Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Gjelseth (A) [18:02:30]: (ordførar for saka): Først av alt vil eg takke komiteen for godt samarbeid i høve saka.

Bakgrunnen for saka er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Anders Anundsen og Bente Thorsen, der dei bed Regjeringa om ikkje å anke, eventuelt trekkje anke i sak mellom staten og KA Kyrkjeleg arbeidsgjevar- og interesseorganisasjon.

Grunnlovsspørsmålet vart særskilt vurdert av Stortinget i samband med handsaminga av Ot.prp. nr. 60 for 2007–2008 om lov om endring av lov om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. O. nr. 79 for 2007–2008.

Når staten har anka dommen i Oslo tingrett, må dette sjåast i samanheng med at fleirtalet på Stortinget har slutta seg til dei vurderingane av grunnlovsspørsmålet som var tekne inn i proposisjonen. Derfor er det uaktuelt å trekkje saka.

I brev av 29. januar d.å. skriv statsråd Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet at Høgsterett sitt ankeutval den 19. januar d.å. har vedteke at staten sin anke kan fremmast direkte til Høgsterett. Saksførebuinga for Høgsterett er no i gang. Saka er beramma for behandling av Høgsterett i plenum måndag den 12. april 2010. Det er sett av fire dagar til behandling av saka. Spørsmålet om kompensasjon kan sjølvsagt ikkje takast stilling til før saka er handsama i Høgsterett.

Eg har ingen andre merknader og vil rå Stortinget til å gå inn for innstillinga.

Anders Anundsen (FrP) [18:04:43]: Opplysningsvesenets fond består av store verdier. Mye av verdiene stammer fra før reformasjonen og er således godt dokumentert som verdier som er gitt Kirken, særlig gjennom gaver og arv. Fondet og bruken av dets midler er beskyttet av Grunnloven § 106. Fondet er et selvstendig rettssubjekt, og eierskapet til fondet er uavklart.

Jeg var i den heldige situasjon at jeg var saksordfører i lovsaken som ble behandlet her i 2008, og som endte med at et knapt flertall vedtok å endre § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond, slik at tomtefesteinstruksen kunne gjøres gjeldende overfor OVF. Det sto hard strid i Odelstinget om lovendringen og instruksen var i strid med Grunnloven § 106 eller ikke. Et knapt flertall, bestående av regjeringspartiene, baserte sin konklusjon på to av regjeringspartienes politiske lovnader i valgkampen, uten særlig hensyn til Grunnlovens begrensninger.

Det kan også stilles spørsmål ved om det reelt sett var flertall i Odelstinget for lovendringen. Dersom regjeringspartiene ikke hadde vært bundet sammen av pålegg fra Regjeringen, kan det være at utfallet i salen hadde blitt annerledes, og det er verdt å merke seg i et spørsmål hvor Grunnloven er tema.

Under debatten om Innst. S. nr. 254 for 2007–2008 om å innhente Høyesteretts betenkning i forhold til grunnlovmessigheten av lovendringen uttalte representanten fra regjeringspartiene, Øystein Djupedal, bl.a.:

«Hvis det senere skulle vise seg at dette ikke var riktig, vil det være Høyesterett som i så fall vil si at Stortinget ikke var på trygg juridisk grunn. Det ville jeg være lei meg for, men det vil da være framtid – og ikke nå.»

Det indikerer at regjeringspartiene anså det som å være opp til Høyesterett å løse opp i grunnlovsspørsmålet i ettertid.

Under behandlingen av selve lovsaken gjennomførte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen åpen høring. Av juridisk ekspertise som ble hørt, var det bare Regjeringens egne jurister som mente at lovendringen var i samsvar med Grunnloven. Oslo tingrett har avsagt dom i saken. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon reiste sak mot staten, og dommen ble avsagt. Staten tapte saken fullstendig og ble idømt motpartens saksomkostninger. Fremskrittspartiet mener at det vil være en fordel for staten og ikke minst for Opplysningsvesenets fond dersom en slapp ytterligere kostnadskrevende rettsrunder om dette.

