Lovens
formål
Målet med en formålsbestemmelse
er å angi de overordnede hensyn som loven skal ivareta. En slik
angivelse vil kunne få betydning både for tolkningen av den enkelte
bestemmelse i loven og for den konkrete skjønnsutøvelsen.
Som det ble redegjort
for i høringsnotatet, er formålet med tiltakene som varsles i Mediestøttemeldingen, og
som nå foreslås forankret i den nye mediestøtteloven, å sikre etterlevelse
av infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd, for det første
ved å fremme mangfoldet av redaktørstyrte journalistiske medier
av høy kvalitet ved å gi mediene et forutsigbart økonomisk rammeverk,
og legge til rette for en mer helhetlig mediepolitikk, og for det
andre ved å styrke de redaktørstyrte medienes uavhengighet ytterligere
gjennom å opprette et mediestøtteråd. Forslaget til formålsbestemmelse som
ble fremmet i høringsnotatet, var ment å gjenspeile disse overordnede
hensynene.
Selv om forslaget
om å opprette et mediestøtteråd ikke legges frem, er formålet med
å innføre en ny lov om mediestøtte uendret.
På et overordnet
plan synes det å være støtte blant høringsinstansene til departementets
forslag til formålsbestemmelse. Enkelte av høringsinstansene har
likevel etterlyst en formålsbestemmelse som gir mer veiledning for
tolkningen.
Departementet bemerker
at det må skilles mellom på den ene side målsettingen med loven,
og på den andre side formålene med de ulike støtteordningene, som foreslås
fastsatt i lovens kapittel 2.
Når regjeringen fastsetter
forskrifter for de ulike tilskuddsordningene, vil det i første rekke
være formålsbestemmelsen for den enkelte ordning som er styrende
for utformingen av regelverket.
Formålet for den
enkelte støtteordning vil også ha betydning når Stortinget skal
fordele mediestøtten mellom de ulike ordningene.
Lovformålet i § 1
vil på sin side i praksis være den viktigste rettesnoren når Stortinget
fastsetter fireårige styringssignaler for mediestøtten, jf. lovforslaget
§ 3.
Departementet anfører
at lovens formålsbestemmelse ikke bør gi føringer for tolkningen
eller gi uttrykk for mediepolitiske prioriteringer ut over de overordnede
hensyn som skal sikre oppfyllelse av infrastrukturkravet i Grunnloven.
Hva som vil være den viktigste innretningen på mediestøtten for
å oppnå mediemangfold, kan variere over tid. Et for detaljert lovformål
kan dermed virke begrensende.
Departementet foreslår
at henvisningen til «journalistikk av høy kvalitet» utgår fra formålsbestemmelsen. Departementet
kan slutte seg til mediemangfoldsutvalgets synspunkter når utvalget
i NOU 2017:7 punkt 3.4 pekte på at denne vurderingen bør «overlates
til den enkelte redaktør, og publikums eksplisitte vurderinger av innholdet
og mer implisitte kvalitetsvurderinger gjennom faktisk bruk».
Ved å innrette systemet
for tilskuddsforvaltning slik at det legger til rette for et mangfold
av redaktørstyrte journalistiske medier og dermed konkurranse om
brukerne, ligger det imidlertid en presumpsjon for at kvalitet vil
oppnås.
Etter departementets
vurdering er det heller ikke naturlig at formålsbestemmelsen inneholder
et klart uttrykt språkformål, slik flere høringsinstanser har tatt
til orde for. Mangfoldsbegrepet rommer en rekke ulike aspekter,
hvorav språk er ett blant flere.
For å korte ned bestemmelsen
foreslår departementet at det ikke vises uttrykkelig til at loven
skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Mediestøtteloven
skal bidra til etterlevelse av Grunnloven § 100 sjette ledd, men
departementet ser det ikke som nødvendig med et direkte sitat fra
Grunnloven i lovens formålsbestemmelse. Loven vil uansett måtte
tolkes i samsvar med Grunnloven.
Som drøftet i høringsnotatet,
er et sentralt virkemiddel i loven å gi mediene et forutsigbart
økonomisk rammeverk og legge til rette for en mer helhetlig mediepolitikk.
Etter en fornyet vurdering mener departementet på denne bakgrunn
at det er hensiktsmessig og naturlig at lovens formålsbestemmelse
også gir uttrykk for at loven skal bidra til å sikre forutsigbare
økonomiske rammer for medienes virksomhet. Dette skal ikke forstås
slik at muligheten til å gjøre endringer innenfor fireårsperioden
som påvirker potensielle støttemottakere, er avskåret. Stortinget
vil fastsette den økonomiske rammen for den enkelte tilskuddsordning
årlig og vil i den forbindelse kunne omprioritere mellom ordninger. Når
forutsigbarhet angis som et overordnet hensyn, vil imidlertid potensielle
endringer i fordeling av støtten måtte veies opp mot dette overordnede
formålet.
Høringsnotatets forslag
til formålsbestemmelse opprettholdes med de endringer som framgår
i § 1 i lovforslaget.