Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grand og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 130 S (2020–2021) om et styrket Nav.

Komiteen viser til at arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) er en bærebjelke i den norske velferdsstaten, som har et omfattende og krevende samfunnsoppdrag. Etterspørselen etter og behovet for Navs tjenester har blitt ytterligere forsterket av covid-19-pandemien, og det har vært et krevende år, hvor både covid-19-pandemien og Nav/EØS-saken har preget Nav. Komiteen viser i den anledning til at vi har opplevd den høyeste registrerte arbeidsledigheten siden mellomkrigstiden, noe som har ført til at Nav har måttet håndtere en massiv inngang av dagpengesøknader og et økt behov for oppfølging av flere, i tillegg til å utvikle nye systemløsninger i rekordfart.

Komiteen fremhever at Navs viktigste arbeid fremover er å bidra til at flere kommer i arbeid og færre på stønad, gjennom å forebygge og hindre at utsatte grupper blir stående varig utenfor utdanning eller arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en rekke forslag fra Fremskrittspartiet gjennom mange år for å lette inngangen for folk til arbeidsmarkedet. Det er en klar målsetting for disse medlemmer at så mange som mulig både finner en trygg vei inn i arbeid og gis muligheter og tilstrekkelig tilrettelegging for å stå i arbeid. Disse medlemmer peker på at det er en rekke faktorer som kreves for å lykkes med å øke arbeidsdeltakelsen. Et effektivt og målrettet studietilbud, kvalifiseringsprogrammer, bedriftsintern opplæring og et effektivt Nav er blant flere av de viktige instrumentene for å oppnå høyere arbeidsdeltakelse.

Disse medlemmer mener det er rom for forbedringer i Nav, bedre bruk av ressursene og mer målrettede ordninger enn dem vi har. Disse medlemmer vil derfor kommentere noen av forslagene særskilt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag 1 i representantforslaget. Flertallet viser til at Nav-reformen var en krevende reform med mange utfordringer. Flertallet viser til en rekke tiltak i løpet av perioden, hvor midler er tilført for å kunne bedre driftssituasjonen og påbegynne moderniseringen. Nav jobber kontinuerlig for å utvikle og forbedre sin brukeroppfølging, sine tjenester og virkemidler, med arbeidsprosesser og digitale løsninger som støtter opp under dette.

Flertallet viser til at det siden etableringen av Nav har vært gjennomført et betydelig utviklingsarbeid med store endringer, både av organisasjon, systemer og tjenester. Flertallet vil særlig trekke frem Meld. St. 33 (2015–2016) «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», som inneholdt konkrete strategier og tiltak for å gjøre Nav mer arbeidsrettet, styrke kontakten med arbeidsgivere og forenkle brukernes møte med forvaltningen.

Flertallet viser til at disse retningsvalgene nylig har vært evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som konkluderer med at strategier og tiltak har gitt positive resultater, og at arbeidet bør videreføres. Navs evne til omstilling, utvikling og samordning gjør at flertallet ser langt lysere på situasjonen i Nav og forvaltningens mulighet til å løse samfunnsoppdraget enn det forslagsstillerne legger til grunn i sine forslag.

Flertallet viser til at det de siste årene har vært gjennomført en digital transformasjon i Nav, der Nav.no har blitt det største «Nav-kontoret». Flere får digital veiledning, og flere benytter digitale selvbetjeningsløsninger og tar del i en digital brukerdialog. I tillegg gir digitaliseringen bedre samhandling internt i Nav og med andre sektorer. Dette gir bedre tjenester for brukerne samtidig som det muliggjør tettere oppfølging av brukere som har behov for dette. Digital informasjon og tjenester og en sterk digital utviklerkompetanse i Nav har også vært helt avgjørende under pandemien for å kunne yte bistand og utvikle nye løsninger raskt.

Flertallet fremhever viktigheten av at brukere som ikke kan bruke digitale tjenester, også skal få gode tjenester og service fra Nav. Digitaliserte tjenester frigjør ressurser, noe som muliggjør bedre oppfølging av de som trenger det. Flertallet viser til at man ikke nødvendigvis trenger flere ansatte for å løse flere oppgaver, og at fremskrittene digitaliseringen gir, er viktige for arbeids- og velferdsetaten.

Flertallet deler forslagsstillernes vurdering av at det er behov for å få en oversikt over de samlede utfordringene i Nav, herunder også om ressursbruken er tilstrekkelig for å løse utfordringene, og om ressursbruken i Nav kan effektiviseres, målrettes bedre og dermed gi brukerne bedre tjenester pr. brukte krone. En slik helhetlig gjennomgang vil etter flertallets syn kunne gi et godt grunnlag for politiske prioriteringer i årene som kommer. På denne bakgrunn støtter flertallet forslaget og mener at det kan omtales i forbindelse med Prop. 1 S for budsjettåret 2022.

