Møte i Europautvalget tirsdag den 27. april 2010 kl. 16.30

Møtet ble ledet av lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens medlemmer var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.

Til stede var: Ine M. Eriksen Søreide, Bård Vegar Solhjell, Jan Arild Ellingsen, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Sverre Myrli, Tore Nordtun, Helga Pedersen, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Laila Marie Reiertsen, Jan Tore Sanner, Sonja Mandt, Erna Solberg, Steinar Gullvåg, Kåre Simensen, Torgeir Trældal og Borghild Tenden.

Fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: Dagrun Eriksen, Tord Lien, Elisabeth Aspaker, Trine Skei Grande, Svein Harberg, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Henning Warloe og Anne Tingelstad Wøien.

Fra Regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Avdelingsdirektør Anders Erdal, underdirektør Knut Hermansen, seniorrådgiver Else Underdal og avdelingsdirektør Øyvind Stokke, alle Utenriksdepartementet, og ekspedisjonssjef Kari Balke Øiseth og seniorrådgiver Erik Yssen, begge Kunnskapsdepartementet.

Videre var komiteens faste sekretær Victor C. Rønneberg, delegasjonssekretær Thomas Strømme og komitésekretær Alice Braadland til stede.

Dagsorden:

1.              Forsknings- og høyere utdanningsministeren vil etter planen redegjøre for:

-       Innledning:

Generelt om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter og det europeiske forskningsområdet. Prioriteringen av deltakelse i St.meld. nr. 30 (2008-2009) ”Klima for forskning” (Forskningsmeldingen). Kort om betydningen av Lisboa-traktaten og EUs nye ”Europe 2020”-strategi for forskningsområdet.

-       Evaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter:

Orientering om en ekstern evaluering gjennomført av NIFU STEP lagt fram i januar i år. Hovedfunn, anbefalinger og oppfølgingsarbeid.

-       Europeiske fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives):

Kort om prosess og prioriteringer for utvikling av europeiske fellesprogrammer om samfunnsutfordringer/globale utfordringer, herunder norsk initiativ til europeisk satsing på marin/maritim forskning.

-       Forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse:

Orientering om norsk deltakelse i arbeidet med å utvikle ny og oppgradere eksisterende forskningsinfrastruktur i et europeisk samarbeid og en forordning av 25. juni 2009 om et juridisk fellesskapsrammeverk for europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC-forordningen).

-       Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT):

Kort om status for etableringen av EIT og norsk deltakelse i EITs aktiviteter.

-       Et mulig 8. rammeprogram fra 2014:

De første forslag fra Kommisjonen om innhold og struktur i et nytt rammeprogram kan forventes i 2011. Om mulige innretninger og norsk deltakelse i konsultasjonsprosessen.

2.   Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

-       Utviklingen på Island:

Det internasjonale pengefondet (IMF) godkjente 16. april andre gjennomgang av Islands IMF-program. Vedtaket innebærer at andre del av lånene fra Norge, Danmark, Finland og Sverige blir stilt til disposisjon for Island. Dette er noe vi fra norsk side har arbeidet for.

-       Fjernsynsdirektivet 2007/65/EF – Spørsmålet om unntak for å videreføre adgangen til å stanse reklame for alkohol og spilltjenester i rettede fjernsynssendinger:

Under dagens fjernsynsdirektiv har Norge adgang til å stanse reklame for alkohol i såkalt rettede fjernsynssendinger som videresendes i kabel-tv-nett. Denne adgangen ønsker vi å videreføre under det nye direktivet 2007/65/EF. Det er innledet dialog med EU om dette.

-       Norsk formannskap i Østersjørådet fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011:

Norge overtar formannskapet i Østersjørådet 1. juli for ett år. I tillegg til Østersjørådets egne vedtatte prioriteringer: miljø, energi, utdanning og kultur, økonomisk samarbeid og sivil sikkerhet, vil Norge fokusere blant annet på maritim politikk, herunder sikkerhet til sjøs, ”clean shipping” og økt bruk av grønn energi i sektoren samt bekjemping av handel med mennesker.

3.    Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. april 2010.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.   Eventuelt

Lederen: Da vil jeg få ønske velkommen til møtet i Europautvalget. Jeg vil også få lov til å si hei til min gamle komité – det må være lov på en dag som denne!

Vi har til sammen én time til rådighet. Det betyr at vi må være ganske strikte når det gjelder både innledninger og spørsmål. Jeg minner også om at de som etter hvert har spørsmål, bruker mikrofonen, sånn at referentene får registrert det som blir sagt.

Vi begynner med forsknings- og høyere utdanningsministeren, og tar også spørsmål til henne etter hvert. – Vær så god.

Sak nr. 1

Forsknings- og høyere utdanningsministeren vil etter planen redegjøre for:

 

-       Innledning:

Generelt om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter og det europeiske forskningsområdet. Prioriteringen av deltakelse i St.meld. nr. 30 (2008-2009) ”Klima for forskning” (Forskningsmeldingen). Kort om betydningen av Lisboa-traktaten og EUs nye ”Europe 2020”-strategi for forskningsområdet.

-       Evaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter:

Orientering om en ekstern evaluering gjennomført av NIFU STEP lagt fram i januar i år. Hovedfunn, anbefalinger og oppfølgingsarbeid.

-       Europeiske fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives):

Kort om prosess og prioriteringer for utvikling av europeiske fellesprogrammer om samfunnsutfordringer/globale utfordringer, herunder norsk initiativ til europeisk satsing på marin/maritim forskning.

-       Forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse:

Orientering om norsk deltakelse i arbeidet med å utvikle ny og oppgradere eksisterende forskningsinfrastruktur i et europeisk samarbeid og en forordning av 25. juni 2009 om et juridisk fellesskapsrammeverk for europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC-forordningen).

-       Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT):

Kort om status for etableringen av EIT og norsk deltakelsei EITs aktiviteter.

-       Et mulig 8. rammeprogram fra 2014:

De første forslag fra Kommisjonen om innhold og struktur i et nytt rammeprogram kan forventes i 2011. Om mulige innretninger og norsk deltakelse i konsultasjonsprosessen.

 

 

 

Statsråd Tora Aasland: Jeg får vel kvittere, og si at det var hyggelig å se min gamle komitéleder i ny posisjon!

Det er en stor glede for meg å kunne informere Stortingets Europautvalg om status for forskningssamarbeidet med EU og noen av de utfordringene og mulighetene som vi ser. Deltakelse i forskningen EU legger til rette for, har høy prioritet innenfor Regjeringens politikk når det gjelder internasjonalisering av norsk forskning. Forskningsmeldingen som dere kjenner til, som vi la fram i fjor, ”Klima for forskning”, er meget ambisiøs på vegne av vår deltakelse i dette europeiske samarbeidet. Jeg vil berøre sentrale deler i mitt innlegg her i dag.

Når det gjelder vår politikk for å delta i det europeiske forskningssamarbeidet, er den forankret i nasjonale forskningsprioriteringer. Forskningsmeldingen etablerte klare forskningspolitiske mål på prioriterte områder, som globale utfordringer, helse og velferd og verdiskaping – som er store og omfattende mål, men klare forskningspolitiske mål.

