, markedene er annerledes, strukturen av leverandører er annerledes, kommunikasjonen ut til forbrukerne er annerledes, og forbrukeratferden er annerledes. For å ta frem Sverige igjen: Man drar ikke til Sverige for å åpne en konto eller for å kjøpe strøm.

Så introduseres vi plutselig fra Senterpartiet for kvalitet som en parameter i portalen. Er det da sånn at myndighetene skal begynne å gi karakterer til de ulike dagligvarene? Det hadde det vært interessant å høre litt mer om. Det dyttes altså mer og mer inn i denne portalen. Og som jeg sa i sted: Miljøpartiet De Grønne fikk jeg inntrykk av hadde lyst til å ta med alt fra den aller minste butikken og produsenten helt opp til de store kjedene. Det høres ut som, hvis vi går videre med dette, at vi er i ferd med å skape en portal som blir en dagligvareportal, men som har så mye innhold at det blir en liten monsterportal.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:42:11]: Det er altså slik at regjeringen vil følge opp de vedtak som er fattet i denne salen, og det er heller ikke slik at vi vil trenere dem.

Når det gjelder EU, så handler det om å være med på de prosessene som går der, og hele tiden prøve å ligge så mye som mulig i forkant av dem, og det er jo noe som denne regjeringen virkelig har tatt tak i etter at vi kom til makten.

Så er det viktig for oss å understreke de utfordringene som vi har diskutert her i dag. Det er ofte slik at noen gode intensjoner kan slå andre gode intensjoner i hjel, og jeg har vært inne på flere ting; det første er konkurransesituasjonen i næringsmiddelindustrien. Dersom vi skulle få lov til å utvikle eget regelverk, og vi valgte å gjøre det, så ville vi altså ha satt norsk næringsmiddelindustri i en svært vanskelig situasjon når det gjelder konkurransen mot utlandet, både på grunn av særregler og på grunn av grensehandel. Alle tiltak vi vedtar som øker kostnadene, som øker prisene, gir jo selvfølgelig en større villighet til å reise over grensene og handle, og vi vet at det var over 13 mrd. kr som ble brukt i Sverige siste år.

Det andre er at sterk økning av matvareprisene er usosialt. Det er kanskje litt lett å glemme hvordan det er å være lavtlønnet når vi er her i salen – alle som er her i salen, tjener forholdsvis godt – men mange sliter med å få endene til å møtes, og mange opplever at matvareprisene er noe av det som gjør at de har en vanskelig økonomisk hverdag. Og da mener jeg at vi også plikter å ha et øye og et hjerte for dem i den politikken vi fører.

Når det gjelder avokado-debatten som man var inne på her, mener jeg at den diskusjonen som startet etter ferien, var veldig bra, for den satte konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet på agendaen, og det har også ført til at en vedvarende har hatt en sterk konkurranse på pris. Det har vi også sett i månedene som etterfulgte den debatten.

Så vil denne regjeringen komme tilbake til spørsmålet om lov om god handelsskikk. Vi vil også komme tilbake til spørsmålet om hvilke andre grep som kan gjøres for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet, men det trenger vi noe mer tid på å få lov til å gjøre, og det hadde vi også en egen diskusjon om.

Morten Stordalen (FrP) [13:45:17]: Rigmor Aasrud var en liten visitt innom noe jeg skulle ha sagt: Hun var imponert over at Stordalen hadde besøkt sin nærbutikk, hvilket jeg ikke hadde gjort, men jeg hadde ringt NorgesGruppen, og jeg hadde ringt denne butikken. Det er tydeligvis feil at en stortingsrepresentant skaffer seg informasjon og kunnskap. Det er spesielt.

Representanten Arild Grande lurte på om Høyre og Fremskrittspartiet ville trenere – at de ikke ville ha en slik portal. Nei, men vi er opptatt av konkurranse for å få best mulig pris for kunden, best mulig kvalitet, og det får man ikke når bransjen selv sier at det kommer til å bli atskillig dyrere også for kunden. Derfor synes vi en prisportal er feil å innføre. Produktinformasjon er lett tilgjengelig hos grossistene i dag, det er noe annet, som man bør kunne se på, men en prisportal er ikke mulig uten å innføre kostbare systemer der noen skal sende prisene inn til en portal ukentlig eller hver dag, noe som det er snakket om vil være veldig kostnadskrevende. Man anslår at kostnaden kan være ca. en halv milliard kroner totalt sett, som man lemper over på bransjen, noe som igjen går ut over kunden.

