Møte i Europautvalget mandag den 30. november 2009 kl. 15.00

Møtet ble ledet av lederen i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide.

Til stede var: Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Rannveig Kvifte Andresen, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Tore Nordtun, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Janne Fardal Kristoffersen, Harald T. Nesvik, Jan Tore Sanner, Per Rune Henriksen, Sonja Mandt, Sigvald Oppebøen Hansen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Gjermund Hagesæter, Øyvind Vaksdal, Geir-Ketil Hansen, Steinar Gullvåg, Kåre Simensen, Terje Aasland, Rigmor Andersen Eide, Alf Egil Holmelid, Marit Halleraker.

Fra Regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Ekspedisjonssjef Christian Syse, Utenriksdepartementet, Avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, Utenriksdepartementet, Underdirektør Else Underdal, Utenriksdepartementet, og underdirektør Øyvind Stokke, Utenriksdepartementet.

Videre var Victor C. Rønneberg, komiteens faste sekretær, og delegasjonssekretærene Thomas Strømme og Ingrid Mollestad, til stede.

Dagsorden:

1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

-       EØS-rådets møte i Brussel 16. november:
EØS-rådets møte består av en generell del, der man drøfter EØS-avtalens virkemåte, og en orienteringsdebatt. Klima var hovedtema i orienteringsdebatten. I den påfølgende politiske dialog var temaene Afghanistan, Iran og Midt-Østen.

-       ”Pakkemøtet” med EFTAs overvåkingsorgan 11.–12. november i Oslo:
”Pakkemøtet” holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. I år sto det 56 saker på dagsorden.

-       Møte med utenriksminister Westerwelle i Berlin 29. november:
På dagsorden for møtet står blant annet Norges forhold til EU, tysk europapolitikk, energispørsmål i EU og EØS-finansieringsordningene. Videre vil etter planen Nordområdene, energi, miljø og forholdet til Russland samt norsk-tysk energisamarbeid bli drøftet.

-       Selsaken:
Det ligger an til at formelle WTO-konsultasjoner vil finne sted 15. desember. Det kan bli nødvendig å gå videre med en panelsak. Norges vurdering er at selforordningen er verken EØS-relevant eller akseptabel.

-        

2.      Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 4. desember 2009. 

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 23. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3.      Eventuelt

Lederen: Som dere vil se, er vi manns- og kvinnesterke i dag.  Årsaken til det er at utenriks- og forsvarskomiteen har benyttet den muligheten komiteen har, til også å invitere fagkomiteer som dagsordenens saker er av betydning for. Derfor er næringskomiteen her i dag. Jeg kan varsle at det kommer til å bli en fast praksis fra komiteens side at vi ønsker å invitere også fagfraksjonene der det er naturlig.

S a k  n r. 1

1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

-       EØS-rådets møte i Brussel 16. november:
EØS-rådets møte består av en generell del, der man drøfter EØS-avtalens virkemåte, og en orienteringsdebatt. Klima var hovedtema i orienteringsdebatten. I den påfølgende politiske dialog var temaene Afghanistan, Iran og Midt-Østen.

-       ”Pakkemøtet” med EFTAs overvåkingsorgan 11.–12. november i Oslo:
”Pakkemøtet” holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. I år sto det 56 saker på dagsorden.

-       Møte med utenriksminister Westerwelle i Berlin 29. november:
På dagsorden for møtet står blant annet Norges forhold til EU, tysk europapolitikk, energispørsmål i EU og EØS-finansieringsordningene. Videre vil etter planen Nordområdene, energi, miljø og forholdet til Russland samt norsk-tysk energisamarbeid bli drøftet.

-       Selsaken:
Det ligger an til at formelle WTO-konsultasjoner vil finne sted 15. desember. Det kan bli nødvendig å gå videre med en panelsak. Norges vurdering er at selforordningen er verken EØS-relevant eller akseptabel.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal først si noen ord om EØS-rådets møte den 16. november. Jeg ledet møtet fordi Norge har EØS/EFTA-formannskapet inneværende halvår. Det svenske formannskapet var representert ved utenriksminister Carl Bildt. Fra Island møtte utenriksminister Ôssur Skarphedinsson og fra Liechtenstein utenriksminister Aurelia Frick.