Meldingen er klar på at vi skal ha et aktivt internasjonalt samarbeid for å styrke forskningen som er knyttet til disse målene, og sikre høy kvalitet i norsk forskning. Ikke minst de globale klima- og miljøproblemene må møtes gjennom et omfattende internasjonalt samarbeid. Vi må ha god bredde i det internasjonale samarbeidet, både geografisk og tematisk. Samtidig må vi legge til grunn at vi er et lite land og derfor trenger å prioritere. Vi kan ikke gjøre alt her i Norge. Men det vi gjør, må vi være rimelig gode på. Et godt utviklet samarbeid med EU er noe vi prioriterer høyt.

Kjernen i EU-samarbeidet er vår deltakelse i rammeprogrammet for forskning, utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Vi har deltatt i dette i mer enn 20 år, og på bakgrunn av EØS-avtalen siden 1994. Dette er verdens største program i sitt slag, og er åpent for internasjonal deltakelse langt utover Europa. I de to første årene av det 7. rammeprogrammet deltok forskere, forskningsinstitusjoner og bedrifter fra nærmere 140 land. Dette anskueliggjør at rammeprogrammet har et nedslagsfelt langt utover Europa, og er en global arena for forskningssamarbeid.

EUs innsats innenfor forskning styrkes – eller vil styrkes – ytterligere gjennom tre prosesser, og jeg skal si litt om de tre. Disse berører også oss. Den første er utviklingen av det europeiske forskningsområdet – European Research Area. Dette området utvikles gjennom tiltak i rammeprogrammet, men i økende grad også gjennom tiltak utenfor rammeprogrammet. Hensikten her er å utvikle et indre marked for forskning, med fri flyt av forskere, kunnskap og ideer. Dette er store vyer, og ledsages av begreper som at det skal utvikles en ”5. frihet i Europa” – en kunnskapsfrihet. Bedre koordinering av politikk, programmer og ressurser innenfor forskning i Europa inngår i dette arbeidet.

Den andre linjen er Lisboa-traktaten, som trådte i kraft i desember i fjor. Et viktig forhold her er at forskning gjennom denne traktaten blir et mål i seg selv, og ikke bare et virkemiddel for å nå andre mål. Dette er særlig relevant for den satsingen på grunnleggende, grensesprengende forskning som vi nå har fått i det 7. rammeprogrammet ved at det er etablert et eget europeisk forskningsråd, European Research Council, faktisk litt etter mønster av vårt forskningsråd. Dette tiltaket innebærer sjenerøse stipender til frie forskningsprosjekter. Ved at slik forskning nå traktatfestes, er det lagt et solid juridisk grunnlag for en videreføring og kanskje også en styrking av denne innsatsen. En egen satsing på grunnforskning i rammeprogrammet er noe vi har støttet, og jeg ser derfor positivt på en videreføring og mulig styrking her.

Traktaten legger også et grunnlag for ytterligere utvikling av det europeiske forskningsområdet. Gjennom Lisboa-traktaten traktatfestes nemlig dette området for aller første gang. Utvikling av det europeiske forskningsområdet har så langt vært basert på frivillighet, men det vil nå bli en plikt for EU å utvikle det europeiske forskingsområdet. I dette arbeidet vil det framover kunne benyttes regelverk, dvs. direktiver og forordninger. Dette er nytt på forskningsområdet, men vi vet foreløpig lite konkret om hva det vil innebære. EØS-avtalen og EØS-institusjonene vil gjennom forskningsinitiativ basert på regelverk kunne få økt relevans for videre norsk deltakelse i det europeiske forskningsområdet.

La meg føye til at det europeiske forskningsområdet ikke er en eksplisitt del av EØS-avtalen. Avtalens artikler på forskningsområdet gir imidlertid etter vår vurdering et godt grunnlag for å delta også i utviklingen av det europeiske forskningsområdet. Det kan likevel være behov for en mer teknisk justering for å sikre en referanse til nettopp det europeiske forskningsområdet.

Endelig gjør traktaten romforskning til et nytt kompetansefelt for EU, med forsknings- og teknologiaktiviteter og et eget romprogram som mulige virkemidler.

Den tredje prosessen er Kommisjonens utkast til ny strategi for EU for økonomisk vekst og utvikling i det neste tiåret – ”Europe 2020” – som ble lagt fram 3. mars i år. Strategien har, som sin forgjenger Lisboa-strategien, forskning og innovasjon som en prioritert innsats. Jeg må føye til at det her heldigvis ikke er snakk om en hvilken som helst vekst – det er smartere og grønnere vekst som er vektlagt. Forskning og innovasjon er både et prioritert område i seg selv og en tverrgående innsats i strategien. Utdanning er også gitt en høy prioritet.

Det er verdt å merke seg at EU i ”Europe 2020”-strategien beholder målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskningsaktiviteter. Horisonten her er 2020. Dette er en av fem kvantitative målsettinger i strategien. Det er også verdt å merke seg at det i strategien ligger et tiltak om at det europeiske forskningsområdet skal ferdigstilles. Det skal også utvikles strategiske forskningsagendaer for de store samfunnsutfordringene innenfor energi, klima og helse. Dette er tiltak som er relevante også for oss.

Vi har ingen formell tilknytning til ”Europe 2020”, men de tiltakene som iverksettes under strategien, kan både berøre de forskningsaktivitetene vi allerede deltar i, og det kan skape nye aktiviteter som vi ønsker å delta i. Kommisjon har varslet at de vil legge fram en egen handlingsplan for forskning og innovasjon til høsten. Denne skal konkretisere forskningstiltakene i ”Europe 2020” ytterligere, og den kan derfor bli et viktig dokument for oss.

Den betydningen EU tillegger forskning og innovasjon for samfunnet og økonomien understrekes også av at statslederne i EU-landene i sitt høstmøte i år vil ha en egen diskusjon om forskning og innovasjon med utgangspunkt i denne handlingsplanen. Vedrørende ”Europe 2020” har Det europeiske råd allerede sluttet seg til hovedlinjene i strategien, og vil kunne vedta den endelig på sitt møte i juni.

Når det gjelder evaluering av norsk deltakelse i rammeprogrammet for forskning, som vi har hatt en egen rapport om, er det å si at EU utvider og styrker sin forskningsinnsats gjennom arbeidet med det europeiske forskningsområdet og ”Europe 2020”. Kjernen i EUs innsats for å fremme forskning er imidlertid fremdeles rammeprogrammet for forskning. For Norge er dette en hovedarena for internasjonalisering av norsk forskning. Det er ikke minst viktig at programmet dekker en rekke tematiske områder og fagområder som også prioriteres i norsk forskning. Vi styrker disse gjennom å delta i programmet. Deltakelse gjør det også mulig for norske aktører å ta del i store prosjekter som vi ikke har mulighet til å organisere nasjonalt. Betydningen av dette øker i takt med at de globale utfordringene stadig blir større og mer komplekse.

