Meld feil

2. Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
700		Helse- og omsorgsdepartementet
	1	Driftsutgifter	240 179	240 179 (0)	240 179 (0)	232 979(-7 200)	240 179(0)
701		E-helse, helseregistre mv.
	21	Spesielle driftsutgifter	486 537	486 537(0)	486 537(0)	476 837(-9 700)	486 537(0)
	70	Norsk Helsenett SF	152 297	152 297(0)	152 297(0)	149 297(-3 000)	152 297(0)
709		Pasient- og brukerombud
	1	Driftsutgifter	73 326	73 326(0)	73 326(0)	66 326(-7 000)	73 326(0)
714		Folkehelse
	21	Spesielle driftsutgifter	142 324	142 324(0)	172 324(+30 000)	114 624(-27 700)	147 324(+5 000)
	70	Rusmiddeltiltak mv.	133 966	133 966(0)	133 966(0)	134 466(+500)	133 966(0)
	71	Skolemat	0	0(0)	0(0)	0(0)	390 000(+390 000)
	73	Psykisk helse i skolen	0	0(0)	0(0)	0(0)	5 000(+5 000)
	74	Skolefrukt mv.	20 565	20 565(0)	290 065(+269 500)	16 565(-4 000)	20 565(0)
	79	Andre tilskudd	65 146	62 146(-3 000)	65 146(0)	65 646(+500)	73 196(+8 050)
732		Regionale helseforetak
	21	Spesielle driftsutgifter	19 401	19 401(0)	19 401(0)	17 501(-1 900)	19 401(0)
	70	Særskilte tilskudd	945 110	945 110(0)	2 113 110(+1 168 000)	932 010(-13 100)	945 110(0)
	71	Kvalitetsbasert finansiering	566 434	566 434(0)	566 434(0)	566 434(0)	0(-566 434)
	72	Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF	56 113 159	56 113 159(0)	56 113 159(0)	56 429 859(+316 700)	82 468 069(+26 354 910)
	73	Basisbevilgning Helse Vest RHF	19 588 777	19 588 777(0)	19 588 777(0)	19 709 277(+120 500)	28 765 327(+9 176 550)
	74	Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF	14 916 217	14 916 217(0)	14 916 217(0)	15 000 417(+84 200)	21 941 927(+7 025 710)
	75	Basisbevilgning Helse Nord RHFv	13 261 484	13 261 484(0)	13 261 484(0)	13 340 084(+78 600)	19 509 604(+6 248 120)
	76	Innsatsstyrt finansiering	39 960 745	39 960 745(0)	39 960 745(0)	39 960 745(0)	0(-39 960 745)
	80	Kompensasjon for merverdiavgift	7 378 243	7 378 243(0)	7 378 243(0)	7 378 243(0)	0(-7 378 243)
	82	Investeringslån	5 782 762	5 782 762(0)	5 782 762(0)	5 682 762(-100 000)	5 682 762(-100 000)
733		Habilitering og rehabilitering
	21	Spesielle driftsutgifter	12 755	12 755(0)	12 755(0)	12 755(0)	14 655(+1 900)
	70	Behandlingsreiser til utlandet	134 432	134 432(0)	134 432(0)	134 432(0)	137 432(+3 000)
734		Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
	72	Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus	13 138	13 138(0)	13 138(0)	13 138(0)	18 138(+5 000)
740		Helsedirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 222 348	1 222 348(0)	1 217 348(-5 000)	1 207 148(-15 200)	1 222 348(0)
	70	Helsetjenester i annet EØS-land	66 915	66 915(0)	66 915(0)	40 215(-26 700)	66 915(0)
744		Direktoratet for e-helse
	1	Driftsutgifter	177 280	177 280(0)	177 280(0)	170 180(-7 100)	177 280(0)
746		Statens legemiddelverk
	1	Driftsutgifter	308 275	308 275(0)	328 275(+20 000)	304 275(-4 000)	308 275(0)
749		Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
	1	Driftsutgifter	40 092	40 092(0)	92(-40 000)	10 092(-30 000)	40 092(0)
761		Omsorgstjeneste
	21	Spesielle driftsutgifter	192 152	192 152(0)	238 352(+46 200)	179 452(-12 700)	199 752(+7 600)
	60	Kommunale kompetansetiltak	10 449	10 449(0)	60 449(+50 000)	10 449(0)	10 449(0)
	62	Tilskudd til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens	0	0(0)	400 000(+400 000)	0(0)	0(0)
	62	Videreføre særskilt tilskudd til dagaktivitetstilbud for eldre hjemmeboende med demens (ny)	0	0(0)	0(0)	10 000(+10 000)	0(0)
	65	Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene	1 518 382	1 518 382(0)	1 322 642(-195 740)	656 082(-862 300)	0(-1 518 382)
	68	Kompetanse og innovasjon	400 857	404 857(+4 000)	380 157(-20 700)	400 857(0)	424 857(+24 000)
	71	Frivillig arbeid mv.	17 969	17 969(0)	17 969(0)	24 469(+6 500)	35 469(+17 500)
	72	Landsbystiftelsen	83 181	83 181(0)	83 181(0)	83 181(0)	85 181(+2 000)
	74	Helsesenter for papirløse	0	0(0)	0(0)	0(0)	1 100(+1 100)
	79	Andre tilskudd	119 632	121 632(+2 000)	121 632(+2 000)	119 632(0)	119 632(0)
762		Primærhelsetjeneste
	21	Spesielle driftsutgifter	121 061	121 061(0)	151 061(+30 000)	121 061(0)	121 061(0)
	60	Forebyggende helsetjenester	453 458	453 458(0)	545 158(+91 700)	458 458(+5 000)	463 458(+10 000)
	61	Fengselshelsetjeneste	181 184	181 184(0)	181 184(0)	181 184(0)	196 184(+15 000)
	63	Allmennlegetjenester	322 781	322 781(0)	470 781(+148 000)	516 381(+193 600)	372 781(+50 000)
	64	Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering	4 018	4 018(0)	84 018(+80 000)	4 018(0)	19 018(+15 000)
	70	Tilskudd	45 040	45 040(0)	45 040(0)	45 040(0)	46 040(+1 000)
	73	Seksuell helse	58 119	58 119(0)	58 119(0)	58 119(0)	64 119(+6 000)
765		Psykisk helse, rus og vold
	71	Brukere og pårørende	168 797	169 297(+500)	160 797(-8 000)	169 797(+1 000)	179 997(+11 200)
	72	Frivillig arbeid mv.	412 935	415 935(+3 000)	415 935(+3 000)	414 435(+1 500)	417 435(+4 500)
	73	Utviklingstiltak mv.	160 503	170 503(+10 000)	170 503(+10 000)	164 003(+3 500)	174 103(+13 600)
	75	Vold og traumatisk stress	215 145	215 145(0)	215 145(0)	215 145(0)	230 145(+15 000)
769		Utredningsvirksomhet mv.
	21	Spesielle driftsutgifter	14 894	14 894(0)	14 894(0)	11 894(-3 000)	14 894(0)
	70	Tilskudd	1 601	1 601(0)	1 601(0)	1 601(0)	6 601(+5 000)
770		Tannhelsetjenester
	70	Tilskudd	307 346	307 346(0)	587 346(+280 000)	285 846(-21 500)	1 087 346(+780 000)
780		Forskning
	50	Norges forskningsråd mv.	252 167	252 167(0)	252 167(0)	252 167(0)	278 167(+26 000)
781		Forsøk og utvikling mv.
	79	Tilskudd	75 544	76 044(+500)	76 044(+500)	77 044(+1 500)	84 544(+9 000)
783		Personell
	61	Tilskudd til kommuner	132 508	132 508(0)	186 508(+54 000)	132 508(0)	132 508(0)
2711		Spesialisthelsetjeneste mv.
	72	Tannbehandling	2 200 500	2 200 500(0)	2 251 000(+50 500)	2 200 500(0)	2 200 500(0)
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler	10 332 000	10 332 000(0)	10 358 800(+26 800)	10 332 000(0)	10 332 000(0)
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Egenandelstak 1	5 451 274	5 451 274(0)	5 505 274(+54 000)	5 336 274(-115 000)	5 451 274(0)
2755		Helsetjenester i kommunene mv.
	71	Fysioterapi	1 238 200	1 238 200(0)	1 252 100(+13 900)	1 238 200(0)	1 238 200(0)
		Sum utgifter	221 120 775	221 137 775(+17 000)	223 679 435(+2 558 660)	220 673 275(-447 500)	221 833 711(+712 936)
Inntekter(i tusen kroner)
		Sum inntekter	1 728 037	1 728 037(0)	1 728 037(0)	1 728 037(0)	1 728 037(0)
		Sum netto	219 392 738	219 409 738(+17 000)	221 951 398(+2 558 660)	218 945 238(-447 500)	220 105 674(+712 936)

2.1 Innledende merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2019–2020), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 219,392 mrd. kroner. Flertallet viser til at 150 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes med opptrappingsplanen for rusfeltet.