I møtet uttrykte jeg og mine EFTA-kollegaer tilfredshet med EØS-avtalens virkemåte gjennom 15 år. Avtalen er robust og har mestret traktatendringene som har skjedd på EU-siden i disse årene. Lisboa-traktaten er neste utfordring. En første gjennomgang av virkningene for EØS-avtalen viser at den vil ha begrensede implikasjoner. Traktaten gir imidlertid noen utfordringer, og jeg sa at vi ville fortsette den gode dialogen vi allerede har om dette.

Videre sa jeg at jeg er trygg på at EØS-avtalen vil kunne videreføres dersom Island skulle bli medlem av EU. Det kreves enkelte tekniske endringer, men materielt sett vil avtalen være uforandret.

Det svenske formannskapet ved Carl Bildt sa at EU-siden vurderer EØS-samarbeidet som positivt og godt, og mener at institusjonene og oppsettet fungerer bra.

Bildt påpekte at det er mange elementer og detaljer som skal på plass på EU-siden når Lisboa-traktaten trer i kraft 1. desember – altså i morgen. EU-siden vil gjøre sitt for at samarbeidet med EØS/EFTA-landene i denne perioden skal gå så smertefritt som mulig.

Klima var hovedtemaet i den såkalte orienteringsdebatten. Bildt mente det bør kunne inngås en bindende avtale under København-møtet i desember, selv om den ikke er juridisk bindende. Et slikt bindende politisk resultat må baseres på fire byggesteiner: utslippsmål for industriland, forpliktelser og mål for utviklingsland, internasjonal finansiering av utslippsreduserende tiltak og finansiering av tiltak for tilpasninger til klimaendringer i utviklingsland.

Bildt ønsket velkommen Norges annonsering av målet om 40 pst. reduksjon av utslipp innen 2020, og at Norge og Island har gitt et klart positivt signal om inkludering av luftfart i kvotehandelssystemet gjennom EØS-avtalen. Jeg var enig i at avtalen i København må være bindende og må inneholde de fire byggesteinene. Det er viktig at EU har en avgjørende rolle i forhandlingene, og Norge vil arbeide sammen med EU for å oppnå et godt resultat.

I tilknytning til EØS-rådets møte ble det holdt også en politisk dialog. Temaene var denne gang Afghanistan, Iran og Midt-Østen. Alle de samtalene var fra vår side meget nyttige.

Så har vi ”pakkemøtet” med EFTAs overvåkingsorgan i Oslo 11. – 12. november. Hver høst siden EØS-avtalen trådte i kraft, har det vært holdt et såkalt pakkemøte, som er et bredt anlagt møte som dekker alle de viktigste sakene, mellom tjenestemenn i EFTAs overvåkingsorgan og representanter for norske myndigheter. Under årets møte, som var det 16. i rekken, sto 56 saker på dagsordenen. Møtet var nyttig og vil bringe mange saker nærmere en løsning. Denne uformelle dialogen med ESA er en effektiv måte å løse en god del saker på, som et supplement til den formelle dialogen. Dette er med andre ord kjernen av oppfølgning av våre forpliktelser under avtalen.

ESA uttrykte generell tilfredshet med norske myndigheters oppfølging av EØS-avtalen. Det gir norske økonomiske operatører og borgere styrket forutsigbarhet. Blant annet hadde Norge ved publiseringen av ESAs siste resultattavle i juli i år et gjennomføringsunderskudd på 0,4 pst., dvs. at 0,4 pst. av gjeldende direktiver ikke var gjennomført. Det er det laveste gjennomføringsunderskuddet Norge har hatt noen gang.

ESAs president sa at den forestående EØS-gjennomgangen som Regjeringen legger opp til, med fordel også kunne ta for seg en vurdering av EØS-avtalens institusjoner. Det ble bekreftet fra norsk side at vi har til hensikt også å ha det fokuset.

