Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André Oktay Dahl (H) [13:09:20]: (ordfører for saken): Asylinstituttet skal sikre at mennesker som er forfulgt, skal kunne søke ly et trygt sted og være garantert en forsvarlig saksbehandling. Det er både en moralsk og rettslig plikt for Norge som land og for oss som bor her, å kunne tilby det. De aller fleste deler det som et naturlig, prinsipielt utgangspunkt, men ulike forhold gjør at det kan bli satt på prøve. Hvis asylinstituttet blir brukt og utnyttet for å begå kriminalitet under opphold i Norge, mister asylinstituttet legitimitet.

Forslagsstillerne er bekymret over at det de siste årene har skjedd en «markant økning i innvandringen til Norge», og at «en del asylsøkere har blitt rekruttert inn i kriminell virksomhet og gjør kriminelle handlinger mens de venter på behandlingen av asylsøknaden». Dette skyldes ifølge forslagsstillerne at regjeringen har hatt en for lav «terskel for å gi asylsøkere oppholdstillatelse gjennom flere år», og at derfor «kan det se ut som om mange grunnløse asylsøkere har kommet til Norge nettopp for å bedrive kriminalitet og uten et reelt håp om å få bli her».

Forslagsstillerne tar opp spørsmål knyttet til en nylig avsagt høyesterettsdom hvor en asylsøker ble dømt til 18 dagers betinget fengsel for oppbevaring av narkotika, mens tingrett og lagmannsrett hadde idømt asylsøkeren 21 dagers ubetinget fengsel. På bakgrunn av denne avgjørelsen fremmer forslagsstillerne forslag om at Stortinget skal be regjeringen «fremlegge forslag til nye bestemmelser i straffeloven som oppstiller «undergraving av asylinstituttet» som eget straffskjerpende moment».

Det er kort tid siden straffeloven ble behandlet i Stortinget. Verken fra regjering eller storting ble det den gang ytret ønske om å legge inn denne type straffeskjerpende momenter i forhold til det som nå tas opp. I forslaget drøftes det ikke hvordan en generell regel om at «undergraving av asylinstituttet» skal anvendes i praksis. Forslaget skiller heller ikke mellom personer som bevisst benytter asylinstituttet til å begå kriminalitet, og personer som begår kriminalitet mens de søker asyl, uten at det var planlagt fra begynnelsen av. Det er etter komitéflertallets oppfatning en mangel, og komitéflertallet legger til grunn at man ikke kan operere med ulik straffesanksjonering basert på nasjonalitet eller asylstatus sammenlignet med norske statsborgere.

I den høyesterettsdommen som det vises til i forslaget som bakgrunn, uttales det også at dersom det kan bevises at den domfelte har kommet til Norge under påberopelse av asyl for det formål å omsette narkotika i profittøyemed, vil en slik straffbar handling gjerne ha et mer profesjonelt preg som det vil være relevant å se hen til ved straffeutmålingen. Det er altså etter gjeldende rett mulig å legge vekt på i straffeskjerpende retning at en person har kommet til Norge under påberopelse av asylinstituttet for å begå kriminalitet, dersom dette kan påvises i den konkrete saken. Dette var ikke tilfellet i den høyesterettsdommen som det vises til, og det er en viktig grunn til at komitéflertallet anbefaler at forslaget ikke støttes.

For Høyres del har vi imidlertid merket oss at det generelle straffenivået for salg av mindre kvanta narkotika har blitt nedjustert over tid. Det er grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad dette gir seg utslag i at mennesker som søker om asyl, i større grad oppfordres til å begå kriminalitet ved at denne type handlinger generelt straffes mildere enn tidligere, og at dette kan være en utilsiktet virkning fra lovgivers side. Høyre, med tilslutning fra Fremskrittspartiet, stiller også spørsmål ved hvorvidt mildere straffesanksjonering av denne type kriminalitet medfører utfordringer med å få sendt kriminelle asylsøkere ut. Vi mener at utlendingslovens bestemmelser kontinuerlig må søkes å korrespondere med straffelovens bestemmelser i forhold til et ønske om at asylinstituttet ikke misbrukes.

Jeg tar derfor avslutningsvis – når jeg først har ordet – opp Høyre og Fremskrittspartiets mindretallsforslag i innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvorvidt nedjusteringen av straffenivået for enkelte narkotikaforbrytelser medfører utfordringer knyttet til å få sendt asylsøkere som begår denne type kriminalitet raskere ut, og fremme eventuelle forslag for å bøte på det. Parallelt bes det utredet hvorvidt straffeloven bør endres og at utnyttelse av asylinstituttet skal anses som et straffskjerpende moment etter straffelovgivningen.»

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte.

Jan Bøhler (A) [13:13:52]: Det er bred enighet i komiteen om at vi må bekjempe alle former for forsøk på å utnytte asylinstituttet til å begå kriminalitet.

Jeg vil bare bekrefte at dette er et høyst reelt problem i områder i Oslo. Ved Akerselva, på Nedre Grünerløkka og på Grønland rapporterer Oslo-politiet at bare i år er flere hundre tatt i forbindelse med at de har solgt narkotika mens de har vært asylsøkere. Så det er ingen tvil om at den problemstillingen som forslaget berører, er reell og nærværende i Oslo. Det har også vært tilfeller i Bergen – og sikkert også andre steder i landet.

