2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet av 1. desember 2020. Forliket medførte 2 259,4 mill. kroner i økte utgifter og 49,495 mill. kroner i innsparinger sammenlignet med regjeringens forslag på rammeområde 7. Totalt beløper nettoendringene seg på 2 209,905 mill. kroner i økte utgifter på rammeområde 7. Forliket legger opp til følgende endringer under rammeområde 7:

• Kap. 601 post 21 med 1 mill. kroner i økte utgifter for tilskudd til Hopeful-stiftelsen i Kristiansand som gir arbeidstrening for ungdom.

• Kap. 601 post 50 med 1 mill. kroner i innsparinger for reduserte overføringer til Norges forskningsråd.

• Kap. 601 post 70 med 1 mill. kroner i økte utgifter for tilskudd til «Hjelp med NAV» i regi av Stiftelsen Rettferd.

• Kap. 612 post 1 med 22 mill. kroner i innsparinger for å redusere bevilgningen til Statens pensjonskasse som følge av økningen i minste pensjonsnivå for enslige og relevante samordningsregler.

• Kap. 621 post 70 med 10 mill. kroner i økte utgifter for å videreføre tilskuddsordningen for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere på samme nivå som i 2020.

• Kap. 640 post 1 med 2 mill. kroner i økte utgifter som ekstraordinært tilskudd til sentrene mot arbeidslivskriminalitet.

• Kap. 640 post 1 med 2 mill. kroner i økte utgifter til Arbeidstilsynet for økt kontrollvirksomhet.

• Kap. 642 post 1 med 8 mill. kroner i innsparinger for å redusere bevilgningen til Petroleumstilsynet.

• Kap. 2541 post 70 med 1 mill. kroner i økte utgifter for å utsette innføringen av arbeidsgiverperiode II under dagpengeordningen til 1. mars 2021.

• Kap. 2543 post 70 med 166 mill. kroner i økte utgifter for å videreføre den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut februar 2021.

• Kap. 2543 post 71 med 4 mill. kroner i økte utgifter for å forlenge den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger som blir permittert eller mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet, til 31. mars 2021.

• Kap. 2670 post 70 med 184 mill. kroner i økte utgifter for å øke minste pensjonsnivå for enslige med 5 000 kroner i året, med virkning fra 1. juli 2021.

• Kap. 2670 post 70 med en samlet økning på 1 878 mill. kroner for å øke alderspensjonen i folketrygden i 2021. Det legger til rette for at det i forbindelse med trygdeoppgjøret tas utgangspunkt i at alderspensjonistene i 2021 får en vekst tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisvekst dersom lønnstakerne anslås å få positiv realvekst, og ikke taper mer enn lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne anslås å bli negativ. Endringene fordeler seg slik på kap. 2670:

  • Post 70 med 614 mill. kroner i økte utgifter.

  • Post 71 med 1 217 mill. kroner i økte utgifter.

  • Post 72 med 51 mill. kroner i økte utgifter.

  • Post 73 med 4 mill. kroner i reduserte utgifter.

• Kap. 352 post 70 med 1 mill. kroner i økte utgifter for tilskudd til TV BRA.

• Kap. 352 post 72 med 5,4 mill. kroner i økte utgifter for tilskudd til HELT MED.

• Satsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 14,495 mill. kroner innenfor rammeområde 7.

Flertallet slutter seg til forslagene i budsjettforliket.

2.2 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statsbudsjettet for 2021 bygger opp under regjeringens mål om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle.

Disse medlemmer viser til at covid-19-pandemien har preget norsk økonomi og arbeidsmarkedet sterkt i 2020. Inngripende tiltak har vært nødvendig for å begrense smittespredning og redde liv og helse, og Norge gikk fra historisk lav til historisk høy ledighet i løpet av mars måned. Selv om det raskt kom på plass kraftfulle mottiltak for å dempe konsekvensene i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, så er mange, både enkeltpersoner og bedrifter, fortsatt mer berørt enn andre. De midlertidige ordningene blir fortløpende vurdert og tilpasset utviklingen, og regjeringen tar høyde for at det kan være nødvendig med nye eller andre tiltak. De gradvise lettelsene i smitteverntiltakene har gjort at mange permitterte nå er tilbake i jobb, men ledighetstallene er fortsatt høye og arbeidsmarkedspolitikken må nå innrettes slik at flest mulig skal kunne komme tilbake til eller inn i arbeidslivet. Gode velferdsordninger er viktig både for den enkelte og samfunnet, gitt at disse både demper konsekvensene av store endringer i arbeidslivet og legger til rette for omstilling.

2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at arbeid til alle er jobb nummer én. Covid-19-pandemien utløste i år en bølge med permitteringer og oppsigelser som medførte det høyeste nivået på arbeidsledighet siden andre verdenskrig. Ved inngangen til desember er det nærmere 200 000 nordmenn som står som arbeidssøkere hos Nav. Allerede før pandemien var utviklingen i arbeidsmarkedet urovekkende. Stadig flere unge blir stående utenfor arbeidslivet og antallet uføre har økt kraftig under denne regjeringen. Under dagens regjering har vi fått 50 000 flere uføretrygdede, og antallet uføre under 30 år har doblet seg. Ledighet er alvorlig for den enkelte, for familiene og for samfunnet. Arbeid er bærebjelken i livet og samfunnet. Vår samfunnsmodell bygger på at alle skal bidra – fordi alle trengs.

I møte med krisen er det et politisk ansvar å gi folk trygghet og forhindre at forskjellene i samfunnet forsterkes. Disse medlemmer mener at politikken regjeringen har ført siden 2013, har gitt økte forskjeller og svekket det sosiale sikkerhetsnettet som har vært avgjørende for mange i 2020. Regjeringen har lagt frem et budsjettforslag som selv med optimistiske premisser for smitteutviklingen og optimistiske anslag for økonomien legger opp til en fortsatt høy ledighet og 30 000 færre sysselsatte ved utgangen av 2021 enn ved inngangen til 2020. Disse medlemmer mener at regjeringen Solberg ikke tar utfordringene folk opplever i hverdagen på alvor og poengterer at regjeringen i sitt forslag til budsjett foreslår å avvikle en rekke inntektssikringsordninger samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er rekordhøy og mange næringer sliter.

2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at et trygt arbeidsliv og et godt sikkerhetsnett for alle er nøkkelen til et samfunn med små forskjeller. Å ha jobb gir økonomisk trygghet og mulighet til å ha makt over eget liv. Det er et politisk mål og selve bærebjelken i den norske velferdsstaten å sikre at folk har arbeid, men også økonomisk trygghet når man står utenfor arbeidslivet og når man blir syk.

2.6 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun der det er avvik i forhold til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Tillegg 1 (2020–2021).

2.7 Programkategori 09.00 Administrasjon

2.7.1 Kap. 600 og 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 223,104 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 219,270 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at Arbeids- og sosialdepartementet har viktige arbeidsoppgaver som skal bidra til høy sysselsetting og et omstillingsdyktig, sikkert og seriøst arbeidsliv, samt sikre sikkerhetsnettet innbyggerne trenger når de blir stående uten inntekter enten for kortere perioder eller permanent. Departementet har hatt krevende arbeidsoppgaver i 2020 i forbindelse med oppfølging av Nav-skandalen der personer urettmessig har blitt satt i fengsel på grunn av feil lovanvendelse når mottakere har reist utenlands mens de hadde mottatt dagpenger og sykepenger. I tillegg har situasjon der mange ble stående uten inntektssikring i lange perioder da pandemien ble en realitet, vært arbeidskrevende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er nødvendig å modernisere og effektivisere offentlig sektor for å trygge velferden for fremtiden og gi best mulig kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Flertallet mener avbyråkratiseringsreformen er et viktig tiltak for omstilling av en sektor som ikke får ytre press gjennom konkurranse for å bruke ressurser på en bedre måte.

I tillegg investeres det årlig i nye IKT-systemer, som forventes å gi smartere og mer effektive måter å jobbe på. Derfor avviser flertallet at å prioritere ressurser internt på en annen måte må gå på bekostning av andre oppgaver. Produktivitetsvekst har vært grunnlaget for Norges økonomiske vekst og velferd. Det ville være merkelig om dette ikke var mulig i statlig sektor, med de investeringene som gjøres både i teknologi, mennesker og organisasjon. Dette er også begrunnelsen for ABE-reformen, som hvert år bidrar til at ressursene brukes bedre og at innsparingene kommer innbyggerne til gode i form av bedre tjenester og/eller lavere kostnader.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 14,495 mill. kroner innenfor rammeområde 7.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 600 post 1 reduseres med 4,4 mill. kroner for å redusere byråkrati i departementet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at regjeringens såkalte ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) er et ordinært ostehøvelkutt. I regjeringens forslag til nytt statsbudsjett for 2021 settes den årlige overføringen til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Arbeids- og sosialdepartementet innebærer det at driftsutgifter reduseres med 72,4 mill. kroner for 2021.

Dette medlem registrerer regjeringens enighet med Fremskrittspartiet om en ny effektiviseringsstrategi for offentlig sektor. Dette medlem mener at det ikke er flere strategier for effektivisering som trengs i offentlig sektor, men tillit og tid som sikrer at de ansatte kan gjøre en ordentlig jobb. Regjeringens ABE-kutt har år for år barbert vekk budsjettene til offentlig velferd og gitt milliarder mindre til velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementets budsjett er økt med 3,039 mill. kroner, som er en økning som tilsvarer lønns- og prisveksten, og at departementet innenfor denne rammen skal dekke fire nye stillinger som skal styrke departementets EØS-kompetanse. Disse medlemmer merker seg at den styrkingen må gå på bekostning av andre oppgaver i departementet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har hatt flere forskjellige organiseringer av beredskapsarbeidet innad i regjeringen, men likevel var det mangler ved forberedelsene som det en omfattende pandemi førte med seg.

Disse medlemmer forventer at departementet har beredskapsplaner som samsvarer med de konsekvenser helseberedskapen ved pandemier og andre store hendelser legger opp til. Det er særlig viktig at det er planverk som sikrer at Nav, som forvalter sentrale oppgaver for å sikre befolkningen økonomisk trygghet også ved store henvendelser som for eksempel en pandemi, har en beredskapsplanlegging som gjør at man er forberedt på å takle stor pågang av folk som trenger økonomisk sikkerhet.

Disse medlemmer viser også til at a-ordningen ble etablert for at det skulle være enklere å hente opplysninger på tvers av offentlige instanser, men at dette kunne ikke brukes til å beregne dagpenger da krisen kom. Departementet må forsikre seg om at innhentede opplysninger kan gjenbrukes slik at utbetalinger i større grad kan automatiseres, og gjennom det sørge for at det ikke blir uakseptable ventetider for å få utbetalinger.

2.7.2 Kap. 601 og 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 371,060 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 393,625 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at Arbeids- og sosialdepartementets egne anskaffelser har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder på kort og mellomlang sikt. Komiteen viser til at deler av midlene er bundet til å finansiere inngåtte avtaler og aktiviteter som videreføres fra 2020. Det omfatter blant annet innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, evalueringer og flerårige forskningsavtaler. Komiteen viser videre til at den foreslåtte bevilgningen også skal dekke bevilgning til kunnskapsutvikling i IA-avtalen 2019–2022 samt bransjeprogrammer under IA-avtaler.

Det foreslås at post 21 Spesielle driftsutgifter styrkes med 10 mill. kroner til en satsing på forskningsstøttet innovasjon og digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene. Midlene foreslås omprioritert fra kap. 601 post 50 Norges forskningsråd. Den ettårige reduksjonen i bevilgningene skal ikke føre til redusert aktivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i forbindelse med etableringen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority) skal Eures-aktiviteter (under Arbeids- og velferdsdirektoratets kap. 605 post 1) overføres til ELA. Siden finansieringen i 2021 skal følge EURES-aktivitetene når disse overføres til ELA, foreslås det en omdisponering av 8 mill. kroner fra kap. 605 post 1 til kap. 601 post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at en eventuell norsk tilslutning til ELA ikke er avgjort og at regjeringen har varslet en egen proposisjon der man tar stilling til dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 601 post 70 reduseres med 40 mill. kroner for å ikke delta i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet (ESF+) og European Labour Authority (ELA), at kap. 601 post 21 reduseres med 7,6 mill. kroner for å redusere utredningsvirksomheten i departementet, samt at kap. 601 post 50 reduseres med 11,9 mill. kroner for å redusere utredningsvirksomheten i Norges forskningsråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene 21, 22 og 50 ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er en positiv trend med fallende deltidsarbeid under den sittende regjering. Andel kvinner i deltidsarbeid har sunket fra 40 pst. i 2013 mot 36 pst. i 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket reglene om fortrinnsrett for deltidsansatte.

Disse medlemmer viser til at det blant mange kvinner er mer vanlig med såkalt lang deltid, det vil si 20–36 timer per uke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, bemerker at det går et viktig skille mellom frivillig og ufrivillig deltidsarbeid. Flertallet viser til at i underkant av 10 pst. av kvinnene som jobber deltid, gjør dette ufrivillig (er undersysselsatte). Flertallet viser videre til at nærmere 25 pst. av de som jobber deltid, har skolegang som hovedbeskjeftigelse.

Flertallet mener at ufrivillig deltid (undersysselsetting) er en utfordring innen helse- og omsorgssektoren, hvor det er klart flest arbeidstakere som jobber ufrivillig deltid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at andelen undersysselsatte i tredje kvartal 2020 utgjorde nærmere 13 pst. Regjeringen har stilt krav til de regionale helseforetakene for å påskynde utviklingen av en heltidskultur, slik at flest mulig også i denne sektoren kan velge fulltidsarbeid.

Disse medlemmer viser også til at andelen midlertidig ansatte er svakt synkende. En høy andel midlertidig ansatte, mellom 40 og 50 pst., går over i fast stilling etter ett år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at altfor mange arbeidstakere i Norge jobber ufrivillige i deltidsstillinger. Disse medlemmer viser til at Norge er helt avhengige av å ha flere i jobb dersom vi skal ha råd til å finansiere det økte velferdsbehovet i tiårene fremover. Det innebærer at vi må skape flere jobber, at vi må få flere i arbeid og at flere må jobbe heltid. Hele, faste stillinger sikrer den enkeltes økonomiske selvstendighet, styrker likestillingen og gir økt effektivitet og bedre muligheter for arbeidsgivere til å planlegge sin drift.

Disse medlemmer viser til at ufrivillig deltid er en velkjent problemstilling for yrkesgrupper innen helse- og omsorgssektoren, men det er også et omfattende problem i flere bransjer i privat sektor, som for eksempel innen renhold, hotell- og utelivsbransjen.