Flertallet viser til forslag 2 i representantforslaget. Flertallet viser til at mål- og resultatstyring (MRS) er det valgte styringsprinsippet i staten, der formålet er å gi virksomhetene myndighet over hvordan ressursene brukes og prioriteres innenfor fastsatte rammer. Flertallet viser til at dette er i tråd med Meld. St. 33 (2015–2016) «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», der regjeringen ga signaler om styrking av det lokale handlingsrommet for å kunne gi helhetlige og individuelt tilpassede tjenester.

Flertallet viser til at det i tråd med meldingen ble gjennomført en omlegging av styringsprinsippene for arbeidsmarkedstiltakene, der etaten har fått handlefrihet til å gjennomføre den tiltakssammensetningen som vurderes å gi best overgang til arbeid innen gitt budsjettramme. Flertallet mener at dette ivaretar en tillit til Nav og de ansattes kompetanse.

Flertallet viser videre til at regjeringen ved utformingen av alle tildelingsbrev bidrar til å holde antall mål og rapporteringskrav på et slikt nivå at underliggende etater ikke overrapporterer og suboptimaliserer for å klare å oppfylle føringene i tildelingsbrevene. Flertallet legger til grunn at regjeringen følger opp dette på en hensiktsmessig måte, og støtter derfor ikke forslaget.

Flertallet viser til forslag 3 i representantforslaget. Flertallet viser til at et velfungerende arbeidsmarked er viktig for å inkludere flest mulig i arbeidslivet. Flertallet viser videre til at de fleste jobbskiftene i arbeidslivet skjer frivillig og håndteres uten behov for bistand fra Nav. Flertallet viser videre til at det er tatt mange initiativer for å legge til rette for at Nav kan yte formidlingsbistand på en god måte i samarbeid med arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor. Nav har blant annet inngått en rekke avtaler med bedrifter om rekruttering av arbeidskraft, både på nasjonalt og regionalt nivå, blant annet gjennom prosjektet «Vi inkluderer».

Flertallet viser videre til etableringen av markedskontakter, hvor Nav legger vekt på å gi tettere arbeidsrettet bistand og å øke samarbeidet med arbeidsgiverne. Samtlige fylker har forsterket ressursene som jobber målrettet mot arbeidsgivere, og det har blitt arrangert et stort antall rekrutteringsaktiviteter for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Det er også inngått flere samarbeidsavtaler med store virksomheter om rekruttering, inkludering og kvalifisering av arbeidssøkere med mål om overgang til arbeid.

Flertallet viser til at bemanningsbransjen spiller en viktig rolle i arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet, og at de i stor grad også bidrar med nødvendig kompetansepåfyll og omstilling. Flertallet viser videre til at det i forbindelse med pandemien er iverksatt en betydelig satsing på arbeidsmarkedstiltak og personellressurser i Nav i 2021, for å redusere ledighet og bistå utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

Flertallet mener videre at forslag 3 fra representanter fra Arbeiderpartiet peker på en viktig forutsetning for å lykkes godt med å få flere godt integrert i arbeidsmarkedet, nemlig det faktum at Nav må samarbeide tett med arbeidsgiverne. Flertallet opplever at dette i stor grad skjer i de fleste tilfeller også i dag, men finner likevel å kunne støtte forslaget.

Flertallet viser til forslag 4 i representantforslaget. Flertallet viser til at Nav er avhengig av god lokal forankring, tett samspill mellom statlige og kommunale tjenester og godt samarbeid med lokale arbeidsplasser og næringsliv for å lykkes. Flertallet fremhever at en helhetlig politikk for å forebygge utenforskap og bidra til økt inkludering i arbeids- og samfunnsliv må omfatte et bredt spekter av politikkområder. Flertallet viser i den anledning til at forvaltningen må bli bedre til å samarbeide på tvers av tjenester og sektorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at partnerskapet mellom kommune og stat i det lokale Nav-kontoret gir store muligheter for en helhetlig og individuelt tilpasset innsats overfor den enkelte bruker i møte med forvaltningen, tilpasset lokale forutsetninger og behov. Disse medlemmer vil trekke frem potensialet for læring, innovasjon og samarbeid med sosiale entreprenører og frivillig sektor lokalt.

