Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Lisbeth Berg-Hansen, Trygve Slagsvold Vedum og Hadia Tajik vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Ib Thomsen.

Ib Thomsen (FrP) [10:03:55]: Jeg har et spørsmål til kulturministeren, men aller først vil jeg ønske kulturministeren velkommen til sin første spontanspørretime. Jeg vil legge til at jeg er glad for at hun ble utnevnt som minister, for hun er en ung, dyktig og spennende kulturpolitiker. Vi ser i dag i et oppslag i Dagbladet at hun er villig til å finne gode løsninger med tanke på de Munch-utfordringene vi har.

På min uhøytidelige måte vil jeg begynne spørsmålet mitt med en limerick. Den går sånn:

En ganske fersk statsråd som svarer til Jens

skal straks debutere med et spørsmål om lisens.

Vurderer hun å ta penger som søta bror gjør,

for nettbrett og slikt som før hadde rør?

President, da tar jeg dissens!

Utviklingen går framover. Teknologiske framskritt skjer hele tiden – ja, det skjer hver eneste dag. For aktører og myndigheter er det derfor viktig å følge med. Stadig nye tv-plattformer har gitt utfordringer med tanke på lisensinnkreving. I Sverige ser vi allerede at man kan kreve lisens for pc-er og lesebrett – tv-lisens for helt andre ting enn tv, med andre ord.

Jeg vil derfor spørre om statsråden går med tanker om en slik lisensbelegging for lesebrett og andre teknologiske plattformer. Kan statsråden garantere at regjeringen ikke vil foreslå lignende løsninger i Norge?

Statsråd Hadia Tajik [10:05:41]: Eg takkar for spørsmålet og den hyggelege velkomsten – og ikkje minst ein artig limerick.

Når det gjeld det faktiske spørsmålet knytt til NRK-lisensen og utforminga av han, er det riktig at ein har diskutert om dei endringane som ein ser i Sverige, òg kan vere relevante og overførbare til norske forhold. Eg for min del har ikkje endeleg konkludert. Det eg ser, er at det blant norske husstandar er 97 pst. som har eit fjernsynsapparat, som dei følgjeleg òg kan betale lisens for. Eg veit at Finland og Tyskland har valt andre modellar enn det Sverige har gjort. Eg meiner uansett at me har eit NRK som er uavhengig, som kvar enkelt i Noreg har ein grad av eigarskap til ved at ein betaler ein lisens. Det er noko som er veldig verdifullt for ein allmennkringkastar som NRK.

Ib Thomsen (FrP) [10:06:46]: Jeg har ikke fått skrevet oppfølgingsspørsmålet på rim – og jeg ble ikke helt beroliget av statsrådens svar. Nå er det valg til høsten, og man vet ikke: Kanskje den sittende regjeringen får fortsette? Jeg håper selvsagt ikke at det blir slik.

Er statsråden komfortabel med og synes hun det er et godt prinsipp at man kan kreve betaling for en tjeneste man ikke mottar?

Statsråd Hadia Tajik [10:07:13]: Eg synest det er eit godt prinsipp at veldig mange i Noreg har eigarskap til NRK, at ein har det ved at ein betaler lisens.

Når det gjeld representanten Thomsens bekymring for avklaringar i forkant av valet, kan eg roe han med å seie at det vil verte avklart i forkant av valet.

Eg må erkjenne at me har hatt dei same diskusjonane i Noreg som ein har hatt i Sverige når det gjeld innretninga av lisensen. Samtidig er eg roa av statistikken, som seier at nettopp 97 pst. av norske husstandar har eit fjernsynsapparat som ein betaler lisens for. Om ein eventuelt skulle gjere det mogleg å betale lisens for andre plattformer, endrar ikkje det på det nøkterne faktumet at ein berre betaler éin lisens i ein husstand. Det vil òg vere utgangspunktet – og konklusjonen kjem.

Presidenten: Det er bedt om to oppfølgingsspørsmål – først representanten Solveig Horne.

Solveig Horne (FrP) [10:08:12]: Hele mediehverdagen er i endring. Ungdommen i dag bruker tv på en helt annen måte enn det vi som er litt eldre kanskje gjør. Det vet kanskje statsråden godt – som den yngste statsråden.

Ungdommen i dag plugger inn HDMI-kabelen for å se film. De surfer og bruker tv-en som en skjerm – mer enn som en tv. Det som er en utfordring, er at når ungdommen – studentene – kjøper seg tv, må de betale en tv-lisens som de ikke helt vet hvorfor de skal betale. De ser kanskje ikke på NRK, men laster ned på nettet og bruker tv-en, som sagt, som en skjerm.

Mitt spørsmål er – som en oppfølging av representanten Thomsens spørsmål til statsråden: Ser ikke statsråden at det nå er på tide å få en moderne måte å finansiere NRK på, og å endre den finanseringen av NRK som vi har i dag, slik at den er mer framtidsrettet?

Statsråd Hadia Tajik [10:09:13]: I Noreg har me ei enkel og ubyråkratisk ordning knytt til NRK-lisensen. Det er ein fast sum som er knytt til det nøkterne faktumet at ein er eigar av eit fjernsynsapparat. Det at ein har ein så enkel modell, gjer at den er så fantastisk effektiv.

Så er eg einig med representanten Solveig Horne i at det er viktig å vere framtidsretta og følgje dei endringstrendane som ein ser. Men det er sånn at 97 pst. av alle norske husstandar eig eit fjernsynsapparat. Sjølv om det er endringstrendar i samfunnet vårt, som me skal vera merksame på, og som me sjølvsagt må ha ei klar politikkutvikling for, er det ikkje sånn at situasjonen er nemneverdig prekær, heller ikkje for NRK eller for NRK-lisensen. Men diskusjonen må me sjølvsagt ta – det vil me fortsetje med å gjere.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:10:17]: Spørsmålet om lisens handler om finansieringen av NRK og forutsigbare rammer. Høyre vil også støtte lisensen, men jeg tror vi skal ta inn over oss at det er en ordning som vil bli satt under press. I takt med det presset tror jeg også vi vil se at NRKs inntekter vil kunne bli tilsvarende presset, og da er spørsmålet hvordan man skal få andre inntekter. En av de andre inntektskildene er de produktene som NRK legger ut. Vi har en godkjenningsordning for nye produkter som NRK skal kunne lage. Den første prøvekluten for det hadde vi med Trafikkportalen, hvor både Medietilsynet og Konkurransetilsynet gikk imot, men hvor departementet og statsråden overkjørte disse instansene og ga tillatelse til at NRK kunne utvikle dette. Mener statsråden at det er et egnet grep for å gi forutsigbarhet i systemet, det være seg for både NRK og de private aktørene?