2.1.1 Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Flertallet vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet og slippe unødvendig ventetid.

Flertallet mener at budsjettet for 2020 støtter opp under målene om å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, prioritere psykisk helse- og rusfeltet, øke tilgjengelighet og kapasitet og fremme gode liv og helse gjennom livsløpet.

Flertallet vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Flertallet mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

2.1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Flertallet støtter målet om å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Flertallet mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Flertallet understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Flertallet støtter arbeidet med en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Flertallet viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Flertallet påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Flertallet støtter derfor at regjeringen skal følge opp dagens demensplan med en ny – Demensplan 2025.

Flertallet mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Flertallet viser til at regjeringen vil legge frem en egen pårørendestrategi.

Flertallet ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satses det videre på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Flertallet viser til at regjeringen har besluttet å erstatte Kompetanseløft 2020 med et nytt kompetanseløft når dagens plan avsluttes ved utgangen av 2020.

Flertallet vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Flertallet viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt. Flertallet viser til at forslag om å fjerne den øvre aldersbegrensningen for rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer som allerede før fylte 67 år har fått innvilget ordningen, er sendt på høring.

Flertallet understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Flertallet viser til at regjeringen vil legge frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020. Flertallet viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Flertallet mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

2.1.3 En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Flertallet mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Flertallet vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.

Flertallet mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

2.1.4 Rus, psykisk helse, vold og traumer

Flertallet viser til at regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Flertallet vil i budsjettet for 2020 overoppfylle opptrappingsplanen for rusfeltet. Samtidig har regjeringen lagt frem en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Flertallet understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Fra og med 1. januar 2020 er også alle kommuner lovpålagt å ha psykologkompetanse.

Flertallet vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Flertallet viser til at regjeringen vil gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

2.1.5 Bedre tilbud til kreftpasienter

Flertallet vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innenfor kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, og flertallet viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Flertallet viser til at Helsedirektoratet nå utvikler «pakkeforløp hjem» for kreftpasienter.

2.1.6 Pakkeforløp for nye grupper

Flertallet viser til at målet med innføring av pakkeforløp er å skape trygghet og forutsigbarhet i behandlingen, og at pasienten vet hva som skal skje når, hvor og av hvem. Flertallet viser til at det i pakkeforløpene innføres noen forløpstider, og at dette er for å sikre sømløse overganger i behandlingskjeden.

Flertallet viser til at det ble innført pakkeforløp for pasienter hjerneslag (akuttfasen), og at de første seks pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rus ble innført fra starten av 2019. Flertallet viser til at regjeringen vil utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

2.1.7 Helse som mestring

Flertallet understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Flertallet peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Flertallet viser til den treårige opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, hvor det totalt er bevilget 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er i veksten i kommunenes frie inntekter. Flertallet viser til at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor.

Flertallet viser til at regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Flertallet vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

2.1.8 IKT og digitalisering

Flertallet mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Flertallet viser til at regjeringen vil realisere «Én innbygger – én journal», og pasientens digitale helsetjeneste. For pasientene skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren

Flertallet vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

2.1.9 Kunnskapsbaserte tjenester

Flertallet mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Flertallet viser til at det er etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

2.1.10 Aktivitetsvekst i sykehus

Flertallet vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Flertallet viser til at Prop. 1 S (2019–2020) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,5 pst. Flertallet påpeker at den demografiske utviklingen tilsier et behov for aktivitetsvekst i sykehusene på 1,3 pst. i 2020. Flertallet viser til at regjeringen Solberg har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 15,5 pst. etter syv budsjetter.

Flertallet viser til at regjeringen har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringen, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten også ut over 1,5 pst. Flertallet viser til at ventetiden er redusert med elleve dager fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2019, og at det står 63 000 færre i sykehuskø.

2.1.11 2 000 heldøgns omsorgsplasser

Flertallet vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Flertallet viser til at det er lagt til rette for om lag 15 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2019, og at det legges til rette for ytterligere bygging eller rehabilitering og utskifting av om lag 2 000 plasser i 2020.

2.1.12 Tilskudd til etablering av lokalkjøkken

Flertallet vil gjøre matlaging til en større del av hverdagslivet i sykehjem. For å skape gode mat- og måltidsopplevelser og redusere underernæring viser flertallet til at det er etablert en egen tilskuddsordning til renovering og bygging ved etablering eller gjenetablering av lokale produksjonskjøkken på sykehjem.

2.1.13 Opptrappingsplan for rusfeltet

Flertallet viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2020 fullfører den flerårige satsingen på å styrke tjenestene på rusfeltet. Flertallet viser til at opptrappingen har hatt resultater, og at antall bostedsløse er betydelig redusert. Flertallet viser til at bevilgningen med dette er økt med over 2,4 mrd. kroner. Dette betyr at regjeringens mål overoppfylles med budsjettet for 2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for rusmiddelavhengige.

2.1.14 Nasjonale e-helseløsninger og helsenettet

Flertallet har et mål om økt bruk og bedre og driftssikre nasjonale e-helseløsninger gjennom at det utvikles ny funksjonalitet, teknisk gjeld reduseres og at vedlikeholdsetterslepet hentes inn.

Flertallet påpeker at både kommunenes bidrag til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger og det økte bidraget til finansering av helsenettet er tatt hensyn til ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til kommunesektoren.

2.1.15 Helseanalyseplattformen

Flertallet viser til at helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester.

Flertallet vil at helsedata skal komme flere til gode. Flertallet viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med å etablere helseanalyseplattformen som en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata.

2.1.16 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Flertallet viser til at regjeringen legger til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med bygging av nye sykehus i Oslo. Utbyggingen av Oslo universitetssykehus vil være viktig for hele landet. Kompetansen vil utnyttes bedre ved samling av spesialiserte funksjoner slik at veksten i behov for helsepersonell i Oslo blir lavere enn den ellers ville ha vært. Flertallet viser til at det også gis en samlet låneramme på 60 mill. kroner til bygging av universitetsarealer for Universitetet i Stavanger ved nytt sykehus i Stavanger.

2.1.17 Bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk

Flertallet viser til viktigheten av et standardisert språk i helsetjenestene. Dette vil bidra til bedre samhandling, ved at opplysninger dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte.

2.1.18 Ny tilskuddsordning til næringsdrivende fastleger

Flertallet viser til at det høsten 2019 skal etableres en ny tilskuddsordning til næringsdrivende fastleger som har mange pasienter som krever mye oppfølging på listen. Tilskuddsordningen er på 50 mill. kroner og skal utformes i samarbeid med KS og Legeforeningen.

2.1.19 Alis-avtaler

Flertallet viser til at ALIS-avtaler er avtaler mellom kommune og leger med spesialisering i allmennmedisin om særskilt tilrettelegging under spesialisering og som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følge av spesialistforskriften. Som følge av inntektsoppgjøret med Legeforeningen i 2019 er det tilført 48 mill. kroner til tilskuddsordningen for Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer, og ordningen forutsetter en kommunal egenandel på 12 mill. kroner.

2.1.20 Alis-kontor i fem kommuner

Flertallet mener det er viktig at kommunene får tilstrekkelig bistand til å følge opp Alis-avtaler. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å sette av 10 mill. kroner til opprettelse av Alis-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar kommune, for å bidra til rekruttering og tilrettelegging for legenes spesialisering i allmennmedisin og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet ved å planlegge, etablere og følge opp Alis-avtaler.

2.1.21 Tarmscreening

Flertallet viser til at regjeringen vil innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft, og formålet med screeningprogrammet er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne kreft eller forstadier av kreft. Flertallet viser til at det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst, og at erfaringene er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonalt screeningprogram kan organiseres.