Disse medlemmer viser til en FoU-rapport fra 2020 (Mulighetsrommet i Nav-partnerskapet, Rapport NORCE 34-2019) som viser at utviklingen for et likeverdig og godt samarbeid i partnerskapet går i riktig retning. Disse medlemmer viser videre til AFI-rapporten om implementeringen av retningsvalgene og tiltakene i Meld. St. 33 (2025–2016), som viser at det har skjedd et retningsskifte lokalt i utviklingen av partnerskapet (AFI-rapport 2020:09). Rapporten viser at både rådmenn og Nav-ledere mener partnerskapet fremmer samarbeidet mellom stat og kommune og gjør Nav-kontoret bedre i stand til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer merker seg at rapporten også peker på at det fortsatt er behov for å vitalisere partnerskapet, og at arbeidet med å følge opp tiltakene i stortingsmeldingen bør fortsette.

Disse medlemmer trekker frem at Arbeids- og sosialdepartementet og KS siden Nav-reformen har hatt samarbeidsavtaler om partnerskapet i Nav-kontoret. Formålet med avtalen er «å styrke partnerskapet mellom stat og kommune i Nav-kontorene, samt å bygge opp under lokale prosesser for utvikling og innovasjon slik at partene kan ivareta felles samfunnsoppdrag».

Disse medlemmer viser til at dette partnerskapet gir gode muligheter for en helhetlig og individuelt tilpasset innsats overfor den enkelte bruker, og fremhever viktigheten av å fortsette dette arbeidet for å skape Nav-kontor som har handlefrihet til å tilpasse tjenester og virkemidler til lokale forutsetninger og brukernes individuelle behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag 5 i representantforslaget. Flertallet mener at det er for tidlig å vurdere endringene som er gjort med AAP, da de som er fullt ut omfattet av regelendringene, ikke har fullført stønadsløpet ennå. Flertallet viser videre til at konsekvensene derfor må kartlegges over tid, og at det ikke vil være mulig å få solid kunnskap om alle virkninger av regelverksendringene før om noen år.

Flertallet viser videre til at da regjeringen gjorde nødvendige endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger, skyldtes dette at evalueringen av ordningen viste at den ikke fungerte etter hensikten. Ordningen ble blant annet kritisert for at for mange mottakere ble langvarige og passive trygdemottakere, fordi Nav-kontorene ikke var gitt tilstrekkelige ressurser til den tette oppfølgingen som ble lovet da regjeringen Stoltenberg vedtok endringene i 2010. Da ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) var ferdig evaluert i 2015, slo arbeidslivsforsker Simen Markussen ved Frischsenteret fast:

«AAP er et rullebånd ut av arbeidslivet, der det gis aksept for at du ikke kan jobbe og der folk låses inne i utenforskapet.» (Dagsavisen 8. juni 2016)

Flertallet viser til at nå får mottakerne raskere og tettere oppfølging for å avklare arbeidsførhet og tiltak for å hjelpe folk inn i eller tilbake til jobb eller om de har rett til og skal ha uføretrygd. Flertallet viser videre til Navs årsrapport for 2019, som understreker at innstrammingen i regelverket fra 1. januar 2018 har gjort at behovet for tettere og raskere oppfølgingsløp er blitt klarere.

Flertallet mener det var forventet at det ville være noen flere som ville ha behov for og rett til økonomisk sosialhjelp etter endt periode på arbeidsavklaringspenger når varigheten på ordningen ble redusert og mulighetene for unntak og forlengelse av stønaden ble strammet inn. Alle personer med nedsatt arbeidsevne har rett til oppfølging fra Nav, uavhengig av endringene i regelverket fra 2018. Flertallet viser videre til at det finnes alternative stønader til livsopphold for denne gruppen, som tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp.

Flertallet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i ordningen. En del av vurderingen av konsekvenser av regelverksendringene vil være å forsøke å belyse hvilken oppfølging og inntektssikring personer som ikke har rett på arbeidsavklaringspenger, får. Dersom det er behov for justeringer, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Flertallet vil avvente resultatet av evalueringen for å ha en kunnskapsbasert diskusjon om effektene og eventuelt nødvendighetene av nye endringer. Med bakgrunn i dette avviser flertallet forslaget.

Flertallet viser til forslag 6 i representantforslaget. Flertallet viser til at utgifter til arbeidsmarkedstiltak er en rammestyrt bevilgning, hvor arbeidsmarkedstiltak tildeles den enkelte etter en behovsvurdering og/eller arbeidsevnevurdering. Flertallet slutter seg til Stortingets beslutning gjennom behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», jf. Innst. 49 S (2016–2017), hvor en sluttet seg til prinsippet om at Arbeids- og velferdsetaten skal ha stor frihet til å finne den beste bruken av arbeidsmarkedstiltakene for å få flest mulig tilbake i jobb.