Statsråd Hadia Tajik [10:11:24]: Eg er litt usikker på om spørsmålet knyter seg til førehandsgodkjenningsordninga. Eg kan i alle fall ta det fyrst: Eg meiner at det er godt at me har ei førehandsgodkjenningsordning. Det handlar òg om at NRK har eit samfunnsoppdrag – som riktig nok er breitt, men ein skal sjølvsagt ha eit reflektert forhold til kor breitt det er. Når det gjeld Trafikkportalen, gjorde me fleire vurderingar av han. Dei innspela me fekk frå bl.a. Medietilsynet, var knytte til at andre aktørar må kunne konkurrere på det same området, og det er noko av grunnen til at me har gjort rute- og trafikkdata tilgjengelege for absolutt alle aktørar. Det har me sett som føresetnad for at Trafikkportalen skal kunne opprettast og gjennomførast av NRK, og det gjev andre aktørar som er interesserte i det og nysgjerrige på det, moglegheit til å ta tak i det. Og frå NRK varsla at dei ville opprette ein trafikkportal, fram til dei fekk godkjenninga, har det gått ganske lang tid – det må me berre erkjenne – men i løpet av den tida har eg ikkje sett at nokon andre konkurrerande aktørar har teke tak i det.

Presidenten: Vi fortsetter med representanten Olemic Thommessen, men denne gangen til hovedspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:12:31]: Kulturministeren kan bare bli stående, for det er et spørsmål til henne.

Den viktigste utfordringen i mediepolitikken i dag handler om overgangen til digital plattform. Det å formidle redaksjonelt stoff på nettet – i nettavis eller på annen måte – og få betaling for det er den største utfordringen. I dette bildet har vi dessverre ikke sett noen grep i mediepolitikken som kan bidra til å gjøre den overgangen enklere – og mediebedriftene strever, det er det ikke noen tvil om. Tvert imot er det nå klare signaler fra regjeringen om at de ønsker å opprettholde dagens forskjellige momssatser, altså nullmomssats for papir og 25 pst. moms for nettdistribuert redaksjonelt stoff. Dette er et grep som direkte motvirker den overgangen vi har behov for å få til, i tillegg til at det er et brudd med lange tradisjoner som handler om at man ikke skal avgiftsbelegge eller skattlegge det frie ord i et demokrati.

Regjeringen svarer at det er produksjonstilskuddet, altså det vi ofte kaller for pressestøtten, som skal være – vil jeg si – det kompenserende redskap i dette. Det hørte jeg i alle fall statsråden snakke om i går, riktig nok i skjermoverføring, til Norsk Journalistlags årsmøte. Problemet er at dagens produksjonstilskuddsordning i veldig liten grad kompenserer eller kommuniserer med det som er momssystemets målsetting. Det er jo ikke de avisene som i dag får pressestøtte, som er de fremste motorene i den omstillingsprosessen vi nå ser. De store regionavisene og i og for seg også de småbyavisene som er eneste aviser i sine områder, får ikke ett øre fra dagens ordning i pressestøtte. Hvis dette skal ha noen mening, må vi snakke om en helt ny ordning. Det vil jeg gjerne høre statsrådens betraktninger rundt.

Statsråd Hadia Tajik [10:14:47]: Den pressestøtteordninga me har i Noreg, er ei god og målretta ordning. Vår regjering auka ho òg med 20 mill. kr i 2013-budsjettet, fordi me meiner det er viktig at ein har ei pressestøtteordning som er raus.

Så knyter representanten Olemic Thommessen nokre kommentarar til e-moms. Det har vore ein vanskeleg diskusjon. Eg har hatt mykje kontakt med medieaktørar om det. Det er ingen tvil om at norske medium står overfor ei digital brytningstid som krev omstilling frå deira side, men det er både tekniske og juridiske grunnar til at det å endre momssatsen på digitale utgjevingar vil vere, for å seie det mildt, ei svært krevjande øving. Me ser at ingen andre europeiske land har gjort liknande grep, og det seier òg noko om kor kompleks denne materien er, både teknisk og juridisk.

Så vil eg seie at det er openbert at vår regjering og Olemic Thommessens parti har ulikt syn på pressestøtteordninga, for eg har lese det alternative budsjettet til representanten Thommessens parti, og der kuttar ein ganske vesentleg i pressestøtteordninga. Eg har ikkje lyst til å seie feil tal, men eg meiner å hugse at det var 100 mill. kr ein kutta. Og Framstegspartiet kuttar omtrent 180 mill. kr. Skulle dette bli ein realitet, betyr det at omtrent 50–70 norske aviser vil måtte leggje ned. Det betyr ein avisdød tilsvarande ein tredel av det norske mediemangfaldet. Det meiner eg er feil veg å gå. Det er rett å styrke pressestøtteordninga, og det er rett å leggje ho om slik at ho òg gjeld for digitale utgjevingar. Det er me i gang med, og eg har stor tru på at det å bruke pressestøtteordninga målretta òg overfor dei digitale utgjevingane – ei plattformnøytral pressestøtte – er noko som vil gje betre vilkår for norske medium.

Olemic Thommessen (H) [10:16:47]: Jeg kan ikke si annet enn at jeg er litt skuffet over statsrådens svar. Jeg beflittet meg innledningsvis på ikke å snakke om moms, fordi hver gang jeg snakker om det, pleier regjeringen å sende finansministeren isteden – derfor skal jeg glede meg med ham en times tid neste uke om det spørsmålet. Men så langt har jeg grunn til å tro at dette avgiftsspørsmålet overhodet ikke har vært prøvd i EU-sammenheng.

Når det gjelder spørsmålet om pressestøtten, er den overhodet ikke innrettet for å løse problemet som momsen på de digitale tjenestene vil gi. Det er ingen sammenheng mellom hvem som får pressestøtte i dag, og hvem som vil trenge det for å kompensere for det momsbortfallet, som vi nesten får kalle det, som etter hvert vil bygge seg opp. Det er det som er det store, etterlatte spørsmålet fra regjeringen: Man beskriver ingen ordninger som kommer istedenfor, når man legger en ekstra belastning på hele den omstillingsprosessen vi snakker om. Det synes jeg statsråden må kunne svare bedre på.

Statsråd Hadia Tajik [10:17:52]: Eg må nesten vise til det eg har sagt før, og som eg òg sa i det fyrste svaret, nemleg at me er i gang med ei omlegging av pressestøtta, sånn at ho blir plattformnøytral og følgjeleg òg gjeld for digitale utgjevingar. Det er klart at det vil ha betydning for dei digitale utgjevingane. Det er me i gang med, og eg ser for meg – med det tempoet som me har tenkt å halde oppe – at det vil kunne gjelde for norske medium frå og med 2014. Det er i alle fall vår ambisjon, og med tanke på dei erfaringane me har gjort oss med pressestøtteordninga i Noreg – at ho er målretta, at ho er effektiv – har eg tru på at det har betydning for norske medium i ei vanskeleg digital omstillingstid.

Så ser eg òg at det skjer spennande ting i ulike aviser der ein prøver å skape modellar for betalingsvilje hos lesarane i ei tid der mange lesarar har vorte vane med å få tilgang til nyheitene gratis på nett, og det synest eg det er spennande å følgje med på.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Arve Kambe.

Arve Kambe (H) [10:18:57]: Vi ser at halvparten av avisleserne under 30 år ikke lenger leser aviser. Det er den lesergruppen som raser mest, og alle bruker mer moderne plattformer. Derfor er det ganske ironisk for Høyre å se at det er landets yngste statsråd som bruker de gammeldagse virkemidlene med full momssats på de nye produktene. Høyre er opptatt av nyskaping og utvikling i mediehusene, og derfor har Høyre sagt at vi vil ha lik moms på e-aviser og papiraviser. Det får vi altså ikke. For vår del ser vi ingen kulturpolitisk begrunnelse for å ha full momssats enten det er på e-bøker – som regjeringen også har en dårlig kulturpolitikk på – eller på e-aviser. Hva er kulturministerens kulturpolitiske begrunnelse for å legge full avgift på de nye produktene som kommer, som gjør det så dyrt for ungdommen at færre vil lese aviser – også med ny kulturminister?

