Meld feil

Merknad

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2020–2021) med Tillegg 1 (2020–2021) for rammeområde 18.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 18

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)
Utgifter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 369 000
	60	Innbyggertilskudd	139 179 338 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	808 012 000
	62	Distriktstilskudd Nord-Norge	2 269 747 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64	2 525 000 000
	65	Regionsentertilskudd	202 897 000
	66	Veksttilskudd	190 848 000
	67	Storbytilskudd	604 898 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	37 016 160 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	713 613 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64	2 582 000 000
573		Kommunestruktur
	60	Kommunesammenslåing	53 200 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	11 023 904 000
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	111 322 000
	70	Informasjonstiltak	5 537 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	11 801 000
		Sum utgifter rammeområde 18	197 331 646 000
		Netto rammeområde 18	197 331 646 000

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 197 897 362 000 kroner. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse partiene avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil stemme mot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 18.

4.1.1 Om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Flertallet mener det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til forliket fra flertallspartiene på Stortinget med så korte tidsfrister. Flertallet viser til at budsjettet for kommunal- og forvaltningskomiteen inneholder svært mange viktige områder. Flertallet mener at et så viktig område hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket, der det også ble foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 0,104 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Tabell: Sammenligning av ABE-kutt mellom regjeringens forslag og budsjettforliket.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	Ekstra ABE-kutt
Utgifter rammeområde 18 (i tusen kroner)
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter	33 369	33 334 (-35)
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	111 322	111 265 (-57)
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	11 801	11 789 (-12)
		Sum inntekter rammeområde 18	0	0 (0)
		Sum netto rammeområde 18	197 331 646	197 331 542 (-104)

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Som et ledd i lokaliseringspolitikken vil regjeringen prøve ut en ny modell (Statens hus) i fire pilotkommuner, der mindre avdelinger i statlige etater samarbeider, og eventuelt samlokaliseres, i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Disse medlemmer ser frem til tilbakemeldinger på hvordan modellen fungerer for fagmiljøene. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 er elleve fylker i Norge, og at ingen fylkeskommune har under 240 000 innbyggere. Disse medlemmer støtter regionreformen og at fylkeskommunene nå har fått flere oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019, og at regjeringen legger opp til en fortsatt styrking av kommunesektorens inntektsrammer i budsjettforslaget. Regjeringen legger opp til en realvekst i de frie inntektene på 2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i Kommuneproposisjonen 2021.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at man de siste årene har hatt et historisk lavt antall kommuner på ROBEK-listen siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien i 2020 har ført til økte kostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer merker seg at staten skal kompensere kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Regjeringen la fram et tilleggsnummer, Tillegg 1, til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, og tilhørende bevilgningsforslag.

Disse medlemmer støtter at 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Velferden leveres i kommunesektoren

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer at det trengs en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder.

Disse medlemmer viser til at 2020 har vært preget av stor usikkerhet for kommunesektoren. Den gikk inn i 2020 med det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene på minst 15 år. Koronapandemien kom på toppen av dette, og krisen er ikke over enda. Disse medlemmer mener kommunene har håndtert koronakrisen på en utmerket måte. Disse medlemmer viser til at norske kommuner står overfor store endringer og investeringsbehov. Eldrebølgen, behov i skoler og klimaendringer krever alle store investeringer. Regjeringens svar er en oppgavekorrigert realvekst på kun 0,4 pst. ifølge deres egne tall. Regjeringens egne tall viser at gjennomsnittet fra 2018 til 2021 er en årlig prosentvis vekst på 0,3 pst. Disse medlemmer vil understreke at dette er svært stramt. Disse medlemmer mener dette ikke ruster kommunene til å forberede seg på de utfordringene de står overfor. Det blir ingen økning i kommunenes økonomiske handlingsrom. All vekst blir spist opp av økte kostnader. Kommunene får blant annet økte demografikostnader, økte pensjonskostnader, staten gjør de ressurskrevende tjenester mer kostbare for kommunene, og barnehagenormen er underfinansiert. I tillegg får flere kommuner mindre inntekter fra eiendomsskatt.

Disse medlemmer mener regjeringen svekker velferden og øker forskjellene mellom by og land. Arbeiderpartiet har større ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole. Lærerne, sykepleierne, helsefagarbeiderne og alle de andre som jobber i kommunen, er førstelinjen i velferdstjenestene våre. Disse medlemmer mener tiden er inne for å styrke fellesskapet, ikke svekke det.

Disse medlemmer prioriterer derfor kommunenes økonomiske handlingsrom i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021. Dette vil legge til rette for at kommunene skal kunne gi bedre tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet prioriterer en inntektsvekst for kommunesektoren på 3,15 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2021. 2,5 mrd. kroner av dette går til kommunene. I tillegg styrkes toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Arbeiderpartiets budsjettforslag inneholder også en rekke andre satsinger som vil styrke og bedre tjenestetilbudet som kommunene gir til innbyggerne.

Disse medlemmer mener fylkeskommunene må settes bedre i stand til økt innsats for videregående opplæring, omlegging til nullutslippsferger og et bedre kollektivtilbud. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke fylkeskommunenes inntekter med 650 mill. kroner ut over regjeringens forslag, samt til tiltakspakkene knyttet til covid-19-situasjonen. I tillegg økes de regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene.

Disse medlemmer vil også styrke det lokale og regionale klimaarbeidet. For å sikre at kommunene kan bidra aktivt til klimaomstillingen, ønsker disse medlemmer å forsterke støtteordningen Klimasats. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er derfor rammen til Klimasats doblet. Disse medlemmer viser til at ordningen fremmer klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som bidrar til redusert klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer viser til klimabudsjettet i Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag. Skal Norge nå målet om utslippsreduksjoner, kreves det en innsats på en rekke områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag knyttet til komiteens ansvarsområde:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre mål om klimagassreduksjon i byvekstavtalene med kommunene og sikre at avtalene kan omfatte næringstransport.»

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav i offentlige anskaffelsesprosesser for å sørge for at målet om 100 pst. nullutslippsbiler for nye lettere varebiler og tyngre varebiler skal nås innen 2030.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag og målsettinger om en fossilfri nybilpark i 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan regulere krav om bærekraftige/fossilfrie løsninger for oppvarming av bygg, samt hvilke insentiver som kan fremme omlegging fra fossile til fossilfrie løsninger.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag om at kommunene får hjemmel til å kreve at skip benytter seg av landstrøm i havner der dette er installert, og kreve elektrifisering av installasjoner i nære sjøområder av hensyn til klimagassutslipp i tillatelse etter forurensningsloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille tydeligere krav som vekter miljø tyngre i anbudsprosesser for å sikre en forbedret logistikk og økt effektivisering av maskiner på bygge- og anleggsplasser ved å redusere bruk av diesel i anleggsmaskiner.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hvilke regelverk og muligheter kommunen har til å stille krav om utslippsfrie byggeplasser i ikke-kommunale utbygginger.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å stille strengere krav i offentlige anbudsprosesser og legge strengere føringer som bidrar til raskere utfasing av mineralolje og gass til byggvarme.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer kommunene nødvendig hjemmel til å vedta bestemmelser om miljøkvalitet i kommuneplanens arealdel som kan benyttes for å begrense CO₂-utslipp fra trafikk.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer kommunene nødvendig hjemmel til nullutslippssoner/miljøsoner av hensyn til klima, eks. sone der kun nullutslippskjøretøy er tillatt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget alternative statsbudsjett for 2021, der det legges fram et eget klimabudsjett med konkrete forslag som vil kutte Norges klimautslipp med 61 pst. innen 2030, og der satsingen gjennom Enova økes vesentlig for å sikre elbillading både i borettslag og sameier, og langs veiene.

Kommunalbanken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener takten i det grønne skiftet må økes. For å få opp takten i det grønne skiftet og gjøre det rimeligere for kommunene å velge klimariktige investeringer, foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett en prøveordning med grønn investeringsstøtte til kommuner som får innvilget grønt lån fra Kommunalbanken. Støtten skal utgjøre 40 basispunkter ut over Kommunalbankens renterabatt for inntil 250 mill. kroner per investering. Støtten gis som rentereduksjon. På denne måten vil støtteordningen i stor grad treffe små og mellomstore kommuner, som i mindre grad har økonomi til å ta merkostnaden med klimariktige investeringer, samtidig som større kommuner vil få en betydelig renterabatt på deler av sine grønne investeringer. Det settes et tak på 87,5 mill. kroner til ordningen i 2020.

Med til sammen 50 basispunkter lavere rente vil et lånefinansiert prosjekt til 250 mill. kroner, med 30 års nedbetalingstid og 2,5 pst. kalkylerente, få en total besparelse på 15,1 mill. kroner, tilsvarende 6 pst. av investeringskostnaden. I tillegg medfører klimariktige prosjekter gjerne besparelser over prosjektets levetid, som følge av lavere energibruk, mindre vedlikeholdsbehov, egenproduksjon av fornybar energi eller at prosjektet er bedre tilpasset et endret klima.

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Kommunenes økonomiske utfordringer med covid-19-nedstenginger er fortsatt uklare, men tyder på nedgang i skatteinntekter, arbeidsledighet og økte utgifter. Disse medlemmer understreker viktigheten av at kommunenes økonomi vurderes løpende, slik at sterkt rammede kommuner ikke må kutte i tjenestetilbud for å dekke utgifter. Det er viktig at hjulene holdes i gang i kommunene, og det er også viktig at husstandene ikke blir unødvendig beskattet med eiendomsskatt i en periode hvor mange arbeidsplasser er usikre. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Det er viktig at staten lager gode digitale virkemidler slik at effektivisering av offentlig administrasjon blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, og at man nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK-listen siden registeret ble opprettet i 2001.

Covid-19-utbruddet har gjort det ekstra viktig å legge vekt på tiltak som gir forutsigbarhet for kommunene, fylkeskommunene og dermed næringsliv og husstander. Hjulene må holdes i gang i kommunene. Næringslivet skal gå som før, tjenestetilbudet skal ikke svekkes, og husstandene bør få de varslede reduksjonene i eiendomsskatten.