Flertallet viser til at det samlede tiltaksnivået og sammensetningen av tiltak derfor er et resultat av mange forhold som avveies, slik som individuelle vurderinger av behov, erfaringer med de enkelte tiltaksarrangørene, samlet bevilgning og prisene for det enkelte tiltaket. Flertallet har tillit til at Nav lokalt kan og skal gjøre disse avveiningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag 6 fra representanter fra Arbeiderpartiet, som vil stoppe bruk av anbud for arbeidsforberedende tilbud (AFT). Disse medlemmer mener konkurranse om tilbudene både kan holde prisene på et forsvarlig nivå og ikke minst få styrket det kvalitative innholdet i tjenestene gjennom åpen konkurranse. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at konkurranse som hovedregel bør benyttes ved offentlige kjøp. Disse medlemmer vil derfor advare mot et slikt forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag 7 i representantforslaget. Flertallet viser til at varig tilrettelagt arbeid (VTA) i utgangspunktet skulle være et tilbud til personer med utviklingshemming, men i dag har flere målgrupper. Den vanligste diagnosen er psykisk utviklingshemming, fulgt av psykiske lidelser. Dette er et arbeidstilbud til uføretrygdede som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Dette er også grunnen til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har prioritert flere VTA-plasser hvert eneste år, som derfor har blitt trappet opp hvert år fra 9 300 i 2013 til rundt 11 400 plasser i 2021. Det har vært et mål at VTA-plassene i større grad skal tilbys personer med psykisk utviklingshemming, som tiltaket var ment for i utgangspunktet, og utviklingshemmede er gjort til en prioritert gruppe i VTA.

Flertallet viser videre til at det er ønskelig med en større vektlegging av VTA i ordinære bedrifter. Flertallet viser videre til at det derfor er behov for justeringer av tiltaket med sikte på å legge til rette for at flere i målgruppen kan være i tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Flertallet ønsker å se på muligheten for en større fleksibilitet i skillet mellom de to tiltaksvariantene, skjermet og ordinært arbeidsliv, som kan gjøre det mulig for dem som i utgangspunktet er i VTA i skjermet virksomhet, å jobbe mer i ordinære virksomheter.

Flertallet mener at det kan være hensiktsmessig med en kartlegging av behovet for VTA-plasser og en plan for dimensjonering av dette de kommende årene. Samtidig erkjenner flertallet at det er vanskelig å anslå behovet for antall plasser i varig tilrettelagt arbeid. Årsaken til dette er blant annet at målgruppen er definert ut fra skjønnsbaserte kriterier, og at det ikke finnes tall eller statistikk over en potensiell målgruppe. I utgangspunktet er det et krav at deltakerne mottar uføretrygd. VTA-deltakere er imidlertid en liten gruppe i forhold til antall uføretrygdede, og bare et fåtall uføretrygdede vil trenge eller ønske å delta i VTA. De øvrige vilkårene er at deltakere skal ha «behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging». Flertallet viser til at dette er vilkår som kan være vanskelige å lage statistikk for.

Flertallet støtter på denne bakgrunn forslag 7 fra Arbeiderpartiet.

Flertallet viser til forslag 8 i representantforslaget. Flertallet mener det er avgjørende å styrke ungdoms muligheter i arbeidsmarkedet. Flertallet understreker i den sammenheng at det må presiseres tydelig i statsbudsjettet og i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten at unge skal prioriteres for arbeidsmarkedstiltak. Flertallet viser videre til en undersøkelse av garantiordningen for ungdom som Fafo gjennomførte i 2015. Fafo påpekte at garantiene var utformet som krav til kvantitet fremfor kvalitet, og stilte spørsmål ved om garantiene egentlig garanterte unge god oppfølging. Det ble også trukket frem som en utfordring at garantiene fokuserte på målbarhet av Nav-kontorenes oppfyllelse av garantiene fremfor tilrettelagte tjenester og oppfølging av god kvalitet. De tre ungdomsgarantiene ble i 2017 erstattet av en ny ungdomsinnsats hvor det skal gis individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging. Fafos evaluering av ny ungdomsinnsats viser at organiseringen av oppfølgingen rettet mot nye Nav-brukere under 30 år har blitt bedre med implementeringen av forsterket ungdomsinnsats. Mange av de unge som oppsøker Nav, har store utfordringer og sammensatte hjelpebehov. Forsterket ungdomsinnsats i Nav ser ut til å legge grunnlaget for at Nav-kontorene jobber mer systematisk med å aktivere unge, noe som på sikt vil kunne danne et godt grunnlag for å sikre en god oppfølging av unge ledige.