Statsråd Hadia Tajik [10:19:57]: Takk for spørsmålet og takk for anerkjenninga av alderen min – det synest eg skjer altfor sjeldan.

Når det gjeld spørsmålet knytt til korleis me handterer momsen, er eg eigentleg litt overraska over at eit parti som Høgre, som eg opplever er ganske europeisk orientert, likevel i så liten grad anerkjenner at dette er eit veldig komplekst spørsmål i heile Europa – i absolutt alle europeiske land – og at dette òg i Noreg er bakgrunnen for at situasjonen i Noreg knytt til e-moms er slik som han er.

Det er ikkje statsrådens privilegium å stille spørsmål til representanten, så det skal eg ikkje gjere. Det ville likevel ha vore interessant å høyre kva for generelle refleksjonar representanten og Høgre gjer seg omkring det generelle momssystemet i Noreg, og kvifor ein meiner at det – heilt ureflektert – er riktig å setje ned momssatsen på ulike typar plattformer, når ein ikkje har gjort seg nokon refleksjonar omkring kva dette vil ha å seie for dei midlane fellesskapet har til rådigheit.

Presidenten: Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.

Solveig Horne (FrP) [10:21:11]: Jeg må si jeg er overrasket over svaret til statsråden her, for hun svarer ikke på spørsmålet i det hele tatt.

Det virker som om kulturministeren ikke har tatt inn over seg den virkeligheten vi har der ute – den framtidsretningen vi har i dag – det at vi har nye plattformer. Jeg skal ærlig innrømme at for fire år siden visste jeg knapt hva et lesebrett var. Så fort skjer utviklingen. Da er det viktig at også vi politikere følger med.

Kulturministeren har altså ikke fulgt med i timen når det gjelder den utfordringen som mediebransjen står overfor i dag. Hun snakker om pressestøtte, men flere mediehus sier helt klart til familie- og kulturkomiteen at pressestøtten ikke er viktigst. Det viktigste er å få på plass like momssatser – lik moms for like plattformer. Dette er kulturministeren nødt til å ta inn over seg. Dette er en diskusjon som foregår i hele Europa, og den trenger ikke være kompleks, slik som statsråden sier her. Spørsmålet blir da: Hva vil kulturministeren gjøre overfor finansministeren for å få lik moms på likt innhold?

Statsråd Hadia Tajik [10:22:15]: Dette spørsmålet har eg svart på fleire gonger. E-momssituasjonen er slik som han er. Me vil styrke pressestøtteordninga. Det har me gjort allereie i 2013-budsjettet. Me vil leggje ho om, slik at ho er meir målretta mot dei digitale utgjevingane.

Kanskje er det nettopp det at eg er ein digital innfødd og ikkje ein digital innflyttar – som representanten som stiller dette spørsmålet, er – som gjer at eg ikkje begynner å vakle og vert utrygg i møte med ein ny digital kvardag, og heller ikkje er nøydd til å bevise kor digitalt orientert eg er, ved å kaste meg på det eine eller det andre forslaget på dette området.

Eg er ganske sikker på at sjølv om hovudrefleksjonen er at e-momsspørsmålet er viktig, vil norsk mediebransje vere veldig kritisk om Framstegspartiet skulle få gjennomslag for sitt forslag om vesentlege kutt i pressestøtteordninga i sitt alternative budsjett – igjen, eg har ikkje lyst til å seie feil tal, men eg meiner å hugse at det var 180 mill. kr. Det vil føre til ein massiv avisdød i Noreg. Ein tredjedel av avisene vil måtte leggje ned.

Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:23:29]: Kristelig Folkeparti ser på pressestøtten som et veldig viktig kulturpolitisk verktøy og ønsker å verne om den. Jeg er glad for at også statsråden gjør det.

Men slik jeg oppfatter statsråden i dag, ønsker hun å bruke pressestøtten for å kompensere for en avgiftspolitikk som skiller klart mellom digital formidling og formidling på papir. I dag er pressestøtten veldig viktig – det tror jeg både jeg og statsråden er enige om – for å opprettholde og sikre et mangfold i norske medier. Men hvis pressestøtten skal legges om for å kompensere for en kraftig forskjell når det gjelder det å avgiftsbelegge, blir spørsmålet: Hva vil da skje med de eksisterende mottakerne av pressestøtten, og i hvilken grad vil den bli utvannet – eller tenker regjeringen på en kraftig opptrapping av pressestøtten, som kompenserer for den enorme avgiftsforskjellen?

Statsråd Hadia Tajik [10:24:34]: Det at me legg om pressestøtteordninga, er ikkje for å kompensere for momssituasjonen. Det at me legg om pressestøtteordninga, handlar om å anerkjenne at me lever i ei ny tid, og at det er naturleg at ein oppdaterer pressestøtteordninga i takt med den tida som me lever i. Det ville me gjort uansett.

Når det gjeld den totale summen som me vil bruke på pressestøtta, vil eg på generelt grunnlag seie at pressestøtta har vore viktig. Me har derfor styrkt ho før. Det er naturleg at me òg gjer det i framtida, utan at eg dermed kan føregripe kva dette vil ha å seie for framtidige budsjettforslag frå mitt departement. Men eg anerkjenner at pressestøtta er viktig, og at ho held fram med å vere sterk.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:25:32]: Jeg må si at jeg er litt forundret over passiviteten på dette feltet. I denne sal er det blitt tatt veldig mange modige grep for både å beholde norsk språk og å holde norsk samfunnsdebatt så aktiv som det den har vært i dette landet gjennom de siste 150 åra. Vi er det mest avislesende folket i Europa, og vi er et folk der ytringsfrihet, dialog og diskusjon settes høyt. Dette er basert på modige vedtak fattet i denne salen og på at vi må være ekstra modige, vi som har et lite språk. Da er det underlig at man er så passiv når det skjer så store endringer i medieverdenen – og ikke vil ta i bruk de virkemidlene vi har.

Så vidt jeg vet – ut fra den informasjonen jeg har fått – er det 17 land i Europa som har ulike momssatser, nettopp for å stimulere til denne type elektronisk formidling fra medier. Hvorfor er vi så feige i Norge?

Statsråd Hadia Tajik [10:26:38]: Eg er oppteken av å halde meg orientert om situasjonen elles i Europa og om kva for initiativ som vert tekne.

Eit av dei svært få initiativa som i det heile er relevant og samanliknbart her, er det initiativet som er teke frå belgisk side, om å sjå på momssatsen for PDF-utgjevingar. Eg vil seie at eg trur ikkje at framtida for avisenes digitale utgjevingar ligg på PDF-sida, det vil nok heller vere andre typar innretningar som vil vere plattformene for framtida. Men eg følgjer med interesse diskusjonane her.

Samtidig må me spele med opne kort. Dei opne korta er at det ikkje er nokon planar om å endre momsregimet for digitale utgjevingar i Noreg.