Rammeprogrammet er en vesentlig faktor i vårt samlede samkvem med EU. Kontingentutbetalinger for deltakelse i programmet utgjør 70 pst. av de samlede utbetalingene for Norges deltakelse i ulike EU-programmer. Det er derfor viktig at vi følger vår deltakelse i dette programmet tett.

Kunnskapsdepartementet har lagt til rette for en ekstern evaluering av norsk deltakelse i det 6. rammeprogrammet og de to første årene av det 7. rammeprogrammet. Denne ble lagt fram i januar i år, i et åpent møte, og er utført av NIFU STEP. Hovedkonklusjonen er at den norske deltakelsen har vært vellykket, og evalueringen anbefaler fortsatt norsk deltakelse i programmet. Evalueringen viser at deltakelse gir verdifullt utbytte i form av internasjonale nettverk, kunnskapsutvikling, innovasjon, samt nye impulser til forskning og måter å utføre forskningen på. Et stort flertall av de norske deltakerne vurderer sin deltakelse som vellykket. Det deltar også et høyt antall norske forskere i prosjektene – om lag 5 000 bare i det 6. rammeprogrammet. Av disse er 18 pst. doktorgradsstudenter.

Til tross for en økende norsk deltakelse i rammeprogrammet er den økonomiske tilbakeføringen i form av støtte til norske deltakere i programmet noe lavere enn det vi betaler inn til budsjettet for programmet. Jeg minner om at rammeprogrammet er en åpen konkurransearena uten garantert retur på våre budsjettbidrag. Et viktig poeng her er at vi grunnet et høyt BNP – som vi alle kjenner til – betaler relativt mye for vår deltakelse.

Om den økonomiske returen skulle være noe under det vi kunne ønsket oss, er det grunn til å framheve at den samme evalueringen understreker at den totale verdien av de prosjektene norske aktører deltok i bare i det 6. rammeprogrammet, var på hele 40 milliarder kr – altså mer enn de samlede norske forskningsinvesteringene i ett år. Kunnskapsreturen må ses i forhold til dette tallet, og ikke den rene økonomiske tilbakeføringen.

Evalueringen framsetter anbefalinger rettet mot å styrke den norske deltakelsen i rammeprogrammet. Tre hovedanbefalinger er å avhjelpe administrative byrder knyttet til deltakelse i EU-prosjektene, å understøtte aktørenes egenfinansiering av deltakelse i prosjektene og å sikre økt deltakelse av de store bedriftene. Dette er anbefalinger som vi nå vurderer. På samme tid stimulerer vi aktørenes eget arbeid med strategier, med støtteapparat og incentiver for en styrket deltakelse i rammeprogrammet.

Oppmerksomheten retter seg mot siste del av det 7. rammeprogrammet. På grunn av den underliggende budsjettprofilen for det 7. rammeprogrammet vil både aktivitetsnivået og de norske utbetalingene øke fram mot 2013.

I tillegg til å vurdere tiltak for å styrke den norske deltakelsen på noe kortere sikt må vi på litt lengre sikt styrke den nasjonale forskningsevnen. Dette er viktig både for å kunne bidra aktivt inn i samarbeidet om de globale utfordringene og også for å følge opp de økende forskningsinvesteringene på europeisk nivå og en økende konkurranse om disse. Jeg er jo da veldig glad for at Regjeringen allerede har styrket ressursene til forskning, noe ikke alle land har kunnet gjøre i en økonomisk krisetid. Vi har hatt en pen vekst i forskningsbudsjettene de siste årene.

Så vil jeg si noe om viktige initiativer i det europeiske forskningsområdet. Det er viktig å understreke at rammeprogrammet er der, og er en viktig del av dette. Den politiske dynamikken i det europeiske forskningssamarbeidet er nå i stor grad knyttet til utviklingen av det europeiske forskningsområdet. La meg kort si noe om statusen for tre viktige prosesser i EU som er knyttet til dette.

Den første er de såkalte fellesprogrammene, eller Joint Programming. Forskning for globale utfordringer og samfunnsutfordringer er et tema av økende betydning i EU. Det er positivt. Alle land må delta i en internasjonal kunnskapsoppbygging som bidrar til å løse disse utfordringene og styrke kunnskapsgrunnlaget for å møte dem.

En utfordring er at det er et gap mellom tilgjengelige virkemidler både nasjonalt og i rammeprogrammet og de utfordringene som vi står overfor. Derfor er det viktig at det nå innenfor rammen av det europeiske forskningsområdet utvikles store samarbeidsinitiativ for å møte de store samfunnsutfordringene. Det er dette fellesprogrammene handler om. Det er en prosess der det utarbeides strategiske forskningsagendaer innenfor store samfunnsutfordringer. Flere temaer er aktuelle, og det arbeides nå i EU med å utvikle konkrete forslag. Vi deltar i dette arbeidet.

De initiativ som kommer ut av dette, skal gjennomføres i et samarbeid mellom interesserte land. Disse vil kunne gjennomføres ved at nasjonale forskningsprogram og forskningsressurser knyttes sammen. Det vil være nasjonalt lederskap i de ulike initiativene. Prosessen kan ses som en form for åpning av nasjonale forskningsprogrammer i Europa. EU har en rolle som tilrettelegger for slikt arbeid.

En satsing på de globale utfordringene er i tråd med våre egne forskningspolitiske prioriteringer. Vi har foreløpig signalisert interesse for å delta i initiativ knyttet til klima, mat og helse, herunder et initiativ om Alzheimer og forskning på det. Jeg er glad for å kunne si at Norge også har fremmet et forslag til et fellesprogram knyttet til havet – ”Healthy and Productive Seas”. Fra norsk side er vi generelt opptatt av at initiativene må være plattformer for et bredt internasjonalt samarbeid om de globale utfordringene. Vi vil ta endelig stilling til norsk deltakelse når mer formelle forslag foreligger fra Kommisjonen, og disse går inn i mer formelle beslutningsprosesser i EU.

Den andre tunge prosessen som går i EU nå, er knyttet til forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse. Det er utformet et europeisk veikart for morgendagens forskningsinfrastruktur i Europa. Dette veikartet består både av nye forskningsinfrastrukturer som skal etableres, og eksisterende forskningsinfrastrukturer som trenger oppgradering. Veikartet ble for første gang presentert i 2006 og omfattet da 35 prosjekter. Det ble oppdatert i 2008 til 44 prosjekter, og vil trolig oppdateres igjen i løpet av 2010.

Disse prosjektene skal realiseres i et samarbeid mellom interesserte land, og Norge har en svært aktiv deltakelse. Flere land har utviklet nasjonale veikart for å klargjøre prioriteringer nasjonalt og for videre deltakelse i utviklingen av de ulike prosjektene. Det er nå norsk deltakelse i 17 av prosjektene. Norges forskningsråd vil legge fram et forslag til et norsk veikart denne sommeren, som et grunnlag for videre prioriteringer av norsk deltakelse.

Det er særlig gledelig at vi har to norske initiativ inne på dette veikartet. Det ene prosjektet gjelder klima- og polarforskning på Svalbard, og det andre gjelder fangst og lagring av CO2 ved NTNU i Trondheim. Vi vil trolig bli vertsnasjon også for ytterligere et prosjekt om samfunnsvitenskapelige databaser med lokalisering i Bergen.

