Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Dahl (H) [15:53:09]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å styrke norsk industri har et urovekkende bakteppe; vi ser en klar todeling av norsk industri.

Mens tradisjonelle næringer sliter tungt, har olje- og offshorerelatert virksomhet opplevd formidabel vekst. Mens den totale produksjonen i norsk verkstedindustri har økt betydelig fra 2005, har det ikke vært vekst i annen norsk industri, og mange næringer sliter.

Timelønnen i norsk industri er i dag om lag 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere, og Norge har en lavere innovasjonsgrad enn våre konkurrenter. Der Norge i årene 2001 – 2005 hadde en årlig produktivitetsvekst som lå høyt, 3 pst. årlig, og høyere enn hos våre handelspartnere, har Norge i årene mellom 2006 og 2011 hatt en lav produktivitetsvekst, 0,5 pst., og lavere enn hos våre handelspartnere. Vår konkurransekraft er altså betydelig svekket, og vi ser en betydelig tilbakegang.

Der regjeringspartiene har beskyldt opposisjonen for svartmaling når vi har pekt på utfordringene for norske bedrifter, registrerer vi nå en bred aksept av utfordringsbildet. Også regjeringen ser ut til å erkjenne at vi ikke kan fortsette som før. Da den såkalte vekstpakken ble lagt fram i forbindelse med revidert budsjett for 2013, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen at vi må «bygge skanser før krigen kommer». Dette er det bred enighet om.

Det som er uheldig, er at regjeringspartiene ved en rekke anledninger har stemt ned forslag om f.eks. å styrke avskrivningsreglene og SkatteFUNN-ordningen. Regjeringen foretok en innstramming i SkatteFUNN-ordningen på 150 mill. kr i statsbudsjettet for 2007, og regjeringspartiene har siden flere ganger stemt imot forslag om å reversere innstrammingen. Når regjeringen nå varsler at den i budsjettet for 2014 vil styrke SkatteFUNN-ordningen med 100 mill. kr, er det altså fortsatt mindre enn innstrammingen i 2007. I lys av regjeringens egen bekymring om behovet for å ruste norsk økonomi bedre er det underlig at regjeringen først i budsjettet for 2014 vil konkretisere tiltakene i vekstpakken.

I representantforslaget blir det bl.a. pekt på at den særnorske formuesskatten fører til at noen bedrifter må ta ut utbytte, selv i dårlige tider. Det blir også understreket at industrien har behov for gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser. Jeg viser til at det i representantforslaget pekes på at skattemyndighetene i de siste fem årene har gjennomført en skjult økning av skatten for produksjonsbedrifter gjennom innstramming av reglene for avskrivning.

Det blir i forslaget framhevet at Norge har lange industrielle tradisjoner, og det kan vi være enige om. Skal vi beholde norsk industri, er det viktig at nødvendige tiltak settes i gang raskt.

Jeg vil vise til forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og anser det som … (presidenten klubber).

Ingrid Heggø (A) [15:56:30]: Det er eit viktig tema vi diskuterer her i dag, for som det vart sagt frå saksordførarens side, har industrien lange og stolte tradisjonar i Noreg.

Det er riktig det som står i dette Dokument 8-framlegget, at store delar av industrien konkurrerer i ein internasjonalt marknad. Og då vert det underleg at ikkje Høgre tør å setja ned foten og stå på den når det gjeld at eit regjeringssamarbeid med Framstegspartiet skal byggja på handlingsregelen. Ein føreseieleg økonomisk politikk som ikkje set rente og kronekurs under press gjennom vedtak – og gjennom mangel på forståing for handlingsregelen si betyding – er jo alfa og omega for næringslivet generelt og for den eksportretta industrien spesielt. Det er nettopp ein stabil, trygg og føreseieleg økonomisk politikk bedriftene rundt om i Noreg er spesielt opptekne av for å trygge arbeidsplassane og for at næringslivet skal lukkast, og det kan altså ikkje Høgre vera nokon garantist for.

Industrien skal framleis vera ein viktig del av norsk økonomi. Det meiner vi i den raud-grøne regjeringa, og det har komme ei rekke tiltak for den landbaserte industrien, seinast i RNB med ei vekstpakke for næringslivet og ei tiltakspakke for skogsektoren.

Eg vil òg dra fram ei rekke andre viktige ordningar der regjeringa har levert til industrien: klimateknologifondet, garantiordninga for kraft til industrien, kvotemarknad i tråd med EØS og EU, ei ordning for CO₂-kompensasjon, ordningar innan Enova som kan gje støtte til gjenvinning og energieffektivisering, og konsortieordninga.