Disse medlemmer viser til at tillitsvalgte i hotell- og utelivsbransjen opplyser at et flertall av de som jobber i deltidsstillinger i denne bransjen, gjør dette ufrivillig. Det rapporteres også om at mange av disse ikke tør å be om økt stilling i frykt for å få problemer med ledelsen eller miste jobben. Arbeidsmiljøet påvirkes negativt av at mange jobber ufrivillig deltid, og mange forteller om et konstant jag etter ledige vakter for å ha råd til å betale de faste utgiftene sine. Disse medlemmer ser også med stor bekymring på rapporter om arbeidsgivere som splitter opp hele stillinger for å oppnå større fleksibilitet.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner som er styrt av Arbeiderpartiet, har jobbet systematisk med en satsing på heltidskultur, og at det er nettopp i de Arbeiderpartistyrte kommuner andelen heltidsansatte har økt mest i perioden 2015 og 2018.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der Arbeiderpartiet har satt av 200 mill. kroner til økt likestilling i yrkeslivet, herunder 100 mill. kroner til fremme av en heltidskultur i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til Rapport 2020:12 Atypisk arbeid i Norge 1995–2018 – Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater, utført av Institutt for samfunnsforskning.

Disse medlemmer viser til at rapporten dokumenterer forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper i sannsynligheten for overgang til fast jobb og overgang ut av arbeidsmarkedet. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som innvandrere og personer med grunnskole som høyeste utdanning, har lavere sannsynlighet enn gjennomsnittet for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb til fast jobb. Disse medlemmer viser til at en viktig del av begrunnelsen bak regjeringens innføring av den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i 2015 var en antagelse om at en slik oppmykning ville gjøre veien inn på arbeidsmarkedet lettere for disse utsatte gruppene. Disse medlemmer mener rapporten viser at regjeringspartiene tok feil i sin antagelse.

Disse medlemmer vil videre peke på at rapporten viser at det har vært en økning i bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyrå i perioden, samtidig som man ser en synkende tendens de siste årene for at vikarbyråansatte går over til fast stilling. Det er også en høy andel som forsvinner ut av arbeidsstyrken året etter en vikarbyråjobb.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv, sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen Stoltenberg II gjennomførte offensive tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak for heltid, tiltak som er fjernet under nåværende regjering. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid og likestilling i arbeidslivet. Den høye andelen deltidsarbeidende kvinner er en stor likestillingsutfordring. Disse medlemmer minner om at kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.

Disse medlemmer viser til forslag til vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 11 S (2018–2019), jf. Innst. 107 S (2018–2019) og behandling av Representantforslag 38 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 38 S (2020–2021) der Sosialistisk Venstreparti har foreslått at Stortinget ber regjeringen fremme de lovforslag som er nødvendige for å sikre en reell rett til heltid i arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven ved å stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre sitt behov for deltidsstilling.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle landets kommuner vedtar en heltidskultur, og opprette en statlig økonomisk tilskuddsordning for prosjekter for heltid og mot deltid.»

2.8 Programkategori 09.10 Administrasjon av velferds- og arbeidspolitikken

2.8.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 439,520 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 434,220 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 21 ble redusert som følge av dette.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen i 2021, som i 2020 og 2019, i sin helhet er foreslått å dekke utgiftene til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, der formålet er bedre kvalitet, færre feilutbetalinger og raskere saksbehandling. Komiteen merker seg at Prosjekt 1 og Prosjekt 2 er avsluttet, og at det i Prosjekt 3 skal utvikles nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger mv. Komiteen har videre merket seg at brukerne i stadig større grad vil oppleve at de ikke behøver å gi de samme opplysningene til statsforvaltningen mer enn én gang og viser i den forbindelse til Prop. 135 L (2019–2020) Endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger), jf. Innst.70 L (2020–2021) som ble behandlet i Stortinget 17. november 2020.

Komiteen viser videre til at det i gjennomføringen av Prosjekt 3 er foretatt en forskyvning av bevilgninger fra 2019, og at det samme vil være tilfelle for 2020. Komiteen har merket seg at Prosjekt 3 er forsinket fordi kompetanse i prosjektet har vært nødt til å bistå i nødvendige systemendringer som følge av covid-19-pandemien, men at forsinkelsen skal tas igjen i 2021.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser videre til at det i 2021 planlegges oppstart av et prosjekt for utfasing av saksbehandlingssystemene Arena og Abetal med tilhørende forslag til forenklinger i regelverket, blant annet for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Flertallet merker seg at det planlegges oppstartsvedtak i forbindelse med revidert budsjett 2021.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 604 post 45 reduseres med 60 mill. kroner for ikke å fase ut IKT-systemene Arena/Abetal. Dette medlem mener det ikke er forsvarlig å sette i gang et slikt enormt IKT-prosjekt i den ekstraordinære situasjonen Nav står i, med en forventning om å ha et høyt antall søknader om arbeidsavklaringspenger og dagpenger også i 2021.

Komiteen viser til Stortingets behandling 12. mai 2020 av Representantforslag 56 S (2019–2020) om etablering av Nav-ombud, jf. Innst. 254 S (2019–2020), der Stortinget ba Stortingets presidentskap om å endre mandatet for utvalget som utreder Stortingets kontrollfunksjoner (Harberg-utvalget) slik at utvalget vurderer og kommer med forslag til etableringen av et Nav-ombud i tråd med merknadene fra stortingsflertallet (jf. vedtak 572). Videre viser komiteen til at Stortinget i samme sak ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen (vedtak 571). Komiteen viser også til vedtak 570 i samme sak, der Stortinget ba regjeringen vurdere tiltak for å bedre veiledningen og oppfølgingen av den enkelte bruker i Nav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap snarest komme tilbake med vurderingen av forslaget om å opprette et Nav-ombud.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. 254 S (2019–2020) om etablering av Nav-ombud, hvor Senterpartiet kom med følgende forslag som ikke fikk flertall, sitat:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et Nav-ombud. Utredningen må omfatte ombudets funksjon/mandat, organisering opp mot statlig og kommunalt Nav, modell for ombudet herunder hvordan ombudet skal arbeide, lokalisering, kostnader og eventuelt i samordning med pasient- og brukerombudene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for etableringen av et Nav-ombud i Representantforslag 56 S (2019–2020) og ser frem til å få seg forelagt Harberg-utvalgets forslag til hvordan ombudet bør være etablert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid med et eget Nav-ombud og viser til egne merknader og forslag i Innst. 254 S (2019–2020) om saken. Et Nav-ombud vil kunne hjelpe den som bruker Nav, og bidra til at de som trenger Nav får riktig og god informasjon og veiledning om hvordan systemet fungerer. Det er viktig å få på plass et ombud som kan styrke brukernes rettssikkerhet. Høsten 2019 ble det kjent at Nav har praktisert reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land feil for trygdemottakere som er bosatt i Norge. Mange personer har blitt uskyldig straffedømt på grunn av feilen, og flere har sonet dommen i fengsel. Omfanget, alvoret og klassedimensjonen i trygdeskandalen gjør saken til en av historiens aller største rettssikkerhetskandaler. Den viktigste oppgaven i kjølvannet av trygdeskandalen er å sørge for en rettferdig opprydning for ofrene i denne saken. Forslaget om Nav-ombud har bare blitt mer aktuelt i forbindelse med denne rettsskandalen.

2.8.2 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 13 071,472 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 12 605,710 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 65,883 mill. kroner under kap. 3605 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 66,305 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten har som oppgave å sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger, og at sentrale brukergrupper er arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler.

Komiteen merker seg regjeringens beskrivelse av oppfølgingen av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S (2016–2017), herunder endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ungdomsinnsatsen, innsats under inkluderingsdugnaden, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, omlegging av styringsprinsipp for arbeidsmarkedstiltakene, økning i oppfølgingstjenester i egen regi, utvikling av digitale tjenester og beslutning om færre regionale enheter. Komiteen viser videre til målet om å bruke mer tid på arbeidsrettet oppfølging og at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid.

Komiteen viser til redegjørelse av arbeids- og sosialministeren om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21 i Stortinget 5. november 2019, jf. Innst. 168 S (2019–2020), behandlet i Stortinget 12. mai 2020 og til redegjørelse av arbeids- og sosialministeren om Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020:9, som er til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Komiteen merker seg at både EØS-saken og covid-19-pandemien har stilt store krav til omstillingsevne og interne omdisponeringer, samtidig som etaten midlertidig er styrket med 900 mill. kroner i 2020 for å avhjelpe situasjonen. Komiteen vil berømme de ansatte i etaten for den innsatsen de har nedlagt og fortsatt nedlegger på vegne av eksisterende og nye brukere i en ekstraordinær situasjon.

Komiteen merker seg videre at saksbehandlingstiden er redusert fra 2018 til 2019, herunder også saksbehandlingstiden i klagesaker, men at det fortsatt gjenstår utfordringer, blant annet når det gjelder ytelser utland og sykepenger og når det gjelder klagesaker på flere av ytelsesområdene. Det vises videre til at saksbehandlingstiden for hjelpemidler har økt, og at brukerundersøkelsen 2020 viser redusert brukertilfredshet. Sistnevnte antas å ha sammenheng med den ekstraordinære covid-19-pandemien, siden brukertilfredsheten har falt mest når det gjelder arbeidssøkere og utbetaling av dagpenger.

Komiteen har også merket seg at det skal tas hensyn til brukere som av ulike årsaker har behov for å oppsøke Nav-kontoret, både med og uten timeavtale, og at det skal gis nødvendig bistand til ikke-digitale brukere, personer med lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni.

Komiteen viser til arbeidet med nytt folkeregister som helt sentralt for de fleste IKT-løsningene i Nav. Komiteen viser i den forbindelse til viktigheten av å ha gode rutiner for dem som vurderes utmeldt av folkeregisteret fordi de mangler fast adresse, siden feilaktig utmelding får store konsekvenser for rettighetene disse personene har i Nav og i helsevesenet, jf. Dokument nr. 15:2123 (2018–2019), besvart av finansministeren 27. august 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene 1, 21 og 22 ble redusert som følge av dette.

2.8.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 91,320 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 87,545 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at Trygderetten er styrket de senere år og disponerte om lag 62 årsverk ved utgangen av 2019, noe som er en økning på 7,3 årsverk fra 2018. Komiteen merker seg at Trygderetten har hatt 4 600 saker til behandling, noe som representerer en økning på 15 pst., sammenlignet med tidligere år. Størst saksinngang i 2019 var det på områdene uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og sykepenger som samlet utgjorde 55 pst. av saksinngangen.

Komiteen merker seg at veksten i innkomne ankesaker på uføretrygd har vært særlig sterk, og havner på nesten 33 pst. Vridningen i saksinngangen påvirker saksbehandlingstider og medfører en økning i restanser.

Komiteen viser til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2019 var på 7,3 måneder, noe som er en bedring sammenlignet med de to foregående år. Komiteen viser videre til at Trygderetten har økt produksjonen og bygd ned saksbeholdningen noe. Komiteen merker seg imidlertid at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt betydelig i perioden 2014–2017, og at det senere ikke har kommet tilbake til akseptabelt nivå. Saksbeholdningen i 2019 var på det høyeste nivået noensinne med i underkant av 3 000 saker. Det har allikevel vært en reduksjon i saker som er mer enn ett år gamle.

Komiteen merker seg at Trygderetten har behov for å effektivisere driften. I 2019 har Trygderetten kartlagt og iverksatt effektiviseringstiltak i ankesaksbehandlingen. Komiteen merker seg at det i løpet av 2020 er innført elektronisk saksbehandling.

Komiteen viser til at EØS-saken har satt sitt preg på Trygderettens virksomhet i 2019 og 2020, og granskningsrapporten (NOU 2020:9) peker på flere læringspunkter som skal følges fremover. Komiteen merker seg at det overordnet pekes på behov for systematisk opplæring i EØS-rett og kunnskapsdeling innad i Trygderetten om særlige EØS-rettslige problemstillinger. Videre vises det til at Trygderetten bør ha et selvstendig ansvar for å følge opp avgjørelser som etablerer tvil om hvorvidt Arbeids- og velferdsetatens rundskriv gir uttrykk for riktig rettsoppfatning på viktige områder.

Komiteen merker seg at dette arbeidet har blitt, og vil fortsatt bli, fulgt tett opp i styringsdialogen med Trygderetten.

Komiteen viser til at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019 ble Trygderettens bevilgning økt med 5 mill. kroner. Komiteen viser videre til at Trygderetten ser en vridning i sakssammensetningen der flere saker enn tidligere gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette har medført en dreining i kompetansebehov ved at retten i flere saker settes med fagkyndige meddommere. For 2021 foreslås derfor en ytterligere styrking med 3,5 mill. kroner til tilsetting av fagkyndige rettsmedlemmer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den såkalte Nav-skandalen først ble avdekket gjennom kjennelser i Trygderetten. Disse medlemmer viser til at Trygderetten også nylig har slått fast at Nav har praktisert de nye og strengere reglene for unntak fra varighetsbestemmelsene for arbeidsavklaringspenger strengere enn det Stortinget har forutsatt, jf. Dokument nr. 15:2039 (2019–2020). Disse medlemmer viser i denne forbindelse til viktigheten av at Navs brukere kan få veiledning i sin sak på et tidligere tidspunkt og viser til sitt forslag om Nav-ombud under kap. 604 over.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha muligheten til å prøve sin sak for trygderetten. Disse medlemmer mener likevel flere saker kan løses på et lavere nivå og viser til Stortingets behandling 12. mai 2020 av Representantforslag 56 S (2019–2020) om etablering av Nav-ombud, jf. Innst. 254 S (2019–2020). Ved å kunne henvende seg til et Nav-ombud med høy kompetanse på regelverket, vil flere kunne få god veiledning, både brukere og Nav, og kanskje unngå en rettslig prosess som er kostbar for alle parter. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021), der det avsettes 2 mill. kroner til formålet, underlagt Sivilombudsmannen under rammeområde 1, kap. 43 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den meget alvorlige situasjonen som mennesker er kommet i når den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har økt betydelig i perioden 2014 til 2017, og at det i 2019 var det høyeste nivået på den såkalte «saksbeholdningen» med i underkant av 3 000 saker. Disse medlemmer vil understreke behovet for at Trygderetten kommer med en plan som viser deres mening om hva som er forsvarlig saksbehandlingstid samt en beskrivelse av hva som er en forsvarlig saksbeholdning.