2.1.22 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Flertallet viser til at den nasjonale enheten for psykisk utviklingshemmede som dømmes til særreaksjon etter straffelovens §§ 63 og 64, Sentral fagenhet for tvungen omsorg, har ansvaret for at alle dømte utredes før de føres tilbake til hjemkommunen for gjennomføring av særreaksjonen.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår ytterligere 24 mill. kroner, slik at den totale bevilgningen i 2020 er på om lag 112,3 mill. kroner. Flertallet viser til at det fra 2020 foreslås innført en medfinansiering fra de regionale helseforetakene på 20 pst.

2.1.23 Leve hele livet – økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet

Flertallet viser til at kommuner som vil gjennomføre en aktivitetsdag ved landets sykehjem, utvikle gode løsninger for hospitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, og nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenestene, er målgruppen for det nye tilskuddet til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet.

2.1.24 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Flertallet viser til at følgeevalueringen av forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen så langt viser at det har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. Flertallet legger derfor opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner.

2.1.25 Kompletterende tiltak for ELTE-studenter

Flertallet viser til at alle studenter som fullførte eller startet masterstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016, skal få mulighet til å kvalifisere til autorisasjon som psykolog i Norge. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å sette av ytterligere 20 mill. kroner til dette i 2020.

2.1.26 Modernisert folkeregister

Flertallet viser til at et modernisert folkeregister vil bidra til raskere tildeling av fødselsnummer og identifisering av nyfødte. I tillegg vil det bidra til en raskere innmelding og formidling av dødsfall. Flertallet viser til at regjeringen foreslår ytterligere 20 mill. kroner til dette i 2020.

2.1.27 Økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9 mill. kroner til felles IKT-systemer for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og økt saksbehandlingskapasitet i 2020. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 6,7 mill. kroner til økte advokatutgifter.

2.1.28 Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å styrke tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med angst for tannbehandling med 15 mill. kroner. Dette betyr at tilbudet kan bygges ut videre, og ventetidene for pasientene kortes ned. Flertallet viser til at i perioden 2014 til 2020 har dette feltet blitt styrket med 65 mill. kroner.

2.1.29 Forsøk med heroinassistert behandling

Flertallet er opptatt av å styrke innsatsen overfor mennesker med rusproblemer og bedre deres livskvalitet. Flertallet viser til at regjeringen foreslår et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling for de tyngste ruspasientene. Flertallet viser til at det skal etableres ett forsøk i Oslo med opptil 200 pasienter og ett i Bergen med opptil 100 pasienter. Flertallet understreker at forsøket skal være for de rusavhengige som er «hard to treat», og som ikke har fått en tilfredsstillende stabiliserende effekt av LAR eller annen form for rusbehandling. Det skal samtidig også etableres en følgeforskning for å kunne følge forsøket og øke kunnskapen på dette området.

2.1.30 Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Flertallet viser til at forebyggende tiltak er et viktig satsingsområde i opptrappingsplanen for vold og overgrep. Derfor foreslår regjeringen å sette av 12,5 mill. kroner til å etablere et landsdekkende lavterskeltilbud med behandling for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge. Flertallet viser til at regjeringen også foreslår å bevilge ytterligere 19 mill. kroner til dette, slik at det til sammen bevilges 38 mill. kroner i 2020 til å styrke behandlingen av personer som er dømt for seksuelle overgrep.

2.1.31 Nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte ved Ila fengsel

Flertallet viser til at Stortinget bevilget midler til Justisdepartementet til etablering av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for innsatte med sterk aggressiv adferd og psykiske lidelser ved Ila fengsel i 2019. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 12 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2020 til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innenfor sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst RHF.

2.1.32 Mobilisering mot ensomhet

Flertallet viser til at ensomhet er en av våre store folkehelseutfordringer, som rammer både unge og eldre. Flertallet viser til at regjeringen derfor følger opp Folkehelsemeldingen ved å etablere en tilskuddsordning for å styrke arbeidet mot ensomhet.

Flertallet viser til at formålet med ordningen er å sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Flertallet understreker at frivillig sektor, sammen med private og offentlige aktører, gjør en viktig innsats i arbeidet med å forebygge ensomhet. Flertallet ønsker å støtte opp under dette arbeidet.

2.1.33 Nye LIS1-stillinger

Flertallet mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innenfor fastlegeordningen. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å opprette 38 nye LIS1-stillinger, hvor de første 19 stillingene vil være på plass høsten 2020. Alle stillingene legges til Nord-Norge. Nord-Norge har i dag 170 LIS1-stillinger årlig, og økningen blir derfor på over 22 pst. Flertallet viser til at det er første gang på ni år det opprettes nye LIS1-stillinger.

2.1.34 Pensjonsutgifter i Statens legemiddelverk

Flertallet viser til at Legemiddelverkets pensjonsutgifter varierer betydelig fra år til år. Pensjonspremien økte betydelig fra 2019, og flertallet viser til at regjeringen derfor foreslår 7 mill. kroner til å dekke økte pensjonsutgifter ved Statens legemiddelverk.

2.1.35 Eldreombudet

Flertallet vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen foreslår 7 mill. kroner til å opprette et eget eldreombud i andre halvdel av 2020. Flertallet viser til at dette blir Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser, rettigheter og behov i samfunnet, og sette deres sak på dagsorden. Flertallet mener eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

Flertallet viser til at Senter for et aldersvennlig Norge blir samlokalisert med Eldreombudet i Ålesund. Dette gjør at Ålesund får et viktig kunnskaps- og utviklingsmiljø for eldrepolitikk. Flertallet understreker at Eldreombudet skal være selvstendig og faglig uavhengig, mens Senter for et aldersvennlig Norge skal drive med endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike organisasjoner og virksomheter. Begge vil være en pådriver for å skape et mer aldersvennlig samfunn.

2.1.36 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 6,3 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bl.a. til oppgaver innenfor medisinsk strålebruk.

2.1.37 Pakkeforløp

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å styrke Helsedirektoratets arbeid med pakkeforløp. Flertallet viser til at Helsedirektoratet arbeider med pakkeforløp for bl.a. muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse.

2.1.38 Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Flertallet understreker at det er kommunene som har ansvaret for å tilby innbyggerne tilfredsstillende vann- og avløpstjenester og finansiere dette etter selvkostprinsippet. Flertallet påpeker at det derfor er kommunene selv som må ta initiativ som sikrer nødvendig teknologiutvikling. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner i statlig tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen i inntil fem år, betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Flertallet mener at et slikt tilskudd vil kunne redusere kostnadene for kommunene på sikt.

2.1.39 Prosjekt for røykeslutt

Flertallet viser til at røyking fortsatt er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Mange storrøykere trenger hjelp og motivasjon for å klare å bryte tobakksavhengigheten. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en ny satsing på hjelp til røykeslutt rettet mot storrøykere. Prosjektet vil starte opp høsten 2020, og deltakerne vil få veiledning og dekket en startpakke med legemidler til røykeslutt. Flertallet viser til at Danmark nylig har gjennomført et lignende prosjekt, hvor nesten halvparten av deltakerne var røykfrie etter et halvt år.

2.1.40 Helsepersonell ved avrusningsenheten ved Bjørgvin fengsel

Flertallet viser til at formålet med avrusningsenheten ved Bjørgvin fengsel er å gi et avrusningstilbud i fengsel som vil kunne motivere den innsatte til å søke videre rusbehandling. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å sette av 5 mill. kroner til helsefaglig personell ved avrusningsenheten i 2020.

2.1.41 Flytting av Bioteknologirådet til Bergen

Flertallet viser til at for å gi nærhet til miljøer og kompetanse som er viktig for Bioteknologirådets arbeid, er det vedtatt å flytte det fra Oslo til Bergen. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å sette av 5 mill. kroner til kostnader knyttet til flyttingen, herunder å rekruttere nye ansatte.

2.1.42 Forberedende arbeid med sikte på sammenslåing av tak 1 og 2

Flertallet viser til at mennesker med store sykdomsbyrder ofte har behov for helsetjenester som dekkes av både egenandelstak 1 og 2. Det gir for mange høye helseutgifter. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å sette av 5 mill. kroner til forberedende arbeid med å slå sammen egenandelstakene til ett egenandelstak fra 2021. Dette vil gi et mer rettferdig egenandelssystem, hvor blant annet kronikere og mennesker med store sykdomsbyrder skjermes bedre.

2.1.43 Persontilpasset medisin

Flertallet viser til at ny kunnskap gjør det mulig å gi pasienter mer presis og målrettet diagnostikk og behandling. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 30,7 mill. kroner i 2020. Dette inkluderer en styrking på, 4,4 mill. kroner som skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter.