Arbeidarpartiet er nøgd med at regjeringa har teke grep for å hjelpa den landbaserte industrien ved bl.a. å senka selskapsskatten og auka førsteårsavskrivinga med 10 pst., til 30 pst. Samtidig har vi tetta skattehol for konsern og endra slik at petroleumsnæringa betalar inn meir til fellesskapet.

Fleirtalet av det norske folket synest ikkje noko særleg om at dei rikaste skal sleppa å betala skatt, og at det skal vera store skilnader mellom folk. Eit fritak for formuesskatten ville ha gjeve 15 mrd. kr mindre til fellesskapet og over 32 000 personar ville ha vorte nullskattytarar. I tillegg må ein ta med at 10 av desse 15 milliardane går rett til kommunane – til å oppretthalda den norske modellen med eit godt velferdssamfunn.

Norsk industri er i fremste rekke når det gjeld teknologiutvikling. Det nye Klima- og energifondet som vert forvalta av Enova, er viktig her, og det er òg Innovasjon Norge si miljøteknologiordning, som medverkar til utvikling av og investering i bedrifter. Ordninga med grøne sertifikat gjer òg at det vert satsa enda meir på fornybar energi. Også der er Noreg i ei særstilling.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:59:39]: Jeg fremmer forslaget på nytt igjen, for jeg er noe usikker på om presidenten fikk det med seg da representanten Torgeir Dahl var framme her i stad.

Det er ingen tvil om at deler av norsk industri sliter, og at resten av norsk industri daglig har en rekke utfordringer for å overleve i et tøft marked i konkurranse med utenlandske firmaer. Det er en såkalt todeling i dette bildet, hvor den delen av industri- og servicerelatert virksomhet som er basert på olje- og gassvirksomhet, tjener gode penger, mens det mer landbaserte næringslivet er det som sliter mest.

Det er heller ingen tvil om at det særnorske skatte- og avgiftsnivået gjør sitt til at norsk industri sliter ekstra kontra sine utenlandske konkurrenter. Dette er Södra Cell ved Tofte et eksempel på, hvor eierne sier helt klart at det norske kostnadsnivået er for høyt.

Det er mange måter man som politiker kan hjelpe norsk industri på, og det å redusere de særnorske skatter og avgifter er selvfølgelig en del av dette. Det andre er å se på regelverket generelt for på den måten å få et mer smidig system hvor det finnes rom for at den enkelte bedrift, den enkelte eier og den enkelte arbeider i fellesskap finner en løsning som gjør at man sikrer arbeidsplassen og bedriften.

Norsk industri har behov for gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det gjør at eierne vet hvordan framtiden kan se ut, og at de kan gjøre sine investeringer ut fra dette. Det bidrar også til at neste generasjon får lyst til å overta og videreutvikle firmaet. Denne forutsigbarheten finnes i mindre grad i dag, og mange av ungdommene finner seg andre, mer spennende jobber. Dette gjelder spesielt innenfor den såkalte landbaserte næringen.

Dokument 8:71 for 2012–2013 gir oss som politikere anledning til å stemme for et forslag om å foreta en gjennomgang av norsk industris rammevilkår, herunder avskrivningsregler, og fremme forslag om tiltak som skal sikre at norske bedrifter opprettholder konkurransekraften. Fremskrittspartiet mener det er svært merkelig og synd at regjeringspartiene ikke vil være med på dette forslaget. Er det noe Norge trenger, er det bl.a. en industri hvor det er vekst og optimisme, og hvor arbeiderne er trygge på at arbeidsplassen også er der i morgen.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det kan gagne norsk industri å se på andre land som har lyktes med sin industripolitikk. Det å hente inspirasjon fra andre vil alltid gagne dem som tar dette til seg.

Avslutningsvis vil Fremskrittspartiet peke på SkatteFUNN-ordningen som noe svært positivt for norsk industri. Vi mener at økte rammer her vil skape vekst og positive signaler. Det er synd at regjeringspartiene ikke har sett og forstått dette.

Presidenten: Ja, presidenten var noe usikker på om forslaget ble tatt opp av første taler. Forslaget er herved tatt opp, slik representanten Bredvold viste til.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:02:57]: SV har lenge peika på at det oppblåste investeringsnivået i oljesektoren fører til eit press i norsk økonomi, som gjer at det blir krevjande for andre delar av norsk næringsliv å få tak i kompetent arbeidskraft og risikovillig kapital.