En har sett en økende tendens til at enkelte juridiske miljøer velger å tolke Grunnlovens bestemmelser i samsvar med Stortingets flertallsforståelse til enhver tid. Høyesterett har bidratt til denne utviklingen, og det er en bemerkelsesverdig og svært uheldig tradisjon som det neppe er noe formelt grunnlag for å holde seg til. Endringer i Grunnloven krever to tredjedels flertall i Stortinget. Å legge til grunn en tolkning av Grunnloven på bakgrunn av et syn som deles av et simpelt flertall i Stortinget, vil være i strid med Grunnlovens ånd og i stor grad tilsidesette hensikten med Grunnloven § 112 i viktige spørsmål.

Professor Eivind Smith skriver i sin nye bok, «Konstitusjonelt demokrati», på side 368:

«Et konstitusjonelt demokrati (og en rettsstat) må fastholde at rettsregler gjelder inntil de er formelt endret. På det konstitusjonelle området må utgangspunktet være at grunnloven endres ved vedtak etter § 112, ikke gjennom uttalelser i forarbeidene til ordinære lover.»

Det er naturligvis nødvendig å merke seg at det ikke ville vært noe i veien for at tomtefesteinstruksen ble gjort gjeldende for OVF, men for å få det til må en altså gå veien om grunnlovsendring. Det skal ikke finnes noen snarvei til å endre Grunnloven. Det bør være et mål for dette hus – og for så vidt også for Høyesterett – at Grunnlovens stilling ikke svekkes. Dersom Grunnloven skal ha en fortsatt sterk stilling i norsk politikk og rettsvesen, må respekten for klare grunnlovsbestemmelser opprettholdes.

Stortingsflertallet hadde dessverre ikke Grunnlovens interesse i bakhodet da lovendringen ble vedtatt i 2008. Jeg føler meg trygg på at Norges Høyesterett er seg sitt ansvar bevisst og vil vurdere saken når den ender der – hvis vårt forslag ikke blir vedtatt – på fritt juridisk grunnlag, på samme måte som Oslo tingrett gjorde.

Opplysningsvesenets fond er påført store tap allerede. Regjeringspartiene hevdet i sin argumentasjon under lovdebatten at OVF ikke skulle lide økonomiske tap som følge av lovvedtaket. Historien viser at dette ikke er fulgt opp, og at tapene til OVF er svært store, og blir stadig større. Det er ikke lagt frem noen tanker om hvordan OVF skal kompenseres, og den eneste kompensasjon som vil være av betydning, er at tapet erstattes krone for krone.

Det er således merkelig at ikke regjeringspartiene støtter forslag nr. 1 i innstillingen, for det er i realiteten i tråd med det daværende kirkeminister sa både til OVF og til Stortinget. Jeg registrerer at løfter går fort ut på dato, og det er også verdt å merke seg for Høyesterett.

Jeg vil ta opp de forslag som ligger i innstillingen, som Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Svein Harberg (H) [18:10:07]: Nå har det vært to gode innlegg, et fra saksordføreren og ikke minst et fra forrige taler som redegjorde godt og grundig for innholdet og bakgrunnen for denne saken. Derfor er dette en sak som i dag ikke krever den store debatten.

Her er det klare skiller mellom de politiske blokkene. Opposisjonspartiene har stått samlet i sin påpeking av at det er lovstridig å gripe inn i fondets verdier, slik flertallet vedtok i tomtefesteinstruksen, og dette har vært fulgt opp med et krav om å la denne saken ligge.

Regjeringen tapte klart første runde i rettsapparatet, noe som viste at mindretallet på Stortinget – opposisjonspartiene – hadde rett. Når så Regjeringen meldte at de ville anke saken, var det en naturlig reaksjon å følge opp dette gjennom forslaget som er fremmet i denne saken.

Som sagt har opposisjonen stått samlet i hele prosessen, men ved avgivelse vil en likevel se av papirene at det ikke var en samlet opposisjon som ville opprettholde kravet om å trekke anken. Når nå dato for behandling i Høyesterett var satt, kunne en nok si at det er like godt å få det hele rettslig avklart – så blir vi ferdige med den saken.