Så hadde jeg i går et møte den nye tyske utenriksminister, Westerwelle, i tråd med den vekt vi legger på å ha nære forbindelser med våre samarbeidsland. Dette er altså den nye tyske utenriksministeren, som det er viktig å komme tidlig i kontakt med. Westerwelle leder partiet FDP. Han har vært partileder siden 2001 og står sterkt etter FDPs beste valg noensinne. Han er også utnevnt til visekansler.

Vi drøftet Norges forhold til EU, tysk europapolitikk, energispørsmål i EU, EØS-finansieringsordningene. Vi var innom Nordområdene, miljø, Afghanistan, Midt-Østen, Nato, der vi også møtes senere i uken. Vi var gjennom hele bredden av det som er et godt samarbeid mellom Norge og Tyskland. Han er også behørig invitert til Norge.

Så til selsaken. Vi har nå anmodet, som komiteen er kjent med, om tvisteløsningskonsultasjoner med EU i WTO om selforbudet. Canada har gjort det samme. Det ligger nå an til at disse formelle WTO-konsultasjoner vil finne sted 15. desember, altså om to uker. Det vil være et felles møte med Canada, Norge og EU. Tvisteløsningskonsultasjoner er et første formelt skritt for å løse en tvist i WTO. Vi vil benytte konsultasjonene til å klargjøre fakta knyttet til forbudet, hvordan unntakene i forbudet skal anvendes, og hvordan EU kan påstå at forbudet ikke er i strid med deres internasjonale forpliktelser. Samtidig må vi erkjenne at sannsynligheten for å nå fram til enighet på dette konsultasjonsstadiet er små. Vi må derfor være forberedt på at det kan være nødvendig å gå videre med en panelsak, noe tilsvarende det vi hadde i laksesaken. Regjeringen vil ta dette opp til vurdering etter konsultasjonene.

Nå er ikke selnæringen en stor næring i Norge, men det er en viktig næring for deler av Kyst-Norge, og kanskje viktigst at dette handler om muligheter til å drive bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske, altså viktige prinsippspørsmål for kyststaten Norge.

Ingen av de selbestandene vi fangster, er truede. Selfangsten foregår på en kontrollert og etisk forsvarlig måte. Aksepterer vi forbudet, aksepterer vi at det skapes en presedens for slike handelsforbud i vårt viktigste marked. Også derfor har Regjeringen ment at det var viktig å bringe saken inn for WTO.

Kommisjonen mener selforordningen er EØS-relevant, altså at den skal bli en del av EØS-regelverket. Det betyr ikke automatisk at vi er forpliktet til å ta forordningen inn i avtalen og dermed i praksis nedlegge hele selfangsten – om man skulle se på det slik.

Kommisjonens merking av om EØS-relevans innebærer ikke i seg selv at forordningen skal tas inn i EØS-avtalen. Merkingen tilkjennegir kommisjonens utgangspunkt i saken.

Vi legger til grunn at forordningen ikke er EØS-relevant og heller ikke akseptabel for innlemmelse i avtalen. Selforordningen er basert på etiske motforestillinger i enkelte medlemsland mot selfangst. Å harmonisere etiske overbevisninger i Europa er ikke er formål dekket av EØS-avtalen, selv om jeg vil anse at avtalen er etisk. Men det er en avtale om det indre marked og ikke for denne type hensyn. Norsk politikk og ressursforvaltning er heller ikke omfattet av EØS-avtalen. Regjeringen har derfor vært klar på at denne forordningen ikke er aktuell for innlemmelse i EØS-avtalen, og vi har gjort vår holdning kjent for EU.

Så har vi kommet til noen punkter som jeg har plukket opp fra debatten i forbindelse med min redegjørelse fra ulike representanter, som jeg ønsker å svare litt nærmere på.

Fra lederens side ble det gitt uttrykk for et ønske om hyppigere deltakelse av fagstatsråder i dette utvalget. Det har lederen vært inne på. Vi vil fra Regjeringens side følge opp det. Det er velkomment at den relevante fagkomité også er til stede når en statsråd deltar på møte i Europautvalget.