No er det riktig nok også sånn at Høgre har snakka om todeling i norsk økonomi, men dei er mest opptekne av den eine delen av todelinga. Høgre er oppteke av å stimulere det landbaserte næringslivet, sånn som også regjeringa har lagt opp til i revidert nasjonalbudsjett, men eg høyrer lite om kva Høgre har tenkt å gjere for å dempe presset i oljeøkonomien, i oljesektoren.

Viss dei er bekymra for den todelte økonomien, forventar eg at dei også har ei meining om kva som skal skje, kva slag tiltak dei meiner vi skal bruke for å dempe presset i oljeøkonomien – om dei vil støtte forslaga frå regjeringa i revidert nasjonalbudsjett, om dei har andre forslag, eller om dei har ein illusjon om at det er tilstrekkeleg å stimulere den landbaserte næringa utan å gjere tiltak for å dempe presset i oljenæringa, som trekkjer med seg offshorenæringa. Det skulle vore litt interessant å høyre om den todelte økonomien er noko ein skal angripe frå begge kantar og ikkje berre frå den eine, som då vil bli mindre vellykka.

Så er det typisk for Høgre at dei snakkar veldig mykje om skatt. Det er vel og bra, men det viktigaste punktet for å bevare og styrkje norsk næringsliv er kompetanse. Eg har vore mykje på seminar blant næringslivsfolk i det siste, vore rundt og besøkt mange bedrifter, og utan samanlikning er det eitt punkt som blir peika på som det viktigaste for at vi framleis har ei konkurransekraft i norsk næringsliv, og det er den forma for kompetanse som vi har.

I Noreg har vi satsa på at vi skal ha kompetanse på alle nivå i organisasjonen. Vi har ei arbeidskraft i Noreg som er i stand til å samarbeide vertikalt og horisontalt på tvers av alle faggrenser. Vi har ei arbeidskraft som er van med å ta ansvar, sånn at vi slepp eit hierarkisk nivå, og når vi skal utvikle eit komplisert prosjekt, slepp vi at det blir forsinka på grunn av at dei vertikale strukturane tek for lang tid og aukar kostnadsnivået.

Grunnen til at vi har eit sånt system, er at vi har ein god fellesskule i Noreg. Viss vi skulle få det systemet vi høyrer om, der vi får rasert vidaregåande skule, vil vi også rive grunnlaget vekk under konkurransekrafta til norsk næringsliv.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:06:18]: En god ting kan ikke sies for ofte. Det går godt i norsk økonomi. Siden den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, er det skapt 345 000 flere arbeidsplasser – to tredjedeler av dem i privat sektor – og sysselsettingsvekst i nesten alle næringer.

Regjeringen la for kort tid siden fram næringsmeldingen Mangfold av vinnere. Meldingen peker på at ved utforming av framtidens næringspolitikk er det bærebjelkene i norsk økonomi som må framheves spesielt. Slike bærebjelker er bl.a. finans- og pengepolitikken og handlingsregelen, systemet vi har for bruk av arbeidskraft og lønnsdannelse, utdanning og kompetanse, evne til innovasjon og vår evne til omstilling.

Det absolutt viktigste for norsk næringsliv generelt og eksportrettet industri spesielt er en stabil, trygg og forutsigbar økonomisk politikk som ikke setter rente og kronekurs under press gjennom politiske vedtak og mangel på forståelse for handlingsregelens betydning. Vi er derfor tilfreds med at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk der handlingsregelen blir lagt til grunn for den økonomiske politikken.

Vi konstaterer med uro at ikke alle partiene slutter opp om dette grunnleggende prinsippet for framtidig økonomisk vekst i norsk næringsliv. Trygg og forutsigbar økonomisk styring er også det som flest bedrifter mener er det aller viktigste kriteriet for at næringslivet skal lykkes, og for å trygge arbeidsplassene.

Senterpartiet legger til grunn at industrien fremdeles skal være en viktig del av norsk økonomi, og regjeringen har kommet med en rekke tiltak for den landbaserte industrien, senest i RNB for 2013 med en vekstpakke for næringslivet og en tiltakspakke for skogsektoren.

For å stimulere ytterligere til investering i fastlandsnæringen foreslår regjeringen å innføre startavskrivninger for driftsmiddel i saldogruppe d, maskiner mv., med 10 pst. Det innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlets levetid økes fra 20 pst. til 30 pst. Avskrivningssatsene bør avspeile det virkelige verdifallet på driftsmidlene.