Det er imidlertid spørsmålet om hvordan rettsapparatet skal angripe dette, som her kommer til drøfting. Det som det vises til fra saksordføreren i innstillingen og fra flertallet, er at man på den ene siden sier i den omtalte høyesterettsdommen at det er skjerpende hvis man under påberopelse av asylinstituttet begår kriminalitet og dette får et profesjonelt preg, og selvsagt enda mer skjerpende hvis det skjer gjentatte ganger, og hvis det kan betraktes som ledd i en form for planlagt kriminalitet. Det er ikke noen tvil om at når det skjer på den måten som det er beskrevet i høyesterettsdommen, og er utdypet i justisministerens svar til komiteen, vil det være straffeskjerpende. Det ligger jo i lovverket i dag. Men på den andre siden slår også Høyesterett fast at når ikke de betraktningene kan bevises, må den enkelte lovbryter straffes individuelt – bedømmes på like linje uavhengig av bakgrunn og hvilket ståsted man har i det norske samfunnet. Det handler jo om den alminnelige likhetstanken, som jeg oppfatter at alle partier på Stortinget er opptatt av å forsvare og stå ved. Spørsmålet blir hvordan man kan holde fast ved den alminnelige likhetstanken som ligger i menneskerettighetene, og som ligger i holdningen til vårt rettssystem og vår rettssikkerhet i det hele tatt, og kombinere det med å få satt inn tiltak på dette området som vil virke.

Da tror vi og flertallet at det er riktigere å se på utlendingsloven som et redskap. Når det gjelder utlendingsloven, har regjeringen nå hatt ute på høring med frist den 6. oktober forslag om utvidede tvangshjemler for dem som begår kriminalitet og er asylsøkere eller oppholder seg her ulovlig, og for dem som lyver om identitet, og ved unndragelsesfare, osv. Det er foreslått en rekke tiltak som skal innskjerpe redskapene våre når det gjelder frihetsberøvelse for dem som misbruker asylinstituttet til kriminalitet og til juks med ID. Forslagene om dette vil bli fremmet i forbindelse med utlendingsloven.

Det ligger også en proposisjon om returdirektivet nå i Stortinget, som også omtaler straffeskjerpelser i forhold til det å ha gitt uriktige opplysninger i utlendingssaker om ID osv.

Spørsmålet i denne saken er ikke hvorvidt vi skal gjøre noe med dette, hvorvidt vi trenger bedre hjemler, og hvorvidt det er en viktig problemstilling, men hvordan man samtidig skal holde på våre rettsprinsipper når det gjelder likebehandling, og angripe dette problemet med at man likebehandler folk i rettsapparatet. Man skal ha straffeskjerpelser når noen har bedrevet profesjonell kriminalitet under påberopelse av asylinstituttet, og ellers behandle dette ved hjelp av innskjerpinger som ligger i utlendingsloven, som om ikke altfor lang tid vil bli fremmet for Stortinget.

Per Sandberg (FrP) [13:18:26]: (komiteens leder): Det er to problemstillinger som berøres i dette forslaget. Den ene er den økende kriminaliteten blant mennesker som i utgangspunktet søker asyl. Den andre er asylinstituttet, som vi er bekymret for er i ferd med å få lite legitimitet, og at statusen pulveriseres. Det er ikke noe som har skjedd bare med bakgrunn i dem som utnytter asylinstituttet for å begå kriminalitet. Man har sett gjennom lang tid at mange som søker asyl i Norge, kanskje ikke har noen reell grunn til å gjøre det. Det blir også ganske tidlig avklart. Men så får man opphold på annet grunnlag. Det er etter Fremskrittspartiets syn bekymringsverdig.

Og så ser jeg selvfølgelig at det er en uenighet også i komiteen om hvorvidt vi har hatt en økning eller ikke i asyltilstrømningen. Med all respekt, det er jo da et spørsmål om på hvilken tid man skal starte å sammenligne. Men det er ingen tvil om at siden 1999, da justisminister Aure og Bondevik I åpnet dørene, har det vært en betydelig økning i Norge, med toppåret i 2001 og nesten like høyt antall også i 2009. Så har vi en reduksjon i år i forhold til 2008 og 2009 – det er riktig – men hvilket måltall skal vi sammenligne oss med? Jeg mener fortsatt at en tilstrømning av 10 000 asylsøkere til Norge er langt over det som vi greier å håndtere. Normaltallet i Norge hvis vi skal sammenligne oss med f.eks. Danmark, som har gjort en hel masse andre restriktive tiltak, ville vært nede på 2 000–3 000, som man er der. Det er kanskje det vi burde sammenlignet oss med.

Så er det helt riktig ut fra listen som vi har fått fra statsråden, og som er vedlagt, at Regjeringen har innført en masse tiltak. Men det er jo det som er litt av poenget, at det er ikke nok med ett tiltak. Det er masse tiltak som overlapper hverandre som må til for å møte den type utfordringer.

Jeg registrerer at representanten Bøhler sier at det er et høyst reelt problem. Fremskrittspartiets utgangspunkt når vi har et høyst reelt problem, er at vi må angripe det med alle mulige virkemidler for å stoppe problemet. Her sier komiteen og regjeringen at virkemidlet som Fremskrittspartiet har fremmet, vil vi ikke ha noe av. Nå skal ikke jeg spå om framtiden, men jeg tror – er helt sikker på – at det er noen som kommer på bedre tanker noen år fram i tid.