2.1.44 Legemiddelmangel

Flertallet viser til at Statens legemiddelverk mottar langt flere meldinger om legemiddelmangel enn tidligere. Flertallet viser til det ble bevilget 4 mill. kroner i revidert budsjett for 2019 for at Legemiddelverket skulle kunne håndtere den økte saksmengden knyttet til mangelsituasjoner. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å videreføre tilleggsbevilgningen i budsjettet for 2020.

2.1.45 Helseinnovasjonssenter i Kristiansund

Flertallet viser til at Helseinnovasjonssenteret arbeider for økt bruk av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren. I tillegg driver de med koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester. Flertallet viser til at regjeringen foreslår at Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund sikres styrket statlig delfinansiering, og foreslår at det i 2020-budsjettet økes til 10 mill. kroner.

2.1.46 Fagmyndighet medisinsk utstyr

Flertallet viser til at nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017. Flertallet viser til at rettsaktene vil føre til større arbeidsmengde for Statens legemiddelverk, og regjeringen foreslår derfor 3 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr.

2.1.47 Legemidler til behandling av migrene

Flertallet viser til at Legemiddelverket, i samarbeid med Sykehusinnkjøp, er gitt i oppdrag å gjennomføre prisforhandlinger eller anbud for denne type legemidler, slik at de kan tilbys til norske pasienter.

2.2 Innledende merknader fra Arbeiderpartiet

2.2.1 God helse og livskvalitet til alle

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Det betyr god behandling når man blir syk, men også å kunne mestre livet hvis man må leve med sykdom og helseplager. Disse medlemmer mener tilgangen til helsetjenester skal være likeverdig over hele landet, og ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle kan delta. Arbeid er en viktig faktor for å ha god psykisk helse. Både kortvarig og langvarig arbeidsledighet kan gi store helseeffekter. Derfor må vi ha en sterk felles helsetjeneste som gir rask behandling og rehabilitering når sykdom oppstår, og gode ordninger som gjør at man kan delta i arbeidslivet med kroniske sykdommer.

Disse medlemmer vil satse på folkehelse for å forebygge at flere blir kronisk syke og stående utenfor arbeidslivet. Det vil tappe samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet og øke utgiftene til sykdomsbehandling og stønader. Kosthold, fysisk aktivitet, rusbruk, sosiale relasjoner og nærmiljøet påvirker vår helse. Morgendagens helseutfordringer har sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, fellesskap og gode matvaner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer et folkehelseløft for barn og unge, bedre bemanning i forebyggende tjenester, satsing på tannhelse, en vesentlig sterkere sykehusøkonomi, styrking av kvaliteten i eldreomsorgen og en utbygging av tilbudet for mennesker med demens.

2.2.2 Et likeverdig tilbud i hele landet

Disse medlemmer mener at våre offentlige, felles sykehus er bærebjelker i velferdsstaten. Gjennom gode økonomiske rammer for sykehusene vil disse medlemmer sørge for at man alltid er trygg på å få den beste behandlingen når man blir syk. Disse medlemmer holder Arbeiderpartiets sykehusløfte, og viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett ville gitt totalt 3 mrd. kroner til sykehusene i 2020. Det er 1,4 mrd. kroner mer enn regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil særlig satse på å styrke ambulansetjenesten, det desentraliserte fødetilbudet og et forsvarlig psykisk helsevern i hele landet. For at alle kvinner med over 90 minutters reisetid til nærmeste sykehus skal få med seg en jordmor i ambulansen, ønsker disse medlemmer en tilskuddsordning som sikrer at alle eksisterende jordmorstillinger i kommunehelsetjenesten kan økes til heltidsstillinger.

Disse medlemmer viser til at Fontenehus har etablert seg flere steder i Norge, og at de kan vise til gode resultater. Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet, og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Disse medlemmer mener at Fontenehusene er et godt virkemiddel som kommunene kan benytte for å styrke det arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet innenfor rus og psykiatri, og ønsker å øke tilskuddet til Fontenehus med 10 mill. kroner.

2.2.3 Motvirke todeling i helsevesenet

Disse medlemmer vil avvikle privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg. Det er en ordning som verken gir mer behandlingskapasitet eller flere pasientrettigheter, men som tillater at private kommersielle aktører får frie tøyler på offentlig helsesektors bekostning.

Disse medlemmer vil også innføre en omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst. De som har råd til å betale for egne helseforsikringer, har også råd til finansiere felles velferd når de gjør det.

Disse medlemmer vil påpeke at kvinnehelse fortsetter å være underprioritert av denne regjeringen, og vil sørge for at personer med kronisk migrene får tilgang til legemidler over en midlertidig ordning, frem til en anbudsrunde er gjennomført.

Disse medlemmer er bekymret for legemiddelmangelen, en utfordring som nå krever særskilte tiltak. Disse medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 20 mill. kroner til utvidet bruk av beredskapslagre og tiltak i kommunene for å håndtere mangelsituasjoner.

2.2.4 Fastlegeordningen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett ville gitt 200 ekstra stillinger for allmennleger i spesialisering (Alis) i 2020, altså 400 totalt. Videre ville det blitt en økning på 100 flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) for å øke antallet kvalifiserte leger. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås også 100 mill. kroner ekstra til å redusere listelengden for leger med særlig utfordrende kroniske pasienter, mer bruk av videokonsultasjon for fastleger og bedre finansiering av kompliserte oppgaver overført fra sykehusene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternativ til sammen utgjør en dobling av det regjeringen er villig til å satse for å redde fastlegeordningen.

2.2.5 Mestring etter alvorlig sykdom

Disse medlemmer vil påpeke at habiliterings- og rehabiliteringstjenesten er nødvendig for at folk mestrer hverdagen etter slag, kreft og annen alvorlig sykdom. Disse medlemmer vil ha en øremerking på 80 mill. kroner til habilitering og rehabilitering, fordi kommuner rundt i landet ikke har fått bygget opp kapasiteten på sine tilbud.

2.2.6 Tannhelse for utsatte grupper

Disse medlemmer har et mål om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten og vil særlig skjerme grupper med spesielle diagnoser, svak økonomi og dårlig tannhelse for store tannlegeutgifter. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens kuttpolitikk fører til økte sosiale forskjeller i tannhelse, og ønsker derfor å reversere kuttet i stønad til tannregulering som ligger i regjeringens budsjettforslag. I tillegg foreslås det i Arbeiderpartiets budsjettforslag å øke stønadene til grupper som får tannhelseproblemer etter sykdom med 50 mill. kroner, øke stønadene for de med lavest inntekt med 50 mill. kroner og utvide ordningen med offentlig tannhelse til 19–21-åringer samt innføre halv pris på offentlig tannhelse for de mellom 22 og 25 år.

2.2.7 Ettervernet for rusavhengige

Disse medlemmer merker seg at kommunene og sykehusene gjennom dette budsjettforslaget ikke settes i stand til å hjelpe rusavhengige som har vært gjennom vellykket behandling. Derfor vil disse medlemmer prioritere 100 mill. kroner til å styrke ettervernet for tidligere rusavhengige, jf. Arbeiderpartiets alternative budsjett.

2.2.8 Forebygging for unge

Forskning på tiltak som fysisk aktivitet og skolefrukt viser at dette har en positiv effekt for alle barn og unge, og mest for de barna som kommer fra familier med dårlig råd. Disse medlemmer vil at alle barn skal få én time fysisk aktivitet hver dag i skolen og muligheten for et enkelt og sunt skolemåltid. Det er bra for både barns helse og læringsutbytte. Disse medlemmer ønsker å starte utrullingen av skolematordninger med brødmat, frukt og grønt i grunnskolen for 150 av landets kommuner og i videregående skole for halvparten av landets fylker. Disse medlemmer mener ordningen må være et spleiselag mellom stat og kommune. I tillegg ønsker disse medlemmer en ordning på 30 mill. kroner for å styrke arbeidet med å innføre én times fysisk aktivitet daglig i grunnskolen.

Stadig flere unge opplever psykiske helseplager, som i økende grad er årsak til frafall i skolen og i arbeidslivet. Disse medlemmer vil investere i gode forebyggende tjenester og hjelpetilbud som kan brukes uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Derfor vil disse medlemmer prioritere 100 mill. kroner til lavterskel psykisk helsetiltak i kommunene, av typen Ung Arena i Oslo eller Hjelper’n i Ski, en satsing på digital ungdomshelse på 25 mill. kroner og å styrke bemanningen i skolehelsetjenesten med 137 nye årsverk.