Norsk industri er i fremste rekke når det gjelder teknologiutvikling. Det er bl.a. etablert et nytt klima- og energifond som blir forvaltet av Enova, og Innovasjon Norges miljøteknologiordning bidrar til utvikling av og investering i miljøteknologi i bedrifter. Også ordningen med grønne sertifikater er på plass, og alt dette gjør at det satses mer på fornybar energi.

Senterpartiet har hatt et sterkt engasjement for den kraftkrevende industrien, og vi er svært glad for at regjeringen i høst kunne presentere en kompensasjonsordning for CO₂. Ordningen skal kompensere for CO₂-påslaget i kraftprisen. Senterpartiet er veldig opptatt av å legge til rette for denne typen industri, og denne kompensasjonsordningen er derfor et gjennomslag for vår måte å tenke på. Denne ordningen, sammen med flere ordninger, er særdeles viktig for disse bedriftene, som er hjørnesteiner i sine lokalsamfunn. Disse bedriftene står for et stort antall arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene, så dette er også god distriktspolitikk.

Steinar Reiten (KrF) [16:09:41]: En aktiv næringspolitikk er avgjørende for å skape verdier og arbeidsplasser i hele landet. Norge drar stor fordel av å ha en sterk innbringende oljenæring som gir mulighet til å styrke statsbudsjettet hvert år. Samtidig er det slik at store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt marked. Vilkår i Norge som blir utformet helt ulikt de vilkårene utenlandske aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne, og få som konsekvens at virksomheten blir lagt ned eller fortrengt av nyetablert kapasitet i land med bedre rammevilkår.

Det er en rekke områder der norske særordninger og regler svekker konkurransekraften til norsk industri. Den særnorske formuesskatten er et eksempel på det. Formuesskatten fører til at mange bedrifter tar ut mer utbytte til eierne for å finansiere eiernes formuesskatt. Spesielt gjelder det familieeide selskap med spredt eierskap. I tillegg demper det investeringslyst til produksjonsutstyr og favoriserer investeringer i fast eiendom. Det er en ekstra beskatning av norsk kapital sammenlignet med kapital som er eid fra utlandet. De fleste land Norge vanligvis sammenligner seg med, har avskaffet formuesskatten. Blant OECD-landene er det bare Frankrike, Sveits, Spania, Island og Norge som har formuesskatt. Av disse har Norge de svakeste skjermingsordninger for næringsformue, eller såkalt arbeidende kapital. Et fritak for formuesskatt på arbeidende kapital vil ta bort den skattediskrimineringen som norske private eiere har relativt sammenlignet med offentlige eiere og utenlandske eiere i dag. Det vil stimulere til nasjonalt privat eierskap. Det vil dermed ta bort den konkurranseulempen som det norske kapitalmarkedet har for innenlandske investorer.

Industri og øvrig næringsliv trenger stabile rammebetingelser for å sikre videreutvikling. Særlig gjelder det ved nyinvesteringer. Enhver usikkerhet bidrar til risiko som senker avkastningen på nyinvesteringer, produksjon og forskning. I Norge er det en altfor stor tendens til at rammebetingelser blir endret fra år til år. Bedriftene blir utsatt for at forskningsfond fjernes over natten, nytolking av skatteregler som SkatteFUNN, nye avgifter og endrede planer for miljø og klima. Dette er uheldig og bidrar til lavere investeringer og mindre lønnsomt næringsliv.

I en periode på 1990-tallet var det få endringer av rammebetingelsene for næringslivet i Norge. Det bidro til et kraftig oppsving i investeringer og sysselsetting i industri og annen verdiskaping. De siste 15 årene har det vært en rekke endringer i industriens rammebetingelser fra år til år. Mens f.eks. Sverige innførte grønne elsertifikat for fornybar kraftutbygging i 2003, brukte Norge årene fram til 2012 på en rekke forskjellige ordninger, før Norge i 2012 omsider sluttet seg til det svenske elsertifikatmarkedet. Resultatet har vært en betydelig oppgang i svensk investering i vindkraft fra 2005, mens de norske investeringene har vært svært låge, først og fremst på grunn av usikkerhet om rammebetingelsene fra år til år. Jeg mener dette viser bl.a. behovet for bedre og mer stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Jeg fremmer herved Kristelig Folkepartis forslag slik de går frem av innstillingen.