For å sikre at kommunene ikke finner smutthull for fortsatt å beholde eller øke inntekten fra eiendomsskatt, så vil disse medlemmer legge opp til at kommunene benytter seg av Skatteetatens tall for takstgrunnlaget på bolig. Den lokale takseringen har blitt et smutthull og en hvilepute for skattehungrige lokalpolitikere samtidig som det er et altfor tilfeldig takseringsgrunnlag. Kommunal taksering er også en dyr løsning for kommunene. Skatteetatens verdigrunnlag for beskatning av boliger er foreløpig en modell som kan forbedres dersom den skal benyttes for å sette en takst, men modellen er langt bedre enn den tilfeldige og dyre takseringen i kommunene.

Disse medlemmer mener eiendomsskatt på hytter er en uheldig og udemokratisk skatteinnkreving der mennesker helt uten stemmerett blir tvunget til å betale skatt i tillegg til at de betaler høye kommunale gebyrer på tjenester de benytter i kommunen. Hyttefolk og hyttebygging er først og fremst en inntektskilde for kommunene, ikke en utgift.

Fergeopprøret som har dukket opp langs kysten, må bli tatt på alvor, og fylkeskommunene må ta grep for at prisene reduseres betraktelig. Derfor skal det bygges flere broer som erstatter fergene, og det skal gjøres nødvendige endringer for å redusere fergeprisene.

4.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

Sterke kommuner og fylker er en forutsetning for god velferd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett samlet sett inkludert koronapakke styrker overføringene til kommunene og fylkeskommunene med 6,39 mrd. kroner, slik at det blir mulig å opprettholde og utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Se merknader til kap. 571 for nærmere forklaring på hva midlene inkluderer.

Økte midler til kommunene og fylkeskommunene er nødvendig for å sikre finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne. Penger til kommunene er penger til de grunnleggende tjenestene folk trenger i hverdagen. Trangere økonomiske tider for kommuner og fylkeskommuner betyr dårligere tjenester til folk. Senterpartiet mener en grunnleggende forutsetning for at det fortsatt skal bo folk i hele landet, er at det skal være gode tjenester nært folk. Senterpartiet mener dette innebærer at innbyggertall og reiseavstander ikke skal være avgjørende for den økonomiske forutsetningen kommunene får til å gi den hjelpen folk trenger i eldreomsorgen, i barnehagen eller i skolen. Sosiale og geografiske forskjeller må utjevnes på tvers av store og små kommuner, og mellom by og bygd. Disse medlemmer mener en aktiv distriktspolitikk er en god investering for å sikre levende lokalsamfunn, vekst og verdiskaping i hele landet. Derfor foreslås det bygdevekstavtaler, 1 mrd. kroner til vedlikehold av fylkesveier og økte overføringer til kommunene og fylkeskommunene i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

Kommunene

Disse medlemmer vil styrke de ordinære rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, slik at det blir mulig å opprettholde og utvikle et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Disse medlemmer merker seg at i regjeringens budsjettforslag for 2021 underfinansieres kommunene og fylkeskommunene. Overføringene til kommunene øker noe, men utgiftene øker mer. Regjeringen binder pengene opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn, og økte utgifter kompenseres ikke. Kommunene må ta en stadig større del av regningen for tjenester til innbyggere med et stort pleiebehov. Dette har alene påført kommunene økte utgifter på ca. 1,4 mrd. kroner de siste seks årene. Staten har også pålagt kommunene rigide normer for bemanning i barnehagene, uten at kommunene har fått dekket alle kostnader til å betale for oppgaven. Dette kommer i tillegg til at kommunene har opplevd en sterk økning i utgifter til pleie- og omsorgstjenester de senere år. Disse medlemmer viser til at endringen i AAP-ordningen gjør at flere trenger sosialstønad fra kommunen. Dette er økte utgifter som kommunene ikke kompenseres for. Summen av dette betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere tjenester til folk. Konsekvensen av dette er at kommunene må kutte i tjenestene til barn og eldre, og utsette vedlikehold og investeringer i tjenestetilbudet i kommunen. Det blir kutt i tjenestene til folk flest.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2017 endret inntektssystemet med den begrunnelse at omleggingen skulle bidra til kommunesammenslåinger. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er motstander av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det skal gjennomføres lokale folkeavstemninger før det treffes vedtak. Disse medlemmer reagerer kraftig på at regjeringen har gitt fylkesmennene i oppdrag å jobbe for å få på plass flere kommunesammenslåinger i sitt fylke. Senterpartiet mener det å sette i gang med ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak nr. 93 og 94 i forbindelse med behandling av Dokument 8:2 S (2017–2018), jf. Innst. 52 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen likevel har brukt inntektssystemet som et element i videreføring av kommunereformen.

Kommuner som nylig har sagt nei til sammenslåing, skal ikke presses til å gjennomføre samme prosess igjen. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2021 kutter bevilgningen som skal finansiere nye runder med kommunesammenslåing.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går imot forslagene fra regjeringen om videreføring av «regionsentertilskudd». Regionsentertilskuddet går til nye sammenslåtte kommuner med mer enn 8 000 innbyggere som slo seg sammen i kommunereformen, og ikke til kommuner som var regionsenter før 2014. Dette er et helt ulogisk tilskudd som utelukkende er ment å smøre kommunereformen. Senterpartiet omprioriterer regionsentertilskuddet til å styrke alle kommunene slik at alle kommuner får et likt basistilskudd og i sum komme bedre ut.

Disse medlemmer viser til at endringene i inntektssystemet for kommunene fra 2017 har gitt store omfordelingsvirkninger som særlig rammer distriktene og små og mellomstore kommuner. Regjeringen innførte begrepene «ufrivillige og frivillige små kommuner», og smådriftsulemper som tidligere ble kompensert gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner, ble endret til et gradert basiskriterium basert på gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 innbyggere. Endringene i inntektssystemet har slått uheldig ut ved å bidra til økte ulikheter kommunene imellom. Disse medlemmer legger til grunn at statens overføringer til kommunene skal legge til rette for at alle kommuner har likeverdige økonomiske forutsetninger for å løse sine oppgaver. Senterpartiet mener smådriftsulemper må kompenseres.

Disse medlemmer mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig igjen i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt under dagens regjering. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene skal ha størst mulig råderett over egne midler, slik at lokalpolitikere kan prioritere ut fra lokale behov.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en betydelig ekstrabevilgning til kommunene som følge av koronapandemien, midlene foreslås brukt til aktivitetsfremmende tiltak. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang i forbindelse med koronapandemien. Disse medlemmer viser til at kommunene har meldt inn en rekke prosjekter som kan igangsettes for å sikre arbeid for bygg- og anleggsbransjen både på kort og lang sikt. Kommunesektorens organisasjon (KS) har dokumentert at kommunesektoren er klar til å iverksette tiltak for over 10 mrd. kroner. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av kommunene er viktig for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak med 2 mrd. kroner, ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at en vesentlig forutsetning for at aktivitetsfremmende midler til kommunesektoren skal få effekt, er at kommunesektoren i utgangspunktet får overføringer som setter dem i stand til å løse sine ordinære oppgaver, samt sikres kompensasjon for påløpte merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med koronapandemien. Disse medlemmer viser til overnevnte omtale av overføringene til kommunesektoren og vil understreke sin bekymring for at et stramt kommuneopplegg kan bidra til at bevilgninger som er ment å være aktivitetsfremmende, ikke får den tilsiktede effekten. Videre må kompensasjon for de økonomiske belastningene kommunene har blitt påført som følge av pandemien, på plass for å sikre at kommunene tør igangsette nye prosjekter, og dermed bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser over hele landet.

Fylkeskommunene

Disse medlemmer er bekymret for fylkeskommunenes muligheter til å ivareta sine oppgaver innenfor de økonomiske rammene som foreslås i statsbudsjettet. Særlig gjelder dette behovet for å øke innsatsen på vedlikehold og fornying av fylkesveinettet, drift og omlegging til null- og lavutslipps ferjer og hurtigbåter, samt håndtering av de nye oppgavene fylkeskommunene fikk overført fra 1. januar 2020. Det mangler en tydelig overføring av midler fra staten til fylkeskommunene som står i stil med de utgiftene fylkene har. Disse medlemmer mener fylkeskommunene må finansieres fullt ut for de oppgavene de skal løse, og at de statlige virksomhetene som skal få færre oppgaver i forbindelse med oppgaveoverføring til fylkeskommunene, må få en tilsvarende budsjettreduksjon.

Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak om at all kollektivtransport på sjø skal være null- og lavutslippstransport innen 2025, har ført til store ekstrakostnader i en overgangsfase. Utskifting av båt og ferjer til null- og lavutslipp i tråd med Stortingets vedtak er en betydelig kostnad for fylkeskommunene. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å styrke overføringene til fylkeskommunene for å sette fylkene i stand til å gjennomføre denne omstillingen.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet inkludert koronapakke foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier er ikke i nærheten av å stå i stil med behovet. Beregninger fra Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen viser at det er et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprettholde standarden på fylkesveiene. I tillegg har mer ekstremvær medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige oppgaver, blant annet videregående opplæring, tannhelse, kollektivtrafikk, fylkesvei, og båt- og ferjedrift. Stramme kommuneopplegg med kutt eller nulloppgjør til fylkeskommunene samtidig som noen av ansvarsområdene opplever en sterk kostnadsvekst, gjør at fylkeskommunene må kutte i tjenestetilbudet eller kreve høyere betaling fra de som bruker tjenesten. Disse medlemmer mener elever i videregående skole eller ferjependlere ikke skal måtte ta regningen for at staten pålegger fylkene nye underfinansierte oppgaver eller omstilling til null- og lavutslipps kollektivtransport, båter eller ferjer. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke de frie midlene til fylkeskommunene i sitt alternative statsbudsjett for å sette fylkeskommunene i stand til å løse disse oppgavene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår en ekstrabevilgning på 750 mill. kroner inklusiv Bedriftsintern opplæring (BIO-Ordningen) til fylkeskommunene som følge av koronapandemien. Midlene foreslås brukt til aktivitetsfremmende tiltak. Disse medlemmer viser til at Kommunesektorens organisasjon (KS) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i august kom med innspill om 70 konkrete fylkesveiprosjekter som kunne igangsettes for å bidra til aktivitet, under forutsetning av at fylkene tilføres 500 mill. kroner mer til dette formålet. Slike konkrete tiltak vil være viktig for å sikre sysselsetting og aktivitet i næringslivet i tiden fremover. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av fylkeskommunene er viktig for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Senterpartiet prioriterer derfor i sitt alternative budsjettforslag 500 mill. kroner til en aktivitetsstimulerende pakke målrettet til fylkesveiprosjekter. Dette vil sette fylkeskommunene i stand til å følge opp de konkrete prosjektene de er klare for å igangsette. Disse midlene foreslås i tillegg til 1 mrd. kroner som Senterpartiet også i år foreslår i sitt alternative budsjett for å oppruste fylkesveiene, og kan benyttes til både vedlikehold og nybygg av vei, samt til tiltak for ras- og skredsikring på fylkesvei.