Høyre kommer likevel til å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet om å trekke anken når det stemmes her i salen i dag. Det gjør vi for å være konsekvent og markere vårt primærstandpunkt om at denne saken aldri skulle vært i rettsapparatet. Det henger godt sammen med forslaget som er felles fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre, der vi ber Regjeringen fremme forslag om hvordan Opplysningsvesenets fond skal kompenseres for allerede lidt tap som følge av tomtefesteinstruksen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:12:13]: Saken om tomtefesteinstruksen har vært en meget spesiell sak.

De som har festet tomt tilhørende fondet, i motsetning til mange andre tomtefestere i landet, ble innrømmet en betydelig rabatt av Regjeringen, en rabatt som de igjen kan høste en betydelig gevinst av dersom den realiseres ved en senere omsetning av eiendommen. På den måten tok Regjeringen verdier fra fellesskapet og ga til enkeltpersoner.

Det er lov til å være raus, men da bør man være det med egne penger. Å ta fra lokalt barne- og ungdomsarbeid, å ta fra oppussing av presteboliger, å ta fra dem som utfører en tjeneste i Den norske kirke – altså fra fellesskapet – og gi til private, er ikke raushet.

Staten tapte da også saken fullstendig i tingretten og ble idømt 1,45 mill. kr i saksomkostninger. Oslo tingrett ga med dette støtte til mindretallet i Stortinget, som mente at instruksen som er hjemlet i lovendringen, er i strid med Grunnloven § 106. Det er ikke overraskende at staten gikk på et klart nederlag, med den høringen som komiteen hadde da saken var oppe i Stortinget, med de usedvanlig klare uttalelsene fra meget framtredende jurister og med de forbehold som Justisdepartementets lovavdeling selv tok.

En gjennomføring av tomtefesteinstruksen innebærer at fondets verdier vil bli forringet med anslagsvis 1,1 milliarder kr. I tillegg vil de årlige festeavgiftene og festeinntektene bli redusert med 20–25 mill. kr. Det er ikke småpenger. Vi er derfor med på forslaget om å be Regjeringen fremme forslag om hvordan Opplysningsvesenets fond skal kompenseres for allerede lidt tap som følge av tomtefesteinstruksen.

Jeg har sett i media at Fremskrittspartiet prøver seg på en retorikk rundt manglende støtte til forslaget om å be Regjeringen om å trekke anken. Ingen er i tvil om Kristelig Folkepartis standpunkt i denne saken. Vi gikk sterkt imot da tomteinstruksen ble vedtatt. Vi ba Regjeringen om å ikke la det gå prestisje i saken gjennom å anke da dommen fra tingretten forelå. Vi konstaterer at saken nå er berammet til behandling i Høyesterett i april. Jeg tror fortsatt at Regjeringen med fordel heller burde tatt tapet i tingretten til etterretning enn å gå på en smell i Høyesterett.

Som sagt: Jeg ser at Fremskrittspartiet prøver å skåre et litt billig poeng i en sak der det har vært full enighet mellom opposisjonspartiene. Vi kommer derfor til – og det gjør vi for at det ikke skal være den minste tvil om hva Kristelig Folkeparti mener – å støtte Fremskrittspartiets forslag som er tatt opp i denne saken nå i dag.

Statsråd Rigmor Aasrud [18:15:52]: Det representantforslaget som er til behandling i dag, har sin bakgrunn – som det allerede er sagt – i en dom i Oslo tingrett 15. oktober 2009. Dommen handler om forholdet mellom Grunnloven § 106 og tomtefesteinstruksen. Etter en samlet vurdering kom tingretten til at det strider mot Grunnloven å gjøre tomtefesteinstruksen gjeldende for Opplysningsvesenets fond.

Tomtefesteinstruksen innebærer at festere av boligtomter som er eid av staten eller statlig styrte fond, skal kunne innløse, altså kjøpe tomten, til lavere pris enn etter tomtefestelovens alminnelige regler. Instruksen har også regler som gir lavere festeavgifter enn etter reglene i tomtefesteloven.