Presidenten: Representanten Steinar Reiten har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trond Giske [16:12:48]: Industrien er en viktig del av norsk næringsliv. Den er en del av et svært omstillingsdyktig og produktivt norsk næringsliv som har gjort at vi i løpet av noen få generasjoner har utviklet oss til å bli et av verdens rikeste land.

Regjeringen har som mål at industrien fortsatt skal utgjøre en viktig del av norsk økonomi. Det slår vi senest fast i Meld. St. 39 om næringspolitikken mot 2020. Lønnsomme, effektive og omstillingsdyktige industribedrifter uansett bransje er viktige bidragsytere til å opprettholde velferdssamfunnet gjennom effektiv produksjon av lønnsomme produkter. Industrien bidrar også til betydelige indirekte sysselsettingseffekter og gir grunnlag for annen næringsvirksomhet.

Det går godt i norsk økonomi. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, og vi har vekst i en situasjon hvor euroområdet har gått tilbake seks kvartal på rad. Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer. Det blir stadig tøffere konkurranse globalt, og det er en krevende situasjon i europeisk økonomi. Vi er også sårbare for det som skjer i Europa. Vi er en del av det europeiske kontinentet – 70 pst. av eksporten vår går til EØS-området. Det er ikke et problem at den petroleumsrettede industrien gjør det bra, men regjeringen ønsker å bevare et mangfold av industri. Kostnadsnivået i Norge gjør at vi hele tiden må ligge i front når det gjelder kompetanse, teknologi og produktivitet.

Den nye næringsmeldingen er også en industrimelding. Her understreker regjeringen at den vil føre en aktiv politikk for en mangfoldig industri i Norge. Det er for industrien som for resten av næringslivet summen av rammebetingelser som er avgjørende for å utløse omstilling, vekst og verdiskaping.

I utformingen av regjeringens samlede økonomiske politikk er hensynet til konkurranseutsatt industri viktig. I revidert nasjonalbudsjett i mai presenterte regjeringen en vekstpakke med viktige tiltak for å gjøre industri og næringsliv enda mer konkurransedyktig. Målet med tiltakene er å øke næringslivets lønnsomhet og stimulere investeringene i fastlandsbedriftene. Pakken for vekst består av flere elementer, bl.a. nedsettelse av selskapsskatten, økte avskrivingssatser og 100 mill. kr til SkatteFUNN, som gjør det mer lønnsomt å investere og å satse på kompetanse og innovasjon i norske bedrifter.

Regjeringen har iverksatt ulike krafttiltak som er viktige for industrien. Vi har en offensiv politikk for å møte klimaendringene med nye virkemiddel. Vi har under etablering en CO₂-kompensasjonsordning for industrien for å sørge for at vi har en konkurransekraftig kraftkrevende industri. Vi har opprettet en ny ordning for klimateknologi under Enova med en ramme på 50 mrd. kr, og vi har et stort virkemiddelapparat som skal ivareta næringslivets behov og bidra til innovasjon og langsiktig konkurranseevne, slik at den enestående gode utviklingen i Norge kan fortsette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [16:16:05]: I Nationen av 21. februar i år kunne vi lese følgende:

«Norsk kostnadsnivå skremmer Södra Cell vekk fra Tofte.»

Da blir det et enkelt spørsmål til statsråden: Er det norske kostnadsnivået inklusiv skatter og avgifter såpass høyt at vi konkurreres vekk fra det utenlandske markedet?

Statsråd Trond Giske [16:16:28]: En overordnet økonomisk analyse viser det motsatte: Et næringsliv i vekst, en sysselsettingsøkning i privat næringsliv på omlag 250 000 flere arbeidstakere siden 2005, et næringsliv som går med overskudd, og som bidrar til en god handelsbalanse og vekst i BNP. Men at enkeltbransjer sliter, ser vi. Treindustrien har vært en av disse. For det første handler det om strukturendringer hvor vi bl.a. bruker mindre avispapir enn før. Men det handler også om en næring som rammes av konjunkturkrisen i Europa, hvor etterspørselen etter produktene har vært lav en god stund, og overkapasiteten er stor. Derfor har vi sett både i Sverige og i Norge nedleggelse av tradisjonsrike og gode industrivirksomheter.