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange, og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god utdanning. Dette er de mest lønnsomme og framtidsrettede investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige og trygge investeringer enn skattekutt.

Alle bor og lever livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle, og arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for dette. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.

Koronautbruddet avslørte at det er for liten kapasitet i kommunehelsetjenesten til å håndtere krisen. Mange med behov for behandling, omsorg og pleie måtte gå uten tilbud. Skolene fikk enorme utfordringer, både praktisk og økonomisk. Kommunesektoren fikk store økte utgifter og tapte inntekter på skatt, stengte barnehager, SFO og kollektivtrafikk på sparebluss. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti var fremst i kampen for å presse fram nødvendig krisehjelp, og viser til økte bevilgninger i det alternative budsjettet for 2021.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med over 7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, herunder 5 mrd. kroner til kommunene og 1,5 mrd. kroner til fylkene. I tillegg flytter Sosialistisk Venstreparti drøyt 2,6 mrd. kroner fra helse- til kommunebudsjettet til eldreomsorg i kommunene.

Dette medlem viser til Representantforslag 103 S (2019–2020) om en ekstrabevilgning på 10 mrd. kroner til kommunesektoren under koronakrisen. I tillegg vises det til behandlingen av Prop. 48 S (2020–2021), der kommunesektorens inntekter foreslås økt med 1,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Kommunesektoren hadde på forhånd veldig trange budsjett, og mange må kutte drift nå midt i pandemien. Eldreomsorg, skole og barnehage kan ikke effektiviseres som en produksjonsbedrift. Å måtte kutte stillinger og aktivitet nå midt i krisa, gjør vondt verre. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått raskere og større økninger til kommuner og fylker, slik at usikkerhet kan legges til side nå i en krisetid, og at kommunene også kan bidra til å holde hjulene i gang i privat næringsliv.

Når vedlikehold og nybygg settes på vent, øker arbeidsløsheten i bygg og anlegg og færre får lærlingeplass. Denne negative spiralen må brytes – for dette skader.

Sosialistisk Venstreparti vil bruke kommunene som en motor i økonomien nå og gi folk trygghet i ei tid der mange er redde og ensomme, og der ansatte er slitne og trenger flere å dele oppgaver og ansvar med, ikke færre.

Dette medlem viser til at forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper fellesskapet for milliarder av kroner hvert år.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås gratis SFO til alle førsteklassinger, flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk helsevern og på rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk og flere gang- og sykkelveier, og til flom- og skredforebygging. Gjør vi disse oppgavene godt, vil det gi arbeid til mange, og et tryggere og bedre liv for store og små.

Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og utvikling i næringslivet. Kutt i velferd, mange tusen færre som får bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger gjør at forskjellene og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og reduksjon i statlig bostøtte og kutt i AAP-ordningen skyver stadig flere mennesker over på sosialhjelp. Kommuneøkonomien og statsbudsjettet for 2021 må i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte disse menneskelige og nasjonale utfordringene.

Dette medlem viser til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og at regjeringen har motsatt seg at den skal implementeres i norsk lov om menneskerettigheter på linje med andre grupper og minoriteters rettigheter. I lys av Nav-skandalen vet man at lovverket må bli mye tydeligere på vanskeligstilte menneskers rettigheter for å sikre at de ikke lider rettstap både i forvaltningen i stat og kommune og i rettsvesenet. Av konvensjonens artikkel fire, som fastsetter statenes generelle forpliktelser, følger det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem.

Dette medlem påpeker at regjeringen ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder nettopp for mennesker som er omfattet av konvensjonen, endres. Dette medlem viser også til at flere saker viser lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge på eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov. Derfor fremmer dette medlem også forslag om bevilgninger til å realisere Veikart. Universelt utformet nærskole 2030.

Dette medlem er imot å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet, i stedet for å gå til profitt i selskapene.

Dette medlem mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system, og at skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inntektsforskjellene mer enn i dag.

En sterk distriktspolitikk

Dette medlem vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal det kuttes utslipp og skapes arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i dette arbeidet, som kalles «Ny grønn deal». Det gjelder utvikling av fornybart og lønnsomt næringsliv, og derfor må bevilgningene til fylkenes arbeid med dette økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapet, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Dette er viktig både for folk og bedrifter i distriktene. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2021 øke støtten til desentralisert høyere utdannelse og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

For at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet og bedrifter kunne drive næringsvirksomhet er vi avhengig digital infrastruktur og godt utbygd bredbånd over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der vi foreslår å øke satsingen på bredbånd med 200 mill. kroner.

Tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Dette styrker også lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. På tross av dette har regjeringen mer enn halvert disse regionale tilskuddene siden 2014. Dette medlem vil derfor vise til forslag og merknader under behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020) og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke satsingen på ulike regionale tilskudd for næringsutvikling og tilgang til kompetanse med 400 mill. kroner mer enn regjeringens forslag, og styre satsingen over til utvikling og etablering av bedrifter med fornybar og sirkulær produksjon, samt å øke overføringen til fylker og kommuner med over 7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Sosialt

Dette medlem viser til kuttene regjeringen har fått gjennom for uføre og arbeidsledige. Dette er kutt som fratar enkeltmennesker og familier sin økonomiske trygghet. Fra 2014 til 2018 fikk 22 000 færre bostøtte. Samtidig har mange pensjonister hatt en negativ inntektsutvikling over flere år. Kuttene i arbeidsavklaringspenger har medført at flere har blitt kastet ut av ordningen og havnet på sosialhjelp. I 2019 mottok om lag 140 000 personer sosialhjelp. Det er grunn til å tro at tallene for 2020 er høye som følge av koronakrisen og regjeringens avvikling av flere sosiale ordninger som Stortinget fikk på plass i vår. Når flere kastes ut av ordninger som skal sikre økonomisk forutsigbarhet, øker behovet for sosialhjelp og flere kastes inn i fattigdom. Staten skyver med dette økte kostnader over på kommunene. Dette medlem viser til at dette gir behov for økt satsing på boligsosialt arbeid både gjennom Husbanken og i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det settes av 360 mill. kroner til dette arbeidet ut over regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Dette medlem viser til at fattigdommen blant barnefamilier har økt under denne regjeringen. Derfor trenger kommunene rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom ved eksempelvis å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden for fattige barnefamilier. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å endre lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen slik at barnefamilier skal få nytte av barnetrygden fullt ut ved at barnetrygden i sin helhet holdes utenom ved beregning av sosialhjelp, jf. Representantforslag 20 S (2017–2018) og Innst. 149 S (2017–2018). Dersom dette ikke blir gjennomført, betyr det at Norge fortsetter å gi alle barnefamilier barnetrygd, bortsett fra de barnefamiliene som trenger den mest, i og med at de får sosialhjelpen avkortet for tilsvarende beløp. Dette medlem vil derfor kompensere kommunene for merutgiftene dette gir, og sette av midler til kommunene for å kunne øke hjelpen til sårbare familier, med 400 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2021.

Dette medlem viser til eget Representantforslag 20 S (2017–2018) om rettferdig og fattigdomsbekjempende barnetrygd og til Innst. 149 S (2017–2018), der det ble flertall for å utrede stopp i kommunenes adgang til å avkorte sosialhjelpen med tilsvarende sum som familiene får i barnetrygd, uten at regjeringen har fulgt opp.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har endret loven når den har økt barnetrygden som småbarnsfamilier får, men kun økt de veiledende satsene, noe som på ingen måte garanterer at familiene får mer å leve for. Dette medlem påpeker at familier med større barn også trenger økt barnetrygd. Det gjelder særlig for familier med enslig forsørger og de med tre barn eller flere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor vi reverserer regjeringens forslag til økning av barnetrygden for barn opp til seks år, og heller øker barnetrygden for alle.

Alle skal få være med på leken og læringen

Dette medlem mener det er viktig å ivareta og styrke den inkluderende fellesskolen, slik at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. I dag er det mange barn som ikke får være med på leken og læringen i SFO/AKS på grunn av foreldres økonomiske situasjon. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som starter innfasingen av gratis SFO, noe som vil være den største velferdsreformen Norge har sett siden barnehageløftet.

Dette medlem viser også til Representantforslag 165 S (2019–2020) fra Sosialistisk Venstreparti, jf. Innst. 41 S (2019–2020), om at alle skoler skal være dysleksivennlige, som dessverre ble nedstemt – og at det også i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2021 foreslås 200 mill. kroner for å få i gang gjennomføringen av Veikart. Universelt utformet nærskole 2030.

En inkluderende videregående skole

Dette medlem vil videre vise til at frafallet i videregående opplæring fremdeles er for stort, og det er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak som vil øke gjennomføringen på yrkesfag og gjøre videregående opplæring tilgjengelig for alle. Dette medlem vil øke tilskuddet med 150 mill. kroner til fylkeskommunenes arbeid for å styrke yrkesfag, samt til opprustning av utstyrsparkene på yrkesfag.

Barnehage for alle barn

Nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. Dette medlem viser til forslag til statsbudsjett, hvor tilskuddet til kommunene for å innfri bemanningsnormen i barnehager er fjernet. Dette medlem vil ikke at barna i barnehagene skal være taperne i trange kommunebudsjetter, og mener tilskuddet må opprettholdes og styrkes ytterligere og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor tilskuddet er på 300 mill. kroner. Alle barn skal få muligheten til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt, og dette medlem vil derfor redusere maksimalprisen for foreldrebetaling.

Kultur

Dette medlem viser til at det er behov for å sikre fritidsklubbene i kommunene og bygge ut tilbud som er gratis og inkluderende, og at dette derfor er styrket med 100 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem viser til merknader i Innst. 16 S (2019–2020) om utviklingen i kulturskolene og behovet for å få en nedtrappingsplan for egenbetalingen som i dag stenger mange ute. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det derfor satt av 200 mill. kroner til dette formålet.