Flertallet viser videre til at regjeringen de siste årene har styrket innsatsen for å hjelpe flere arbeidssøkere med psykiske helseutfordringer med å komme i jobb. Innsatsen innebærer et samarbeid mellom jobbspesialister i Nav og behandlere i helsesektoren hvor det jobbes etter metodikken individuell jobbstøtte (IPS), som skal gi et koordinert tilbud om arbeidsrettet oppfølging og behandling. Metodikken er forskningsbasert og har positiv effekt på overgang til arbeid. Flertallet viser til at for å styrke tilbudet til unge arbeidssøkere med psykiske helseutfordringer vil det i 2021 etableres et forsøk med individuell jobbstøtte rettet mot unge under 30 år med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, kalt IPS-ung. Videre vil det bli innført en ny oppfølgingstjeneste i Arbeids- og velferdsetaten overfor unge som gjennomfører formell opplæring som arbeidsmarkedstiltak. Oppfølgingen skal bidra til høyere fullføringsgrad og at flere får kompetanse som er etterspurt på arbeidsmarkedet.

Flertallet mener på denne bakgrunn at det er vanskelig å finne holdepunkter for at Arbeiderpartiets forslaget reelt vil kunne medføre forbedringer for ungdom, og vil derfor ikke støtte forslagene 8 og 11.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag 9 i representantforslaget. Disse medlemmer viser til at Nav årlig betjener rundt 2,8 mill. brukere. Disse medlemmer viser til at med nye og bedre tjenester på nett eller telefon ser en at stadig flere tar i bruk slike tjenester. Disse medlemmer viser til at i motsetning til tidligere er nå Navs tjenester tilgjengelige døgnet rundt, og flere av brukerne forventer nå at kontakten med Nav skjer hjemmefra, via nettet eller ved telefon til kontaktsenteret. Selvbetjeningsløsningene er populære og brukes stadig mer. Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for at flere skal få hjelp via ulike nettløsninger, enten det er snakk om tilrettelagt informasjon eller søknadsdialoger via selvbetjeningsløsninger.

Disse medlemmer viser til at de fleste brukere får best informasjon om statlige ytelser på Nav.no døgnet rundt eller på telefon til Navs kontaktsenter. Disse medlemmer viser videre til at dette frigjør tid til de som har mer sammensatte behov og trenger utvidet oppfølging. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at Nav skal ivareta de svakeste, og at Navs ansatte er tilgjengelige for de som trenger økt bistand. Disse medlemmer mener at det ivaretas på en god måte i dag. Der kommunene ofte har begrensede åpningstider, ser en at det store flertallet kan søke hjelp hos Nav døgnet rundt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Fremskrittspartiets egne forslag i behandlingen av Representantforslag 156 S (2020–2021) og støtter følgelig ikke dette forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag 10 i representantforslaget. Flertallet mener fortsatt at ABE-reformen er en vellykket måte å optimalisere ressursbruken i forvaltningen på. Det er etter flertallets syn et stort paradoks at de partiene som er mest opptatt av at offentlig sektor skal drive mest mulig av tjenesteproduksjonene i egen regi, er de partiene som er minst opptatt av å gi insentiv til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Flertallet viser eksempelvis til at automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav i 2018 gjorde at rundt 184 000 søknader årlig i hovedsak ble selvbetjente. Dette har frigjort nesten 200 saksbehandlere til andre saker. Poenget med digitalisering er å gjøre mer med færre ressurser. De såkalte ABE-kuttene går nettopp på drift, mens resten av organisasjonen har fått mer penger for å løse sine oppgaver. Flertallet viser til at denne typen omstilling viser at ABE-reformen er både riktig og viktig.

Flertallet viser til at samlet ABE-innsparing i Arbeids- og velferdsetaten for årene 2015–2020 har vært på om lag 442,1 mill. kroner. Disse effektiviseringskuttene har blitt veid opp av nye midler til satsinger som for eksempel ungdomssatsingen, inkluderingsdugnaden, oppfølging av langtidsledige m.m. Flertallet viser videre til at samtidig som det har vært gjennomført ABE-kutt, har det også vært en økning i antall ansatte i Nav, som har vært realisert gjennom disse satsingene, men også interne omdisponeringer i etaten der man har vridd ressursbruk til brukeroppfølging på Nav-kontorene. Flertallet viser til at ABE-reformen er et viktig bidrag til nødvendig omstilling i statlig virksomhet, som skaper et nødvendig handlingsrom til å kunne styrke særskilte områder.

Flertallet kan på denne bakgrunn ikke støtte forslaget.

Flertallet viser til forslag 11 i representantforslaget. Flertallet deler forslagsstillernes bekymring for de unge som står utenfor arbeidslivet. Det å bli stående utenfor arbeidslivet over tid gir økt risiko for å havne varig utenfor arbeidslivet. Flertallet viser til at når unge havner varig utenfor arbeidslivet, medfører dette store kostnader både for den enkelte og for samfunnet, som går glipp av nødvendig arbeidskraft. Utenforskap har også ringvirkninger for ungdommenes nære og familie.