Torgeir Dahl (H) [16:17:41]: Mitt spørsmål går på SkatteFUNN-ordningen. Jeg tror det er bred erkjennelse av at SkatteFUNN-ordningen har vært en suksess. Den har vært enkel, fleksibel og relativt ubyråkratisk. Så gjorde regjeringen en beslutning i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 og reduserte årlig med 150 mill. kr. Jeg registrerer nå at man ser at man må øke, og man øker med 100 mill. kr. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser statsråden at det er virksomheter som kunne hatt nytte av å gjennomføre prosjekter delfinansiert av SkatteFUNN-ordningen, og som dermed i dag ville stått betre rustet til å møte noe mer utfordrende tider?

Statsråd Trond Giske [16:18:20]: Det er helt sikkert bedrifter som ville hatt nytte av økte bevilgninger på mange områder på et statsbudsjett. Men samtidig ville veldig mange særlig konkurranseutsatte virksomheter ha tatt skade av et statsbudsjett som ikke ivaretok hensynet til de overordnede konkurranseparametrene, som etterspørselen i norsk økonomi, renten og valutakursen, slik at norsk næringsliv kan konkurrere med andre land.

Så ja, for hvert enkelt mikroområde kan man gjerne ønske seg mer penger. Store samferdselsinvesteringer og store forskningsbevilgninger hjelper næringslivet. Men summen må være slik at det grunnleggende konkurranseforholdet er på plass. Dette er hele tiden en balansegang, men jeg er enig i at SkatteFUNN er en god, effektiv og ubyråkratisk ordning. Det er også derfor det i vekstpakken er varslet at vi ønsker å styrke den ordningen.

Steinar Reiten (KrF) [16:19:28]: I gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv er det et intervju med avdelingsdirektør Dag Aarnes i NHO som tar utgangspunkt i at NHOs markedsindeks har falt fra 18 til 8 pst. fra første til andre kvartal i år. Som en kommentar til det sier Aarnes:

«Med en indeks som når er på åtte, er vi veldig nær at det stopper helt opp. En indeks på fire for markedsutsiktene tyder på at dette kan vare ved en stund».

Han kommenterer også det som ser ut til å være en nærmest total investeringstørke i norsk konkurranseutsatt industri, og sier:

«Nå investeres det veldig lite. Industriinvesteringer er på et nivå som trolig tilsier nedbygging av industrien».

Og videre:

«Vi har inntrykk av at det er et forvitringsscenario på gang i den forstand at produksjonskapasiteten er på vei ned».

Hvordan får statsråden dette til å gå i hop med sine gjentatte påstander om at det går så det suser i norsk konkurranseutsatt industri?

Statsråd Trond Giske [16:20:22]: Jeg tror det må gå an å se to bilder samtidig. Det ene bildet, som denne regjeringen har vært svært opptatt av helt siden finanskrisen rammet oss høsten 2008, er at Norge er en del av en internasjonal økonomi som er i dyp krise. I EU er det nå snart 27 millioner arbeidsløse mennesker. BNP har falt i eurosonen seks kvartal på rad. Våre viktigste handelspartnere sliter med stor ledighet og manglende vekst. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne en arbeidsløshet som er på over 8 pst., og der situasjonen er slik at hver fjerde ungdom går uten arbeid. I den situasjonen må det være mulig å si at Norge – med en arbeidsløshet på ned mot 3 pst., med kontinuerlig sterk vekst, med god økonomisk utvikling – har klart seg enestående bra. Samtidig må vi advare mot at vi ikke er usårbare. Vi kommer til å merke virkningene av den europeiske krisen og må forberede oss på det, bl.a. gjennom den vekstpakken som blir presentert i revidert nasjonalbudsjett – en ansvarlig økonomisk politikk med en næringspolitikk som legger opp til innovasjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Dahl (H) [16:21:43]: 3 minutter er kort tid, og det ble litt knapt sist. Jeg oppfatter at det er registrert at alle forslagene tatt opp.

I debatten ser vi at det stilles spørsmål om handlingsregelen og i hvilken grad Høyre vil stå for en ansvarlig økonomisk politikk, som fremmer konkurransekraft, gir gode rammebetingelser og samtidig har et langsiktig perspektiv.

Jeg tror nok at Høyre er kjent for å være ansvarlig i finanspolitikken. Jeg tror også at Høyre er kjent for å være et næringsvennlig parti.

Så er det et poeng, som også har vært nevnt i debatten, som gjelder todelingen i næringslivet, at noen deler av næringslivet går fantastisk godt, mens andre sliter betydelig. Vi ser en negativ produktivitetsutvikling, dvs. at den er lavere enn hos våre handelspartnere. Det at makrobildet er udelt positivt, kan lett gjøre at vi ikke ser de ganske alvorlige utfordringene for tradisjonell industri. Det er det jeg opplever er kjernen i dette representantforslaget: Hvordan kan vi være med og skape bærekraft for den tradisjonelle industrien i Norge?