Me meiner at pressestøtteordninga er ei god og målretta ordning. Eg opplever at partiet til representanten Skei Grande òg anerkjenner det. Derfor bekymrar det meg at eit parti med ei så stolt historie vil samarbeide med to parti som vil kutte så vesentleg i pressestøtta at ein risikerer ein avisdød på ein tredjedel.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:27:52]: Spørsmålet går igjen til kulturministeren.

Da Trygve Hegnar for noen år siden ville gi ut en bok, samlet han like gjerne alle sine lederartikler i sine aviser mellom to permer og trykte et stort bilde av seg selv på forsiden under tittelen: «Hva var det jeg sa?» Etter at Enger-utvalgets innstilling, NOU 2013: 4, kom forrige mandag, kunne det vært fristende å gi ut hele utredningen med Kristelig Folkepartis logo på forsiden og med samme tittel. Utvalgets vurderinger og anbefalinger om omprioriteringer i regjeringens kulturpolitikk er så likt Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett at vi kan si at vi er glad for at regjeringen har foreslått å stramme inn lov om opphavsrett.

Utvalget peker nemlig på at brede bevegelser i norsk kulturliv har fått en svært liten del i det såkalte Kulturløftet. Vår nest største folkebevegelse etter idretten, korbevegelsen, har bare fått smuler. Den norske korpsbevegelsen, med skolekorpsene, er helt unik i internasjonal sammenheng og spiller en helt unik rolle i utdanningen av norske musikere – de som ser på «Korpsfiksert» på NRK om dagen, får jo et innblikk i det – men til tross for dette sliter man også under Kulturløftet. Bibliotekene er en annen viktig folkelig arena som har store behov som ikke er dekket. Da er det heller ikke så rart at et utvalg som i over ett år har studert prioriteringene, har kommet til samme konklusjon som Kristelig Folkeparti, nemlig at det er litt pussig at man kan komme på ideen å bruke 10 milliarder statlige kulturkroner – og ikke engang klarer å bruke 2–3 pst. på å la unger lære seg å spille og danse i kulturskolen.

Spørsmålet til statsråden er: Siden hun ennå ikke har fått lagt fram sitt eget statsbudsjett som kulturminister, vil hun nå starte arbeidet med å følge opp prioriteringene fra Enger-utvalget – legge til rette for brede bevegelser i kulturbudsjettet?

Statsråd Hadia Tajik [10:30:08]: Det må jo vere forholdsvis få departement – det må vere lov å seie det – som sjølv inviterer til å få grundig kritikk. Det har Kulturdepartementet valt å gjere ved at me har bedt Anne Enger og hennar utval om å gjennomgå kulturpolitikken sidan 2005 og gje oss ei vurdering av han. Kva er det som fungerer bra? Kva er det me bør gjere endringar på? Eg er veldig glad for at hovudbiletet som Enger-utvalet målar, er at me anten er i mål, nær mål eller på veg til mål på dei aller fleste kulturløfta som er gjevne. Det er godt å ha med seg på vegen vidare.

Samtidig reiser dei nokre kritiske spørsmål – det er det ingen tvil om. Særleg knyter dei dei kritiske spørsmåla til det lokale kulturlivet, det dei karakteriserer som «den kulturelle grunnmuren». Her lever Kulturdepartementet med følgjande dilemma: Det er kommunane som har som ansvar å vareta ei rekkje av dei oppgåvene som representanten er inne på, som kulturskulane og biblioteka – den lokale, kulturelle grunnmuren. Denne regjeringa har styrkt kommunane med 60 mrd. kr sidan me overtok. Dei har eit lovpålagt ansvar om å ha folkebibliotek, men så må ein prioritere innanfor dei rammene kommunen har. Mi oppmoding er at ein heilt klart òg bør prioritere det lokale kulturlivet.

Når det gjeld korområdet – eg veit at representanten har eit særleg engasjement for det, det har han vist før, og han tek det òg opp i spørsmålet her no – så har me styrkt ordningane for kor gjennom Norsk kulturråd, og me ser òg på dirigentstøtteordningar. Ensemblestøtta, aktivitetsstøtta, er òg relevant for kor i Noreg. Det er viktig for oss at ein har kor over heile landet, og at ein kan styrkje kora over heile landet. Det er òg grunnen til at me har lagt særleg vekt på å gje pengar til fem utvalde kor i ulike delar av landet som har den rolla.

No skal eg reise rundt i heile landet med Enger-utvalet i bagasjen og få innspel frå alle delar av norsk kulturliv for å utforme det neste store kulturløftet i samråd med det lokale kulturlivet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:32:13]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden møter de anbefalingene med såpass stor åpenhet og den kritikken som kommer fram. Det er riktig at kommunene har en viktig rolle i kulturpolitikken, men det er jo bevilgninger både til kulturskoler, korps og kor på statsbudsjettet som det også er mulig å prioritere innenfor de statlige rammene.

Mitt spørsmål går nettopp på det siste, fordi Norge har – som jeg sa – en i internasjonal sammenheng helt unik tradisjon på skolekorpsfeltet. Akkurat det samme har vi på korfeltet – Norge har en helt unik korbevegelse. Likevel gjør vi nesten ingenting på dirigentutvikling – i forrige budsjett var det vel 200 000 kr, tror jeg. Vil statsråden nå løfte dirigentutvikling slik at den brede kor- og korpsbevegelsen får et løft?

Statsråd Hadia Tajik [10:33:20]: Det er korrekt at det låg inne 200 000 kr i statsbudsjettet for 2013 knytt til dirigentutvikling. Eg anerkjenner engasjementet til representanten Håbrekke på dette feltet og tek det med meg når me skal utforme Kulturløftet 3, så der har representanten Håbrekke òg bidrege til utforminga av den.

Eg er einig i at korpsa møter ein del utfordringar, og derfor er eg glad for at tidlegare kulturministrar òg har prioritert korpsa ved å gje instrumentstøtte, som det er ingen tvil om at har kome til nytte for det enkelte korps. Det er òg slik at det ein har av momskompensasjonsordning, er nyttig for alle frivillige lag og organisasjonar over heile landet og kan ha betydning for ein del av dei representanten Håbrekke viser til i sitt innlegg. Eg tek med meg dei innspela og vurderingane han kjem med når det gjeld korleis framtidige kulturløft bør verte utforma.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Laila Dåvøy.

Laila Dåvøy (KrF) [10:34:30]: Den rød-grønne regjeringen har ikke prioritert kulturskolen. Enger-utvalget slår fast at løftene i Soria Moria er brutt. Fortsatt står nesten 30 000 i kø, og tilbudet varierer sterkt fra kommune til kommune. Så velger altså regjeringen å innføre én time gratis kulturskole i skoletiden. Jeg mener det er feil medisin, nå skapes det enda mer usikkerhet.

Mitt spørsmål er om regjeringen vil følge opp eller i alle fall seriøst vurdere Enger-utvalgets forslag om å overføre ansvaret for kulturskolen til Kulturdepartementet og endelig gjøre et løft for kulturskolen og fjerne ventelisten. Hvordan ser kulturministeren på det?

