Ola T. Lånke (KrF) [12:47:08]: Det er for tiden økende fokusering på nordområdene og Arktis på grunn av utnyttelsen av rike naturressurser som fisk, olje og gass, men ikke minst også på grunn av den interesse disse områdene har for forskning på arktisk natur, miljø og, framfor alt nå, klima. I denne sammenheng er Svalbards strategiske plassering som base for ulike internasjonale forskningsinteresser svært viktig. Forskningsbasert kunnskap som vil kunne være av vital betydning for hele kloden, kan hentes fra nordområdene nær oss.

Både som forvaltningsansvarlig nasjon i lys av Svalbardtraktaten og som geografisk nabo står Norge overfor betydelige utfordringer på en rekke områder. Nordområdene er svært sårbare. Det er derfor viktig at vi forvalter områdene ut fra prinsippene om bærekraftig utvikling og føre var-holdning. I utviklingen og forvaltningen av naturressursene må Norge innta en ledende rolle og samtidig være foregangsland med hensyn til fornybare ressurser.

Spørsmålet er i hvilken grad norske myndigheter er seg denne lederrollen bevisst, og i hvilken grad dette blir mer enn ord. Ett spørsmål er også hvilken plass og betydning forskningen skal ha i utøvelsen av en helhetlig, norsk svalbardpolitikk.

I Soria Moria-erklæringen, som er nåværende regjerings politiske plattform, understrekes det at nordområdene skal ses som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. I tråd med dette la Regjeringen i desember 2006 fram sin nordområdestrategi i 22 tiltakspunkter, hvor flere av disse også dreide seg om forskning.

Jeg må innrømme at det har vært litt vanskelig å skaffe seg oversikt over hvordan nordområdestrategien er blitt fulgt opp i tiden etter 2006. Jeg utelukker ikke at det kan skyldes at innsatsen er fordelt over ulike departementsområder. Men det er ikke galt å si at mange har ventet en god stund på at både forskningen generelt og klimaforskningen spesielt skulle få en sterkere prioritering.

I forbindelse med Polaråret 2007–2008 ble riktignok satt i gang en forholdsvis omfattende innhenting av forskningsmateriale fra nordområdene, og dette materialet, som er knyttet til en rekke ulike prosjekter, utgjør råmateriale for mye arktisk forskning i tiden framover. Samtidig med dette pågikk også arbeidet med klimameldingen, som resulterte i et forlik mellom alle partiene i Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, om en bredspektret satsing på tiltak for å motvirke klimaendringene. I avtalen fra forliket heter det bl.a.:

«Partene er enige om at Norge skal bidra vesentlig til den globale innsatsen for å styrke kunnskapsgrunnlaget i klimaarbeidet, og at den klimarelaterte forskningen i Norge skal styrkes.»

Vi har ventet spent på oppfølgingen av dette klimaforliket.

Den 12. mars i år, vel to år etter at Regjeringens første nordområdestrategi ble bekjentgjort, presenterte så Regjeringen et trinn 2 i sin nordområdestrategi, i et dokument kalt «Nye byggesteiner i nord». Her noterer vi at miljøforskning, spesielt klimaforskning, har fått en mer sentral plass. Det er positivt.

Vi har også merket oss at man i tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen gav tilsagn om økte bevilgninger til klimaforskning og til bl.a. ESFRI, det oppdaterte veikartet for europeisk forskningsinfrastruktur. Det er også positivt. I dette europeiske forskningssamarbeidet er også svalbardmiljøet tungt inne. Men at Norge med dette kan sies å ha akslet selve ledertrøyen i miljøforskningen og med ett blitt et foregangsland i utviklingen av fornybar energi, vil være en overdrivelse.

For kort tid siden la Regjeringen fram to nye stortingsmeldinger som begge berører interpellasjonens tema. Den ene har fått tittelen: «Klima for forskning». Bare tittelen lød som musikk i mine ører, og jeg var spent på hvor mye den handlet om klimaforskning. Nå skal jeg ikke foregripe komiteens arbeid med forskningsmeldingen, men den omtaler Svalbard positivt, som på grunn av dets «beliggenhet i et lett tilgjengelig, høyarktisk område gir unike muligheter for naturvitenskapelig forskning, herunder forskning på klimaendringer,» mv.

Meldingen viser til at videreutviklingen av Svalbard som internasjonal forskningsplattform har vært viktig for oppfølgingen av Regjeringens nordområdestrategi, og at forskning på Svalbard er en del av den overordnede nasjonale politikken for forskning og høyere utdanning. Forskning er, ved siden av kulldrift og reiseliv, en av hovedpilarene for norsk virksomhet på Svalbard og inngår som et viktig element i bosettingen på og forvaltningen av øygruppen.

Den andre meldingen, svalbardmeldingen, ble lagt fram av justisministeren. Denne meldingen gir i et eget kapittel en forholdsvis bred omtale av det som foregår av forskning på Svalbard, og nevner mange viktige utfordringer. Blant annet pekes det på behovet for en bedre koordinering av de mange og ulike forskningsaktiviteter på øygruppen, og man understreker Forskningsrådets rolle i denne sammenheng. Behovet for en bedre koordinering var også noe Riksrevisjonen var opptatt av i sin forvaltningsrevisjon.

Meldingen peker også på de store mulighetene det internasjonale nærvær av forskere på Svalbard utgjør, ikke minst med tanke på dialog og samvirke mellom institusjoner og miljøer der det er hensiktsmessig, at de kan utfylle hverandre og samlet sett sikre en sterk og helhetlig forskningsinnsats.

For at dette skal lykkes, understreker meldingen at Norge ikke bare må spille rollen som tilrettelegger, men selv være en aktiv deltaker i den faglige virksomheten, og at representanter for norske institusjoner bør kunne innta en faglig lederrolle. Noe av forutsetningen for dette er at de norske miljøene har vitenskapelig tyngde og kvalitet og kan være attraktive samarbeidspartnere for utenlandske kolleger. Derfor må det også satses på rekruttering av yngre forskere og utdanning av teknisk personell. I den sammenhengen er det ingen institusjon som står mer sentralt enn UNIS.