Vi ville prøve dette. Mitt og Fremskrittspartiets utgangspunkt er: Har man søkt asyl, må man også ta det ansvaret. Hvis man har søkt asyl i Norge og under den tiden søknaden blir behandlet begår kriminelle handlinger, bør en få en skjerpet straffereaksjon. Det beste hadde jo vært en automatisk utvisning umiddelbart etter at man har begått en kriminell handling, når man har søkt om asyl.

Så synes jeg at det blir mer teknokratisk når man forsvarer seg med at likhetsprinsippet skal gjelde. Det er jo ikke sånn at nordmenn som eventuelt måtte søke asyl i Norge, skal behandles annerledes – det er bare så få tilfeller av det, tror jeg. Men jeg er helt sikker på at hvis en nordmann hadde søkt asyl i et annet land, f.eks. Danmark, hadde i alle fall jeg akseptert at man hadde en skjerpende bestemmelse hvis denne nordmannen som søkte i asyl, begikk en kriminell handling. Det er likhetsprinsippet for meg. Det er formålet med dette, å forebygge kriminalitet i den lange behandlingstiden for en søknad. Men jeg registrerer at man er mer opptatt av det tekniske og ikke er så bevisst på å møte disse utfordringene, som sannsynligvis ikke vil forsvinne på bakgrunn av alle de tiltak regjering og storting har gjort. Det tror jeg ikke noe på.

Utgangspunktet mitt er: Har man ikke reell grunn til å søke asyl, er man også i utgangspunktet i en situasjon der man er en ulovlig innvandrer i Norge.

Jeg vil avslutte med å fremme forslaget fra Fremskrittspartiet som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har fremmet det forslaget han refererte til.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:23:45]: Det er mellom 40 og 42 millioner mennesker i verden som er på flukt, og som søker asyl og beskyttelse. De søker beskyttelse fra vold, seksualisert vold, fra tortur, fra forfølgelse, fordi de har ønsket seg demokratiske rettigheter som vi i Norge tar for gitt. 40–42 millioner mennesker! De aller fleste av dem blir ivaretatt av sine fattige naboland i Asia og i Afrika. Noen meget få av dem klarer å komme og banke på vår dør, og da skal de behandles med den verdighet som mennesker på flukt har krav på. Det er det som er SVs utgangspunkt når vi behandler alt som heter asylsøknader, og alle utfordringer som knytter seg til asylsøkerne.

Asylinstituttet skal ha høy legitimitet. Det er avgjørende for SV og for denne regjeringen at asylinstituttet har en høy legitimitet, nettopp fordi det er bortimot 40 millioner mennesker som trenger beskyttelse. For deres del må asylinstituttet både i Norge og i andre land ha høy legitimitet. Jeg vil, bare i en liten bisetning, legge til at det var veldig interessant å høre Fremskrittspartiets «rørende» omsorg for asylinstituttet. Kanskje bør Fremskrittspartiet tenke litt over at Fremskrittspartiet har noe ansvar for synkende legitimitet rundt asylinstituttet for måten de omtaler både asylsøkerne og asylinstituttet på.

Så går jeg videre: Nettopp fordi asylinstituttet skal ha høy legitimitet, skal vi være meget strenge på at de som kommer til landet i ens ærend for å misbruke asylinstituttet, skal tas og skal straffes, og da skal det være straffeskjerpende. Det har lovverket allerede slått fast. Det slår også Høyesterett fast.

Dermed ser vi ingen hensikt i å legge inn et nytt straffebud i gjeldende lovverk. Vi har det instrumentet som vi trenger. Vi mener at dette forslaget er med på nettopp å svekke legitimiteten til asylinstituttet. Det er helt riktig at veldig mange av dem som er involvert i narkotikasalg, langs f.eks. Akerselva, har asylsøkerbakgrunn. Men derfra til å trekke den slutning at alle asylsøkere, eller veldig mange asylsøkere, er kriminelle og er i landet kun for å begå kriminalitet, er feil. Det kan ikke SV slutte seg til.

Og så må vi også tenke – og dette er ingen unnskyldning, for å ha slått det fast allerede nå – at en del av dem som ikke omfattes av noe som helst system i landet, som er ureturnerbare, som ikke har opphold i landet, som ikke har arbeidstillatelse i landet, som ikke har noe sted å dra hjem til, som ikke kan gå til Nav for å få hjelp, som ikke kan gå til helsevesenet for å få hjelp, i sin fortvilelse til slutt kan komme til å bli dradd inn i kriminalitet. Jeg sa at dette er ingen unnskyldning, men for oss som samfunn er det viktig å forstå hvorfor veldig mange mennesker begår kriminalitet. Forebygging av kriminalitet er og bør være et viktig moment for oss.