Statsråd Hadia Tajik [10:35:15]: Enger-utvalet har kome med mange spanande anbefalingar, og ei av dei anbefalingane handlar generelt om å styrkje Kulturdepartementet ytterlegare ved å overføre ansvarsområde frå andre departement til vårt departement. Det synest eg er ein spanande diskusjon, men det er jo ikkje noko kulturministaren bestemmer åleine, så det er eit innspel me berre får ta med oss.

Enger-utvalet har knytt nokre kritiske merknader til kulturskulen. Det har vorte fleire elevar på kulturskulen sidan 2005, men det er heller ingen tvil om at køane har vorte lengre. Det eg derimot vil framheve som noko positivt, som eg opplever at representanten Dåvøy ikkje er einig i at er like positivt, er at me ved å innføre ein kulturskuletime på 1.–4.-trinn – moglegheita til å ha den timen, det er ei frivillig ordning – gjev veldig mange barn og unge som elles ikkje ville fått det, moglegheita til å få den type opplæring som det å gå på kulturskulen inneber. Det gjer ikkje køane til kulturskulen kortare, men det gjev fleire ungar fleire moglegheiter.

Presidenten: Ib Thomsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ib Thomsen (FrP) [10:36:26]: Fremskrittspartiet og Enger-utvalget har mye til felles, og jeg er glad for at statsråden nå skal reise rundt i landet og ha samtaler med kommunene. Det jeg tror hun får høre i sin dannelsesreise, er hvor kulturen skapes. Hvor skapes de gode danserne? Hvor skapes de gode musikerne? Hvor er det billedkunstnerne bor? Hvor er det beste korpsmiljøet? Hvor har man de beste festivalene? Hvor er korene? Jo, i kommunene, ikke i Kulturrådet og ikke i departementet. Mange rundt omkring i kommunene i Norge opplever at Kultur-Norge styres fra Oslo. Vi hadde sett for oss en mulighet for å flytte penger nettopp fra Kulturrådet, fra Oslo, og ut til kommunene – øremerk dem gjerne til kultur, så lokalpolitikerne og de lokalt kan prioritere det selv. Hva vil statsråden gjøre for at kommunene kan være mer deltagende i en kulturutvikling i kommunene?

Statsråd Hadia Tajik [10:37:33]: Eg vil halde fram at det kan lønne seg både å ha danning og utdanning – eg tek mål av meg å ha begge delar.

Representanten Thomsen utfordrar meg på kva reisa rundt i landet vil bringe med seg av konsekvensar for kommunane. Eg gler meg veldig til å møte ulike delar av kulturlivet. Allereie i morgon skal eg til Vestfold – det blir det første fylket eg besøker etter oppstartskonferansen i Oslo førre veke. Eg vil med stort alvor ta med meg dei innspela som det lokale kulturlivet gjev meg der.

Når det gjeld representanten sitt konkrete spørsmål knytt til øyremerking, vil eg knyte følgjande generelle betraktning omkring det: På generelt grunnlag meiner eg at ein skal vere veldig varsam med å bruke den type verkemidlar. Nokre gonger kan det vere heilt riktig å gjere det, men bruker ein det verkemiddelet for mykje, legg ein for mange bindingar på kommunane, og dermed vert det endå vanskelegare for kommunane å prioritere det som lokalt er det som i størst grad treng eit løft.

Presidenten: Olemic Thommessen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:38:41]: Jeg merket meg at kulturstatsråden var så fornøyd med den ordningen man nå har for kulturskolen, for det var flere som skulle få det tilbudet kulturskolene skulle gi. Men det som karakteriserer ordningen regjeringen har lagt opp til, er jo at man nettopp ikke får det tilbudet som kulturskolene ellers gir. De pengene som er avsatt til det store antallet barn dette dreier seg om, gir en ren aktivitetsvirksomhet i SFO, mer type klasseaktivitet, mens kulturskolene kjennetegnes ved kvalitet der man har én-til-én-undervisning eller én-til-få-undervisning. I dette bildet har man altså fjernet de ca. 40 mill. kr som man hadde til utviklingsmidler for kulturskolene. Det var midler som skulle styrke kvaliteten og kulturskolenes særpreg. Blant annet hadde man prosjekter som «Verden på Tøyen», der barn og unge fra hele verden møttes i et fantastisk spennende orkesterprosjekt. Det prosjektet blir nå nedlagt fordi disse midlene forsvinner. Har kulturministeren mistet kravet om kvalitet for dette tilbudet?

Statsråd Hadia Tajik [10:39:53]: Eg er veldig oppteken av at ein skal oppretthalde kvalitet, og eg meiner det er for tidleg å trekkje den typen konklusjonar som representanten Thommesen gjer med tanke på korleis kulturskuletimen vil slå ut i den enkelte kommune. Eg er oppteken av at denne ordninga bidreg til at fleire barn og unge får moglegheita til å prøve seg på eit felt som eg veit at veldig mange av dei elles ikkje ville fått prøvd seg på. Det er store sosiale forskjellar med omsyn til kven som utnyttar kulturskuletilbodet. Ved at ein har denne kulturskuletimen, gjer ein det mogleg for fleire barn og unge – ein opnar deira hovud og hjarte, for å seie det slik, for moglegheita for at dei òg kan drive med kulturaktivitetar, å beherske eit musikkinstrument. Og dette er òg ein verdi ein ville gått glipp av viss ein ikkje hadde satsa på kulturskuletimen.

Men det er klart: Eg meiner at kulturskulane er viktige, og me vil fortsetje å satse på dei, men eg meiner òg det er ei god ordning å prioritere kulturaktivitetstimen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Trældal (FrP) [10:41:17]: Mitt spørsmål går til landbruksministeren.

Vi har dessverre i den senere tid og over lang tid sett at vi har mer dyretragedier og store dyretragedier i landet. Det har vi sett både i aviser og på tv. Vi har i den senere tid sett tilfeller der sauer har sultet i hjel, og vi har hestetragedier rundt omkring på gårdene. Det som går igjen i disse sakene, er at man ser at Mattilsynet går inn og finner avvik. På en gård har altså dyr dødd: Mattilsynet går inn, gir dem bare pålegg og skriver avviksrapporter. Man kommer tilbake senere og finner ut at det ikke er blitt noe særlig bedre. Man mangler et helhetlig system i tilsynet, noe også Riksrevisjonen sier, slik at det er forskjellig hvor det slås ned på dyretragediene ut fra hvor man er i landet. Man har mulighet til å ilegge aktivitetsnekt for å få ned dette, men det vil man sjelden gjøre.

Vi i Fremskrittspartiet mener at vi skal slå hardt ned på dem som ikke gjør en god jobb på dyrevelferd, at de skal miste retten til å ha dyr, og så skal de som er flinke med dyr, få ha de dyrene. Det mener vi er en viktig politikk. Vi er nødt til å gjøre noe for å få ned dyretragediene, så mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden fornøyd med Mattilsynets jobb her? Og er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at på grunn av helsen til dyrene burde man ilegge aktivitetsnekt mye oftere enn man gjør i dag, slik at man kan ta dyrevelferden på alvor?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:43:12]: Temaet vi tar opp nå, er veldig viktig, og heldigvis har vi et mattilsyn som er til stede over hele landet. De hadde, etter mine tall, ca. 17 000 tilsyn i 2012. Det som er noe av det slående med mange av dyrevelferdstragediene, er at det kan gå ganske fort fra at dyreholdet framstår i god stand til at det skjer en personlig tragedie eller andre ting som gjør at det blir en dyretragedie.