Fordi instruksen gjelder for festetomter under Opplysningsvesenets fond, er det reist spørsmål om det «tapet» som fondet får ved instruksens gunstige innløsningspriser og festeavgifter, er forenlig med Grunnloven § 106. I denne grunnlovsparagrafen er det bestemmelser om hvordan kjøpesummer og inntekter fra «det Geistligheden benefiserede Gods» kan anvendes. Det «godset» som Grunnloven nevner, er opprinnelsen til Opplysningsvesenets fond. Grunnloven § 106 berører dermed forvaltningen av Opplysningsvesenets fond.

Et sentralt punkt i denne saken er hvilke grenser Grunnloven § 106 setter for å ta relativt brede samfunnsmessige hensyn ved forvaltningen av Opplysningsvesenets fond. Regjeringen og stortingsflertallet har som kjent kommet til at det i denne konkrete saken – tomtefesteinstruksen – ikke oppstår strid med Grunnloven § 106. Lovavdelingen i Justisdepartementet har gitt utførlige uttalelser til støtte for et slikt syn. Jeg konstaterer at Oslo tingrett har kommet til en annen konklusjon.

Grunnlovsspørsmålet i denne saken har vært debattert i Stortinget flere ganger tidligere. Jeg ser ikke grunn til nå å gå inn i en ny diskusjon om grunnlovsspørsmålet, eller kommentere den dommen som foreligger. Jeg viser til at grunnlovsspørsmålet ble grundig belyst både i den lovproposisjonen som denne saken krevde i 2008 da loven om fondet ble endret, og gjennom komiteens behandling av saken den gangen.

Med bakgrunn i dommen i Oslo tingrett er det fremmet forslag om at Regjeringen ikke anker dommen, eventuelt trekker anken.

Som kjent er dommen fra Oslo tingrett anket. Ettersom saken gjelder prinsipielle spørsmål om tolkning av Grunnloven, er det i alles interesse å få en rask avklaring på grunnlovsspørsmålet. Det ble i anken søkt om at ankesaken etter tvisteloven § 30-2 ble fremmet direkte for Høyesterett. Som jeg skrev i mitt brev 29. januar i år til komiteen, har Høyesteretts ankeutvalg tillatt at anken fremmes direkte for Høyesterett. Saken er berammet for behandling i Høyesterett i plenum mandag 12. april.

Grunnlovsspørsmålet i denne saken vil altså om kort tid komme til behandling ved landets høyeste rettsinstans.

At det fra juridisk hold har vært ulike oppfatninger i dette spørsmålet, har hele tiden vært kjent for regjering og storting. Dette er også grunnen til at grunnlovsspørsmålet ble så omfattende belyst – både i den nevnte lovproposisjonen om fondsforvaltningen og av komiteen da Stortinget behandlet saken. Når stortingsflertallet etter denne grundige gjennomgangen kom til at tomtefesteinstruksen ikke var i strid med Grunnloven, kan jeg ikke se at Regjeringen kunne unnlate å anke dommen. Saken har stor prinsipiell og praktisk betydning. Jeg tror de fleste ser at en tingrettsdom ikke kunne bli stående som siste ord i et så viktig og så omdiskutert spørsmål som tolkningen av Grunnloven § 106. Jeg viser her til stortingsflertallets klart uttalte oppfatning i denne saken, og også hensynet til de festerne som berøres. Jeg er glad for at anken ble tillatt fremmet direkte for Høyesterett, og at saken kommer opp så vidt raskt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [18:20:36]: Jeg merket meg at statsråden var veldig forsiktig med å kommentere Opplysningsvesenets fond og de vanvittig store konsekvensene dette vedtaket har for Opplysningsvesenets fond, og var mer bekymret for festernes rettigheter. Festerne kunne vært ivaretatt gjennom at staten hadde gitt dem lavere pris og kompensert fondene direkte krone for krone. Da ville dette vært en mye mindre utfordring.

