Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

 

Arbeids- og sosialkomiteen, justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, næringskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen var invitert til å delta.

 

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Christian Tybring-Gjedde, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Svein Roald Hansen, Astrid Aarhus Byrknes, Marit Nybakk, Jørund Rytman og Geir Sigbjørn Toskedal.

 

Fra arbeids- og sosialkomiteen: Arve Kambe, Kirsti Bergstø, Sveinung Rotevatn, Dag Terje Andersen og Per Olaf Lundteigen.

Fra justiskomiteen: Hårek Elvenes.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helga Pedersen, Karin Andersen og Geir Sigbjørn Toskedal.

Fra næringskomiteen: Ove Bernt Trellevik og Ingrid Heggø.

 

Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

 

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Elsbeth Tronstad, avdelingsdirektør Niels Engelschiøn, underdirektør Stian Christensen, seniorrådgiver Turi Bakke, seniorrådgiver Grethe Dale Johansen, seniorrådgiver Gro Dahle og seniorrådgiver Rune Bjåstad.

Fra Arbeids- og sosialdepartementet: avdelingsdirektør Anne-Louise Resberg, seniorrådgiver Ingrid Finsland, seniorrådgiver Øyvind Opland og politisk rådgiver Morten Bakke.

 

Videre var komiteens sekretær, Dag Stangnes, til stede.

 

For Stortingets administrasjon deltok Margrethe Saxegaard, Jeanette Berseth, Erik Eriksen og Berit Skovly som observatører.

 

Dagsorden:

 

1. Arbeids- og sosialminister Hauglie vil etter planen redegjøre for følgende:

• Kommisjonens forslag til endringer i utsendingsdirektivet
  Utsendingsdirektivet skal motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Den 8. mars 2016 la EU-kommisjonen frem forslag om endringer i direktivet. Det mest sentrale i forslaget er intensjonen om å nedfelle et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted. 10. mai 2016 ble det klart at tilstrekkelig mange medlemsland har stemt for å gjøre den såkalte «gult kort-prosedyren» gjeldende mot forslaget.
• Den nye europeiske pilaren av sosiale rettigheter
  Kommisjonen ønsker å utvikle en pilar for sosiale rettigheter som skal ta hensyn til samfunnsmessige endringer i Europa og til endringer i arbeidslivet. En bred høringsprosess rundt en skisse til en sosial pilar ble lansert den 8. mars.

        2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 3. juni 2016.
           Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 24. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

        3. EØS- og EU-minister Aspaker vil etter planen redegjøre for følgende:

• EØS-rådet
  Orientering fra EØS-rådsmøtet 25. mai.
• EØS-finansieringsordningene og markedsadgang for fisk
  Avtalen ble signert 3. mai.
• Migrasjon
  Kort oppdatering om siste utvikling på migrasjonsfeltet.
• Personvernsforordningen
  EUs nye personvernsforordning ble vedtatt i april. Kort orientering.
• Forskning
  Kort orientering om utviklingen på forskningsområdet.

       4. Eventuelt

 

Lederen: Er det noen kommentarer til dagsordenen? Det er det ikke.

 

Sak nr. 1

Arbeids- og sosialminister Hauglie vil etter planen redegjøre for følgende:

• Kommisjonens forslag til endringer i utsendingsdirektivet
  Utsendingsdirektivet skal motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Den 8. mars 2016 la EU-kommisjonen frem forslag om endringer i direktivet. Det mest sentrale i forslaget er intensjonen om å nedfelle et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted. 10. mai 2016 ble det klart at tilstrekkelig mange medlemsland har stemt for å gjøre den såkalte «gult kort-prosedyren» gjeldende mot forslaget.
• Den nye europeiske pilaren av sosiale rettigheter
  Kommisjonen ønsker å utvikle en pilar for sosiale rettigheter som skal ta hensyn til samfunnsmessige endringer i Europa og til endringer i arbeidslivet. En bred høringsprosess rundt en skisse til en sosial pilar ble lansert den 8. mars.

 

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråd Anniken Hauglie.

 

Statsråd Anniken Hauglie: Takk for invitasjonen til å komme hit. Jeg er glad for den anledningen jeg har fått til å komme og informere om viktige EU-saker innenfor arbeids- og sosialfeltet.

Jeg vil informere om to hovedtemaer i dag. Det ene er en oppdatert status i saken om utsendingsdirektivet, og det andre gjelder EUs arbeid med en pilar, eller søyle, om sosiale rettigheter. Dette var også hovedtemaene under det uformelle ministermøtet for arbeids- og sosialministre som ble arrangert 19. april–20. april 2016 i regi av det nederlandske formannskapet for Rådet for den europeiske union, som jeg hadde gleden av å delta på.

Først vil jeg benytte anledningen til å gi en oppdatert status i saken om EU-kommisjonens forslag til endringer i utsendingsdirektivet og hvilke utfordringer dette gir for Norge. EØS- og EU-ministeren redegjorde for denne saken i utvalget den 27. april, og det ble også nevnt i EØS/EU-redegjørelsen for Stortinget sist uke. Jeg skal ikke gjenta det hun sa i sin redegjørelse, men utdype noe i denne saken.

Dette forslaget inngår som kjent i kommisjonens arbeidsmobilitetspakke og setter fokus på å finne riktig balanse mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakere og rettferdige konkurransevilkår for lokale og utenlandske virksomheter.

Et uttalt formål med det nye forslaget er å nedfelle et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn.

Som EØS-ministeren gjorde rede for sist, er regjeringen positiv til forslaget samtidig som det er viktig å understreke at endringer i utsendingsdirektivet ikke må føre til en begrensning i statens handlingsrom til å bestemme hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett. På dette punktet er vi på linje med regjeringene i de øvrige nordiske landene.

Det har vist seg, som dere sikkert også er godt kjent med, at det er betydelig uenighet innad i EU om dette forslaget. Det er særlig de østeuropeiske landene som er kritiske. De viser bl.a. til at man burde avvente og se hvilke effekter det nye håndhevingsdirektivet vil få, framfor å foreslå endringer i utsendingsdirektivet nå. Håndhevingsdirektivet har til formål å styrke etterlevelsen av utsendingsdirektivet og skal implementeres i medlemslandene innen 18. juni i år.