Mattilsynets tilsynsaktivitet er veldig aktiv og hyppig – med 17 000 tilsyn rundt omkring i hele Norge – men skal vi klare å forhindre dyrevelferdstragedier, er vi helt avhengige av at vi er gode naboer, gode medmennesker, at de som kjører slaktebil, de som ser at noen som har kjæledyr, ikke steller dem på en god nok måte, varsler fra. Mattilsynet har lagt til rette for at man skal kunne varsle fra, og at man da kan følge opp, for det er ikke mulig å ha et offentlig kontrollregime som er så tett at vi kan garantere at det ikke skal skje nye dyrevelferdstragedier. Noe av historien har jo vist at dyrevelferdstragedier ofte har en sammenheng med menneskelige tragedier – samlivsbrudd, økonomisk ruin og den type ting – og at man da mister oversikten, og så går det fra å framstå som et ordentlig til et dårlig dyrehold på kun kort tid. Så i tillegg til at vi må ha et sterkt mattilsyn, som har mange tilsyn rundt i hele landet, er vi også avhengig av vår felles innsats. Eller som en tidligere statsminister uttalte det: Vi må også stole på nabokjerringa. Og slik er det også i dyrevelferdssaker.

Så vi mener at vi har et godt mattilsyn som gjør en god jobb, og at den nye dyrevelferdsloven fra 2010 også la et godt grunnlag, men her har vi alle et felles ansvar.

Torgeir Trældal (FrP) [10:45:00]: Jeg er enig med statsråden i at vi alle har et ansvar, og at det er viktig at vi alle følger med.

Og dette skjer jo ute i næringene: Man får varsel til Mattilsynet, og Mattilsynet går inn. Men når Mattilsynet går inn – f.eks. i den hestetragedien vi hadde i høst som hadde pågått i over ett år – så går man inn og gir et pålegg, man ser avvikene, og man holder så på med avvik og pålegg, og dette blir brutt og brutt. Man ser altså at dyretragedier faktisk foregår i over ett år, i nesten to år, før Mattilsynet går inn og sier at nå blir det aktivitetsnekt, nå må vi stoppe dette. Noe av det samme ser vi også ved flere andre dyretragedier: Mattilsynet har vært inne, men man gir bonden en mulighet til å drive videre, og man tar ham hele tiden på brudd, og det går lang tid, og man får dyretragedier til å blomstre opp på grunn av at man ikke slår til.

Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvilke kriterier mener du Mattilsynet bør forbedre, hvis du mener at de bør forbedre, for så lenge vi har masse dyretragedier, så må noe gjøres bedre?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:06]: Det viktigste vi gjorde, var å få på plass en ny dyrevelferdslov i 2010, som gjorde at også Mattilsynet fikk flere virkemidler, bl.a. aktivitetsnekt, som representanten var inne på. Man kan bruke det virkemiddelet.

Det er umulig for meg å gå inn i enkeltsakene, for det er veldig mange enkeltsaker. Vårt utgangspunkt er at det regelverket som Stortinget sluttet seg til i 2010, er et godt lovverk som gir store fullmakter til Mattilsynet, men selv om de har disse fullmaktene, har mulighet til å gå inn, har mulighet til å følge opp et dyrehold svært tett, så må vi i tillegg ha en bevisstgjøring i hele næringen – og hos folk som har hunder, katter, kosedyr – på hold av dyr. Så derfor er noe av det Mattilsynet gjør nå, bl.a. å samarbeide med Bondelaget og diskutere hvordan vi kan sørge for å få mer informasjon, hvordan vi kan se mer tegn til dyretragedier, slik at vi er flere som blir bevisste på å fange opp når ting er i ferd med å gå galt.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:47:17]: Mangelen på dyrevelferd skader selvfølgelig dyrene, men den skader også næringen og omdømmet til denne. Heldigvis er det ikke veldig mange tragedier i løpet av et år, men alle de tragediene vi hører om, er alle tragedier vi skulle ha vært foruten. Én ting er det som skjer på det enkelte gårdsbruk, men også under transport fra gården til slakteriet skjer det enkelte tragedier ved at dyrene blir stresset, skadet eller dør. Her kan f.eks. kyllingtransport nevnes som ett av flere eksempler.

Fremskrittspartiet har tatt opp dette i denne salen flere ganger uten at det ser ut til å ha skjedd noen nevneverdige forbedringer. Mitt spørsmål er: Hvorfor har ikke statsråden prioritert mer å få ned skader i forbindelse med dyretransport?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:02]: Alle som driver med dyr, har et veldig stort ansvar, uansett om det er til fritidsbruk eller næringsbruk. Derfor har vi i Norge hatt en tradisjon på å ha et veldig strengt regelverk, og vi har et godt dyrehold. I det siste har vi jo strammet inn regelverket for hold av pelsdyr ved å få en ny, strengere pelsdyrforskrift. Vi har strammet inn – og jobber med å stramme inn – regelverket i forhold til kylling, i forhold til forsøksdyr, i forhold til avliving av dyr, i forhold til hold av elefant i sirkus. Det er altså gjort en rekke ulike tiltak for å bedre dyrevelferden og samtidig sørge for at det er mulig å drive med husdyr i Norge. Så det er den balansen vi skal ha. I Norge skal vi holde internasjonal toppstandard med hensyn til dyrevelferd, og det gjør vi, og derfor har vi også gjort nye innstramminger, bl.a. for kyllinger – som er det siste som er ute nå – for å sørge for at vi kan ha et etisk forsvarlig og godt dyrehold i landet vårt.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:49:03]: Vi skal søke sammen i hverdagen, sier statsråden, for å unngå de personlige tragediene, og det er jeg helt enig med ham i. Den aller beste måten å søke sammen på i landbruket, som er et ensomt yrke, er å drive virksomhetene sammen. Og der har statsråden et spesielt ansvar, for vi har en rekke regler som hemmer muligheten for samdrift i norsk landbruk. Det går på kvotebegrensninger, det går på produksjonstak, det går på avstander, det går på en rekke ting som rett og slett er ulemper for at folk skal kunne søke sammen i arbeid – og dermed også sosialt – og for å unngå noe av dette grunnlaget som vi nå diskuterer i en veldig alvorlig sak. Vil statsråden gjøre noe med dette, som er hans mulighet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:50:00]: Når det gjelder kraftkrevende produksjon, har vi et konsesjonsregelverk for det, ut fra at vi har et ønske om å spre produksjonen ut over landet. Når det gjelder melk og samdrifter, som også representanten Flåtten er inne på: Det vi har begynt å gjøre i de senere år, er at vi skal likebehandle driften i samdrifter med driften i andre typer melkeproduksjon – at det skal være det samme hvem som driver produksjonen med hensyn til hvilke tilskudd man skal få. Det er grunntenkningen der. Det er fullt mulig å drive samdrifter i norsk melkeproduksjon. Det åpnes det fullt ut for, og det legges til rette for det, men det er opp til den enkeltes valg om man ønsker å gjøre det eller ikke.