Regjeringen sier da også at UNIS spiller en viktig rolle i Regjeringens nordområdestrategi som gjelder Svalbard generelt og Longyearbyen spesielt. «Senteret bidrar også til at Longyearbyen kan kalle seg et stabilt, helårlig familiesamfunn,» sies det i meldingen. Samtidig ses det positivt på senterets ambisjoner om å bli et ledende, internasjonalt senter for arktiske studier. Dette betyr at UNIS gis klarsignal til å utvikle seg til å bli en kvalitetsinstitusjon for forskning og utvikling i Longyearbyen.

Samtidig sies det bl.a. at senteret, utover å ta de nødvendige faglige budsjettmessige hensyn, må vurdere planer og vekst i forhold til miljøet og til lokalsamfunnets muligheter for å håndtere veksten. Det virker å være helt i tråd med den forståelse som alltid har ligget til grunn for opprettelsen av UNIS. Det har aldri vært tanken at UNIS skulle utvikle seg i retning av å bli et eget universitet, men være en integrert del av fastlandsuniversitetenes virksomhet og deres framskutte posisjon for forskning og utdanning på Svalbard.

Med utgangspunkt i de mange positive uttalelsene i begge de nevnte meldingene er det derfor all grunn til å spørre hvorfor UNIS for inneværende år er pålagt å kutte ned på sitt budsjett, altså redusere både antall studentårsverk og forskerstillinger. Nedjusterte kurstilbud for høsten 2009 og for våren 2010 skal gi en nedbygging av studentmassen med ca. 20 årsverk, slik at den samlede effekt skal bli 25 årsverk. Dette er tilsynelatende stikk i strid med alle positive ambisjoner og det faktum at UNIS har kapasitet når det gjelder infrastruktur, til å ta imot langt flere.

Det som også står i sterk kontrast til meldingens positive budskap, er at alle aktørene nå bygger ned i Longyearbyen, Store Norske med underleverandører reduserer sin aktivitet. Reiselivet sliter for tiden med svikt i bedriftsmarkedet, mens Sysselmannen også reduserer tjenestetilbudet.

Svalbardmeldingen, som skal behandles senere, tar ikke stilling til hvor lenge det skal være kulldrift på Svalbard. Uttaksvolumet reduseres for å sikre at driften kan vare lenger i området rundt Svea, hvor det allerede er en utbygd infrastruktur. En avgjørelse om eventuelt å fase ut kulldriften skyves framover i tid. Samtidig kommer vi ikke utenom at dersom Norge har ambisjoner om å bli et foregangsland innenfor klimaforskning, vil kulldriften være vår akilleshæl.

Sammenliknet med fortsatt kulldrift og økt turisme er det vanskelig å se for seg at forskningen vil utgjøre den alvorligste trusselen mot svalbardnaturen, gitt at det blir tatt nødvendige forholdsregler. Snarere skulle en tro at forskningen i framtiden burde kunne utgjøre en hovedpilar i norsk svalbardpolitikk.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå hvorfor Regjeringen velger å redusere virksomheten ved en institusjon som UNIS, uten å kunne registrere at man trapper opp andre steder på øygruppen – tatt i betraktning at presset utenfra øker, både ved at stadig flere forskerteam fra andre land etablerer seg der, og ikke minst at også russerne sender sterke signaler om ny opptrapping. En nedtrapping fra norsk side ved en så sentral institusjon vil redusere våre muligheter til å innta en lederposisjon i internasjonal polarforskning.

Mitt spørsmål til statsråden er: Tatt i betraktning vårt ansvar for forvaltningen av Svalbard og gitt at Norge ønsker å innta en lederposisjon i norsk polarforskning, vil det da ikke også være en god strategi å bygge opp kvalitet og kapasitet ved de institusjonene som tross alt er lokalisert på denne øygruppen?

Statsråd Tora Aasland [12:57:30]: Jeg takker for interpellasjonen, som gir meg en god anledning til å diskutere forholdene for forskning og høyere utdanning på Svalbard også med Stortinget.

Forskning og utdanning utgjør, som også interpellanten nevnte, en svært viktig del av Regjeringens nordområdestrategi. I norsk svalbardpolitikk har forskning og høyere utdanning etter hvert bygd seg opp til å bli en særdeles viktig aktivitet.

I den senere tid har det vært rettet stor oppmerksomhet mot forskningsaktivitet i og knyttet til nordområdene generelt og Svalbard spesielt. Dette har sammenheng med, forhold som også interpellanten var inne på, områdets unike muligheter for forskning knyttet til klima og miljø. Norge har internasjonalt ledende miljøer innenfor klima- og polarforskning og andre fagområder som er relevante for nordområdene, både i nord og i andre deler av landet. Samtidig har nordområdene naturgitte fortrinn for å drive forskning, overvåking og kartleggingsvirksomhet knyttet til disse feltene. Dessuten er rammene rundt slik forskning utbedret de senere årene, bl.a. gjennom utbygging av god infrastruktur og øremerkede stipendiatstillinger. Det internasjonale polaråret, som faktisk er lenger enn et år, startet i 2007 og avsluttes faktisk i år. Regjeringen har totalt bevilget 320 mill. kr til Det internasjonale polaråret. Nå er en i ferd med å samle inn data, noe som er veldig spennende. Det internasjonale polaråret har gitt det internasjonale forskningssamarbeidet på Svalbard et løft.

Med dette som utgangspunkt ønsker Regjeringen å videreutvikle forskningsaktivitet i nordområdene og på Svalbard. Både Regjeringens plattform for det videre nordområdearbeidet, «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi», og de to nylig framlagte stortingsmeldingene, svalbardmeldingen og forskningsmeldingen, legger dette perspektivet til grunn.

Først litt om nordområdene generelt:

Kunnskap er et hovedområde i Regjeringens nordområdestrategi. Vi har behov for forskningsbasert kunnskap for bedre å kunne gripe muligheter og møte utfordringer knyttet til bl.a. klimaendringer og miljø som vi står overfor både i nord og ellers i verden.

I årene som kommer, skal nordområdeforskningen videreutvikles der vi har gode miljøer og naturgitte fortrinn. Blant annet vil Regjeringen videreutvikle kunnskap om klima og miljø. Med «Nye byggesteiner i nord» presenterer Regjeringen omfattende prosjekter som vil imøtekomme kunnskapsbehovene på dette området. Et eksempel på et slikt prosjekt er videreutviklingen av kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø i nordområdene. Dessuten ønsker Regjeringen å styrke forskningen på områder av betydning for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling i nord.