Jeg mener det er positivt for Norge å være vertskap for internasjonal forskningsinfrastruktur. Deltakelse i dette samarbeidet vil også kunne gi et løft for nasjonal forskningsinfrastruktur, og vil kunne gi oss økt adgang til infrastruktur i Europa for øvrig. Slikt samarbeid innebærer deling av kostnader og risiko knyttet til store forskningsinvesteringer, og gir etter min vurdering god mening – for dette er dyrt. Det er ikke dermed sagt at slikt samarbeid er uten utfordringer, men det overordnede inntrykket er at dette er en viktig prosess som følges av mange med stor interesse, ikke minst av forskerne selv, selvfølgelig. Det er jo ikke så merkelig, for dette handler om selve fundamentet i forskningen, og å sikre at forskningen har rammevilkår slik at den kan gi de ønskede bidrag til utviklingen av samfunnet og økonomien. Derfor har vi også økt ressursene til våre nasjonale forskningsinfrastrukturer, som dere kjenner til.

La meg føye til at EU har vedtatt en egen forordning som kan brukes som et juridisk grunnlag for etablering og drift av ny infrastruktur i et felleseuropeisk samarbeid. Vi vurderer nå om denne forordningen bør tas inn i EØS-avtalen for å underlette vår deltakelse i samarbeidet om veikartet. Denne forordningen kan også ses som et første eksempel på den regelverksutviklingen som jeg nevnte innledningsvis, og som vi altså vil kunne se mer av på forskningsfeltet i EU i tiden framover.

Den tredje prosessen er kommet lenger enn de to foregående. Dette er etableringen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, EIT. Instituttet er nå etablert, har fått hovedsete i Budapest og hadde de første utlysningene i 2009. Vi deltar i dette initiativet, og vi bidrar finansielt til budsjettet. Det er gledelig at vi har fått inn en nordmann i styret for EIT. Vår deltakelse er hjemlet i protokoll 31 i EØS-avtalen, på samme måte som deltakelse i rammeprogrammet.

EIT illustrerer en viktig side ved utviklingen av det europeiske forskningsområdet, nemlig samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon i det vi kaller kunnskapstriangelet. Det er bred enighet i EU om at dette samspillet må styrkes for mer effektivt å kunne møte globale utfordringer og styrke konkurransekraften. Vi deler denne vurderingen. EIT skal være et flaggskip innenfor innovasjon og binde aktiviteter innenfor forskning, utdanning og innovasjon tettere sammen. Dette skal skje innenfor rammen av såkalte kunnskaps- og innovasjonssamfunn, som EIT både peker ut og støtter økonomisk på bakgrunn av søknader om å bli dette. I dag er det tre prioriterte områder her: klima, energi og IKT.

Søknadene med norsk deltakelse om å bli kunnskaps- og innovasjonssamfunn nådde dessverre ikke opp i den første utlysningsrunden. Aktørene framholder imidlertid at de har fått verdifulle nye nettverk gjennom deltakelsen i søknadsprosessen, og at de vil videreføre det samarbeidet som er påbegynt her på andre måter. Det vil etter hvert også komme flere utlysninger fra instituttet for innovasjon og teknologi.

Samspillet i kunnskapstriangelet søkes styrket på flere måter, både på europeisk og nasjonalt nivå. Bedre koblinger mellom rammeprogrammet og EUs programmer innenfor utdanning og innovasjon og nasjonale programmer inngår i dette. Det er viktig for oss å delta her, ikke bare for å kunne bidra med egne erfaringer og vurderinger, men også for å lære. De erfaringene EIT gjør, vil kunne gi viktige innspill til det videre arbeidet med nettopp kunnskapstriangelet.

Hvis jeg skal si noe veldig kort om et mulig 8. rammeprogram fra 2014, kan man si at det vil ha tre hovedelementer. Det er forskning for forskningen, forskning for globale utfordringer og forskning for konkurransekraft. Noen land har allerede startet nasjonale konsultasjoner om innspill til et 8. rammeprogram, og vi vil nå vurdere hvordan våre egne konsultasjoner best kan legges opp. Vår erfaring er at EU er åpen for innspill også fra vår side.

På mange måter er det 7. rammeprogram et overgangsprogram. Vi beveger oss i retning av et 8., som nok vil videreføre støtte til gjennomføring av prosjekter i tverrnasjonalt samarbeid, men som også vil støtte opp under utviklingen av det europeiske forskningsområdet, dvs. europeisk samarbeid med utgangspunkt i nasjonale programmer og prioriteringer.

Helt til slutt vil jeg understreke at Regjeringen legger stor vekt på de samarbeidsmulighetene som EU-forskningen har å tilby. Det er gode muligheter for norske forskere, og vi har faktisk også mye å bidra med. Deltakelsen i dette samarbeidet blir stadig viktigere for oss, og et aktivt europeisk forskningssamarbeid tilfører oss en klar merverdi gjennom gode nettverk, innovative løsninger, ny vitenskap og teknologi og fremragende forskningsresultater. Det er min oppriktige mening at selv om vi kan diskutere returen målt i kroner og øre av det vi får igjen for deltakelse, har vi mye igjen som ikke kan måles i kroner og øre. Jeg vil også legge vekt på det. – Tusen takk.

 

 

Lederen: Da sier vi takk til Tora Aasland, og det åpnes for spørsmål. Foreløpig har ingen tegnet seg, men jeg har et spørsmål.

På forskning.no i januar kunne vi lese at EU-kommisjonen ser ut til å kreve tilbake 50–100 mill. kr fra norske forskere fordi revisjonen ikke godtar den måten norske forskere fører timelister på. Kan du si litt mer om det, og om hva Regjeringen i så fall foretar seg i forhold til den problemstillingen? Det er jo et relativt høyt tall.

Statsråd Tora Aasland: Det er helt riktig. Vi har veldig god kontakt med de forskningsmiljøene der dette er et stort problem. Vi er i dialog med mange som er berørt av dette, og vi vil selvsagt, sammen med andre, følge opp saken overfor kommisjonen.

Det er ulike måter å revidere og føre regnskap på som ligger til grunn for at det er strid her. Det er først og fremst instituttsektoren som er rammet av dette. Det som vi har oppfordret til, er at de selv i fellesskap fremmer sitt syn i denne saken, at Forskningsrådet er en viktig medspiller, og at vi også prøver å følge opp det vi kan. Vi bidrar selvfølgelig alt vi kan, både – hadde nesten sagt – moralsk og med argumenter. Men vi klarer ikke alene å løse en slik tvist som dette. Den angår ikke bare oss. Den angår også andre land. Så her må det gjøres en felles front slik at vi forhåpentligvis får en felles standard for revisjon og regnskap. Men det er ganske uholdbart for mange av instituttene slik det er i dag. Det er vi fullstendig klar over.

 

 

Tord Lien (FrP): Statsråden var selv inne på at verken ERIC-prosjektet som handler om forskningsinfrastruktur, eller ERA-prosjektets felles forskningsområde er hjemlet direkte i EØS-avtalen. Gjør det oss sårbare på noen måte? Hva gjør man eventuelt for å gjøre sårbarheten mindre? Jobbes det f.eks. med å få det inkorporert i EØS-avtalen?