Flertallet viser til at mange unge uføre har alvorlige diagnoser som gjør det svært krevende å komme i ordinært arbeid. Flertallet viser derfor til økningen av varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), som er et arbeidstilbud til de som har behov for spesiell tilrettelegging. I tillegg har Nav over tid hatt en forsterket innsats overfor unge (ungdomsinnsatsen) for å sørge for at unge under 30 år som ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet, raskt får tilbud om individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra Nav. Flertallet viser videre til at dette arbeidet intensiveres i 2021 og under covid-19-pandemien for at flere unge skal kunne komme i utdanning og arbeid.

Flertallet viser videre til en rekke regelendringer for arbeidsavklaringspenger, hvor målsettingen er raskere avklaring og økt overgang til arbeid. Flertallet viser også til endringer i reglene for kvalifiseringsprogrammet (KVP) for å bidra til økt bruk av dette i kommunene.

Flertallet viser avslutningsvis til Sysselsettingsutvalget, hvor partene i arbeidslivet og fagekspertene sammen har drøftet mulige tiltak for å få flere ut i jobb. Flertallet i utvalget foreslår blant annet et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge søkere til uføretrygd. Forsøket skal bidra til at personer med gradert uføretrygd blir mer attraktive i arbeidsmarkedet. Det foreslås at partene i arbeidslivet skal involveres i utformingen av både forsøket og evalueringskriteriene. Rapporten er nå sendt på offentlig høring. Flertallet ser frem til den videre oppfølgingen av Sysselsettingsutvalgets rapport, og støtter ikke forslaget.

Flertallet viser til forslag 12 i representantforslaget. Flertallet deler forslagsstillernes vurdering av at samarbeid mellom offentlige etater for å styrke grunnlaget for at flere skal lykkes i arbeidsmarkedet, er avgjørende. Dette bør, etter flertallets syn, følges tett opp av regjeringen i gjennomføringen av inkluderingsdugnaden og den varslede stortingsmeldingen om forebygging av utenforskap og inkludering av flere.

Flertallet støtter på denne bakgrunn forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev av 23. mars 2021 og til de skriftlige innspillene til representantforslaget, som i overveiende grad gir tilslutning til de forslagene som fremmes. Disse medlemmer viser til sin begrunnelse for forslaget:

«Nav er en bærebjelke i den norske velferdsstaten og forvalter vårt felles sikkerhetsnett som er bygget opp gjennom generasjoner. I møte med Nav skal folk bli møtt med respekt og få oppfylt sine rettigheter. Ansatte i Nav må ha tid og myndighet til å følge opp den enkelte på en god måte.

Det uavhengige granskingsutvalget som har gjennomgått feilpraktisering av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området, peker på mangler i Nav. Denne kritikken må følges opp med konkrete tiltak for å hindre nye feil i fremtiden. Ansatte skal ha tid, kompetanse og myndighet til følge opp den enkelte på en god måte.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en tillitsreform i Nav og at prinsipper om New Public Management må byttes ut med kvalitetsmål om en bedret situasjon for brukerne. Som følge av digitaliseringen er åpningstidene på Nav-kontorene flere steder redusert. Ikke alle er komfortable med eller behersker digitale løsninger. Økt digitalisering har også ført til at åpningstidene på Nav-kontorene er redusert. Forslagsstillerne mener utfordringene i Nav er sammensatte og må løses til det beste for brukere og ansatte.»

Disse medlemmer viser videre til sine forslag i representantforslaget. Disse gjelder blant annet behovet for å sikre likeverdige tjenester, også for brukere som ikke er digitale. Det vises i den forbindelse også til Representantforslag 154 S (2020–2021) og Representantforslag 156 S (2020–2021) om åpningstider og tilgjengelighet, som komiteen har til samtidig behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til regjeringens og stortingsflertallets vedvarende kutt i folketrygdens ytelser gjennom snart åtte år og til den såkalte ABE-reformen med kutt i administrative ressurser, som begge reduserer Navs muligheter til å yte god bistand til personer med behov for tett oppfølging og samtidig reduserer Navs muligheter til kompetanseoppbygging for de ansatte ved lokale Nav-kontor. Disse medlemmer viser til at god kompetanse ved lokale Nav-kontor er helt avgjørende for å oppfylle målet om at beslutninger om midlertidige stønader kan tas lokalt. I den forbindelse er det viktig å styrke, ikke svekke, den sosialfaglige kompetansen ved Nav-kontorene. Kompetanseutvikling må skje i et samarbeid med de ansattes organisasjoner på alle nivåer, ikke gjennom sentralt vedtatte bemanningsnormer. Disse medlemmer mener at dette samtidig krever en overgang fra dagens vekt på New Public Management med «tellekanter» til en tillitsbasert reform med økt grad av skjønn og med utgangspunkt i den enkelte brukers behov.