Forskningsinfrastruktur er en grunnleggende forutsetning for forskning. Strategiske satsinger på infrastruktur vil legge forholdene bedre til rette for de gode miljøene vi har, og det vil gjøre det mer attraktivt for internasjonale forskere å komme til oss. Bedre infrastruktur kan dessuten gi ringvirkninger i form av innovasjon og næringsutvikling. Forskningsinfrastruktur er derfor et viktig element i vårt videre nordområdearbeid.

I Regjeringens satsing er nordområdene ikke avgrenset til norske områder. Internasjonalt samarbeid er derfor av stor betydning. Russland står i en særstilling som samarbeidspartner i nord, men også de øvrige sirkumpolare nasjonene, medlemmene av Arktisk Råd og sentrale EU-land er viktige samarbeidspartnere. Regjeringen vil fortsette å utvikle internasjonalt samarbeid knyttet til nordområdene.

Så litt om Svalbard spesielt og den problemstillingen som interpellanten reiser. Forskning er en av hovedpilarene for norsk virksomhet på Svalbard, ved siden av andre aktiviteter som kulldrift og reiseliv, og forskning inngår derfor som et viktig element i bosettingen på øygruppen og i forvaltningen av den. Stortinget skal snart diskutere svalbardmeldingen, og der går Regjeringens syn fram når det gjelder balansen og utviklingsmulighetene mellom det som er næringsvirksomhet, og det som er forskning og utdanning. Men det er ingen tvil om at forskning også i framtiden skal være en av bærebjelkene i norsk svalbardpolitikk.

De senere årene har vi sett en videreutvikling av Svalbard som internasjonal forskningsplattform. Beliggenheten i et lett tilgjengelig høyarktisk område gir unike muligheter for naturvitenskapelig forskning, bl.a. forskning på klimaendringer. Forskningsmiljøer på Svalbard har levert data og detaljer til FNs internasjonale klimapanel – bare for å nevne ett eksempel. Dette gjør Svalbard til en attraktiv forskningsarena også for utenlandske forskere, og det internasjonale nærværet er økende både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund.

Norge har ledende polarforskningsmiljøer både på Svalbard og i andre deler av landet. Det er i første rekke UNIS og Norsk Polarinstitutt som gir norsk forskning tilhold på Svalbard. Disse institusjonene skal også i framtiden bidra til at forskning er en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard.

Interpellanten uttrykker bekymring for at UNIS skal redusere sin virksomhet. UNIS spiller en meget sentral rolle i videreføringen av den norske polarforskningstradisjonen, i utviklingen av Svalbard som forskningsplattform og i å representere og sikre norske interesser i Arktis. Gjennom sin virksomhet bidrar UNIS, som altså er Universitetssenteret på Svalbard, til å sikre rekrutteringen til forskning og næringsutvikling i arktiske områder i en tid da oppmerksomheten i stigende grad rettes nordover.

Siden opprettelsen har UNIS utviklet seg og vokst betraktelig, hovedsakelig på bakgrunn av statlige bevilgninger. Både undervisning og forskning er styrket, herunder virksomhet med ekstern finansiering.

Det er i 2009-budsjettet bevilget 82 mill. kr til UNIS. Dette skal bidra til en aktivitet på om lag 120 studentårsverk. Departementet forutsetter at virksomheten drives innenfor rammen av budsjettet, og et eget styre er satt til å passe på også det forholdet. Så har UNIS selv lagt opp til en noe større aktivitet enn denne rammen tilsier, som bl.a. innebærer kjøp av boliger til ansatte.

Selskapet har en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av lav fri egenkapital og presset likviditet. Dette er hovedsakelig knyttet til betjening av lån til kjøp av boliger for ansatte, men også fordi UNIS ikke får dekket alle kostnader på prosjekter de utfører for eller i samarbeid med andre.

For å få budsjettet i balanse tar UNIS sikte på å redusere staben med fem personer i løpet av 2009. Dette skal skje ved naturlig avgang. Videre vil UNIS redusere kurstilbudet betraktelig fra høsten 2009, og det skal utredes alternative løsninger på behovet for å tilby boliger til ansatte. Her er vi inne i en god dialog med UNIS fra departementets side. Tiltakene UNIS vil sette i verk, antas å stabilisere den økonomiske situasjonen.

UNIS er og skal være en viktig institusjon med aktivitet av meget høy faglig kvalitet, attraktiv så vel for utlendinger som for nordmenn. Dimensjoneringen vil imidlertid avhenge av bevilgninger, og det vil selvsagt Regjeringen komme tilbake til i budsjettprosessen. Og som i enhver budsjettsituasjon er det noen rammer man må forholde seg til.

Som nevnt skaper Svalbards beliggenhet unike muligheter. Oppgradering av eksisterende infrastruktur og investering i ny infrastruktur er vesentlig for enda bedre å kunne utnytte øygruppens naturgitte fortrinn.

Her vil prosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System, som går under navnet SIOS, spille en vesentlig rolle. UNIS har gjort en fantastisk bra innsats i å få fram denne satsingen. SIOS er en paneuropeisk infrastruktursatsing som i 2008 ble inkludert på det oppdaterte europeiske veikartet for infrastruktur, nemlig ESFRI. Prosjektet vil innebære både oppgradering av eksisterende infrastruktur og investering i ny infrastruktur som skal sikre innhenting av data fra de fire sfærene landjord, hav, is og luft. Videre skal det etableres et kunnskapssenter som gjør datagrunnlaget tilgjengelig. SIOS vil bidra til forbedret vitenskapelig utbytte av måle- og forskningsaktiviteten på Svalbard og redusere risikoen for overlapping og unødig slitasje på det svært sårbare miljøet. Prosjektet er et viktig tiltak for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid og koordinering på Svalbard.

Økt aktivitet og internasjonalisering gjør det nødvendig å styrke norsk faglig ledelse og nærvær på Svalbard samt å styrke koordinering og samarbeid. Svalbardmeldingen omtaler flere tiltak som vil imøtekomme disse behovene. Regjeringen ønsker å styrke Norges forskningsråds rolle og nærvær på Svalbard gjennom en administrativ videreutvikling av Svalbard Science Forum. Regjeringen vil også vurdere andre tiltak, slik som egne midler til bilateralt og multilateralt forskningssamarbeid.