Den 10. mai ble det klart at parlamentene i en gruppe sentral- og østeuropeiske land og Danmark har bedt kommisjonen revurdere sitt forslag gjennom den såkalte gult kort-mekanismen. Det innebærer at kommisjonen må vurdere forslagene sine på nytt og bestemme seg for enten å opprettholde, endre eller trekke det.

Gult kort-mekanismen har sitt grunnlag, som komiteen er godt kjent med, i Lisboa-traktaten og gir de nasjonale parlamentene i medlemsstatene mulighet til å gi et såkalt gult kort til kommisjonen dersom de mener at lovforslaget fra EU ikke respekterer subsidiaritetsprinsippet. Det går i korthet ut på at EU bare skal handle der løsninger på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå ikke vil være tilstrekkelig effektive. For at mekanismen skal kunne tre i kraft, må minst en tredjedel av de nasjonale parlamentene stemme for det.

Med den utviklingen er det usikkert hva som vil skje med forslaget videre. Kommisjonen har ingen bestemt frist for å ta stilling til saken, men har gitt visse signaler som tyder på at det kan komme en avklaring til sommeren.

Vi skal følge den prosessen nøye og bruke våre påvirkningsmuligheter overfor EU aktivt.

Det andre jeg ville ta opp, er den nye sosiale søylen «Social Pillar». Kommisjonens president Juncker sa i sin «State of the Union»-tale i september 2015 at kommisjonen ønsket å utvikle en pilar eller søyle for sosiale rettigheter som skal ta hensyn til samfunnsmessige endringer i Europa og til endringer i arbeidslivet. 8. mars lanserte Europakommisjonen en bred høringsprosess rundt en skisse til en slik sosial søyle.

I meddelelsen om den sosiale søylen viser kommisjonen til at man kan ta lærdom av tiltakene som ble tatt for å komme den økonomiske krisen i møte, og at en ny start for et sosialt Europa er nødvendig av flere årsaker:

• Den økonomiske krisen har gitt oss mange arbeidsledige, og en økt andel av befolkningen som lever under EUs fattigdomsgrense.
• Krisen rammer medlemslandene svært ulikt, og man trenger en ny giv for å oppnå EUs forpliktelse til konvergens og sosialt framskritt.
• Arbeidslivet er under sterk uvikling. Ny teknologi, nye tjenester og nye produksjonsmåter medfører en endret arbeidshverdag for mange.
• Den demografiske utviklingen med en aldring av befolkningen vil skyte fart i årene som kommer.

Kommisjonen har presentert et utkast til rammeverk for den sosiale søylen. Det er meget omfattende og inkluderer 20 saksområder under tre hovedområder.

Den første dreier seg om like muligheter og adgang til arbeidsmarkedet og omfatter områder som utdanning og livslang læring, likestilling og balansert arbeids- og familieliv samt tiltak for å bedre overgangen mellom ulike karrierer eller profesjoner.

Den andre fokuserer på gode og rettferdige forhold på arbeidsplassen, slik som å sette balanserte krav til rettigheter og plikter for arbeidsgivere og arbeidstakere, sikre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og sikre medvirkning og dialog mellom partene i arbeidslivet.

Den tredje handler om tilstrekkelige og bærekraftige sosiale forsikringssystemer som bl.a. omfatter sykdomsrelaterte ytelser, pensjoner, arbeidsledighetstrygd, inntektssikring og uføretrygd.

Lanseringen av den europeiske søylen inngår i en omfattende konsultasjonsprosess med alle berørte parter og skal foregå i hele 2016. Viktige steg i konsultasjonsprosessen blir møte mellom Det europeiske råd og arbeidslivets parter til høsten, og en avslutningskonferanse senhøstes. Den sosiale søylen vil etter planen bli nærmere omtalt i en hvitbok om eurosonen våren 2017.

Det uformelle møtet for arbeids- og sosialministrene i Amsterdam i april ga en god anledning både for erfaringsutveksling og for å fremme norske vurderinger og posisjoner. Den europeiske søylen er i første rekke rettet mot medlemmene i eurosonen, men andre medlemsland kan også slutte seg til prosessen.

Til slutt kan jeg nevne at Marianne Thyssen, EU-kommissær for sysselsetting, sosiale saker, kompetanse og mobilitet, kommer til OECDs ministerkonferanse om kompetansepolitikk i Bergen 29. juni–30. juni, og jeg vil sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen få anledning til å møte henne. Jeg oppfatter også at det at vi har kommissæren på besøk i Norge, viser at våre erfaringer og kunnskap er nyttig for Europa, men det blir også en spennende anledning for oss til å snakke med kommissæren så kort tid etter avstemningen i Storbritannia den 23. juni 2016.

 

Dag Terje Andersen (A): Jeg har først og fremst en kommentar. Når det gjelder utstasjoneringsdirektivet, er det fint at regjeringen vil bruke sin mulighet til å påvirke det, men hvordan? Vi er veldig opptatt av at det i hvert fall blir gjennomført i sin nåværende form, der det blir veldig tydeliggjort at lønninger skal være like på samme arbeidssted. Vi vet at det er østeuropeiske land som har en annen innfallsvinkel til det, men fra vår side synes jeg det er veldig vesentlig at det blir understreket at vi forventer at den norske posisjonen er å støtte den posisjonen som ivaretar likebehandlingsprinsippet. Jeg vil gjerne ha en kommentar på det og kanskje samtidig om det med tanke på de østeuropeiske landene, som vi har noe kontakt med, og som bl.a. har en god del arbeidstakere i Norge, understrekes at vår posisjon begrunner seg i at deres arbeidstakere skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og ikke at det skal være proteksjonisme for at de ikke skal komme hit.

Jeg vil gjerne ha en bekreftelse på at vi er enig om hva som er Norges posisjon med tanke på å påvirke utstasjonering.

 

Sveinung Rotevatn (V): Eg har òg eit spørsmål om utsendingsdirektivet. At dei sentrale austeuropeiske landa er skeptiske er på mange måtar ikkje så rart. Det var litt meir overraskande at Danmark valde å nytte seg av gult kort-mekanismen.

Mitt spørsmål er eigentlig: På kva punkt skil den norske regjeringa si vurdering av direktivet seg frå Danmark si vurdering når det gjeld synet på subsidiaritetsprinsippet?