Storby og vekstkommuner

Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 393 S (2017–2018) om å finansiere vekst- og storbytilskuddene som et rent påslag til disse kommunene og ikke som et fratrekk for alle kommunene.

Lokale helsetjenester

Dette medlem viser til et stort behov for å styrke helsetjenesten lokalt. Etter pandemiutbruddet er dette behovet blitt større, fordi mange har fått redusert sitt tilbud pga. omdisponering av helsepersonell, og sårbare ensomme mennesker er blitt enda mer isolerte. Koronapandemien viste at det var for liten kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, der blant annet personale fra skolehelsetjenesten har blitt brukt i smittesporing helt fram til nå. Dette kan ikke fortsette.

I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det derfor satt av 350 mill. kroner til opptrapping av antall stillinger i skolehelsetjenesten, helsestasjonene og jordmortjenesten.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 150 mill. kroner til opptrapping på rehabilitering, herunder også for covid-19-pasienter, 200 mill. kroner mer til rusrehabilitering og 300 mill. kroner til opptrapping på lavterskeltilbud i psykiatri.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for å utvikle andre måter å møte folk i krise på, og viser til forslag og merknader under behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021 om å få igangsatt flere forsøk med ulike lavterskeltilbud etter modell av Stangehjelpa.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag til og finansiering av flere forsøk med lavterskeltilbud innenfor psykiatri- og rusfeltet i kommunesektoren.»

Særlig ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at regjeringen igjen reduserer tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester, og at tilskuddets betydning for kommunene er redusert med over 1,4 mrd. kroner siden 2015. Dette er kanskje den aller viktigste ordningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige utgifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig, og foreslår en økning på 600 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å styrke ordningen videre og opprette en permanent ordning med økte tilskudd til kommuner med lavt befolkningstall og mange brukere.

Klima

Dette medlem vil vise til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer som skader på veier, hus og vannforsyningen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes og fylkenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. De trenger mer penger til bedre kollektivtrafikk, mer gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt statsbudsjett for 2021 å øke med over 500 mill. kroner til formålet sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem vil foreslå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig rentekompensasjonsordning for nødvendige investeringer i infrastruktur i kommunesektoren som følge av ekstremvær.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2021. For å klare å kutte utslippene med minst 60 pst. innen 2030, relativt til 1990, må vi stille strenge krav for å få ned utslippene og utvikle ny teknologi. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk heretter skal baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til fylkene heretter sikrer finansiering av nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.»

Dette medlem viser til det store behovet i kommunesektoren for å sikre høy kompetanse på biologisk mangfold, miljø og klima. Kommunesektoren har et stort ansvar på disse feltene og får stadig nye oppgaver. Det er derfor viktig å sikre at beslutningsgrunnlaget for lokale politikere har høy kvalitet, og at det gis full informasjon om virkninger ut over de rent lokale. Dette medlem vil derfor foreslå at det settes av midler til å ansette flere miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen og gjennomføre klimatiltak.

Dette medlem viser til forskningsprosjektet EVAPLAN, som dokumenterer at klima, naturvern og miljø ofte taper i planprosesser lokalt. Det er uholdbart og må endres. Det er behov for å stille klare krav om kompetanse i kommunesektoren. Dette kan ivaretas også gjennom interkommunalt samarbeid.

Dette medlem er sterkt uenig i regjeringens forslag om å svekke vernet av strandsonen, natur og biologisk mangfold gjennom endringen de foreslår i lov og regelverk. Dette medlem viser til at formålet med PBL er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». Dette medlem viser til EVAPLAN-rapporten, som dokumenterer at selv med dagens mulighet til innsigelser, ivaretas ikke naturmangfoldet på en trygg måte. Det er nødvendig å styrke plan- og miljøkompetansen i kommunene og utrede hvordan det rettslige grunnlaget for biologisk mangfold, natur og friluftsliv og allemannsretten kan styrkes.

Dette medlem er sterkt uenig i regjeringens ulike forslag til å svekke naturvern og allemannsretten i ulike lov- og regelverk.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette nødvendige krav til kompetanse i kommunesektoren når det gjelder miljø, biologisk mangfold og klima.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å sette av til sammen 150 mill. kroner for å sikre at flere kommuner har egne miljørådgivere i kommunene.

Det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtrafikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvikling i industrien. Alle nye anbud på kollektivtrafikk må baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2021 at staten må kompensere mye mer for fylkenes økte utgifter til elferger, elhurtigbåter og utslippsfrie busser.

Selv om utfordringen er stor, har Norge gode forutsetninger: Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere. For at landet skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever økte satsinger i budsjettet og at virkemidlene vris fra forurensende til fornybare satsinger.

Norge må kutte så mye klimagassutslipp som mulig, så fort som mulig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2021 å opprette en grønn investeringsbank som skal få i oppgave å utvikle et marked for grønne obligasjoner i Norge, slik at vi får vridd kapital fra eiendom og over i grønne investeringer. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å opprette en ny stor grønn industrigigant gjennom en nytt grønt investeringsselskap. Selskapet foreslås en oppstartskapital på 20 mrd. kroner. Det skal få i oppgave å bygge grønn industri i Norge, men også levere avkasting på sikt. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti direkteinvesteringer i bioindustri og aktivitetsfremmende tiltak for den maritime næringen.

Redningspakke for naturen

Dette medlem vil vise til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Naturvernpanelets rapport fra 2019 slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av betydelige midler ut over regjeringens forslag til en redningspakke for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter nesten 665 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 200 mill. kroner til skogvern og 90 mill. kroner til naturtiltak i kommunene. Pakken inneholder også tiltak for å ta vare på de truede artene og naturtypene våre. Vi skal sørge for økt kapasitet til de som jobber for å ta vare på naturen, og til å overvåke og kartlegge naturen vår, mer vern og restaurering av natur og mer friluftsliv. I tillegg foreslår vi å sette av 150 mill. kroner til å ansette miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha en ny grønn deal som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet.

Dette medlem mener fylkeskommunene må spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at det samlet på ramme 18 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 foreslås en økt bevilgning på 9714 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til kommuner og fylker. Dette er en reell styrking av kommunal sektor som gir et faktisk handlingsrom i frie midler, men også i styrkinger av tilskudd som frigjør midler indirekte.

Konkret viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der rammene for kommunesektoren økes med 7667 mrd. kroner.

Ad tilleggsproposisjonen

Dette medlem viser til at kommunene har ubetalte regninger for i år som de vil trenge hjelp til å betale. For kommunenes del holder det ikke at pengene kommer neste år. Dette medlem mener at tilleggsbevilgningen fra regjeringen ikke er tilstrekkelig, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en rapportering på situasjonen for kommunene og fylkeskommunene med økte utgifter og tapte skatteinntekter i løpet av mars 2021.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene og fylkeskommunene blir kompensert for alle koronarelaterte økte utgifter og tapte skatteinntekter for 2020 så raskt som mulig i 2021.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag 14 fra Marit Arnstad, på vegne av Senterpartiet, til trontaledebatten 2020:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene fullt ut for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hele samfunnet vil ha glede av at kommunene kan opprettholde aktiviteter i bygg og anlegg. Det vil bidra til å holde folk i arbeid og det vil samtidig dekke viktige behov. Det trengs en styrking av kommunenes evne til å forebygge skader av ekstremvær på infrastruktur. Når vedlikehold og nybygg settes på vent, øker arbeidsløsheten i bygg og anlegg, og færre får lærlingeplass.

Denne negative spiralen må brytes, og dette medlem viser til forslag i behandlingen av krisepakkene, der det bes om at det settes av en ekstrapott på 300 mill. kroner til kommuner og fylker for å forebygge skader av ekstremvær på infrastruktur (veg, vann, avløp osv.).

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	H, FrP, KrF	A	Sp	SV
Utgifter rammeområde 18 (i tusen kroner)
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter	33 369	33 334 (-35)	33 369 (0)	33 369 (0)	33 369 (0)
	60	Innbyggertilskudd	139 179 338	139 545 158 (+365 820)	141 679 338 (+2 500 000)	145 572 638 (+6 393 300)	146 846 538 (+7 667 200)
	64	Skjønnstilskudd	2 525 000	2 525 000 (0)	2 525 000 (0)	2 470 000 (-55 000)	2 525 000 (0)
	65	Regionsentertilskudd	202 897	202 897 (0)	-3 (-202 900)	897 (-202 000)	202 897 (0)
	67	Storbytilskudd	604 898	604 898 (0)	604 898 (0)	314 898 (-290 000)	604 898 (0)
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	37 016 160	37 216 160 (+200 000)	37 816 160 (+800 000)	39 406 160 (+2 390 000)	38 516 160 (+1 500 000)
	62	Nord-Norge-tilskudd	713 613	713 613 (0)	713 613 (0)	716 513 (+2 900)	713 613 (0)
573		Kommunestruktur
	60	Kommunesammenslåing	53 200	53 200 (0)	53 200 (0)	0 (-53 200)	200 (-53 000)
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning	11 023 904	11 023 904 (0)	11 323 904 (+300 000)	11 023 904 (0)	11 623 904 (+600 000)
576		Vedlikehold og rehabilitering
	60	Vedlikehold og rehabilitering i kommuner	0	0 (0)	500 000 (+500 000)	0 (0)	0 (0)
	61	Vedlikehold og rehabilitering i fylkeskommuner	0	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	111 322	111 265 (-57)	111 322 (0)	107 822 (-3 500)	111 322 (0)
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	11 801	11 789 (-12)	11 801 (0)	11 801 (0)	11 801 (0)
		Sum inntekter rammeområde 18	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum netto rammeområde 18	197 331 646	197 897 362 (+565 716)	202 228 746 (+4 897 100)	205 514 146 (+8 182 500)	207 045 846 (+9 714 200)

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021), og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er helt sentrale ansvarsområder. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgte. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen viser til at ekstraordinære bevilgninger som følge av virusutbruddet holdes utenom de ordinære rammeoverføringene til kommunesektoren for 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det legges opp til en vekst i frie inntekter på 2 mrd. kroner ut over særskilt tillegg. Fratrukket merkostnader på demografi og satsinger innenfor veksten i frie inntekter utgjør det økte handlingsrommet 0,7 mrd. kroner i 2021.