Videre foreslås det i Arbeiderpartiets alternative budsjett å fjerne egenandeler for ungdom opp til 25 år i psykisk helsevern, å fjerne egenandeler for alle til og med 18 år på fastlege og legevakt og å fjerne egenandeler på fysioterapi for unge opp til 20 år.

2.2.9 Eldreomsorg og tilbud for mennesker med demens

Disse medlemmer mener at alle eldre, uansett størrelsen på lommebok eller hvor de bor i landet, har krav på et godt omsorgstilbud. Disse medlemmer er bekymret for at landet ikke er rustet for oppgavene vi som fellesskap står overfor når antallet eldre i årene som kommer, fortsetter å øke.

Morgendagens eldre vil være sjef i eget liv. Disse medlemmer vil ha en eldreomsorg som gir hjelp tilpasset den enkeltes behov, styrt og betalt av fellesskapet, og ønsker å heve kvaliteten i eldreomsorgen gjennom tiltak som gir aktivitet, livsglede og opplevelser. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 100 mill. kroner til slike formål.

Disse medlemmer vil ha flere heltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten, slik man har fått til i Fredrikstad, Bergen og Malvik – og ønsker å prioritere 30 mill. kroner til en heltidspott for kommunal helse- og omsorgssektor.

Disse medlemmer ønsker videre å øke bevilgningene til helseteknologiordningene i kommunene med 100 mill. kroner, slik at vi får et taktskifte for GPS-sporing og trygghetsalarm.

Disse medlemmer ønsker å prøve ut nye boformer, som for eksempel ordninger med studentboliger på sykehjemmene, der studenter kan leie rimelig hybel mot å delta på for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Disse medlemmer mener også at tilskuddet til frivillighet.no bør videreføres. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å bevilge 30 mill. kroner mer på kap. 761, post 60 til disse formålene.

Antallet mennesker med demens er forventet å dobles om 20 år. Trolig lever mellom 80 000 og 100 000 personer med demens i Norge i dag. Over 350 000 personer i Norge er nære pårørende av personer med demens. Særlig distriktskommuner i Norge står overfor en stor utfordring med å sikre disse menneskene trygghet og et godt liv, og trygghet for deres pårørende. Disse medlemmer vil derfor å reversere regjeringens forslag om å avvikle ordningen som sikrer nyetablering av dagtilbud for mennesker med demens, og foreslår i Arbeiderpartiets alternative budsjett at den gjeninnføres og økes til 400 mill. kroner.

God omsorg ved livets slutt krever høy kompetanse hos helsepersonell, og disse medlemmer vil innføre en ordning på 20 mill. kroner til å styrke tilbudet med palliativt team i flere norske kommuner, slik de har gjort det i Trondheim og Stavanger.

Dessverre er det mye variasjon i kvaliteten eldre får på sykehjem rundt om i landet. Disse medlemmer vil prioritere 20 mill. kroner til et nasjonalt innsatsteam for å bistå kommuner som har utfordringer med dårlig kvalitet, i tillegg til at Arbeiderpartiets alternative budsjett ville sikret en romsligere kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes forlik i Stortinget og ønsker også å styrke Ønsketransporten med 1 mill. kroner, Hjernerådet med 1 mill. kroner, Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord med 500 000 kroner, Karmsund ABR-senter med 1,5 mill. kroner og PitStop Hordaland med 1,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Disse medlemmer vil ikke følge regjeringspartienes forslag om å kutte 3 mill. kroner i folkehelsetilskudd og å lage en belønningsordning for kommuner som privatiserer sine helsetjenester, på 4 mill. kroner.

2.2.10 Arbeiderpartiets satsinger (beløp i mill. kroner)

Kap.	Post	Ramme	Dep.	Tiltak	Beløp
Øke kapasiteten og kvaliteten i våre felles sykehus					til sammen 1 418
732	70	15	Helse- og omsorg	Blant annet for å styrke klinisk forskning, tilgangen på nye medisiner, ambulansetjenesten, det desentraliserte fødetilbudet og et forsvarlig psykisk helsevern i hele landet
Løse fastlegekrisen					til sammen 294
762	63	15	Helse- og omsorg	200 allmennleger i spesialisering	48
571	60	18	Kommunal- og modernisering	200 allmennleger i spesialisering, på kommunenes budsjett	92
762	63	15	Helse- og omsorg	Redusere listelengde for leger med særlig utfordrende kroniske pasienter	50
762	63	15	Helse- og omsorg	Forsøk med videokonsultasjoner hos fastlege	10
762	63	15	Helse- og omsorg	Bedre finansiering for kompliserte oppgaver overført fra sykehusene	40
783	61	15	Helse- og omsorg	100 flere LIS1-stillinger, samme sum også innenfor sykehusrammen	54,00
Folkehelseløft for barn og unge					til sammen 320
714	21	15	Helse- og omsorg	Tilskudd for å støtte innføringen av en time fysisk aktivitet hver dag for norske skoleelever	30
714	74	15	Helse- og omsorg	Skolemat fra høsten 2020 i halvparten av videregående skoler og i grunnskolen ved 150 kommuner. Staten tar 50 pst. av regningen	290
En trygg voksen for en trygg oppvekst					til sammen 292,9
571	60	18	Kommunal- og modernisering	Bemanning skolehelse, 137 nye stillinger	100
762	60	15	Helse- og omsorg	E-helsesøstre, innføre en digital ungdomshelsesatsing, styrke kompetansen på psykisk helse og på forebygging av vold og overgrep i skolehelsetjenesten	25
571	60	18	Kommunal- og modernisering	Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner	100
2755	71	15	Helse- og omsorg	Fjerne egenandelen på fysioterapi opp til 20 år	12
2752	70	15	Helse- og omsorg	Fjerne egenandelene på fastlege og legevakt opp til 19 år	54
2755	71	15	Helse- og omsorg	Fjerne egenandelene i psykisk helsevern opp til 25 år	1,9
De nære tjenester					til sammen 246,7
761	60	15	Helse- og omsorg	Palliative team, etter modell fra Stavanger og Trondheim	20
762	60	15	Helse- og omsorg	Full stilling til alle jordmødre i kommunehelsetjenesten	66,7
762	64	15	Helse- og omsorg	Opptrapping av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet i kommunene	80
571	60	18	Kommunal- og modernisering	100 mill. kroner til bedre ettervern for rusmisbrukere, 20 av disse over helseforetakenes budsjett	80
Tannhelse					til sammen 330,5
770	70	15	Helse- og omsorg	Utvidelse av gratis tannhelse til 19-, 20-, og 21-åringer, og halv pris på tannhelsebehandling for 22-, 23,- 24- og 25-åringer	180
770	70	15	Helse- og omsorg	God tannpleie for mennesker med diagnose	50
2 711	72	15	Helse- og omsorg	Reversering av innstramming i stønad til tannregulering	50,5
770	70	15	Helse- og omsorg	Stønader for tannhelsehjelp for de med dårligst råd	50
Eldreomsorg – Sjef i eget liv					til sammen 680
761	21	15	Helse- og omsorg	Nasjonalt innsatsteam i tilknytning til representantforslag om kvalitetskrav i eldreomsorgen	20
761	60	15	Helse- og omsorg	Tilskuddsordning for frivillighet, tilskudd for nye boformer for eldre og andre tiltak for et demensvennlig samfunn	30
761	62	15	Helse- og omsorg	Satsing på dagaktivitetsplasser for mennesker med demens	400
761	21	15	Helse- og omsorg	Helseteknologiordning for kommunene	100
571	60	18	Kommunal- og modernisering	Heving av kvaliteten i eldreomsorgen gjennom aktivitetstiltak, bedre bemanning i eldreomsorgen og tiltak for hverdagsmestring	100
762	21	15	Helse- og omsorg	Prosjekt for heltidskultur i eldreomsorgen / rekrutteringsordninger for helsepersonell i distriktskommunene	30
Annet					til sammen 62,8
746	1	15	Helse- og omsorg	Strakstiltak for å ta tak i legemiddelmangel, beredskapslagre	20
2751	70	15	Helse- og omsorg	Tilgjengeliggjøring av migrenemedisin for de med kronisk migrene	26,8
765	73	15	Helse- og omsorg	Fontenehus	10
761	79	15	Helse- og omsorg	Ønsketransporten	1
761	79	15	Helse- og omsorg	Hjernerådet	1
765	71	15	Helse- og omsorg	Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord	0,5
765	72	15	Helse- og omsorg	Karmsund ABR-senter	1,5
765	72	15	Helse- og omsorg	PitStop Hordaland	1,5
781	79	15	Helse- og omsorg	ME-konferanse, Stryn	0,5
				Totalt	3 644,9

2.3 Innledende merknader fra Senterpartiet

2.3.1 Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil arbeide for et sterkt offentlig helsevesen, likeverdige helsetilbud og trygg helseberedskap i hele landet. Målet for helsepolitikken er å redusere sykdom, unngå sosiale helseforskjeller og gi folk flere gode år med god helse. Derfor er tiltak som fysisk aktivitet i skolen og gratis frukt og grønt for elever viktige prioriteringer for Senterpartiet i forslag til alternativt statsbudsjett. Senterpartiets mål er å skape helsefremmende samfunn og gi folk trygghet for helsehjelp i lokalsamfunnene. Senterpartiet vil i budsjett for 2020 særlig prioritere folkehelse, akutt- og fødetilbudet på sykehus, et løft for fastlegetjenesten i kommunene og en styrking av psykisk helsehjelp.