 

Svein Roald Hansen (A): Det gjelder den europeiske pilaren. Statsråden beskrev prosessen og sa at hun hadde mulighet til å gi norske posisjoner på det uformelle møtet. Men hva er de norske posisjonene? Det kunne vi gjerne hørt litt mer om.

 

Karin Andersen (SV): Det var de samme to spørsmål: Hva er Norges posisjon i disse to spørsmålene? Og kunne statsråden også utdype litt det som hun var innom, definisjonen av lønnsbegrepet – altså minstelønn kontra tarifflønn – og si litt om hvordan det diskuteres nå, og hva som er Norges posisjon i den saken?

 

Lederen: Da har jeg ikke flere på talerlisten og gir ordet til arbeidsministeren – vær så god.

 

Statsråd Anniken Hauglie: Takk for det.

Når det gjelder utsendingsdirektivet, var vår posisjon i Amsterdam at vi støttet de forslagene til endringer som kommisjonen har kommet med: at vi ønsker å ha lik lønn for likt arbeid på samme arbeidssted. Så er det, som også flere har vært inne på, stor uenighet innad i EU, som grovt sett går mellom dem som sender ut folk, og dem som mottar folk, og man har arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i ulike posisjoner. Det vi var opptatt av der, var nettopp at vi ønsket lik lønn for likt arbeid på samme arbeidssted, men at vi samtidig skulle beholde den nasjonale råderetten over lønnsfastsettelsen.

Ja, det var nok flere som var overrasket over det gule kortet fra Danmark, men det tror jeg henger sammen med at den danske regjeringen kom i mindretall. Danmarks posisjon i Amsterdam var den samme som Norges, men et flertall i det danske parlamentet, bestående av opposisjonen, dvs. Socialdemokraterne, Enhedslisten, Dansk Folkeparti osv., bestemte seg for dette, i motsetning til den danske regjering. Så det er nok årsaken til det.

Vi har ikke kommet så langt i arbeidet med den europeiske sosiale pilaren ennå. Det kan jeg gjerne komme tilbake til litt grundigere. Jeg deltok på en av arbeidsgruppene i Nederland. Det var mye som ble diskutert der, bl.a. HMS-bestemmelser. Likestilling var et sentralt tema i den arbeidsgruppen jeg var på. Det som var ganske tydelig, så langt jeg kunne dømme det der, i Amsterdam, var at man heller ikke i EU var kommet så langt i dette arbeidet, og at man legger opp til en veldig omfattende høringsprosess på hva man skal falle ned på til slutt. Så det var ingen konklusjoner som ble trukket der, men man viste mye til de prosessene som nå skal gå framover.

Jeg for min del har ikke diskutert dette mye hos meg, men jeg vet at det pågår mye arbeid på embetsnivå. Jeg kommer gjerne tilbake til komiteen med en grundigere redegjørelse om vår posisjon og vårt arbeid innad og innrettet mot EUs systemer.

 

Lederen: Er det da ytterligere spørsmål? – Det er det ikke, og da sier vi tusen takk til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

De som vil bli sittende fra arbeids- og sosialkomiteen, kan selvfølgelig gjøre det, men vi går nå over på de andre sakene.

Da går vi over på sak nr. 2, som er aktuelle rettsakter.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 3. juni 2016.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 24. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

 

Lederen: Utvalget har mottatt den kommenterte listen med aktuelle rettsakter fra regjeringen. Er det kommentarer til listen? Hansen, vær så god.

 

Svein Roald Hansen (A): Det gjelder det eneste som vel ikke er «technicalities», dette med nye smarte fartsskrivere. Nå skal det til Stortinget, så vi får jo anledning til å gå grundig inn i saken, men det hadde vært ønskelig om det sto hvorfor man gjør det med forbehold om Stortingets samtykke. Hva er grunnen til det? Hvilke av disse elementene er det som gjør det? Det er det ene. Det andre er at det står: «Samtidig er det personvernspørsmål som i påvente av utfyllende implementing acts står ubesvart», og så står det «se under «vurdering»». Men den vurderingen er ikke med i de dokumentene vi har fått. Så en liten anmerkning for det.

 

Statsråd Elisabeth Aspaker: Det som gjør at saken må til Stortinget, er at det handler om typegodkjenningen av disse fartsskriverne, og at det er en type myndighet som vi mener kan overføres til EU. Så det er rett og slett hva slags teknisk utstyr som kan benyttes. Det vil da kreve endring i veitrafikkloven, og denne myndigheten vil bli foreslått overført til EU.

Når det gjelder det som har med personvernlovgivning å gjøre, vil vi ha fokus på de problemstillingene, og Vegdirektoratet vil også gå i nødvendig samråd med Datatilsynet med hensyn til å ivareta også den biten. Det er helt klart at det vil være en automatisk registrering av hvor disse bilene til enhver tid befinner seg, men det vil bli forenklet i forhold til dagens kontrollsystemer på dette med å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelser.

Det er vel det svaret jeg kan gi, og så får vi skjerpe oss når det gjelder å få med begrunnelsene for framtiden.

 

Lederen: Halleraker, vær så god.

 

Øyvind Halleraker (H): Takk for det.

Jeg lurer på om statsråden kan si litt om etterslepet og arbeidet med det – om det gjøres noe spesielt for å ta inn etterslepet? Det har jo vært tema her flere ganger.

 

Lederen: Vær så god, statsråd.

 

Statsråd Elisabeth Aspaker: Takk.

Det jobbes intenst med å få ned etterslepet av rettsakter, både de som er klare til å implementeres i norsk lov, og de som ikke er kommet fullt så langt, men som ligger til godkjenning i EØS-komiteen.

Vi har hatt en spesiell dialog med Island, for erfaringen har vært at Island har vært et slikt forsinkende element. Så der har vi forsterket dialogen. Vi har også gjort endringer med hensyn til å kunne bruke EFTA-sekretariatet mer aktivt for å koordinere oss i en tidlig fase, for dermed å lette implementeringsarbeidet i de tre EFTA/EØS-landene.

Så har vi her hjemme intensivert oppfølgingen overfor departementene. Jeg har jevnlig møter med mine kolleger i regjeringen, der vi ser at ting har tatt lang tid, eller der vi ser at det kommer det vi beskriver som litt større pakker. For det er det som er dynamikken i EU nå, at heller enn at det kommer enkeltrettsakter, kommer det pakker av rettsakter, og det stiller også departementene her hjemme overfor større utfordringer når det gjelder å greie å ta unna.