2.9 Programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår mv.

2.9.1 Kap. 621 og 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 372,975 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 373,960 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Viktige innsatsområder i 2021 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barneperspektivet og god tilgjengelighet til tjenestene. 0–24-samarbeidet (2015–2020) som har til formål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge for å hindre frafall i videregående opplæring, forlenges noe inn i 2021 som følge av covid-19-pandemien. Det foreslås å avsette midler til etablering av en råd- og veiledningstjeneste for ansatte som arbeider med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i Nav-kontorene. Økt pågang, blant annet på grunn av covid-19-pandemien, har medført økt behov for økonomi- og gjeldsrådgivning hos Nav-kontorene. Det foreslås å utvide kapasiteten ved den landsdekkende økonomitelefonen gjennom å omdisponere 1,7 mill. kroner fra kap. 621 post 63 til kap. 621 post 21. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på Post 21 ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at posten videreføres og at satsingsområdene individuell oppfølging, tilgjengelighet og barn har et særlig fokus. Disse medlemmer bemerker at man må se tiltakene under ett for å få et korrekt bilde av omfordelingspolitikken. Arbeidet mot økte forskjeller er et viktig område for regjeringen. Satsing på utdanning og virkemidler som får flere unge gjennom et utdanningsløp, er et av de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de økende økonomiske forskjellene. Disse medlemmer mener regjeringens tiltak for sosial inkludering ikke kompenserer for usosiale prioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker en mer rettferdig politikk med tiltak for å få flere i arbeid, en mer rettferdig skatt og utvidelse av universelle velferdsgoder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) foreslo å redusere tilskuddet til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 571 post 60 økes med 2,4 mrd. kroner i økt ramme til kommunene ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over økende økonomiske og sosiale forskjeller. Etter disse medlemmers syn er regjeringen Solbergs politikk med på å gjøre skattesystemet mindre omfordelende, samtidig som det kuttes i ytelser til de som allerede har lite, noe som har bidratt til denne utviklingen. Disse medlemmer viser til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor kommunenes rammer økes med henholdsvis 5 591 mill. kroner (Sosialistisk Venstreparti) og 3 000 mill. kroner (Senterpartiet).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barnetrygden er en universell velferdsordning som mottas av alle familier med barn under 18 år. Men dersom en mottar sosialstønad, så kan kommuner i dag velge å utmåle barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialstønad og dermed avkorte sosialstønaden. Dette fører til at de barna som vokser opp med lavest inntekt, blir rammet hardest.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barnetrygden må være universell for alle, ikke bare de som ikke mottar sosialhjelp, og komme på toppen av annen inntekt uavhengig av om denne inntekten består av lønn eller sosialstønad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 621 post 70 økes med 10 mill. kroner til humanitære tiltak rettet mot fattige EØS-borgere i Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i arbeidet med å sikre et Norge med små forskjeller er områdesatsinger et viktig verktøy. Det handler om å sette inn ekstra ressurser og innsats på steder der mange er i risiko for å havne i utenforskap. I 2006 lanserte den rød-grønne regjeringen, med kommunalminister Åslaug Haga i spissen, de første områdesatsingene i Groruddalen, Drammen, Bergen, Trondheim og Oslo sør. Senere har også Stavanger og Oslo indre øst kommet til. Formålet med områdesatsingene var forebygging, og utfordringene er fortsatt store flere steder. En grunn til at man ikke har nådd lenger med arbeidet, er at satsingene er svekket siden regjeringsskiftet i 2013. Manglende målretting av tiltakene er en annen årsak. Ungdommen som faller ifra på skolen, ønsker seg arbeid, men i dag er jobbmarkedet vanskeligere enn noensinne for ungdom som ikke har fullført utdanning. Det finnes stadig færre jobber for ufaglærte, og ukontrollert arbeidsinnvandring fra EU-land utenfor Norden har gjort situasjonen langt vanskeligere. Dessuten avskaffet regjeringen fra januar 2016 muligheten for å få tiltaksplass med tiltakspenger for unge mellom 16–18 år. Senterpartiet er opptatt av å fange opp de som faller utenfor og sørge for at de kan fylle tiden sin med noe meningsfullt. Dette medlem viser til Representantforslag 62 S (2020–2021) fra Senterpartiet om nye områdesatsinger mot utenforskap blant barn og unge. I representantforslaget foreslås det flere tiltak for å styrke og målrette områdesatsingene, samt forslag for å få unge som faller utenfor inn i arbeid og aktivitet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 621 post 63 økes med 50 mill. kroner for å sikre en forsterket områdesatsing til områder i storbyer med særskilte levekårsutfordringer.

2.10 Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

2.10.1 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 10 125,180 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 9 087,222 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 3 mill. kroner under kap. 3634 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 0,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand. For ledige vurderes arbeidsmarkedstiltak vanligvis først etter en tid med jobbsøking. Noen tiltak med lengre varighet og tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig konjunkturpolitisk virkemiddel.

I 2019 var det en gjennomsnittlig tiltaksgjennomføring på om lag 55 400 plasser per måned. Dette fordelte seg på 14 400 plasser rettet mot ledige og 41 000 personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer tiltaksplassene i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Tiltaksnivået som ble gjennomført i første halvår 2020 er tett på samme nivå som i 2019. For 2021 øker regjeringen bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere med 825 mill. kroner. Det vil beregningsteknisk tilsvare et samlet tiltaksnivå på om lag 63 000 plasser, noe som innebærer en økning på 7 400 plasser fra første halvår i 2020.

Bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid skal etter regjeringens forslag i tillegg finansiere 11 400 plasser. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 39 mill. kroner i 2021. Samlet sett øker det beregningstekniske tiltaksnivået med om lag 300 plasser sammenlignet med Saldert budsjett 2020. I første halvår 2020 ble det gjennomført om lag 11 450 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid.

Smitteverntiltak som følge av covid-19-pandemien la betydelige begrensninger på gjennomføringen av enkelte tiltaksvarianter i 1. halvår 2020. Dette er fortsatt en stor utfordring for både tiltaksarrangør og folk som er på arbeidsmarkedstiltak.

Komiteen vil understreke at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. Regjeringen har fra 1. juli 2019 innført et standardisert refusjonssystem med faste satser for utmåling av tilskudd. Det er viktig å årlig evaluere disse satsene i forhold til erfaringene, spesielt for personer med nedsatt arbeidsevne.

Komiteen viser til at deltakere på arbeidsmarkedstiltak fra 1. juli 2019 kan tilbys yrkesopplæring i inntil tre år for å oppnå fagbrev og praksisbrev eller kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen. Dette er en meget viktig ordning for ungdom som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Komiteen viser til det viktige kvalifiseringsprogrammet, som retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige deler av programmet. Kvalifiseringsprogrammet, som er ment å nå mange av de som har aller svakest tilknytning til arbeidslivet, må styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prioriterte grupper ved tildeling av tiltak har vært innvandrere fra land utenfor EØS-området, unge og langtidsarbeidssøkende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske statsborgere bør prioriteres i kvalifiseringsprogrammet. EØS-borgere uten evne til å forsørge seg selv bør som hovedregel reise hjem.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at anbudsutsettingen av avklarings- og oppfølgingstiltakene i 2015 hadde som mål å forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene, bidra til økt mangfold og sikre økt kvalitet i det samlede tiltakstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke formålet om å bidra til økt mangfold, sikre økt kvalitet og vil for øvrig understreke behovet for større forutsigbarhet for tiltaksarrangører og de som utfører arbeidet i Navs egenregi slik at den faglige kvaliteten systematisk kan forbedres og ikke rives ned ved stadige endringer i hvem som er ansvarlig for tiltaksarbeidet.

Komiteen vil peke på ordningen med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser, som skal bidra til at personer med forflytningsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. I første halvår var det i gjennomsnitt 780 personer som mottok tilskuddet. Det er viktig at departementet raskt kommer tilbake til Stortinget med evaluering av ordningen, da den er vesentlig for å gjennomføre Stortingets vedtak om å sikre at funksjonshemmede får bedre tilgang til arbeid og utdanning.

Komiteen viser til at ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. I 2019 var det i gjennomsnitt 241 personer som mottok slik bistand. Antallet mottakere var stabilt i 1. halvår 2020. På samme måte som med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser, er det viktig at ordningen styrkes for å følge opp Stortingets holdninger og vedtak i ulike saker.

Komiteen viser til at inntektene fra innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere er budsjettert til å være fallende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på Post 1 ble redusert som følge av dette.

Flertallet viser til at smitteverntiltakene for å redde liv og helse i forbindelse med covid-19-pandemien snudde situasjonen i arbeidsmarkedet på hodet. Nærmest over natten går Norge fra å ha historisk lav til historisk høy registrert arbeidsledighet. Til tross for at denne nå er redusert kraftig, vil det fortsatt være høyere ledighet fremover, både som følge av nasjonale smitteverntiltak, men også pga. fall i global etterspørsel som følge av pandemien. For at ikke arbeidsledigheten skal feste seg på et høyt nivå, foreslår regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å øke tiltaksnivået i 2021 og dermed bidra til at flere får tilbud om bistand for å komme i jobb. Det viktigste er at det skapes nye jobber slik at tiltak fører til jobb og flere inkluderes i arbeidslivet.

Flertallet viser til at regjeringspartienes og Fremskrittspartiets fokus på mangfold og kvalitet i tiltakstilbudet gjennom anbud fortsatt er et viktig grep for å sikre mer individuelt tilpassede tiltak i fremtiden.

Likevel kan det være riktig at Arbeids- og velferdsetaten tar tilbake noen tiltak i egenregi, men dette må balanseres mot forutsigbarhet for ideelle og private tiltaksleverandører.

Flertallet er bekymret for den store økningen i antall unge uføre, men har merket seg at Nav i 2018 konkluderte med at den kraftige økningen skyldes at stadig flere lever lenger med alvorlige misdannelser og diagnoser. Selv om disse utgjør en stor andel av unge uføre, mener flertallet at regjeringspartienes og Fremskrittspartiets forsterkede innsats for å få unge inn i eller tilbake i arbeid, aktivitet eller utdanning må fortsette. Harmoniseringen av AAP for unge under 24 år og tilbakeføring av innsparing for raskere og tettere oppfølging av denne gruppen har bidratt til dette.

Flertallet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet styrker innsatsen på arbeidsmarkedstiltak med 825 mill. kroner for 2021. Regjeringen har over årene redusert støtten til tiltak som ikke gir forventede resultater, og tilsvarende økt støtten til eksempelvis lønnstilskudd, som har vist seg som et vellykket tiltak for å få folk inn i eller tilbake i jobb. I forbindelse med inkluderingsdugnaden styrkes oppfølgingen av personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer med 50 mill. kroner. Satsingen innebærer også iverksettelse av forsøk med individuell jobbstøtte for unge, som er med på å styrke tilbudet til unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. I tillegg fortsetter satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) på et høyt nivå, der antall plasser økte fra 10 900 i 2019 til 11 400 for 2021. Flertallet understreker viktigheten av at de som kan delta i ordinært arbeidsliv hjelpes inn i eller tilbake til dette, slik at varige tilrettelagte arbeidsplasser forbeholdes de mest utsatte i de gruppene som disse plassene var tiltenkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig av Arbeids- og velferdsetaten å ta tilbake en del tiltak i egenregi, men samtidig må etaten sikre større forutsigbarhet for ideelle og private tiltaksarrangører. Dette er nødvendig for å få en kvalitativt bedre tjeneste. Disse medlemmer viser til at AFT-tiltaket (arbeidsforberedende trening) er et av de virkemidlene som best ivaretar grunnideen bak Nav-reformen, med sin skreddersøm som gjør at deltakerne slipper å hoppe mellom ulike tiltak, men i stedet får tilpasset bistanden til de behov hver enkelt har. Tiltaket viser gode resultater blant en gruppe mennesker som ellers ofte vil ende opp med uføretrygd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen satse vesentlig mer på flere tiltaksplasser øremerket arbeidsforberedende trening (AFT). Dette må klart fremgå av tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som også må trekke opp en arbeidsdeling mellom Navs egenregi og tiltaksarrangørene for AFT hva angår jobben med økt arbeidstilknytning for personer med nedsatt arbeidsevne.»

Disse medlemmer viser til at det er innført en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som skal bidra til å hindre konkurser og sikre at deltakere i disse tiltakene får beholde sitt tilbud. Kompensasjonsordningen dekker kun månedene mars, april og mai.

Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Fellesforbundet og ASVL som skriver at svikten i omsetning har fortsatt gjennom sommermånedene for mange bedrifter, og at svikten er til dels betydelig sammenliknet med samme periode i fjor. Disse medlemmer er bekymret for at økt smittetrykk høsten 2020 får økonomiske konsekvenser for tiltaksarrangører, som igjen påvirker tilbudet til deltagerne. Disse medlemmer mener tiltaksarrangører som er rammet av stort omsetningsfall som følge av covid-19-pandemien, må inkluderes i en søknadsbasert tilskuddsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor man øker kap. 900 med 500 mill. kroner, til en søknadsbasert tilskuddsordning for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av den generelle kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 2 S (2020–2021) hvor Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), samt tidligere forslag fra Senterpartiet i sammenheng med behandlingen av ulike tiltakspakker, hvor man har kommet med tilsvarende forslag. Ved behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) stemte Senterpartiet for forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet, som er skissert over.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 900 post 85 økes med 5 000 mill. kroner for en forlenget og forsterket kompensasjonsordning for bedrifter.

2.10.2 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 3 mill. kroner under kap. 3635 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 6 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at ventelønnsordningen er i ferd med å fases ut. Det er personer som fikk utløst retten til ventelønn før 1. mars 2016, som fortsatt mottar ventelønn. Det blir stadig færre som mottar ventelønn, og fra 2018–2019 ble antallet redusert fra om lag 80 til 40 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 21 mill. kroner i 2018 til 11,5 mill. kroner i 2019. Komiteen viser til at det ved utgangen av 1. halvår 2020 var 29 personer med rett til ventelønn, men kun 21 personer som mottok utbetaling fra ventelønnsordningen.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.11 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.11.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 744,812 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 706 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 82,3 mill. kroner under kap. 3640 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 79,750 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet skal legge premisser for, samt følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på Post 1 ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatter mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Arbeidstilsynet består av et direktorat og en ytre etat. Arbeidstilsynet har fra 1. januar 2020 endret sin organisering. Den er nå såkalt funksjonsbasert, og skal etter regjeringens mening bidra til en mer enhetlig, effektiv og fremtidsrettet organisasjon. Funksjonsorganisering innebærer at en ikke har stedlig ledelse, men funksjonsdirektører som sitter i Trondheim. Arbeidstilsynet disponerte 571 årsverk ved inngangen til 2020. Dette er en reduksjon fra året før. Andelen inspektører har falt fra 320 i 2015 til 175 inspektører og seniorinspektører per september 2020. Etter omorganiseringen innebærer dette at etaten har mistet om lag 100 inspiserende siden 2015. Etaten har styrket seg ved å ansette flere som jobber internt med IA-avtalen, kommunikasjon og veiledning, jurister og ansatte i sentraladministrasjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Arbeidstilsynet gjennomførte om lag 12 360 tilsyn i 2019. Dette er en sterk reduksjon fra om lag 17 940 tilsyn i 2015. Flertallet merker seg at regjeringen mener at effektiv etterretning, samarbeid i a-krimsentrene og mer effektiv veiledning vil slik i enkelte tilfeller kunne ha større effekt enn tilsyn, i andre tilfeller er tilsyn det virkemidlet som antas å gi best forventet resultat.