2.3.2 God folkehelse er bra for alle

Dette medlem viser til Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett, med tiltak for å gi barn og unge en god start. Senterpartiet foreslår å forsterke skole og barnehage som arenaer for helseforebygging. I budsjettet for 2020 satser Senterpartiet derfor på tiltak som fremmer folkehelse, som å gjeninnføre ordningen med gratis frukt og grønt for elever på skoler med ungdomstrinn. Senterpartiet prioriterer tiltak for å redusere inaktivitet og foreslår midler for å stimulere til én time fysisk aktivitet i skolen hver dag. I tillegg foreslås å øke bevilgningene til friluftsformål med 10 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også 5 mill. kroner til en større satsing på frisklivssentraler i kommunene. Senterpartiets generelle styrking av kommuneøkonomien er også viktig for at folkehelse og forebygging kan skje i kommunene. Dette medlem viser til at antibiotikaresistente bakterier er en stor trussel mot moderne medisin, og til at det fortsatt trengs sterk nasjonal satsing på tiltak for å bekjempe utbredelse av antibiotikaresistente bakterier. Senterpartiet foreslår 10 mill. kroner til styrket satsing mot antibiotikaresistens i sykehus. Senterpartiet prioriterer folkehelse ved å øke avgiftene på tobakk med 4 pst. og alkoholavgiftene med 3 pst., og reduserer taxfree-endringene som ble økt i 2014. En viktig del av folkehelsepolitikken er tidlig hjelp og forebygging. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår 1 mill. kroner i økt støtte til Juvente – for rusmiddelforebygging blant unge. Dette medlem viser også til at Senterpartiet vil støtte opp under likemannsarbeidet for å gi flere som opplever sykdom eller funksjonsnedsettelse, tidlig og god hjelp. Senterpartiet foreslår derfor økt støtte på 1 mill. kroner til både Blindeforbundets likemannsarbeid og hørselshjelperordningen. Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag til kutt i kjeveortopedisk behandling(tannregulering) for barn, men støtter det nye forslaget til prioritering av tilbudet som Helsedirektoratet har utarbeidet i samarbeid med fagmiljøet.

2.3.3 Styrke sykehusøkonomien og sikre ambulansetjenesten

Dette medlem viser til at regjeringen fører en politikk for sentralisering og privatisering av den offentlige helsetjenesten. Det går ut over ambulanseberedskap, fødetilbud og andre viktige helsetjenester både i kommuner og på sykehus. Det går ut over beredskap og trygghet i lokalsamfunnene. Gjennom ordningen Fritt behandlingsvalg vil regjeringen overlate enda mer av pasientbehandlingen i sykehus til private kommersielle tilbydere, på bekostning av den offentlige helsetjenesten og private ideelle tilbydere. Senterpartiet vil derfor avvikle privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg. Senterpartiet vil styrke offentlige sykehus og ideelle tilbydere, og være en garantist for det nære helsetilbudet i kommunene. Regjeringen har foreslått et stramt sykehusbudsjett for 2020. Offentlige sykehus pålegges å spare penger for å klare investeringer, samtidig som mer penger går til private helsetilbud. I mange av landets sykehus gjøres det nå dramatiske kutt i pasienttilbudet for å spare penger – blant annet i Møre og Romsdal, på Sørlandet og i Nord-Trøndelag. Senterpartiet vil styrke lokalsykehusene og styrke pasientbehandlingen ved offentlige sykehus i hele landet med 1 mrd. kroner. Ambulansetjenesten er stadig under press og responstidskravene nås ikke i noen helseforetak. Sentralisering og nedleggelse av ambulansetjenester må stoppes. Senterpartiet øremerker 500 mill. kroner av den økte satsingen på offentlige sykehus til å sikre ambulansetjenesten og gode fødetilbud og lokalsykehus i hele landet.

2.3.4 Nei til lånesøknad for nytt Oslo universitetssykehus

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å godkjenne lånesøknad for nytt Oslo universitetssykehus (OUS), for å legge ned Ullevål sykehus i Oslo og bruke flere titalls milliarder kroner på en sammenslåing av sykehus som fagfolk advarer kraftig mot. Regjeringens forslag er sterkt kritisert både helsefaglig, juridisk, reguleringsmessig og økonomisk. Forslaget innebærer å splitte opp akuttmiljøet på Ullevål, noe som ifølge akuttmiljøet selv vil svekke tilbudet og beredskapen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Forslaget vil heller ikke sikre at Aker sykehus snarest blir lokalsykehus for hele Groruddalen. Det er reist vesentlig kritikk mot økonomien i prosjektet. Ekstern kvalitetssikring av konseptfasen konkluderer med at det er betydelig usikkerhet knyttet til investeringskostnadene og de driftsøkonomiske gevinstene. Dette medlem viser til at prosessen også er kritisert, og at den ikke er i tråd med statens egen utredningsinstruks og tidligfaseveileder for sykehusbygg. Viktige beslutninger er tatt uten at kravene som stilles til saksbehandling er oppfylt. Dette medlem viser til at det er stor og uavklart reguleringsmessig risiko, og at det er et flertall i Oslo bystyre mot planene. Dette medlem viser til representantforslag fra Senterpartiet, Dokument 8:186 S (2018–2019) om å stoppe nedleggingen av Ullevål sykehus og sikre at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av sykehustilbudet i resten av landet. Dette medlem mener at sykehusutbyggingen i Oslo må planlegges ut fra en modell der Ullevål bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter, Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen, Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus og der Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner. I senere faser kan det skje en samling regionsfunksjoner på Ullevål. En slik modell vil være i tråd med ansattes organisasjoners ønsker, og det vil også bli en billigere løsning. På denne bakgrunn støtter ikke Senterpartiet lånesøknaden til nytt OUS.

2.3.5 Økt utdanning av helsepersonell

Senterpartiet vil styrke utdanningen av leger i Norge, og dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke antall studieplasser i medisin med 50 plasser. Dette medlem viser til at det i tillegg er behov for økt utdanning av norske legespesialister og nybegynnerstillinger (LIS1/turnuskandidater) på norske sykehus. Senterpartiet foreslår derfor midler til å opprette 160 flere LIS1-stillinger fra høsten 2020. Disse stillingene må prioriteres på steder med størst rekrutteringsvansker, og en del må kombineres med ALIS-stillinger i kommunehelsetjenesten, for å sikre økt utdanning av spesialister i allmennmedisin og nye fastleger. Dette medlem viser til behovet for å rekruttere flere leger og annet helsepersonell til kommunehelsetjenesten. Da må studenter sikres økt praksis i kommunehelsetjenesten i løpet av studietiden. På denne bakgrunn foreslår Senterpartiet 20 mill. kroner slik at alle legestudenter kan få to ukers mere praksis i kommunehelsetjenesten.

