Politiets driftsbudsjett
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til budsjettforliket der det også har blitt enighet mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet om følgende:
Disse medlemmer viser til
at det blir foreslått å styrke politi- og lensmannsetaten med 100
mill. kroner ut over regjeringens opprinnelige forslag til styrking
av politidistriktene, økt tilstedeværelse og flere patruljer.
Disse medlemmer viser til
at det blir foreslått å bevilge 60 mill. kroner ut over regjeringens
opprinnelige forslag til ulike tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet.
Disse medlemmer viser til
at det blir foreslått å styrke dyrepolitiet med en bevilgning på
12 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Den totale styrkingen av
dyrepolitiet i alle politidistrikt som en følge av enigheten beløper
seg til 18 mill. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at det etter budsjettenigheten mellom regjeringen og Fremskrittspartiet
blir foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til et forprosjekt
for bygging av en felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det ble i denne
forbindelse enighet om et verbalforslag som lyder:
«Stortinget ber
regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter første halvår
2021 med sikte på å inngå avtale om felles norsk-svensk grensestasjon
på Magnormoen med svenske myndigheter før RNB. Stortinget ber regjeringen
komme tilbake i RNB med en rapportering, slik at en realisering
av politistasjon på grensen/Magnormoen kan gjennomføres når finansiering
av hele prosjektet er avklart.»
Forslaget er behandlet
i finansinnstillingen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener politiets driftsbudsjett over flere år med regjeringen Solberg
og Fremskrittspartiet har blitt sterkt nedprioritert og at situasjonen
i våre politidistrikt viser store problemer knyttet til en effektiv
og sammenhengende straffesakskjede. Dette flertallet mener det
er positivt at regjeringen har fått på plass nødvendige investeringer
som nytt beredskapssenter, cybersenter og nye politihelikoptre,
men konstaterer at driften av politiet er prioritert ned. Dette flertallet merker
seg at etter flere år med for trange driftsbudsjetter, vokser merforbruket
i politidistriktene, noe dette flertallet er sterkt
bekymret over.
Dette flertallet vil påpeke
at selv om forslaget for 2021 innebærer en god omprioritering fra
investeringsprosjekter som nå er avsluttet, slik at det kan bevilges
penger blant annet til de midlertidige stillingene politiet har
fått i forbindelse med covid-19 pandemien, så er det betydelig usikkerhet
knyttet til når disse stillingene kan tilfalle politidistriktene. Dette flertallet vil vise
til at de om lag 400 stillingene først kan innlemmes i politidistriktene
når det ekstraordinære behovet knyttet til koronapandemien, er over. Dette flertallet vil påpeke
at det er umulig å tidfeste når det blir. Dette flertallet mener derfor
politidistriktene kan gå starten av 2021 i møte med å måtte kutte
i bemanning slik utsiktene lå an til før statsbudsjettet ble lagt
frem.
Dette flertallet foreslo
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2020 at de
midlertidige koronastillingene gjøres permanente. Dette flertallet er glade
for at regjeringspartiene til slutt var enige, og støtter dette. Dette flertallet har
i flere år fremmet forslag gjennom alle våre alternative statsbudsjetter
i inneværende stortingsperiode om å styrke politidistriktene, gjennomføre
etterforskningsløftet og ikke minst at regjeringen må levere på
løfter og vedtak fattet i Stortinget om å styrke nærpolitiet. En
utfordring knyttet til de stillingene som skal innlemmes i politidistriktene,
er at det først kan skje når det ekstraordinære behovet knyttet
til koronapandemien er over. Dette flertallet vil påpeke
det åpenbare at det er høyst usikkert når dette blir. Dette flertallet mener
derfor at regjeringen i tillegg burde ha foreslått økte bevilgninger til
politidistriktenes frie drift. Dette flertallet fremhever
derfor at regjeringens forslag til budsjett for politiet fortsatt
ikke tar høyde for de store utfordringene i landets politidistrikt
dersom det skulle vise seg at koronapandemien vedvarer godt ut over
2021.