Vi tror det vil være klokt å få en total gjennomgang, en helhetlig gjennomgang, av hele virkemiddelapparatet overfor tradisjonell norsk industri. Vi tror det er nødvendig.

Så er det viktig at vi er langsiktige i holdningene våre. Nettopp derfor tror vi det er uheldig at man bare tar enkeltvirkemidler uten å tenke helhetlig. Det er bakgrunnen for våre forslag: La oss få en total gjennomgang, og la oss sikre at norsk næringsliv ikke har en konkurranseulempe, som vi ser f.eks. når det gjelder formuesskatt på arbeidende kapital, som Kristelig Folkeparti tar opp i dette representantforslaget.

Vi skulle ønske oss en slik helhetlig gjennomgang. Vi ser at det opplever ikke regjeringspartiene som nødvendig. Det tar vi til etterretning, men det kan vel komme nye tider etter september. Da får vi se hvordan vi kan tilrettelegge for en mer bærekraftig utvikling for hele det norske næringslivet.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:24:26]: Jeg har bare noen korte kommentarer til debatten.

Representanten Heggø som stilte seg tvilende til Høyres evne til å styre ansvarlig økonomisk. Høyre er en garantist for ansvarlig økonomisk politikk. Det var faktisk Høyre med Per-Kristian Foss i Finansdepartementet som la til rette for den økonomiske veksten den rød-grønne regjeringen kunne nyte da de tok over i 2005. Så vellykket var politikken at redaktøren i Dagsavisen, Arne Strand, sa at aldri har en regjering gått til et så godt dekket bord. Når Arne Strand tyr til å skryte av Høyre, da er det verd å lytte til ham.

Til representanten Holmelid: Jeg skal ikke ta finansdebatten nå, den skal vi ta senere. Men jeg må kommentere angrepene hans som gjaldt kompetanse. Representanten Alf Egil Holmelid har sitt politiske virke i den byen i Norge som leverer de beste skoleresultatene. Den byen er Høyre-styrt. Jeg kan ta representanten med på en liten reise. Jeg har som lokalpolitiker i et lite industrisamfunn som heter Båtsfjord, vært med og prøvd ut Høyres modell for videregående opplæring. Vi løftet andelen Båtsfjord-ungdommer som gjennomførte videregående skole – og, president, legg merke til at vi ikke gjør som SV, at vi teller hvor mange som starter på videregående skole, vi teller hvor mange som har gjennomført – fra 50 pst. til 73 pst. Båtsfjord er et gammelt, tradisjonelt industristed, der læringskulturen ikke var god. Det gjorde vi ved å se barna i et perspektiv på 13 år. Vi så elevene. Vi erkjente at lærerne var den viktigste ressursen, vi brukte ressursene på lærerne. Lærerne fikk også en helt annen arbeidsplass, ved at man kunne følge elevene hele veien. Man brukte ressurser på rådgivning. Vi gjorde mange gode ting, og vi lyktes.

Så jeg kan ta med representanten Holmelid land og strand rundt og vise til gode kompetanseprosjekt og skoleresultater. Det er slik at partiet Høyre leverer kompetanse. Partiet SV lar Kunnskapsdepartementet støve ned.

Terje Aasland (A) [16:26:46]: Jeg synes denne debatten blir noe merkelig og bærer preg av at man nærmer seg den intense delen av valgkampen, så det er om å gjøre å fremme flest forslag for senere å kunne vise til at det har man foreslått i Stortinget.

Jeg synes det er merkverdig at når man vil diskutere forholdet til norsk industris konkurransekraft, nevner man ikke ett ord om norsk økonomi. Man nevner ikke ett ord om trygg økonomisk styring, ikke ett ord om renter og kronekurs i et slikt forslag. Det er høyst merkverdig at man kan gå igjennom et så viktig tema uten å nevne noe av det i sine kommentarer og betraktninger om konkurransekraften i norsk industri.

Det er ingen tvil om at det er en krevende situasjon. Men det er ikke det først og fremst på grunn av det særnorske skatte- og avgiftsnivået. Det er først og fremst fordi markedene er i en særdeles lav konjunktur at det er ganske krevende.

