Lederen: I brev til Europautvalget den 7. mars fra Utenriksdepartementet ble utvalget informert om at næringsministeren vil orientere om prosedyreforordningen som betyr en mer effektiv håndtering av statstøtteregelverket i EØS. Nærings- og fiskeridepartementet ba Stortinget den 12. mars om at prosedyreforordningen strykes fra dagsordenen til møtet – hvilket er gjort på dagens dagsorden.

Angående rettsakter: Utvalget har mottatt en oversikt over rettsaktene som regjeringen foreslår innlemmet i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen i Brussel i dag. Det dreier seg om en stor pakke finansrettsakter. Finansministeren er derfor til stede her for å dekke dette punktet i detalj.

Har utvalget kommentarer til den lista som er oversendt? – Om ikke, anses vi som konsultert.

Da gir jeg ordet til finansminister Siv Jensen, vær så god.

Statsråd Siv Jensen: Takk for anledningen til igjen å orientere om arbeidet med å innlemme rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen.

La meg innledningsvis gjenta det jeg innledet med da jeg var her den 29. mai i fjor: EØS-avtalen er viktig for oss, og kravene til nasjonalt regelverk for finansielle tjenester utgjør en viktig del av EØS-avtalen.

Det har lenge vært bred internasjonal enighet om å styrke finansmarkedsregelverket for å redusere risikoen for nye finanskriser. Styrket finansmarkedsregelverk blir utviklet gjennom det internasjonale samarbeidet i G20, Financial Stability Board, IMF og Baselkomiteen for banktilsyn. EU følger opp dette gjennom et stort antall EU-rettsakter på finansmarkedsområdet. Disse er EØS-relevante og tas derfor inn i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen.

Jeg vil først orientere om vedtakene om innlemmelse av finansmarkedsrettsakter som planlegges den 29. mars, deretter orientere om de planlagte vedtakene om å innlemme «no deal»-brexit-rettsakter på finansmarkedsområdet samt si litt om status for forslagene fra Kommisjonen om endringer i regelverket for EUs tilsynsbyråer. På møtet den 29. mars planlegges det også å vedta innlemmelse av en forordning på statistikkområdet.

Som dere ser av tilsendt materiale, ligger det an til at EØS-komiteen i møte den 29. mars vil kunne treffe vedtak om å innlemme et stort antall finansmarkedsrettsakter. Vi har nylig fått opplyst at EU-siden og våre EFTA-partnere regner med å være klare til å vedta åtte beslutninger om innlemmelse av til sammen 155 finansmarkedsrettsakter. Dette inkluderer de to sentrale råds- og parlamentsdirektivene på bank- og verdipapirområdet, henholdsvis fjerde generasjons bankdirektiv, kapitalkravsdirektivet og kapitalkravsforordningen for bank, CRD IV/CRR og andregenerasjonsdirektivet samt forordningen for verdipapirmarkedet, MiFID II og MiFIR.

De siste utestående spørsmålene om EØS-tilpasningen til disse rettsaktene ble avklart mellom Kommisjonen og EFTA-landene på embetsnivå i desember i fjor.

EUs råd skal etter planen tirsdag den 19. mars klarere de to beslutningene om innlemmelse av disse fire rettsaktene. Som jeg har opplyst tidligere, er store deler av disse rettsregelverkene allerede gjennomført i norsk rett – kapitalkravsdirektivet og kapitalkravsforordningen for bank gjennom finansforetaksloven med forskrifter og det nye verdipapirregelverket og gjennom endringene i verdipapirhandelloven, som ble vedtatt i 2018 samt forskrifter.

Det vil kunne være behov for enkelte lovendringer for gjennomføring av CRD IV/CRR. Forordningen for verdipapirmarkedet, MiFIR, inneholder enkelte bestemmelser om overføring av myndighet til EUs tilsynsbyrå for verdipapirmarkedet, ESMA. Disse er i EØS-komitébeslutningen tilpasset i tråd med de generelle EØS-tilpasningene til EUs finanstilsynsbyråer.

Stortinget samtykket til slik overføring av myndighet den 13. juni 2016 på grunnlag av forslag i Prop. 100 S for 2015-2016. Som opplyst i den samme proposisjonen så vil vi likevel innhente vanlig samtykke til beslutningen om innlemmelse av MiFIR.