Jeg er uenig med statsråden når hun hevder at en tingrettsdom ikke er tilstrekkelig avklaring av grunnlovsspørsmålet. Det er det Regjeringen som ville avgjort. Dersom Regjeringen ikke hadde anket, eller nå blir pålagt av Stortinget å trekke anken, så er tingrettens dom tilstrekkelig avklaring på grunnlovsspørsmålet. Det er unødvendig å anke til Høyesterett for å få den avklaringen.

Men det var ikke det jeg skulle stille spørsmål om. Det det var enighet om blant alle parter, egentlig, da denne saken ble behandlet, var at Opplysningsvesenets fond i hvert fall ikke skulle tape på dette. Da vil jeg gjerne stille spørsmålet til statsråden: Hvorfor vil ikke regjeringspartiene da støtte forslag nr. 1, som i realiteten inneholder det som det var enstemmighet om selv da lovforslaget ble vedtatt?

Statsråd Rigmor Aasrud [18:21:42]: For regjeringspartiene er det viktig å ta vare på de menneskene som er berørt av denne saken, og vi har altså stilt oss på tomtefesternes side. Derfor mener vi det var riktig å gå til Høyesterett for å få avklart saken.

Så er det ikke riktig slik som representanten sier, at Regjeringen har sagt at vi skal kompensere OVF. Det vi har sagt i våre uttalelser om saken, er at det er Den norske kirke som ikke skal lide økonomisk ved at man eventuelt får mindre inntekter i Opplysningsvesenets fond. Det vil vi selvsagt komme tilbake til i de løpende budsjetter som vil foreligge. Det vil være riktig nå å avvente saken i Høyesterett før man eventuelt går videre med andre typer spørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [18:22:28]: Jeg registrerer at Regjeringen har tatt stilling til fordel for festerne og mot all den kirkelige aktiviteten som finansieres av Opplysningsvesenets fond. Det synes jeg er bekymringsverdig, og jeg synes det er leit. Det er veldig vanskelig å hevde at en skal kunne kompensere Den norske kirke uten å kompensere Opplysningsvesenets fond, for Opplysningsvesenets fond har helt konkrete oppgaver innenfor Kirken, f.eks. å besørge at den skal ha skikkelig standard på presteboliger og forvalte det kirkelige gods på en skikkelig måte.

Det Regjeringen egentlig har gjort, er å gi en gedigen gave til noen bitte få festere. Hvis en hadde hatt festernes interesse generelt i bakhodet, ville jeg anta at en ville fremmet endringsforslag i tomtefesteloven og ikke bare tatt hensyn til de få festerne som fester av Opplysningsvesenets fond. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hvordan statsråden skal bidra til å kompensere Den norske kirke totalt, også inkludert de oppgavene som er tillagt OVF, i de årlige budsjettene.

Statsråd Rigmor Aasrud [18:23:30]: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er Regjeringen innstilt på å kompensere Den norske kirke gjennom de årlige bevilgninger som vil bli fremmet for Den norske kirke, dersom det viser seg at Den norske kirke får mindre midler på bakgrunn av tomtefesteinstruksen og de overføringer som eventuelt skjer fra Opplysningsvesenets fond. Det er vi rede til å komme tilbake til i de årlige budsjettene og sørge for at Kirken har de nødvendige midler for å drive den aktiviteten som Stortinget finner at Kirken skal ha i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [18:24:31]: For det første vil jeg si at jeg er virkelig glad for at Høyre og Kristelig Folkeparti har bestemt seg for å støtte forslaget til Fremskrittspartiet. Det var veldig bra.

Saken om instruering av salg av eiendommer fra Opplysningsvesenets fond er blitt flittig diskutert i denne salen. Uheldigvis sa stortingsflertallet nei til mindretallets forslag om å be Høyesterett om en betenkning for å få en avklaring i forhold til om vedtak om tomtefesteinstruksen innebærer brudd på Grunnloven § 106 i forkant av lovbehandlingen.

I debatten i Stortinget 3. juni 2008 sa representanter fra flertallet at en etterfølgende rettslig behandling ville gi muligheter for ny prøving av grunnlovsmessigheten av vedtaket. Dette tyder på at flertallet var usikre på gyldigheten av vedtaket.