Disse medlemmer viser også til Representantforslag 287 S (2020–2021) om arbeidsinkludering foran profitt og anbud i Navs tiltaksapparat, som komiteen har til behandling.

Disse medlemmer er bekymret for at stadig flere unge havner utenfor utdanning og arbeidsliv og blir avhengige av helserelaterte ytelser på varig basis. Det gjelder også personer med utviklingshemming, der åtte av ti står helt uten tilbud etter fullført videregående skole. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til sine merknader og forslag under Stortingets behandling 19. april 2021 av Representantforslag 95 S (2020–2021) jf. Innst. 314 S (2020–2021).

Disse medlemmer viser til at det finnes mange gode lokale initiativ og tiltak for inkludering i arbeidslivet, og mener at det er viktig at slike erfaringer systematiseres og fører til varige endringer. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets enstemmige vedtak 17. november 2016 om å sikre videreføring av forsøk med tiltak for personer med psykiske lidelser, etter forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til Meld. St. 33 (2015–2016), jf. Innst. 49 S (2016–2017), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. De gode erfaringene fra forsøk med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet, videreføres og videreformidles i etaten, etter utløpet av forsøksperiodene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tildelingsbrevet til Nav med sikte på å redusere antall mål og å unngå detaljstyring av aktiviteter for å sikre at styringen av Nav bygger på tillit til de ansattes kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen presentere tiltak for styrking av partnerskapet mellom stat og kommune og som sikrer et lokalt forankret Nav-kontor.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger og fremme forslag for Stortinget for å sikre at brukere som ikke er ferdig avklart, ikke blir stående uten inntektssikring i oppfølgingsløpet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) prioriteres og ikke anbudsutsettes, og at deltakerne må være ansatt i bedriften der tiltaket blir arrangert, og de må motta lønn.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en videreutvikling av Navs tilbud til unge, herunder gjøre en formell gjennomgang av en ungdomsgaranti, slik at den enkelte sikres tett oppfølging og det er tilstrekkelig mange og kvalitativt gode og adekvate arbeidsmarkedstiltak, der kompetanseheving står sentralt. Navs tilbud til personer med psykiske lidelser må styrkes.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er åpne og tilgjengelige Nav-kontor over hele landet, for å sikre tjenester for alle, herunder grupper som ikke behersker digitale løsninger.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle ABE-reformen i Nav.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en aktivitetsreform med jobbgaranti for unge som mottar ytelsene gradert uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes av midler til å utvikle flere lokale forsøk for inkludering i arbeidslivet og sikre en bedre samordning og systematisering av erfaringene, slik at arbeidsmetoder som bidrar til inkludering i utdanning og arbeid, videreføres og videreformidles.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om en gjennomgang av utfordringer i Nav for å sikre at Nav yter gode tjenester til befolkningen. Det må i denne sammenheng vurderes om Nav har tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at Nav-reformen har utviklet seg til å bli noe helt annet enn det som var det klart definerte formålet: ei dør inn. Dette skulle først og fremst gjelde de som var i en vanskelig helsemessig situasjon når det gjelder deltakelse i arbeidslivet med sin arbeidsevne. For svært mange som har behov for arbeidsrettede ordninger/tiltak og sosiale ytelser, fungerer Nav dårlig. Slik behandling som mange opplever i en vanskelig livssituasjon, er en skamplett i vårt velferdssystem, et velferdssystem som skal være et sikkerhetsnett for de av våre medmennesker som trenger det mest.

Dette medlem vil derfor nok en gang understreke tre nødvendige hastetiltak for å rette noe på denne situasjonen:

  1. Nav sine lokale kontorer i kommuner og bydeler (Navs førstelinje) må holde åpent minst like lenge som kommunens rådhus.

  2. Nav sine lokale kontorer i kommuner og bydeler gis kraftig styrket bemanning for å yte nødvendig veiledning til folk som ikke kan bruke digitale kontaktsystem. Det gjelder også de svært mange som trenger bistand fordi situasjonen er sammensatt og krevende å få oversikt over.