Fra norsk side vil vi derfor ta såkalt konstitusjonelt forbehold ved de to beslutningene den 29. mars om å innlemme henholdsvis CRD IV/CRR og MiFID og MiFIR. De to andre EFTA-landene vil også ta forbehold. Samtykker til beslutningene fra de respektive nasjonalforsamlingene vil bli innhentet i etterkant. Fra Liechtenstein er det indikert at de regner med å kunne løfte sine forbehold i juli, mens det fra Island er indikert løfting av forbeholdene til høsten. Jeg legger opp til at det snarlig etter vedtak i EØS-komiteen kan legges frem en samtykkeproposisjon for Stortinget, og håper at Stortinget vil kunne gi samtykke til de to EØS-komitébeslutningene før avslutningen av vårsesjonen. EØS-komitébeslutningene trer i kraft etter at siste samtykke er notifisert.

EØS-komiteen skal etter planen samtidig treffe fem vedtak om å innlemme til sammen nærmere 150 utfyllende rettsakter som EU-kommisjonen har vedtatt med hjemmel i henholdsvis hoveddirektivet og hovedforordningen for bank og hoveddirektivet og hovedforordningene for verdipapirer. Ikrafttredelsen av EØS-komitébeslutningen med disse utfyllende rettsaktene er linket til ikrafttredelsen av beslutningene om innlemmelse av vedkommende hovedrettsakter.

Det skal også treffes vedtak om innlemmelse av prospektforordningen. Denne forordningen ble vedtatt i juni 2017 og skal anvendes i EU fra den 21. juli 2019. Et hovedformål for prospektforordningen er å forenkle og harmonisere kravene til å gi informasjon ved salg og opptak til notering av omsettelige verdipapirer. Vedtaket vil bli truffet med konstitusjonelt forbehold fra de tre EFTA-statene. Jeg legger opp til at Stortinget snart får proposisjonen med forslag til både gjennomføringslovgivning og samtykke til beslutningen. Lovforslaget blir basert på utkastet fra Verdipapirlovutvalget i NOU 2018:10 og høringen.

Kommisjonen skal snart vedta utfyllende rettsakter til prospektforordningen, og vi vil søke å få innlemmet disse i EØS-avtalen før sommeren. Det er viktig av hensyn til norsk næringsliv at innlemmelsen både av hovedforordningene og de utfyllende reglene trer i kraft så snart som mulig.

Innlemmelsen av disse regelsettene i EØS-avtalen vil bidra til å sikre at norsk næringsliv beholder rettigheter i EØS-markedet på lik linje med bedrifter som holder til i EU.

Gjennomføring av CRD IV/CRR-regelverket vil på enkelte områder medføre en mer lempelig beregning av kapitalkrav for banker. Det såkalte Basel I-gulvet vil ikke lenger bli anvendt. SMB-rabatten vil bli innført, slik at kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter vil bli redusert. Norske banker vil for en gitt soliditet kunne rapportere høyere ren kjernekapitaldekning enn etter gjeldende regelverk.

EU-kommisjonen har på finansmarkedsområdet vedtatt to midlertidige ekvivalensbeslutninger, to midlertidige forordninger og fire ordinære forordninger. Dette er primært for å avhjelpe negative virkninger for EU og foretak i EU. – Og nå har jeg altså gått over til det andre punktet når det gjelder «no deal».

De to midlertidige ekvivalensbeslutningene for henholdsvis sentrale motparter og verdipapirregistre og de to midlertidige forordningene for å legge til rette for novasjon av visse typer derivatkontrakter, ble vedtatt den19. desember.

De fire ordinære forordningene ble vedtatt den 30. januar og gir unntak for den engelske sentralbanken for forskjellige regelsett. I tilknytning til disse fire unntakene, har Kommisjonen fått løfte fra myndighetene i Storbritannia om tilsvarende behandling der og regelverk av sentralbanker i EU. Det er forberedt EØS-komitébeslutninger for å innlemme seks av disse åtte «no deal»-brexit-rettsaktene på finansmarkedsområdet. Vedtak er planlagt den 27. mars sammen med vedtak om innlemmelse av «no deal»-brexit-rettsakter på andre områder. To av disse seks beslutningene gjelder Kommisjonens vedtak av 30. januar om unntak for Bank of England.

Vi fra EFTA-siden har bedt om tilsvarende løfte om resiprositet som det EU har fått fra myndighetene i Storbritannia. Dersom vi ikke får et slikt løfte, må vi vurdere om vi skal utsette disse to beslutningene. Tre av de forberedte innlemmelsesbeslutningene vil kunne tre i kraft med en gang. Dette er en beslutning om innlemmelse av den midlertidige likeverdighetsbeslutningen den 19. desember for sentrale motparter i UK, en beslutning om innlemmelse av den midlertidige kommisjonsforordningen 19. desember om unntak fra «clearing»-forpliktelsene ved novasjon av visse typer derivatkontrakter og en beslutning om innlemmelse av kommisjonsforordningen 30. januar om unntak for Bank of England fra EMIR-regelverket.