Så har vi regjeringens europautvalg, som også er et slikt forum, hvor vi prøver å koordinere oss og bidra til at vi har tempoet oppe i implementeringsarbeidet.

Men det er stor dynamikk i EU, og det kommer mye, og det stiller oss overfor stadig større utfordringer her hjemme når det gjelder å greie å henge med på det tempoet som er i EU.

 

Lederen: Hvis det ikke er ytterligere kommentarer, anses Europautvalget som konsultert om disse rettsaktene.

 

Sak nr. 3

 

EØS- og EU-minister Aspaker vil etter planen redegjøre for følgende:

• EØS-rådet

Orientering fra EØS-rådsmøtet 25. mai

 

• EØS-finansieringsordningene og markedsadgang for fisk

Avtalen ble signert 3. mai

 

• Migrasjon

Kort oppdatering om siste utvikling på migrasjonsfeltet

 

• Personvernforordningen

EUs nye personvernforordning ble vedtatt i april. Kort orientering

 

• Forskning

Kort orientering om utviklingen på forskningsområdet

 

Lederen: Da skal statsråd Aspaker redegjøre for aktuelle EU- og EØS-saker. Vær så god!

 

Statsråd Elisabeth Aspaker: Takk for det, leder.

EØS-rådsmøte for inneværende halvår ble avholdt 25. mai i Brussel. Nederland, det nåværende formannskapslandet i EU, ledet møtet. Under møtet gjennomgikk vi status for EØS-samarbeidet generelt samt aktuelle EØS-saker. Jeg innledet med å framheve EØS-avtalens betydning og at avtalen har bidratt til økonomisk vekst, et homogent marked og økonomisk forutsigbarhet.

Utfordringer knyttet til etterslepet i innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen ble også gjennomgått på møtet. Jeg viste til at regjeringen gir høy prioritet til arbeidet med å redusere etterslepet.

Jeg informerte om at den første pakken med rettsakter knyttet til vår deltakelse i EUs finanstilsyn var til behandling i Stortinget. Under forutsetning av Stortingets godkjennelse vil innlemmelsen av disse rettsaktene bidra til en betydelig reduksjon av etterslepet.

Norge tok særlig opp saker av betydning for oss, som vår deltakelse i EUs finanstilsyn, EUs tredje energimarkedspakke, forhandlingene mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale samt klima og energi. Vi hadde også en diskusjon om EUs agenda for bedre regelverksutvikling, som handler om at nye regler blir grundig forberedt, at de ikke medfører unødvendige byrder for næringsliv og borgere, og at nye regler kun innføres når det anses som nødvendig. Jeg anbefaler for øvrig å lese konklusjonene fra møtet, som gir en grei oversikt over status, slik EØS-landene samlet ser det.

I tilknytning til møtet i EØS-rådet hadde vi også en politisk dialog om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål. Blant temaene denne gangen var utfordringer knyttet til migrasjon, Russland, Ukraina, EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikk og samarbeidet med EU i Arktis.

Avtalene om nye EØS-midler ble signert 3. mai i Brussel. Både forhandlingene og de interne beslutningsprosedyrene på EUs side tok lang tid, men vi er nå i gang med uformelle forhandlinger med alle de femten mottakerlandene. En samtykkeproposisjon om ratifikasjon av de framforhandlede avtalene ble oversendt Stortinget 11. mai, og vi håper at denne vil kunne behandles før Stortinget tar sommerferie.

Som tidligere redegjort for Stortinget rettes EØS-midlene inn mot fem hovedområder, hvorav tre gis spesiell strategisk prioritet fra regjeringens side. Det handler om:

• innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
• miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi
• justis- og innenrikssaker, herunder flyktning- og migrasjonstiltak

I tillegg vil vi også støtte sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse. Sist, men ikke minst støtter vi kultur, sivilt samfunn, godt styresett og fundamentale rettigheter og friheter.

Innenfor alle disse hovedområdene er det i samarbeid med berørte fagdepartementer utarbeidet til sammen 23 programområder. Dersom noen ønsker å se nærmere på hva som foreslås som støtteberettiget under de enkelte programområdene, ligger alle 23 nå ute på en webbasert konsultasjon gjennom EØS-midlenes hjemmeside, www.eeagrants.org. Konsultasjonen er åpen fram til 8. juli. Den finnes også i en papirversjon, hvis noen skulle være interessert i det.

EØS-midlene er et unikt verktøy for samarbeid mellom Norge og mottakerlandene i EU og en meget viktig del av regjeringens europapolitikk. Også i den kommende ordningen vil det bli satt av egne midler til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og alle mottakerlandene.

Norske faginstanser vil også i neste periode spille en viktig rolle som faglige rådgivere for programutviklingen – og gjennomføringen. De spiller også en viktig rolle i å engasjere norske aktører for samarbeidsprosjekter. Jeg vil fortsette å holde Stortinget informert om både prosessen og resultatene av forhandlingene med disse femten landene.

Så til migrasjon. Siden min redegjørelse 27. april, der jeg informerte om EUs arbeid på migrasjonsfeltet, har kommisjonen lagt fram flere forslag som Norge må ta stilling til. Som ledd i en større reform av hele det europeiske asylsystemet fremmet kommisjonen 4. mai forslag til endringer i Dublin-forordningen og Eurodac-forordningen, i tillegg til at det ble foreslått å utvide mandatet til Det europeiske støttekontoret for asyl og gjøre dette til et nytt EU-byrå. Alle forslagene berører Norge. Forslagene behandles nå i EUs rådsstruktur, og Norge deltar i diskusjonene.

Regjeringen er av den klare oppfatning at dagens system ikke fungerer optimalt. Vi må i framtiden unngå den situasjonen vi opplever i dag, nemlig at mange søkere i realiteten selv bestemmer hvilket land de skal få søknaden sin behandlet i. Situasjonen som oppsto på Storskog i fjor, gjør det tydelig at også Norge i en gitt situasjon vil kunne nyte godt av en fordelingsmekanisme.

Regjeringen støtter derfor i utgangspunktet målet med de foreslåtte endringene i Dublin-forordningen, nemlig å sørge for et bærekraftig system for fordeling av asylsøkere som gir søkerne rask tilgang til en prosedyre, men som samtidig er tydelig på at det ikke er søkeren selv som bestemmer hvilket land han/hun skal få søknaden sin behandlet i.

Etter gjeldende Dublin-regler er første ankomstland, i praksis yttergrenselandene, ansvarlig for registrering av alle som ankommer Schengen-området. Bare til Hellas kom det i fjor godt over 850 000 migranter. Det sier seg selv at ett land ikke kan ta ansvar for så mange søkere.

Det nye forslaget legger opp til et system som skal overvåke hvor mange søkere landene mottar. Den foreslåtte fordelingsmekanismen innebærer at alle asylsøkere som kommer til et land som har mottatt en halv gang flere enn det som anses som en rimelig andel, skal overføres til andre land. Kommisjonen foreslår at landene kan velge å betale seg ut av ansvaret for å overta en forholdsmessig del for en periode på inntil tolv måneder.

Den endelige utformingen av det nye systemet vil avhenge av behandlingen i rådet og parlamentet. Norge deltar aktivt i behandlingen i rådsstrukturen, og regjeringen vil holde Stortinget orientert om framdriften i dette arbeidet.

For Norge vil det være viktig å sikre at vi ikke kommer i en situasjon der vi må ta imot asylsøkere basert på en fordelingsmekanisme, og at det i tillegg kommer et betydelig antall asylsøkere utenfor dette systemet. Sentralt vil det også bli hvordan vi kan begrense sekundærbevegelser etter at man har fått tildelt et asylland.

Jeg vil understreke betydningen av Dublin-samarbeidet for Norge. Norge vil uten Dublin ikke ha noen rettslig mulighet til å overføre asylsøkere til andre land i Europa. Norge vil dermed risikere å bli ansvarlig for håndteringen av alle som velger å reise hit, selv om de allerede er registrert ved ankomst til Europa, eller allerede har fått svar på sin søknad i et annet land.

I tillegg kommer risikoen for at flere vil velge å reise til Norge dersom det blir kjent at Norge ikke lenger overfører asylsøkere til andre europeiske land, jf. situasjonen i fjor da Tyskland annonserte at syrere ikke lenger ville bli underlagt Dublin-prosedyre.

Regjeringen støtter samarbeidet mellom EU og Tyrkia og håndteringen av migranter som reiser irregulært fra Tyrkia til Hellas. Så langt må vi kunne si at samarbeidet har fungert etter sin hensikt, men mye er usikkert. Ankomsttallene til Hellas har gått kraftig ned. Det er svært viktig at europeiske land nå bidrar til å oppfylle EUs del av ordningen, bl.a. ved å gjenbosette syrere fra Tyrkia. Norge er blant de landene i Europa som, relativt sett, har meldt inn størst kvote for syrere fra Tyrkia, og vi vil allerede før sommeren gjennomføre en uttakskommisjon med mål om å ta ut 150 personer.

Kommisjonen presenterte den 4. mai forslag til revisjon av den såkalte suspensjonsmekanismen samt et forslag om visumfrihet for borgere av Ukraina, Kosovo og Georgia.

Norge støtter en styrket og mer effektiv suspensjonsmekanisme for at kommisjonen skal kunne følge opp med tiltak og eventuelt raskt komme med et forslag om suspensjon dersom visumfriheten misbrukes. Samtidig mener vi at de fire landene må vurderes individuelt ut fra hvilke krav de faktisk har innfridd, og ikke som en pakke samlet sett. Det sentrale er at landene oppfyller alle sine forpliktelser før det vedtas visumfrihet.

Så til EUs nye personvernforordning. EU vedtok nylig, i april 2016, den nye personvernforordningen. Forordningen er EØS-relevant og erstatter EUs någjeldende personverndirektiv, som er gjennomført i den norske personopplysningsloven og personopplysningsforskriften.

Jeg skal ikke gå i detalj på innholdet i forordningen nå, men vil framheve at forordningen i betydelig grad innebærer en videreføring av de gjeldende prinsippene og reglene i norsk personopplysningsrett. Dette betyr at vi kan videreføre et sterkt personvern i Norge.

Regjeringen vil nå forberede innlemmelse av personvernforordningen i EØS-avtalen. Ett av hovedpunktene vi jobber med i den forbindelse, er å sikre Norge så gode deltakelsesrettigheter som mulig i det nye felleseuropeiske datatilsynet, European Data Protection Board.

Forordningen vil kreve endringer i norsk lov, og det vil bli fremmet en proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning når denne foreligger.

Så om forskning. Det er viktige prosesser i gang i EU nå knyttet til det videre forsknings- og innovasjonssamarbeidet. Det gjelder rammene for utlysningene i siste del av Horisont 2020. Det gjelder også EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon etter Horisont 2020 som vil starte opp i 2021 og trolig løpe ut 2027.

Kommisjonen har videre foreslått å opprette et eget europeisk innovasjonsråd, et European Innovation Council. Norge deltar aktivt i disse prosessene og diskusjonene i ulike EU-sammenhenger.

Norge har deltatt og bidratt i arbeidet med å utvikle et veikart for det europeiske forskningsområdet. Veikartet angir prioriterte tiltak for bl.a. å få til bedre koordinering mellom nasjonale forskningsinnsatser for å møte store samfunnsutfordringer, f.eks. knyttet til klima, hav og mat. Vi har, som de fleste EU-landene, fulgt opp veikartet med nasjonal strategi, et norsk veikart. Det norske veikartet ble nylig godkjent av regjeringen og angir mål og tiltak for hva vi skal gjøre på nasjonalt nivå for å bidra til et velfungerende europeisk forskningsområde.

Den siste saken jeg skal nevne i dag, er klasseselskap og inspeksjon av skip. Jeg vil her kort informere om status i en maritim sak som har stått på dagsordenen i lang tid. Næringsministeren orienterte Stortinget om saken i februar 2015. Regjeringen legger opp til innlemmelse av forordning 391/2009 om felles regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip i EØS-avtalen. Rettsakten gir bøteleggingskompetanse til kommisjonen. Regjeringen legger opp til at myndighet til å ilegge EFTA-selskaper økonomiske sanksjoner kan legges til ESA.

Vi vurderer dette som «lite inngripende» myndighetsoverføring og vil innhente Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningen etter Grunnloven § 26 annet ledd. Nå skal saken tas videre med våre EFTA-partnere og deretter med EU for så å få på plass de nødvendige tilpasninger av rettsakten før innlemmelse. En nærmere redegjørelse for saken kan holdes til høsten.

 

L: Da sier jeg tusen takk til statsråd Elisabeth Aspaker.

Helga Pedersen får ordet først – vær så god.

 

Helga Pedersen (A): Tusen takk for orienteringen.

Det er svært avgjørende at man nå finner fram til felles europeiske løsninger som gjør at man kan møte flyktningsituasjonen på en bedre måte. Jeg lurer på om du kan si litt overordnet om utsiktene til å komme i land og tidsperspektivet for det.

Så er Tyrkia-avtalen en viktig brikke i dette. Statsråden eller innvandringsministeren – jeg husker ikke helt – har tidligere sagt at det vil bli aktuelt for Norge å få en egen avtale med Tyrkia, der man også gjenbosetter syrere. Jeg lurer på om du kan si litt om det, om det fortsatt er aktuelt?

Til slutt et spørsmål om grensekontrollen i våre naboland. Grensekontrollen mellom Sverige og Danmark er kun midlertidig og går vel ut til sommeren, hvis jeg ikke husker helt feil. Kan du si litt om det, om dialogen med Sverige, om regjeringen har fått signaler fra Sverige om å videreføre grensekontrollen og hvordan Norge forholder seg til det?

 

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Takk for redegjørelsen.

Det er mange ting man kan si om denne tilpasningen til EU gjennom en redegjørelse.

Jeg skal også inn på migrasjonsspørsmålet. Det er kanskje det viktigste spørsmålet i vår tid, mener nordmenn flest, i alle fall viser den siste informasjonen i mediene i dag det – langt større enn klima f.eks.

Jeg har flere spørsmål. Har regjeringen gått gjennom alle konsekvenser for Norge når det gjelder den eventuelle avtalen med Tyrkia, så man ikke bare slutter seg til og kommenterer det som skjer i EU, men går gjennom hvilke konsekvenser det kan få for Norge spesielt? Det er jo underlig at Europa skal ta ansvar for alt som skjer i Midtøsten og Afrika når det gjelder migrasjon. Hva med resten av verdens trygge land – altså FNs trygge land? Hvorfor er Europa i en så unik stilling her, at vi skal ta alt ansvaret? Er dette tatt opp fra regjeringens side, ved å si at dette er et globalt ansvar, ikke kun et europeisk ansvar?

Så et siste spørsmål. Statsråden nevnte at vi har sagt ja til den største kvoten av syrere fra Tyrkia, og vi var først ute med å melde inn dette. Jeg kan ikke huske at dette har vært diskutert noe sted, verken i regjeringspartiene eller noe annet sted i Stortinget, men regjeringen slutter seg til dette før EU-landene slutter seg til det. Vi har tatt imot så mange flyktninger så langt, relativt sett i forhold til vår befolkning, noe statsråden sikkert er klar over. Hvorfor skal vi da være først ute med å ta imot flest mulig syrere fra Tyrkia?

 

Sveinung Rotevatn (V): Spørsmåla mine gjeld personvernforordninga.

Statsråden seier at den ikkje vil medføre nokon særlege endringar, eller vesentlege endringar, i gjeldande norske regelverk. Så spørsmålet er om det er noko som er verd å nemne av endringar, noko vi bør vere obs på?

Det er veldig bra at regjeringa jobbar for at Datatilsynet skal kunne vere med i European Data Protection Board, og det håpar eg at ein lukkast med. Men når det er sagt, les eg i alle fall at dette organet vil få moglegheit til å fatte bindande vedtak, og då er spørsmålet mitt: Vil dei vedtaka gjelde norske aktørar? Korleis vil det i tilfelle stå seg dersom Datatilsynet i Noreg ikkje får delta i European Data Protection Board?

 

Karin Andersen (SV): Jeg har først spørsmål knyttet til fordelingen av EØS-bidraget. Det gjelder hvor mye av dette som går til sosiale tiltak for rombefolkningen. Det har vi tatt opp flere ganger for å sørge for at rombefolkningen får mulighet til å forsørge seg selv, få utdanning osv.

Hvordan porsjonerer man dette nå? Når man ser på de landene som nå har tatt et langt større ansvar enn andre for flyktninger, f.eks. Hellas, som ble nevnt – hvor mye vekt legger man på det? Hvis man nå ikke har en sterkere mekanisme for fordeling, sitter noen veldig fattige EU-land med mye ansvar.

Så til det som skjer på flyktningfeltet. Jeg er interessert i å høre om kravene til prosedyre som stilles i en slik felles håndtering. EMK ligger i bunnen, men er det diskutert rettssikre prosedyrekrav i asylbehandlingen i et felles system, ikke hvert enkelt lands asylpolitikk, men prosedyrespørsmålene?

Det trengs en klargjøring når det gjelder denne mekanismen dere diskuterer, om at man kan betale seg ut. Kan man forlenge dette i tolv måneder, så tolv måneder og så tolv måneder, eller hvordan er dette?

Så sa statsråden at avtalen med Tyrkia «har fungert etter sin hensikt». Da må jeg spørre: Hva mener man med det? Hvis det betyr at man da ikke skal gi beskyttelse til mennesker som har beskyttelsesbehov, og flyktningstrømmen f.eks. øker igjen mellom Libya og Italia – er det «etter sin hensikt»?

 

Svein Roald Hansen (A): Jeg kan berolige statsråden med at utenrikskomiteen kommer til å avgi innstilling om EØS-finansieringsmekanismene senere i dag. Det ser ut til, så vidt, å gli gjennom. (Munterhet i rommet)

Spørsmålet mitt gjelder EØS-rådet. Energi og ACER ble diskutert der, og 27. april orienterte statsråd Tord Lien om at man nå nærmet seg en løsning etter modell av finanstilsynene. Jeg bare lurte på om man kan si noe om når man er i mål, og når den saken kommer til Stortinget?

 

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen.

Jeg har et spørsmål som gjelder migrasjon og visumfrihet. Når det gjelder visumfrihet til EU fra Tyrkia skal det være basert på et sett med krav – 72 krav – som skal være oppfylt. Nå har det også kommet et forslag om visumfrihet for personer fra Ukraina, Kosovo og Georgia. Går det an å utdype litt mer om de kravene som disse landene må innfri og konsekvensene? Vil det samme settet av krav gjelde for de øvrige landene, ikke bare for Tyrkia? Og går det an å si noe om hvordan stemningen i EU oppfattes nå sett fra norsk side – ligger det an til at alle disse landene vil komme under ordningen på like vilkår?

Så til et annet tema. Det gjelder disse byråene, ACER og BEREC. Ser statsråden at problemstillingen rundt disse vil bli behandlet på samme måte som finanstilsynene her i Stortinget?

 

L: Da gir jeg ordet til statsråden – vær så god.

 

Statsråd Elisabeth Aspaker: Jeg skal prøve å ta spørsmålene i den rekkefølgen som jeg fikk dem.

Først til Helga Pedersen, som spurte om når vi kan forvente at man er i land med de forslagene som kommisjonen har lagt fram, som gjelder Dublin og grensebyrået osv. Det er hyppige møter i EU nå med justis- og migrasjonsministrene. Det neste møtet skal være 10. juni, altså i neste uke, og man håper at man skal kunne begynne å konkludere på noe der. Men det er ingen hemmelighet at det er mange land, og det er delvis litt ulike synspunkter, men jeg tror alle ser behovet for at man må prøve å lande noen konklusjoner nå. Ikke minst er Nederland, som har formannskapet dette halvåret, veldig engasjert for å få brakt noen av disse prosessene til en ende. Men det er krevende, det tror jeg ikke man skal stikke under stol. Fra norsk side har vi prøvd å være konstruktive og bidra på de områdene der vi kan. Avtalen om gjenbosetting av syrere er signert, den er inngått fra norsk side. Når jeg i mitt innlegg sa at vi har relativt sett tatt ut flere, er det i denne fasen. Vi har prøvd å framskynde det og bidra til at man skulle få denne avtalen med Tyrkia til å virke, men tallene og det vi har forpliktet oss til fra tidligere, og som også Stortinget er kjent med, ligger fast. Det er ikke snakk om å ta imot flere, men det er snakk om å forsere og at vi har gjort noen omrokeringer.

Så spurte Helga Pedersen om grensekontroller, om vi har noen diskusjoner med Sverige og delvis Danmark også. Det angår jo også Norge. Det nye er at EU har gitt en anledning til å forlenge grensekontroller generelt med inntil et halvt år. Fram til november kan man forlenge de nasjonale grensekontrollene. Så prøver man nå å komme i takt, for det som har vært utfordringen, er at ulike land har vedtatt disse forlengelsene på ulike tidspunkt, og det har gjort det vanskelig å håndtere.

Sverige og Danmark har gjort sine vurderinger ut fra hvordan de føler presset fra Tyskland og fra sine yttergrenser. Vi har en dialog i Norden, men ikke på annet vis enn at det også der er hyppige møter mellom justisministrene hvor man utveksler informasjon om hvordan situasjonen i landene er. Men vi har ikke gjort noen avtaler som sådan om gjensidighet med tanke på oppheving eller ikke.

Så spurte Tybring-Gjedde om konsekvenser av visumavtalen med Tyrkia, hvis jeg forsto det rett. Der er denne suspensasjonsmekanismen, som jeg viste til i mitt innlegg, og den er avgjørende for å kunne trekke i nødbremsa i en situasjon hvor man ser at visumfriheten eventuelt misbrukes.

Det er et stort sett av krav. Det ble også spurt om de tre andre landene som det, i tillegg til Tyrkia, er aktuelt å gi visumfrihet. For det første behandler vi landene hver for seg. Det er et stort sett med vilkår som de skal innfri. Når det gjelder Tyrkia, er det både det med biometriske pass, som bare en liten andel av befolkningen pr. i dag har, og så er det snakk om å innføre kontrollsystemer på grensen som bedre registrerer den passeringen som gjøres, slik at man vet hvor mange, hvem osv. Så det innføres nå en serie tiltak som forutsettes å være oppe å gå, og som skal fungere fra det tidspunktet en slik visumfrihet skal kunne gis.

Så til den store globale flyktningutfordringen. Det skal være en stor og viktig konferanse i FN 19. september, som skal ta hele det globale bildet av flyktningsituasjonen. Det er helt opplagt at Europa ikke kan ta imot alle som ønsker seg et bedre liv, og det er et behov for å ta et større og mer globalt grep om dette. Det vil man kunne komme tilbake til der, og det vil naturlig nok også få konsekvenser for oss.

Så spør Rotevatn om personvern og særlige endringer. Det jeg kan si, er at vi går nøye gjennom dette nå. Jeg har dessverre ikke mulighet til å gå inn og peke på hva som eventuelt er «snag»-en i dette for Norge. Det må jeg eventuelt komme tilbake til i et skriftlig svar til representanten. Vi er opptatt av at de norske standardene for personvernet skal ivaretas, og at det fokuset som vi har på det her hjemme, er noe som sitter i ryggmargen, og det har regjeringen med seg.

Karin Andersen spurte om EØS-bidraget. Det er helt opplagt slik at både når det gjelder romfolk i de landene der det er aktuelt, og når det gjelder migrasjon i de landene der det er aktuelt, er det Hellas i den perioden som er utløpt, som har brukt EØS-midler til det formålet. Men mange flere land kan gjøre det i den neste perioden. Selv om regjeringen har tre hovedprioriteter når det gjelder hvordan EØS-midlene tenkes brukt fra vår side, er det slik at alle de 15 MoU-ene behandles og forhandles individuelt, og det vil i stor grad være basert på hva som er de særegne utfordringene i de enkelte landene vi forhandler med. Her er det gode muligheter for å ivareta rombefolkningen i de landene der det er aktuelt. Jeg har selv besøkt prosjekter bl.a. i Bulgaria og sett hvor viktig den jobben som gjøres, er for at unger skal få både et førskoletilbud og et skoletilbud som gjør at de får en sjanse til å skape seg et godt liv. Det handlingsrommet har vi. Det handler også om hva landene selv prioriterer. Her er det to parter som skal bli enige om hvordan det prioriteres.

Hvis representanten spurte om den store fordelingen, hvordan midlene fordeles mellom disse 15 landene, er det forhandlet prosentandeler med EU i utgangspunktet. Der er det en gitt fordeling i starten som er den summen som hvert land skal ha til disposisjon. I tillegg har vi et fond på 100 mill. kr, som Norge fortrinnsvis bestemmer over, hvor det er snakk om tiltak i forbindelse med ungdomsledighet, og hvor det er snakk om bilaterale eller regionale samarbeid hvor vi kan investere med basis i disse midlene.

Det var også et spørsmål om hvor mange ganger man kan betale seg ut av det og ikke delta i den fordelingsmekanismen. Det er sagt at man kan betale seg til en utsettelse på tolv måneder, og det er ikke sagt noe om at man skal kunne forhandle seg fram til nye tolv måneder og så nye tolv måneder. Det er snakk om at man kan forhandle seg til en forsinkelse på tolv måneder.

Så var det et spørsmål fra Svein Roald Hansen om energimarkedspakken. Vi er fortsatt ikke helt i mål, men vi har en veldig god dialog med kommisjonen på det området. Når det gjelder disse byråene generelt, har vi presentert for Stortinget et forslag til løsning når det gjelder finanstilsynet, og så vil man kunne finne beslektede løsninger, men det er ikke sånn at disse byråene er like i sin innretning når det gjelder hvem beslutningen der angår. Mens finanstilsynet angår private parter, vil ACER angå statlige regulatorer på energimarkedet. Så det er ulikt hvem disse beslutningene treffer, og det gjør at de løsningene man vil foreslå, kan bli ulike.

Da tror jeg at jeg har svart på alle spørsmål. Hvis ikke kan vi jo fortsette.

 

Lederen: Spørsmålet fra Rodum Agdestein tror jeg ikke ble besvart, og så ønsker Tybring-Gjedde, Rotevatn og Andersen ordet igjen.

Tybring-Gjedde, vær så god.

 

Christian Tybring-Gjedde: Det var et spørsmål jeg ikke fikk svar på, om hvorfor Norge har sagt ja til den største kvoten med syrere fra Tyrkia nå, når vi ikke er EU-medlem, og hvorfor vi reagerte raskere enn resten av EU-landene når det gjaldt å slutte oss til denne kvoteordningen.

 

Sveinung Rotevatn (V): Eg vil takke for svaret på det første spørsmålet mitt, men statsråden svarte ikkje på det andre. Det gjeld European Data Protection Board. Spørsmålet mitt gjaldt om det skal kunne fatte bindande vedtak. Spørsmålet mitt er: Kven vil det gjelde mot? Vil det gjelde opp mot norske private aktørar eller norske styresmakter, og korleis vil ein sjå det i lys av at ein eventuelt ikkje får plass i dette organet – dersom ein ikkje lukkast med det, som er det gode målet til regjeringa, nemleg å få det til?

 

Karin Andersen (SV): Jeg stilte spørsmål om det statsråden sa om at Tyrkia-avtalen hadde fungert etter sin hensikt. Jeg lurer på hva var hensikten, hvis det vi ser nå, er bra.

 

Lederen: Da gir jeg statsråden anledning til å svare, vær så god.

 

Statsråd Elisabeth Aspaker: Det er helt korrekt, det spørsmålet glapp.

Når man sier at Tyrkia-avtalen har fungert etter sin hensikt, betyr det at man har fått stoppet den store tilstrømningen av det man i mange tilfeller må anta er personer som ikke har et beskyttelsesbehov. Sakene til alle som er kommet til Europa, blir jo nå behandlet, og så vil man sende tilbake dem som ikke har et reelt beskyttelsesbehov. Hensikten med Tyrkia-avtalen er å sikre at man kan greie i Europa å håndtere dem som har et beskyttelsesbehov og gi dem en mulighet til å bli ivaretatt.

Så har vi avtalen med Tyrkia som i stor grad går ut på økonomisk støtte for å kunne forbedre forholdene for alle dem som befinner seg i flyktningleirer i Tyrkia, med tanke på at forhåpentligvis en dag er krigen i Syria slutt, og at dette er personer som skal kunne vende tilbake til sitt gamle hjemland.

Så pekte Karin Andersen på at vi har en potensielt stor utfordring knyttet til det man nå sier er anslagsvis 800 000 som befinner seg i Libya eller Nord-Afrika på tur over. Det blir den neste store utfordringen som man må håndtere. Men igjen, da er vi tilbake til det globale perspektivet her, og derfor er den konferansen i FN i september så uhyre viktig. Europa kan ikke håndtere alle dem som banker på døra, og som ser Europa alene som svaret på sine utfordringer. Men EMK er viktig, og Flyktningkonvensjonen er viktig, og det har vært understreket fra første stund, både fra den norske regjeringen og fra EU-systemet, at disse internasjonale forpliktelsene ligger i bunn for det arbeidet som gjøres med å lage et bedre regelverk og et mer bærekraftig system for å håndtere flyktningsituasjonen og migrasjon til Europa.

Så spurte Rotevatn igjen om hva slags vedtak European Data Protection Board kan fatte. Det er tenkt å være en slags konfliktløser i enkeltsaker hvor det er uenighet mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. For å kunne gjøre denne oppgaven skal tilsynet ha kompetanse til å treffe bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter på en del områder. Det er det som er tanken bak hvordan dette systemet skal kunne virke godt.

Så til spørsmålet fra Tybring-Gjedde om at vi tar den største kvoten. Det er ikke noe nytt i det som jeg har redegjort om nå, når det gjelder det antallet Norge har forpliktet seg til å ta imot. Men det jeg understreket, er at vi har framskyndet fordi det er viktig å få denne avtalen med Tyrkia til å fungere. Så Norge har framskyndet uttaket fra Tyrkia, og det gjaldt den uttakskommisjonen med mål om å ta ut 150 personer, som jeg viste til i redegjørelsen min.

 

deren: Da er det ikke flere som har tegnet seg på talerlisten, og vi går til sak nr. 4.

 

Sak nr. 4

Eventuelt

 

Lederen: Det er ikke meldt inn noen saker til Eventuelt.

– Da kan vi heve møtet.

 

Møtet hevet kl. 9.30.