Flertallet merker seg at regjeringen i år ikke inkluderer økte pensjonskostnader i regnestykket over økningen i handlingsrom, slik det er gjort tidligere år. Regjeringen anslår en vekst i pensjonskostnader på 600 mill. kroner. Dette vil redusere det økonomiske handlingsrommet.

Videre skal kommunene innenfor handlingsrommet som regjeringen anslår til 0,7 mrd. kroner, dekke inn 300 mill. kroner for økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester, og økt ansvar for aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere med dårlige norskkunnskaper med en anslått merkostnad på 200 mill. kroner.

Flertallet viser til KS’ kommentarer til budsjettforslaget fra regjeringen, hvor det vises til at underfinansieringen av den skjerpede pedagognormen og innføring av bemanningsnormen i barnehagesektoren er om lag 400 mill. kroner i 2021, og at dette øker til om lag 690 mill. kroner i 2022.

Flertallet viser til at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 pst. til 11 pst. fra 1. januar 2021. Årsaken er at private barnehager i gjennomsnitt har lavere pensjonsutgifter enn de får tilskudd til. Det foreslås en overgangsordning slik at nettoeffekten for 2021 blir på 215,8 mill. kroner, som medfører en reduksjon i rammeoverføringen. Flertallet viser til at reduksjonen foreslås fordelt etter barnehagenøkkelen i inntektssystemet. Det innebærer at de 125 kommunene i Norge som ikke har private barnehager, også får reduserte rammer som følge av den foreslåtte reduksjonen i påslaget.

Flertallet viser til at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å redusere kompensasjonen for bortfall av adgangen for kommunene til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner, som nå foreslås redusert til maksimalt 300 mill. kroner.

Flertallet mener regjeringen gir en feil framstilling av handlingsrommet til kommunene i 2021. Flertallet konkluderer derfor med at handlingsrommet til kommunesektoren for 2021 blir redusert sammenlignet med 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at eiendomsskatten er en kommunal skatt. Disse medlemmer mener at maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom bør videreføres på dagens nivå. Det er forutsigbart for folk og næringsliv. Eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene. Disse medlemmer vil samtidig understreke at kommunene skal kompenseres for inntektstapet knyttet til kuttet i eiendomsskatten på verk og bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. 4 L (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg kommunenes og KS’ bekymring for en sterk økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene de siste år. Flertallet merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Flertallet viser til at KS forventer at netto driftsresultat i kommunesektoren samlet i 2020 vil ligge mellom 0,5 og 1 pst. Dette er klart lavere enn anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg om 2 pst. i sektoren samlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en ny lov om trossamfunn trer i kraft fra januar 2021. Disse medlemmer understreker at kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke ligger fast. Det faktum at statlige myndigheter har signalisert sterkere statlig medvirkning i vedlikehold og sikring av kulturhistorisk viktige kirker, erstatter ikke kommunenes finansieringsansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2021, der det vises til viktigheten av å sikre at kommunene ikke finner smutthull for fortsatt å beholde eller øke inntekten fra eiendomsskatt. Disse medlemmer vil legge opp til at kommunene benytter seg av Skatteetatens tall for takstgrunnlaget på bolig. Den lokale takseringen har blitt et smutthull og en hvilepute for skattehungrige lokalpolitikere, samtidig som det er et altfor tilfeldig takseringsgrunnlag. Kommunal taksering er også en dyr løsning for kommunene. Skatteetatens verdigrunnlag for beskatning av boliger er foreløpig en modell som kan forbedres dersom den skal benyttes for å sette en takst, men modellen er langt bedre enn den tilfeldige og dyre takseringen i kommunene.

Disse medlemmer mener eiendomsskatt på hytter innebærer en uheldig og udemokratisk skatteinnkreving der mennesker helt uten stemmerett blir tvunget til å betale skatt i tillegg til at de betaler høye kommunale gebyrer på tjenester de benytter i kommunen. Hyttefolk og hyttebygging er først og fremst en inntektskilde for kommunene, ikke en utgift.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, der Fremskrittspartiet ser med bekymring på de store variasjonene på gebyrer og såkalt selvkost. Det er unaturlig at den samme tjenesten skal variere med flere titalls tusen kroner fra en kommune til en annen. Byggesaksgebyrene varierer for mye, og noen tar for mye betalt og er for ineffektive. Disse medlemmer vil derfor sette et tak på byggesaksgebyrer med utgangspunkt i de billigste og mest effektive kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til underfinansiering av bemanningsnormen i barnehagene med 400 mill. kroner i 2021, ifølge KS. Nye kutt i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester tilsvarer 300 mill. kroner i merutgifter til kommunene. Disse medlemmer merker seg kommunenes og KS’ bekymring for en sterk økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene de siste år. Disse medlemmer merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Disse medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeoverføringene prioriterer Senterpartiet kommunenes muligheter til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover. Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en generell styrking av kap. 571 Rammetilskudd til kommuner med 3 000 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kommunene har fått en rekke økte utgifter til bemannings- og pedagognorm i barnehage og grunnskole, og økte kostnader til sosialutgifter særlig som følge av endringene i regelverket om arbeidsavklaringspenger. En betydelig større del av utgiftene knyttet til ressurskrevende tjenester og økte utgifter til helse- og omsorgssektoren de senere årene er betydelige ansvarsområder for kommunene som blir mer ressurskrevende for hvert år. De økte utgiftene må dekkes av kommunenes frie inntekter, derfor er det spesielt viktig å styrke kommuneøkonomien.

Rammeøkning til kommunene i 2021 med Senterpartiets forslag. Alle tall i mill. kroner. Endring fra regjeringens budsjettforslag for 2021.

	Regjeringen	Senterpartiet	Økning
Kommunene i Akershus samlet	40 168,2	40 696,2	528
Kommunene i Aust-Agder samlet	6 868,0	7 010,7	142,7
Kommunene i Buskerud samlet	15 386,4	15 624,3	237,9
Kommunene i Finnmark samlet	5 518,0	5 653,8	135,8
Kommunene i Hedmark samlet	11 869,8	12 139,1	269,3
Kommunene i Hordaland samlet	30 858,1	31 217,0	358,9
Kommunene i Møre og Romsdal samlet	16 013,8	16 301,7	287,9
Kommunene i Nordland samlet	15 450,6	15 750,7	300,1
Kommunene i Nord-Trøndelag samlet	8 030,4	8 171,0	140,6
Kommunene i Oppland samlet	11 385,8	11 645,5	259,7
Oslo kommune (kommunemidler)	40 804,4	41 098,4	294
Kommunene i Rogaland samlet	28 291,0	28 683,9	392,9
Kommunene i Sogn og Fjordane samlet	7 207,1	7 331,5	124,4
Kommunene i Sør-Trøndelag samlet	19 004,8	19 230,9	226,1
Kommunene i Telemark samlet	10 369,2	10 556,7	187,5
Kommunene i Troms samlet	10 679,6	10 861,8	182,2
Kommunene i Vest-Agder samlet	11 221,9	11 361,5	139,6
Kommunene i Vestfold samlet	14 231,6	14 394,4	162,8
Kommunene i Østfold samlet	16 383,0	16 620,7	237,7
	319 741,8	324 349,9	4 608,1

Disse medlemmer viser til rammeøkningstabell med Senterpartiets forslag over. Tabellen viser midler som er fordelt til kommunene, det vil si at for eksempel er ikke skjønnsmidler fordelt. Disse medlemmer viser videre til sammenligningstabell 3a. På kap. 571 post 60 er det en økning med 6 393,3 mill. kroner for Senterpartiets opplegg. Midlene fordeles som følger, jf. Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett: 2700 mill. kroner til generell rammeøkning med Senterpartiets fordeling til hver kommune med likt basistilskudd og et tillegg for de minste kommunene under 3 200 innbyggere, 2 000 mill. kroner til krisepakke for aktivitetsfremmede tiltak, 40,1 mill. kroner til økt kompensasjon for tap av eiendomsskatt på verker og bruk (maskinskatten), 55 mill. kroner til en egen kompensasjon til de kommunene med høyest utgifter sammenlignet med folketall til ressurskrevende tjenester, 300 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag til økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester, 5 mill. kroner til økt ettervern for barnevernet og 1 293,2 mill. kroner for å avvikle forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Sistnevnte er ikke fordelt i overstående tabell. For nærmere detaljer vises det til Senterpartiets helhetlige forslag til alternativt statsbudsjett for 2021 og Senterpartiets spørsmål til statsbudsjettet besvart av Finansdepartementet.

Disse medlemmer viser til at kommunene har en nøkkelrolle i å holde hjulene i gang under koronapandemien. Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2021 en betydelig ekstrabevilgning til kommunene som følge av koronapandemien. Midlene kommer i tillegg til den øvrige styrkingen av kommunene og foreslås brukt til aktivitetsfremmende tiltak. Kommunesektoren har en nøkkelrolle i å opprettholde aktivitet for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang i forbindelse med koronapandemien. Prosjekter igangsatt av kommunene er viktige både for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 2 mrd. kroner til kommunene til aktivitetsfremmende tiltak.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 180 (2017–2018), jf. Prop. 1 LS (2017–2018) og Innst. 4 L (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Disse medlemmer mener Stortingets vedtak om tilnærmet full kompensasjon må oppfylles. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er foreslått 40,1 mill. kroner i økt kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på installasjoner og utstyr ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i år vedtok å utvide aldergrensen for ettervern fra 23 til 25 år. Senterpartiet mener det er viktig å sikre en god og smidig overgang til voksenlivet, særlig for de som har vært under barnevernets omsorg. Unge som er i etterverntilbud, har komplekse behov. De trenger aller mest stabil omsorg fra voksne de føler seg trygge på og som bistår i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Målet med å utvide aldersgrensen for ettervern må være å styrke tilbudet. Da må staten bidra økonomisk. Selv om aldersgrensen for ettervern er utvidet, følges det ikke opp med økte midler fra regjeringens side. Senterpartiet ønsker å prioritere dette arbeidet, og foreslår en styrking med 5 mill. kroner til ettervernarbeid i alternativt statsbudsjett for 2021.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorg. Derfor foreslås det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 å avslutte prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg fra 1. mai 2021 og overføre midlene (1 293,2 mill. kroner) til kommunene som er del av forsøksordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.»