Dette flertallet mener det
trenges mer penger til politidistriktene og et eget løft for påtale
i politiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet har foreslått
betydelige økninger av driftsmidlene til politidistriktene i inneværende
stortingsperiode. Disse
medlemmer mener at dersom Arbeiderpartiets forslag til politibudsjett
for 2020 hadde blitt vedtatt, ville situasjonen i både det lokale
politiet og i straffesakskjeden vært betydelig bedre.
Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
kap. 440 Politi og lensmannsetaten med 225 mill. kroner ut over
regjeringens forslag. Disse
medlemmer foreslår følgende fordeling av disse midlene på
kap. 440:
-
140 mill. kroner
mer til å styrke politidistriktene og sikre flere folk i det lokale
politiet
-
61 mill. kroner
mer øremerket til et reelt påtaleløft
-
10 mill. kroner
til en samlet pakke mot arbeidslivskriminalitet (5 mill. til Økokrim,
5 mill. til A-krimsenter)
-
4 mill. kroner
til styrking av krisesentersekretariatet (post 70).
-
1,8 mill. kroner
for å styrke hatkriminalitetsarbeidet, øremerkes Rosa kompetanse
justis (post 70)
-
10 mill. kroner
til svensk-norsk politistasjon på Magnormoen.
Disse medlemmer vil
særlig fremheve behovet for å gi arbeidet i straffesakskjeden prioritet
og sørge for en effektiv straffesakskjede. Disse medlemmer vil vise
til at forslaget fra Arbeiderpartiet om å styrke påtale i politidistriktene
ytterligere med 61 mill. kroner ut over regjeringens forslag, ville
gitt påtale i politiet et samlet løft på 100 mill. kroner. Ifølge
Politijuristene ville et slik løft omtrent fjernet straffesaksrestansene
i politidistriktene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er nødvendig å sikre at en større del av politiets budsjett
faktisk går til politidistriktene. For 2020 ble det holdt tilbake
40,1 mill. kroner sentralt som ikke ble tilført politidistriktene,
og for 2019 38,1 mill. kroner, viser svar flertallet har fått fra Justis-
og beredskapsdepartementet. Disse midlene er ifølge departementet
brukt til å dekke utgifter til utredninger, enkelte prosjekt, handlingsplaner
mv. som omhandler politiets virksomhet.
Flertallet viser til at et
eventuelt mindreforbruk tildeles politidistriktene ved årets slutt
eller på slutten av året, uten at det vites om et slikt mindreforbruk
har funnet sted. Flertallet vil
påpeke at dette fører til at midlene politidistriktene får, er vesentlig
mindre enn hva det gis inntrykk av i budsjettinnstillingene for
2019 og 2020.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at mest mulig av de budsjettmidlene som Stortinget
bevilger til politiet, blir tilført driftsrammene til politidistriktene,
og at pengebruken i Politidirektoratet begrenses.»
Flertallet peker
på at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2020 bevilget 5 mill. kroner til planlegging av felles norsk-svensk
politistasjon på Morokulien. Stortingets forventing var at regjeringen
skulle prioritere dette arbeidet slik at stasjonen står ferdig i
løpet av et par år. Flertallet vil vise
til at det etter dette har vært lite framdrift i planleggingsarbeidet
fra regjeringen. Flertallet vil
vise til at svensk politi har fattet nødvendige vedtak, og Sveriges innenriksminister
Mikael Damberg (S) har uttalt at de ønsker felles politienhet så
raskt som mulig. Flertallet vil
videre vise til at Eidskog kommune har investert i en aktuell tomt
for å kunne realisere felles politistasjon, og Edda kommune i Sverige
er også klare for å realisere politistasjonen.