Norge har både naturgitte fortrinn, gode rammevilkår i form av infrastruktur og internasjonalt ledende miljøer innen nordområde- og svalbardforskningen. Og jeg vil understreke at Regjeringen likevel legger vekt på at vi skal videreutvikle forskning i og for nordområdene generelt, og at vi skal videreutvikle Svalbard som internasjonal forskningsplattform spesielt. Forskning skal være et vesentlig element i både nordområdepolitikken og svalbardpolitikken i årene som kommer. På denne måten skal vi befeste vår posisjon som en ledende nasjon innen forskningen i og for nordområdene og på og om Svalbard.

Ola T. Lånke (KrF) [13:07:50]: Jeg takker statsråden for en fyldig redegjørelse. Jeg skulle til å takke for svaret også, men jeg må samtidig si at jeg ikke føler meg helt tilfreds med forklaringen hva angår kuttene i budsjettet for UNIS. Det er litt vanskelig å gå inn i detaljer – vi som er utenforstående, kjenner naturligvis ikke alle sider av dette; jeg har full forståelse for det. Det er vanskelig å forstå at det er en anstrengt situasjon i økonomien på grunn av at man har måttet anskaffe boliger. Som kjent er det ikke flust med boliger i Longyearbyen, og jeg har forståelse for at man kanskje også er nødt til å investere noe i det. Men at det skal gå ut over forskningsaktiviteten og studenttallet, studentårsverket, det føles litt vanskelig å forstå.

I det hele tatt har jeg liten forståelse for at man ikke kan gå inn og se på helheten i dette, og sørge for at i hvert fall det som er hovedformålet med UNIS og universitetssenteret der oppe, nemlig å drive forskning og undervise studenter, blir opprettholdt på en god måte. Jeg har søkt å finne en forklaring på hvorfor dette er prioritert så lavt fra Regjeringens side. Jeg synes å finne i hvert fall noe som kan være en forklaring, i trinn 2 i Regjeringens nordområdestrategi, som jeg viste til i mitt hovedinnlegg. Der er det ikke tvil om at det skal satses på miljø og klimaforskning, men at denne forskningen i hovedsak skal foregå med et annet utgangspunkt – nemlig Tromsø – og i første rekke knyttet til Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt har mange dyktige forskere og veldig høy kvalitet på forskningsmiljøet, og betydelig aktivitet også knyttet til Svalbard. Det er det ingen tvil om. Men for en regjering som har måttet tåle atskillig kritikk for at nordområdeforskningen i hovedsak foregår i Sør-Norge, er det mer betimelig å flytte aktivitet til Nord-Norge. Det kan man jo kanskje ha en viss forståelse for, og det burde man vel egentlig ha tenkt på for lenge siden. Men at løsningen på dette er å redusere aktiviteten i Longyearbyen, gjøre Svalbard til en salderingspost i fastlandsregnskapet, så å si, blir vel egentlig i drøyeste laget. Spørsmålet til statsråden blir igjen om en styrking av en institusjon som UNIS behøver å stå i motsetning til en styrking av aktiviteten i Nord-Norge.

Jeg kom over en uttalelse av statsråd Aasland i Svalbardposten i forbindelse med framleggelsen av svalbardmeldingen. Jeg synes det var ganske fint sagt, og har lyst til å sitere statsråden:

«Forskings- og høgere utdanningsminister Tora Aasland sier at det som skjer på Svalbard når det gjelder internasjonal forskning er et eventyr.

– For kort tid siden var kulldriften det viktigste, nå er det et universitetssenter i Longyearbyen samtidig som det foregår en betydelig internasjonal forskning i Ny-Ålesund og Longyearbyen, er en eventyrlig utvikling. Det gir Norge et viktig tillegg å stå på i forhold til kulldrifta i Svalbards framtid, sier Aasland.»

(Presidenten klubber.)

Mitt spørsmål er da: Skal ikke dette eventyret kunne fortsette?

Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde lampen slukner, er taletiden over.

Statsråd Tora Aasland [13:11:21]: Det var et godt sitat interpellanten hadde. Jeg er den første til å håpe på og sørge for at det er et eventyr som fortsetter. Men man må ha en viss realitetsorientering, selv om man kan kalle det et eventyr at vi faktisk har fått til forskning på Svalbard. Den realitetsorienteringen handler for UNIS så vel som for alle andre om at man får en ramme og må holde seg til den. Så vil jeg selvfølgelig kjempe for at den kan bli så stor som UNIS gjerne vil ha den. Det er en sak som jeg selvfølgelig har med meg i viktige budsjettforhandlinger.

Jeg ser at det er en viktig balansegang i forhold til et sårbart område som Svalbard hvor mye aktivitet som faktisk skal foregå der, også når det gjelder forskning. Derfor er det viktig at alle gode krefter samarbeider.

Når det gjelder Regjeringens nordområdestrategi og hvor man skal være hen med forskning, er i hvert fall ikke det at man ønsker å bygge opp viktig aktivitet i Tromsø, noe til hinder for at man skal gjøre det samme både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Universitetet i Tromsø er en av de viktigste eierne av UNIS, og det er et meget sterkt samarbeid mellom de to aktørene. Her trengs det flere knutepunkt i en god kunnskapspolitikk som handler om nord. Derfor trengs det en styrking og en utvikling av utdannings- og forskningstilbudet både i Longyearbyen og ikke minst i Ny-Ålesund, hvor mange nasjoner er til stede med sine forskningsstasjoner. Det er et svært internasjonalt miljø begge steder.

Min ambisjon er helt klart at av det vi klarer å øke forskningsbevilgningene med i årene som kommer – noe vi har sagt vi skal gjøre i forskningsmeldingen som Stortinget snart skal ha til diskusjon – vil selvfølgelig en viktig del gå til nordområdeforskning og til Svalbard, som egentlig er en forskningsplattform med internasjonalt stor anerkjennelse. Internasjonale forskere synes det er særdeles bra å komme dit.

Vi ser helheten i UNIS' situasjon. Det er ikke bare det med bolig, det er kun ett element i den situasjonen de er i. De har gått litt utover sine rammer. Vi er i god dialog med dem og forsøker å få til å løse akkurat denne situasjonen på en god måte, og så vil vi selvfølgelig være med på styrke det som skal skje i UNIS-sammenheng senere.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Anna Ljunggren (A) [13:14:14]: Først vil jeg takke representanten Lånke for å ha satt et interessant og viktig tema på dagsordenen i dag. Det er ingen tvil om at vi har behov for mer kunnskap – ikke minst forskningsbasert kunnskap – for å gripe de muligheter og møte de utfordringer vi står overfor knyttet til bl.a. klimaendringene i nordområdene. Regjeringens plattform for det videre nordområdearbeidet «Nye byggesteiner i nord» og to stortingsmeldinger som er lagt fram den siste måneden, svalbardmeldingen og forskningsmeldingen, fokuserer på forskning i nordområdene gjennom de naturgitte fortrinnene disse områdene har, spesielt på miljø- og klimasiden.