Men når det gjelder tilskudd, mener vi at det i utgangspunktet ikke skal være noen grunn til at de som driver sammen, skal få mye høyere tilskudd enn dem som driver alene.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:51:05]: Når det gjelder dyrevelferd, har det i det siste vært fokusert på en spesiell næring, pelsdyrnæringen. Mange av oss er opptatt av ikke å skjære alle over én kam, men det er brodne kar i ulike retninger – også innenfor denne næringen, dessverre.

Nå har denne regjeringen for vane å gi løfter, og jeg syntes det var et veldig interessant løfte som statsrådens statssekretær for litt siden ga til NRK. På spørsmålet om når denne lenge ventede utredningen om pelsdyrnæringen skulle komme, svarte han følgende:

«Den er ikke ferdig til påske det kan jeg love deg.»

Det sier statssekretær Buttedahl til NRK. Jeg vet ikke om det er et løfte som pelsdyrnæringen eller regjeringspartner SV skal være mest fornøyd med, men for oss kan det jo være interessant å få greie på når denne utredningen kommer. Jeg vet at også mange i pelsdyrnæringen selv er opptatt av at den skal komme.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:52:10]: Norsk pelsdyrnæring har fått uforholdsmessig mye kritikk. Hvis man ser på forholdene i norsk pelsdyrnæring, holder den en veldig høy kvalitet, og den er blant de fremste i verden når det gjelder hold av pelsdyr. Det å holde dyr er krevende, det er utfordrende, og det å holde pelsdyr er spesielt faglig krevende og utfordrende. Derfor har min forgjenger Lars Peder Brekk strammet inn regelverket for hold av pelsdyr, og det har vært veldig tett tilsynsaktivitet. Det er ingen næring som Mattilsynet har hatt så tett oppfølging av som pelsdyrnæringen. I tillegg har en veldig stor andel av tilsynene vært uanmeldte, og de har vært risikobaserte, slik at man skal klare å gå etter dem som har størst risiko for å ha avvik, og man har vært veldig kjappe med å gi pålegg om forbedringer hvis det har vært det.

Det jeg synes er litt rart i norsk pelsdyrdebatt, er at det ikke er mer diskusjon om å forby bruk av pels istedenfor å forby produksjon av pels. Hvis man ønsker å komme pelsen til livs, bør man i hvert fall begynne der, for norsk pelsdyrnæring er meget bra.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:53:31]: Først en liten kommentar til begrepene: Jeg syns kanskje landbruksministeren bør bry seg litt mindre om kosedyr, men litt mer om kjæledyr, for kosedyr faller kanskje ikke inn under Mattilsynets ansvar, men er kanskje mer polyesterproduksjon. (Munterhet i salen.)

Jeg bekymrer meg veldig for dyrevelferden på veldig mange områder, både når det gjelder kompetansen til Mattilsynet, som veldig mange bønder gir tilbakemelding om at er begrenset, og det som handler om forståelsen av at dyr har ulike behov. Da er jeg tilbake til pelsdyr. Det er små rovdyr. Det er noe annet enn sau, ku og katt, som vi har hatt sammen med oss i kanskje 2 000 år. Dette er dyr som ikke har vært i fangenskap i mer enn kanskje noen titalls år.

Skjønner statsråden at det setter andre krav til dyrehold – at dyrene har andre behov rundt f.eks. vann, graving og alt det, enn dyr som har vært holdt av oss i tusenvis av år?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:34]: Nå tror jeg verken kosedyr eller kjæledyr er et juridisk begrep, men jeg tar med meg den nyansen. Det går an å kose en del med kjæledyr også.

Men når det gjelder pelsdyr: Det er en grunn til at vi har et spesielt strengt regelverk når det gjelder pelsdyr, for det er et faglig veldig krevende dyrehold. Det er også en grunn til at Mattilsynet bruker mer ressurser på pelsdyrnæringen enn på andre næringer, for vi vet at det fort kan oppstå skader, og at det også kan skade omdømmet til næringen. Det kan skade et dyr, og det kan skape veldig mye lidelse. Derfor fokuserer Mattilsynet sterkt på denne næringen. Det er et strengt regelverk.

Men så sier vår faglige myndighet – og vår vurdering er – at næringen i all hovedsak klarer å leve opp til det regelverket, noe som gjør at det er et forsvarlig dyrehold. Hvis aktører ikke klarer å leve opp til det regelverket, får de pålegg om å forbedre det. Alt hold av dyr er krevende og et stort ansvar, og så fokuserer vi spesielt på å følge opp forholdene i norsk pelsdyrnæring, og forholdene er i det store og hele gode.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:55:51]: Jeg vil gjerne fortsette å spørre landbruksministeren.

Vi har i det siste sett flere rapporter som alle viser at regjeringen ikke vil nå målene i landbruksmeldingen den la frem i fjor, med den virkemiddelbruken man har. Det er bare å gå og se hos landbruksministerens eget kornstrategiutvalg. Vi har hatt et kjøttutvalg som har sett på omstendighetene rundt den produksjonen, og TINE har også sett på det langsiktige innenfor melkeproduksjon. Alle har – om de ikke er entydige – hele tiden elementer av å si at det ikke er tilstrekkelige virkemidler for å nå de målene som ble satt. Dette er alvorlig, både for matsikkerheten, for produksjonen og for lønnsomheten hos bøndene.

De virkemidlene som foreslås i flere av rapportene, er virkemidler som også Høyre har foreslått, både her i salen, i budsjettforslagene og i vår alternative landbruksmelding, nemlig å se på tilskuddsstrukturen inn mot mer produksjonsfremmende tiltak – altså å vri bruken av virkemidler, av budsjettstøtte – men også å se på om det er produksjonsreguleringer som hindrer at man får til den optimale produksjonen på de forskjellige områder.

Jeg vil gjerne spørre statsråden om han nå også vil se på den typen tiltak, se på at det er produksjon som først og fremst er det viktige, og da vri budsjettstøtte og strukturen på tilskuddene inn mot dette, sammen med å deregulere det som kan hindre produksjon.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:57:56]: Noe av det første jeg gjorde da jeg ble landbruks- og matminister i fjor sommer, var å sette ned korngruppa, nettopp for å få fram nye virkemidler, nye tiltak og nye vurderinger rundt hvordan man kan øke norsk kornproduksjon.

Det andre jeg gjorde, var å innføre prosenttall – eller det var i hvert fall kjent at vi overfor Stortinget ville foreslå at vi skulle innføre prosenttall. Grunnen til det var at det skulle lønne seg å være en volumprodusent i det norske landbruket. Man skulle få betalt for det produktet man leverer, og regjeringen mener at det er mest bærekraftig at man får størstedelen av inntektene fra markedet, ikke fra tilskudd. Derfor prosenttall, som gjorde at man kunne få en mulighet til fortsatt å ha en prisutvikling når kostnadene i samfunnet ellers går opp. Deretter satte vi ned storfekjøttgruppa for å få fram enda flere virkemidler med hensyn til storfekjøtt. Så grunnlaget for det spørsmålet som nå er blitt stilt, er det nettopp vi selv som har lagt til rette for, for vi ønsker å øke produksjonen.

Det viktigste tiltaket vi har, er toll. Det har gjort at man kan få en pris og en sikkerhet for det norske markedet, og at man har en sikker avsetning for norske landbruksprodukter i det norske markedet. Det har vi sikret mot Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres stemmer.