For SV er det viktig – igjen – å ha fastslått: Asylinstituttet skal ha høy legitimitet. Det gjør SV alt for å opprettholde. Denne type forslag er faktisk med på å svekke denne legitimiteten. Nettopp derfor avviser vi forslaget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:28:54]: Asylinstituttet er viktig. Det har alle de foregående talerne lagt vekt på. Det er viktig av hensyn til mennesker som har et beskyttelsesbehov, at tilliten til denne ordningen ikke undergraves. Derfor bør det reageres mot misbruk av asylinstituttet hvis formålet er å begå kriminalitet her i landet. Dette må møtes med effektive justispolitiske virkemidler. Det er som siste taler sa: Disse handlingene skal ikke unnskyldes. Det er ingen grunn til å unnskylde slik type kriminalitet. Vi er nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig.

Kristelig Folkeparti anser ikke Fremskrittspartiets forslag «om å gjøre «undergraving av asylinstituttet» til en skjerpende omstendighet i straffelovgivningen» for å være en god framgangsmåte.

For det første må det være noe helt grunnleggende i vårt straffesystem at man ikke opererer med ulik straffesanksjonering ut fra nasjonalitet eller asylstatus.

For det andre skiller ikke forslagsstillerne mellom dem som bevisst utnytter asylinstituttet til planlagt kriminalitet, og dem som av andre grunner begår kriminelle handlinger mens asylsaken deres er til behandling.

Et annet moment som heller ikke nevnes, gjelder dem som tvinges til å begå kriminalitet. Faktisk er temaet menneskehandel også et anliggende man må ta høyde for i saker som denne.

Så til forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti er selvsagt opptatt av at det blir ryddet opp i den åpenlyse narkotikaomsetningen som skjer enkelte steder i de større byene. En vurdering av om en nedjustering av straffenivået for narkotika og kriminalitet den siste tiden får indirekte virkninger på mulighetene til å forsere utsendelse av asylsøkere som begår slik kriminalitet, ville være nyttig. En vurdering av dagens rettstilstand når det gjelder om planlagt utnyttelse av asylinstituttet til kriminalitet som straffeskjerpende moment skal kodifiseres eller skrives inn i lovteksten, kan sikkert også være på sin plass. I hvert fall støtter vi en slik vurdering som man ber om i Fremskrittspartiet og Høyres forslag, nr. 1. Vi kommer til å støtte det, men vi kommer til å stemme imot forslag nr. 2.

Statsråd Knut Storberget [13:32:05]: Forslaget fra representantene Jensen, Sandberg og Amundsen om å gjøre «undergraving av asylinstituttet» til en skjerpende omstendighet i straffelovgivningen representerer etter mitt syn noe absolutt nytt. Forslaget ville ført til at handlinger som begås av en person fra en krets av personer, i dette tilfellet asylsøkere, som kan ha konsekvenser for denne personkretsens anseelse i samfunnet, skulle straffes strengere enn tilsvarende handlinger begått av personer som ikke tilhører samme personkrets. Hvis vi skulle begi oss inn på dette, kunne det vært utfordrende for mange andre typer personkretser.

Utgangspunktet for all straffeutmåling er at like handlinger skal straffes likt, men at det etter omstendighetene kan være anledning til å legge vekt på skjerpende eller formildende omstendigheter. Dersom vi skulle oppstille strengere straffer for lovbrudd som er begått av asylsøkere, enn for lovbrudd begått av andre borgere, ville vi påført asylsøkerne en tilleggsstraff som utelukkende skyldes asylsøkerstatusen deres – uten at det kan knyttes til konkrete og individuelle forhold hos vedkommende asylsøker. Det mener jeg er feil vei å gå, og jeg er derfor glad for at også Høyre og Kristelig Folkeparti peker på de prinsipielle betenkelighetene ved dette forslaget. Etter mitt skjønn er det ikke slik representanten Sandberg forfektet, at dette nærmest skulle være en teknisk justering.

Når det er sagt, er jeg sjølsagt helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig å verne om asylinstituttet. Jeg registrerer at forslagsstillerne har merket seg regjeringas høye fokus på uttransporteringer, og at komiteen har merket seg regjeringas tiltak for å begrense antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov og å uttransportere personer som får avslag på asylsøknaden. Jeg er kanskje litt uærbødig, men noen ganger er det faktisk viktigere at vi får effektuert uttransport enn at man får 60 eller 90 dagers fengsel.

Profesjonell utnyttelse av asylinstituttet kan etter gjeldende rett straffes med strengere straff, fordi de alminnelige regler om straffeskjerpelse for organisert og profesjonell kriminalitet da vil kunne komme til anvendelse. Dette går allerede fram av straffeloven 1902 og av rettspraksis, og er tydeliggjort i straffeloven 2005. De alminnelige regler om profesjonell og organisert kriminalitet er imidlertid ikke knyttet til statsborgerskap eller gruppetilhørighet – det er ikke det aspektet man skal møte med strengere straff. Det er det profesjonelle aspektet som skal møtes med strengere straff.

Fremskrittspartiet og Høyre foreslår at det utredes hvorvidt utnyttelse av asylinstituttet bør lovfestes som straffeskjerpende omstendighet. Etter mitt syn bør det ved straffeutmålingen være irrelevant hvilken status man utnytter profesjonelt, og det er også fare for at en slik bestemmelse vil kunne snevre forståelsen av hva som skal anses som organisert kriminalitet. Hvorfor skal profesjonell utnyttelse av asylinstituttet straffes strengere enn profesjonell utnyttelse av turistvisum eller profesjonell utnyttelse av norsk statsborgerskap – eller profesjonell utnyttelse av naboskap, for den saks skyld? Hvis formålet med en slik straffeskjerping utelukkende er å sørge for at personen blir frihetsberøvet i påvente av retur, oppstiller allerede utlendingsloven hjemler for fengsling dersom det foreligger unndragelsesfare.