Flere representanter omtalte spørsmålet om nasjonale norske eksperter i Europaparlamentet, særlig med Europaparlamentets økte innflytelse etter Lisboa-traktatens ikrafttredelse. Det er et viktig spørsmål.

Å ha dyktige, nasjonale eksperter i EU-systemet er et viktig virkemiddel for vår europapolitikk. Det er i dag over 50 slike norske eksperter i kommisjonen. Gjennom dette arbeidet opparbeider disse kompetanse som er verdifull, også etter at de vender tilbake til norsk forvaltning. Norge bør – og skal – ha økt fokus også på Europaparlamentet når det gjelder nasjonale eksperter. Dette drøftes nå mellom departementene. Men vi kan nok få perioder når noen er på vei ut, og noen kommer inn, og at vi da må forsøke å få til god overlapping. Da har vi også EU-delegasjonen som arbeider aktivt inn mot de ulike organene.

Jeg vil også understreke at kontakten mellom representanter fra Stortinget og medlemmer av Europaparlamentet er viktig for å fremme norske interesser, slik jeg sa i min redegjørelse. Når det er bred politisk enighet i norske syn og vurderinger om en sak, er det grunnlag for å utforme norske posisjoner på et tidlig tidspunkt, så kan Regjeringen og Stortinget samlede innsats overfor Europaparlamentet styrke Norges sak.

Utenriks- og forsvarskomiteens leder etterlyste informasjon i Europautvalget om Regjeringens posisjoner med hensyn til Stockholm-programmet, som er et strategisk femårsprogram for justis- og innenrikssamarbeidet i EU. Grunnen, i henhold til lederen, skulle være at justisministeren ikke stilte i Europautvalget. Nå er det slik at Stockholm-programmet ble behandlet på møtet i dette utvalget den 23. januar i år. Da var også justisministeren til stede på vegne av Regjeringen. Jeg vil også vise til en interpellasjon fra stortingsrepresentant Trond Helleland om saken. Den vil bli besvart av justisministeren senere i denne uken, den 4. desember, i en interpellasjonsdebatt her i Stortinget.

Så etterlyste også lederen tilbakemelding om hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette i forbindelse med at Lisboa-traktaten trer i kraft i EU. Vi har vurdert mulige konsekvenser av Lisboa-traktaten for Norge og har konkludert med at disse ikke er av avgjørende betydning for EØS-avtalens virkemåte, selv om ikrafttredelsen kan innebære enkelte utfordringer, som jeg har vært inne på. Saken vil bli fulgt tett opp fra Regjeringens side.

Når det gjelder tilgang til uformelle ministermøter under det spanske formannskapet, som også ble nevnt, følges dette opp på ulike nivåer, bl.a. ved at EU-delegasjonen har oversendt et brev om dette, og at jeg vil ta det opp under mitt møte med den spanske utenriksminister i Madrid neste mandag. Vi forventer et godt samarbeid med spanjolene, i tråd med etablert praksis

Så stilte representanten Peter N. Myhre spørsmål om behov for en modernisering og videreføring av EØS-avtalen. Han brukte ordet ”modernisering”. Rammene for avtalen og dens hoveddel er ikke endret siden den trådte i kraft, men avtalen oppdateres kontinuerlig ved at nytt regelverk innlemmes. Dersom avtalen hypotetisk skulle moderniseres, ville det kreve en reforhandling med hensyn til hvilke områder avtalen skulle dekke. Da ville resultatet kunne bli en helt annen EØS-avtale enn det vi har i dag, og vi har ikke ansett det som aktuelt. Men vi vil jo ha en åpen diskusjon med Stortinget når EØS-utredningen er ferdig for å se om det er grunn til å gå videre med EU på utvalgte områder.