I nordområdestrategien, trinn 2, ble det foreslått å utvikle et senter for klima og miljø i Tromsø – «kunnskapsmiljøene i Tromsø (…) videreutvikles til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø i nordområdene», heter det. Senteret skal organiseres som et nettverk knyttet til Norsk Polarinstitutt, og skal ha ansvar for å koordinere samarbeidet mellom institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Institusjonene står i dag fritt til å velge sine satsingsområder uavhengig av en strategi fra Regjeringen eller ikke. I Nord-Norge finnes det en rekke gode eksempler på forskning og utvikling knyttet til de utfordringene nordområdene har.

På Høgskolen i Narvik har man valgt å satse på forskning på bl.a. kaldt klima-teknologi. Kaldt klima-teknologi er den samlede virkningen av lave temperaturer, snø, is og vind, eventuelt også fravær av dagslys i den perioden hvor det ikke er sol. Kaldt klima-teknologi er teknologi som er spesielt utviklet for å redusere ulemper ved, eller utnytte fordeler av, det kalde klimaet. Dette er forskning på hvordan man antar at snøen legger seg rundt en bygning, på veien eller i terrenget. Videre forskes det på effekter av ising på vindturbiner og konstruksjoner i ekstremklima. Dette er gode eksempler på hvordan man kan utnytte de fordelene man har, til å utvikle ny teknologi gjennom forskning på feltet. Høgskolen i Narvik har inngått forpliktende samarbeid med Nord-Russland hva gjelder forskning – og med universitetene i Murmansk og Arkhangelsk om bl.a. å utvikle en internasjonal master innen miljøteknologi.

På Høgskolen i Bodø har forskning på nordområdene vært sentralt i flere år nå. I 2007 ble Nordområdesenteret for næringslivet etablert. Også i Bodø står samarbeidet med Russland sentralt. Et resultat av dette har vært oppstarten av studiet Master of Science in Energy Management, der norske og russiske studenter sammen studerer problemstillinger innen energiledelse med et spesielt fokus på nordområdene.

Utdanningssamarbeidet mellom Høgskolen i Bodø og MGIMO-universitetet i Moskva framheves i det første trinnet i nordområdestrategien som en modell når det gjelder mulighetene for felles norsk-russiske doktorgrads- og mastergradsprogrammer.

Det er viktig å involvere næringslivet i arbeidet med forskningsstrategier – i nordområdene gjelder dette mange ulike næringer, som fiskeri og sjøfart, og olje- og gassutvinning, men også reiselivsnæringen. Nordområdene er i dag et godt besøkt reisemål for turister fra alle deler av verden. Dette er bra, og vi ønsker mer av det. Mange har en oppfatning om at reiselivet ikke tar miljøhensyn. Det er jo ingen seriøse interesser innenfor reiselivsnæringen som ønsker nordområdene ødelagt, men de kan ha mye å tilby av kompetanse på hva som kan være problematisk i grensesnittet mellom natur og turisme. IAATO, som er reiselivets egen organisasjon i Antarktis, har selv regulert turismen i mange år. Antarktistraktaten har selv adoptert mange av de begrensninger som reiselivet etablerte på frivillig basis flere år før de ble inntatt i traktaten.

Jeg tror at dersom turisme og forskning kan gå hånd i hånd, slik det gjøres i Antarktis, vil det være bedre for alle. I Antarktis bidrar ekspedisjonscruiseskipene i forskningsarbeidet, bl.a. med prøvetaking og observasjoner. Effekten er økt forståelse for forskning.

I interpellasjonen til statsråden fokuserer interpellanten spesielt på Svalbard. Forskning er en av de viktigste virksomhetene på Svalbard og inngår som et viktig bidrag til bosettingen på og forvaltningen av øygruppen. Forskningsmiljøet bidrar til å gi svalbardsamfunnet flere bein å stå på. Forskning skal også i framtiden være en av bærebjelkene i norsk svalbardpolitikk, noe også den nye svalbardmeldingen sier. Kunnskap er blitt en hovednæring for det høyarktiske øysamfunnet.

Vi må satse videre på de norske forskningsmiljøene innenfor petroleum og klima, marin og polar forskning. Norge har i dag store og viktige miljøer på disse feltene. Det må vi satse videre på. Hvis vi klarer å se de ovennevnte feltene sammen, vil det styrke vår posisjon som kompetansenasjon for nordområdeforskningen.

Videre vil det være viktig at Norges forskningsinnsats og tilstedeværelse i Ny-Ålesund og på UNIS ikke henger etter i forhold til andre land. Infrastrukturen, som har blitt styrket sterkt de siste årene, og de naturgitte kvalitetene, er der. (Presidenten klubber.) Og de må benyttes av norske forskere, slik at vi holder tritt med den internasjonale forskningsvirksomheten i disse områdene.

Presidenten: Presidenten gjer merksam på at den raude lampa på talarstolen oppe ikkje verkar, men representantane kan kikke ned på talarstolen i salen, der det er ei raud lampe.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:19:41]: Jeg vil også først få takke interpellanten, Ola T. Lånke, for å bringe et viktig tema inn i Stortinget.

Kunnskap er jo navet i nordområdesatsingen. Alle viktige målsettinger i nord, enten det gjelder suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse eller miljø- og ressursforvaltning, og ikke minst verdiskaping og videreutvikling av nordområdene, fordrer jo at forskningsarenaen er avhengig av et løft i satsingen. Norge er ikke størst i nordområdene, men jeg mener vi kan og bør bli en av de viktigste kunnskapsnasjonene i nordområdene.