KA anket vedtaket og vant i Oslo tingrett, noe som har medført store kostnader for staten, og enda større kan de bli dersom flertallet står fast på at saken skal behandles i Høyesterett.

I Stortinget den 23. oktober 2008 sa daværende kirkeminister Trond Giske:

«Det er ikke noen hemmelighet at Arbeiderpartiet og SV ønsket å gå mye lenger når det gjaldt tomtefeste generelt, at vi ønsket en mer sjenerøs lovgivning for folk som ville bli herre i eget hus, at vi ønsket at det skulle være mulig å ha et eget hus også under en festekontrakt som man kunne leve med. Der fikk vi ikke gjennomslag, men det vi rår over, er hvordan staten forvalter sin kapital, og det skal gjøres på en best mulig og mest mulig rettferdig måte.»

Med bakgrunn i dette virker det for meg som om det har gått prestisje i denne saken fra stortingsflertallets side.

Betydningen av saken for Opplysningsvesenets fond er formidabel med tanke på behov for vedlikehold på prestegårder og kirkelige handlinger. Tapet har ifølge beregninger som Kirkefondet har utført, medført et tap på 1,4 milliarder kr som følge av denne instruksen.

Med dette håper jeg at flertallet legger prestisjen til side og støtter forslaget om å trekke anken til Høyesterett.

Anders Anundsen (FrP) [18:27:15]: Både saksordføreren og statsråden kom i skade for å si at en ikke kunne behandle kompensasjon til Opplysningsvesenets fond før dommen er endelig. Utfordringen nå er at staten ved å anke saken risikerer å påføre skattebetalerne ytterligere kostnader gjennom at den kan bli erstatningspliktig for det tapet som da er reelt i fondet, som den i utgangspunktet har sagt den skal kompensere likevel, men også fordi saksomkostninger for motparten selvfølgelig vil bli mye høyere. Staten ble altså idømt 1,45 mill. kr i saksomkostninger for motparten, og i tillegg kommer da saksomkostninger for staten selv.

Jeg synes det er en underlig tilnærming når man sier at man ikke ønsker å gå inn i spørsmålet om hvordan en skal løse det tapet som både blir påført OVF og også Kirken, før en er ferdig med rettssaken. Nå går det for så vidt ikke så lang tid, men her kunne man vært føre var og lagt opp til et system som gjorde at Kirken i hvert fall ikke ble skadelidende.

Så er det litt underlig når statsråden hele tiden sier at Kirken ikke skal tape på dette, men vi skal ikke kompensere OVF. Hva betyr det for presteboligene? Prestene er en del av Kirken, men presteboligene eies av Opplysningsvesenets fond. Hvordan skal statsråden gjennom årlige budsjetter forsøke å kompensere for bortfallet av inntekter som er sårt trengt av Opplysningsvesenets fond for å pusse opp nedslitte prestegårder og presteboliger rundt omkring i det ganske land, uten at Opplysningsvesenets fond får hånd om de pengene? Jeg forstår på en måte ikke tenkningen rundt dette. Hvis staten nå går på et tap, hvor lang tid vil det ta før staten er i stand til å kompensere de reelle konsekvensene for Opplysningsvesenets fond?

Det var en del av oss som var veldig tidlig ute og sa at det er avgjørende at denne instruksen ikke settes i verk før en får avklaring på det rettslige spørsmålet etter at KA gikk til sak mot staten. Men da var det tydeligvis utrolig viktig for staten – les Regjeringen – å få i gang denne tomtefesteinstruksen sånn at en kunne få utløst de tomtene uansett hva det rettslige resultatet til slutt ville bli. Jeg synes det er en beklagelig måte å håndtere en veldig viktig sak på. Dette er en stor sak i forhold til dem som er involvert. Men det er også en viktig og stor sak i forhold til dem av oss som er opptatt av at Grunnloven i dette hus skal ha en litt tyngre betydning enn det Regjeringen har tillagt den i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.