Flertallet viser til at Arbeidstilsynet vektlegger forebyggende aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Arbeidstilsynets erfaringer fra gjennomførte tilsyn med offentlige oppdragsgivere i 2019 tilsier at det fortsatt er behov for videre oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Etaten har gjennomført flere veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere. Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, politiet og Skatteetaten har utarbeidet en felles strategi for hvordan arbeidslivskriminalitet kan forebygges. I tre-parts bransjeprogrammer i transport, renhold og uteliv har Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene. I bransjeprogram for bil, som ble etablert høsten 2018, er det som et første tiltak gjennomført en kartlegging av forholdene i bilbransjen. Flertallet imøteser at regjeringen kommer til Stortinget med en egen godkjenningsordning for virksomheter som utfører bilvask, bilpleie, m.m..

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en godkjenningsordning for bilvask gjennom å utvide eksisterende godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Arbeidstilsynet bør forvalte ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptisk til en godkjenningsordning for virksomheter som utfører bilvask. Dette vil flytte ansvaret for å kontrollere at bedrifter driver lovlig over fra det offentlige til den enkelte forbruker. Disse medlemmer mener et slikt tiltak kun vil ha en symbolsk verdi. For å bekjempe useriøse aktører innen bilvask og andre bransjer må det offentlige foreta flere kontroller og stenge ned virksomheter som bedriver gjentakende lovbrudd.

Komiteen viser til vedtak i Stortinget av 8. juni 2020, om håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene, jf. Prop. 61 LS (2019–2020), Innst. 294 L (2019–2020). Endringen trådte i kraft fra 1. juli 2020. Lovendringen innebærer blant annet at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har fått myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt, og ved behov kunne ilegge sanksjoner. Dette vil kunne effektivisere tilsynet blant annet på arbeidslivskriminalitetsområdet.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning til driftsutgifter under kap. 640 på 125,8 mill. kroner for 2021. Dette er samlet sett en økning på 35,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Den økte bevilgningen er knyttet til en satsing på seriøst arbeidsliv, herunder styrket oppfølging og håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og oppfølging av sikkerhet og arbeidsforhold i leverandørindustrien for petroleumsnæringen. Videre innebærer satsingen også økt tilsynsvirksomhet på Svalbard.

Komiteen merker seg at bevilgningen til spesielle driftsutgifter, post 21 Regionale verneombud, er på 16,6 mill. kroner. Regionale verneombud er viktig for utsatte bransjer som overnatting, servering og renhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd til a-krimsentrene.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Arbeidstilsynet for økt kontrollvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Arbeidstilsynets inntekter under kap. 3640 er forventet å bli redusert med om lag 12 mill. kroner til 82,3 mill. kroner fra regnskap 2019 til fremlagt budsjett for 2021. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at overtredelsesgebyrene (OTG) er redusert med nærmere 12 mill. kroner, sett i lys av regjeringens påpekning av de store utfordringene som Arbeidstilsynet har for å sikre et trygt arbeidsliv og den lovendringen som kom fra 1. juli 2020. Denne lovendringen ga Arbeidstilsynet lovhjemmel til å håndheve innleie- og likebehandlingsreglene for innleie og utleie av arbeidstakere gjennom blant annet pålegging av gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Gjennom samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har Norge skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder. Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en aktiv politikk for å bekjempe arbeidslivskriminalitet med målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynets utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert, noe som innebærer at innsatsen rettes mot utsatte næringer, yrker og virksomheter der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer fremhever at selv om antall tilsyn går ned, vil et kunnskapsbasert og risikobasert tilsyn øke trykket mot særlig utsatte bransjer. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet utvikler kunnskap og metoder for å målrette og bli mer treffsikker i bruken av sine virkemidler. Effektiv etterretning, samarbeid i sentrene mot arbeidslivskriminalitet og mer effektiv veiledning vil slik i enkelte tilfeller kunne ha større effekt enn tilsyn, mens i andre tilfeller vil tilsyn være det beste virkemiddelet.

Etatens nye organisering som nå implementeres gir et mer fremtidsrettet og enhetlig tilsyn, hvor ledelse og arbeidsfunksjon er uavhengig av lokalisering. (Denne organiseringen innebærer ingen geografiske endring.) Totalt sett for etaten har det i perioden 2015–2020 vært en økning på cirka 15 årsverk. Det er altså ikke riktig at antall inspektørårsverk er redusert med 120 årsverk i perioden. Etaten har de siste årene blant annet benyttet ressurser til og iverksatt flere digitaliserings- og effektiviseringstiltak hvor tjenester og arbeidsprosesser ressurs-effektiviseres.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sitt arbeid: tilsyn, kunnskapsformidling, veiledning og samarbeid med parter og myndigheter, og at etaten benytter disse slik at de får størst mulig forventet effekt. Disse medlemmer viser videre til Arbeidstilsynets informasjon og veiledning gjennom etatens faglige plattformer, slik som Arbeidstilsynets hjemmesider og Svartjenesten. Disse medlemmer merker seg at virksomheter, organisasjoner og publikum i økende grad oppsøker informasjon og veiledning her.

Disse medlemmer viser til covid-19-pandemien og at Arbeidstilsynet har måttet innrette tilsynsaktiviteten sin slik at smittevern ivaretas, både for virksomhetene og tilsynsinspektørene, i tråd med de nasjonale retningslinjene. I denne perioden har tilsynet prioritert fysisk oppfølging av hendelser med stor alvorlighet og gjennomført postale tilsyn og videotilsyn der det har vært mulig.

Disse medlemmer viser til at det i deler av arbeidslivet er virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet har tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. Disse medlemmer viser til Arbeidstilsynets oppfølging av IA-avtalen for 2019–2022, hvor de samarbeider med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet om oppfølging av denne. En slik faglig spissing, kombinert med virksomhets-/brukerretting og en rendyrking av kunnskapsformidling- og veiviserrollen, vil gi Arbeidstilsynet anledning til å prøve ut nye grep i påvirkningsarbeidet mot virksomhetene.

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminalitet fortsatt er en utfordring i deler av arbeidslivet, og at innsatsen krever et bredt samarbeid mellom ulike tilsynsmyndigheter, som politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter blant annet i a-krimsentrene. Dette samarbeidet er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere innsatsen, avdekke kriminelle aktører og nettverk, og gjennomføre kontroller og aksjoner. Disse medlemmer viser videre til operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet en rekke steder i landet, blant annet gjennom samarbeid med Statens vegvesen, som har etablert egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet.

Disse medlemmer merker seg at Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Estland, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet i Norge. Disse medlemmer viser til at kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, og fremhever i den anledning at det er særlig viktig å videreutvikle samarbeidet i a-krimsentrene, samt det internasjonale samarbeidet. Disse medlemmer merker seg i den sammenheng at Arbeidstilsynet vil bidra inn i arbeidet knyttet til det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har derfor foreslått en rekke tiltak for å styrke det seriøse arbeidslivet, blant annet kollektiv søksmålsrett, innstramminger i innleieregelverket og bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Nå foreslår Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også en dobling av fagforeningsfradraget for å styrke fagforeningenes posisjon. Disse medlemmer vil påpeke at Riksrevisjonen har kritisert regjeringen for svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 63,65 mill. kroner for å styrke tilsynsarbeidet. Økningen skal også dekke etablering av en godkjenningsordning for bilvask samt Arbeidstilsynets deltakelse i et nytt a-krimsenter som Arbeiderpartiet ønsker å legge til Gjøvik for å bidra til å nå målet om at hele landet skal dekkes av a-krimsentre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor Arbeiderpartiet samlet styrker innsatsen for trygghet i arbeidslivet med 161,15 mill. kroner, herunder en styrking av politiets og Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping samt økt utekontroll av vogntog.

Disse medlemmer foreslår dessuten å øke overtredelsesgebyrene i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsyn blir mer virkningsfulle ved at tilsynene øker bruken av overtredelsesgebyr.»

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor det foreslås at 20 mill. kroner av økning i bevilgning til Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsaktivitet skal dekkes inn gjennom økte gebyrinntekter.

Disse medlemmer mener kampen mot økonomisk kriminalitet i arbeidslivet må styrkes. Disse medlemmer viser til Innst. 6 S (2020–2021) fra justiskomiteen hvor representantene fra Arbeiderpartiet skriver:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser kampen mot arbeidslivskriminalitet som sterkt svekket under høyreregjeringen. Tall fra Arbeidstilsynet viser at det gis stadig færre pålegg, og at antallet anmeldte saker faller som en stein, fra 128 saker i 2017 til bare 72 saker i 2019. Disse medlemmer har undersøkt hva som skjer med sakene hvor Arbeidstilsynet tilrår straffeforfølgning. Riksadvokaten beskriver i sin årsrapport en nedslående innsats på området.

‘For så vidt gjelder arbeidslivskriminalitet, rapporterer de regionale statsadvokatembetene om svært få iretteføringer av store straffesaker i 2019, og flere embeter er ikke kjent med at det pågår etterforsking av store saker nå. Det stilles flere steder spørsmål ved politiets kapasitet til å etterforske straffesaker som avdekkes ved de regionale tverretatlige A-krimsentrene.’

Disse medlemmer fremhever at til tross for at Riksadvokaten har pålagt påtalemyndigheten å prioritere arbeidskriminalitet er det lite som tyder på at dette skjer i særlig utstrekning. Henleggelsesprosenten av arbeidsmiljøsaker var i 2019 mellom 50 – 80 prosent, ifølge en utspørring Fagbladet hadde i politidistriktene sommeren 2019.

Disse medlemmer peker på at dersom alvorlige saker henlegges, sender man et signal om at det i realiteten ikke er noen risiko knyttet til, å utføre alvorlig arbeidslivskriminalitet, da verken tilsynsmyndigheter eller domsmyndighet er satt i stand til å gjennomføre effektive sanksjoner.

Disse medlemmene vil vise til at regjeringen har sendt ut et forslag om å kriminalisere lønnstyveri etter krav fra fagbevegelsen. Disse medlemmer er tydelige på at forslaget er altfor svakt utformet. For virkelig å ta tak i problemet må man anerkjenne at dette er kriminalitet. Først når bestemmelser innlemmes som egen paragraf i straffeloven, vil lovverket også omfatte de overtredelser som ikke kommer under arbeidsmiljølovens virkeområde. Disse medlemmer fremhever at lønnstyveri også er tyveri, og reaksjonene mot dette må gjenspeile alvorlighetsgraden ved slik kriminalitet.

Disse medlemmene vil påpeke at med et sultefôret Arbeidstilsyn som gjennom de siste stortingsperiodene har blitt pålagt årlige avbyråkratiseringskutt, og som har stadig færre kontrollører og påfølgende kontroller, mener disse medlemmer det ikke ser lyst ut. Når alvorlige saker henlegges, hjelper det heller ikke med strammere lovgivning. Dette er verktøy som må virke sammen, og som ikke kan behandles hver for seg. Disse medlemmer påpeker at høyreregjeringen har hatt to regjeringsperioder på seg til å vise at kampen mot arbeidslivkriminalitet er mer enn prat, men registrerer at det ikke virker som om man er villig til å omsette ord til handling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny bestemmelse i straffeloven som omhandler de ulike formene for lønnstyveri. Strafferammen for den nye bestemmelsen må harmoniseres med straffeloven §§ 324 og 325 (underslag og grovt underslag).

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for stortinget en gjennomgang av antall anmeldelser og straffereaksjoner knyttet til saker som kan anses som lønnstyveri de siste fem årene.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet», som sørger for at regler for deling av ellers taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige etater/myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsmiljøloven sier at alle arbeidstakere skal ha et trygt og inkluderende arbeidsliv. Selv om de fleste arbeidstakerne opplever å ha et slikt arbeidsmiljø, er det fortsatt noen arbeidstakergrupper og bransjer som opplever særskilte utfordringer.

Disse medlemmer viser til at Rådsdirektiv 91/383/EØS av 25. juni 1991 pålegger myndighetene tiltak som forbedrer sikkerheten og helsen på arbeidsplassen for arbeidstakere som har et tidsbegrenset eller midlertidig arbeidsforhold. Direktivet ble implementert uten at det ble innført særskilte tiltak, men ved at det ble vist til at disse er omfattet av arbeidsmiljøloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at senere års rapporter viser at utenlandske og innleide arbeidstakere er overrepresenterte i ulykkesstatistikken for arbeidslivet. I en nylig rapport fra Arbeidstilsynet om arbeidsulykker i bygge- og anleggsbransjen fremkommer det at det har blitt avdekket flere ulykker hvor arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til farlig arbeid uten tilstrekkelig opplæring.

Disse medlemmer vil påpeke at språkutfordringer, mangelfull opplæring og arbeidskultur utgjør en tilleggsrisiko for arbeidsulykker. Mangelfulle norskkunnskaper er også et hinder for å få fast ansettelse. Tiltak for å styrke krav til norsk språk og tilbud om språkopplæring vil derfor være en vinn-vinn situasjon for både den enkelte arbeidstaker og for arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i forskrift om ledelse, organisering og medvirkning som sikrer at det stilles spesifikke krav til vurderinger og risikoreduserende tiltak for arbeidsskader når arbeidsgivere benytter innleide og utenlandske arbeidstakere, herunder krav til vurdering av språkkompetanse og språkopplæring.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet de senere årene har vist at det i enkelte bransjer er både svart arbeid, ulovlig arbeidskraft, sosial dumping og ulovlig innleie. Disse medlemmer mener det har vært en betydelig satsing de siste årene, men at det trengs en ytterligere styrking av både Arbeidstilsynet og a-krimsentrene for å bekjempe useriøse aktører i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet, og skal påse at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og annet regelverk. Norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Disse medlemmer mener regjeringens pågående omorganisering av Arbeidstilsynet, i funksjonsområder i stedet for geografiske områder, både medfører en sentralisering av ansatte, virksomhet og kontorer, samt svekker Arbeidstilsynets mulighet til stedlig tilsyn for å sjekke at virksomhetene tar ansvar for helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og lønns- og arbeidsvilkår.