Jeg mener det er prinsipielt galt å ivareta utlendingsrettslige hensyn ved å uthule strafferettens likhetsprinsipp. Strafferetten og straffeprosessen skal være lik for alle. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall så klart uttrykker at man ikke kan operere med ulik straffesanksjonering basert på nasjonalitet eller asylstatus, sammenliknet med norske statsborgere.

Representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre har også bedt regjeringa om å redegjøre for hvorvidt nedjusteringen av straffenivået for enkelte narkotikaforbrytelser medfører utfordringer knyttet til å få sendt asylsøkere som begår denne type kriminalitet, raskere ut. Lovens objektive vilkår for utvisning er ikke knyttet til utmålt straff, men til strafferammen for det straffbare forholdet.

I proposisjonen om gjennomføring av returdirektivet i norsk rett er det foreslått at det bl.a. skal kunne legges vekt på om utlendingen er ilagt straff når det vurderes om det foreligger unndragelsesfare som kan gi grunnlag for frihetsberøvelse etter utlendingsloven.

For øvrig viser jeg til at departementet jobber med oppfølgingen av et høringsbrev om utvidede hjemler for frihetsberøvelse etter utlendingsloven, og det vil jeg komme tilbake til Stortinget med så snart et endelig forslag er ferdigstilt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [13:36:53]: Jeg vil gjerne utfordre statsråden. Når man i alle andre sammenhenger snakker om asyl, asylinstituttet og mennesker som søker asyl, så snakker man om individet – individets rettigheter, den enkeltes rettigheter. Men nå legger jeg merke til at ikke bare statsråden, men andre også, snakker om at man ikke kan ha straffesanksjoner, fordi man er et individ i en krets. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hva er det som har skjedd så vi ikke kan innføre den type lover fordi man tilhører en krets, tilhører en etnisk gruppe, tilhører en av mange nasjonaliteter som samlet sett søker asyl? Skal man endre alt annet lovverk også nå, også utlendingsloven, i forhold til at man tilhører en krets når man søker asyl?

Statsråd Knut Storberget [13:38:01]: Jeg opplever at både utlendingsretten og strafferetten i aller høyeste grad er individuelt orientert. De rettighetene som skal måles, når man blir vurdert, opp mot om man har et beskyttelsesbehov og skal få asyl, er individuelle rettigheter, og det er også knyttet individuelle plikter til det. Det samme gjelder straffeutmåling. I veldig stor grad, heldigvis, er det individuelt rettet, fordi vi vet at skal vi oppnå en individualpreventiv virkning, eller for så vidt en allmennpreventiv virkning, men særlig den individualpreventive, er det helt avgjørende at man måler det ut fra det individuelle forhold.

Når man nå legger opp til nærmest at etnisk bakgrunn – slik jeg forstår spørsmålet – skal danne grunnlag for en eller annen type reaksjon, blir jeg i realiteten enda mer skremt. Det ville jo være farlig både på utlendingsrettens og, ikke minst, på strafferettens område.

Per Sandberg (FrP) [13:38:59]: Jeg registrerer at statsråden bevisst ønsker å misforstå. Jeg utfordrer statsråden på: Når man nå har slått fast – ut fra det statsråden sier i sitt innlegg – at man ikke kan ha straffesanksjoner på linje med det som Fremskrittspartiet foreslår her, fordi man tilhører en krets, vil det være noe helt nytt.

Da er mitt spørsmål: Skal det være gjennomgående nå at man ikke er et individ, men man tilhører en krets, og derfor må vi utarbeide straffer, straffelover og sanksjoner ut fra at man tilhører en viss krets? Det var jo det statsråden sa. Det er noe helt nytt at man nå skal begynne å legge straffesanksjoner med bakgrunn i at du er et enkeltindivid som tilhører en krets. Det sa statsråden, hvis ikke jeg misforsto. Da er det ikke Fremskrittspartiet som foreslår noe som helst. Men jeg utfordrer statsråden på: Skal dette også være gjeldende på andre områder når man gjennomfører straffesanksjoner, ny straffelov, at man skal vurdere hvilken krets man kommer fra for å få riktig straffenivå?

Statsråd Knut Storberget [13:40:09]: Det er nok ikke jeg som ber om at vi skal straffe på bakgrunn av personlig krets, og hva slags bakgrunn man har. Det er jo Fremskrittspartiet som ber om det. Så det er Fremskrittspartiet som må svare på om dette skal være en ny praksis som skal bre seg til i andre forhold. Jeg forstår ikke hvordan representanten Sandberg kan stille det spørsmålet til meg. Jeg har jo hele tida, både i mitt innlegg og for så vidt i mitt virke over lang tid, sagt at vi oppnår mest ved straffeutmåling som er individuelt rettet.