2.3.6 En trygg start på livet

Dette medlem mener at å sikre norske kvinner et trygt føde- og barseltilbud er et politisk ansvar. Regjeringens stramme sykehusøkonomi og store grad av stykkprisfinansiering går ut over bemanningen av fødsels- og barseltilbudet i sykehusene. Helseforetakenes planer for nedlegging av fødeavdelinger vil gi flere kvinner lengre reisevei til fødeavdeling. 77 av landets kommuner mangler følgetjeneste for fødende med lang reisevei til fødeinstitusjonen – til tross for at helseforetakene er pålagt å tilby denne tjenesten. Tall fra SSB for 2018 viser at kun 34 pst. av barselkvinnene fikk anbefalt hjemmebesøk av kommunal jordmor. Senterpartiet vil styrke fødsels- og barselomsorgen for mor og barn, og er imot utviklingen med kutt i liggetid på sykehus samtidig som det fremdeles er stor underdekning av jordmødre i kommunehelsetjenesten. Den trange sykehusøkonomien og stykkprisfinansieringen av fødeavdelingene gjør at det straffer seg økonomisk å oppfylle kvalitetskravene og forebygge fødselskomplikasjoner. Senterpartiet vil rammefinansiere fødsels- og barselomsorgen. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2020 legger opp til milliardløft for både sykehusene og for kommunene. Ingen fødeavdelinger skal legges ned, og alle fødende med lang reisevei skal få tilbud om følgetjeneste med jordmor. Dette medlem viser til at Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som gjør en uvurderlig innsats for å gi veiledning og støtte ved ammeproblemer hos kvinner som nylig har født. Senterpartiet foreslår å styrke støtten til Ammehjelpen med 0,5 mill. kroner i 2020.

2.3.7 Helsetjenester nært folk

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en sterk satsing på det nære helsetilbudet i kommunene. Regjeringens underfinansiering av sykehusene fører til at mange pasienter skyves over til kommunene uten at pengene følger med. Senterpartiet er kritisk til denne utviklingen, og foreslår å gi kommunene bedre rammer til å lage helsetjenester nær der folk bor. Det gjelder både for psykisk helsetjeneste, habilitering og rehabilitering, eldreomsorgen og for andre som trenger hjelp fra det offentlige. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å styrke kommuneøkonomien med 4,4 mrd. kroner i 2020, ut over regjeringens forslag. Dette er nødvendig for at kommunene kan få gode rammer til å utvikle forsvarlige og lokale helsetjenester, i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.

Dette medlem viser til at fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelsetjenesten, men krisen i fastlegeordningen har bare blitt verre på regjeringens vakt. De siste årene har fastlegene fått stadig nye oppgaver, uten at fastlegeordningen har fått økt ressursene tilsvarende. Mange erfarne fastleger vurderer å slutte, og unge leger vegrer seg for å velge fastlegeyrket på grunn av det høye arbeidspresset. Derfor sliter både store og små kommuner over hele landet med å rekruttere nok fastleger. Dette rammer også legevakttjenesten, som er en viktig del av helseberedskapen. Regjeringens forslag til statsbudsjett retter ikke opp krisen i fastlegeordningen. Senterpartiet vil øke legedekningen og redusere arbeidspresset på fastlegene. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2020 foreslår midler til å opprette 400 flere fastlønnede allmennleger i spesialisering (ALIS). Det innebærer både en satsing over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og øremerkede midler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Disse nye stillingene (ALIS) må styres til kommuner med størst rekrutteringsutfordringer. Senterpartiet foreslår dermed en dobling av regjeringens satsing på fastlegeordningen.

2.3.8 En trygg alderdom

Dette medlem viser til at det i Norge er en godt utbygd offentlig eldreomsorg. Mange pårørende, frivillige og ideelle organisasjoner bidrar i tillegg med stor innsats. Men mange eldre er likevel ensomme, helsetilbudet er oppstykket og det er for lite oppmerksomhet rundt innhold, aktivitet, mat og fellesskap. Derfor foreslår Senterpartiet 4,4 mrd. kroner for å styrke kommuneøkonomien, som vil gi helsetjenester lokalt. Senterpartiet vil øke tilskuddsordningen til frivillige lag og organisasjoner som kan bidra til mer aktivitet og forebygge ensomhet i eldreomsorgen, og foreslår 6,5 mill. kroner i økning i 2020. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår 1 mill. kroner i økt tilskudd til Røde Kors’ besøkstjeneste, og 1 mill. kroner i økt tilskudd til demenslinjen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelse. Senterpartiet øker også tilskuddet til pårørendearbeid. Dette medlem viser til at det er mange eldre hjemmeboende med demenssykdom, som ikke får tilbud om dagaktivitetsplass. Senterpartiet har foreslått å fortsatt øremerke midler til dagaktivitetstilbudet, men at regjeringen har lagt midlene inn i rammen. Dette medlem viser til at denne situasjonen krever en særlig solid kommuneøkonomi for å klare en videre utbygging av dagaktivitetsplasser. Senterpartiet foreslår en tilskuddsordning på 10 mill. kroner for 2020 til nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende eldre med demens. Dette medlem viser til at mange kommuner ønsker å bygge ut alternativ til sykehjem og andre institusjoner for heldøgn omsorg, men at slike trygghetsboliger i dag ikke får investeringsstøtte fra staten. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øremerke 100 mill. kroner av investeringstilskudd til trygghetsboliger med heldøgns omsorg for kommuner som ønsker å bygge ut et alternativ til sykehjem og andre institusjoner for heldøgns omsorg. Senterpartiet vil avvikle ordningen med statlig finansiert eldreomsorg, og bruker i stedet pengene på eldreomsorg i kommunenes egne rammer.

2.3.9 Bedre psykisk helse

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi de som har psykiske lidelser et bedre tilbud. Med regjeringens sykehuspolitikk har psykisk helsevern ikke fått nødvendig satsing, og sengekapasitet bygges stadig ned. Verst går dette ut over barne- og ungdomspsykiatrien og distriktsmedisinske sentre, som opplever kutt i mange helseforetak. Regjeringen har fremmet en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som ikke er finansiert. Senterpartiet foreslår i alternativt budsjett for 2020 en styrking både av lavterskeltiltak i kommunene og i behandlingstilbud på sykehus. Nedbygging av sengekapasitet må stoppes. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en klar prioritering på sykehusbudsjettet til å styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS), med 50 mill. kroner i øremerkede midler, som kommer i tillegg til den generelle styrkingen av sykehusbudsjettet. Det foreslås på samme måte en særskilt satsing på psykisk helsetilbud til barn i barnevernet og innsatte i norske fengsel, med til sammen 40 mill. kroner i øremerkede midler. Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår 2 mill. kroner i økt støtte til psykisk helsetilbud til studenter, og at tilskuddsordning for videreutdanning innenfor psykoterapi og psykoanalyse fortsatt øremerkes. Dette medlem viser til at det er særlig i kommunene at behovet for å bygge ut det psykiske helsearbeidet er størst. Derfor øker vi rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner med 4,4, mrd. kroner. Dette vil gi kommuner gode rammer for å opptrapping av det psykiske helsetilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at pårørende må tas på større alvor. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår økte statlige tilskudd til pårørendearbeid til mennesker med rus og psykisk lidelse. Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår økt statlig støtte til Sammensentre og Fontenehus på til sammen 3,5 mill. kroner, som begge er viktige lavterskeltiltak i kommunene.

2.3.10 Økt satsing på tiltak mot legemiddelmangel og til arbeidet med organdonasjon

Dette medlem viser til at antall situasjoner med legemiddelmangel de siste årene har hatt en eksplosiv vekst. Det er stort behov for tiltak for å redusere risikoen for legemiddelmangel. Senterpartiet foreslår derfor 5 mill. kroner i økte midler for å styrke arbeidet mot legemiddelmangel i helsetjenesten.

Dette medlem viser til at arbeidet med organdonasjon er et viktig område, som kan redde liv. Det er stort behov for bedre koordinering av dette arbeidet. Senterpartiet foreslår derfor 1,5 mill. kroner for å opprette en nasjonal koordinator for det organdonasjonsarbeidet ved sykehus i regi av Stiftelsen Organdonasjon.

2.3.11 Avbyråkratisering og tillit

Senterpartiet vil ha en tillitsreform i helsevesenet. Dagens stykkprisfinansiering av pasienttilbudet kan føre til at sykehusene prioriterer de behandlingene som er mest lønnsomme – ikke de som er best for pasientene. Dette medlem viser til at Senterpartiet arbeider for en ledelsesreform i helsetjenesten der fagpersoner gis tillit og ansvar gjennom god faglig ledelse lokalt, mindre rapportering og redusert byråkrati. Det er fordi Senterpartiet mener at helsepersonell skal bruke tiden sin på pasientbehandling og omsorg – ikke på rapportering og koding. Markedsrettingen av helsesektoren må snus. Dette medlem mener at tilbud skal gis etter behov, ikke etter hva som lønner seg. Senterpartiet vil senke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av sykehusene til 40 pst. i 2020 med mål om full rammefinansiering. Senterpartiet foreslår straks å avvikle innsatsstyrt finansering i fødetilbudet og innenfor psykisk helsevern. Senterpartiet vil avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene, noe som bare fører til mer privatisering. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil erstatte dagens helseforetaksmodell med en forvaltningsmodell, som sikrer folkevalgt styring og stedlig ledelse ved alle sykehus.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke det offentlige helsevesenet, og sikre en vekst i ideell sektor på bekostning av en økende privat kommersiell sektor. Dette medlem viser til at helsesektoren er en stor arbeidsplass, og mener at arbeidet med hele, faste stillinger og gode arbeidsmiljøer må prioriteres både i kommunal og statlig sektor.