Statsråden sa at kunnskap er en viktig del av nordområdestrategien. Det tror jeg ikke det hersker noen uenighet om, men da er det samtidig viktig å minne om at Regjeringa ikke holder tritt verken med egne løfter eller med behovene i nordområdene. Institusjonene i nord, da tenker jeg på både universiteter og høyskoler, har opplevd en realnedgang i sine bevilgninger i perioden, og er altså langt unna målet om å nå 1 pst. av BNP brukt offentlig til forskningsinnsats. I og med den forskningsmeldinga som ble lagt fram 24. april, er nå målet forlatt innen de tidsrammene som tidligere ble satt. Det skyves nå ut til et mål som skal oppfylles «på sikt», som det står.

I det alternative budsjettet for 2009 prioriterte Høyre viktige satsinger i nord. Det ene var økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, men vel så viktig var det å fokusere på at mer av nordområdeforskningen og -satsingen skal foregå i nord. Det har også interpellanten vært inne på i sitt innlegg. Vi ønsket i budsjettet å doble antallet rekrutteringsstillinger for nordområdeforskning via Norges forskningsråd, og for øvrig også å satse sterkt på forskningsutvikling.

Det blir litt dobbeltkommunikasjon satt i system når verken forskningsmeldinga eller svalbardmeldinga gir noe signal om et løft for forskning og høyere utdanning. Det er skapt store forventninger om en kunnskapsoppbygging i nord, og spesielt ble de forventningene skapt av bl.a. Stoltenberg, Støre, Navarsete og Halvorsen da de la fram «Nye byggesteiner i nord» før påske. Sannheten er imidlertid at både UNIS og det nyfusjonerte Universitetet i Tromsø sliter med å holde aktiviteten oppe. Statsråden brukte jo sjøl universitetet som et eksempel på en viktig samarbeidspartner for UNIS, men universitetet sliter altså i likhet med UNIS med å holde aktiviteten oppe og må bygge ned snarere enn å bygge opp.

En viktig strategi for Høyre er at vi må satse på å heve forskningsambisjonene i nord, slik at mer av forskning om nord foregår i nord, og ikke bare alle andre steder. Som interpellanten var inne på i sitt innlegg: Norge kan ikke bare ta en tilretteleggerrolle, men må også delta aktivt i den kunnskapsoppbygging og forskning som skjer.

UNIS ble jo etablert for å gi Svalbard flere bein å stå på, som det het i sin tid, og man har særlig lagt til rette for avansert forskning innenfor klima- og miljøspørsmål. Nå opplever vi altså at UNIS må bygge ned, og det er en ganske dramatisk situasjon, som på sikt kan bidra til å forringe miljøet som er bygd opp på Svalbard. Som statsråden var inne på, er det slik at UNIS spiller en veldig sentral rolle, bidrar til å sikre rekruttering og har vokst betraktelig siden starten. Så forutsetter da statsråden drift innenfor de rammene Stortinget har satt. Det tror jeg nok gjelder for alle i salen at man forutsetter at de rammene som gis, følges. Men da er jo spørsmålet hvorfor man ikke utvider rammene til UNIS, når det nettopp er slik at både UNIS og de andre institusjonene i Nord-Norge skal utgjøre viktige deler av en kunnskapssatsing og en kunnskapsstrategi. For det holder jo ikke at statsråden sier at hun i alle sammenhenger skal jobbe for økte bevilgninger til UNIS når det påviselig ikke skjer noe.

Jeg tror svaret ligger et annet sted. Svaret er at Regjeringa ikke har til hensikt å styrke UNIS ved å utvide rammene. I Svalbardposten den 9. januar kunne vi lese at statsråden mente at

«departementet nå gjør det de mener er riktig ved å stoppe veksten på UNIS ut fra ønsker om å ta vare på Svalbard.

Vi må se på hva som tåles av aktivitet,» sier statsråden. «Med tanke på sårbarheten i svalbardnaturen er det viktig å sette grenser, mener Aasland.»

Jeg tror løsningen og svaret fra Regjeringa ligger her. Det ligger ikke i økte rammer eller ønske om satsing, men det ligger i et ønske om å dra ned aktiviteten ved UNIS, fordi man er redd for at det skal komme i konflikt med f.eks. naturen og ressursene i området.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [13:25:19]: Også jeg vil takke interpellanten for at han bringer dette viktige temaet opp på dagsordenen i Stortinget. Jeg er glad for at det er så stor enighet blant dem som har hatt ordet hittil, om viktigheten av å styrke satsingen i nordområdene.

Jeg er også glad for at vi har en minister som har en særdeles offensiv holdning, og jeg håper at den offensive holdningen smitter over på resten av regjeringskollegiet, slik at vi får det løftet og det trøkket som er nødvendig. Vi har opplevd at utenriksministeren har gjort et skikkelig arbeid på det verbale feltet, og drar med seg noen, og nå er kunnskapsministeren også med. Så hold trøkket!

Det er snakk om at kunnskap er et hovedområde i Regjeringens nordområdesatsing, og det er uhyre viktig. Flere talere har vært inne på de utfordringene vi har på forskningssiden når det gjelder miljø- og klimaendringene, nedsmelting av polaris osv. Dette er fortrinn vi har ved å ligge så nær opp til områdene, som vi må utnytte.

Forskningsinfrastruktur er, som det har vært nevnt, en grunnleggende forutsetning for forskning i nordområdene. Men vi har én utfordring, som flere har vært inne på. Vi har en sterk konsentrasjon om universitetsmiljøet i Tromsø. For ikke å bli tatt til inntekt for, som nordlending, å være avindssjuk på Tromsø-miljøet, må jeg si det er bra. Men la oss i et samlet løft se hele LU-området og forsknings- og kunnskapsmiljøene der under ett. Vi har et miljø i Alta, som vi kan nyttiggjøre oss og invitere med – det samme med Harstad. Ljunggren var inne på det spesielle forskningsmiljøet i Narvik, som er viktig å ha med, og i Bodø. Og så har vi Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Summen av disse forskningsmiljøene, pluss Tromsø og miljøet på Svalbard, gjør at vi, med en samlet pakke, kan stå veldig sterkt for å møte framtiden.