Det er inspektørene som avdekker sosial dumping og svart arbeid gjennom gode kontrollrutiner som settes ut i live, ved inspeksjon på arbeidsplassene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 økes med 50 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynet med 50 nye årsverk til inspektører, der 20 mill. kroner av økningen kommer som følge av en omprioritering der bevilgningene flyttes fra administrasjon til tilsynsaktivitet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 reduseres med 2 mill. kroner for å ikke delta i European Labour Authority (ELA). Dette medlem viser til Innst. 2 S (2020–2021) og Senterpartiets arbeidslivskriminalitetspakke på 287,5 mill. kroner, som i tillegg til de nevnte satsingene inneholder et styrking av a-krimsentrene og et økt fagforeningsfradrag til 4 700 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra flere høringsinstanser som peker på behovet for en styrking av Arbeidstilsynet. Forebyggende tilsynsarbeid bør prioriteres og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, fremfor ABE-kutt. Dette medlem registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningen noe, men mener økningen ikke er tilstrekkelig for å bekjempe de utfordringene dagens arbeidsliv står overfor. Flere bransjer bærer preg av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og ansatte med løs tilknytning til sin arbeidsplass. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 økes med 35 mill. kroner til en styrking av Arbeidstilsynet, flere tilsyn og flere inspektørstillinger.

2.11.2 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 340,631 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 324,6 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 85,820 mill. kroner under kap. 3642 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 81,220 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring. Petroleumstilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land, samt å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag. Petroleumstilsynet er også delegert myndighet for sikkerhet på eventuelle fremtidige anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Petroleumstilsynet er videre delegert forvaltningsansvaret for lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) § 5-1 fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteen vil understreke betydningen av arbeidet med å avdekke risikoforhold i petroleumsnæringen og at RNNP videreutvikles og følges opp. Komiteen viser til at Petroleumstilsynet hittil i 2020 har hatt økt oppmerksomhet om utviklingen i næringen og usikkerheten knyttet til konsekvenser av covid-19-pandemien og hvilke konsekvenser dette kan ha for storulykkesrisiko, herunder blant annet knyttet til forsvarlig drift og nødvendig sikkerhetskritisk vedlikehold. Komiteen forutsetter at regjeringen og Petroleumstilsynet følger nøye med på den videre utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene 1 og 21 ble redusert som følge av dette.

Flertallet viser til at Petroleumstilsynet de senere årene har rettet oppmerksomheten mot at omstillinger og effektiviseringstiltak i næringen ikke skal ha negative HMS-konsekvenser. Flertallet viser videre til at Petroleumstilsynet har hatt oppmerksomhet rettet mot at medvirkningsordningene benyttes i omstillingsarbeidet, og at selskapene jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles.

Flertallet merker seg at Petroleumstilsynet, i samarbeid med Arbeidstilsynet, STAMI og Arbeids- og velferdsetaten, arbeider videre md IA-arbeidsmiljøsatsingen, og at de i den anledning vil bidra med å videreutvikle arbeidsmiljøportalen og innta en aktiv rolle knyttet til veivisning og bransjespesifikk erfaringsutveksling innen IA-avtalens prioriterte områder.

Flertallet merker seg at Petroleumstilsynet, som følge av utviklingen i næringen og usikkerheter knyttet til konsekvenser av covid-19-pandemien, hittil i 2020 har hatt økt oppmerksomhet mot konsekvenser dette kan ha for storulykkerisiko, herunder blant annet knyttet til forsvarlig drift og nødvendig sikkerhetskritisk vedlikehold.

2.11.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 156,285 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 152,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt arbeider med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan hindre arbeidsrelatert sykdom eller skade, og bidra til helsefremmende arbeid og et produktivt arbeidsliv. Instituttet skal så langt det er mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidshelseforhold generelt, og er tillagt et særlig ansvar for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har kuttet støtten til STAMI med 10 mill. kroner. Flertallet vil fremheve viktigheten av en partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit. Flertallet viser til at STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Dette er viktig for å kunne drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid med høy endrings- og omstillingstakt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til egne merknader under kap. 640 Arbeidstilsynet og kap. 642 Petroleumstilsynet, som understreker STAMIs rolle som premissleverandør for målrettede tilsyn og virkningsfulle tiltak knyttet til arbeidsmiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021), hvor kap. 643 post 50 reduseres med 10 mill. kroner.

2.11.4 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,496 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 3,388 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at alle søknader fra dykkere og etterlatte er behandlet, og at pionerdykkernemnda ble nedlagt i januar 2015. Utbetaling til dykkere etter ordningene fra 2004 og 2014 er gjennomført, og saken anses avsluttet. Komiteen er glad for at Stortinget sikret en god moralsk avslutning på denne saken og sørget for en rettferdig og god moralsk og økonomisk oppreisning. Det vises til opprettelsen av en kontakttelefon for pionerdykkere etter behandlingen av St.meld. nr. 47 (2002–2003), jf. Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004), med blant annet døgnåpen tjeneste for tidligere nordsjødykkere. Dykkerkontakten holder seminar, samtalegrupper, kurs og liknende og hadde i 2018 en daglig leder i 20 pst. stilling og to stillinger som hhv. kontaktsykepleier og sosionom. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.11.5 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

Det foreslås bevilget 24,153 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 23,830 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at Arbeidsretten i 2019 fikk inn 37 nye saker, mot 24 i 2018. Komiteen viser videre til at det ble avsagt 18 dommer i 2019, mot 16 i 2018.

Komiteen viser til at Riksmeklerens saksmengde kan variere sterkt fra år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Året 2019 var et mellomoppgjørsår, hvor det kom inn totalt 29 meklingssaker, hvorav 7 endte i konflikt. Komiteen merker seg at dette er det høyeste antall meklingssaker i et mellomoppgjørsår siden 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene 1 og 21 ble redusert som følge av dette.

2.11.6 Kap. 649 Tre-parts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 2,475 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 2,410 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at det er etablert tre-parts bransjeprogrammer innen renholdsbransjen, utelivsbransjen, bilbransjen og deler av transportnæringen. Bevilgningen for 2021 er foreslått til 2,475 mill. kroner, noe som er en videreføring av tidligere nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet i Prop. 41 S (2020–2021), endringer i statsbudsjettet 2020, skriver at det som følge av covid-19-pandemien ikke vil være aktuelt å stille bevilgningen for 2020 på 2,4 mill. kroner til disposisjon for Arbeidstilsynet. Posten er foreslått vedtatt «kan overføres» i henhold til forslag til vedtak II Stikkordsfullmakter.

2.12 Programkategori 09.50 Pensjon mv. under Statens pensjonskasse

2.12.1 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 16,4 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 16 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.12.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 9 637 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 5 624 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til Statens pensjonskasse med 22 mill. kroner, som følge av økningen i minste pensjonsnivå for enslige og relevante samordningsregler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å innføre arbeidsgiverpremie for ideelle og frivillige organisasjoner. Dette innebærer et reelt kutt i de midlene disse organisasjonene har til disposisjon. Disse medlemmer viser sine merknader og forslag under kap. 2470 om at de organisasjonene som har vært unntatt fra arbeidsgiverandelen til Statens pensjonskasse, ikke får en ytterligere opptrapping av pensjonspremien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 612 post 1 reduseres med 43 mill. kroner som følge av innsparing i Statens pensjonskasse grunnet økt minstepensjon?

2.12.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 22 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 25 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.12.4 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 5 134 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 10 333 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 10 328 mill. kroner under kap. 3614 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 10 427 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Forslagene til bevilgning på både kap. 614 og 3614 inkluderer 90-poster som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 2 S (2020–2021) fra finanskomiteen.

Komiteen viser til at antall nye lån falt drastisk etter omleggingen av låneordningen, fra 26 292 i 2013 til 3 742 i 2018, med en liten økning i antall nye lån i 2017 og 2018, en økning på 128 pst. i antall nye lån til 8 532 i 2019, samtidig som det forventes at brutto utlån i 2021 halveres sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2018–2019) til statsbudsjettet for 2019, der disse partiene viste til at nedbyggingen av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse er ett av mange eksempler på regjeringen Solbergs angrep på opparbeidede arbeidstakerrettigheter.

2.12.5 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 378 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 1 034 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, og at renten følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold. Komiteen viser til at det er lagt til grunn en reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614.

2.12.6 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 93 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 79 mill. kroner under kap. 3615 for 2020, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 101 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2020 og 2021 og er basert på de faktiske utbetalingene de siste årene.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 53 S (2018–2019) fra Arbeiderpartiet om forbedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning. Disse medlemmer viser spesielt til den delen av forslaget som omhandler dem som ble skadelidende ved Alphakonkursen i Danmark. Disse medlemmer viser til at Høyesterett nettopp har avgjort at den enkelte ikke kan fremme sak mot danske Alpha Insurance for norsk rett. Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 15:731 (2019–2020), der regjeringen sier at de vil se nærmere på endringer i regelverket, for å hindre at yrkesskadde blir stående uten erstatning de har krav på etter norsk lovgivning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre samtlige skadelidte som er og blir rammet av Alpha-konkursen, dekning etter yrkesskadeforsikringsloven, uavhengig av om forsikringen er tegnet direkte fra Danmark.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring i yrkesskadeforsikringsloven, slik at skadelidte sikres dekning ved konkurs i forsikringsselskap.»

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 15:421 (2020–2021) om forskjellsbehandling mellom ulike yrkesgrupper når det gjelder å få alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19 godkjent som yrkesskade/yrkessykdom. Disse medlemmer mener at det må være like regler for dem som utfører samfunnsviktige funksjoner under pandemien og derigjennom blir utsatt for smitte. Som eksempler kan nevnes varehandelansatte, ansatte på flyplasser, vektere og renholdere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at yrkesskadeforskriften 220 § 1, bokstav H, punkt 2 skal gjelde likt for alle yrkesgrupper som er definert til å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare på jobb.»

2.12.7 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 187 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 214 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 100 mill. kroner under kap. 3616 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 98 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.12.8 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 146,640 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 121,264 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Likeledes foreslås det 60 mill. kroner under kap. 5470 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 67 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.

Komiteen viser til at Statens pensjonskasse forvalter pensjonsregelverket for ansatte og premier innbetalt av både ansatte og arbeidsgivere i statlig sektor. Komiteen har merket seg at det pågår omfattende arbeid for å tilpasse IKT-løsningene til de regelendringene som er vedtatt for ny offentlig tjenestepensjon og at det derfor foreslås et trekk fra reguleringsfondet på 35 mill. kroner for å dekke kravet til egenfinansiering av investeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslo at en rekke frivillige organisasjoner som tidligere ikke har betalt premie til Statens pensjonskasse, skulle belastes utgiftene gjennom en tre år opptrapping. I Innst. 15 S (2019–2020) gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti imot å påføre disse frivillige organisasjonene økte kostnader, mens de daværende regjeringspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, sørget for flertall for at Røde Kors, Kreftforeningen, Idrettsforbundet og rekke andre organisasjoner nå får store utgifter som må dekkes inn.

Covid-19-situasjonen gjør at disse organisasjonene nå også mister sponsorinntekter og gaveinntekter, og tilskuddene fra det offentlige stiller krav om at midler skal gå til aktivitet, ikke administrative kostnader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de organisasjonene som har vært unntatt fra å betale arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse, ikke får ytterligere opptrapping av pensjonspremien i 2021.»

2.13 Programkategori 09.60 Kontantytelser

2.13.1 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 159 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 192 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen merker seg at krigspensjon er en invalidepensjon for personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet, og slutter seg til forslaget.

2.13.2 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 29 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), som er det samme som saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at trygden som hovedregel omfatter norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst hundre bruttotonn. Gjennomsnittlig antall yrkesaktive medlemmer var i overkant av 28 400 i 2019. Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2020. De som ansettes etter 2019, og medlemmer som per 1. januar 2020 ikke har fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter dagens regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning. Medlemmer som hadde fylt 50 år ved årsskiftet, følger gammelt regelverk fullt ut, og får ikke opptjening etter nye regler. Komiteen merker seg at departementet har startet et langsiktig arbeid med å avklare Pensjonstrygden for sjømenns tilknytningsform til staten. Komiteen viser til at statstilskuddet etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 15 forventes å utgjøre 29 mill. kroner. Forslag til bevilgning er derfor på 29 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling 7. november 2019 av Prop. 118 L (2018–2019), jf. Innst. 22 L (2019–2020) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning). Disse medlemmer viser til at forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at arbeidstakere som på tidspunktet for ikrafttredelse hadde fylt 50 år, kunne velge om de ville fortsette opptjening etter nye eller gamle regler, samt forslag om økt pensjonsgrunnlag, ble nedstemt av stortingsflertallet.

Disse medlemmer viser til at forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ville gitt en mer rettferdig omfordeling til fordel for sjøfolk med gjennomsnittlige og lavere inntekter og en mer rettferdig overgangsordning for sjøfolk som på tidspunktet for iverksetting av ny pensjonsordning var 50 år eller eldre.

2.13.3 Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Det foreslås bevilget 42,9 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 43 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at pensjonstrygd for fiskere er en pliktig og lovbestemt ordning for personer som har fiske som hovednæring. Ordningen baserer seg på innskudd av de enkelte med statlig garanti.

2.13.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 3 010 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 2 760 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til et kompensasjonstillegg som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. I forbindelse med LOs og NHOs evaluering av AFP i privat sektor ble det lagt frem en rapport 7. desember 2017. Av rapporten fremgår det at statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, i 2016 utgjorde 45 pst. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, dvs. at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Komiteen viser til at i tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning, blant annet med sikte på å øke fonderingsgraden i ordningen og avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko. Regjeringen bistår LO og NHO i arbeidet.

Komiteen viser til at ved utgangen av 2019 mottok 85 603 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 41 559 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2018 er på 9 167. Den årlige økningen i perioden 2011–2019 har vært på 9 000–10 000 personer hvert år. Den fortsatte veksten i antall mottakere av ny AFP skyldes i liten grad endringer i tilgangen av nye mottakere, som har ligget på i underkant av 10 000 personer de siste tre årene. Ettersom AFP i privat sektor gis som et livsvarig påslag til alderspensjonen, og det første kullet som hadde mulighet til å ta ut AFP etter ny ordning var født i 1944, er det imidlertid begrenset med avgang fra ordningen.