De øvrige tre forberedte beslutningene er hjemlet i eller er endrede regelverk, som enten nylig er tatt inn i EØS-avtalen, eller vil bli tatt inn i EØS-avtalen 29. mars.

EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av Kommisjonens brexit-rettsakter vil derfor ikke tre i kraft med en gang fordi EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av regelverket som gir hjemmel eller endres, ennå ikke er trådt i kraft. For de to kommisjonsforordningene av 30. januar om unntak for den engelske sentralbanken fra henholdsvis EUs markedsmisbruksforordning og forordning om gjennomsiktighet ved verdipapirfinansieringstransaksjoner, legges det opp til å forberede EØS-komitébeslutning om innlemmelse samtidig med at EØS-komiteen treffer vedtak om innlemmelse av de to forordningene.

Dersom vi får en brexit uten overgangsperiode, altså en «no deal», og de nevnte regelsettene ikke allerede er gjennomført, vil jeg legge stor vekt på at norske bedrifter likevel ikke skal få unødige ulemper sammenliknet med bedrifter i EU.

Så til status for Kommisjonens forslag om endringer av styringsstruktur for finanstilsynsbyråene: Kommisjonen foreslo i september 2017 omfattende endringer i organiseringen av og oppgavene til EUs finanstilsynsbyråer. Da jeg var her i mai i fjor, var det et par spørsmål om denne saken.

I september 2018 la Kommisjonen frem supplerende endringsforslag som gjaldt særlig hvitvasking. Det er bl.a. forslag om flytting av noe mer myndighet fra nasjonalt til europeisk nivå, større koordinering av nasjonale tilsyn på europeisk nivå, flytting av kompetanse i viktige saker fra organer der alle de nasjonale tilsynene er representert til et nytt Executive Board med medlemmer oppnevnt av EU og større grad av finansiering av tilsynene fra markedsdeltakerne. Forslagene diskuteres nå i såkalte trilogforhandlinger.

Det er usikkert om det vil bli truffet vedtak før dette parlamentet avslutter sin periode. Parlamentet har stilt seg relativt positiv til forslagene. Fra medlemslandene er det, etter det jeg oppfatter, mer skepsis til kommisjonsforslagene. EFTA-landenes tilsynsmyndigheter deltar nå på tilnærmet like vilkår i styringen sammen med EU-landenes tilsynsmyndigheter. Fra EFTA-siden har vi bl.a. pekt på at det er vanskelig å se for seg hvordan EØS-samarbeidet mellom finanstilsynene skulle organiseres dersom styringsstrukturen ble endret som foreslått.

Basert bl.a. på diskusjon om saken om den østerrikske og den rumenske formannen i Ecofin og med den tyske finansministeren, er mitt inntrykk at sentrale medlemsland ikke vil gå med på at viktig beslutningskompetanse flyttes fra samlingen av tilsynssjefene til et mer snevert forum som Executive Board. Jeg kan også understreke at jeg har lagt mye vekt på dette spørsmålet, fordi jeg mener det er viktig for oss.

Da vil jeg bare avslutningsvis si at etterslepet av finansmarkedsrettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen, økte, som dere er kjent med, mens EU utviklet omfattende nytt regelverk og vi jobbet med å løse EFTA-tilknytningen til EUs finanstilsynsbyråer. Innlemmelsestakten har økt vesentlig fra og med annet halvår 2016. EU har imidlertid også utviklet svært mye nytt regelverk, slik at etterslepet lenge har ligget på rundt 300 rettsakter. Vi får nå redusert dette vesentlig. Vi har også en god mulighet til å redusere etterslepet ytterligere i den forestående mellomperioden mellom nåværende og nytt parlament og kommisjon.

Lederen: Er det noen som har spørsmål eller kommentarer? Rigmor Aasrud, vær så god.

Rigmor Aasrud (A): Takk til finansministeren for en god gjennomgang. Jeg er glad for det siste du sa om finanstilsynet. Det sammenfaller for så vidt med det jeg hørte sist jeg var i Brussel, så jeg er fornøyd med det.

Kan du si litt om når Basel I-forskriften ikke lenger er gyldig eller vi ikke trenger å bruke den i Norge – vil det være handlingsrom for å gjøre andre tilpasninger i Norge, og vurderer regjeringen det?

Statsråd Siv Jensen: Ja, det vil det være, og vi holder på å gjennomgå det nå.

Lederen: Da kan vi si oss ferdig med den saken.

Da er det sosialt akseptabelt av både finansministeren og finanskomiteens medlemmer å forlate møtet. De vil ikke bli uglesett. (Munterhet i rommet)

Det er en veldig interessant redegjørelse som næringsministeren nå skal holde, så de som ønsker å lytte til ham, er nå hjertelig velkommen til hans presentasjon.