Spørsmålet om oversendelse til nasjonalforsamlingene i EØS/EFTA-landene av kommisjonens forslag til regelverk samtidig som forslaget sendes til nasjonalforsamlingene i EUs medlemsland, som representanten Svein Roald Hansen har tatt opp, vil vi på nytt ta opp med kommisjonen på det kommende møte i EØS-komiteen i Brussel senere i denne uken, den 4. desember.

Avslutningsvis vil jeg kort besvare representanten Nikolai Astrups spørsmål om energitjenestedirektivet. Energieffektivisering har fått økt oppmerksomhet som en del av EUs oppfølging av energi- og klimapakken, altså det større regelverket på området. På dette feltet har Norge gjennom EØS gjennomført en rekke direktiver, og vi samarbeider i aktuelle programmer som bl.a. Intelligent Energy Europe. Energieffektiviseringsdirektivet er ett av flere direktiver vi nå håndterer i EØS-sammenheng. Saken er for tiden til vurdering i Olje- og energidepartementet, med henblikk på gjennomføring i EØS. Olje- og energiministeren har bekreftet overfor meg at han prioriterer arbeidet med energitjenestedirektivet, og departementet utreder behovet for lovendringer og forskriftsendringer i tilknytning til direktivet samt fastsettelse av mål, målemetoder og krav til rapportering. Det er ennå ikke klart når direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen, men vi er godt i gang med arbeidet rundt det.

Så helt til sist det såkalte takdirektivet. Det handler om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer. Det står for øvrig på kommentert liste på sidene 73–75. EØS-komiteen vil på sitt møte den 4. desember fatte vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen av takdirektivet, dvs. utslippstak for visse forurensende stoffer til luft. Det har tatt tid å avklare innlemmelse av direktivet i EØS. Det skyldes først og fremst at vi ville avvente innlemmelse av EUs kvotehandelsdirektiv i EØS-avtalen.

Ved innlemmelse av takdirektivet fastsettes øvre grense for utslipp av de forurensende stoffene som direktivet omfatter. Disse takene er de samme som er nedfelt i Gøteborg-protokollen, hvor både Norge og EU er part, og som skal oppfylles i 2010.

Når det gjelder ett av stoffene omfattet av direktivet, NOx-utslipp, vil Norge på møtet i EØS-komiteen avgi en erklæring om at vi regner med å etterkomme direktivets forpliktelser i 2012 og ikke i 2010. Den tempoplanen som er avtalt med industrien for å nå utslippsmålene for NOx, vil bli opprettholdt.

Jan Tore Sanner (H): Jeg skal ikke gjøre dette til noen EØS-debatt, men utenriksministeren startet selv med det litt overordnede. Bare la meg påpeke at det er nok utfordringer knyttet til en manglende – kall det – oppdatering eller modernisering av EØS-avtalen etter hvert som man har fått de institusjonelle maktpolitiske endringene i EU. Jeg deler utenriksministerens syn om at det vil være svært krevende hvis man skal starte med helt nye forhandlinger om en EØS-avtale. Jeg tror vi vil møte betydelig motstand internt i EU-systemet hvis vi skulle sette i gang en slik prosess. Da tror jeg nok at de ville peke på et annet alternativ for Norge. Men jeg registrerer jo at flere observatører mener at den substansielle dialogen ikke er av en slik karakter som den kanskje var på et tidligere tidspunkt, da mer makt var plassert andre steder internt i EU. Jeg trenger ikke noen kommentarer til dette, men jeg hadde bare lyst til å si det.

Jeg har et par–tre andre problemstillinger knyttet til fiskerisektoren – først selsaken. Jeg er glad for at utenriksministeren tar den på alvor. Det er klart at den både har en symbolsk og reell side. Dersom dette blir en del av EØS-avtalen, vil forbudet mot selprodukter ikke bare gjelde i EU, men det vil også gjelde i Norge. Jeg registrerer at utenriksministeren sier at man da vil vurdere en panelsak. Jeg vil spørre: Hvilke andre virkemidler er det Regjeringen vurderer å bruke i denne saken for å komme i en god dialog og for å vinne frem med vårt syn?

Jeg har to andre spørsmål. Det ene knytter seg til makrellstriden, og det andre til grønnboken som EU nå holder på med når det gjelder fiskeripolitikken. Det er klart at makrellstriden er utfordrende for våre fiskere. Spørsmålet er hva man nå gjør fra norsk side for å sikre at vi får tilgang til EU-sonen ved neste års makrellfiske. Det er viktig at man tar den saken på alvor, og at vi kommer i en bedre dialog enn det vi åpenbart har vært i.

Det siste gjelder grønnboken, som nå utarbeides for fiskeripolitikken. Det er en sak som er viktig for Norge. Vi sitter jo på en betydelig kompetanse og mener selv at vi har en bedre forvaltning enn man har i EU. Jeg mener det vil være av interesse å få vite hvilke synspunkter som er spilt inn fra norsk side i forhold til grønnboken.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil gå litt videre når det gjelder fiskeri, og ikke minst med det som har med selsaken å gjøre, som jeg også har tatt opp tidligere.

Problemstillingen her er jo, som utenriksministeren var inne på, at det kommer til i teksten at EU anser det som EØS-relevant tekst, som står det står i forordningen. Forbudet er jo allerede inntruffet, med unntak av artikkel 3. Det er vel unntaket som inntreffer 20. august kommende år. Spørsmålet mitt til utenriksministeren er: Hva gjør man nå, i tillegg til at man selvfølgelig venter på WTO og det som kommer i forbindelse med innklagingen man har gjort der? Når Norge og EU står sterkt mot hverandre i forhold til om dette er EØS-relevant tekst eller ikke – EU sier at den er det – så er spørsmålet: Hva gjør vi nå videre, slik at vi får fortgang i denne prosessen? Og hvilken tidshorisont er det vi snakker om før vi kan se endringer her?

Mitt neste spørsmål er knyttet til samme sak. Det at man vil ha forbud mot eksport av selprodukter, vil påvirke selbestanden, fordi det ikke vil ha noen hensikt å hente ut mer sel. Det vil gjøre at uttak av sel vil ha innvirkning på det selen spiser, og det vi kan fangste av bl.a. torsk. Når det gjelder kvotesiden, bringer man dette inn i forhandlingene som nå pågår? Det er særlig knyttet til den bilaterale avtalen som vi skal inngå med EU.

Jeg vil også stille spørsmål angående makrell. Vi så jo at forhandlingene om neste års kvote brøt sammen på fredag. Mitt spørsmål i den forbindelse er: Kan man si noe om bakgrunnen for det sammenbruddet? Dreier det seg om eventuell overføring av årets kvote til neste år?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Først til Sanner: Han bad ikke om kommentarer til en oppdatering av EØS-avtalen. Da skal jeg ikke gi noen, heller.

Vi tar selsaken på alvor.  Poenget er at vi må ta dette i to etapper. Vi må gjennom konsultasjonsprosessen. Den begynner nå snart. Det er riktig av oss å ta stilling til en eventuell panelsak når vi har utfallet av konsultasjonene. Det gjelder også for hvordan vi eventuelt vil innrette en panelsak. Det kan vi lære en del om gjennom konsultasjonsprosessen. At dette er viktig, er egentlig svar til begge to. Da vi la an panelsaken i forbindelse med laks, drog vi veksler på det vi fikk gjennom i konsultasjonssaken. Som jeg sa i mitt innlegg, forventer vi ikke at denne saken blir løst gjennom konsultasjonene, men det er en etappe vi må gjennom, og vi må bruke den så godt vi kan.

Når det gjelder makrell, er det er ingen løsning ennå. EUs forhandlere har ikke gjort noen innrømmelser, men har tilbudt seg å drøfte spørsmålet om adgang på betingelse av motytelser som er uakseptable for oss. Når de er uakseptable, har vi altså ikke gitt etter. Men saken er uløst. Det er jo ikke helt uvanlig i slike fiskeriforhandlinger at det går ganske hardt for seg, at det blir brudd, og så kommer forhandlingene i gang igjen. Her er det også slik at andre parter, bl.a. Færøyene, har hatt god appetitt på de kvotene det nå skal forhandles om, noe som også har gjort det krevende. Vi tar saken opp igjen i neste runde av de bilaterale forhandlingene, som faktisk starter i dag. Det er altså en prosess på dette videre framover.

Til Nesvik: Som jeg sa i sted, tror jeg ikke vi kan se for oss at vi kan få fortgang i selprosessen mer enn det vi har gjort angående WTO. Det er en ganske omstendelig og kostnadskrevende prosess å gå til WTO med en slik sak. Det har jo kostnader ved seg som nesten går utover det man kanskje ville ha gjort, hvis man bare vurderte det ut fra selsakens økonomiske dimensjon. Men det er disse brede dimensjonene som gjør at vi gjør det. Så vidt jeg vet, har vi ikke tenkt å kreve erstatning for den torsken som blir spist av den selen som ikke blir fanget, eller kreve det hensyntatt i kvoteforhandlingene – hvis jeg forstod spørsmålet riktig. Nå er det ikke opp til meg å vurdere nivået på de kvotene. Det er egentlig Fiskeridepartementet som er rette adressat. Jeg mener det er et relevant spørsmål, i lys av syklusen i havet, men jeg tror samtidig at man ikke har noe omforent vitenskapelig grunnlag som slår fast hvor stort volum det måtte handle om.

Sammenbrudd i forhandlinger er som sagt ikke uvanlig. Da vi til slutt ble enige i forbindelse med norsk vårgytende sild, var det mange runder med forhandlinger og brudd før vi kom til enighet. Vi får håpe at tilsvarende gjelder denne saken, og at det blir flere runder. Men den stengingen vi opplevde, har ikke gjort klimaet bedre.

Lederen: Det var vel et spørsmål til fra Sanner, om grønnbok for fiskeripolitikken.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Ja, unnskyld. Vi vil på vanlig måte gjøre det vi kan, for å gjøre vårt syn kjent. Så vidt jeg vet, har vi ingen ekspert inne i arbeidet, slik vi hadde det når det gjaldt den maritime politikken. Men jeg er ikke helt kjent med hvordan dette er innrettet. Tradisjonelt har jo vår delegasjon, vårt fiskeriråd, våre folk på fiskeri, hatt god tilgang til EU-kommisjonens prosesser når de utarbeider slike dokumenter. Vi vil gjøre det vi kan for å gjøre vårt syn kjent også her.

Lederen: Da har ingen flere bedt om ordet sak nr. 1.

           Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 4. desember 2009. 

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 23. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Lederen: Er det noen som har spørsmål eller kommentarer?

Steinar Gullvåg (A): Bare en liten kommentar til rettsakter som krever lov- eller budsjettendringer i forbindelse med Barne- og likestillingsdepartementet. Det gjelder likebehandling og likestilling av kvinner og menn i forhold til forsikringspremie. Dette rådsdirektivet fører til at man må benytte seg av et unntak i loven for å imøtekomme våre ordninger knyttet til kjønnsdiskriminering ved beregning av premier som blir levealdersjustert. Det er som kjent forskjell på levealder hos menn og kvinner. Min kommentar går på at man ikke nødvendigvis bør vurdere å bruke unntaksbestemmelsen i dette tilfellet. Kort sagt at man skal la være å bruke en unntaksbestemmelse som etter min oppfatning i dag diskriminerer menn i forhold til kvinner.

Lederen: Ønsker utenriksministeren å svare?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Egentlig ikke, for her har Barne- og likestillingsdepartementet gjort sine vurderinger og funnet at direktivet er akseptabelt. Men jeg kan ta med meg merknaden fra representanten Gullvåg og sjekke hva som er grunnen til at man har vurdert å bruke unntak, i motsetning til å la være å bruke det.

Lederen: Da har ikke flere bedt om ordet.

           Sak nr. 3

Eventuelt

Lederen: Er det noen som ber om ordet til Eventuelt? – Det er det ikke.

Møtet hevet kl. 15.30.


Sist oppdatert: 01.12.2009 11:07