Statsråd Tora Aasland: Andre får kanskje svare mer på om det jobbes for å få dette inkorporert i EØS-avtalen. Min vurdering er at den situasjonen ikke gjør oss spesielt sårbare, fordi vi, som sagt, gjennom ganske mange årtier har vært med i det europeiske forskningssamarbeidet. At en av våre fremste innenfor forskningen er med i styret i EIT, er også et godt tegn på at vi står ganske sterkt.

Jeg møter ofte i disse forsamlingene og har et veldig klart inntrykk av at vi regnes med på en solid og ordentlig måte, og at de også vurderer det slik at vi har noe å bidra med. Det vises også når vi kommer med forslag, f.eks. om forskning innenfor marine og maritime områder. Det lyttes, og vi får andre stater med oss i det som er innenfor EU-systemet. Jeg er ikke så urolig for det, men det er klart at skal vi være med, må vi også yte, vi må være gode, og vi må klare å stimulere våre norske forskningsmiljøer til å være gode på dette. Men jeg tror ikke det er noen uenighet i forskningsmiljøene selv om at dette er en viktig tilleggsarena, i tillegg til den vi har på nasjonalt nivå. Så får andre svare på om vi gjør noe ut av dette i forhold til EØS-avtalen. Det ligger vel egentlig utenfor mitt mandat å vurdere.

Henning Warloe (H): Mange norske aktører som tar del i EU-forskningsprogrammene sier at det er en krevende prosess. Det er krevende å forholde seg til EU. Varslet om tilbaketrekning av midler er kanskje et eksempel på det, og spesielt privataktører, altså innenfor næringslivet, opplever det slik. Har statsråden noen tanker om hvordan Norge kan profesjonalisere den delen og avlaste aktørene for mye administrativt arbeid i forbindelse med dette?

Statsråd Tora Aasland: Ja, det har statsråden. Det har vært et viktig tema etter at vi fikk evalueringsrapporten. Der ble det pekt på at mange bruker mye tid på kompliserte søknader, og at vi med relativt enkle grep kunne ha en form for veilednings- eller tilretteleggingsfunksjon som kanskje ville være bedre enn den vi har i dag. Det jobber vi konstant med. Det som er positivt, er jo at instituttsektoren her i landet har organisert seg, slik at instituttsektoren nå opptrer under forskningsinstituttenes fellesarena. Det gjør enhver prosess mye enklere. Du nevner også næringslivet. Det er klart at vi samarbeider tett med Nærings- og handelsdepartementet innenfor forskning som angår næringslivet, og prøver å hjelpe til med den type veiledning. Men dette er et helt konkret tiltak, som du ganske riktig peker på, og som jeg håper at vi klarer å få noe ut av. Om det blir personer, et slags kontor eller hva det blir, vet vi ikke ennå, men at vi trenger noen som kan gi slik veiledning, er viktig.

Dagrun Eriksen (KrF): Statsråden nevnte noen tall, som for så vidt er kjent, og at vi betaler mer inn i kontingent til rammeprogrammene enn vi får igjen i kroner og øre. Men kunnskapen og det andre man får igjen, er selvfølgelig også viktig. Har Regjeringen vurdert om kontingenten, som man i dag tar fra selve Forskningsfondet, burde holdes utenfor for å få mest mulig forskning igjen for pengene? Eller er det slik at man forstsatt vil stå på den linjen at det er fondet som skal betale?

 

 

 

Statsråd Tora Aasland: Det er jo egentlig et budsjetteknisk spørsmål på mange måter, siden det er forskning begge deler. Jeg har selvfølgelig i alle budsjettsammenhenger en løpende debatt om hvordan forskningen finansieres. Men i og med at dette er en del av vår forskningsinnsats, selv om en kontingent kan være sammenlignbar med andre kontingenter, vil svaret mitt være at dette er et tema vi håndterer i budsjettene, og tar opp i budsjettene. Men det viktigste for meg, og også for Stortinget, er jo den totale summen vi klarer å bevilge til forskning. Vi må finansiere både vår kontingent og øvrig forskningsinnsats. Så totalsummen vil være en viktig måte å måle det hele på. Men det temaet som Dagrun Eriksen reiste, er helt klart et sentralt diskusjonstema her. Det har vært litt ulik praksis, men de siste årene har det vært slik at vi har brukt avkastningen fra Forskningsfondet til også å finansiere kontingenten til EU-forskningen.

 

 

Henning Warloe (H): Jeg registrer at mange er bekymret for at Norge ikke får igjen krone for krone av det vi betaler inn. Jeg synes kanskje at det er en litt snever holdning når man skal delta i dette fellesskapet, for det er utvilsomt større verdier i det enn bare å måle kronene man får tilbake. Jeg mener det går en rød tråd gjennom det som har vært statsrådens gjennomgang av utviklingen fremover innenfor EU, en mer ambisiøs satsing og et fastere grep om satsingen. Det stiller større krav til oss som utenforland. Oppfatter jeg det riktig, at det uansett vil bli slik at Norges stilling og innflytelse på forskningsprioriteringene og strategien innenfor EU vil bli svekket i årene som kommer? Er det det vi må forholde oss til? Og hva er i tilfellet Regjeringens strategi for å møte den marginaliseringen som Norge vil bli utsatt for?

Statsråd Tora Aasland: Jeg vil ikke kalle det en svekkelse eller en marginalisering det som nå skjer – tvert imot. Vi ønsker fortsatt å være med. Vi posisjonerer oss til å være med i det 8. rammeprogrammet.

Det som er tallenes tale når det gjelder hva vi får igjen, er litt nedadgående i forhold til det 6. og 7. rammeprogrammet. Det 7. rammeprogrammet er altså en retur, som det heter, på 1,6 pst., som var 1,7 pst. året før. Så det er i den størrelsesorden. Det er ikke så veldig store tall, men mer en tendens til at vi får en litt dårlig retur.

Når det gjelder vår standing, vår troverdighet i samarbeidet og Regjeringens ønske om å være med, er den helt klar, og har egentlig vært det uavhengig av alle EU-medlemskapsdiskusjoner og EU-sammenheng, fordi dette samarbeidet innenfor forskning er i sin natur så viktig å være med på internasjonalt at det i grunnen er i en annen kategori, kan man si, eller har en annen dimensjon enn andre deler av EU-samarbeidet. Så her kommer vi til å stå på for fullt for å være med på dette. Det er til nytte for vår forskning, og vi kan som sagt også være med på å bidra. De evalueringsrapportene som har vært lagt fram så langt, har helt tydelig vist at dette er nyttig for oss. Vi har selvfølgelig gjort noen vurderinger av hva vi gjør framover, men vår holdning nå er helt klar. Dette vil vi fortsatt være med på, og jeg vil fortsette med å bringe fram viktige argumenter for dette i Regjeringen i budsjettsammenheng, slik at vi får nødvendig finansiering, både av kontingent og av viktig forskning, som blir konsekvensen av at vi er med på dette.