Flertallet mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt i perioden med regjeringen Solberg. Regjeringens politikk har en stor del av skylden for dette. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de oppgavene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er for store forskjeller på kommunenes korrigerte inntekter nå. Det er viktig at alle kommuner har mulighet til å både innfri sine forpliktelser og til å drive god samfunnsutvikling til beste for innbyggerne og alle ulike virksomheter og aktiviteter som foregår i lokalsamfunnene. Inntektssystemets inntektsutjamning må derfor skjerpes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, om en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger for vanskeligstilte som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å legge ned kommunale skattekontor og overføre oppgavene til Skatteetaten. Flertallet mener det er uheldig at regjeringen nok en gang velger å gå inn for en sentraliseringsreform, og viser til at mange distriktskommuner med dette forslaget mister lokale arbeidsplasser. Flertallet merker seg at regjeringen argumenterer med at denne sentraliseringen vil gi en bedre og mer effektiv innkreving. Flertallet vil likevel påpeke at denne typen argumenter har blitt brukt for en rekke av regjeringens sentraliseringsprosjekter, hvor resultatet ofte har blitt det stikk motsatte. Flertallet viser til merknader og egne forslag under behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020).

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å reversere forslaget om ny kommunal skjermingsordning på egenandelsområdet, med proveny på 60 mill. kroner. Dette reverseres som følge av forslag om redusere egenandelstaket under økte utgifter. Disse medlemmer viser til kap. 571 post 60, som reduseres med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg reduseres kap. 740 post 1 (rammeområde 15 Helse) med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å reversere regjeringens forslag, inkludert skjermingsordningen, om redusert pensjonstilskudd til private barnehager. Dette gir et provenytap på 215,82 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 571 post 60, som økes med 215,82 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å videreføre kapitaltilskuddet til private barnehager på 2020-nivå for første halvår 2021, og at kapitaltilskudd for andre halvår fastsettes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Dette gir et provenytap på 135 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 571 post 60, som økes med 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket er enighet om reversering av forslaget om økt formuesskatt på bolig og fritidsbolig. Dette innebærer en reduksjon i kommunenes skatteinntekter på 65 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet.

Totalt bevilges det på kap. 571 post 60, 139 545,158 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til generelle merknader og egen tabell under ramme 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og egen tabell under ramme 18.

4.3.1.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen legger til rette for at de minste kommunene, skal bli bedre økonomisk ivaretatt i forbindelse med ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer mener det er naturlig å øke grensen for innbyggerbegrensingen til 3 200 innbyggere – som er samme grense som for småkommunetilskuddet. Regjeringen sin foreslåtte ramme på 30 mill. kroner økes til 55 mill. kroner finansiert over skjønnsmidlene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.»

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for resurskrevende tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår ekstra midler til kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester, herunder 300 mill. kroner for å beholde innslagspunktet for kommunens egenandel fra 2020 i 2021 med særskilt fordeling under kommuneramma.

Videre foreslår Senterpartiet en forsterket ordning for de kommuner som har ekstraordinært høye utgifter per innbygger som en oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak i Innst. 383 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse og legge til rette for mekanismer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene, som ivaretar mindre kommuner med stort antall brukere av ressurskrevende tjenester.»

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en ytterligere styrking av ordningen regjeringen har foreslått, på 30 mill. kroner til totalt 55 mill. kroner. Ekstra tilskudd skal utmåles i tilfelle egenfinansieringen av utgifter til ressurskrevende tjenester i kommunen er utover 6 000 kroner per innbygger. Av overskytende dekkes en andel tilsvarende den til enhver tid gjeldende kompensasjonsgrad. Terskelen justeres årlig med samme prosentvise endring som innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, og første gang for utbetalingen av tilskudd i 2021. Også kommuner med flere enn 3 000 innbyggere skal være kvalifisert for tilskudd. Disse medlemmer foreslår at ordningen finansieres ved at 55 mill. kroner går til økning av overslagsbevilgningen på kap. 575 Ressurskrevende tjenester, finansiert med de 30 mill. kroner som alt er reserverte midler innenfor reservepotten av skjønnsmidlene og 25 mill. kroner fra basisrammen på kap. 571 post 64. Kommunene dette ekstratilskuddet vil gjelde for i 2021, er Sande, Nesna, Lødingen, Moskenes, Nesbyen, Gol, Eidskog, Åmot og Gulen. Dette er basert på innrapporterte tall i KOSTRA.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag under behandlingen av krisepakkene til kommunesektoren og til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått større økninger enn stortingsflertallet både når det gjelder rammetilskudd og skjønnsmidler for å kompensere for koronarelaterte utgifter og tapte inntekter. Dette medlem viser til at det fremdeles er utgifter kommunene ikke har fått dekket, og at mange kommuner som har utgifter til smittevern, men ikke har hatt store utbrudd, har fått lite fra skjønnsmidlene som i hovedsak har gått til kommuner med ekstraordinære utgifter. Dette medlem ber regjeringen sikre at alle kommuner får dekket sine utgifter, og viser til forslag ellers i denne innstillingen om dette.

Dette medlem viser til Prop. 48 S (2020–2021), der det foreslås tilleggsbevilgning for 2020 på 700 mill. kroner med skjønnstilskudd til kommuner som er særlig rammet av korona, 107 mill. kroner til kontrolltiltak i kommunene og 100 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette medlem mener dette langt fra er tilstrekkelig, og viser til egne forslag og merknader under behandlingen av saken, der kommunesektorens inntekter foreslås økt med 1,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

4.3.1.4 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regionsentertilskuddet ikke er godt begrunnet, men et lokkemiddel for å få til kommunesammenslåinger det ellers ikke ville vært flertall for. Det er mange behov som det er mer påtrengende å få finansiert, og som gjelder de fleste kommunene. Flertallet viser til sine merknader og forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2021, samt alternative statsbudsjett for 2021, med forslag om å avvikle tilskuddet.

Flertallet viser til at regionsentertilskuddet er å oppfatte som et stimuleringstilskudd som ikke har noen begrunnelse i seg selv. I 2017 vedtok Stortinget at inntektssystemet ikke skal brukes til videreføring av kommunereformen, og flertallet mener videreføringen av regionsentertilskuddet strider med vedtak 94 fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:2 S (2017–2018),jf. Innst. 52 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at overføringene til kommunesektorens ramme omfordeles på bakgrunn av vedtak om kommunesammenslåing, og ikke på bakgrunn av objektive kriterier med basis i demografi og geografi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunerammen skal gi norske kommuner likeverdige muligheter til å yte tjenester til innbyggerne og å løse sine utviklingsoppgaver, ikke omfordeles som en form for premiering av kommuner som følger regjeringens ønsker i kommunereformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknader.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor regionsentertilskuddet er foreslått avviklet og bevilgningen omprioritert til fylkenes arbeid med distriktspolitikk og regional utvikling.

4.3.1.5 Post 67 Storbytilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor storbytilskuddet er foreslått redusert og bevilgningen omprioritert til en økning i midlene til alle kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at både veksttilskudd og storbytilskudd bør finansieres som et påslag til kommuneøkonomien uten uttrekk fra rammen, og viser til forslag om dette i Innst. 16 S (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet, uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Komiteen vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt de nye oppgavene fylkene har fra 2020 i forbindelse med regionreformen, understreker komiteen viktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder.

Komiteen viser til at fylkeskommunene får 0,4 mrd. kroner av veksten i de frie inntektene for 2021.

Komiteen viser til at ekstraordinære bevilgninger som følge av virusutbruddet holdes utenom de ordinære rammeoverføringene til kommunesektoren for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker at departementet skal ta utgangspunkt i én bestemt modell ved utmåling av ekstra tilskudd til ressurskrevende tjenester over skjønnsmidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at av denne veksten er 100 mill. kroner begrunnet med utgifter knyttet til ferger og nullutslippsbåter. Flertallet viser til at noen fylkeskommuner har vekst i inntekter ut over veksten i frie inntekter. Dette knytter seg til innlemming av tilskudd på bakgrunn av overføring av oppgaver til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen. Dette omfatter 30,6 mill. kroner til tilskuddsmidler til ikke-statlige flyplasser, 40,2 mill. kroner til kjøp av innenlandske flyruter, 4,1 mill. kroner til kulturminneområdet og 11,5 mill. kroner til regional bransjeutvikling. Videre er 15,4 mill. kroner begrunnet med overføring av midler til karriereveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet som et midlertidig tiltak i forbindelse med virusutbruddet, samt 10,2 mill. til den ordinære finansieringen av karriereveiledning i introduksjonsprogrammet.

Flertallet viser til at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 økte rammetilskuddet til fylkeskommunene med 150 mill. kroner knyttet til merutgifter ved anskaffelse av batteridrevne ferjer. I statsbudsjettforslaget for 2021 foreslås ikke denne bevilgningen videreført, og rammetilskuddet reduseres derfor med 154.1 mill. kroner i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og vedtak (166) av 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.»

Disse medlemmer påpeker at nye driftskontrakter for fylkeskommunene innen både båt og ferge medfører betydelige kostnadsøkninger for fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort endringer i kostnadsnøkkelen, dvs. endring i måten sektorvektene beregnes på, som sikrer at kostnadsveksten innen båt- og fergesektoren fanges opp i kostnadsnøkkelen raskere enn tidligere. Som en konsekvens av dette har båt- og fergenøkkelen en høyere vekt i den samlede kostnadsnøkkelen for 2021 enn det den ellers ville hatt.