  3. Ansatte ved lokale kontor i kommuner og bydeler gis økt ansvar samt beslutningsmyndighet for midlertidige ytelser. Denne tillitsreformen innebærer en kontinuerlig dialog mellom førstelinjen (lokale Nav-kontor) og ledelsen slik at samfunnsoppdraget til Nav utføres på en stadig bedre måte i tråd med formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å starte arbeidet med å bygge et Nav basert på mer tid og tillit enn i dag, som tar et oppgjør med kontroll, overdreven måling og markedstankegangen som har fått stadig større inntreden i offentlig sektor. Partene er avgjørende i dette arbeidet. Med Nav-skandalen friskt i minne har man sett at Nav er blitt et system som både er stort, byråkratisk og topptungt. Dette rammer de ansatte og informasjons- og kommunikasjonsflyten. Nav er en stor og svært viktig etat for folk som trenger veiledning, utredning og økonomisk bistand som følge av at de ikke selv kan skaffe seg nødvendig arbeidsinntekt til livsopphold. Disse medlemmer understreker at årsakene til at Nav sliter på flere områder, er veldig sammensatt. Organisasjonsmodellen er i strid med reformens hovedformål – «én dør inn». Nav-kontorene i kommuner og bydeler har for liten bemanning, er for lite tilgjengelige og viser ofte til digitale plattformer og mangler en kompetansenorm som sikrer sosialfaglig kompetanse. Nav-kontorene og de ansatte har videre for lite ansvar og myndighet. Åpningstidene er veldig redusert etter påtrykk fra ledelsen i Nav, noe som fører til at de mest sårbare gruppene ikke får nødvendig lovpålagt bistand. Disse medlemmer viser til en tidligere SINTEF-rapport som viser at sosionomenes tid som ansatte i Nav går til rapportering fremfor tett endringsarbeid med brukerne. Det gir mange klager, omgjorte vedtak og lav effekt og viser at det er behov for en bemannings- og kompetansenorm i etaten.

Disse medlemmer mener at i stedet for systemer som kontrollerer enkeltansatte og produktivitet, for eksempel i form av antall vedtak, bør det heller fokuseres på om man har kontroll på om samfunnsoppdraget blir løst på en god måte. I dag ser vi imidlertid at det altfor ofte rapporteres på en lang rekke detaljer, ofte pålagt av forskjellige styringsnivåer. Det ender med at det som måles, blir det viktige, i stedet for at det viktige måles. Sentraliserte beslutninger og organisering etter bestiller–utførermodeller fører til at ansatte og deres representanter mister mulighet til å delta i vedtaksprosessene. De økonomiske styrings-, finansierings-, regnskaps- og organisasjonsmodellene må endres der de er i strid med målet om en tillitsbasert arbeidsmetodikk i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at forbundene som organiserer de ansatte i Nav, er tydelige på at man bør snakke om en tillitsreform i offentlig sektor, ikke først og fremst for denne enkelte tjenesten. Først og fremst trengs en helhetlig gjennomgang av Nav som omfatter styringsform, organisering, arbeidsmåter og kompetanse, for å få et godt nok bilde av hvor skoen trykker, fremfor å fremme en rekke enkelttiltak som lapper på systemet. Disse medlemmer understreker at mye i Nav også fungerer, selv om det ikke er dette som kommer frem i media. Disse medlemmer mener det i første omgang må på plass en gjennomgang for deretter å sette ned et partssammensatt utvalg hvor brukerorganisasjonene er involvert som egen part, dette for å vurdere hvilke nødvendige tiltak som skal til for å skape et mer tillitsbasert Nav til beste for brukere og ansatte, fremfor ytterligere detaljstyring fra politikere, som også forbundene er bekymret for.

Disse medlemmer er bekymret for at den formen for målstyring, telling og rapportering som man ser i Nav, ikke fremmer godt sosialfaglig arbeid. Ikke sjelden har Nav-ansatte et tresifret antall brukere de skal følge opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette gir grunnlag for å innføre en veiledende bemannings- og kompetansenorm i Nav som sikrer nok ansatte og sosialfaglig kompetanse i etaten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå organiseringsmodellen i Nav med den hensikt å fjerne tidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll og detaljstyring og isteden la ansatte få bruke sitt faglige skjønn, og stole på deres vurderinger. Stortinget ber videre regjeringen komme tilbake med resultatet av gjennomgangen og samtidig sette ned et partssammensatt utvalg hvor brukerorganisasjonene er inkludert som part, for å arbeide frem nødvendige forbedringer av Nav.»

«Stortinget ber regjeringen, som et viktig tiltak for økt handlefrihet og myndighet til det enkelte Nav-kontor, gjennomgå tildelingsbrevet til etaten og kommunebrev for de sosiale tjenestene i arbeids- og forvaltningen for 2021 med et kritisk blikk og erstatte detaljstyring av virkemidler med mer vekt på styring gjennom oppnådde resultater.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre nok handlingsrom i førstelinjen hos Nav til å sikre mennesker i krise den økonomiske tryggheten og oppfølgingen det er behov for.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å påse at rettssikkerheten til den enkelte innbygger i møte med Nav blir styrket, og at tilliten til Nav gjenopprettes.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemannings- og kompetansenorm i Nav, som sikrer tilstrekkelig sosialfaglig kompetanse i etaten og hos ansatte på lokalt nivå.»