Temaene, områdene for EU-forskningen, er helt sammenfallende og veldig viktige også for den forskningen vi driver for egen maskin og i nasjonal sammenheng, og det er jo slik, hvis vi ser f.eks. på klimaforskningen, at det ville være underlig å si at den følger nasjonale grenser. Det gjør den ikke, her er det på tvers av landegrenser. Det er jo interessant, som et apropos til det, når det gjelder forskningen i forhold til EU, at i dag har vi undertegnet en avtale om mer samarbeid, ikke nødvendigvis direkte om forskning, men om meteorologisk forskning med Russland. Det er jo noe annet enn EU, men det er et bevis på at vi mener at forskning er en internasjonal sak som vi må ha samarbeidsavtale med andre land for å få gjort, til beste for ny kunnskapsinnhenting og for kunnskapsutviklingen internasjonalt.

 

 

 

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1, og vi sier takk til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er hjertelig velkommen til å være til stede under resten av møtet dersom de ønsker det.

 

 

Sak nr. 2

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

-       Utviklingen på Island:
Det internasjonale pengefondet (IMF) godkjente 16. april andre gjennomgang av Islands IMF-program. Vedtaket innebærer at andre del av lånene fra Norge, Danmark, Finland og Sverige blir stilt til disposisjon for Island. Dette er noe vi fra norsk side har arbeidet for.

-       Fjernsynsdirektivet 2007/65/EF – Spørsmålet om unntak for å videreføre adgangen til å stanse reklame for alkohol og spilltjenester i rettede fjernsynssendinger:
Under dagens fjernsynsdirektiv har Norge adgang til å stanse reklame for alkohol i såkalt rettede fjernsynssendinger som videresendes i kabel-tv-nett. Denne adgangen ønsker vi å videreføre under det nye direktivet 2007/65/EF. Det er innledet dialog med EU om dette.

-       Norsk formannskap i Østersjørådet fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011:
Norge overtar formannskapet i Østersjørådet 1. juli for ett år. I tillegg til Østersjørådets egne vedtatte prioriteringer: miljø, energi, utdanning og kultur, økonomisk samarbeid og sivil sikkerhet, vil Norge fokusere blant annet på maritim politikk, herunder sikkerhet til sjøs, ”clean shipping” og økt bruk av grønn energi i sektoren samt bekjemping av handel med mennesker.

 

 

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal komme med et par korte bemerkninger til noen saker som er meldt på dagsordenen. Først Island:

Styret i IMF godkjente 16. april andre gjennomgang av Islands IMF-program og vedtok å utbetale neste del av IMFs lån til Island. Vedtaket innebærer også at andre del av lånene fra Norge, Danmark, Finland og Sverige blir stilt til disposisjon for Island. Samtidig blir første del av lånet fra Polen stilt til disposisjon. Dette er etter vårt syn gledelig. Fra norsk side har vi arbeidet for dette en god stund.

Fremdrift i stabiliseringsprogrammet er viktig for islandsk økonomi. Med godkjennelse av andre gjennomgang er halvparten av det nordiske lånebeløpet gjort tilgjengelig for Island. Det betyr at 240 millioner euro av Norges lån på 480 millioner euro kan trekkes på. De har ikke trukket fullt ut på første utbetaling, men potensialet er der nå.

Islands regjering har iverksatt tiltak for å få økonomien på rett kjøl i tråd med stabiliseringsprogrammet. Godkjennelsen av andre gjennomgang er en anerkjennelse av det. Det er viktig for Islands kredittverdighet i de internasjonale finansmarkedene. I forbindelse med IMF-gjennomgangen erklærte Islands regjering at den står ved Islands internasjonale innskytergarantiforpliktelser, og at den vil fortsette anstrengelsene for å komme fram til avtaler med Storbritannia og Nederland om kompensasjon for utbetalingene i forbindelse med Icesave-konkursen. Slike forhandlinger er ikke kommet i gang, og det er uklart for oss på hvilket grunnlag de vil komme i gang etter folkeavstemningen, og gitt at både Nederland og Storbritannia er i førvalgmodus.

Det er mulig at det blir gitt klarsignal for oppstart av medlemskapsforhandlinger med Island på EUs toppmøte i juni, men det er ikke opplagt at det vil skje dersom man ikke er i havn med Icesave-avtalene før den tid, selv om verken Nederland eller Storbritannia har stilt det som eksplisitt betingelse.

Så har vi fjernsynsdirektivet, spørsmålet om unntak for å videreføre adgangen til å stanse reklame for alkohol og spilltjenester i rettede fjernsynssendinger.

EUs nye direktiv om audiovisuelle medietjenester er et endringsdirektiv til det såkalte tv-direktivet. Ansvaret for å gjennomføre direktivet ligger til Kulturdepartementet, mens reglene for alkoholreklame hører under Helse- og omsorgsdepartementet. Det nye regelverket reiser problemstillinger for Norge.

Under dagens direktiv har Norge adgang til å begrense videresendingen av alkoholreklame i norske kabelnett, men kun dersom sendingene er særskilt rettet mot Norge. Tilsvarende gjelder for Island og Liechtenstein. Denne adgangen ønsker vi å videreføre under det nye direktivet. Vi ønsker også å kunne sikre oss mot reklame for enkelte pengespilltjenester, dvs. gambling. Det er innledet en dialog med EU om dette. EU har imidlertid ikke åpnet for å gi Norge fortsatt adgang til unntak fra EØS-avtalen på dette punkt. EØS/EFTA-landene – vi tre – har bedt om

-       videreføring av nåværende unntak om rett til å pålegge kabel-tv-selskaper å sladde alkoholreklame i rettede tv-sendinger

-       utvidelse av unntaket til å omfatte videresendinger i digitale bakkenett

-       utvidelse av unntaket til å gjelde reklame for gambling

Det er avholdt to møter på tjenestemannsnivå med kommisjonen. Drøftingene har vært krevende. Kommisjonen har understreket at direktivet er en hjørnestein i det indre marked, og at det må sikres likhet mellom aktørene. Kommisjonen påpekte at ingen medlemsland har fått lignende unntak. Kommisjonen anser at den har tatt alle hensyn i betraktning, og at direktivet nå må innlemmes i avtalen. Kommisjonen viser til at det nye direktivet gir anvisning på at problemer med særskilt rettede tv-sendinger bør løses bilateralt mellom de berørte land.

EU legger videre vekt på å oppheve nåværende unntak og gå imot nye unntak.

Kommisjonen har formelt ingen kompetanse til å akseptere tilpasninger som ikke er av rent teknisk art. Kompetansen for slike endringer ligger hos Rådet, men utsiktene til å nå fram der er heller ikke gode. Ved de forrige forhandlingene i 1999–2000 beklaget Rådet EØS/EFTA-landenes syn og så fram til en fullstendig anvendelse av prinsippene i EØS-avtalen i den kommende gjennomgangen.

Anvisningen i direktivet om bilaterale drøftinger ved problemer med reklame i rettede tv-sendinger gir altså ingen garanti for en løsning. Det er behov for videre drøftelser med EU om unntak fra direktivet. Også de forrige forhandlingene var vanskelige, men løste seg til slutt til vår fordel den gang.