Når vi kikker på opposisjonen med tanke på trygg økonomisk styring som begrep og setter spørsmålstegn ved det, først og fremst på vegne av norsk industri for å få avklaringer, er det ganske vesentlig. Fremskrittspartiet foreslår i sin alternative NTP 455 mrd. kr mer enn det som ligger inne nå. Er det ansvarlig økonomisk politikk etter Høyres syn? Det hadde vært ganske greit å få avklart slike ting. Hva er opposisjonens forutsetninger for norsk industri i tiden framover? Det er helt uavklart. Det viktigste grunnlaget er altså uavklart for norsk industri fra Høyre og Fremskrittspartiets side. Det er med respekt å melde en prøvestein som norsk industri ikke bør utsettes for.

Så til kunnskapsdelen. Høyre har som mantra at de egentlig vil privatisere fellesskolen, for å ta det som eksempel: Det er litt merkelig. Vi hadde et møte med direktøren i Alcoa. Han sa at de i løpet av halvannet år skal klare å plassere Alcoa i Norge, slik at de kan ta opp all konkurransekraft som Alcoa trenger i årene framover, fordi vi er verdens best organiserte. Hvordan kan vi være verdens best organiserte? Min påstand er at det i stor grad skyldes utdanningsløpet i det norske systemet, at vi har en fellesskole der ulike mennesker løser like oppgaver. Det er ganske vesentlig for norsk næringsliv. Det er ganske vesentlig for norsk næringsliv at man klarer å ha en ganske flat struktur ute i bedriftene, noe som er med på å underbygge konkurransekraft. Den slags elementer er overhodet ikke inne i tankebanene til Høyre og Fremskrittspartiet, når de snakker om tiltak for norsk industri. Da er det formuesskatt og andre enkle løsninger … (presidenten klubber).

Presidenten: Taletiden er ute.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:30:10]: Eg skal ikkje trekke diskusjonen ut i langdrag, men eg synest det er interessant å få debatten over på det som næringslivsleiarar og folk i næringslivet sjølv – systematisk – seier utan samanlikning er den viktigaste delen av næringspolitikken, nemleg å ta vare på den spesielle kompetansen som vi bygger opp i norsk skole.

Så er Bakke-Jensen litt fornærma for at vi angrip deira skolepolitikk – og det må han få lov til å vere – men problemet er at han tok ikkje hovudpoenget. Problemet er at det er ein del av Høgre og Framstegspartiet sin skolepolitikk som dei ikkje vil snakke om i valkampen, nemleg ønsket om å privatisere. Spesielt innanfor vidaregåande skole har vi sett det. Om ein ser på yrkesfagleg utdanning i vidaregåande skole i Sverige, eksisterer det knapt lenger ein viss kvalitet i skolen fordi at ein har privatisert. Det andre aspektet ved å privatisere skolen er at ein får eit klassedelt samfunn. Det er det stikk motsette av det norsk næringsliv etterlyser.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:31:25]: Det er et ganske vanlig triks – når Høyres skolepolitikk skal angripes – at man påstår at Høyre skal privatisere skoleverket. Hvis man ser på undervisningssektoren i Oslo: Er den privatisert? Hvis man ser på undervisningssektoren i andre kommuner: Er det en privatisert undervisningssektor? Nei.

Privatskoler kan være en del av et verdifullt mangfold, men Høyre har ikke sagt at man skal privatisere skoleverket. Det viktigste i Høyres skolepolitikk er kvalitet i undervisningen i skolen og kunnskap om det som skjer, og at unger skal lære det de skal lære. Og det skal være kvalitet gjennom hele linjen oppover.

Det skremmemantraet som tas fram her, stemmer ikke. Med all respekt, det er kanskje uvanlig, men jeg må få lov til å gi posisjonen et godt råd før vi går ut i valgkampen: Dere må lese dere bedre opp på Høyres skolepolitikk, hvis ikke feier vi dere av banen i denne valgkampen.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er tiltak for å styrke norsk industri som er tema for denne debatten – og at man holder seg innenfor det temaet.

Representanten Alf Egil Holmelid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:32:52]: Eg har vore veldig mykje i norsk næringsliv, og om ikkje kunnskap er ein del av tiltaka, har eg ikkje forstått norsk næringsliv.

Så vil eg berre seie at ein ting er kva Høgre seier, men eg synest Bakke-Jensen skal lese seg opp på kor mange søknader om privatisering av vidaregåande skolar som låg inne da vi overtok etter Kristin Clemet.

Presidenten: Debatten i sak nr. 21 er dermed ferdig.