Og la meg nevne i samme åndedrag at det er jo en del infrastruktur og en del prosjekt som er interessante. SIOS-prosjektet består av heldekkende infrastruktur for innhenting av data knyttet til landjord, hav og is. EISCAT 3D er en oppgradering av et skandinavisk radarsystem for atmosfærisk forskning. Vi har planer om et nytt isgående forskningsfartøy, som vil være en skikkelig styrking av den prosessen vi er inne i. Vi styrker MAREANO, som er et program for kartlegging av mangfoldet på havbunnen. Vi har helhetlig overvåkings- og varslingssystem og nasjonal satsing på marin bioprospektering. Dette er bra. Men la oss huske at nordområdene inneholder mer enn bare klima og det som tilhører det, på forskningsområdet. Vi har olje, gass og fisk, og vi må ikke glemme at vi faktisk har det rikeste mineralressursområdet, i alle fall i Europa. Når den økonomiske krisen er over og verden igjen er i framgang, vil det nettopp være en utfordring å ta disse ressursene i bruk. Vi må forberede oss nå, så vi er i stand til å få en bærekraftig utvinning av det mangfoldet av ressurser vi har i nord. Da har vi foretatt de riktige handlingene.

Anne Margrethe Larsen (V) [13:30:26]: Takk også fra Venstre for at representanten Lånke har tatt opp dette aktuelle temaet i dag.

Luftobservatoriet på toppen av Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund er en av jordens viktigste målestasjoner for overvåking av atmosfærens bakgrunnsnivå av klimagasser og miljøgifter. Ettersom innholdet av forurensninger i luften her kan måles uten å ta høyde for bakgrunnsforurensning, anses observatoriet internasjonalt som en av jordens viktigste «lytteposter» for overvåking av miljø- og klimaendringer.

Observatoriet på Zeppelinfjellet gir således Norge unike muligheter til å bidra til global klimaforskning og miljøovervåking i nordområdene. Dette kan gi oss viktig kunnskap om jordens miljøtilstand, som kan komme en hel verden til gode. Sett i lys av dette mener jeg at forskningsinfrastrukturen vi har bygget opp på Svalbard, er helt unik.

Men mangel på bevilgninger gjør jo at den norske forskningen stadig mer kommer på defensiven internasjonalt. Norske investeringer i infrastruktur og tilretteleggelse for forskningsaktivitet i Ny-Ålesund har vært betydelig de siste årene, men antallet norske forskerdøgn er redusert med ca. 35 pst. siden 2003 – dette til tross for at norske forskere har både gode og interessante prosjekter på lager. Men de får dessverre ikke nok penger.

Utenlandske forskere, derimot, har økt sin aktivitet. Land som Tyskland, Kina og Japan har økt sin forskning her.

Norge har inntatt rollen som vaktmester og tilrettelegger, mens det er stadig flere utenlandske polarforskere som henter ut kunnskapen. Konsekvensen kan bli at Norge svekker sin rolle som ledende polarnasjon. Jeg mener at Norge ikke bør nøye seg med rollen som tilrettelegger. Vi må øke det politiske trykket og investeringene, slik at det skjer mer norsk forskning på Svalbard.

Mer konkret mener jeg at forskning i nordområdene bør utgjøre en viktig bæresøyle i nettopp vår nordområdepolitikk, som flere av representantene allerede har snakket om. Det holder her å vise til Regjeringens nordområdestrategi, hvor forskning og kunnskap vektlegges som selve navet i strategien.

Hvis Regjeringen mener alvor med dette, må den norske forskningen ved Ny-Ålesund styrkes.

Vera Lysklætt (V) [13:33:48]: Jeg vil takke representanten Lånke for å løfte dette viktige temaet i Stortinget.

Venstre er enig i at nordområdene er ett av Norges viktigste strategiske satsingsområder, og at det krever et målrettet politisk fokus. Naturressursene i nord og konsekvensene av endringer i klimaet skaper store utfordringer, men også muligheter for Norge, bl.a. i forhold til det å være pådriver for å finne løsninger og ny kunnskap. Vår geografiske plassering gir oss således et betydelig ansvar, særlig i forskningssammenheng. Det har allerede vært sagt mye i denne debatten om hvor viktig det er å satse på forskning som bærebjelke i nordområdesatsingen, og jeg merker meg også at forskning – i hvert fall på det retoriske plan – er framtredende i Regjeringens nordområdestrategi. Jeg har imidlertid særlig bitt meg merke i ett av hovedmomentene i denne strategien, nemlig det som omhandler urfolks kultur og livsgrunnlag.

Statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle urfolks kultur og livsgrunnlag, som også er en del av den felles kulturelle arven og livsgrunnlaget i Norge. Urfolks forhold til naturen er noe som binder folkene i nordområdene sammen over landegrensene, og er også viktig i forhold til det å videreutvikle og etablere ny kunnskap om natur, klima, miljø og næringsveier. Jeg er også opptatt av å sikre forskning på miljø- og klimaendringer, og hvordan disse endringene påvirker urfolk og deres livsgrunnlag.

Kompetanseoppbygging i tiden som kommer, må med andre ord gå begge veier. For det er et faktum at høsting og naturbruk er av avgjørende betydning for at den samiske kulturen, språket og levemåten skal kunne videreføres og ivaretas også for framtiden.

Jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji er svært viktige samiske næringer, og samtidig viktige kulturbærere. Det er store muligheter for verdiskaping og produktutvikling med basis i samiske primærnæringer og kultur. Derfor er det nødvendig å bedre kunne dokumentere den samiske tradisjonskunnskapen.

Reindriftsnæringen er en viktig samisk primærnæring, men den er også en viktig samisk kulturbærer. Beitearealer og kalvingsland er i dag under et sterkt press fra alle kanter. Det er viktig at reindriftens arealer sikres for framtiden, men det er også svært viktig med forskning på dette området – for å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme som effekt av klimaendringer, oppvarming av reinbeiter og endret bruk av Arktis.

På bakgrunn av dette mener jeg det er positivt at Regjeringen tar til orde for å etablere et program for kulturbasert næringsutvikling, som anerkjenner den ressursen som ligger i urfolks tradisjoner og kunnskap. Jeg merker meg også at Regjeringen varsler at de vil styrke samiske institusjoners kapasitet og kompetanse. Det er bra, og det er mange kompetansemiljøer som har mye å bidra med i en slik sammenheng. For eksempel kan Samisk Høgskole bidra med mye verdifull kompetanse og forskning på dette området, og jeg vil spesielt framheve betydningen av en styrking og en videreføring av forskningsprosjektet «Ealát» ved Samisk Høgskole. «Ealát» er et samisk ord som betyr godt beite. Det er beslektet med begrepet «eallu», som betyr reinflokk, og har sitt opphav av ordet «eallin», som betyr liv. Med andre ord: Beite er grunnlaget for reinflokken, og dermed livet i nord.