Saken er sannsynligvis viktigst alkoholpolitisk. Norge har som kjent et helhetlig og medienøytralt alkoholreklameforbud. Reklameforbudet er et av flere alkoholpolitiske virkemidler. En opphevelse av vårt nåværende unntak vil kunne ha en uheldig effekt på det holdningsskapende arbeidet og føre til press på norske alkoholpolitiske tiltak, fremst blant dem reklameforbudet. Jeg minner da om at i saken om alkoholreklame fant Høyesterett det bevist at reklameforbud har effekt.

Så er det temaet norsk formannskap i Østersjørådet fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011. Det er altså slik at Norge og Island, selv om vi ikke geografisk ligger ved Østersjøen, er med i rådet, og vi overtar formannskapet fra Litauen 1. juli dette år for ett år. Formannskapet følger en avtalt rotasjon mellom de elleve medlemslandene. Kommisjonen er også medlem, men inngår ikke i rotasjonen.

Norge legger til grunn for sin periode organisasjonens egne vedtatte prioriterte satsingsområder. Det er tiltak innenfor områdene miljø, energi, økonomisk samarbeid, utdanning og kultur samt sivil sikkerhet og den såkalte menneskelige dimensjonen.

I tillegg vil det norske formannskapet ha noen utvalgte, særskilte prioriteringer. Ofte laster formannskapet på ganske mange – vi har valgt å velge bare to, for å ha muligheten til faktisk å gjøre noe med i løpet av det året.

Det ene området er maritim politikk, hvor vi ønsker å benytte formannskapet til å sette vårt preg i en nylig etablert ekspertgruppe om maritim politikk innenfor rammen av rådet til å drøfte ”clean shipping”, økt bruk av alternativ og mindre forurensende energi til drift, og trygg og sikker trafikkavvikling. Her vil Nærings- og handelsdepartementet få en sentral oppgave.

Så har vi bekjempelse av menneskehandel, som inngår som et ledd i å redusere organisert kriminalitet på tvers av grensene. Her vil både Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ha oppgaver.

Effektivisering av Østersjørådet og driften av sekretariatet i Stockholm er en gjenganger som jeg tror flere av parlamentarikerne også kjenner til. Det var slik at Finlands utenriksminister før jul, for øvrig på samme dag som jeg var i Helsingfors, holdt et foredrag der han foreslo å legge ned hele rådet, at man kunne ta det vekk, og så kunne man bruke EUs nordlige dimensjon isteden, som altså er EU, Russland, Island, Norge, i et partnerskap om det nordlige. Min holdning var til det at hvis det er konsensus blant landene rundt Østersjøen om å nedlegge rådet, vil ikke Norge motsette seg det, men vi finner det ikke naturlig at Norge, som ikke er rundt Østersjøen, er en drivkraft i den ene eller den andre retningen. Så langt har jeg kunnet konstatere at det er ikke på noen måte konsensus om å legge ned Østersjørådet. Senest fikk jeg bekreftet av utenriksminister Lavrov i går at russerne ser seg tjent med Østersjørådet. Det samme har min polske kollega sagt, og jeg anser også at balterne har den holdningen.

Det er interessant kobling mellom Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet, som er tre nordeuropeiske, pragmatiske, løsningsorienterte råd som vekker interesse langt utover vår region. Så vi går til dette arbeidet med den holdningen at vi skal forsøke å gjøre det effektivt og lite byråkratisk, men drive det videre på så god maner som mulig. Sekretariatet må settes i stand til å søke finansiering i internasjonale finansieringsinstitusjoner, som Den nordiske investeringsbanken, og til å innlede samarbeid med organisasjoner i regionen som disponerer prosjektmidler, som Nordisk Ministerråd. Det er muligheter for prosjektsamarbeid med partnerlandene under den nordlige dimensjon og innenfor rammen av østersjøstrategien til EU.

Vi har i UD etablert en referansegruppe for formannskapet. Det gjorde vi i 2009. Vi har hatt tre møter, det siste 16. mars, og her har vi invitert til samarbeid de instansene som har et samarbeid i regionen direkte eller indirekte knyttet opp til Østersjørådet, på om lag 30 saksfelt. Vi søker å motivere gruppens medlemmer til bred innsats på sine felt under det norske formannskapet. Gruppen har informert om sine behov og planer, uttalt seg om ønskede prioriteringer og sammenfattet dette i skriftlige innspill. Også Stortinget, ved Nordisk Råds sekretariat, har deltatt i denne referansegruppen. Det er viktig for dette samarbeidet at regjeringssiden og parlamentarikersiden spiller på lag; vi trenger den parlamentariske støtten, slik vi hadde oppe i et møte mellom parlamentarikerforsamlingene og meg selv for noen uker siden.

 

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har to spørsmål. Det ene gjelder fjernsynsdirektivet. Vi har ikke tenkt å ta noen omkamp på det når vi ser at det er lite hensiktsmessig. Men jeg har bare et konkret spørsmål når utenriksministeren sier at dette gjelder de audiovisuelle mediene: Er det radio og tv, eller inkluderer det også Internett som kommer gjennom kabel? Det kan være litt greit å vite.

Så har jeg et spørsmål under aktuelle saker. Når det gjelder norsk deltakelse i EUs ministermøter, står det at vi er aktive, vi har en aktiv europapolitikk. Så står det også at Norge er blitt invitert til 19 av 22 uformelle ministermøter og ministerkonferanser, men at vi bare har deltatt på syv. Da lurer jeg på om dette er det vi skal kalle aktiv europapolitikk, eller hva som er grunnen til at vi ikke har deltatt på mer enn det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Til det første: Jeg tror svaret er tv og radio. Hvis det skulle vise seg at det også er andre medier, skal jeg beriktige det, men det er slik vi mener og tror det er.

Når det gjelder deltakelse i EUs uformelle ministermøter: Om det er akkurat det tallet – sju – som er riktig, kan jeg ikke bekrefte her, men tallet er helt sikkert lavere enn antall møter som har vært.

Det er Regjeringens holdning – jeg har fått bekreftet dette etter å ha gått igjennom det med alle mine statsrådskolleger – at det er et ønske om å delta i slike møter. Men det skal sies at dette gjelder de uformelle møtene, som da skal passe inn i annet program som statsrådene har. Det er, som sagt, ønskelig, for vi tror det er i vår interesse å delta på de fleste møtene. Men det er jo litt avhengig av dagsordenen, litt avhengig av hvor det er, og litt avhengig av timeplanen her hjemme. Jeg mener å ha identifisert hos mine kolleger en gjennomgående interesse, og de som har vært på disse møtene, kommer tilbake og sier at det er nyttig.

Men det varierer også litt fra saksområde til saksområde hvor nyttig det er. Vi har på et område hvor det er utstrakt bruk av deltakelse, nemlig på justisområdet – det henger litt sammen med Schengen – sett at justisministeren virkelig har funnet nytte i det. På en del av de andre møtene, som kan være lite grann mer perifere i forhold til ting som direkte er viktige for oss, kan det forholde seg litt annerledes. Men holdningen er at vi er tjent med å delta.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg har noen kommentarer til de tre ulike temaene utenriksministeren tok opp.