Flertallet peker på at det
er avgjørende at lensmannskontoret på Magnormoen blir et reelt tjenestested
med tilstedeværelse og ikke et tomt tjenestested uten politikraft.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er positivt at regjeringspartienes budsjettforlik
med Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 10 mill. kroner til en
svensk-norsk politistasjon på Magnormoen, og støtter dette. Disse medlemmer vil vise
til inndekning i Arbeiderpartiets alternative budsjett og vil omdisponere
10 mill. kroner til dette av eget forslag til satsing på politidistriktene. Disse medlemmer vil
da vise til at justert forslag fra Arbeiderpartiet er å styrke politidistriktene
med 140 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021)
og 10 mill. kroner til forprosjekt for bygging av felles norsk-svensk
grensestasjon på Magnormoen. Disse medlemmer vil justere
våre satsinger i tråd med dette i innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til politiets driftsbudsjett som er 4 mrd.
kroner høyere enn da den borgerlige regjeringen overtok etter åtte
år med rød-grønn regjering. Det er også gjort konkrete investeringer
på om lag 5 mrd. kroner i samme periode. Politiet nærmer seg 3 200
flere årsverk enn tidligere, beredskapstroppen er utvidet med 50
pst., vi har bygget et nytt beredskapssenter på Taralrud der de
skarpe politiressursene er samlet og der politiet fra hele landet
skal trene. Det er kjøpt inn nye politihelikoptre og et landsdekkende
nødnett er på plass. Disse
medlemmer viser til at den nasjonale grunnberedskapen er styrket
i hele landet, og at politiet har blitt mer moderne og tilpasset
dagens kriminalitetsbilde med politireformen.
Disse medlemmer viser videre
til at det er foreslått en satsing på 40 mill. kroner til personell
som skal styrke grensesamarbeidet Frontex. Det foreslås også 26 mill.
kroner til at politi fra hele landet kan trene mer ved politiets
nasjonale beredskapssenter. Dette bidrar til å styrke politiets
beredskapsevne i alle landets politidistrikt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener sentraliseringsreformene i justissektoren
har ført til større avstand mellom folk og sentrale, statlige tjenester. Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at folks behov for nærhet til tjenester som
pass, våpentillatelse og utlendingsforvaltning er fjernet og vanskeliggjort
over hele landet. Disse
medlemmer viser til at politiet har en viktig oppgave knyttet
til både forvaltningsoppgaver og veiledning for vanlige folk.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet ønsker å kutte i sentralt politibyråkrati og heller
fordele mer midler til politidistriktene. Disse midlene er foreslått
brukt til kjøretøyinvesteringer, ansettelse av ferdigutdannede politifolk,
øke opptaket av studenter til Politihøgskolen fra 400 til 550, styrking
av grensekontrollen, etterforskning, påtalemyndigheten og organisert kriminalitet
i politidistriktene.
Disse medlemmer viser til
at 19 lensmannskontor, ifølge SSBs statistikk per 2019, ikke hadde
fast bemanning. Disse
medlemmer viser til at det ifølge SSB har forsvunnet over
1 100 politiansatte fra nær 200 kommuner i perioden 2016–2019. Disse medlemmer understreker
at mye av bemanningsveksten har kommet ved politidistriktenes hovedseter
og i sentral administrasjon og byråkrati. De 12 nye hovedsetene
har fått over 1 500 nye ansatte i perioden 2016–2019 ifølge SSB.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har tilrettelagt for en ekstrem vekst i sentralt
politibyråkrati. Siden 2013 har antall politibyråkrater i POD, PIT
og PFT vokst med over 700 årsverk. Disse medlemmer viser til
at antall politifolk i POD har nær blitt doblet siden 2013. Disse medlemmer viser
til at målet om 2 politifolk per 1 000 innbyggere slår svært skjevt
ut i de ulike politidistriktene. Disse medlemmer viser til
at Sør-Vest politidistrikt har hatt en netto nedgang på 135 politiårsverk
fra juli 2019 til oktober 2020. Disse medlemmer viser til
at Sør-Øst politidistrikt har økt med totalt 50 politifolk siden
2013. Disse medlemmer viser
videre til at Sør-Øst politidistrikt har hatt en netto nedgang på
13 politifolk siden stortingsvalget i 2017 til oktober 2020.
Disse medlemmer viser til
at det var 762 uteksaminerte politifolk 2017–2020 som per 30. september 2020
stod uten jobb i politiet. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet foreslår 540 mill. kroner mer enn regjeringen i
Prop. 1 S (2020–2021) til politiet i kap. 440, og foreslår følgende
fordeling av midlene:
-
115 mill. kroner
til flere politifolk i politidistriktene
-
100 mill. kroner
til påtalemyndigheten
-
50 mill. kroner
til nye patruljekjøretøy
-
40 mill. kroner
til grensekontroll
-
30 mill. kroner
til nye lensmannskontor og politiposter
-
30 mill. kroner
til innsats mot organisert kriminalitet i politidistriktene
-
100 mill. kroner
til dedikert gjengenhet mot organisert kriminalitet ved Kripos
-
30 mill. kroner
til å etablere politihelikopterbase i Nord-Norge
-
15 mill. kroner
til å styrke politiet på steder med områdeløft
-
20 mill. kroner
for å styrke politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet
-
10 mill. kroner
til barnehusene, inkl. satellitt i Kristiansund.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har lagt ned over 120 lensmannskontor og nå tilrettelegger for
nedleggelse av politistasjoner også i byene, herunder den planlagte
sammenslåing av politistasjonene Manglerud og Stovner til ett felles
bygg i Oslo. Disse medlemmer er
sterkt kritiske til denne utviklingen og vil ha politiet ut blant
folk både i by og bygd.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet øremerker 30 mill. kroner for flere lensmannskontor
og politiposter i alternativt budsjett. Disse medlemmer viser til
at den samlede kostnaden for leie av de 60 lensmannskontorene som
ble lagt ned i Vest, Innlandet, Trøndelag, Troms og Finnmark politidistrikt
kostet under 10 mill. kroner til sammen i 2016. Disse medlemmer mener at
30 mill. kroner vil medføre at flere titalls lensmannskontor og
politiposter kan opprettes i både distriktene og byene.
Disse medlemmer understreker
at de 30 mill. kronene er foreslått til husleie, men at bemanning
og innhold skal bestå både av nyansatte og flytting av ansatte som
har blitt sentralisert på grunn av nærpolitireformen. Det foreslås
400 mill. kroner til styrking av politiet i distriktene, herunder
politifolk, politijurister, kjøretøy, innsats mot gjenger og organisert
kriminalitet, områdeløft mv.
Disse medlemmer viser til
at den teknologiske utviklingen også gjør at politifolk, i likhet
med mange arbeidsgrupper, kan utføre mange arbeidsoppgaver via nettet
og er derfor ikke avhengig av å sitte stuet sammen på svindyre kontorer
i storbyene. Disse
medlemmer viser til at det ikke er noe hinder for at politifolk
på lensmannskontor eller politiposter med dagens teknologiske løsninger
kan løse politioppgaver som blant annet patruljering på Internett,
avdekke og bekjempe vold i nære relasjoner, dyrepoliti, utøve grensekontroll,
avdekke og etterforske fiskerikriminalitet, arbeide mot ekstremisme
osv. – og samtidig være tilgjengelige for utrykning – være en beredskapsressurs
og bygge relasjoner med lokalbefolkning rundt omkring i hele Norge.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i tillegg foreslår en styrking av Statens barnehus
på 10 mill. kroner, inkludert oppretting av en «satellitt» av denne tjenesten
i Kristiansund. Barnehusene har en viktig rolle i etterforskningen
av alvorlig kriminalitet, og disse medlemmer viser til
at Senterpartiet er opptatt av at barn skal få like god hjelp uavhengig
av hvor i landet de bor. I tillegg foreslår Senterpartiet en pakke
for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer viser til
at frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere til kriminalitetsforebygging
og foreslår å sette av 5 mill. kroner til dette viktige arbeidet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at Norge har blitt
bedt om av FN om å straffeforfølge egne krigsforbrytere fra Irak
og Syria. Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) i Kripos er
seksjonen i norsk politi som blant annet har ansvaret for å etterforske
eventuelle krigsforbrytelser begått av norske fremmedkrigere i Syria
og Irak.
På denne bakgrunn
viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti vil, i sitt alternative budsjett, øremerke
10 mill. kroner for å styrke politiets arbeid med etterforskning
av internasjonale krigsforbrytelser.