Komiteen viser til at blant mottakerne av ny AFP i alderen 62–66 år var det 61 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2019, en økning fra 58 pst. ved utgangen av 2018. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og AFP ved siden av arbeid. De i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33,5 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid. Dette var svak økning sammenlignet med 2018.

Komiteen merker seg at bevilgningen for 2021 er foreslått til 3,01 mrd. kroner, som er en økning på 250 mill. kroner fra saldert budsjett 2020.

2.13.5 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 349,8 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 328 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at supplerende stønad er en behovsprøvd ytelse til personer med liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i forbindelse med avviklingen av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger, ble supplerende stønad utvidet til personer som har liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge. Avviklingen av de særskilte bestemmelsene gjør flyktninger mer sidestilt med andre grupper, som for eksempel nordmenn som har bodd lenge i utlandet eller personer som har fått opphold i Norge gjennom såkalt kollektiv beskyttelse (som for eksempel flyktninger som kom fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo på 90-tallet). Trygdeordningene for de som får oppholdstillatelse i Norge skal være tilstrekkelige, men de må også være rettferdige sammenlignet med andre grupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet en rekke ganger har gjennomført kutt i supplerende stønad til personer over 67 år, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har stemt imot. Disse medlemmer viser til at regjeringen nå foreslår å øke bevilgningene som følge av flertallsvedtaket om å oppheve særfordelene for flyktninger i folketrygdloven og øke botidskravet, noe disse medlemmer har stemt imot. Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 27 L (2020–2021), jf. Innst. 141 L (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), der supplerende stønad foreslås avviklet og at kap. 667 post 70 derfor reduseres med 349,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen foreslår at posten økes med 20 mill. kroner som følge av avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre år til fem år. Dette medlem minner om at særordningene for flyktninger i trygderegelverket ble innført nettopp i erkjennelsen av at mulighetene for å få opptjent en anstendig pensjon ofte ikke er til stede. Derfor har personer med flyktningstatus vært unntatt botidskravet og får rett til full minstepensjon uansett alder ved ankomst til Norge. Dette medlem mener det er særdeles alvorlig at flyktninger får dårligere muligheter til en trygg pensjonstid. Regjeringens endringer fra 2021 vil føre til at flyktninger i stedet for trygd og pensjon skal få behovsprøvde ytelser eller være henvist til økonomisk sosialhjelp. Supplerende stønad gis etter en streng behovsprøving mot familiens øvrige inntekt og eventuell formue. Endringene vil gi en mer usikker økonomisk situasjon. Dette medlem viser til at innstramminger i bestemmelser for flyktninger i folketrygden, samt øking av botidskravet fra tre til fem år for ytelser etter folketrygdloven, gjør at flere vil motta supplerende stønad fremfor alderspensjon. Dette medlem mener disse innstrammingene er svært alvorlige, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor kap. 677 post 70 reduseres med 20 mill. kroner for å gå imot alle endringer som følge av regjeringens innstramminger.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2620 post 70 økes med 38 mill. kroner, kap. 2620 post 72 økes med 3 mill. kroner, kap. 2620 post 73 økes med 1 mill. kroner, kap. 2651 post 70 økes med 29 mill. kroner, kap. 2655 post 70 økes med 24 mill. kroner, kap. 2670 post 70 økes med 3 mill. kroner og kap. 2670 post 73 økes med 341 mill. kroner for å reversere regjeringens innstramminger i bestemmelser for flyktninger i folketrygden, reversere økning av botidskravet, og øke minstepensjonen med 4 000 kroner fra 1. mai for å sikre at mennesker som i dag lever langt under EUs fattigdomsgrense, får et økonomisk løft og en mer verdig alderdom.

2.14 Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

2.14.1 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 2 513 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 2 574,560 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at formålet er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av viktigheten av at man hele tiden følger med på om ordningene oppnår det som er intensjonen og at brukere ikke tilpasser seg for å oppnå en ytelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stønad til enslig mor eller far skal sikre inntekt for enslige forsørgere og bidra til at mottakerne kommer i arbeid. Disse medlemmer viser til at statistikken viser en overrepresentasjon av ikke-norskfødte kvinner blant dem som mottar stønaden. Disse medlemmer viser videre til at stønaden kan ha en innlåsningseffekt, som kan motvirke aktiv deltakelse i arbeidslivet. Disse medlemmer bemerker avslutningsvis at trygdesystemet bør innrettes slik at det stimulerer til arbeid og aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene har gått inn for å øke botidskravet fra tre til fem år for ytelser i folketrygden, blant dem også stønad til enslig mor eller far. Det er ingen grunn til å øke botiden for å kunne motta disse grunnleggende ytelsene. Dette er i utgangspunktet strengt behovsprøvde ordninger. Stønad til enslige foreldre, dvs. overgangsstønaden, vet vi at i stor grad går til unge alenemødre der mange har innvandrerbakgrunn. At disse alenemødrene nå skal måtte vente to år til før de kan komme på overgangsstønad, kommer til å sette disse familiene i fattigdomsskapende venterom. Det vil ta to år til før mor kan starte på kurs eller utdanning, og løsningen for mange blir sosialhjelp mens de venter. Dette går ut over allerede fattige småbarnsfamilier.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til økt botidskrav ikke må gjennomføres. Disse medlemmer mener også at endringene i ordningen med barnetilsyn for de som mottar ytelsen ikke er godt nok begrunnet av regjeringen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, jf. Innst. 2 S (2019–2020) og Innst. 15 S (2019–2020), der disse medlemmer gikk imot heving av botidskravet og avviklingen av unntaket fra krav om botid og trygdetid for flyktninger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag ble nedstemt, og at innstrammingene i trygdeytelsene til flyktninger blir iverksatt fra 1. januar 2021. Disse medlemmer merker seg at regjeringen forventer økte sosialhjelpsutgifter som følge av innstrammingene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2620 post 70 økes med 38 mill. kroner, post 72 økes med 3 mill. kroner og post 73 økes med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021). Disse medlemmer mener det er uheldig å gi særskilte stønader til funksjonsfriske mennesker som har mulighet til å forsørge seg selv eller å benytte støtteordninger som er tilgjengelig for alle. Mange enslige forsørgere benytter tiden på overgangsstønad til å ta studier. Å ta studier kan være et godt tiltak for å bedre jobbmulighetene, men da skal en benytte ordinær studiefinansiering gjennom Lånekassen. Der det er helsemessige årsaker til at en ikke står i arbeid eller tar studier, er både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd rette ytelser. Derfor vil Fremskrittspartiet avvikle overgangsstønaden for de som allerede er i ordningen fra 1. juni 2021 og stanse adgang til nye fra 1. januar 2021. Disse medlemmer viser også til forslag om å stramme inn tilgangen på tilleggsstønader, slik at det for de som er i ordningen skal gis sterkere økonomiske incitamenter for å gjøre perioden så kort som mulig. Fremskrittspartiet mener det generelt er uheldig at en kan få flere ytelser som i sum kan overstige det en kunne fått i arbeid. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2620 post 70 reduseres med 1 245 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2620 post 70 reduseres med 1 245 mill. kroner, post 72 reduseres med 101 mill. kroner og post 73 reduseres med 38 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Fremskrittspartiet foreslår å avvikle overgangsstønaden i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem understreker at ordningen med overgangsstønaden er en viktig ordning for å sikre kompetanse og arbeid for enslige forsørgere. Støtte til enslige forsørgere som samtidig er kvalifiserende for arbeid, er med på å sørge for at foreldre med barn som ofte er i en vanskelig situasjon, ikke overlates til fattigdom. Overgangsstønaden gjør det mulig for enslige foreldre å gi sine barn trygghet og forutsigbarhet i livet, samtidig som man kvalifiseres for arbeid. Dette medlem understreker viktigheten av å slutte seg til ordninger som kan bidra til at flere blir selvforsørget og får kompetanse til arbeid, særlig gjennom krisetider.

2.15 Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

2.15.1 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 46 420,265 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 44 812 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet.

Komiteen merker seg at det på bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år og anslag for resten av året legges til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 12 pst. for 2020. For 2021 legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 6,5 pst. i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2020.

Komiteen merker seg at regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 2019–2022) med mål om å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Komiteen bemerker at man ved utgangen av den gamle IA-avtalen ikke hadde nådd målet om en reduksjon på sykefraværet med 20 pst. sammenlignet med andre kvartal 2001, da den første avtalen ble inngått.

I den nye IA-avtalen er partene enige om to nasjonale målsettinger.

Sykefraværet skal reduseres med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Komiteen merker seg at det bør være en prioritert oppgave å lykkes med denne målsettingen. Fravær fra arbeid er ikke bra for den enkelte arbeidstaker, virksomheten eller samfunnet. Det ligger plikter på arbeidsgiver, Nav og den ansatte selv for oppfølging og aktivitet. Hensikten er en reduksjon i sykefraværet som er til gavn for alle parter.

Komiteen viser til at nye regler for pleiepenger i forbindelse med syke barn trådte i kraft 1. oktober 2017, og at pleiepenger fra 1. februar 2018 ytes uten hensyn til aldersgrensen på 18 år ved omsorg for en person med utviklingshemming med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie pga. livstruende eller annen alvorlig sykdom. Fra 1. januar 2020 gis det rett til fortsatt pleiepenger i en overgangsperiode på inntil seks uker eller tre måneder dersom barnet dør i stønadsperioden. Effekten av ny pleiepengeordning innført fra 1. oktober 2017 og øvrige endringer i ordningen anslås nå å gi en samlet merutgift på 59,8 mill. kroner i 2021.

2.15.2 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 31 926 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 29 052 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen merker seg at antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var om lag 144 200 i 2017 og 132 700 i 2018, tilsvarende en reduksjon på 8 pst, noe som utgjør den største nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere siden arbeidsavklaringspenger ble innført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det fra 2018 ble innført endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, der hovedtrekkene var en reduksjon i maksimal stønadsperiode, og en innstramming av vilkårene for forlengelse og maksimal varighet på forlengelser. Sykdomskravet for å komme inn i ordningen ble også presisert. Det er derfor naturlig å se den videre utviklingen av antall mottakere i lys av dette.

Flertallet viser til at det er et mål at flest mulig får delta i det ordinære arbeidslivet. Arbeidsavklaringspenger bør derfor i størst mulig grad gi muligheten for at den enkelte enten kan gå tilbake til ordinær jobb, eller for å avklare restarbeidsevne og hvordan denne best kan brukes.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke blir et «venterom» på veien til uføretrygd. Aktiv dialog med Nav, helsevesen og andre er viktige virkemiddel for at tiden med arbeidsavklaringspenger skal kunne benyttes konstruktivt for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010. Ordningen erstattet tre ulike stønader for å bedre oppfølgingen av den enkelte stønadsmottaker. Målet var raskere og bedre avklaring til uføretrygd eller arbeid. I ettertid har det fremkommet opplysninger om at ordningen ikke virket etter hensikten og at oppfølgingen av brukerne ikke var god nok. SINTEF («Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning» (Mandal m.fl. (2015)), Sysselsettingsutvalget (NOU 2019:7) og Nav (blant annet i Arbeid og velferd nr. 2 i 2016 (Kann m.fl.)) har slått fast at ordningen ikke fungerte etter hensikten.

Disse medlemmer viser til at det fra 2018 derfor ble innført endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Hovedtrekkene var en reduksjon i maksimal stønadsperiode, og en innstramming av vilkårene for forlengelse og maksimal varighet på forlengelser. Sykdomskravet for å komme inn i ordningen ble også presisert. Endringen med å redusere maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger til tre år med ulike unntaksbestemmelser ble støttet av flere kommuner, lokale Nav-kontorer, Spekter, Virke, YS, KS, Akademikerne, Den norske legeforening og NHO.

Disse medlemmer understreker at andelen av mottakere som avklares til jobb har gått opp for alle som har vært lenge på arbeidsavklaringspenger (AAP). For de med 4–5 års varighet på AAP var andelen 5 pst. i siste halvår 2010, mens den var økt til 16 pst. siste halvår i 2018. For de med 5–6 års varighet på AAP økte andelen fra 5 til 14 pst. I siste halvår 2018 ble 11 pst. av de med varighet på mer enn sju år avklart til jobb, mot 3 pst. i siste halvår 2010.

Disse medlemmer viser til Navs årsrapport for 2019, som understreker at innstrammingen i regelverket fra 1. januar 2018 har gjort at behovet for tettere og raskere oppfølgingsløp er blitt klarere. Rapporten viser også at en medvirkende årsak til at flere nå får innvilget uføretrygd, er økt saksbehandlingsinnsats av ubehandlede saker og en raskere avklaring av personer som mottar arbeidsavklaringspenger.

Disse medlemmer viser til at personer som ikke lenger har rett på AAP, likevel vil kunne få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og kan ha rett til andre stønader som til eksempel sosialstønad, tiltakspenger eller deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet (KVP).

Sysselsettingsutvalget pekte særlig på at minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen 18–24 år gir denne gruppen en vesentlig høyere inntekt enn gjennomsnittet for andre i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd. Dermed kan ytelsen bli «et rullebånd ut av arbeidslivet», slik seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret omtalte ordningen i Dagsavisen 8. juni 2016.

Disse medlemmer mener dagens ordning fungerer bedre, og mer i tråd med formålet, enn ordningen slik den var før endringene. Målet er å hjelpe flere tilbake i arbeidslivet eller inn i annen aktivitet for å forebygge et liv i utenforskap og fattigdom, og samtidig avklare de som skal ha en inntektssikring gjennom uføretrygd så raskt som mulig. Disse medlemmer mener derfor at endringene i arbeidsavklaringspenger var et nødvendig og sosialt grep.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kutt og innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har advart mot at flere vil ramle ut av ordningen og bli stående uten sikkerhet.

I Prop. 1 S (2020–2021) skriver regjeringen følgende om konsekvensene av regelverksendringene, sitat:

«De overordnede konklusjonene er at veksten i andel og antall med uføretrygd og sosialhjelp er en effekt av innstrammingen av unntaksbestemmelsene. Den økte andelen som var i arbeid tolv måneder etter skyldes derimot at flere i utgangspunkt var i arbeid men de mottok arbeidsavklaringspenger, og kan sannsynligvis ikke knyttes til endringene i unntaksregelverket.»

Disse medlemmer mener konsekvensene av kuttene i ordningen med arbeidsavklaringspenger er alvorlig, og viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag for å sikre folk nødvendig trygghet og inntekt. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag til Representantforslag 4 S (2020–2021) og Representantforslag 19 S (2020–2021).