Heldigvis er det legdommere og fagdommere i retten som møter den tiltalte ansikt til ansikt, og måler ut en straff ut fra den individuelle situasjonen innenfor en gitt ramme. Det er jo Fremskrittspartiet som foreslår at man skal legge vekt på hva slags krets man kommer fra, og som i så måte må svare på om det skal få konsekvenser på andre områder. Sjøl står jeg, etter mitt skjønn, mer forankret i en liberal rettstradisjon enn det Fremskrittspartiet nå pretenderer å gjøre, ved at jeg mener at det er individet som skal ses, det er individet man skal stille krav til, og det er individet man også skal gi rettigheter til.

André Oktay Dahl (H) [13:41:18]: Først vil jeg si at jeg tror det er bra at det ofte er Høyesterett og ikke de av oss som står her, som skal gjøre de tekniske tingene. Da kunne det bli ganske ulekkert, tror jeg.

Men i alle fall, i 2008 var Oslo kommune i den situasjonen at de ikke så annen råd enn å leie inn vektere langs Akerselva. Det hadde selvfølgelig en sammenheng med den politikrisen vi var inne i, som ble avlyst rett før valget i 2009. Nå får vi meldinger om at situasjonen er den samme igjen, at det er økende forekomst av salg av narkotiske stoffer langs Akerselva. Er statsråden bekymret over denne utviklingen, og hva har han tenkt å gjøre for å sørge for at vi ikke får den samme situasjonen som vi hadde i 2008?

Statsråd Knut Storberget [13:41:59]: Denne situasjonen har bekymret oss over tid. Det har vært en årsak til at man har valgt å sette inn bemanningsmessige ressurser mot dette – det er ingen tvil om at politiet i Oslo har gjort det – og også etablere politipost. I tillegg til å få mange straffesaker – vi har jo sett hundrevis av pågripelser knyttet til disse miljøene – må vi også evne å kunne tenke på andre typer tiltak som bidrar til at vi forebygger i større grad.

Det er derfor jeg har vært opptatt av to ting. Det første er at utlendingssektoren og justissektoren må kommunisere bedre og få raskere saksbehandling, slik at de det gjelder, blir plukket ut og får raskere behandling – og ofte avslag på sine asylsøknader fordi de i veldig stor grad er grunnløse, og så må de returnere. Man må få opp antall uttransporter av nettopp disse. Jeg er glad for og veldig stolt av at Politiets utlendingsenhet leverer så gode resultater som man gjør i år, fordi jeg tror at der ligger det veldig mye allmenn- og individualprevensjon ved at folk faktisk ser at konsekvensen av den type aktivitet er at man blir sendt ut av landet. Vi når måltallene i år, og vi kommer kanskje høyere også.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:43:40]: I denne stortingsperioden kommer Fremskrittspartiet til å utvise et stort engasjement innenfor justispolitikken – det tror jeg de som er i denne sal, har lagt merke til så langt – og det er fordi Fremskrittspartiet vil være den fremste eksponenten for å skape et trygt Norge. Der kommer vi til å være kreative, vi kommer til å være offensive, i de forslag som vi vil fremme her i denne sal i så måte.

Dessverre må jeg si at vi ikke ser det samme engasjementet fra regjeringspartiene. Regjeringspartienes justispolitikk er preget av en stivhet og av at man ikke tør å tenke nytt og ta noen sjanser. Det sier jeg fordi vi stadig vekk ser en rekke representanter fra de rød-grønne partiene, deriblant første nestleder i komiteen, Jan Bøhler, som stadig er ute i pressen og gir uttrykk for en politikk som kan oppfattes å ligge nær den som Fremskrittspartiet står for. Men når Fremskrittspartiet fremmer forslag her i denne salen – forslag vi skulle tro at det skulle være et langt bredere flertall for – ja, så støtter ikke de samme representantene opp om de forslagene.

Hvis vi skal se litt på hva som er sagt i denne salen så langt i dag, så har representanten Bøhler sagt at det er et stort problem med salg av narkotika fra asylsøkere her i Oslo langs Akerselva. Spørsmålet er: Hva gjør Bøhler og hans meningsfeller i slike situasjoner? Situasjonen blir bare verre.

Fremskrittspartiet har ikke foreslått at noen bestemt gruppe skal ha straffeskjerpelse, det er i forhold til en handling, i forhold til det å misbruke den tilliten man har fått ved å kunne komme til Norge og søke om asyl.

Jan Bøhler (A) [13:46:36]: Jeg takker representanten Kielland Asmyhr for oppmerksomheten. Det er viktig å følge med på det som sies.

Jeg har beskrevet situasjonen, som jeg kjenner veldig godt, som alvorlig. Statsråden har beskrevet politiinnsatsen i området som sterk. Det er den uten tvil – flere hundre er arrestert. Det blir stadig en oppdatering av de tallene fra politiet i Oslo.

Men det er et systemproblem knyttet til at man tas for kriminalitet og er asylsøker. Da trenger vi endringer i utlendingsloven for i større grad å kunne bruke frihetsberøvelse – kunne gjøre det alvorlig for utlendingens sak i forhold til utlendingsloven å begå kriminalitet. De forslagene har vært på høring med frist 6. oktober, og skal snart fremmes for Stortinget. Det er det sporet jeg tror er riktig prinsipielt, som statsråden også var inne på. Vi må ikke uthule likhetstanken i lovverket når vi skal oppnå noe vi alle er enige om, i forhold til å få virkemidler som fungerer bedre på dette området.

Man må prøve også å jobbe sammen i Stortinget, synes jeg, når man beskriver et problem som det er riktig å ta tak i, og ikke nødvendigvis gå inn i det folk er ute etter, på en feil måte når det gjelder virkemidlene.

Per Sandberg (FrP) [13:48:11]: Det er ikke noe problem for meg å innrømme at her er det en veldig balansegang i forhold til likhetstanken. Derfor blir den replikkrunden jeg hadde med statsråden, også veldig interessant, for enten misforstår jeg statsråden eller så misforstår statsråden meg, eller kanskje vi begge to har lyst til å misforstå hverandre. Hvem vet?

Men mitt poeng er: Hvis det er slik at Fremskrittspartiets forslag her tolkes dit hen at vi ønsker en straffeskjerpelse for en krets, for en gruppe, ja da er det noen som har lest dette forslaget som en viss mann leser en viss bok. Da har man et ønske om å gå bort fra innholdet og intensjonene i forslaget. Hvis det er slik at man ikke kan ha skjerpende straffebestemmelser for enkeltindivider som tilhører en krets eller gruppe, ja da er vi ute å kjøre.

Vi har skjerpende straffebestemmelser i dag, ikke fordi man tilhører en krets, men fordi man er i en krets. Offentlige embetsmenn i forskjellige, meget viktige posisjoner utnytter situasjonen til å begå straffbare handlinger. Det er skjerpende. Vi kan ta flere eksempler på det. Det er derfor jeg har utfordret statsråden på det også: Det kan ikke være sånn at vi ikke kan fremme forslag i forbindelse med straffeloven som er skjerpende i forhold til den kriminaliteten man utfører. Det kan ikke bli sånn at det kan vi ikke gjøre, fordi man tilhører en krets. Det blir helt umulig.

Så synes jeg også at det er merkelig det representanten fra SV, Chaudhry, sier, at forslag om å straffe misbruk av asylinstituttet er verre enn at noen misbruker asylinstituttet ved å begå kriminalitet. Ja, hvis man har det utgangspunktet, skjønner jeg at man stemmer ned dette forslaget. Jeg håper og tror at ikke resten av komiteen er enig i den uttalelsen. Det er også litt merkelig, også når det gjelder representanten Chaudhry – og andre har også sagt det indirekte – at man kan ha en skjerpende straffebestemmelse i dag, men da må det være planlagt. Da må det være profesjonelt. Da er det greit. Men når det ikke er planlagt, ikke er profesjonelt, kan vi ikke ha en straffebestemmelse. Hvis en skal føre likhetsprinsippet igjennom, er Fremskrittspartiets forslag det riktige.

André Oktay Dahl (H) [13:51:30]: Det er mulig jeg har litt tungt for det, men jeg oppfatter ikke at det er så forferdelig stor uenighet her, egentlig.

Det er tre muligheter her: Det ene er at man ønsker å kodifisere Høyesteretts praksis nå. Det er det Fremskrittspartiet foreslår, så vidt jeg forstår. Det andre er at man ikke ønsker å kodifisere Høyesteretts praksis. Det er regjeringspartienes variant. Og så er det om man vil vurdere hvorvidt man skal kodifisere Høyesteretts praksis ved å legge det inn i straffeloven. Det er det Høyre har foreslått, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og med støtte fra Kristelig Folkeparti.

Så jeg føler på en måte at den debatten som nå oppkonstrueres mellom statsråden og Fremskrittspartiet her nå, er ganske interessant, for forslaget til Høyre er faktisk å bygge på det Høyesterett har lagt til grunn, og se om man eventuelt vil bruke den samme modellen som man gjorde ved straffelovens behandling sist – at man kodifiserer deler av den praksisen som har utviklet seg over tid.

Ellers tror jeg kanskje det er litt nyttig at vi definerer hva som er det reelle kriminalitetsbildet her, for nå høres det ut som om det er asylsøkerne som står for omtrent all kriminalitet som skjer i dette landet, og det er det jo faktisk ikke. Når vi snakker om de store kriminalitetsutfordringene, er det helt andre grupper både av nordmenn og andre med utenlandsk bakgrunn – som ikke er asylsøkere, men mobile vinningsforbrytere innenfor EØS- og Schengen-området – som er den store utfordringen. Så jeg synes vi skal prøve å skille litt, slik at ikke alt sauses sammen i en stor gryte.

Så vil jeg gi litt støtte til representanten Kielland Asmyhr når det gjelder Arbeiderpartiets justispolitikk, for det er en utfordring – også for Høyre – å følge med på hva Arbeiderpartiet egentlig mener. Når første nestleder i justiskomiteen titt og ofte har medieutspill, så er det greit nok det. Det er bare det at det fremføres en annen politikk enn den som det stemmes over her inne, slik at man kan lure på hva som egentlig er Arbeiderpartiets justispolitikk. Jeg velger jo å forholde meg til statsråden, fordi det pleier som regel å bli slik som han ønsker det og det er kanskje naturlig. Men det er en utfordring for opposisjonen og andre å ta utgangspunkt i hva som er den reelle politikken, for det ser ikke alltid ut til at første nestleder i justiskomiteen og statsråden er koordinert godt nok. Det er en utfordring når vi faktisk skal debattere saker, å se hva som er regjeringens politikk, og hva som ikke er det.