Jeg får bare repetere det jeg sa tidligere i dag. I dag er en stor dag, ble det sagt. Jeg synes det er en litt trist dag, da kundene skal få økte kostnader. I dag står Høyre og Fremskrittspartiet sammen med forbrukeren fordi vi ønsker en lavest mulig pris og best mulig kvalitet. Det er det det handler om. Konkurranse er det for så vidt allerede også i dag mellom butikkene, internt i kjedene også – internt i de samme butikkjedene – uansett hvilket navn de har. Jeg tror vi kan gjøre mye annet som bidrar til bedre konkurranse, enn å innføre en statlig prisportal som lemper kostnadene over på kunden.

Geir Pollestad (Sp) [13:47:32]: Jeg tar ordet for å gi uttrykk for et ønske om litt mer respekt for det som ser ut til å bli et flertallsvedtak i dag. Vi har hatt en lang debatt. Det er brukt uttrykk som «månelanding», det er sagt at det er de fattige som må betale prisen, og det er brukt uttrykk som at stortingsflertallet her slenger seg på et forslag. Det blir sagt at kjedene ikke vil ha det, men samtidig blir det hevdet at kjedene vil nyte godt av dette fordi det kan legge til rette for et prissamarbeid.

La meg slå fast: Jeg tror at de partiene som står bak dette – i Senterpartiet har vi drøftet dette og tenkt oss godt om – har sett det slik at dette vil være en fordel for forbrukerne. Men det er jo slik – og det kan en jo merke seg for kommende saker som måtte komme fra representantforslag – at det er mulig å kreve høring hvis en mener at en sak skal være bedre belyst enn det som en tydeligvis mener at denne er. Det er slik at statsrådene kan gi grundigere og mer utfyllende svar til komiteen om de forslagene som framsettes. For vi må kunne forholde oss til at det beslutningsgrunnlaget vi har, og som også departementet bidrar til, er det beste tilgjengelige beslutningsgrunnlaget som finnes. Så nå forventer jeg at vedtaket, når det blir gjort, blir fulgt opp med den største iver, at en får dette på plass, og at en ikke ser seg blind på problemstillingene, slik en har gjort i debatten i dag, men søker å finne løsninger til beste for forbrukerne. Det tror jeg saken vil være tjent med. Og la meg gjøre det klart: Det er definitivt mer krevende å lande på månen enn det er å etablere en dagligvareportal.

Arild Grande (A) [13:49:46]: Jeg har bare en kort merknad på slutten av debatten.

Jeg inviterte Høyres og Fremskrittspartiets representanter til å si noe om man akter å gjennomføre denne saken og Stortingets vilje, eller om man vil trenere saken. Samtlige representanter fra de to partiene som har vært her oppe, har bare bekreftet min frykt for at denne saken blir trenert. Gunnar Gundersen har gjentatt hvor vanskelig og komplekst dette er. Kårstein Eidem Løvaas har sagt at det hemmer konkurransen. Morten Stordalen har sagt at det er nesten umulig og i hvert fall svært kostnadskrevende. Så det virker som at vi, til tross for alle gode intensjoner fra Sylvi Listhaug om at man ønsker å følge prosessen og vurdere tiltak, i hvert fall ikke får noen drahjelp fra Høyre og Fremskrittspartiet på Stortinget.

Flere av representantene fra disse to partiene har fra denne talerstol i nesten rørende ordelag snakket om hvor opptatt de er av prisen for forbrukerne. Vi mener at en portal, en bedre oversikt og en bedre opprinnelsesmerking vil kunne bidra til økt konkurranse og til å presse prisene nedover. Det er kun to ting den siste tiden som har bidratt til frykt for økte priser i butikken. Det ene er plastposeavgiften til regjeringen, det andre er forslaget fra regjeringen om å åpne opp for søndagsåpne butikker, som hele bransjen har varslet også vil bidra til å presse opp prisene – for at man i det hele tatt skal klare å ivareta en lønnsomhet i dette.

Hadde man vært ærlig og oppriktig engasjert i spørsmålet om å redusere prisen for forbrukerne, burde man kanskje sett nærmere på sin egen politikk og ikke forsøkt å trenere en sak som er uttrykt så sterkt fra Stortinget, når vi fatter det vedtaket som vi gjør.

Helt til slutt: Norske forbrukere kan i hvert fall merke seg at Stortinget nå i dag vedtar at man ønsker bedre opprinnelsesmerking og en sånn portal, og i den grad det tar tid å få gjennomført dette, bør man henvende seg til regjeringspartiene og be om fortgang i det arbeidet for å følge opp Stortingets – og flertallet i befolkningens – vilje.

Statsråd Solveig Horne [13:52:09]: Til Arild Grandes informasjon står det vel på vg.no nå at REMA 1000 går inn for søndagsåpne butikker. Men jeg skal la den saken ligge.

Det har blitt stilt spørsmål om regjeringen vil følge opp dette vedtaket som Stortinget vedtar i dag. La det være helt klart at regjeringen forholder seg til det flertallet som er i Stortinget, og vedtak fra Stortinget skal oppfylles så godt som mulig. Men det må likevel være mulig for både regjeringen og regjeringspartiene å uttrykke bekymring i forbindelse med et slikt vedtak som Stortinget gjør i dag.

Som jeg også uttrykte i mitt innlegg, er et av hovedpunktene i saken at det er knyttet betydelig usikkerhet til nytteverdien for forbrukerne, til virkninger på samfunnet som helhet, men ikke minst også til den samlede kostnaden med dette vedtaket. I den utredningen som forelå fra Forbrukerrådet i 2013, var det estimert en utviklingskostnad – en engangskostnad – for det offentlige, for staten, på 7 mill. kr og en driftskostnad på 6 mill. kr i året – da er det skåret ned helt til et minimum.

Når det gjelder kostnadene som en portal vil medføre for dagligvarebransjen, altså butikkjedene, er det foreløpig ikke gjort noen endelige beregninger, men departementet ga Forbrukerrådet beskjed om at det ble foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av det tiltaket, og merutgiftene for kjedene ble i den forbindelse estimert til 480 mill. kr – ut fra kroneverdien i 2013. Så dette er en kostnad som vil komme på forbrukerne.

Som jeg har sagt, anser jeg at den utredningen, den rapporten, som foreligger fra 2013, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gå direkte i gang med det utviklingsprosjektet, og et av spørsmålene som reiser seg, er hvordan aktørene også kan pålegges en lovhjemlet plikt til å rapportere inn alle data som det her er snakk om.

Jeg må derfor komme nærmere tilbake til Stortinget med hvordan dette konkret skal følges opp, og senest i budsjettproposisjonen til høsten.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:54:40]: På tampen av en lang debatt med to komiteer synes jeg det er naturlig som saksordfører å si at det som i alle fall Kristelig Folkeparti har hørt i denne saken, er at regjeringen ønsker å ta inn over seg det Stortinget kommer til å vedta i dag: et forslag om opprinnelsesmerking av bearbeidet mat og opprettelse av en dagligvareportal, og at dette skal skje senest i 2016.

Det er altså slik at det er Venstre og Kristelig Folkeparti som skaper flertall i denne saken, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det er et ansvar som Venstre og Kristelig Folkeparti påtar seg: å være utålmodige overfor dagens regjering og se til at Stortingets vedtak i dag blir fulgt opp, slik at man klarer det tidsperspektivet som Stortinget har lagt på bordet.

Så er det helt riktig, som statsråd Horne sier, at man i stortingssalen og i debatten skal kunne komme med bekymringer og med motargumenter. Men når dagen i dag er over og vedtaket er fattet, er det om å gjøre å levere. I statsbudsjettet for 2016 er det vel sent å komme tilbake til Stortinget med denne saken. Jeg vil anmode statsråd Horne om å komme tilbake i revidert budsjett i mai. Det er en mye bedre dato.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.