Disse medlemmer viser til at personer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker og som når sin maksimale stønadsperiode 1. mars 2020 eller senere, fikk forlenget stønadsperioden til og med 31. oktober 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2651 post 70 økes med 150 mill. kroner til å utvide maksimal periode for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker til 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge maksimal periode for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker til 1. juli 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger er forlenget med seks måneder. Disse medlemmer frykter at flere mottakere av arbeidsavklaringspenger som følge av covid-19-pandemien ikke rekker å bli ferdig avklart før utgang av forlengelsen på seks måneder. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at personer som ikke er ferdig avklart innen utgangen av perioden, skal ha rett til forlengelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne den innførte karenstiden i AAP-ordningen samt sikre at personer som ikke er ferdig avklart fra Nav og/eller helsevesenet innen utgangen av perioden de kan motta arbeidsavklaringspenger, får rett til forlengelse.»

2.15.3 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 104 058 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 100 807,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at antall uføre økte med 3,8 pst. fra 2018 til 2019. Ved utgangen av 2019 mottok 352 200 personer uføretrygd, en økning på 13 000 personer. Gjennomsnittlig antall uføre økte med 4,3 pst. fra 2018 til 2019. Økningen har fortsatt i 2020. Andelen uføre i befolkningen er nå ifølge pressemelding fra Nav, datert 26. august 2020, historisk høy og utgjør 10,5 pst. av befolkningen i aktuell alder. Antall nye uføre i 2019 var 36 685, omtrent samme antall som i 2018. Andelen uføre med gradert trygd utgjør om lag 20 pst.

Komiteen viser videre til at antall unge uføre under 30 år fortsetter å øke og var i 2019 på 20 100 personer, en vekst på 11 pst. fra utgangen av 2018.

Komiteen viser til at uførereformen skulle legge bedre til rette for å kombinere arbeid og uføretrygd. Tall fra Nav viser at de uføretrygdede som allerede arbeidet noe da reformen ble gjennomført fra 2015, økte antallet arbeidstimer med omtrent en halv time per uke etter uførereformen, noe som tilsvarer en økning på 2,5 prosentpoeng. (Kilde: Uføretrygd og arbeid: Jobber de uføre mer etter reformen i 2015? Arbeid og velferd nr. 3-2018). Samtidig viser tallene at det nye uføreregelverket i liten grad ser ut til å påvirke hvor stor andel av de uføretrygdede som jobber. Per desember 2019 var 18,5 pst. av de uføretrygdede registrert med arbeidsinntekt, 4,5 pst. av dem med hundre pst. uføretrygd, mot 71,3 pst. av dem med gradert uføretrygd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at for å bygge opp under arbeidslinjen og sørge for at insentivene for å jobbe ikke faller bort, ble det fra 2016 innført et tak på summen av uføretrygd og barnetillegg gjennom et budsjettforlik mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartene Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser videre til at dette taket på 95 pst. av inntekt før uførhet, gradvis har blitt innfaset over fem år for mottakere med barnetillegg før 2016, slik at de får mulighet til å tilpasse seg det nye regelverket. Disse medlemmer mener at denne endringen var riktig og at den støtter opp om arbeidslinjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021), kap. 2670 om å videreføre skjermingstillegget for uføre alderspensjonister, siden de ikke er i stand til å kompensere for levealdersjustering ved å stå lenger i arbeid.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har stemt imot innstrammingene i barnetillegg til uføre, som har rammet personer med svært lav inntekt, og bidratt til økte sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021). Det er viktig at vi har en god uføretrygd som fanger opp de som ikke har helse til å stå i arbeid. Samtidig er det et viktig prinsipp at inntekt fra arbeid alltid bør være høyere enn mottak av passive ytelser. Selv om det er slik for de aller fleste, så vil det for en del ved å kombinere eksempelvis uføretrygd, barnetillegg, bostøtte og andre ytelser gi langt høyere ytelse enn en ville fått i arbeid. Det mener disse medlemmer er urimelig og kan undergrave arbeidslinjen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag for at maksimal uføretrygd og barnetillegg skulle være 95 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer mener nivået på uføretrygd og barnetillegg totalt ikke skal kunne overstige 90 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer mener man fremover også bør vurdere en maksgrense for hvor mye man kan få totalt hvis man kombinerer diverse ytelser. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), kap. 2655 post 70 reduseres med 50 mill. kroner.

Det er bekymringsfullt å se økningen av antall uføre her i landet. Særlig blant de unge. Et passivt stønadsløp vil i liten grad bidra til å skape inkludering og en meningsfull hverdag. Disse medlemmer mener nye tiltak bør vurderes, slik at dagens trend snur. Disse medlemmer er opptatt av at det må etableres tiltak hvor den enkeltes kompetanse og ferdigheter vektlegges, selv når det foreligger en diagnose. En må videre sikre at de økonomiske inntektssikringsordningene bedre bidrar til å legge til rette for deltakelse, helt eller delvis, selv når helsen svikter.

Disse medlemmer vil vise til Representantforslag 29 S (2020–2021) om å legge til rette for at flere står i arbeid tross helseutfordringer, som nå ligger til behandling i komiteen. Der legger disse medlemmer frem forslag som vil gi rom for å redusere stillingsbrøk når helseproblemer oppstår, uten å risikere å tape økonomisk om en likevel blir ufør på et senere tidspunkt. Et lengre tidsperspektiv for beregning av uføretrygd kan bidra til at flere forsøker å stå delvis i arbeid.

Disse medlemmer ønsker videre å etablere begrepet «Samhandlingsmodellen» som er utviklet i Saltdal kommune mellom bedriftene Vev-Al-Plast og Ri-bo. Formålet er å søke muligheter fremfor å vektlegge begrensningene. I begrepet «Samhandlingsmodellen» legger disse medlemmer til grunn skjæringspunktet mellom den enkeltes alder, fysisk og psykisk helse og mulig arbeidsevne. I et samfunn der man ofte måles ut fra hva man bidrar med, mener disse medlemmer at et forsterket fokus på å finne en plattform for videre samfunnsaktivitet bør honoreres heller enn at man godtar at unge mennesker pasifiseres.

Disse medlemmer vil også vise til NRK programmet «Helene sjekker inn» hvor «Samhandlingsmodellen» ble satt på dagsordenen. Disse medlemmer støtter opp om arbeidet om bedre samarbeid mellom Nav og Helsevesenet for å skape vinnere, der det i dag ofte skapes tapere. Disse medlemmer er kjent med at det finnes ulike tiltak rundt om i landet som har maktet å få unge mennesker ut av en passiv stigmatisering og ut i mer eller mindre ordinært arbeidsliv til tross for sine helseplager. Slike tiltak, mener disse medlemmer, bør i enda større grad benyttes overfor de som omtales som at de kvalifiserer til «unge uføre».

Velferdssamfunnet krever høy arbeidsdeltakelse for å være bærekraftig. Med en stor andel mennesker utenfor arbeidsliv utfordres modellen. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres mer for både å finne og frigjøre restarbeidsevne hos alle i yrkesaktiv alder.

Disse medlemmer mener at en vektlegging av den enkeltes personlige kvaliteter, evne til å sette seg realistiske mål og en tilrettelegging ved særlige helsemessige utfordringer, samlet sett vil bidra til å snu dagens trend. For å lykkes må flere offentlige instanser være villig til å se på enkelte tilfeller på nytt. Disse medlemmer mener at hjelp til å komme seg ut av en passiv hverdag og over til en rolle som arbeidstaker og kollega vil tilføre vesentlige verdien for den enkelte, både gjennom opplevd tilhørighet, økt livskvalitet og en meningsfull hverdag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i statsbudsjett for 2015 ble innført en regel om at uføretrygd og barnetillegget ikke skal komme over 95 pst. av tidligere inntekt. Dette kuttet sørger for at familier i en vanskelig økonomisk situasjon har fått mindre å leve av. Flere enn beregnet mister støtte, og totalt anslår Arbeids- og sosialdepartementet at om lag 3 024 personer er rammet av innstrammingen til nå. Dette tilsvarer en årlig innsparing på 137 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer understreker at mennesker som mottar uføretrygd, er mennesker som er syke og som følge av dette ikke kan jobbe eller øke sin arbeidsinntekt. For å redusere barnefattigdom er det særlig viktig å ikke stramme inn på økonomien til familier og mennesker i en allerede krevende økonomisk situasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2655 post 70 økes med 215 mill. kroner. Økningen skal reversere regjeringens kutt i barnetillegget for uføre, skjermingstillegget for uføre, og gå imot regjeringens avvikling av ordninger som sikrer flyktninger rett til ytelser i folketrygden.

2.16 Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.16.1 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 10 822,410 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 10 378,674 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at grunn- og hjelpestønad skal gis som økonomisk kompensasjon for ekstrautgifter knyttet til varig sykdom, skade eller lyte eller behov for særskilt tilsyn og pleie. Grunnstønad kan gis til formål som drift av tekniske hjelpemidler, transport, drift av bil og for eksempel fordyret kosthold. Hjelpestønad kan gis til den som har særlig behov for tilsyn og pleie som følge av varig sykdom, skade eller lyte, og kun der det foreligger et privat pleieforhold. Gis hjelpestønaden til barn under 18 år, er det vanligvis foreldre eller verge som mottar stønaden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslår å reversere regjeringens forslag til kutt i diverse tilskudd og støtte til mennesker som ikke har mulighet til å øke sine inntekter i særlig grad utenom ytelsessystemet, og som i utgangspunktet er i en sårbar økonomisk situasjon. Manglende årlig prisregulering svekker denne sårbare gruppens allerede svake økonomiske situasjon.

2.17 Programkategori 29.70 Alderdom

2.17.1 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 251 190 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 244 300 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at det foreslås en samlet økning på 1 878 mill. kroner til økt alderspensjon i folketrygden i 2021. Det legger til rette for at det i forbindelse med trygdeoppgjøret tas utgangspunkt i at alderspensjonistene i 2021 får en vekst tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisvekst dersom lønnstakerne anslås å få positiv realvekst, og ikke taper mer enn lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne anslås å bli negativ. Dette tilsvarer for 2021 forslag 1 i Representantforslag 53 S (2020–2021). Bevilgningsforslaget er anslått basert på anslagene for pris- og lønnsvekst i Nasjonalbudsjettet 2021.

Flertallet viser til at det blir foreslått å øke minste pensjonsnivå for enslige med 5 000 kroner i året, med en budsjetteffekt på 184 mill. kroner i 2021. Endringen innføres fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at reglene for regulering av pensjon har ligget uendret siden de ble innført i 2011 etter et bredt forlik i Stortinget om pensjonsreformen. Disse medlemmer peker på at dersom en sammenlikner de to reguleringsmodellene for perioden 2011–2019, ga dagens modell i perioden 2011–2013 en høyere vekst i alderspensjon enn en gjennomsnittsberegning ville gjort, men noe lavere i perioden 2014–2019 enn om de var regulert med en gjennomsnittsberegning. Samlet utbetaling til pensjonistene i perioden 2011–2019 ville blitt noe lavere dersom reguleringen hadde fulgt gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En fordel ved regulering av gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er at den jevner ut utslagene av lønnsoppgjørene. Det vil si at pensjonistene taper mindre ved underreguleringen under moderate lønnsoppgjør, men får tilsvarende mindre av veksten i gode år.

Disse medlemmer viser til at realveksten i pensjoner var positiv i perioden 2010–2014, men negativ i 2015–2018 som følge av at realveksten i lønninger var svak eller negativ. I 2019 var det en svak realvekst i alderspensjoner, som holdt seg i 2020. Det var forventet en sterkere økonomisk vekst i årene fremover der utviklingen i pensjonen ville hentet inn det tapte med dagens regulering, men dersom pensjonen blir regulert av gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, vil denne veksten flate ut.

Disse medlemmer viser til rapporten «Høy inntektsvekst for de eldre» fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2019), som slår fast at eldre de siste ti årene har opplevd sterk samlet inntektsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste årene. Både i perioden 2007–2011 og 2011–2017 hadde de på 62 år og eldre en gjennomsnittlig realvekst i samlet inntekt på 13 pst.

Disse medlemmer viser til at selv om eldre generelt er den sterkeste økonomiske gruppen i Norge, så gjelder ikke dette alle. Vi har fortsatt en liten gruppe minstepensjonister, der særlig de enslige pensjonistene har det krevende økonomisk. Når stor arbeidsledighet og uro i økonomien har gitt moderate lønnsoppgjør, så har reguleringen av pensjonen gitt lav eller negativ utvikling i kjøpekraft. Dette skaper selvsagt frustrasjon for mange, og problemer for noen. De som har minst fra før merker dette, selv om det ikke er pensjonistene som mister jobben eller blir permittert i den pågående globale pandemien.

Disse medlemmer mener det vesentlige er å sikre alderspensjonistene en utvikling som gir vekst i kjøpekraften, uavhengig av reguleringsmodell i årlige oppgjør. Reguleringen for pensjonistene er kun en del av pensjonistenes samlede økonomi. Pensjonistenes kjøpekraft har blitt bedret av en rekke tiltak av regjeringen Solberg, blant annet økt grunnpensjon for gifte og samboende, et økt tillegg i minstepensjon til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i tre omganger, økt minstepensjonen til gifte og samboende alderspensjonister, og skatteletter som har kommet pensjonistene til gode. I tillegg har pensjonister i Norge tilgang på gode og rimelige helsetjenester, kommunale omsorgstjenester og støtteordninger for transport og tilbud om aktiviteter i kommunal regi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal evaluere om pensjonsreformen kan nå de langsiktige målene, og se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Utvalget skal også vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet. Utvalget skal legge frem sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), der Arbeiderpartiet foreslår å øke minstepensjonen med 4 000 kroner. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der det foreslås å øke minstepensjonen med 5 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag om det samme i 2020 ble nedstemt av stortingsflertallet. Om forslaget var blitt vedtatt, ville minstepensjonen i 2021 vært 3 000 kroner høyere enn det som følger av budsjettforliket for 2021 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2020–2021) forslag 253, der det er satt av 1,882 mrd. kr til å endre reguleringsprinsippene for pensjoner under utbetaling fra lønn minus 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris, for å hindre at pensjonister går i minus når andre går i pluss. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fremmet likelydende forslag ved gjentatte anledninger helt siden 2017, men blitt nedstemt.

