Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg,
Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at Forsvarsdepartementet
helt siden Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S.
nr. 342 (2000–2001), jf. St. prp. nr. 45 (2000–2001), vedtok at
en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes, har løpende holdt
Stortinget informert om anskaffelsesprosessen samt grunnlaget for
prosessen.
Komiteen viser til at faktorene
som inngår i vurderingene av kandidatene, ble redegjort for i St.
prp. nr. 1 (2006–2007). Videre ble det anbefalte og eksternt kvalitetssikrede
valget av F-35 som nytt kampfly redegjort for gjennom St. prp. nr.
36 (2008–2009). Vedtaket om å anskaffe 52 F-35 kampfly ble fattet
i forbindelse med behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf.
Prop. 73 S (2011–2012). Siden har Forsvarsdepartementet hvert år, frem
til siste anskaffelse ble godkjent ved behandling av budsjettet
for 2020, anmodet om og fått godkjent bestillingsfullmakter for
de årlige bestillingene av nye fly.
Komiteen viser til at Norge
per primo mai 2021 har mottatt 28 stk. F-35 kampfly, og at flyene
fra 2022 skal stå på kontinuerlig beredskap på basen på Evenes, såkalt
QRA. Komiteen viser
til at full operativ kapasitet (FOC), der Forsvaret kan løse hele
bredden av oppdrag flyene er pålagt, er ventet nådd i løpet av 2025.
Komiteen viser til at kampflyanskaffelsen
er det eneste anskaffelsesprogrammet i forsvarssektoren som har
hatt bevilgninger skilt ut på et eget kapittel i statsbudsjettet. Komiteen understreker
at dette har vært gjort med henblikk på å synliggjøre anskaffelsen,
og for å kunne rapportere status i anskaffelsen på en oversiktlig
måte.
Komiteen viser til at de interne
prosessene som ligger til grunn for de norske bestillingene til
partnerskapet, er dokumentert gjennom internkontrollsystemet for
kampflyanskaffelsen. Kampflyprosjektet gjennomfører økonomiske usikkerhetsanalyser
årlig. Komiteen viser
til at disse danner grunnlag for styring innad i programmet og ekstern
rapportering. Kampflyprogrammets årlige usikkerhetsanalyser har
vært grunnlag for all kostnadsrapportering til Stortinget.
Komiteen viser til at også
den amerikanske delen av anskaffelsen følges av norske representanter
ved programkontoret, og løpende revideres av amerikanske myndigheter
samt amerikansk riksrevisjon. Komiteen viser til at Riksrevisjonen,
sammen med den amerikanske riksrevisjonen og tilsvarende revisjoner
i de andre partnerlandene, inngår i en gruppe der erfaringer og revisjonsfunn
utveksles.
Komiteen viser herunder til
at Riksrevisjonen i 2017 gjennomførte en revisjon av kostnadsdeling,
kontrakts- og faktureringsprosesser i samarbeid med amerikansk og
nederlandsk riksrevisjon, og videre at denne revisjonen konkluderte
med at det er god sammenheng mellom kontrakter og fakturering, samt
at feil oppdages og korrigeres både gjennom amerikanske og norske kontrollmekanismer.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i mange år
har blitt uttrykt betydelig bekymring for kostnadsutviklingen i anskaffelsen
av kampflyene F-35, og at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger
har advart mot de økonomiske konsekvensene av ikke å revurdere størrelsen
på kampflykjøpet for resten av Forsvaret. Dette medlem minner om at Stortinget
senest under behandlingen av den seneste Langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop.
14 S (2020–2021), ble behørig advart om at man måtte belage seg
på en massiv kostnadssprekk, og at dette også var tema for kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti da kom med følgende forslag:
«‘Stortinget ber
regjeringen nedsette et eksternt utvalg med mandat til å granske
alle aspekter ved anskaffelsen av F-35 i lys av det oppdaterte kostnadsbildet
fra Prop. 1 S (2020–2021) og de seneste rapportene fra U.S. Government
Accountability Office om programmet, herunder om Stortinget har
blitt tilstrekkelig og rettidig informert om utfordringer knyttet
til og antatte tilleggskostnader som følge av anskaffelsen.’
‘Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en sak til Stortinget om mulige
tiltak for å redusere totalkostnadene ved kampflyanskaffelsen, inkludert
muligheten for en reduksjon i antall fly.’»
Dette medlem mener fremgangsmåten
for granskning som er skissert ovenfor, er å foretrekke. Stortinget
kan, som forslagsstiller påpeker, be Riksrevisjonen sette i gang
undersøkelser. På prinsipielt grunnlag mener dette medlem at Stortinget
bør være svært varsom med å benytte seg av denne muligheten, for
å kunne ivareta Riksrevisjonens rolle som et uavhengig granskningsorgan. Dette medlem er
likevel åpen for dette alternativet, gitt størrelsen på kampflyanskaffelsen,
de svært mange usikkerhetsmomentene som følger med dette, samt stortingsflertallets
generelle avvisning av andre alternativer. Dersom Stortinget velger
å benytte seg av denne retten, ser dette medlem det som nødvendig
at Riksrevisjonen tar opp i seg anskaffelsesprosessen helt frem
til siste bestilling ble endelig vedtatt i 2019.