Disse medlemmer viser videre til kommuneproposisjonen 2021, der regjeringen varsler mulige endringer i innretningen på båtkriteriene i kostnadsnøkkelen i kommuneproposisjonen for 2022.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart, og å stimulere til utvikling av lav- og nullutslippsløsninger innen fergesektoren. Innen fergesektoren har utviklingskontrakter gitt et avgjørende bidrag til utviklingen og implementeringen av batterielektriske løsninger. Verdens første helelektriske bilferge Ampere hadde blant annet en utviklingskontrakt, og prosjektet mottok offentlig støtte til bygging. Erfaringene så langt er at også de påfølgende driftskontrakter med fylkeskommunene får økte kostnader ved overgang til elektrisk fremdrift. Det forventes at de økte driftskostnadene vil flate ut når en får større driftserfaring. Under høstens høring i Stortinget fremkom det bred enighet mellom fylkeskommunene om at det er riktig med en skjevfordeling av det ekstraordinære tilskuddet, der man tilgodeså de fylkene som først tok i bruk elferger. Regjeringen bes vurdere å styrke ordningen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at videreføringen av ekstrabevilgningen til fergefylkene innrettes slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler etter fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er lagt fram en egen tiltakspakke for kommunesektoren. Arbeiderpartiet har foreslått 100 mill. kroner til omstillingsarbeid, 150 mill. kroner til bedriftsintern opplæring via fylkeskommunene og 1 mrd. kroner til vedlikehold og rehabilitering i fylkeskommunene og 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering i kommunene. Fylkeskommunene og kommunene kan sikre aktivitet og sysselsetting i byggenæringen gjennom økt vedlikehold, oppgradering og rehabilitering. Videre mener disse medlemmer at omstillingsordningen er et effektivt verktøy for å sikre og skape arbeidsplasser når de plutselig forsvinner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har en offensiv holdning til kompetansehevende tiltak. Det er nødvendig nå i krisetid. Nå er det avgjørende å sikre at folk kommer tilbake i jobb, og at man kan bruke tiden som permittert til å få grunnleggende kompetanse. Mange mangler språkkunnskaper, digitale ferdigheter, skal fullføre fagbrev eller kan gjennomføre enkeltkurs. Nå er muligheten der. De som blir permittert, har ofte mangler i kompetansen sin. Midler til bedriftsintern opplæring er en mulighet til å holde permitterte i aktivitet og gjøre de kvalifisert til det som kommer etter krisen.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettenigheten blir foreslått å bevilge 200 mill. kroner til reasfaltering av fylkesveier. Fordelingen skjer i henhold til tabellen nedenfor (Midlene i tabellen er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for fylkesvei.):

Fylke	Beløp
30 Viken	30 820 000
03 Oslo	7 320 000
34 Innlandet	20 860 000
38 Vestfold og Telemark	15 020 000
42 Agder	13 280 000
11 Rogaland	14 040 000
46 Vestland	28 200 000
15 Møre og Romsdal	14 520 000
50 Trøndelag	22 620 000
18 Nordland	15 440 000
54 Troms og Finnmark	17 880 000
Hele landet	200 000 000

Disse medlemmer viser til kap. 572 post 60, som økes med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 37 216,16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der Arbeiderpartiet styrker økonomien til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om det massive vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei og viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett for 2021 er prioritert 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til vedlikehold av fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått en ekstrabevilgning på 500 mill. kroner til fylkeskommunene, med en aktivitetsstimulerende pakke målrettet til fylkesveiprosjekter. Dette vil sette fylkeskommunene i stand til å følge opp 70 konkrete vedlikeholdsprosjekter på fylkesvei som de i høst har meldt om at de er klare til å igangsette. Disse midlene foreslås i tillegg til 1 mrd. kroner til fylkesvei som Senterpartiet også i år foreslår i sitt alternative budsjett for å oppruste fylkesveiene, og kan benyttes til både vedlikehold og nybygg av vei samt til tiltak for ras- og skredsikring på fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at en vesentlig forutsetning for at midlene skal få den ønskede effekten, og skape mer aktivitet i kommuner og næringsliv, er at kommune- og fylkeskommuneøkonomien i utgangspunktet styrkes sammenlignet med regjeringens opplegg. I tillegg er Senterpartiet opptatt av at kommunesektoren må kunne være trygg på at koronarelaterte kostnader skal dekkes av staten.

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått en styrking av rammetilskudd til fylkeskommuner med 1,6 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Innenfor denne rammen gis det rom for følgende satsinger:

Satse på fylkesveiene, 1 000 mill. kroner.
Ferje og båt – reduserte billettpriser ved overgang til klimavennlige fartøy, 200 mill. kroner.
Videregående opplæring. Nye læremidler ifm. Fagfornyelsen, 100 mill. kroner.
Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3 000 kroner 65 mill. kroner
Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller og fleksible opplæringsløp i alle fylker, 30 mill. kroner.
Yrkesfag. Øke tilskuddet til opplæring av praksisbrevkandidater mm., 35 mill. kroner.
Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant, 60 mill. kroner.
Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift, 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier ikke er i nærheten av å stå i stil med behovet. I tillegg har mer ekstremvær medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å styrke bevilgningene til fylkesveivedlikehold, inkludert ras-, skred-, og tunnelsikring, med totalt 1 500 mill. kroner i 2021, hvorav 1 mrd. kroner er begrunnet med Senterpartiets forslag til opptrappingsplan for fylkesveg, og 500 mill. kroner til aktivitetsstimulerende tiltak som del av Senterpartiets koronapakke. Midlene foreslås med særskilt fordeling etter Samferdselsdepartementets nøkkel over kap. 572 post 60, tabell C-fk.

Økning til fylkeskommunene i 2021 med Senterpartiets forslag. Alle tall i mill. kroner. Endring fra regjeringens budsjettforslag for 2021.

	Fylkesveg	Utvikling	BIO*	Yrkesfag	Ferge/båt	Annet	SUM
Agder	109,8	13,7	14,0	13,3	0,0	13,4	164,2 164,2
Innlandet	92,7	36,3	18,5	13,0	0,0	17,8	178,2 178,2
Møre og Romsdal	151,4	17,4	19,3	12,6	32,9	18,5	252,0 252,0
Nordland	212,8	36,7	25,0	12,6	23,6	25,3	335,9 335,9
Oslo (fylkesmidler)	5,5	7,1	17,8	14,3	0,0	17,0	61,7 61,7
Rogaland	65,8	10,2	19,5	29,3	15,2	18,7	158,7 158,7
Troms og Finnmark	212,2	38,4	23,8	11,4	42,1	24,4	352,3 352,3
Trøndelag	103,5	22,1	23,8	19,4	0,0	22,8	191,6 191,6
Vestfold og Telemark	107,6	17,8	15,8	15,6	0,0	15,1	171,8 171,8
Vestland	284,5	29,8	38,0	27,9	86,2	36,5	502,8 502,8
Viken	154,3	20,4	34,8	30,7	0,0	33,4	273,5 273,5
Hele landet (fylkesmidler)	1 500,0	250,0	250,0	200,0	200,0	242,9	2 642,9

*Bedriftsintern opplæring (BIO)

Disse medlemmer viser til økningen fylkeskommunene får med Senterpartiets forslag over. Tabellen viser midler som fordeles til fylkeskommunene, eksklusive skjønnsmidler, med Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2021. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sammenligningstabell 3a, hvor summen på kap. 572, post 60 er 2390 mill. kroner. I tillegg viser tabellen over fordelingen av kap. 572, post 62 og kap. 553, post 70 (Ny) Regionale utviklingsmidler. Totalt beløper Senterpartiets økning i sitt alternative statsbudsjett for 2021 til fylkeskommunene seg til 2642,9 mill. kroner mer til fylkeskommunene sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at mange eldre ikke får det tannhelsetilbudet de har behov for. Senterpartiet foreslår derfor 40 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2021 for å bedre det fylkeskommunale tilbudet innen tannhelse for eldre.

Disse medlemmer foreslår å imøtekomme industriens behov for kompetanseutvikling for egne ansatte gjennom å øke kapasiteten til etter- og videreutdanning i fagskoler, høgskoler og universitet, samt 250 mill. kroner i økt støtte til bedriftsintern opplæring. Ansvaret for midlene til bedriftsintern opplæring ble overført fra Nav til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Midlene skal gå til kompetanseheving for ansatte i bedrifter med omstillingsproblemer, for å kunne legge om produksjonen eller til etablering i nye markeder. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å satse på omstillingsarbeid i bedriftene i den krevende situasjonen norsk næringsliv befinner seg i som følge av koronapandemien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der fylkeskommunen styrkes betraktelig med følgende midler ut over regjeringens bevilgninger, og viser for øvrig til merknader ellers i innstillingen:

Saker	Mill. kroner
Frie midler til fylkeskommunene	500
Utslippsfri kollektivtrafikk	300
Ras- og skredsikring av fylkesveier (total ras og skredsikring + 500)	100
Flere stillinger i skolehelsetjenesten på videregående nivå	80
Vegvedlikehold fylkesveier	200
Tilskudd til gang og sykkelveger (+ langs riksvei 300 mill.)	200
Bedre utstyrspark i videregående skole, yrkesfag	150
Tilrettelegging for desentralisert høyere utdanning	100
Økt kompetanse innen klima og miljø i fylker og kommuner	150
Totalt	1 780

4.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke Nord-Norgetilskuddet med 2,9 mill. kroner.

4.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeskommunene har fått tilleggsbevilgninger til økte koronautgifter og tapte inntekter over skjønnsposten. Dette medlem viser til at situasjonen for kollektivtrafikken kan være alvorlig lenge, og at endring av reisevaner kan medføre både varige inntektstap på grunn av økt bruk av hjemmekontor og frykt for smitte, men også et tilbakeslag for å få til nødvendig overgang fra privatbil til kollektivt der det er mulig. Dette medlem mener derfor det er behov for å utrede særlige tiltak for kollektivtrafikken framover og ber derfor regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram vurderinger og tiltak for å styrke den fylkeskommunale kollektivtrafikken de nærmeste årene.

4.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i arbeidet med endring av kommunestruktur ble lagt til rette for økonomiske virkemidler for kommuner som ønsket å slå seg sammen. Bevilgningen under posten i dette kapitlet går til engangstilskudd ved sammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåingen. Det er i 2020 utbetalt 820,4 mill. kroner i reformstøtte til de 43 nye kommunene som ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i forrige stortingsperiode. Som følge av at det ikke vil bli utbetalt reformstøtte i 2021, foreslås det at bevilgningen reduseres til 53,2 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det vil dekke statens forpliktelser ved en større eller to mindre sammenslåinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partier har stemt mot tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, og at regjeringens kommunereform og regionreform har vært dårlig begrunnet. Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag i behandlingen av kommunereform, jf. Innst. 386 S (2016–2017), og regionreform, jf. Innst. 385 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener sammenslåing av kommuner og fylker skal være frivillig og at erfaringene med denne regjeringens reformarbeid viser at sammenslåing ikke er svaret på utfordringene, at økonomien blir minst like trang, og at rasjonaliseringsgevinster like gjerne må tas ut ved sentralisering og kutt i tjenester. Disse medlemmer viser til at de demografiske utfordringene ikke forsvinner ved sammenslåing, ingen blir yngre av det.