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2020–2021) der Arbeiderpartiet gjentar sitt forslag om pensjon fra første krone i privat sektor, sålydende, sitat:

«Det største hullet i dagens pensjonssystem som må tettes, er tjenestepensjon fra første time og første krone. Det vil gi en bedre pensjon til unge, arbeidstakere med små stillinger og de som har lavest inntekt. Arbeiderpartiet har foreslått at 1 million flere nordmenn skal tjene opp til pensjonen sin for alt arbeidet de gjør ved å innføre pensjon fra første krone i privat sektor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021 hvor kap. 2670 økes med 2 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet som eneste parti stemte imot pensjonsforliket da det ble fremmet av regjeringen Stoltenberg i 2011. Disse medlemmer er og har alltid vært motstandere av at løpende utbetalinger av pensjon skal underreguleres. Til tross for at Fremskrittspartiet har fremmet diverse forslag om å endre dette, har forslaget alltid blitt nedstemt av et flertall på Stortinget. Disse medlemmer ønsker primært en modell der landets pensjonister får regulert sin alderspensjon likt som lønnsmottakere gjennom å avskaffe underreguleringen. Derfor legger Fremskrittspartiet inn 2 500 mill. kroner for å sikre dette i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også vise til at Fremskrittspartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistforbundet har utarbeidet et forslag til kompromiss som er til behandling i Stortinget nå, Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonister.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Representantforslag 53 S (2020–2021) fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om å få til et bredt forlik for pensjonistenes inntektsutvikling, med mer. Siden disse forhandlingene er langt fra avsluttet, og arbeids- og sosialkomiteen skal ha høring på representantforslaget 6. januar 2021, har Senterpartiet ikke lagt inn noen endret pensjonsregulering i sitt alternative statsbudsjett for 2021. Dette må komme som en egen sak eller i revidert nasjonalbudsjett som en konsekvens av forhandlingene om det nevnte pensjonsforliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til gjennomslaget Fremskrittspartiet fikk i behandlingen av Statsbudsjettet for 2020, der særfordelene for flyktninger i folketrygden ble vedtatt opphevet. Det at visse grupper skal ha særfordeler, bedre ytelser, opptjeningstider og lignende er etter disse medlemmers syn svært uheldig. Derfor vil disse medlemmer fortsette å sørge for å fjerne særfordeler på andre områder hvor dette skjer. Disse medlemmer viser også til våre merknader og forslag i kap. 667 der det foreslås fra Fremskrittspartiet å avskaffe supplerende stønad.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at dagens minstepensjon er altfor lav, og prioriterer derfor økt minstepensjon for enslige alderspensjonister også i dette alternative budsjettet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2670 post 73 økes med 164 mill. kroner. Dette innebærer en økning av minste pensjonsnivå for enslige med 10 000 kroner fra 1. oktober 2021.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil endre gjennomføringen av trygdeoppgjørene ved at den årlige pensjonsreguleringen gjøres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, jf. Senterpartiets merknader i Innst. 65 S (2019–2020). Dagens underregulering på -0,75 pst. i forhold til lønnsveksten blir med det fjernet. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi organisasjonene tilbake forhandlingsretten i trygdeoppgjøret. Trygdeoppgjøret skal så behandles av Stortinget i vårsesjonen, slik praksisen var til og med 2015.

Dette medlem vil oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen (samordning av offentlig tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden) fører til reduksjon, og i verste fall helt bortfall i tjenestepensjon for offentlig ansatte som står i jobb ut over 67 år pluss levealdersjustering. Også i offentlig sektor skal det lønne seg å stå i jobb så lenge som mulig. Bare dette er i samsvar med pensjonsreformens intensjon. For øvrig er dette også i tråd med Arbeids- og sosialdepartementets høringsnotat av 3. desember 2020 om forslag til lovendringer for å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Problemet er imidlertid at samordningsfellen motarbeider høringsnotatet sin intensjon før alle som er født før 1. januar 1963.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at særordningene for flyktninger i trygderegelverket ble innført nettopp i erkjennelsen av at mulighetene for å få opptjent en anstendig pensjon ofte ikke er til stede. Derfor har personer med flyktningstatus vært unntatt botidskravet og får rett til full minstepensjon uansett alder ved ankomst til Norge. Dette medlem viser til at supplerende stønad skal behovsprøves mot familiens øvrige inntekt og eventuell formue. Dette vil gi en mer usikker økonomisk situasjon. Når ytelsen også skal behovsprøves mot formue, vil det gjøre det umulig for flyktninger som bor lenge i landet og på sikt spare opp nok penger til egen bolig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2670 post 70 og 73 økes med 5 mill. kroner. Økningen skal gå til å reversere regjeringens kutt i særordningen for flyktninger.

Dette medlem viser til trygdeoppgjøret som har gitt pensjonister en negativ utvikling i kjøpekraft i fem av de siste seks årene. Trygdeoppgjøret omhandler inntekten til alle landets alderspensjonister, landets utføre og en rekke andre grupper. Sosialistisk Venstreparti vil gi organisasjonene forhandlingsrett, og mener trygdeoppgjøret må behandles fullt ut i Stortinget. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor man øker kap. 2670 post 73 med 339 mill. kroner. Dette vil medføre en økning i minstepensjonen som kan sikre en verdig alderdom også for de som i dag har minst.

Dette medlem viser til at Pensjonsreformen ble vedtatt med et bredt flertall, men ikke enstemmig. Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har vært kritiske til konsekvensene det har gitt landets alderspensjonister, og har flere ganger fremmet ulike forslag om å oppheve underreguleringen og gjeninnføre forhandlingsrett. Flere andre partier har også i senere tid uttrykt enighet om at reguleringsregimet ikke fungerer etter hensikten. Dette medlem mener det er nødvendig å gjøre noe med pensjonssystemet. Det å avvente pensjonsutvalgets evaluering er uheldig, særlig i en tid med fallende kjøpekraft. Med bakgrunn i dette har Sosialistisk Venstreparti tatt initiativ til å samle partiene på Stortinget om en midlertidig modell som sikrer alderspensjonistene en reell inntektsutvikling frem til Stortinget har behandlet og gjennomgått pensjonsutvalgets arbeid og forslag, og eventuelt vedtatt varige endringer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 hvor kap. 2670 post 70 økes med 614 mill. kroner, post 71 økes med 1 217 mill. kroner, post 72 økes med 51 mill. kroner og post 73 reduseres med 4 mill. kroner som følge av foreslått endring i regulering av alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer snitt av pris- og lønnsvekst.

2.18 Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

2.18.1 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 1 952 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 1 997,1 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 13 L (2020–2021) og Prop 15 L (2020–2021), jf. Innst. 128 L (2020–2021) og Innst. 127 L (2020–2021), der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot innstramminger i etterlatteytelsene i folketrygden og i barnetillegget til alderspensjonen og for forbedringer i barnepensjonen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går mot regjeringens forslag om å fase ut en rekke etterlatteytelser, blant annet enkepensjonen. Etterlattepensjonene gir en viktig inntektssikring for sårbare grupper når deres nærmeste går bort. Når regjeringen vil fase ut disse ytelsene, jf. Prop. 13 L (2020–2021), og begrunner det med et endret samfunn, har de en annen virkelighetsforståelse enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener at disse gruppene fortsatt er utsatt, spesielt i dagens krevende arbeidsmarked, og erkjenner at gjenlevende ektefelle eller samboer som har lav egeninntekt eller pensjon, får en meget anstrengt økonomi uten etterlattepensjonene.

2.18.2 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 235 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 220 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at satsen for den behovsprøvde gravferdsstønaden øker fra 1. januar 2021 og er på maksimalt 25 377 kroner. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.19 Programkategori 29.90 Diverse inntekter

2.19.1 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 512,9 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 2 378,160 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20 Programkategori 33.30 Arbeidsliv

2.20.1 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 19 086 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 8 964,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet og beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Ytelsen er midlertidig og utformet for å motivere til aktiv jobbsøking. Dagpengeordningen er dermed både en del av det sosiale sikkerhetsnettet og et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å bidra til økt overgang til arbeid. Dagpenger gis til arbeidssøkere og permitterte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det ble innført en rekke midlertidige endringer i dagpengeregelverket i 2020 som følge av covid-19-pandemien. Den midlertidige forhøyede dagpengesatsen skulle ned til normalt nivå fra januar 2021. Flertallet viser til enigheten rundt krisepakken mellom regjeringen og Fremskrittspartiet der man valgte å forlenge den midlertidige ordningen ut mars 2021. I tillegg er permitteringsperioden, som gir rett til dagpenger, utvidet til 52 uker.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidsledige som selv har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, eller på andre måter forårsaket ledigheten, i dag kan få forlenget ventetid for eller midlertidig bortfall av dagpenger. Regjeringen foreslår å utvide lengden på både ventetiden og tidsbegrenset bortfall fra tolv til 18 uker.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 1 mill. kroner for å utsette innføringen av arbeidsgiverperiode II til 1. mars 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i vår ble gjort en rekke midlertidig utvidelser i dagpengereglene. Nå har aktiviteten i økonomien tatt seg opp, og ledigheten har kommet mye raskere ned enn forventet før sommeren. Selv om antallet nye stillinger er lavere, er det behov for arbeidskraft flere steder. Forskning viser at langvarig ledighet øker sannsynligheten for å falle varig ut av arbeidsmarkedet, og økt kompensasjonsgrad ved mottak av dagpenger reduserer søkeaktiviteten blant de arbeidsledige. Disse medlemmer viser til at det er viktig at vi har tiltak som støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. Dagpengeordningen må gi gode insentiver til å søke jobb, og arbeidsgivere må stimuleres til å etterspørre arbeidskraft. Derfor må midlertidige tiltak hele tiden evalueres og avpasses situasjonen i arbeidsmarkedet, særlig når det er inngripende smitteverntiltak som fører til at arbeidsmarkedet ikke normaliseres. Smitteverntiltak og avdempende økonomiske mottiltak må sees i sammenheng.

2.20.2 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 27,1 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 19,3 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.3 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 1 170 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 925 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.4 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 225 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 210 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

2.20.5 Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Det foreslås bevilget 120 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at selvstendig næringsdrivende og frilansere med personinntekt fra næring eller oppdrag over 0,75 G har fått en kompensasjonsytelse dersom de mistet hele eller deler av denne inntekten som følge av covid-19-pandemien. Inntektssikringsordningen til selvstendig næringsdrivende og frilansere har hjulpet mange i en vanskelig periode, og det var nødvendig med en slik generell kriseordning når smitteverntiltakene var mest omfattende.

Komiteen viser til at i tillegg fikk permitterte lærlinger og andre som mistet lærlingplassen som følge av covid-19-pandemien, innvilget en stønadsordning.

Komiteen viser til at begge stønadsordningene har hatt vesentlig mindre omfang enn det som ble lagt til grunn da disse ble vedtatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember 2020.

Flertallet viser til at partene er enige om å foreslå å bevilge 166 mill. kroner for å videreføre den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut februar 2021.

Flertallet viser til at det blir foreslått å bevilge 4 mill. kroner for å forlenge den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger som blir permittert eller mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet, til 31. mars 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til delavtalen om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Ifølge avtalen skal kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreføres til 1. mars 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen opprinnelig foreslo å avvikle kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ved utgangen av oktober, men at den har blitt forlenget til 31. desember 2020. Etter avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet forlenges ordningen ytterligere ut februar 2021. Disse medlemmer mener dette ikke gir nødvendig forutsigbarhet og trygghet for inntekt i den pågående pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor man øker kap. 2543 post 70 med 473 mill. kroner til å videreføre kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringen opprinnelig foreslo at den midlertidige stønadsordningen for lærlinger skulle avvikles for nye tilfeller fra og med 1. november 2020. Etter avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet forlenges ordningen til 31. mars 2021. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor man øker kap. 2543 post 70 med 7 mill. kroner til å videreføre ordningen til 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til krisepakken som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene inngikk. Der fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å utvide ordningene for selvstendige næringsdrivende, frilansere og læringer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2543 post 70 økes med 665 mill. kroner. Denne økningen innebærer en videreføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere på 80 pst. frem til 1. juli 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den midlertidige stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere har medført økonomisk forutsigbarhet for disse gruppene gjennom covid-19-krisen. Oppblomstring av smitte, økt risiko og flere innskjerpinger skaper usikkerhet for mange selvstendig næringsdrivende og frilansere, som vil mangle eller ha betydelig redusert inntektsgrunnlag. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2543 post 70 økes med 665 mill. kroner for å videreføre kompensasjonsordning for selvstendige og frilansere, med høy sats.

Dette medlem understreker at på tross av muligheten til å kombinere dagpenger og utdanning, har regjeringen hevet inntektsgrensen for å motta dagpenger. Dette rammer også lærlinger med lave inntekter. I en krisesituasjon bør det ikke gambles med lærlingeplasser. Dette medlem mener den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger kan være med på å sikre flere lærlingeplasser fremover, da noe av risikoen for arbeidsgiver ved å ta inn nye lærlinger tas ned. Ordningen med inntektssikringen for lærlinger bør derfor videreføres for nye tilfeller.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 2543 post 71 økes med 4 mill. kroner for å videreføre kompensasjonsordningen for lærlinger.

2.21 Kapitler under andre departement

2.21.1 Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 310,365 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 303,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter forsknings- og utviklingsmidler som skal finansiere prosjekter av særlig relevans på områdene nedsatt funksjonsevne, tilskuddsordninger og tilskudd til navngitte mottakere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningene skal bygge opp under følgende mål: færre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv, fremme universell utforming på de områdene hvor utfordringene er størst, fremme likestilling og ikke-diskriminering internasjonalt gjennom multilateralt samarbeid (FN, OECD, EU/EØS, Europarådet, nordisk samarbeid).

Komiteen viser til at Norge i 2013 ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som forplikter Norge til å arbeide for at mennesker med funksjonsnedsettelse får ivaretatt sine grunnleggende menneskerettigheter på lik linje med andre. Komiteen viser i den forbindelse til Representantforslag 3 S (2020–2021) om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, som er til behandling i Stortingets justiskomité, med forventet avgivelse av innstilling i februar 2021.

Komiteen merker seg at regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for universell utforming, og at Kulturdepartementet vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling 3. november 2020 av Representantforslag 118 S (2019–2020) om et reelt likestilt og universelt utformet samfunn, jf. Innst. 47 S (2020–2021).

Komiteen viser også til Stortingets behandling 12. juni 2018 av Representantforslag 172 S (2017–2018) om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Innst. 377 S (2017–2018). Stortingsflertallet vedtok der å be regjeringen legge frem en stortingsmelding, basert på anbefalingene i NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Komiteen har merket seg at stortingsmeldingen nok en gang er forsinket, men at den nå er planlagt fremlagt for Stortinget våren 2021.

2.21.2 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021), mot 80 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2020.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.