Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Thomas Breen (A) [14:22:40]: (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag diverse mindre endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. De fleste av disse sakene er det stor enighet om i komiteen, da det dreier seg om mindre, tekniske endringer, forenklinger eller forslag som er lite kontroversielle. Disse blir i dag vedtatt enstemmig.
Men på ett punkt er det uenighet. Jeg konsentrerer meg i dette innlegget om å redegjøre for regjeringspartienes syn på det punktet i forslaget til endringer i rederibeskatningen hvor det er en viss uenighet i komiteen.
Regjeringen offentliggjorde 26. mars i år sine forslag til endringer i rederiskatteordningen som følge av Høyesteretts dom om rederiskatt og Grunnloven. Regjeringens syn er at skattefritaket for nye skipsfartsinntekter fra og med 2007 skal videreføres. Dette synet støttes av flertallet i komiteen. Det er viktig å støtte opp under utviklingen av de norske maritime næringer og sikre dem gode rammebetingelser, slik at næringen er konkurransedyktig i et internasjonalt marked.
Videre er forslaget slik at selskaper med latente skatteforpliktelser fra før 2007 kan velge mellom en frivillig oppgjørsordning av forpliktelsene med en moderat beskatning og en justert basisordning. Endringen i basisordningen innebærer en ny rekkefølgebestemmelse, slik at de gamle, ubeskattede inntektene fra før 2007 anses tatt ut av selskapet før all annen kapital.
Så til problemstillingen vedrørende den noe mer omstridte miljøfondsordningen.
Det er etter regjeringens framleggelse av endringene i rederiskatteordningen samt under finanskomiteens behandling av saken ytret ønske fra flere, bl.a. Norges Rederiforbund, om ytterligere justeringer av oppgjørsordningen i de foreslåtte nye overgangsreglene. Forslaget i proposisjonen innebærer at gevinsten beregnet per 1. januar 2007 skal reduseres med hele miljøfondstredjedelen per 1. januar 2007. Dette beløpet skattlegges med 10 pst. og fordeles over de tre inntektsårene, fra 2010 til 2012. Dette fører til at de totale ikke skattlagte inntektene i rederiene per 1. januar 2007, basert på regnskapsmessige verdier, blir skattlagt med om lag 6,7 pst. Rederiforbundet foreslår at det utover dette gjøres et tilleggsfradrag som tilsvarer kostnader til miljøtiltak som er gjennomført, eller som det er inngått avtale om før 26. mars 2010 – et syn opposisjonen støtter.
Medlemmene i regjeringspartiene har også vurdert dette forslaget, men har kommet til at vi ikke vil gå inn for denne løsningen.
For det første: Miljøfondsordningen var et lempende element i overgangsreglene ved omleggingen av rederiskatteordningen, som ble vedtatt i 2007. Når det skjerpende elementet i ordningen er tatt bort, er det heller ikke grunnlag for å opprettholde det lempende.
For det andre: Oppgjørsordningen som nå er foreslått av regjeringen, er et nytt opplegg for overgang fra en rederiskatteordning med latent skatteplikt der skatteplikt bare ble utløst ved utdeling eller uttreden av ordningen, til en ordning med endelig skattefritak for skipsfartsinntekter. Oppgjørsordningen er et frivillig tilbud til rederiene om et gunstig oppgjør av de tidligere opparbeidede skatteforpliktelser. Den nye, foreslåtte oppgjørsordningen innebærer at hele miljøfondstredjedelen av de latente skatteforpliktelsene fra før 2007 blir ettergitt uten krav om allerede gjennomførte eller avtalte miljøtiltak. Rederiene som velger den nye oppgjørsordningen, kommer uansett vesentlig bedre ut enn etter overgangsordningen fra 2007. Dette gjelder både for dem som har, og dem som ikke har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak.
For det tredje: Det kan påpekes at kravene til miljøtiltak i miljøfondsordningen, slik den ble utformet og senere justert, var svært romslige med hensyn til kriteriene for hva som kunne regnes som miljøtiltak. Det var heller ikke knyttet noen tidsfrist til tiltakene, og det er derfor svært sannsynlig at gjennomførte eller avtalte miljøtiltak er bedriftsøkonomisk lønnsomme og i det alt vesentlige uansett ville vært gjennomført. Slik vi ser det, er det ikke tilstrekkelige grunner til at selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak i tillegg til ettergivelsen av miljøfondstredjedelen skal få en ytterligere rabatt for miljøtiltak i oppgjørsordningen, slik Rederiforbundet har foreslått.
Hvis dette skulle være aktuelt, måtte man se for seg en løsning hvor skattesatsen i oppgjørsordningen ble satt høyere enn 10 pst. for samtlige rederier, for så å gi fradrag for de rederiene som har foretatt investeringene, for å opprettholde provenyanslaget på i overkant av 2 mrd. kr over tre år. Den totale skattebyrden for næringen ville med en slik endring imidlertid vært den samme, men vår oppfatning er at fordelingen av byrden rederiene imellom ville ha endret seg på et grunnlag som ikke framstår som rimelig. Dermed mener vi det er mest riktig å bli stående ved regjeringens foreslåtte løsning. Langsiktighet, forutsigbarhet og stabilitet har vært viktig for oss i denne vurderingen.
For det fjerde: Det er skissert en problemstilling knyttet til ESA, som nå skal inn og se på om oppgjørsordningen kan bli for gunstig, slik at det skapes ny usikkerhet om hvorvidt grensen for lovlig statsstøtte er overskredet. En slik usikkerhet ønsker vi å unngå.
Flertallets totalvurdering blir dermed at vi støtter regjeringens forslag. Samlet sett mener vi det er en god og framtidsrettet løsningspakke som endelig avslutter dette kapitlet i historien, slik at vi framover kan fokusere på framtid heller enn på fortid. Mindretallets forslag antar jeg at mindretallet selv vil redegjøre for.
Kenneth Svendsen (FrP) [14:28:03]: Behandlingen av revidert budsjett skal etter Fremskrittspartiets syn være akkurat dét, nemlig en revisjon av budsjettet. Det er langt på vei også det regjeringen har gjort. Det ligger en del forslag fra andre partier her som vi i utgangspunktet er enige i – forslag som vi har fremmet i vårt alternative statsbudsjett – men siden dette er en revisjon, støtter vi dem ikke her.
Norsk maritim næring sysselsetter 100 000 mennesker i Norge og skaper verdier for over 100 mrd. kr. Den maritime næringsklyngen i Norge er komplett og kjennetegnes ved et utstrakt samarbeid og en gjensidig avhengighet mellom rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører. Rederiene er drivkraften i den maritime klyngen. Norske rederier står bak 80 pst. av aktiviteten på norske verft. Internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for rederiene er derfor helt avgjørende for å sikre drift og eierskap i og fra Norge.
I forbindelse med det nye rederiskattesystemet fra 2007 ble det foreslått overgangsregler fra det gamle rederiskattesystemet, som ble kjent grunnlovsstridig av Høyesterett 12. februar 2010. Høyesteretts avgjørelse satte til side regjeringspartienes vedtak om nye overgangsregler. Regjeringen foreslår derfor en oppgjørsordning der rederiselskapene kan velge en endelig beskatning. Alternativet er en såkalt basisordning etter modell av den ordningen som ble innført i 1996, med uttaksbeskatning for tidligere opptjente inntekter, likevel med den foreskjell at basisordningen er strammet vesentlig inn gjennom innføring av en rekkefølgeregel, innføring av et krav om minste realkapital og avvikling av muligheten for skattefritak gjennom miljøfondsordningen.
Innretningen på oppgjørsordningen rammer på en urimelig måte de rederiene som har foretatt og vedtatt miljøinvesteringer i perioden. Regjeringens forslag rammer de rederiene som valgte å satse i Norge, dobbelt. Dette skjer først gjennom å tvinge fram et engangsoppgjør av 1996-ordningen og dernest gjennom at oppgjørsordningen likestiller rederier som ikke har foretatt miljøtiltak, med rederier som har foretatt slike tiltak. Resultatet er at rederier som har foretatt miljøinvesteringer, får en høyere totalbelastning. Denne urimeligheten i engangsoppgjøret må tas bort. Dette kan gjøres ved å utforme en oppgjørsordning som gir fradrag for miljøtiltak i den skisserte oppgjørsordningen. For å kompensere for den urimelighet som oppstår overfor rederier som har foretatt miljøinvesteringer, foreslås det et modifisert fradrag.
Det er naturlig å godskrive samtlige miljøtiltak som er besluttet og gjennomført på både eksisterende skip og skip under bygging, selv om tiltaket enda ikke er verifisert av godkjent klasseselskap. Hensikten med forslaget om å fradragsføre miljøtiltak bør være å sikre fradrag for irreversible miljøforpliktelser per 26. mars 2010 som rederiene har pådratt seg. Selskapene har for besluttede tiltak og tiltak under gjennomføring, selv om disse ikke er levert, påtatt seg en økonomisk forpliktelse. Komiteens flertall synes å argumentere som om disse rederiene skal være takknemlige for at regjeringen har ledet dem inn i disse investeringene. Det er imidlertid ikke til å komme utenom at rederiene, så lenge oppgjørsordningen for 2002 gjaldt, ikke kunne disponere midlene fritt. De rederiene som var lojale og reagerte raskt, har også hjulpet regjeringen med å nå miljømålsettinger, og det er urimelig at de skal straffes for det. Dette gjelder uavhengig av om investeringene er
lønnsomme eller ikke. Fram til og med frist for innlevering av selvangivelsen 2010 bør selskapene derfor gis adgang til å få på plass nødvendig verifisering og godkjenning av disse tiltakene med sikte på fradrag i engangsoppgjøret. Fradragsføring av miljøtiltak i inntektsføringen fra oppgjørskontoen i 2010–2012 vil sikre likebehandlingen mellom selskaper som ikke har, og de som har foretatt miljøinvesteringer.
Jeg tar opp de forslagene vi er medforslagsstillere til.
Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [14:32:32]: Jeg vil understreke at revidert ikke er noe nytt budsjettopplegg. Vi mener vi har vært rimelig tilbakeholdne med forslag, og det ligger en rekke forslag som vi selvfølgelig også kunne ha vært med på å støtte.
Jeg hadde det litt morsomt på søndag. Jeg satt og hørte på Søndagsposten på NRK P2, tror jeg det heter. Der var det en SV-er som la ut om hvor ille det var med Fremskrittspartiets og Høyres miljøpolitikk, samtidig som jeg satt og leste om rederibeskatningen hvor man direkte straffer de rederiene som var lojale mot regjeringen og satte i gang miljøinvesteringer raskt.
Rederibeskatningen har blitt dekket ganske godt av både saksordføreren og foregående taler. Vi skjønner i og for seg veldig godt at regjeringen brukte litt tid på å vurdere vårt forslag. Det tok veldig lang tid før vi fikk svar fra statsråden, og vi lurte på hvor mye et forslag om å fjerne den ulempen man nå påfører dem som har gjennomført miljøinvesteringen, faktisk ville koste. Det koster altså ikke mer enn 37,5 mill. kr i året i tre år framover hvis man følger regjeringens forutsetning om at halvparten av rederiene går inn på den frivillige ordningen. Vi tror det hadde vært et veldig viktig signal til næringen, ikke minst at de som var veldig lojale og foretok miljøinvesteringene, ikke skal komme dårligere ut.
Rederinæringen er en veldig viktig næringsklynge. Det er veldig viktig å ha den med på laget for å få fram miljøinvesteringene i skipsfarten. Det tror vi regjeringen ville tjent på, på sikt. Forslaget ligger der, og det er ennå ikke for sent å snu.
Så til et par andre ting som vi har tatt opp i revidert. Vi går inn for at man nå tar tak i BSU. Det skyldes at Finanstilsynet kom med nye råd til finansinstitusjonene om boliglån i mars, om at det skal være minimum 10 pst. egenkapital ved kjøp av boliger. Det er jo et fornuftig krav. Det bør være egenkapital når man kjøper bolig, men da mener vi at man også skal stimulere ungdom til å spare. Vi foreslår at man både hever taket i ordningen, hever det årlige sparebeløpet og hever alderen for å gjøre ordningen bedre for ungdom.
Videre foreslår vi at SkatteFUNN forbedres ved at den tas tilbake til slik den var under Bondevik II-regjeringen. Vi har, ikke de siste årene, men i starten av perioden med den rød-grønne regjeringen, sett en rekke forsøk på å stramme inn igjen SkatteFUNN og å byråkratisere ordningen. SSB hadde en gjennomgang i rapport nr. 2 i 2008 som var veldig god for SkatteFUNN. Det er en ordning som gir god effekt og mye innovasjon for hver krone som staten sender inn, og det skulle ikke være noen grunn til ikke å forbedre ordningen, særlig nå med krisen i Europa. Vårt næringsliv har egentlig bare én måte å møte den på, og det er å bli mer innovativ og å satse mer på forskning og utvikling og kunnskap over tid.
Grunnrentebeskatning for småkraftverk er en annen viktig sak. Småkraft har et betydelig potensial for investeringer rundt omkring i Distrikts-Norge, og det å heve grunnrentebeskatningsnivået opp til å omfatte hele småkraftsegmentet, altså opp til 10 MW eller 11 000 kVA, tror vi er et viktig tiltak for å stimulere til investeringer innen småkraft.
Så har vi en del andre saker som er gjenkjennelige, og som blir gjentatt: arbeidsgiveravgift for lærlinger får halv sats, vi fjerner arveavgiften – det tror vi er viktig for å få i gang generasjonsskifte i norsk næringsliv – vi foreslår at sparebeløpet på individuell pensjonssparing heves til 40 000 kr, og ikke minst at man nå går igjennom pensjonene, sånn at man får symmetri mellom inn- og utbetalinger.
Til slutt et lite sleivspark til regjeringen. Man fjerner adgangen til å levere momskompensasjonsoppgaver på papir. Det er vi enig i. Tiden er vel kommet for det. Man omtaler gevinsten som betydelig for Skatteetaten, men man har ikke engang tatt seg bryderiet med å beregne hvor stor gevinsten er, og man tar ingen vurdering av hvem som kan nyte godt av gevinsten. Det er altså intet press på Skatteetaten for å ta ut effektiviseringsgevinsten. Det synes vi sier mye om hvordan regjeringen håndterer de offentlige etater.
Jeg tar til slutt opp forslagene fra Høyre og de forslag der Høyre er medforslagsstiller, som ikke allerede er tatt opp.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:38:04]: Skipsfartsnæringa er en viktig næringsgrein i Norge. Slik har det vært, slik er det, og slik vil det være.
Når Senterpartiet var drivkraften for rederiskatteordninga fra 1996, var det fordi vi stilte spørsmålet: Hva er Norge uten skipsfarten? Vi kom da sjølsagt til at vi var nødt til å lage et skatteregime for skipsfarten som var slik at den kunne konkurrere og utvikle seg på en god måte, og hvor en kunne ta nødvendige framtidsretta hensyn. Rederibeskatninga av 1996 ble da også en suksess.
På flere områder innafor rederibransjen er det gjort betydelige endringer. Mye gjenstår, men en av de viktige endringene på miljøområdet er at en etter hvert fikk regler for rensing av ballastvann – ett av de store poengene som ble påpekt på 1990-tallet, for dersom en ikke renser ballastvann, får en spredning av organismer over hele kloden, noe som fører til store endringer av økobalansen, med de betydelige negative konsekvenser det har. Det er et område hvor miljøinvesteringer gir gode resultater.
Debatten omkring rederibeskatninga har, etter min vurdering, vært unødig komplisert. Begrepene som har vært brukt, har medvirket til at debatten har blitt mer komplisert og mindre åpen for folk flest enn det som burde ha vært situasjonen. Eksempelvis er det brukt begreper som latent skatteplikt – det brukes fortsatt – om rederiskatteordninga fra 1996. På et vis er det ikke noen feil ved begrepet «latent skatteplikt» – bare at det praktiske, folkelige innholdet i det var slik at det var skattefritak dersom en oppfylte visse forpliktelser. Disse forpliktelsene var slik at dersom en oppfylte dem over hele perioden, hadde en skattefritak i hele perioden, og det var en sjøl som bestemte om en ville være innafor forpliktelsene, og dermed innafor skattefritaket, eller ikke.
Det som vi nå diskuterer, er en overgang fra en rederiskatteordning med forpliktelser – for det er det enkle begrepet – knyttet til skattefritaket til dagens ordning med fullstendig skattefritak for skipsfartsinntekter. Det er kjernen. Den ordning som regjeringa foreslår, er en oppgjørsordning som er et frivillig tilbud. Rederier som var inne i 1996-ordninga, kan betale seg ut av forpliktelsene ved å betale en skatt. Som jeg har sagt før: Det er helt i tråd med intensjonen i ordninga av 1996. Det er helt logisk og har Senterpartiets og sjølsagt regjeringas fulle støtte nå. En kan diskutere skattesatsen, skattebelastninga for å frita seg fra de forpliktelsene, men det er en annen diskusjon, og regjeringspartiene stiller seg samlet bak regjeringas avveining av den sats som er valgt.
Jeg vil imidlertid bare påpeke én ting som ikke har vært diskutert nå, ei heller i særlig grad tidligere. Det er at vi nå har fått en rederiskatteordning som ikke har forpliktelser. Det betyr at rederiinntekter får ingen beskatning, og rederiinntekter kan gjennom ulike selskapsendringer føres inn til investeringer på fastlandet og der konkurrere med kapital som er næringsmessig beskattet. Dette er et stort problem og kommer til å bli en stor utfordring. Derfor var den gamle rederiskatteordninga av 1996 bedre, fordi den sikret skattefritaket til aktivitet som var definert som skipsfartsrelatert. Dette er et tema som vi sikkert kommer til å møte mye framover. Det er en ordning som gir ulike konkurransevilkår knyttet til investeringer på områder hvor det er beskattet og ikke-beskattet kapital som vil konkurrere om det hele.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:43:12]: I utgangspunktet skal det jo være små justeringer av statsbudsjettet og skatteopplegget som vi her skal diskutere, med unntak av rederibeskatninga, hvor et knapt flertall i Høyesterett – jeg understreker et knapt flertall – dessverre har fortolket Grunnloven annerledes enn det regjeringa har gjort. Men nettopp fordi revidert skal være en justering, kan det være spesielt interessant å se på hva som kommer av forslag fra de ulike partiene. Fremskrittspartiet har valgt å forholde seg til at det er revidert budsjett vi snakker om, og har ikke lagt inn spesielt mange forslag, mens andre partier har valgt å gå hardere til verks. Når det gjelder rederibeskatninga, slutter vi oss til det som saksordføreren har lagt fram.
Jeg har vært i fødselspermisjon den siste tida, og det er et par ting som har skjedd rundt i verden som det har vært spesielt interessant å følge med på. Det er jo gjerne slik at ting som man ellers syns er veldig store, kanskje blir litt mindre når man en liten stund kommer seg på utsida, spesielt av dette huset. Finanskrisa og situasjonen for vanlige lønnstakere rundt i Europa er åpenbart en stor sak, som jeg har fulgt med på.
En annen viktig hendelse er at det er lagt fram en dokumentasjon som er veldig grundig, av hvor viktig det er med små sosiale forskjeller i et land for at landet skal være godt å bo i for alle innbyggerne, ikke bare de som er på toppen. Den boka som dokumenterer dette, heter «The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone». Det som dokumenteres her, er at små forskjeller gir høyere levealder – ikke bare for dem som er på bånn, men også for dem som er på toppen. Det gir mindre fysiske og psykiske helseproblemer i befolkninga, færre tenåringsgraviditeter, bedre likestilling mellom kjønnene, bedre tillit som jo også er avgjørende for kriminalitetsstatistikken, osv. Altså: Det meste henger sammen med sosiale forskjeller, og hvor store de er i et land.
Hvorfor nevner jeg dette i denne debatten? Jeg kommer til å snakke mer om det i løpet av uka, regner jeg med, men i denne debatten er det også interessant. Hvis vi ser på hvilke forslag de forskjellige partiene har funnet ut at de syns det er riktig å fremme i forbindelse med revideringa av budsjettet, og hvor de antakelig har gjort en sterkere prioritering enn de ellers ville ha gjort, hvis de skulle tatt dette spørsmålet opp i sin fulle bredde, kan man se at f.eks. partiet Høyre ønsker økt skattlegging av AFP-pensjonister – altså sliterne.
Vi kan se at Høyre og Venstre ønsker å frata skolebarn i Norge en ordning som blir mer og mer populær, nemlig gratis frukt og grønt. Læring og ernæring henger sammen, og det er skolebarn veldig klar over. Særlig kanskje barn og unge som kommer fra mindre ressurssterke hjem, har særlig nytte av dette.
Høyre og Venstre ønsker også å fjerne arveavgiften helt, noe som jo er en gavepakke til dem som har aller mest. Det vet vi også mye om.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere til økt individuell pensjonssparing. Det er også noe som i hovedsak benyttes av dem som er høyest på stigen.
Venstre har en rekke forslag, og et par av dem har jeg lyst til å avlegge en visitt.
Det ene er at man ønsker å gi skattefradrag for valg av private helseinstitusjoner. Det betyr altså at man ønsker å la private i større grad enn i dag prioritere for politikerne. Man ønsker å la markedet styre mer og la politikerne styre mindre. Det vi vet skjer da, er at forskjellene øker i samfunnet. Jeg vil bare henvise til den debatten som har rast i mediene de siste ukene, nettopp om sosiale helseforskjeller – hvordan de som har mest og er flinkest til å benytte jurister osv., blir prioritert i dagens helsevesen, med de urettferdighetene det medfører.
Det andre forslaget er redusert fradrag for fagforeningskontingent. Hvis vi ser det sammen med at Venstre også har gått imot forslag som regjeringa har hatt på sosial dumping-området, sier det noe om hvilken retning partiet Venstre ønsker å bevege seg i. Det er i stikk motsatt retning av det f.eks. SV ønsker å bevege seg i. Jeg vil advare spesielt sterkt mot det, på bakgrunn av den situasjonen vi nå ser i Europa, med finanskrise, økt mobilitet og press på vanlige arbeidstakere.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:48:33]: Jeg kan for så vidt forsikre representanten Thorkildsen om at også innenfor disse veggene har det det siste halvåret vært noe oppmerksomhet knyttet til finanskrisen og dens konsekvenser. Men jeg er enig i at å være utenfor huset her kan gi litt bedre perspektiver av og til enn hvis man bare er her inne, men heldigvis går det vel an å kombinere dette.
Representanten Thorkildsen var inne på forslag fra opposisjonen, som hun mente ga en retning på opposisjonens politikk som hun var sterkt uenig i. Når det gjelder Kristelig Folkepartis alternative forslag, kan jeg kanskje minne om at ordningen med individuell pensjonssparing ikke er noe som kun benyttes av de høytlønte. Det private forslaget vi hadde til behandling, i hvert fall forsøkte å få til behandling, viste jo nettopp at det er de som har alminnelige inntekter, og kvinner i større grad, som benytter seg av dette. Jeg vil i hvert fall for egen del ikke bruke det som et argument for at det er de høytlønte man har sett hen til i så måte.
Hvis hun hadde gått videre på Kristelig Folkepartis forslag, ville hun bl.a. også sett at våre tre forslag går ut på å styrke frivillig sektor i det norske samfunn. Er det noe jeg er overbevist om at bidrar til et bedre samfunn, er det en sivil sektor – en tredje sektor – som er sterk, og som også behandles på en fair og ordentlig måte fra det offentlige.
Vi har også en lang rekke forslag på avgifts- og skatteområdet, som gir en bedre og grønnere profil enn det regjeringen foreslår. Det burde også være i tråd med det livskvalitetssamfunnet som jeg oppfattet at Thorkildsen var opptatt av.
Når det gjelder rederibeskatningen, som Per Olaf Lundteigen definerte som «en suksess» da den kom i 1996, og som representanten også skal ha all honnør for å være en av fadderne til, er det jo ikke annet å si – når saksordføreren legger fram saken som han gjør – at deler av årsaken til at vi har dette i dag, er at regjeringen har gått på et gedigent nederlag ved at Høyesterett har satt til side det flertallet her ble advart mot for noen få år siden. Det er bakgrunnen for at man er der man er i dag.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi ikke lagt inn penger for å kompensere foreløpig for de rederier som har foretatt miljøinvesteringer, men vi gir egentlig en invitt til flertallet med følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i skatteloven som innebærer fradragsføring slik at rederier som har foretatt miljøinvesteringer ikke får en høyere totalbelastning enn rederier som ikke har foretatt slike investeringer.»
Det er et forslag som jeg mener regjeringspartiene burde stemme for, fordi det er et forslag som yter dem som har foretatt disse miljøinvesteringene, rettferdighet. Det burde etter min mening alle være interessert i.
Med dette tar jeg opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslag har refererte til.
Borghild Tenden (V) [14:52:35]: Venstre har en overordnet målsetting om å endre hele skatte- og avgiftssystemet i en grønnere og mer næringsvennlig retning. Det må bli mer lønnsomt å velge de miljøvennlige løsningene, og det må bli mer attraktivt å starte, drive og eie norske bedrifter og skape nye norske arbeidsplasser. Derfor foreslår Venstre gjennomgående å øke avgiftene på miljøfiendtlige aktiviteter, og vi foreslår en rekke lettelser for bedrifter og for å skape arbeidsplasser – et skatteskifte fra rødt til grønt, noe jeg regner med at representanten fra SV ville støtte – hvis hun fortsatt er i salen.
I denne innstillingen får Venstres ønsker om å vri skattesystemet disse følger: Vi foreslår å øke avskrivningssatsene, også en egen avskrivningssats på grønne investeringer – slik vi debatterte tidligere i dag. Vi foreslår forbedringer i SkatteFUNN-ordningen, som også Høyre var inne på. Vi foreslår å fjerne arveavgiften, som også SV var inne på. Vi tar den debatten på fredag. Vi vil også fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Vi foreslår å øke lønnsoppgavepliktgrensene både generelt og for frivillige organisasjoner spesielt. Vi foreslår at det skal bli mer lønnsomt å kjøpe aksjer i egen bedrift, og vi foreslår å gjeninnføre skattefritak for behandlingsutgifter betalt av arbeidsgiverne for å få egne syke ansatte raskere tilbake i arbeid.
Vi foreslår også flere tiltak som stimulerer til økt sparing, både ved å styrke BSU-ordningen, slik at flere unge står bedre rustet i møtet med inngangen til et stadig trangere boligmarked, og ved å øke de årlige sparebeløpene i individuelle pensjonsordninger, slik at flere kan stimuleres til å spare til sin egen pensjon.
Vi foreslår også en momsreform for å stimulere til en sunnere livsstil – det får representanten fra SV merke seg – og dermed på sikt spare det offentlige for store kostnader knyttet til livsstilssykdommer som følge av feil kosthold. Konkret foreslår Venstre å fjerne moms på frisk frukt og grønt og innføre full moms – 25 pst. – på brus og andre sterkt sukkerholdige drikkevarer. For å finansiere en slik omlegging må også den generelle matmomsen heves med ett prosentpoeng. Vi mener dette er langt mer målrettet enn å lovpålegge kommunene å dele ut en halv banan daglig til hver elev.
Jeg vil spesielt adressere en problemstilling som er gjennomgående fra Venstres side i denne innstillingen, nemlig forholdene for de selvstendig næringsdrivende. Venstre har tidligere i år fremmet et eget representantforslag om en full gjennomgang av forholdene og vilkårene for de selvstendig næringsdrivende. Undertegnede og Trine Skei Grande gikk i tog 1. mai under en parole om bedre rettigheter for de selvstendig næringsdrivende. I denne innstillingen følger vi dette opp på noen sentrale punkter. Vi foreslår å reversere den skjerpingen av trygdeavgiften for de selvstendig næringsdrivende som regjeringen foretok for å finansiere den forbedring som ble gjort av rettighetene knyttet til svangerskap, en ordning som så langt har vært lønnsom for staten. Vi foreslår å likestille de skattemessige forholdene knyttet til maksimalt sparebeløp i obligatorisk tjenestepensjon og å styrke de sosiale rettighetene knyttet til sykdom under svangerskap og ved omsorg for egne barn, og
sist, men ikke minst tar vi et første skritt mot en likestilling av selvstendig næringsdrivende og «vanlige» arbeidstakere når det gjelder sykepenger ved egen sykdom. Som en første opptrapping mot full likestilling foreslår Venstre å øke kompensasjonsgraden etter 16. dag fra 65 pst. til 80 pst.
Avslutningsvis: Venstre vil fortsatt arbeide for at de selvstendig næringsdrivende også skal inkluderes i fellesskapet.
Herved tar jeg opp alle Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:57:06]: Dette er jo et slags oppsummeringsheat for enkelte skattesaker. Som flere av talerne har sagt, vil en få den mer overordnede debatten om revidert nasjonalbudsjett i forbindelse med Stortingets avslutning før ferien på fredag.
Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til forslaget om endringer i rederibeskatningen, eller det som det var nødvendig å gjøre for å klarlegge rettstilstanden etter høyesterettsdommen som kom tidligere i år. Det som er viktig, og som jeg tror det er viktig å slå fast, er at en gjennom dette på en måte bringer saken til en avslutning. Jeg vil understreke det faktum at en også gjennom det vedtaket som Stortinget sannsynligvis gjør i dag, vil sikre gode og langsiktige rammevilkår for norsk skipsfart og rederinæring gjennom at det skattefritaket som ble gjort i 2007, står for framtiden. Det er viktig å understreke det, for det er framtiden som teller også i denne sammenhengen.
Men som en følge av Høyesteretts dom falt jo en viktig del av 2007-ordningen bort, og det er den rettstilstanden en nå foreslår å avklare. Skattefritaket videreføres, og selskaper med uoppgjort skatt eller latente skatteforpliktelser fra før 2007 kan velge mellom en frivillig oppgjørsordning av forpliktelsene med en moderat beskatning og en justert basisordning. Mitt syn er at dette samlet sett gir en god og framtidsrettet ordning for å drive skipsfart fra Norge.
Miljøfondsordningen var og er et lempende element i overgangsordningen fra 2007, og det er ikke grunnlag for å opprettholde dette elementet når det skjerpede elementet har blitt borte gjennom Høyesteretts dom. Men uansett så kommer rederiene vesentlig bedre ut nå enn etter ordningen fra 2007. Alle selskaper som velger oppgjørsordningen, får ettergitt hele miljøfondet, og det er ingen grunn til at selskaper som har rukket å gjennomføre miljøtiltak, i tillegg skal få en rabatt i oppgjørsordningen. Med andre ord: En behandler selskapene likt, og det har vært viktig for regjeringen.
I tillegg mener vi jo at de krav som ble stilt til miljøtiltak, er romslige, og at miljøtiltak trolig ville blitt gjennomført i stor grad uansett. Det er vel lite trolig at det er gjennomført helt ulønnsomme tiltak.
Et tilleggsfradrag for selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak, reiser spørsmålet om tilleggsfradrag også for selskaper som ville ha gjort dette senere, rett og slett ut fra at det var ingen tidsbegrensning satt på selve ordningen. Etter mitt syn, departementets syn og flertallets syn bør altså alle selskaper stilles likt ved at alle får fritak i oppgjørsordningen for miljøfondstredjedelen.
Så har jeg lyst til bare å kommentere ett spørsmål som ble reist om momsoppgaver. Det vil være en gevinst for begge parter. Det vil også være en gevinst for dem som nå slipper å slite med papiroppgaver. Hvis man ser dette også i sammenheng med Altinn, som riktignok har hatt visse problemer disse dagene antakeligvis på grunn av stor pågang, betyr det alt i alt en betydelig besparelse og lettelse for næringslivet, og den gevinsten tilfaller selvsagt næringslivet. Men samtidig vil det også være en gevinst for Skatteetaten ved at man da får et enklere system å forholde seg til. Jeg mener vel at de ressurser man sparer på det, bør kunne brukes til andre gode kontroll- og effektiviseringstiltak innenfor Skatteetaten. Jeg skal love at det er noe å ta tak i, selv om det er en god, effektiv og oppegående skatteetat.
Så til dette med å komme seg ut av politikken i ny og ne. I noen sammenhenger har jeg holdt meg til et ord fra Fantomet. Der står det at iblant forlater Fantomet de dype skoger for å gå rundt i byen som en vanlig mann. Det er et godt ord.
Presidenten: Det blir allikevel replikkordskifte.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:02:16]: Ja, det var det jeg fryktet.
Arve Kambe (H) [15:02:33]: Jeg kan oppfordre finansministeren til ikke bare å gå ut i byene, men også gå ut i Kyst-Norge, der de maritime næringene hører til. Da vil han kanskje også få høre noen andre historier om regjeringens kupp av rederiskatten i sin tid, som nå delvis kompenseres, riktignok, etter Høyesteretts kloke avgjørelse.
Det vi fra Høyres side reagerer på, gjelder de rederiene som har bitt på kroken, Finansdepartementets krok, SVs krok, nemlig at hvis man investerte i nye skip, nye motorer, nye propeller, ny skipsdesign, ja hva det måtte være, skulle man få en tredel av kostnadene fradragsført. Det var mange som bet på kroken. Det finansministeren med den nye ordningen har gjort, er rett og slett å kutte snøret før fisken var om bord i båten. Da har man fått beholde livet – ja da, man kan kose seg fortsatt, og det går fortsatt bra med rederiene. Men man vet at når man kutter snøret, så er det fortsatt smertelig. Der har ikke finansministeren gjort en god nok jobb.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:03:39]: Ja da, det er ikke så lenge siden jeg var i Kyst-Norge, rettere sagt i Stavanger, riktignok i en by.
Det er ingen tvil om at denne regjeringen har et våkent øye til det som skjer, ikke minst innenfor verkstedsnæringene og i næringer som er knyttet opp mot det gode miljøet som er rundt skipsfart og verkstedsindustri. Blant annet har man fremmet en egen pakke i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om denne næringen. Jeg mener at rederinæringen har veldig gode vilkår i Norge. Det beste vilkåret er at de selvsagt beholder den ordningen som ble vedtatt i 2007 om skattefritak framover. Hovedgrunnen til at vi ikke har valgt å gå inn på synspunkter i Rederiforbundets brev, er at vi rett og slett behandler alle rederier likt, både dem som har gjort miljøinvesteringer og dem som ikke har gjort det, ved at man for så vidt har tatt hensyn til miljøfondsdelen i forbindelse med oppgjørsordningen.
Borghild Tenden (V) [15:04:54]: Jeg merket meg at finansministeren sa i den første saken vi hadde til behandling her i dag, at han satte pris på representantforslag fra opposisjonen. Men likevel opplever vi å bli nedstemt – samtlige – og så kommer regjeringen og fremmer dem selv. Ett eksempel på det er fjerning av forbrenningsavgift på avfall.
Så mitt spørsmål til finansministeren er: Hvilke av Venstres mange forslag ser han for seg at han vil støtte i nær fremtid?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:05:30]: Jeg har jo en lang fartstid også i denne salen, og jeg har til og med opplevd borgerlige flertallsregjeringer. Så, i den grad representanten Tenden finner en trøst i det, ble vi også ofte nedstemt av det flertallet tidlig på 1980-tallet. Det er vel en del av den politiske virkeligheten at et flertall stemmer ned et mindretall, og særlig når det er flertallsregjeringer. Men det utelukker jo ikke at man skal lytte til gode forslag og vurdere gode forslag. Det lovet jeg for så vidt også i en debatt vi hadde tidligere om rammevilkårene for næringslivet. Selvsagt vurderer vi også forslagene fra Venstre på linje med alle andre både gode og mindre gode forslag.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Arve Kambe (H) [15:06:37]: Dette er først og fremst for å svare på en del av de påstandene som særlig representanten Thorkildsen fra SV kom med om Høyre.
Ja, Høyre ønsker å ha mer individuell pensjonssparing. Høyre ønsker også å utvide ordningen med Boligsparing for ungdom, til tross for at Inga Marte Thorkildsen nesten driver høytlesning fra Finansdepartementets brev til komiteen og snakker om at det er de rike som sparer til egen pensjon. Det er barn av de rike, i tillegg, som har Boligsparing for ungdom, som representanter for den rød-grønne regjeringen flere ganger har sagt.
For Høyres del handler dette om en generell innfallsvinkel til hvordan man skal stimulere folk til å bruke egne penger. Man ønsker at folk skal ta ansvar for sin egen pensjon. Man ønsker at folk skal ta ansvar for sin egen bolig. Derfor gjør vi noen tiltak i forhold til BSU, som rett og slett ikke har fulgt den prisøkningen som har vært de siste årene, som gjør at BSU-ordningen blir mindre og mindre verd i virkelighetens verden enn den er på papiret.
Høyre stemmer for å ta vekk frukt- og grøntordningen fordi vi ønsker å bruke pengene til å styrke skolen. SV har kunnskapsministeren og kunne dermed ha brukt de pengene på andre måter. Høyre har f.eks. brukt pengene man sparer her, til etterutdanning for lærere og bedre rekrutteringsplan for lærere i betydelig større grad enn hva SVs egen partileder makter å få til i Kunnskaps-Norge.
Også Thorkildsen er inne på dette med rederiskatt. Jeg vil bare bruke litt enkel matematikk, for nå har vi hørt flere ganger fra den rød-grønne siden at det var en svært knapp avgjørelse i Høyesterett. Vel, av elleve stykker gir seks av fem en prosent på 54,5. Stortinget vedtok den med et enda knappere flertall, nemlig 51,4 pst. Så det var en betydelig større skepsis i Stortinget til rederiskatten enn det var i Høyesterett, hvis man bruker prosentregning. Det tror jeg faktisk er noe å ta med seg, også for finansminisiteren.
Presidenten: Uten å forlenge debatten vil presidenten minne om at et flertall er et flertall.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
(Votering, se side 4087)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten er det satt fram 33 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 2 og 3, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
forslag nr. 4, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslag nr. 5, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6 og 7, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 8, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 9–12, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre og Venstre
forslagene nr. 13 og 14, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre,
forslagene nr. 15–21, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 22–33, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre.
Forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i skatteloven som innebærer fradragsføring slik at rederier som har foretatt miljøinvesteringer ikke får en høyere totalbelastning enn rederier som ikke har foretatt slike investeringer.»
Forslag nr. 21, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.»
Forslag nr. 3, III og IV, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, lyder:
«III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven slik at bestemmelsen om maksimal timesats fjernes.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven slik at bestemmelsen om maksimalt timetall pr. ansatt fjernes.»
Forslag nr. 11, III, fra Høyre og Venstre, lyder:
«III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.»
Forslag nr. 17, III, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven, som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar 2010.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne saker i et senere møte.
Det voteres over forslagene nr. 22–33, fra Venstre.
Forslag nr. 22 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
II
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 23 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst. av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
II
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 24 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Forslag nr. 25 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
II
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a. på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
III
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Forslag nr. 26 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Forslag nr. 27 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 29 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 30 lyder:
«I lov om endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, kan opprette pensjonsordning for personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G. Selvstendig næringsdrivende kan opprette pensjonsordning hvor årlig innskudd i prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, ikke kan overstige de innskuddsgrenser som er fastsatt med hjemmel i § 5-4. Dersom et foretak som nevnt i dette ledd oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 31 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 32 lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § § 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2010.»
Forslag nr. 33 lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.
III
Endringene under I og II trer i kraft 1. juli 2010.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 96 mot 3 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.03.32)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16–20, fra Kristelig Folkeparti.
Når det gjelder forslag nr. 17, voteres det ikke over III i dette møtet, som tidligere referert.
Forslag nr. 16 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 250 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 17 – unntatt III – lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers el-bil regnes ikke som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 89 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.04.07)Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 13 og 14, fra Høyre.
Forslag nr. 13 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 første til tredje ledd skal lyde:
1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende fyller 34 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast organisert innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat, når innskuddet skal brukes til erverv av – eller til nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Fra og med det år skattyteren disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på en konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 14 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold unntatt avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.04.29)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–12, fra Høyre og Venstre.
Når det gjelder forslag nr. 11, voteres det ikke over III i dette møtet, som tidligere referert.
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd, nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd, nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd, nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd, nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.»
Forslag nr. 11 – unntatt III – lyder:
«I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
I
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2010.»
Forslag nr. 12 lyder:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli 2010 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:
– Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
– Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
– Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lov §§ 1 og 12.
– Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.04.54)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 22 ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.05.12)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2010 eller senere.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c skal lyde:
premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapital.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2010.»
Votering:
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 76 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.05.34)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.05.53)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 39 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.06.12)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Når det gjelder forslag nr. 3, voteres det ikke over III og IV i dette møtet, som allerede referert.
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Ellevte ledd skal lyde:
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret 2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret gjennomføres ved at to tredjedeler av gevinsten beregnet etter første ledd divideres med 2,8. Beløpet beregnet etter foregående punktum, med fradrag for 28 pst. av gevinst som er fritatt for skatteplikt etter tredje ledd, tas til inntekt med like deler for inntektsårene 2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter første til tredje punktum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punktum skal anses som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Ved uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst
etter tredje punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a) Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b) Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.06.38)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-6 nr. 1 skal lyde:
Omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og batterier til slike kjøretøy, er fritatt for merverdiavgift. Tilsvarende gjelder ved utleie. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 46 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.06.59)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak til
lover
A.
Lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
Overskrifta i § 6 skal lyde:
§ 6 Ligning og bindende forhåndsuttalelse. Klage. Søksmål. Opplysningsplikt.
§ 6 nytt nr. 6 skal lyde:
Skattepliktig som nevnt i § 5 skal gi opplysninger om avtale- og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass som er skattepliktig etter § 5. Uttak av naturgass fra virksomhet som nevnt i § 5 skal likestilles med realisasjon etter foregående punktum så langt det passer. Opplysningsplikten etter dette ledd gjelder tilsvarende for den som på vegne av staten realiserer naturgass som produseres fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel (SDØE), for så vidt gjelder slik gass. Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig etter dette ledd å sende inn kopi av avtale om realisasjon av naturgass.
Opplysninger om avtale- og salgsvilkår for naturgass som er realisert i et kvartal, skal ukrevet sendes Oljeskattekontoret innen én måned etter utløpet av kvartalet. Departementet kan i forskrift fastsette annen frist for innsending av opplysninger. Opplysningene kan kreves innsendt elektronisk. Opplysninger gitt etter første ledd kan gis til Olje- og energidepartementet uten hinder av taushetsplikten.
Den som ikke sender inn opplysninger eller avtale etter første ledd innen fastsatt frist, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fastsatt beløp per dag for hver oppgave eller avtale som ikke innsendes. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. Gebyret ilegges av Oljeskattekontoret. Hvis det godtgjøres at feilen skyldes årsaker den opplysningspliktige ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. Vedtak om gebyr truffet av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet.
Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass.
II
Endringslova tek til å gjelde frå den tid departementet bestemmer.
B.
Lov
om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein følgjande endringar:
§ 6 andre ledd første punktum skal lyde:
Erververen av grunnbokshjemmel og meglerføretak som bistår med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt.
§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste eller i instruks om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta, skal avgiften beregnes etter denne pris.
§ 7 femte ledd andre punktum skal lyde:
Denne regel gjelder også ved jordskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
C.
Lov
om endring i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endring:
§ 3-13 nr. 3 skal lyde:
3. Departementet kan uten hinder av nr. 1 gi opplysninger til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
D.
Lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endring:
§ 23-2 tredje ledd skal lyde:
Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskottstrekk, se skattebetalingsloven §§ 5-6 og 5-8. Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost på sokkelen, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
E.
Lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 2-15 andre ledd skal lyde:
(2) Gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet, gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13 tilsvarende for avdødes og gjenlevendes inntekt og skatt.
§ 2-38 første ledd bokstav a skal lyde:
§ 2-38 første ledd bokstav i skal lyde:
i. selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap mv. som omfattes av dette ledd.
§ 2-38 første ledd bokstavane j og k blir oppheva.
§ 2-38 andre ledd bokstav a skal lyde:
a. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel,
§ 2-38 sjette ledd skal lyde:
For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h skal tre prosent av inntekt som er fritatt for skatteplikt etter denne paragraf, likevel anses som skattepliktig inntekt.
§ 6-30 andre ledd første punktum skal lyde:
(2) Før øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd d til f.
§ 15-4 femte ledd nytt sjuande punktum skal lyde:
Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av arveloven § 28c.
II
Endringslova tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2009.
Endringane i § 6-30 og § 2-38 tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2010.
F.
Lov
om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein følgjande endringar:
§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 8-3 og § 8-4.
§ 6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Oppgavefrist
Oppgaven må være kommet frem til skattekontoret innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode. Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 20. august.
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser gjort i løpet av en periode kan tidligst fremsettes ved periodens utløp.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Endringane i §§ 6 og 7 tek til å gjelde 1. januar 2011.
G.
Lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
§ 5-7 første ledd bokstav b nytt tredje punktum skal lyde:
Fritaket gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5 femte ledd.
§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i § 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt.
§ 8-2 første ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag som nevnt i § 8-1 tredje ledd skal fordeles før fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag som nevnt i annet ledd.
§ 10-51 bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10-2 til 10-5, tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3, folketrygdloven § 24-4 tredje ledd, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 16-10.
§ 10-52 skal lyde:
Ansvarskrav etter kapittel 16, ansvarskrav etter § 4-1 annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. § 7 skal betales senest to uker etter at melding om kravet er sendt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.
§ 10-60 fjerde ledd skal lyde:
(4) For krav på utbetaling av merverdiavgift til registrerte næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 11-5 regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndigheten.
§ 11-4 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke er innbetalt, ytes renter fra tre uker etter fristen for innlevering av oppgave for vedkommende termin, jf. merverdiavgiftsloven § 15-8.
§ 16-20 andre ledd andre punktum skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
H.
Lov
om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
(1) For selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven § 8-10 til 8-20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, skal det foretas et inntektsoppgjør per 1. januar 2007. Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og regnskapsmessig verdi per 31. desember 2006 av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. Inngangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, tillagt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs. Departementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige verdier etter annet punktum.
(2) Gevinst beregnet etter første ledd skal føres på en egen oppgjørskonto. Det gjøres fradrag i oppgjørskontoen for:
a.Gevinst som er fritatt for skatteplikt etter tredje ledd,
b.korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5 første ledd for inntektsårene 2007, 2008 og 2009, som skyldes utdeling av gjenstående ubeskattet gevinst beregnet etter første ledd og som ikke senere er fradragsført etter skatteloven 10-5 sjette ledd,
c.beløp som er inntektsført etter femte ledd, og
d.beløp som er inntektsført etter tolvte ledd.
(3) Inntil en tredjedel av gevinst beregnet etter første ledd er fritatt for skatteplikt, så langt et beløp lik 28 prosent av gevinsten brukes til miljøtiltak m.v. Fritak etter foregående punktum gis bare for kostnader til miljøtiltak når det før 26. mars 2010 er oppstått en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden eller når det før 26. mars 2010 er inngått en bindende avtale som medfører en slik ubetinget forpliktelse. Departementet kan gi forskrift om kvalifiserende miljøtiltak m.v. etter foregående punktum, om frist for når kostnadene må være pådratt, og om inntektsføring når miljøtiltak m.v. ikke er gjennomført ved fristens utløp.
(4) Tap beregnet etter første ledd kan fremføres til fradrag i fremtidig finansinntekt i den utstrekning tapet ligger innenfor fremførbart finansunderskudd per 31. desember 2006.
(5) Ved utdelinger som nevnt i skatteloven § 10-5 tredje ledd, jf. niende ledd, skal det inntektsføres et beløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller utdelt. Utbytte og konsernbidrag som er avsatt i årsoppgjøret for 2009, og vedtatt på generalforsamlingen etter 25. mars 2010, skal inntektsføres for inntektsåret 2010 så langt utdelingen ikke har medført inntektsføring etter skatteloven § 10-5 første ledd i 2009. Dersom samlet utdelt beløp overstiger selskapets oppgjørskonto per 1. januar i inntektsåret, jf. annet ledd, skal det ikke foretas inntektsføring for det overskytende. Gjenstående ubeskattet gevinst beregnet etter første ledd skal ikke anses som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Inntekt etter skatteloven § 10-5 første ledd for inntektsårene 2007, 2008 og 2009 som skyldes utdeling av gjenstående ubeskattet gevinst beregnet etter
første ledd og som ikke senere er fradragsført etter skatteloven § 10-5 sjette ledd, kan ikke kreves fradratt i senere års inntekt etter sistnevnte bestemmelse.
(6) Ved uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter annet ledd tas til inntekt i uttredelsesåret.
(7) For selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet ledd, kan inntektsføring etter femte ledd og skatteloven § 10-5 annet ledd unnlates innenfor et beløp lik samlet netto regnskapsmessig resultat før skatt for inntektsårene 2007 og 2008. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregningen av samlet netto regnskapsmessig resultat før skatt etter foregående punktum.
(8) For selskaper som ikke er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8-10 til § 8-20 for inntektsåret 2006, og som trer inn i ordningen med virkning fra inntektsåret 2007 eller 2008 eller fra 1. januar 2009, skal det ved inntektsoppgjøret etter skatteloven § 8-14 tredje ledd legges til grunn regnskapsmessige verdier for driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60. Gevinst ved realisasjon eller uttak av driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, som ikke omfattes av skatteloven § 2-38, herunder realisasjon eller uttak av driftsmidler fra underliggende selskap som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, skal være skattepliktig ved realisasjon eller uttak innen 3 år etter inntreden. Det samme gjelder urealisert gevinst på driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, som ved en tenkt realisasjon ikke ville være omfattet av skatteloven §
2-38, ved uttreden av rederiskatteordningen innen 3 år. Ved gevinstberegningen skal den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen utgjøre inngangsverdien. Departementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige verdier etter første punktum. Departementet kan også gi nærmere regler om beskatning ved realisasjon, uttak eller uttreden etter annet, tredje og fjerde punktum.
(9) Underskudd fastsatt etter reglene i skatteloven § 8-15 annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter femte og åttende ledd.
(10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet ledd, kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre. Med lån menes også ytterligere utlån knyttet til eksisterende låneavtaler. Første og annet punktum gjelder ikke avtale om sikkerhetsstillelse til fordel for selskap innenfor ordningen inngått før 26. mars 2010, eller avtale om sikkerhetsstillelse til fordel for selskap utenfor ordningen inngått før 26. mars 2010 når sikkerheten er
stilt overfor en finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven eller tilsvarende finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt i annen stat. Første og annet punktum gjelder heller ikke for lån til selskaper innenfor ordningen ytet før 11. mai 2010. Departementet kan gi forskrift om unntak fra første og annet punktum for ytterligere utlån knyttet til eksisterende låneavtaler inngått før 11. mai 2010. Videre gjelder første og annet punktum ikke for fordring som er oppstått som følge av beslutning om å yte konsernbidrag, jf. aksjeloven § 8-5 og allmennaksjeloven § 8-5, jf. aksjeloven § 8-2 og allmennaksjeloven § 8-2. Selskapet anses trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da vilkårene i dette ledd brytes. Skatteloven § 8-17 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret 2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret gjennomføres ved at et beløp lik to tredjedeler av gevinsten beregnet etter første ledd, dividert med 2,8, tas til inntekt med like deler for inntektsårene 2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter første og annet punktum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter annet punktum skal anses som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Ved uttreden av ordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter annet punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
(12) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet ledd kan ikke ha en lavere realkapitalandel enn gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel for inntektsårene 2007 til 2009, beregnet på grunnlag av eiendelenes verdi ved avslutningen av det enkelte inntektsår. Dersom brudd på vilkåret i dette ledd ikke er rettet innen 31. desember i det påfølgende inntektsåret, må selskapet for dette inntektsåret og hvert påfølgende inntektsår frem til vilkårsbruddet er rettet, inntektsføre en del av saldoen på oppgjørskontoen ved inntektsårets avslutning. Inntektsføringen fra oppgjørskontoen skal svare til den forholdsmessige reduksjonen av realkapitalandelen, sett i forhold til gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel for inntektsårene 2007 til 2009, beregnet per 31. desember i det enkelte inntektsår. Ved beregningen av realkapitalandelen skal det tas utgangspunkt i selskapets balanseførte finanskapital og realkapital med følgende justeringer:
a.Bokført verdi av aksjer eller andeler som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e–g skal fordeles mellom realkapitalen og finanskapitalen tilsvarende forholdet mellom finanskapital og realkapital i det underliggende selskapet. Ved beregningen etter foregående punktum skal eiendelenes verdi fastsettes til verdien ved inntektsårets avslutning. Bokført verdi av aksjer eller andeler som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d skal medtas som del av finanskapitalen.
b.Resterende kontraktssummer for skip som ikke er levert per 31. desember i inntektsåret, skal medtas som del av selskapets totalkapital og føres til fradrag i selskapets finanskapital, men slik at den beregnede finanskapitalen skal settes til 0 dersom den blir negativ. Foregående punktum skal gjelde tilsvarende for selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 e til g. Denne bokstav skal likevel ikke gjelde ved beregning av gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel for inntektsårene 2007 til 2009.
c.Bokført verdi av skip som leies ut på totalbefraktningsvilkår til et konsernforbundet selskap, skal medtas som del av selskapets finanskapital, dersom skatten på inntekt fra driften av skipet på innleiers hånd er mindre enn en tredjedel av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært beskattet som hjemmehørende i Norge og utenfor ordningen. Med konsernforbundet selskap menes norsk eller utenlandsk selskap som tilhører samme konsern, jf. regnskapsloven § 1-3 første ledd. Vilkåret om bestemmende innflytelse i regnskapsloven § 1-3 annet ledd første punktum, jf. annet ledd annet punktum samt tredje og fjerde ledd, gjelder tilsvarende.
d.Selskap som utarbeider selskapsregnskapet etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd, skal korrigere for elementer i fond for urealiserte gevinster etter aksjeloven § 3-3a eller allmennaksjeloven § 3-3a.
Departementet kan gi nærmere regler om beregning av realkapitalandelen.
II
Denne endringslova tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2010.
Endringane under I femte ledd tek til å gjelde frå og med inntektsåret 2010, med verknad for utdelingar etter skattelova § 10-5 tredje ledd, jf. niande ledd, som er vedteke av generalforsamlinga etter 25. mars 2010.
I.
Lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 1-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
§ 12-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
J.
Lov
om endring i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)
I
I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) gjer ein følgjande endring:
§ 23 første ledd første punktum skal lyde:
Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1 første ledd første punktum.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
K.
Lov
om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 3-11 andre ledd bokstav j skal lyde:
§ 4-1 andre ledd bokstav c skal lyde:
Overskrifta i § 8-8 skal lyde:
Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående merverdiavgift
§ 10-6 første ledd skal lyde:
(1) Lottfiskere som selv holder fiskeredskap i vedkommende fiske, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift som er betalt ved kjøp eller leie av de redskapene lottfiskerne deltar med.
§ 12-1 andre ledd skal lyde:
(2) Tollregionen er avgiftsmyndighet når merverdiavgift skal beregnes ved innførsel av varer og ved refusjon etter §§ 10-7 til 10-9.
§ 13-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd gi opplysninger til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.
§ 15-1 åttande ledd skal lyde:
(8) Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Avgiftssubjektet skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.
§ 15-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Mottakere omfattet av § 15-6 skal bare levere oppgave for de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift.
§ 15-11 fjerde ledd skal lyde:
(4) I enkeltpersonforetak påhviler opplysnings- og oppgaveplikten foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 22-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Denne loven § 3-3 første ledd annet punktum, § 9-1 tredje ledd og § 9-8 oppheves med virkning fra 1. januar 2011.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.01.39)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.