Det neste tiltaket vi har vært opptatt av, er å styrke landbruksforskningen og landbruksrådgivningen. Vi vet at noen av de største suksessene innenfor norsk landbruk har vært når man har funnet nye måter å løse ting på, nye sorter, og gjennom det klart å drive mer effektivt. Derfor økte vi også støtten til landbruksrådgivning og landbruksforskning i statsbudsjettet og gjennom jordbruksoppgjøret i vår.

Det siste virkemiddelet jeg vil løfte fram nå, er budsjettvirkemidlene. Der blir det en diskusjon med partene i jordbruksoppgjøret om hvordan vi skal bruke budsjettvirkemidlene enda bedre. Min målsetting er selvfølgelig å bruke budsjettvirkemidlene på en måte som gjør at vi øker norsk matproduksjon, og som både er i samsvar med de to rapportene som er blitt lagt fram, og med landbruks- og matmeldingen som ble behandlet her i fjor vår.

Svein Flåtten (H) [11:00:14]: Av og til minner statsrådens svar meg om historien «Goddag mann økseskaft», bare med den endring at her svares det «prosenttoll» uansett hva spørsmålet måtte være, for det er et relevant svar på det meste, mener statsråden.

Hans egne utvalg og grupper har foreslått nettopp noe av det som jeg tar opp, nemlig: dereguleringer der hvor det er produksjonshindringer – det å vri på tilskuddene, slik at de går i mer produksjonsfremmende retning. Jeg er ikke noe imot det hvis det er slik at statsråden har tenkt å senke tilskuddene, men det er jo ikke det han har tenkt. Diskusjonen gjelder å få frem produksjon, noe hans egne utvalg har foreslått. Støtter han en slik tanke?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:01:15]: Det riktige er å svare på det viktigste først. Noe av det viktigste er nettopp markedsmulighetene, og derfor prosenttoll. Når det gjelder det at utvalgene skal ha foreslått en stor deregulering, har vi lest utvalgsrapportene på veldig ulik måte. Når det gjelder f.eks. storfekjøttproduksjon i Norge, er det jo knapt regulering der. Det er tilskuddssatser, men folk kan produsere det de ønsker. For korn er det heller ikke noe konsesjonsregelverk. Man kan produsere så stort areal med korn man bare ønsker, men det er en liten tilskuddstrapp på 800 dekar. Så jeg klarer ikke å skjønne hvordan dette er blitt lest.

Noe av det begge de to rapportene peker på, er bruk av budsjettmidler. Skal vi klare å nå de målene de har satt i de to rapportene, er det kuttet i budsjettstøtte som Høyre foreslo i fjor med over 15 mill. kr, den dårligste starten man kunne hatt når det gjelder å øke norsk landbruksproduksjon og å sette i gang nye, offensive tiltak for å øke produksjonen av både korn og storfekjøtt.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Frank Bakke-Jensen.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:02:29]: Jeg registrerer at statsråden sliter med å lese seg fram til hva slags virkemidler utvalgene hans foreslår. Da er det antakelig også ganske ukjent for statsråden at ett ekspertutvalg han har nedsatt, i praksis har fastslått at målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk ikke er forenlig med målet om 20 pst. økt totalproduksjon av norsk korn. Jeg skal ikke bruke mye tid på virkemidlene, men her har vi altså to helt klart nedfelte mål fra statsråden, der det ene slår i hjel det andre. Da må politikerne inn og rydde opp – hvis politikere har rotet det til, må politikerne inn og rydde opp. Den utøvende politikeren i så måte er jo statsråden som står her.

Spørsmålet blir da ganske enkelt: Når statsråden må inn og velge mellom økt økologisk produksjon eller økt totalproduksjon av norsk korn – hva vil han velge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:03:27]: Vår hovedmålsetting er å øke norsk matproduksjon med rundt 20 pst. Det er vår hovedmålsetting.

Punkt to: Når det gjelder økologisk landbruk, synes jeg altfor mange bruker tid på å snakke ned norsk økologisk landbruk. Vi bruker bare en veldig liten andel av budsjettmidlene på økologisk landbruk – i underkant av 200 mill. kr, hvis jeg ikke husker helt feil. Så det er en liten andel, og bare en bitte liten del av det kuttet som Høyre foreslår i sitt alternative budsjett. Vår målsetting er at når norske forbrukere ønsker økologiske produkter, skal det kunne produseres økologiske produkter i Norge. For vi ønsker å ha et mangfold i norske matvaredisker. Et bidrag til det mangfoldet er at man også har økologisk lammekjøtt, økologisk storfekjøtt, økologiske egg og økologisk melk. Men det må selvfølgelig være markedsstyrt. Det er jo ikke noe poeng i å produsere masse økologiske produkter, som markedet ikke etterspør. Da må vi finne den balansen. Vi mener det er feil at alle såkalte økologiske produkter skal være importert fra utlandet. Men vi ønsker å ha et mangfold, og det legger vi til rette for med de budsjettmidlene vi har.

Presidenten: Torgeir Trældal – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Trældal (FrP) [11:04:38]: Et mål om økt matproduksjon er vel alle i denne salen enige om. Men i dag har vi også underskudd på sauekjøtt. Vi har underskudd på lam, vi har underskudd på storfe, og vi har underskudd på kalv. Det er klart at når vi prater med bøndene og næringen selv, sier de: Vi skal klare å få nok storfekjøtt og være selvproduserende på dette, men da må vi gjøre noe med systemet. Da må vi deregulere og få økt våre konsesjoner, så vi får lov til å gjøre dette. «Ammeku», de som leverer storfe, sier: La oss få økte rammer, fra 50 til 75 dyr, så skal vi gjøre dette. Dette hører vi så å si overalt, når vi snakker med bøndene selv. Bøndene vil og kan produsere mer. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Ser ikke statsråden at det nå er på tide å gjøre som bøndene selv sier, å snu i landbrukspolitikken og vri statsstøtten fra areal til produksjon?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:05:42]: Storfekjøttproduksjon og lammekjøttproduksjon er jo ikke konsesjonsbestemt, som man får inntrykk av i representanten Trældals spørsmål. Så det er en feil premiss for spørsmålet. Man kan produsere så mye storfekjøtt man bare vil, så lenge man har en dyrevelferdsmessig god standard. Vi har konsesjoner for kylling, gris, kalkun og egg. Det er helt riktig. Men innen den produksjonen som blir løftet fram her – storfekjøtt og lammekjøtt – har man det ikke. Noen og åtti prosent av budsjettmidlene våre går til det grasbaserte husdyrholdet. Fremskrittspartiet ønsker å nesten halvere budsjettstøtten. Den beste måten å gjøre det ulønnsomt å produsere storfekjøtt i Norge på, er jo den slags grep. I tillegg vil Fremskrittspartiet redusere tollvernet, slik at det ikke er mulig å ha lønnsomhet for stor volumproduksjon av storfekjøtt i Norge. Det er altså ingen konsesjoner, så de som ønsker å produsere mye storfekjøtt, kan gjøre det. Men det er økonomisk krevende. Derfor må vi bruke budsjettmidler og toll for å sørge for at det blir lønnsomt.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.