Statsråd Knut Storberget [13:53:59]: Jeg hadde tenkt jeg skulle prøve å sitte i ro, men jeg velger å ta ordet likevel fordi dette er en viktig sak for oss. Det er bare to ting jeg har lyst til å si. Jeg er veldig enig med representanten Oktay Dahl når han nå sier at her er det vel i realiteten ganske mye semantikk når det gjelder forskjellen på hva partiene faktisk mener. Høyesterett har i den angjeldende dommen også slått fast at man kan legge til grunn som et straffeskjerpende moment at man har utnyttet det å påberope seg asylprosess som en del av den kriminelle aktiviteten. Alle regjeringspartiene, og også representanten Bøhler, har bidratt godt til at vi har fått ekstra trykk på dette. Der har vi stått sammen, så jeg synes det er mildest talt litt urettferdig at man nå prøver å oppkonstruere at det har vært noen strid i Arbeiderpartiets fraksjon knyttet til dette. Innsatsen i Oslo har jo nettopp hatt elementer av mer bemanning, det har man fått, flere pågripelser, det har vi sett – det er jo flere hundre – utbygging av politiposter, raskere saksbehandling og mer utsendelse. Jeg mener at det siste, det å få uttransportert folk, har en betydelig mer allmennpreventiv effekt enn 30 eller 60 dager ekstra i fengsel. Det tror jeg vi skal legge oss på sinne. Denne satsingen på det spekteret har i løpet av de siste årene gitt resultater, og det er jo nettopp denne satsingen representanten Bøhler har vært en talsperson for. Man har hørt på de innspill som har kommet, og skapt god politikk av det. Så på dette området synes jeg faktisk at man har gått i takt. Jeg føler behov for å si det, for man har også funnet ganske gode virkemidler. Nå gjenstår altså det virkemiddelet å få en utvidet adgang til å frihetsberøve, og det gjelder også inn mot denne gruppen, slik at man først og fremst skal sikre at man får effektuert uttransportering.

Jeg blir litt overrasket når det fra Fremskrittspartiets side er så mye fokus på hvor lang straffen skal være her i Norge. Jeg trodde kanskje man faktisk var mer opptatt av å få raskere prosess og tvangsmessig utsending så fort som mulig, at det ville bidra til kriminalitetsforebygging her i landet og også ha en innflytelse på hvor mange som kommer hit for å begå kriminelle handlinger bl.a. under dekke av å være asylsøker.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:56:43]: Jeg tror nok statsråden misforstår igjen bevisst dersom han prøver å fremstille det som om Fremskrittspartiet har fokus på straff og på straff alene. For er det et parti som over lang tid har kritisert en veldig naiv og snillistisk asylpolitikk, som ikke minst denne regjeringen har praktisert, og manglende initiativ til å få på plass returer – her har det skjedd en bedring de siste årene – så er det jo nettopp Fremskrittspartiet. Dette er en del av det store bildet, og det handler faktisk om det som står i Fremskrittspartiets forslag, nemlig respekt for asylinstituttet som sådant. Og da er det ikke så enkelt som representanten Chaudhry forsøker å gjøre dette til, når han sier at asylinstituttet skal ha høy legitimitet. Problemet er at det er ikke noe vi vedtar i Stortinget, det at asylinstituttet skal ha høy legitimitet. Det er en oppfatning som råder der ute, og gjennom flere år med en manglende styring på asylfeltet som denne regjeringen har stått for, så er det en dalende respekt for asylinstituttet. Det er et faktum. Når man ser at mennesker kommer til Norge, misbruker retten til å få asyl her i landet, og til og med begår straffbare handlinger, så er jo det selvfølgelig med på å undergrave asylinstituttet. Det bør ikke overraske noen som helst. Det er altså et resultat av en feilslått politikk. Man har gjort noen justeringer de siste årene, men fremdeles er utfordringen enorm.

Vi opplever på nytt, som det også sies i denne debatten, en oppblomstring av narkotikakriminalitet langs Akerselva, som i stor grad begås av kriminelle asylsøkere. Det er ikke det samme som å si at alle asylsøkere er kriminelle. Nei, selvfølgelig ikke, men asylsøkere er ekstremt overrepresentert innenfor en del kriminalitetsområder. Det er igjen et faktum, som igjen bidrar til at respekten for asylinstituttet som sådant i full fart er på vei nedover. Det er altså holdningen til det norske folk. Det er derfor jeg sier at hadde Fremskrittspartiets politikk ligget til grunn, hadde det vært klart og tydelig at de som ikke har krav på beskyttelse, skal sendes tilbake til sine respektive hjemland, og at de som misbruker asylinstituttet, som begår kriminelle handlinger mens de er i Norge, skal straffes og sendes tilbake og skal ikke ha muligheten til å gå ute på gaten og begå kriminelle handlinger på nytt, ja, da hadde nettopp det samme asylinstituttet hatt en høyere status, for da hadde man visst at det bare var personer som er reelt forfulgt, som kom til Norge og søkte en nødhavn. Men jeg konstaterer at gjennom fem år med rød-grønt vanstyre på dette området har vi dessverre lav respekt for asylinstituttet i den norske befolkning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.