«Ealát»-prosjektet er et svært viktig initiativ fra bl.a. Verdensforbundet for reindriftsfolk, i samarbeid med Samisk Høgskole, Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Tromsø, NINA og mange andre.

Jeg er imidlertid svært opptatt av at denne styrkingen faktisk skjer – at institusjonene reelt styrkes i budsjettbehandlingene som kommer – og jeg håper at statsråden kan forsikre meg om dette i sitt svar.

Ola T. Lånke (KrF) [13:38:35]: Jeg vil starte med å takke mine kolleger på Stortinget for verdifulle innspill, som var positive og verdifulle bidrag og supplement i interpellasjonsdebatten.

Så vil jeg også samtidig si meg tilfreds med at statsråd Aasland ikke så noen motsetning mellom det å trappe opp i Tromsø og i Nord-Norge på forskningsområdet og det å satse på Svalbard, derunder også Universitetssenteret, UNIS. Hvis vi kan være enige – og det hørtes det ut som om vi kunne være – om at begge deler er viktig og nødvendig, kan det komme til å skje noe som retter opp også det som har skjedd dette året, i tiden som kommer.

Det er klart at Svalbard og nordområdene henger sammen. De henger sammen ikke bare innenfor det norske territoriet, men det er et veldig vidt område. Faktisk er det også føringer til den sydlige halvkule, og alt må ses i en stor og vid sammenheng. Det er klart at det enorme arsenalet av kunnskap som vi kan hente ut fra disse områdene, er av vital betydning ikke bare på klimaområdet, men også på veldig mange andre områder av samfunnslivet for hele kloden. Her har Norge en unik sjanse, samtidig som vi også er satt til å forvalte øyriket Svalbard etter Svalbardtraktaten – et ansvar som hviler tungt på oss, og som vi skal ta på største alvor. Det er klart at her har vi også en sjanse gjennom ikke minst forskningsinfrastruktur, og det nettverket som er opprettet langt over landegrensene i Europa og også andre deler av verden på dette området, er verdifullt for oss.

Jeg har tillatt meg å fokusere på særlig to områder i denne interpellasjonen. Det ene er lederrollen. Jeg vil igjen be statsråden presisere at hun er enig i at Norge skal ta dette ansvaret som en ledernasjon, og at dette ikke bare impliserer en lederrolle på fastlandet, men at vi også sørger for at den er forankret i selve svalbardmiljøet og i forskningsmiljøet der oppe.

Det andre er naturligvis det som vi har vært innom, institusjonen UNIS, som jeg synes i øyeblikket lider under en slags depresjon, fordi man må redusere – som man har. Jeg registrerte da positivt at statsråden sa at de var i en dialog om budsjettet, og jeg vil be henne bekrefte nå at denne dialogen tas på alvor, og at man vil komme tilbake til en opptrapping på budsjettet for 2010. I grunnen ber jeg om en konkret bekreftelse på det.

Så vil jeg bare til slutt si at vi er mange som har blitt glad i Svalbard her på Stortinget, fordi vi har fått mange komitéreiser opp dit. Selv var jeg på Studietur Nord i fjor. Det gav meg en rik anledning til å oppleve Svalbard og forskningsmiljøene rundt omkring, både i regi av internasjonale institusjoner og norske. Det gjør at vi har en viss kjærlighet for denne delen av landet, og ønsker å bidra til det beste for den i framtiden.

Statsråd Tora Aasland [13:42:04]: Jeg tror interpellanten og jeg kan forenes i vår kjærlighet til Svalbard. Jeg kan forsikre om at jeg ser det helt naturlig at Norge har en ledende rolle i det som foregår. Vi har hatt en ledende rolle i en spennende overgang fra utelukkende kulldrift omtrent, og litt jakt og fiske, og til nå å bygge opp et ganske spesielt forskningsmiljø i det gamle gruvesamfunnet. Det henspiller også litt på den uttalelsen i Svalbardposten som ble sitert her tidligere.

Jeg er opptatt av at det vi gjør på Svalbard, er av god kvalitet, at vi gjør det på en ordentlig måte, men at vi også gjør det i pakt med naturen enten det handler om kulldrift, forskning eller annen aktivitet. Derfor er det noen grenser, ikke minst i Ny-Ålesund, hvor det ble snakket om en 35 pst. reduksjon av norske forskere. Jeg tror ærlig talt ikke de er så veldig mange, for det er ikke plass til så mange der. Men forskningen både i Ny-Ålesund og i Longyearbyen, sammen med undervisningen der, er avhengig av at man har et meget tett og godt samspill mellom myndighetsutøvere i forhold til miljøvernet og vernet av denne unike øygruppen og den viktige aktiviteten som skal foregå der. Jeg tror ingen er uenig i det. Det forhindrer ikke at jeg selvfølgelig også følger opp aktiviteten i Ny-Ålesund og i Longyearbyen med å sikre at det er kvalitet, og at det fortsatt er attraktivt både å forske der og å bli undervist der. Jeg kan love at arbeidet som handler om å få budsjettbevilgningene på plass, har en meget viktig plass i Regjeringens nordområdestrategi og i min rolle som statsråd for forskning for å utvikle dette videre.

Regjeringen har levert et meget offensivt forskningsbudsjett i sin periode. Vi har hatt en sterkere vekst i forskningen enn tidligere regjeringer. Og vi sier i forskningsmeldingen, som vi skal komme tilbake til her i Stortinget, at dette skal vi fortsette med. Vi skal fortsatt øke veksten, og for meg blir det da viktig å sette våre regioner, både i nord og ellers i landet, i stand til å utføre forskningen på en god måte. Jeg ser for meg at miljøene i de tre nordligste fylkene, Tromsø, Bodø, Narvik og andre som er nevnt her, og Svalbard, er viktige knutepunkter i dette. Vi er avhengig av at ingen av dem overlates helt til seg selv, men at vi har en styrking av et nettverk hvor disse miljøene har en viktig rolle og også kan ha en saklig arbeidsdeling seg imellom.

I hele nordområdesatsingen og nordområdestrategien inngår selvfølgelig også det som har med samisk kultur og alt som har med samisk historie og samisk framtid å gjøre. Det er en oppgave som vi er satt til å passe på, og det inngår som en viktig del av det. Men jeg er opptatt av å styrke forskningen og finne en god balanse mellom forskning og natur.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 omme.