Disse medlemmer mener at det er svært kritikkverdig av regjeringen å tvinge fylkeskommunene til å bruke så mye tid og ressurser på en reform som i realiteten svekker fylkesnivået kraftig. Disse medlemmer mener det er feil å kaste bort tid og penger på å ommøblere hele norgeskartet uten å komme nærmere å løse de store utfordringene for klima og natur og behovet for mer samarbeid mellom kommuner rundt byene om klima- og miljøvennlig arealdisponering og transport. Det må løses, og det gir verken kommunereformen eller regionreformen svar på. Det er ikke mangelen på felles planlegging mellom geografisk store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Hovedproblemet er hvordan en kan få til vekst og utvikling i distrikt med fraflytting. Større kommuner og fylker løser ikke dette. Kommunereform og regionreform er i realiteten en sentraliserings- og sparereform som i noen tilfeller vil forsterke problemene, fordi regjeringen ikke vil bruke virkemidler for å motvirke de tunge trendene som driver utviklingen. Disse medlemmer mener at skal regionnivået ha politisk legitimitet i befolkningen og bidra til mer deltakelse fra befolkningen i viktige beslutninger, må regionnivået ha økonomi til å løse sine primæroppgaver og myndighet over oppgaver som angår folk og skaper engasjement, og som krever at en ser et stort geografisk område under ett for å løse oppgaven.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er tilhenger av samarbeid mellom kommunene for å løse oppgaver som trenger høy kompetanse det er vanskelig å få tak i. Dette kan gjelde juridisk kompetanse, barnevern, ekspertise på klima og miljø, legevakttjenester osv. Dette medlem viser ellers til egne forslag og merknader under behandlingen av de ulike sakene om kommune- og regionreformen.

4.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier er motstandere av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det bør gjennomføres lokale folkeavstemninger før det treffes vedtak. Signalene fra regjeringen om ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at det er store demografiske utfordringer i mange distriktskommuner. Disse forsvinner ikke ved kommunesammenslåing, som selvsagt heller ikke gjør befolkningen yngre. Skal disse kommunene kunne rekruttere og beholde nødvendig kvalifisert personell og kunne ta i bruk fornuftig velferdsteknologi, kreves det god kommuneøkonomi, samarbeid med nabokommuner om spesialiserte funksjoner og systematisk jobbing for heltid. Disse medlemmer viser til at det er behov for en tillitsreform også i kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på New Public Management, og mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at midlene over posten er kuttet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, da regjeringen foreslo å bruke 53,2 mill. kroner til fylkesmennenes arbeid for å få flere kommunesammenslåinger.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å sikre at brukere med behov for ressurskrevende tjenester skal få likeverdige og gode tjenester uavhengig av hvor man bor.

Komiteen viser til gjennomgangen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som Telemarksforsking har gjennomført på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Komiteen viser til at Telemarksforsking argumenterer med at de aktuelle brukernes behov og rettigheter utløser så omfattende tjenester at finansieringsordningen i liten grad gir kommunene ytterligere insentiver til å øke omfanget av tjenester. Det er heller ikke funnet klare tegn til svekkede insentiver for kostnadseffektivitet. Komiteen er opptatt av at ordningen skal sikre mottakerne av tjenesten et godt tjenestetilbud uavhengig av hvor vedkommende bor, og mener det er uheldig at den økonomiske belastningen i enkelte kommuner er blitt så stor at det påvirker tjenestetilbudet til alle innbyggerne i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er store variasjoner i behovet for ressurskrevende tjenester blant kommunene, og at det av den grunn har vært vanskelig å finne objektive løsninger for finansiering. Disse medlemmer ser frem til å følge opp enigheten fra behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021, der Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene ble enige om en mer treffsikker finansieringsmodell for ressurskrevende tjenester i de mest sårbare kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at ordningen for finansiering av ressurskrevende tjenester er en kostbar ordning i sterk vekst. Regjeringen har foreslått kutt i denne ordningen seks år på rad og med det gitt kommunene en merkostnad for å følge opp sine lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer mener dette er en dårlig måte å løse problemet med kraftig kostnadsvekst på, og at ordningen i stedet bør gjennomgås med sikte om å gi kommunesektoren mer økonomisk forutsigbarhet enn den har hatt de siste seks årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor regjeringens kutt i ressurskrevende tjenester reverseres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor regjeringens kutt i kommunenes egenandel til ressurskrevende tjenester reverseres gjennom en økning med særskilt fordeling i rammetilskuddet, og ordningen for de kommuner med særskilt høye kostnader forsterkes, samt merknader under kap. 571 post 64.

Disse medlemmer viser til at innslagspunktet for toppfinansieringen er økt flere ganger de senere årene. Økt innslagspunkt innebærer at kommunene må dekke stadig mer av tjenesten selv, på bekostning av andre tjenester. For noen kommuner fungerer ordningen som tiltenkt, for andre kommuner er ordningen utilstrekkelig og belastningen på de kommunale budsjettene så stor at driftsunderskuddet blir større for hvert år som går. Disse medlemmer viser til at det er krevende for kommunene når brukerne fyller 67 år og den statlige medfinansieringsordningen faller bort. Disse medlemmer mener det bør vurderes om det skal innføres et tak på kommunens netto kostnader for ressurskrevende tjenester fordelt per innbygger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i innstillingen om Kommuneproposisjonen 2021, om det store behovet for å styrke den statlige medfinansieringen i ordningen for særlig ressurskrevende tjenester. På tross av at utskrivingspraksisen på sykehus gjør at kommunene får ansvar for stadig flere og stadig alvorligere syke pasienter, tar ikke regjeringen høyde for dette i budsjettforslaget. Kommunene er underfinansiert for å klare disse oppgavene generelt, og dette slår spesielt tungt ut i mindre kommuner, der demografien også på generelt grunnlag ofte gir høye kostnader i omsorgen. Skal kommunene kunne ta ansvar for disse innbyggerne som trenger høykompetente og kostbare tjenester, må staten ta et større finansielt medansvar enn i dagens ordning, som dagens regjering har svekket gjentatte ganger.

Dette medlem viser til at regjeringen nok en gang har foreslått å øke kommunenes egenandel, og vil gå imot dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det er foreslått at posten økes med 600 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen for ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til ulike modeller for å øke statens andel av medfinansieringen av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen for ressurskrevende tjenester til innbyggere over 67 år.»

Dette medlem viser til at kostnadene til ressurskrevende tjenester er svært krevende for mange kommuner, særlig de mindre kommunene. Denne posten kan ha store svingninger fra år til år og innebære betydelige utgifter på det kommunale budsjettet. Det har de senere år også kommet eksempler på kommuner som har innført eiendomsskatt for å dekke egenandelen i ordningen for ressurskrevende tjenester etter at innslagspunktet for toppfinansieringsordningen har økt for hvert år. For enkelte kommuner er kostnadene ikke håndterbare, og man har ikke mulighet til å finne inndekning. Til tross for at Stortinget under behandlingen av kommuneøkonomien for 2021 vedtok at det skulle etableres en slik ordning, har regjeringen kun valgt å legge inn en mindre sum til disse kommunene i skjønnspotten. Det er verken forutsigbart eller tilstrekkelig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en maksimumsum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.»

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg rapporten «Mitt liv – mitt ansvar!» fra ULOBA – Independent Living Norge, som dokumenterer at flere opplever å få redusert sitt tilbud, kampen om å få nok timer er blitt hardere, mange gis mindre selvbestemmelse, det settes mer fokus på basale krav enn selvbestemmelse, det er økt kontroll og rapportering, reiseforbud med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og mer institusjonalisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette er svært alvorlig, og viser til egne forslag og merknader under behandlingen av lovforslaget, jf. Innst. 294 L (2013–2014) og Prop. 86 L (2013–2014).

Dette medlem viser også til behandlingen av Representantforslag 50 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Sheida Sangtarash og Solfrid Lerbrekk om tiltak for familier med store pleie- og omsorgsbehov, hvor en rekke forslag om styrking av BPA ble fremmet i Innst. 216 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkesmennenes oppfølgning av klagesaker på BPA er mangelfull, da det ikke gjøres selvstendige vurderinger av behovet for assistanse, men at kommunenes vurdering av dette legges til grunn. I og med at dagens lov krever et høyt antall timer antatt assistansebehov for å utløse rett til BPA, er dette et kjernepunkt i den vurderingen som må gjøres ved klage, både for de som mener de får for lite, og de som nektes eller fratas ordningen.

Flertallet har også fått eksempler på at personer har blitt fratatt assistanse i kommuner under koronapandemien som en del av omdisponeringen av ressurser. Flertallet mener dette ikke kan aksepteres.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fylkesmannen ved behandling av klager knyttet til BPA gjør egne vurderinger av både assistansebehovet, lovgrunnlaget og alle forhold det blir klaget på.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at BPA i framtida ikke skal være knyttet til helselovgivningen, men må bli ansett som et hjelpemiddel lagt til og finansiert over folketrygden. Dette medlem mener også det inntil lovverket endres, raskt må innføres forskriftshjemmel om retten til brukerstyrt personlig assistanse, slik at den store forskjellsbehandlingen en nå ser mellom kommunene, fjernes.

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati. Det foreslås i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 å avvikle Valgdirektoratet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i tidligere budsjett om behovet for en e-valgløsning for blinde og svaksynte. En slik løsning må som et minimum være tilgjengelig i valglokalene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en e-valgløsning for blinde og svaksynte i valglokalene ved kommende valg.»

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Førre kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

4.1 Innledning

4.1.1 Om budsjettforliket

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Velferden leveres i kommunesektoren

Kommunalbanken

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

4.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

Sterke kommuner og fylker er en forutsetning for god velferd

Kommunene

Fylkeskommunene

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

En sterk distriktspolitikk

Sosialt

Alle skal få være med på leken og læringen

En inkluderende videregående skole

Barnehage for alle barn

Kultur

Storby og vekstkommuner

Lokale helsetjenester

Særlig ressurskrevende tjenester

Klima

Redningspakke for naturen

Ad tilleggsproposisjonen

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

4.3.1.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572 post 64

4.3.1.4 Post 65 Regionsentertilskudd

4.3.1.5 Post 67 Storbytilskudd

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

4.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

4.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 571 post 64

4.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

4.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter