Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Finanskomiteens medlemmer var innkalt for å delta.
Til stede var:
Ine M. Eriksen Søreide, Snorre Serigstad Valen, Peter Skovholt Gitmark, Morten Høglund, Rannveig Kvifte Andresen, Harald T. Nesvik, Gjermund Hagesæter, Hans Olav Syversen, Steinar Gullvåg og Jørund Rytman.
Fra finanskomiteen: Ketil Solvik-Olsen, Gunvor Eldegard og Gunnar Gundersen.
Fra regjeringen var finansminister Sigbjørn Johnsen til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: avdelingsdirektør Anders Erdal, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, underdirektør Øyvind Stokke, seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg. Fra Finansdepartementet: avdelingsdirektør Øystein Løining, avdelingsdirektør Erling Rikheim og avdelingsdirektør Halvor Hvideberg.
Videre var komitesekretærene Bengt Holmen og Morten Løkken til stede.
Observatører: Maria Ekelund, Jeannette Berseth og Grete Karin Granholt.
Dagsorden:
1. Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
· Den økonomiske situasjonen i Europa
Det vil bli gitt en orientering om den senere tids økonomiske utvikling i EU og nyere tiltak mot krisen i euroområdet.
· Arbeid med nye kapitaldekningsregler
Det vil bli gitt en orientering om EUs arbeid med nye kapitaldekningsregler og gjennomføringen av disse reglene i norsk regelverk.
· Revidert innskuddsgarantidirektiv og forslag til krisehåndteringsdirektiv
· Det vil bli gitt en oppdatert redegjørelse for EUs arbeid med nytt direktiv om innskuddsgarantiordninger, og den prosessen som nå pågår overfor EUs organer med sikte på å få beholde dekningsnivået i det norske banksikringsfondet. Det vil også bli redegjort for Kommisjonens forslag til nytt kriseløsningsdirektiv.
· Nytt europeisk tilsynssystem
Fra 1. januar 2011 trådte nytt europeisk tilsynssystem på finansmarkedsområdet i kraft i EU. Det vil bli gitt en redegjørelse for status med hensyn til prosessen med å innlemme de aktuelle forordningene i EØS-avtalen.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Kypros sitt formannskap
Det vil bli gitt en nærmere orientering i saken.
· Direktiv om forsvars- og sikkehetsanskaffelser 2009/81/EF
Direktivet har til formål å skape et effektivt europeisk marked for forsvars- og sikkerhetsmateriell gjennom å etablere en ny europeisk lovgivningsramme for inngåelse av sensitive offentlige kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet. Nærmere orientering om konsekvenser for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri.
· ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser
Norge mottok 13. juni 2012 åpningsbrev fra ESA vedrørende norske regler for kjøpsbetingede konkurranser. ESA anfører i brevet at det norske forbudet mot kjøpsbetingede konkurranser i markedsføringsloven § 18 er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken.
· Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen
ESA har 19. juni 2012 stevnet Norge inn for EFTA-domstolen i en sak om barnetrygd. ESA mener at norsk praksis ved behandlingen av søknader om barnetrygd ikke oppfyller våre forpliktelser etter trygdeforordningen som er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har i de tidligere stadiene av saken meddelt ESA at vi mener at Norges praksis ikke er i strid med forordningen. Dette synet ble fastholdt i vårt tilsvar til EFTA-domstolen.
· Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i åpningsbrev 11. juli d.å anført at EØS-avtalen får anvendelse på regler som setter begrensinger for hvor mye av den nasjonale konsesjonsbiomassen av laksefisk én aktør kan kontrollere. ESA gir videre uttrykk for at disse reglene er i strid med EØS-avtalens regler om etablering. Svarfrist for Norge er satt til 11. oktober i år.
· Norges tilslutning til den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security
GMES er Europas store jordobservasjonsprogram for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. EØS-komiteen fattet 13. juli i år beslutning, med forbehold om Stortingets samtykke, om å ta den innledende driftsfasen av GMES inn i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge slutter seg til programmet for årene 2012 og 2013. Det vil bli fremmet Prop. S. om nevnte i løpet av høsten 2012.
· Kvoteforhandlingene for makrell mellom EU, Island, Færøyene og Norge
Ministermøtet i London 3.september mellom Kommissær Damanaki og fiskeriministrene fra hhv. Norge, Island og Færøyene vedr. fordeling av makrellbestanden, endte uten resultat. Nærmere orientering i saken.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 28. september 2012.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 14. september d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt
Lederen: Da er vi klare til å starte. Dette blir et litt annerledes møte i Europautvalget enn det som opprinnelig var planlagt. Utenriksministeren fungerer jo for så vidt som utenriksminister i 1 ½ time til, men det er andre begivenheter som også skjer samtidig, så med mindre utenriksministeren plutselig får fri fra det, tror jeg ikke vi kan regne med å se ham her i dag. Vi valgte allikevel å avholde møtet, både fordi finansministeren har en del saker å redegjøre for, og fordi det er viktig at vi får behandlet rettsaktene før møtet i EØS-komiteen.
Sak nr. 1
Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
· Den økonomiske situasjonen i Europa
Det vil bli gitt en orientering om den senere tids økonomiske utvikling i EU og nyere tiltak mot krisen i euroområdet.
· Arbeid med nye kapitaldekningsregler
Det vil bli gitt en orientering om EUs arbeid med nye kapitaldekningsregler og gjennomføringen av disse reglene i norsk regelverk.
· Revidert innskuddsgarantidirektiv og forslag til krisehåndteringsdirektiv
Det vil bli gitt en oppdatert redegjørelse for EUs arbeid med nytt direktiv om innskuddsgarantiordninger, og den prosessen som nå pågår overfor EUs organer med sikte på å få beholde dekningsnivået i det norske banksikringsfondet. Det vil også bli redegjort for Kommisjonens forslag til nytt kriseløsningsdirektiv.
· Nytt europeisk tilsynssystem
Fra 1. januar 2011 trådte nytt europeisk tilsynssystem på finansmarkedsområdet i kraft i EU. Det vil bli gitt en redegjørelse for status med hensyn til prosessen med å innlemme de aktuelle forordningene i EØS-avtalen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Dette er jo en litt spesiell anledning, å være finansminister og nesten få lov til å være utenriksminister, i hvert fall en liten stund!
Jeg skal først ta det som er mitt budskap i dag, og det dreier seg om å si noe om situasjonen i Europa samt komme inn på en del saker som spesielt er aktuelle på finansmarkedssiden. Jeg tror de fleste her er godt kjent med den økonomiske situasjonen ute i Europa. Krisen har nå vart i over tre år, og veien dit hadde også begynt litt før utbruddet av finanskrisen høsten 2008.
Det vi ser, er at ledigheten øker i euroområdet. Den er nå godt over 11 pst. Samtidig ser vi også at en har nedjustert vekstanslagene for 2012, og det er nå en veldig begrenset, eller liten, vekst i euroområdet som helhet. Men det er store forskjeller. Ledigheten er størst i Sør-Europa – Spania, Italia, Hellas og Portugal – mens Tyskland har den laveste ledigheten på over ti år, ned mot 5 ½ pst. av arbeidsstyrken. Så det er forskjell i euroområdet.
Det som gir grunn til både ettertanke og bekymring, er den store ledigheten blant ungdom i Europa. Både Hellas og Spania har vel nå en ungdomsledighet på over 50 pst.
Så har det blitt vedtatt og varslet en rekke tiltak den siste tida både i de enkelte landene og på felles nivå. I sum er tiltakene ganske vidtrekkende. Likevel er de fundamentale problemene i euroområdet langt fra løst. Jeg skal komme litt inn på det etterpå, men det har nok også ført til en økende erkjennelse av at ytterligere utdjuping av den økonomiske union er nødvendig for å gjenvinne tilliten. Det er en firemannsgruppe som nå skal se på dette og legge fram et forslag. Van Rompuy, Barroso, Draghi og Juncker skal innen midten av november legge fram et forslag, eller et vegkart, som det heter i de kretser, for vegen videre framover mot en mer genuin økonomisk og monetær union, som de sier. Dette er for så vidt i tråd med råd som har kommet fra flere, både fra IMF, Det internasjonale pengefondet, og OECD, som mener at det å ha en felles valuta også krever en djupere integrasjon og sterkere fellesorgan på finansmarkedsområdet og det finanspolitiske området enn det som EU har i dag. Der har det skjedd ting i løpet av året. I juni ble stats- og regjeringssjefene enige om å ta et skritt i retning av et mer integrert rammeverk for finansiell stabilitet, en såkalt bankunion. Dette ble ført opp på et møte den 12. september i Europakommisjonen, med et konkret forslag om en felles tilsynsmyndighet. Det skal jeg komme tilbake til.
Et annet skritt som er tatt, er at EUs krisefond skal kunne skyte kapital direkte inn i kriserammede banker så snart en felles tilsynsmyndighet er etablert. I den forbindelse er det en ganske ambisiøs tidsplan for å få på plass en felles tilsynsmyndighet – tidsplanen er nå 1. januar 2013. Det er ambisiøst, og det er nok noe tvil i euroområdet om det er mulig å holde fast ved en slik tidsplan. Men grunnen til at en har en ambisiøs tidsplan, er jo nettopp sammenhengen mellom tilsyn og muligheten for å få midler fra det nye krisefondet. Det som er poenget, er at dermed vil banker i euroområdet kunne få kapital direkte uten at en går på statsfinansene i de enkelte landene, så det vil i utgangspunktet lette situasjonen knyttet til statsfinansene i land med store underskudd og store statsfinansielle utfordringer.
Så nevnte jeg i stad at det nå er opprettet en gruppe som ledes av Van Rompuy for å utrede hvordan unionen på sikt bør utvides. De la fram en første rapport på et toppmøte i juni. Som jeg sa, innen utgangen av året, eller i midten av november, er det ventet at de skal legge fram en mer konkret rapport. Det som er ventet fra rapporten, er at den vil innebære større integrasjon og større overføring av kompetanse fra medlemsland til fellesskapet.
Den europeiske sentralbanken har en sentral rolle og har fått en mer sentral rolle den siste tida. Det så vi også for så vidt på de positive reaksjonene i finansmarkedet etter at det kom ekstraordinære likviditeter til bankene i desember og februar. Så økte uroen igjen utover våren og tidlig på sommeren, og derfor var det flere som da etterlyste nye tiltak fra ESB. I rentemøtet 2. august i år la sentralbanken veldig vekt på at en anser det som innenfor det mandatet de har å motvirke det de kaller risikopåslag som bygger på tvil om euroens videre eksistens. Slike påslag bidrar til at pengepolitikken ikke får det tilsiktede gjennomslaget i de kriserammede eurolandene. ESB varslet nye utradisjonelle tiltak. Signalene fra 2. august bidro til en bedre markedsutvikling.
På rentemøtet 6. september la ESB fram sitt nye program for kjøp av statsobligasjoner i andrehåndsmarkedet. Der var det et helt sentralt vilkår at land i krise som har søkt og fått innvilget støtte fra krisefondet, også skal godta de krav til den økonomiske politikken som krisefondene stiller. ESB har ikke satt noen øvre grense for eventuelle kjøp. Banken vil heller ikke kreve forrang foran andre obligasjonseiere. Som dere sikkert husker, var det tilfellet i forbindelse med nedskrivning av den greske gjelden i vår. ESB hadde forrang framfor andre kreditorer. Nå sier ESB at den ikke vil kreve en slik forrang.
Størrelsen på begge disse fondene – altså EFSF, European Financial Stability Facility, og ESM – er begrenset, men dersom ESB støtter opp, er de tilgjengelige midlene i prinsippet ubegrensede. Beslutningene om å aktivere den såkalte brannmuren ligger hos de politiske myndigheter.
Det som skjedde, var at både tiltak og uttalelsene fra ESB ble godt mottatt i markedene. Børskursene steg, og lånekostnadene for de kriserammede landene kom en del ned. Så var det møter 12. september i den tyske forfatningsdomstolen som var imøtesett med stor spenning. Uttalelsen derfra bidro til ytterligere positiv utvikling, da domstolen bestemte at den ikke ville innvilge begjæring om midlertidig forføyning mot tysk godkjenning av det permanente krisefondet ESM. Så det er nå ventet at ESM, European Stability Mechanism, vil tre i kraft om kort tid. – Det var kort om situasjonen ute i Europa.
Norge er i annen situasjon enn mange land i Europa. Jeg skal ikke gå i detalj nå, men vil henvise til at jeg den 8. oktober vil komme mer tilbake til detaljer om utviklingen i norsk økonomi. Men det som er viktig å være klar over, er jo at vi har sterke forbindelser til mange EU-land, både gjennom handel og de finansmarkedene som selvsagt går på tvers av landegrenser.
Jeg går da over til punkt 2 i redegjørelsen min, som dreier seg om arbeid med finansiell stabilitet. Først vil jeg bare generelt understreke den avhengigheten som er mellom realøkonomien og det finansielle systemet, der vi ser at svikt i finanssektoren svekker produksjon og sysselsetting, og lavere aktivitet i realøkonomien har også negative konsekvenser innad i finanssektoren. For å redusere risikoen i finanssektoren blir det nå lagt stor vekt på å fremme både soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn. Det er hovedgrunnen til at mange land nå har satt forholdene i finansmarkedet høyt på den politiske dagsordenen. Det finanskrisen har vist oss, et at finansmarkedene må bli mer robuste, bankene må få bedre oversikt over egen risiko, og de må ta større ansvar for kundenes interesser. Dessuten må myndighetene skjerpe reguleringen og forbedre tilsynet.
Kommisjonen har derfor kommet med flere forslag for å styrke finansiell stabilitet i EU og euroområdet.
Kommisjonen la 12. september fram forslag om etablering av en enhetlig tilsynsmyndighet for banker i eurosonen – det som blir kalt ”single supervisory mechanism” – SSM. – Det er mange forkortelser, det er nesten som i Forsvaret, men vi prøver å følge med så godt vi kan!
Forslaget er en del av kommisjonens forslag til en bankunion som innebærer at Den europeiske sentralbanken blir tilsynsmyndighet for alle kredittinstitusjoner i eurosonen og vil være den eneste myndigheten i disse landene som kan gi tillatelse til å drive bankvirksomhet, trekke tilbake tillatelser, føre tilsyn og sanksjonere banker som bryter regelverket. På mange måter får man en slags integrert sentralbank som både har den normale sentralbankoppgaven og i tillegg får viktige tilsynsfunksjoner. Det gjelder for eurolandene. Land utenfor eurosonen, f.eks. England, Sverige og Danmark, som i utgangspunktet er skeptiske til forslaget, kan om de selv ønsker det, slutte seg til ordningen. Forslaget er nå til behandling i Rådet og i Europaparlamentet, og vi vil selvsagt følge nøye med i den prosessen.
I juni i år la kommisjonen fram et forslag til direktiv om rammeverk for krisehåndtering i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Forslaget til krisehåndteringsdirektiv har som overordnet mål å sikre finansiell stabilitet, videreføre systemviktige funksjoner i banker under avvikling, beskytte offentlige midler under finanskriser og beskytte innskyteres og kunders midler i banker. Mange av tiltakene som her er foreslått, er allerede på plass i norsk rett. Det har vi i grunnen skjønt har vært viktig uansett.
Så litt om innskuddsgarantiordningen, som jeg har orientert om tidligere i Europautvalget. Som Stortinget har uttrykt ved flere anledninger, er det viktig for Norge å kunne videreføre dekningsnivået. Vi har derfor ikke tatt inn i EØS-avtalen EUs direktiv fra 2009 om fullharmonisering av innskuddsgarantien til 100 000 euro fra 1. januar 2011. En enstemmig finanskomité har sluttet seg til vår posisjon, og i tråd med de klare råd og uttalelser jeg har fått fra finanskomiteen, har jeg aktivt fortsatt å jobbe for at Norge kan opprettholde gjeldende innskytergarantiordninger. Jeg har skrevet mange brev til mine kolleger i EU, jeg har hatt mange møter med kollegene mine i EU, og jeg har også møtt sentrale representanter for EU-kommisjonen og saksordføreren og varaordføreren for saken i Europarlamentet.
Som dere er kjent med, vedtok Europaparlamentet i februar i år en bestemmelse som ivaretar Norges behov for å videreføre det dekningsnivået vi har for innskytere som er bosatt i Norge. Saken er nå til behandling i Rådet, og vi arbeider for at artikkel 5.3 a, som Europaparlamentet vedtok, skal bli en del av det endelige innskuddsgarantidirektivet. Som følge av arbeidet vårt har flere land lovet at de kan akseptere at denne bestemmelsen kan bli en del av direktivet.
Men kommisjonen, som også er part i saken, har sagt at de ikke støtter et varig unntak for Norge, til tross for tidligere løfter om å være «konstruktiv og pragmatisk». Kommisjonen har stilt spørsmål ved om det formelt er adgang til at Norges behov for tilpasning ivaretas ved en særskilt bestemmelse i EUs innskuddsgarantidirektiv. Ifølge Kommisjonen er det i henhold til EUs traktatregelverk ikke mulig å innta bestemmelser i en EU-rettsakt som i praksis kun vil få virkninger for et tredjeland eller en EØS/EFTA-stat, selv om bestemmelsen er formulert slik at den kan gjelde flere land. Denne tilnærmingen har, så vidt vi er kjent med, ikke fått støtte fra Europaparlamentet og Rådet, men har bidratt til å forme Kommisjonens avvisende holdning i saken. Vi er uenig i Kommisjonens prinsipielle syn, og det har vi gjort klart for Kommisjonen. Vi er opptatt av fortsatt å bruke alle de påvirkningsmulighetene som vi mener ligger i EØS-samarbeidet, for å få dette til. Det er en viktig sak for Norge, som vi vil følge opp videre overfor EU. Så vi vil fortsette vårt aktive arbeid med denne saken. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for støtten som jeg vet at representanter som har vært ute i Europa, har uttrykt når det gjelder den posisjonen som Finansdepartementet og Stortinget og vi i fellesskap har.
Så til en sak som vi også har vært inne på her tidligere, og det er et nytt europeisk tilsynssystem og en eventuell norsk deltakelse. Som jeg også har sagt tidligere, består det nye tilsynssystemet av fire deler – ett såkalt makrotilsyn og tre såkalte mikrotilsyn, med mange forkortelser, som jeg kan komme inn på etterpå, men jeg tar overbygningen nå. Systemet trådte i kraft 1. januar 2011 og er en del av EUs satsing på et bedre og mer enhetlig tilsyn med finansmarkedene. De tre tilsynsmyndighetene på mikronivå har en overnasjonal karakter ved at de kan ta avgjørelser på avgrensede områder som er bindende både for nasjonale tilsynsmyndigheter og for enkeltinstitusjoner i medlemslandene.
Vi har – og har hatt – et sterkt ønske om at Norge og de andre EØS/EFTA-landene skal ha en så god og bred deltakelse som mulig i Risikorådet, som er makrotilsynet, og de tre tilsynsmyndighetene.
Forordninger som støtter opp om det nye tilsynssystemet, er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Grunnen til det er nettopp at de tre tilsynsmyndighetene på enkelte avgrensede områder er gitt kompetanse til å treffe vedtak som binder rettssubjekter i EUs medlemsland. Slik overnasjonal kompetanse tillagt et annet EU-organ er konstitusjonelt utfordrende for EØS- og EFTA-landene og EØS-avtalens struktur. EØS og EFTA har formelt oversendt EU et forslag til tilpasningstekst som skal ivareta disse hensynene.
EU har varslet at de vil komme med en tilbakemelding i løpet av september, men vi har hørt uformelt at Kommisjonen har gitt uttrykk for at forslaget til tilpasninger ikke går langt nok i å sikre et enhetlig og likt tilsynssystem i hele EØS-området. Slik jeg oppfatter det uformelle – kall det gjerne – standpunktet, kan det tyde på at vi er nødt til å gå nye runder internt på EFTA-siden og legge fram nye forslag til tilpasninger som går lenger i å tillate mer bindende beslutningskompetanse hos de nye tilsynsmyndighetene enn vi opprinnelig hadde lagt opp til.
Dette er en vanskelig sak, og vi må forvente at det vil ta noe tid før vi klarer å komme til en omforent løsning med Kommisjonen. Når vi får det formelle svaret fra EU-siden, må vi gå igjennom det sammen med våre EØS/EFTA-partnere og vurdere hva slags alternativer vi da har. Det vil være naturlig for meg å komme tilbake til det i egnet form. Det kan også tenkes at dette kan være forslag som også vil inkludere Stortingets deltakelse eller vedtak, og da vil jeg sørge for at Stortinget blir tatt med i den sammenhengen.
Så skal jeg begynne å nærme meg slutten. Det er et kapittel som dreier seg om nye kapital- og likviditetskrav. Det er under endring. Basel-komiteen har anbefalt nyere og strengere regelverk for kapital og likviditet for banker, Basel III. Dette arbeidet blir nå fulgt opp i EU gjennom Kommisjonens forslag til endringer i kapitaldirektivene, det som kalles CRD IV-regelverket. Dette er EØS-relevant, og nye EØS-regler som tilsvarer direktivet, må forventes å kreve at vi i Norge innfører kapitalkrav bl.a. i tråd med de nye Basel-standardene og EUs nye CRD IV-regelverk.
Handlingsrommet for oss i Norge vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir endelig utformet, og av beslutningen i EØS-komiteen. Disse reglene er omtalt i nasjonalbudsjettet for 2012 og i Finansmarknadsmeldinga for 2011. Vi vil fortsatt legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som bidrar til solide banker og finansinstitusjoner i Norge. Også ut fra nasjonale hensyn og ut fra hensyn til finansiell stabilitet er det gode grunner for å styrke kapitalkrav for banker og innføre nye kapital- og likviditetskrav fra EU og Basel-komiteen raskere enn tidsplanen i Basel III og EU-kommisjonens forslag. Etter mitt syn er solide banker et konkurransefortrinn.
Et viktig poeng her er at vi i stor utstrekning har et felles nordisk bank- og finansmarked. Derfor nedsatte de nordiske finansministrene, med utgangspunkt i finansministermøtet i november i fjor, en felles nordisk gruppe av embetsfolk som la fram en rapport til det finansministermøtet vi hadde i Oslo den 13. juni i år. Rapporten viser at vi har veldig integrerte finansmarkeder, og at det er både mulig og ønskelig at de nordiske myndighetene samarbeider om nye kapital- og likviditetskrav i Norden, særlig med vekt på større grad av det vi kaller vertslandsregulering. På bakgrunn av denne rapporten har de nordiske finansministrene invitert de nordiske finanstilsynene til å vurdere muligheten for å gjennomføre anbefalinger som ligger i denne gruppa, og vi har invitert de nordiske tilsynsdirektørene til neste møte mellom de nordiske finansministrene for å orientere om hvordan dette arbeidet vil bli fulgt opp. Det vil i praksis si på et møte i Helsingfors i forbindelse med Nordisk råds sesjon senere i år.
Det var mitt budskap.
Lederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål fra dem som måtte ønske det.
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Takk for en god orientering om viktige spørsmål. Mye av dette vil nok finanskomiteen komme tilbake til senere.
Når det gjelder vurderingen av det som skjer i Europa – altså en tilføring av likviditet i mange sentralbanker både i EU-systemet og ikke minst i USA – hva slags vurderinger gjør finansministeren av inflasjonsrisikoen det medfører? Akkurat nå er det jo veldig lite omløp av kontanter, noe som gjør at økt likviditet medfører at vi har cirka den samme takten som før. Hvis man plutselig får psykologien tilbake på et positivt spor, og med så mye cash rundt om i bankene, hva kan det bety for inflasjonen? Jeg har også et motsvarende spørsmål: Hvis vi ikke får inflasjon og vi har et veldig lavt rentenivå over lang tid – hva vil det bety for forventet avkastning i Oljefondet?
Gunnar Gundersen (H): Takk for en god redegjørelse. Jeg merker meg forskjellen i språkbruken rundt SSM og innskuddsgarantiordningen. For innskuddsordningen var det ikke noen tvil om at det var en veldig aktiv påvirkning av Europa. Der er det jo i og for seg et interessant spørsmål om ikke Norge nå bruker opp sin goodwill ute i Europa med ost og kjøtt og tollbegrensninger framfor å få gjennomslag for det som virkelig er viktig – for jeg tror det er enstemmig enighet om at innskuddsgarantiordningen er viktig. Det er ett spørsmål.
Det andre gjelder SSM. Der noterte jeg meg at man fulgte godt med og i og for seg ikke hadde noen aktiv holdning til hva slags regelverk som kommer i Europa. Jeg håper finansministeren også jobber veldig aktivt når det gjelder det, for dette kommer til å bli ganske viktig for Norge. Dette var bare en liten kommentar til det i hvert fall jeg følte var en nyanseforskjell i ordene da man omtalte de to tingene.
Så til det siste spørsmålet, om felles nordisk regulering. Der har vi også vært veldig enige om at man ikke skal ha noen særnorske tiltak, men at det skal komme tiltak i hvert fall på nordisk nivå. Når nå finanstilsynene skal gå sammen, har man da også en målsetting om at man skal behandle aktivagruppene som går inn, som sikkerhet i vurderingen av bankenes egenkapital og vektingen av dem, slik at det også blir lik praktisering der?
Hans Olav Syversen (KrF): Takk for redegjørelsen. Jeg går til det som vi har fått, på side 4, om felles finansskatt. Jeg skjønner at Frankrike har innført en slik skatt ved kjøp av aksjer i utvalgte bedrifter fra 1. august, og at ni–tolv andre land vurderer det samme.
Spørsmålet er da: Vet finansministeren om de pengene som kommer inn, skal inn i statskassen, eller skal de gå til et eller annet formål? Hvis så mange land begynner å tenke på dette, får det noen konsekvenser for den norske holdningen til samme spørsmål?
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg vil også spørre om innskuddsgarantiordningen.
Jeg ser at både finansministeren og utenriksministeren har vært aktive for å prøve å få det norske synet frem. I likhet med Gundersen er jeg opptatt av om vi bruker veldig mye goodwill for å få til vår ordning, selv om den er viktig. Det ser ut som vi ikke får det til – i hvert fall ble det sagt det, foreløpig. Hva blir konsekvensen om vi ikke får det til? Kan finansministeren spekulere litt rundt det, for det er viktig å vite hva vi gjør hvis vi ikke får det til? Finnes det eventuelt andre veier for innflytelse for å få dette til?
Mine andre spørsmål og kommentarer går på det at finansmarkedene i Europa blir stadig mer sammenvevet – alle systemene blir sammenvevet, særlig i forbindelse med de krisene vi opplever nå. Hvilke konsekvenser tror finansministeren det kan få på lang sikt for den norske finansnæringen og i hele tatt det norske finanssystemet når Europa blir enda mer sammensveiset og blir enda mer til en enhet? Er finansministerens syn at vi kanskje skal gå en annen vei og bli enda mer integrert enn det vi er i dag?
Lederen: Da har jeg tegnet meg selv til et spørsmål – det følger for så vidt opp det både Gundersen og Tybring-Gjedde spør om.
Vi har i utgangspunktet to saker liggende i EU som er problematiske. Det ene er postdirektivet og reservasjonen mot postdirektivet, og det andre er bankinnskuddsgarantidirektivet. Så kommer denne tollsaken på toppen av det hele, og reaksjonene fra EU har jo ikke latt vente på seg. EUs ambassadør til Norge, János Herman, var meget klar i sine uttalelser i Aftenposten, den danske handelsministeren likeså. Det er jo ingen tvil om at det EU jobber etter nå for tiden – og har gjort det en god stund – er større grad av homogenitet. Altså at alle land, uansett om det er EØS-land eller EU-land, må følge det som er EUs linje i så stor grad som mulig.
Hvordan vurderer finansministeren tollsaken opp mot de kompliserte sakene som allerede ligger på bordet mellom Norge og EU når det gjelder muligheten for
gjennomslag i de andre sakene?
Da er det ikke flere som har tegnet seg, så da gir jeg ordet til finansministeren igjen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Takk. Jeg tror jeg lar den siste bli den første med hensyn til svaret.
Når det gjelder den såkalte tollsaken, vil vi komme tilbake til dette i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet – i mer bredde. Så langt har jeg på mitt hold ikke fått forlydende om at det er noen kobling av de aktuelle saker. Men det er jo tidlig i fasen, med referanse til EU-ambassadøren i Norge – det var i avisen i går – så jeg tror ikke det er mulig for meg å spekulere noe i det.
Når det gjelder innskuddsgarantisaken for øvrig, har vi som jeg sa fått bred støtte, særlig i Europaparlamentet. Jeg har fått bred støtte hos kollegaene mine. Det var forventet at det skulle komme en avgjørelse i løpet av det danske formannskapet. Nå er det Kypros som har formannskapet i EU. Jeg vil også prøve å finne en anledning til å møte min kypriotiske kollega.
Noe av grunnen til at denne saken har dratt ut, er at det er store saker på gang mer generelt på tilsynssiden, på banksiden, slik at man enda ikke har fått en avgjørelse. Saken er uansett vanskelig fordi kommisjonen har hatt et så sterkt standpunkt imot. Men jeg har ikke tenkt å gi meg før jeg ser det endelige resultatet. Og hva kan man da tenke seg når det endelige resultatet ligger på bordet? Hvis man sier ja til den norske posisjonen, er saken for så vidt ute av verden. Hvis det blir et annet utfall, må vi nesten få lov til å komme tilbake til handlingsalternativer i den sammenhengen.
Christian Tybring-Gjedde spør om en sterkere sammensveising av finansmarkedene. Det vi nå ser, er nok en naturlig reaksjon på det som skjedde før finanskrisen, da det var en utpreget liberaliseringsvirksomhet i finansmarkedene, og man så vel at i noen sammenhenger kom tilsynsmyndigheter og reguleringer litt på etterskudd. Nå har pendelen svingt noe den andre veien. Det er klart at dette er et helt sentralt spørsmål, for vi står – uansett om det skjer en større integrering i Europa på området – framfor en næring som er global. Jeg tror det er et veldig behov for å diskutere dette i en større global sammenheng. Men det som jeg er opptatt av, er selvsagt først og fremst hensynet til soliditeten i norsk finansnæring. Jeg har et godt samarbeid med mine nordiske kollegaer for å ha en mest mulig felles tilnærming på nordisk plan. Det Gunnar Gundersen nevner om vekting og ulik vekting av risiko, er en del av denne rapporten og vil komme opp som en del av diskusjonen når vi nå få innspillet fra våre finanstilsyn på møtet i Helsingfors.
Men generelt sett vil jeg si at norske banker gjennomgående er solide. Jeg mener også at norske banker, om man ser på kapitalsiden, har en kapitalbase som står seg godt i europeisk sammenheng. Uansett vil mye av regelverket rundt banker og finansinstitusjoner – ikke bare i Europa – bli bestemt av samarbeidet gjennom Basel. Så jeg tror ikke vi vil se så store forandringer akkurat der.
Når det gjelder finansskatten, som Hans Olav Syversen spør om, har ikke jeg noen oversikt over hva de har tenkt å bruke pengene på hvis de innfører en slik skatt, men noe av det mange av landene i Europa sliter med, er jo store underskudd i statsbudsjettet, og underskuddet kan du både i teori og i praksis få ned på to måter: enten ved å skjære ned på utgiftene eller ved å øke inntektene. Så mange av disse landene vil nok ha behov for å bruke disse skatteinntektene nasjonalt. Vi har fra norsk side sagt at vi skjeler hen til den internasjonale utviklingen med hensyn til hva vi eventuelt kommer til å gjøre i Norge.
Så har det også vært en diskusjon om en transaksjonsskatt mer på globalt nivå, den såkalte Tobin-skatten. Der går det nok ikke så fort framover, for å si det slik. Det ene er om en skal innføre en slik skatt, det andre vil bli en diskusjon om hva en i tilfelle skulle bruke midlene til. Noen har koblet det opp mot finansiering av klimatiltak, andre har koblet det opp mot mer statsfinansielle hensyn, så bildet er i beste fall ganske uoversiktlig når det gjelder hvordan en har tenkt å bruke midlene.
Når det gjelder ESM, er det først og fremst en mekanisme som berører situasjonen i euroområdet, så vi har en mer perifer rolle i forhold til det. Det som var diskutert på et tidspunkt, men som nå ikke er inne i det endelige forslaget, var om en i forbindelse med den nye strukturen også skulle ha en form for innskuddsgarantifond, men så vidt jeg har kunnet registrere, har jeg ikke sett at noe slikt forslag er fremmet. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne en godt ha tenkt seg at en i hvert fall fra EUs side hadde laget en kobling mellom et eventuelt nytt sikringsfond tilknyttet dette og det mer generelle direktivet om innskytergaranti i EU-området. Men så langt er det ikke lagt fram noe forslag om det.
Så til det Ketil Solvik-Olsen spør om: Hvis en ser på utsikten i internasjonal økonomi, er det klart at lave renter og en stor likviditetstilførsel per definisjon kan føre til økt aktivitet og dermed også til tiltakende prisstigning. Men hvis en ser på noen prognoser nå for internasjonal økonomi, er bildet at en forventer fortsatt lav inflasjon i det internasjonale området – i USA en inflasjon i underkant av 2 pst., i euroområdet rundt 1,5 pst., i Sverige rundt 1,5 pst. og i Kina, og selvsagt varierer prognosene, i størrelsesområdet 3 pst. Hvis en ser på handelspartnere for Norge, er forventet inflasjon om lag 1,8–1,9 pst. Så i hvert fall i de prognoser jeg har sett så langt, som også tar inn over seg at man har et lavt rentenivå, og tar inn over seg en del av de tiltak som bl.a. Federal Reserve har kommet med, er det forholdsvis lave eller moderate anslag når det gjelder inflasjonsutviklingen, og i USA og Europa godt under det som var gjennomsnittlig inflasjon i perioden 2005–2010. I USA var den gjennomsnittlige inflasjonen da om lag 2,5 pst., mens en nå forventer i underkant av 2 pst. I euroområdet var den 2 pst., mens en nå forventer i underkant av 1,5 pst. Så det er, i hvert fall slik jeg ser det akkurat nå, ingen antydninger i retning av økt inflasjon i euroområdet – kanskje en svak oppgang i USA.
Spørsmålet om hva lave renter gjør med økonomien, hvis det er lave renter over lang tid, er et ganske omfattende tema. Så jeg vil be om at jeg kan få komme tilbake til det ved en senere anledning, og kanskje også skrive noen linjer om det i nasjonalbudsjettet for 2013.
Lederen: Takk for det.
Er det noen andre som har spørsmål til finansministerens redegjørelse? – Det er det ikke.
Da går vi videre til sak nr. 2, utenriksministerens redegjørelse.
Sak nr. 2
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Kypros sitt formannskap
Det vil bli gitt en nærmere orientering i saken.
· Direktiv om forsvars- og sikkehetsanskaffelser 2009/81/EF
Direktivet har til formål å skape et effektivt europeisk marked for forsvars- og sikkerhetsmateriell gjennom å etablere en ny europeisk lovgivningsramme for inngåelse av sensitive offentlige kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet. Nærmere orientering om konsekvenser for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri.
· ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser
Norge mottok 13. juni 2012 åpningsbrev fra ESA vedrørende norske regler for kjøpsbetingede konkurranser. ESA anfører i brevet at det norske forbudet mot kjøpsbetingede konkurranser i markedsføringsloven § 18 er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Nærmere orientering om regjeringens syn i saken.
· Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen
ESA har 19. juni 2012 stevnet Norge inn for EFTA-domstolen i en sak om barnetrygd. ESA mener at norsk praksis ved behandlingen av søknader om barnetrygd ikke oppfyller våre forpliktelser etter trygdeforordningen som er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har i de tidligere stadiene av saken meddelt ESA at vi mener at Norges praksis ikke er i strid med forordningen. Dette synet ble fastholdt i vårt tilsvar til EFTA-domstolen.
· Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i åpningsbrev 11. juli d.å anført at EØS-avtalen får anvendelse på regler som setter begrensinger for hvor mye av den nasjonale konsesjonsbiomassen av laksefisk én aktør kan kontrollere. ESA gir videre uttrykk for at disse reglene er i strid med EØS-avtalens regler om etablering. Svarfrist for Norge er satt til 11. oktober i år.
· Norges tilslutning til den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security
GMES er Europas store jordobservasjonsprogram for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. EØS-komiteen fattet 13. juli i år beslutning, med forbehold om Stortingets samtykke, om å ta den innledende driftsfasen av GMES inn i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge slutter seg til programmet for årene 2012 og 2013. Det vil bli fremmet Prop. S. om nevnte i løpet av høsten 2012.
· Kvoteforhandlingene for makrell mellom EU, Island, Færøyene og Norge
Ministermøtet i London 3.september mellom Kommissær Damanaki og fiskeriministrene fra hhv. Norge, Island og Færøyene vedr. fordeling av makrellbestanden, endte uten resultat. Nærmere orientering i saken.
Lederen: Denne redegjørelsen må av naturlige årsaker utgå. Det vil nok bli anledning for den nye utenriksministeren til å komme tilbake til en del av de samme temaene ved neste møte i Europautvalget.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 28. september 2012.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 14. september d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Er det noen som har noe til de aktuelle rettsaktene? Snorre Serigstad Valen, vær så god.
Snorre Serigstad Valen (SV): Det gjelder forbrukerdirektivet.
Dette er min første gang i Europautvalget, så jeg lurer på om det er nå det er relevant å komme med noen betraktninger i den forbindelse?
Lederen: Det er nå!
Snorre Serigstad Valen (SV): Jeg vil bare kort bemerke at vi i SV forstår den skepsisen som spesielt forbrukersiden i Norge har uttrykt overfor dette direktivet, og at det ikke nødvendigvis er positivt med en totalharmonisering hvis man tar utgangspunkt i et land som Norge, der forbrukervernet relativt sett er sterkt. Derfor er vi veldig fornøyd med at områder som f.eks. reglene for forbrukerkjøp og urimelige avtalevilkår er tatt ut.
Så vil vi også understreke at det er viktig at vi er årvåkne og grundige i den videre prosessen, f.eks. med hensyn til revisjon av angrerettloven.
Lederen: Takk for det. Det er jeg sikker på at finansministeren også tar med seg tilbake til sin nye kollega.
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det gjør jeg!
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Er det noen som har noe til Eventuelt? – Det er det ikke. Da er møtet hevet.
Møtet hevet kl. 14.15.