Først, når det gjelder Island: Jeg synes det er veldig bra at man har kommet dit hen at støtten fra de nordiske landene nå kan utløses. Det setter Island i en bedre situasjon. Jeg har registrert at da man presenterte dette, ble det sagt at støtten gis under forutsetning av at Island lever opp til sine internasjonale forpliktelser. Det ble vist til den konkrete IceSave-konflikten, der man snarest mulig måtte komme til enighet. Utenriksministeren sa i dag at det ikke er noen bevegelse i denne saken. Jeg håper at det som samlet sett er sagt, betyr – i lys av den måten man har formulert seg på – at støtten til Island ikke stopper opp. Det var den ene kommentaren.

Den andre er et synspunkt. Det gjelder reklame og det unntaket som Norge har hatt. Jeg har bare lyst til å si at dette er en svært viktig prinsippsak for Norge, en sak som berører en viktig pilar i den norske alkoholpolitikken. Jeg forutsetter at Regjeringen står hardt på, slik som man har gjort fra norsk side i tidligere runder, og som man har lykkes med, for det ville være veldig alvorlig dersom vi ikke engang fikk videreføre det nåværende unntaket, og slett ikke utvide det, noe Regjeringen prisverdig forsøker å få til.

Til slutt: Om det norske formannskapet i Østersjørådet vil jeg si at de prioriteringer Regjeringen har, er bra. Jeg synes det er bra at man har få prioriteringer. Jeg er enig i at EUs nordlige dimensjon neppe kan erstatte Østersjørådet. Det er bra at det parlamentariske samarbeidet blir framhevet og løftet fram av utenriksministeren i denne sammenheng. Det var interessant at det også skjedde i møtet mellom stortingspresidenten og Russlands president i går, for vi bruker relativt mye tid og ressurser og har mye oppmerksomhet på det parlamentariske samarbeidet med Russland. Jeg synes det ved denne anledning er bra å markere at dette blir både sett og verdsatt på russisk side.

Jeg vet at Østersjørådet i fjor tok opp Hviterussland som observatør, og at Hviterussland presser på for å bli medlem. Kan utenriksministeren si noe om Norges holdning til det spørsmålet? Hvis jeg får lov mens jeg har ordet, vil jeg vel for min del si at jeg vurderer det slik at tiden ikke er inne for et slikt medlemskap. Men jeg vil gjerne høre om den norske regjeringen har et synspunkt som den vil videreføre i formannskapsperioden.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Støtten til Island vil ikke stoppe opp. Det at den i det hele tatt ble utbetalt, er egentlig en refleks av den holdningen Norge har hatt, at dette ikke gjøres avhengig, og at briter og hollendere har frafalt den holdningen de hadde til dette for noen uker siden.

Men temaet blir jo ikke borte. Hvordan Nederland og Storbritannia vil spille sine kort i disse forhandlingene, hvor de vitterlig er kreditorer, er jeg ikke kjent med, annet enn – for å si det jeg hørte en kommenterte litt syrlig – at dette er de ledende kreditorene i Europa, de har vært kreditorer i noen hundre år. De vil nok tenke seg om med hensyn til hvordan de skal inndrive det de mener de har utestående. Men jeg tror ikke dette kommer før det har vært valg og det er avklart i den runden. Island formulerer seg slik at de skal stå ved sine internasjonale forpliktelser. Akkurat hvordan det skal forstås, er et tema for forhandlingene.

Jeg er enig i det som ble sagt om reklame. Det gis det inntrykk at vi på mange måter kjemper i en motvind som kommer fra litt ulike kanter, men jeg tror det er ganske bred enighet i storting og regjering om vår holdning her. Og som jeg sa, dette ble ikke møtt med begeistring i 1999/2000. Den gangen, jeg husker det selv, fordi jeg satt i Verdens helseorganisasjon, var det en veldig sterk argumentasjon rundt de helsepolitiske spørsmålene knyttet til tobakk og alkohol – det var veldig i vinden da – som gjorde at det mot tvilere kanskje var vanskeligere å drive igjennom den type direktiv. Det er mer krevende nå, men det gjør det ikke mindre viktig at vi jobber med det. Og vi skal selvfølgelig holde Stortinget orientert.

Når det gjelder Østersjørådet og Hviterussland, vil Norge innta en skeptisk holdning. Igjen: Jeg tror det er slik at landene i Østersjørådet er meget skeptiske, fordi Hviterussland jo har spilt kaldt og varmt litt om hverandre. Akkurat nå er det veldig kaldt. Jeg har i løpet av de siste ti dagene hatt møte med den litauiske og den polske utenriksministeren hver for seg og har kunnet konstatere at mellom de to landene er det på ingen måte gode forhold om dagen. Men det de har felles, er det meget anstrengte forholdet til Hviterussland. Så slik lever de der – for å si det slik. Jeg tror ikke det kommer til å bli noen begeistring med tanke på Hviterussland som medlem av Østersjørådet.

Lederen: Jeg har et spørsmål sjøl også. Det er en oppfølging av det spørsmålet som Karin Woldseth stilte.

Statsråden for likestilling har blitt invitert til fire uformelle ministermøter, men har ikke deltatt på noen av dem. Spørsmålet gjelder dels hva dette har å si for vår mulighet til å bli invitert til lignende møter senere, for det legges relativt mye arbeid i å få Norge invitert til den type møter, og dels – for så vidt en litt annen grein av spørsmålet – om det i forkant av den type møter foregår noen formell eller uformell samordning av hva som er norske interesser og synspunkter, sånn at man bruker de møtene til å være aktive når det gjelder Norges interesser.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Til dette med samordning: Det foregår samordning i en regjering, men det er ikke slik at Regjeringen holder råd før likestillingsministeren reiser på et uformelt møte. Slik er det ikke.

Spørsmålet om hvorfor likestillingsministeren ikke har reist, må likestillingsministeren nesten svare på selv, jeg kan ikke kommentere den dagsordenen og den agendaen. Men jeg tror ikke Norge kommer til å bli straffet fordi vi ligger over eller under en eller annen deltakelsesfrekvens når det gjelder disse møtene. Dette er en avtale vi gjør med hvert formannskap. Jeg var i møte med det spanske nå nylig, og spanjolene har vist seg imøtekommende og positive til å gi oss invitasjoner til disse møtene.

Den eneste som ikke inviteres til uformelle ministermøter, er utenriksministeren. Utenriksministre har ikke uformelle møter. De har bare ett, og det er så uformelt at det bare skal være privat. Men utenriksministeren hadde reist hvis han var blitt invitert, det kan jeg bekrefte.

Lederen: Det var betryggende å høre.

Er det andre spørsmål til utenriksministeren? – Det ser det ikke ut til å være.

Sak nr. 3

 

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. april 2010. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

 

 

 

Lederen: Ingen har bedt om ordet.

Sak nr. 4

 

Eventuelt

 

 

 

Lederen: Ingen har bedt om ordet.

Da kan møtet heves.

Møtet hevet kl. 17.20.


Sist oppdatert: 12.05.2010 14:09