2.4 Innledende merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 733 mill. kroner ut over regjeringens forslag på ramme 15. I tillegg er en sum på 1,5 mrd. kroner foreslått overført til kommunenes helse- og omsorgsbudsjett. Til sammen gir dette en økning på 2,2 mrd. kroner til helse i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

2.4.1 For de mange, ikke for de få

Dette medlem vil fremheve at et godt offentlig helsetilbud har en enorm betydning for velferden. Dagens sprengte kapasitet går ut over tilbudet til folk som er helt avhengig av hjelp, og skaper et skille i velferden. Derfor må det offentlige helsetilbudet få et kraftig løft, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Alle må sikres lik rett til behandling, uavhengig av størrelsen på lommeboka. En retning der det offentlige helsevesen får flere oppgaver, men ikke mer midler, og kommersielle aktører får mer plass, legger til rette for et todelt helsevesen. Dette medlem viser til at dette vil Sosialistisk Venstreparti gjennom sitt alternative budsjett motarbeide.

For å få et rettferdig og godt helsetilbud må helsetjenestene gjøres i stand til å behandle flere personer raskere. Sykehusøkonomien må styrkes og finansieringen av sykehusene legges om slik at behandling prioriteres og ansatte får økt medbestemmelse.

Dette medlem mener at helsetilbudet og det forebyggende arbeidet i kommunen må styrkes kraftig, slik at flere får nødvendig hjelp der de bor, og før de blir alvorlig syke. Det må bli attraktivt å jobbe i helsevesenet, og det må være mulig å få hele og faste stillinger, og en arbeidshverdag der det er mulig å stå i full jobb. Der det er nødvendig, må tilbudet og retten til hjelp utvides. Blant annet må tennene regnes som en del av kroppen, og bli en del av det offentlige helsetilbudet.

2.4.2 Sykehus

Dette medlem viser til at sykehusene styrkes med 1 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Disse midlene skal sikre et tryggere og bedre fødetilbud, gi flere ansatte heltidsstillinger, lære opp flere nye leger og styrke ettervernet. Regjeringens ostehøvelkutt har rammet sykehusene hardt, og kuttene går ut over pasientbehandlingen. Blant annet har vi sett et omfattende føde- og barselopprør som gjenspeiler store utfordringer i fødselsomsorgen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener at finanseringen av sykehusene må legges om. Bruken av innsatsstyrt finansiering, kvalitetsindikatorer og fritt behandlingsvalg gjør at byråkratiet og detaljstyringen øker, og at det faglige skjønnet blir overstyrt. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at innsatsstyrt finansiering må avvikles, og at det i stedet må innføre rammefinansiering for å sikre gode prioriteringer. Særlig haster det å få en rammefinansiering av fødselsomsorgen.

Det må tenkes nytt om organisering og finansiering av sykehusene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å fjerne helseforetaksmodellen og gjeninnføre politisk styring av sykehusene. Det ville gitt bedre helsetjenester og beslutninger tatt nærmere folk. Planlagte, nødvendige og langsiktige investeringer i nye sykehus og utstyr går ut over dagens pasienter, som opplever et dårligere tilbud.

Dette medlem vil fremheve at beslutninger om hvor framtidas sykehus skal ligge, må baseres på gode utredninger og ikke med kortsiktig innsparing som mål. En stor lånesøknad til en sykehusstruktur i Oslo som byen selv ikke ønsker, og som vil gå på bekostning av sykehusutbygging i hele Helse Sør-Øst, bør der derfor avvises av Stortinget.

2.4.3 Forebygging

Dette medlem mener vi må forebygge der vi kan. Da må satsingen på folkehelse styrkes. God forebygging starter tidlig, og innsatsen må holdes oppe livet ut. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett satt av 390 mill. kroner til skolemat på ungdomsskolen, og legger til rette for fysisk aktivitet i barneskolen.

Dette medlem viser til at kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett får et kraftig løft. Det gjør det mulig å gjennomføre helt nødvendige tiltak der folk bor, og legge til rette for at de holder seg friske lenger. Det generelle folkehelsetilbudet i kommunene styrkes gjennom økte tilskudd over helsetilbudet, i tillegg til en økt overføring over kommuneramma.

Dette medlem gjør oppmerksom på at kommunene får øremerkede midler til lavterskel rus- og psykiatritilbud og et styrket helsestasjonstilbud i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og kommunene får dermed råd til å ansette flere jordmødre og helsesykepleiere og fastleger. Det foreslås øremerkede midler og flere hele og faste stillinger i helse og omsorg, slik at det blir attraktivt og mulig å jobbe i kommunehelsetjenesten.

Dette medlem viser til at frivillig arbeid er avgjørende i det forebyggende arbeidet. Pasient-, pårørende- og rettighetsorganisasjoner gjør sammen med en rekke frivillige organisasjoner en enorm innsats for bedre folkehelse og forebygging i kommunene. Sosialistisk Venstreparti anerkjenner at dette arbeidet er svært vanskelig å gjennomføre uten nødvendige ressurser, og har derfor i sitt alternative budsjett styrket økonomien til svært mange organisasjoner som bidrar til å lage en bedre hverdag i kommunene. I tillegg foreslås det en kraftig opptrapping for å nå målet om full momskompensasjon.

2.4.4 Tannhelse

Helsevesenet skal ta vare på hele oss, også tennene. Ingen skal måtte utsette tannlegebesøk på grunn av dårlig råd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide med en tannhelsereform. På sikt bør ingen måtte betale mer enn 2 500 kroner i tannlegeutgifter per år. Dette medlem mener den beste måten å starte arbeidet med en tannhelsereform på, er ved å utvide det offentlige tannhelsetilbudet for å gi gratis offentlig tannhelsetilbud fram til fylte 20 år, og deretter betraktelig billigere fram til fylte 30 år. Gratis tannhelsesjekk for eldre over 75 år bør gjeninnføres. Regjeringen har over flere år gjennomført store kutt i tilskudd til tannhelse, og i budsjettforslaget for 2020 kommer nok et kutt i støtte til familier som allerede har store utgifter til tannregulering. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil reversere regjeringens foreslåtte kutt i støtte til tannregulering, og legge til rette for at det offentlige skal kunne behandle barn med behov for tannregulering. Til sammen settes det av 780 mill. kroner mer til tannhelse.

2.4.5 Rus og psykiatri

Dette medlem mener at rusavhengige ikke har et rettferdig helsetilbud i dag. Sykdom og uhelse må møtes med hjelp og behandling, ikke med straff og moralisering. En etterlengtet rusreform må møtes med nok midler til gjennomføring, slik at vi sikrer at rusavhengige får den hjelpen de har behov for. Ettervern for mennesker med rusavhengighet må være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. I sitt forslag til budsjett sniker regjeringen seg bort fra løftet om å trappe opp ettervernet, og fraskriver seg ansvaret for det integrerte ettervernet i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har prioritert begge deler i sitt budsjett.

Veksten i psykisk helsevern er fortsatt lavere enn veksten i somatikken, dette medlem mener det må prioriteres tydeligere i sykehusbudsjettene. Det må også sikres at spesialisthelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølging etter døgnbehandling. Rutiner for oppfølging må komme på plass i spesialisthelsetjenesten, slik at overgangen mellom behandling og rehabilitering viskes ut. Sosialistisk Venstreparti prioriterer i sitt alternative budsjett midler til nye brukerstyrte plasser for frihet og trygghet i hverdagen for de sykeste, samtidig som kommunene får mer penger til åpne lavterskeltilbud. I tillegg er det også satt av midler til en helhetlig opptrappingsplan for barn og psykisk helse over kommunebudsjettet.

2.4.6 Eldreomsorgen

I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig, og dette medlem mener det derfor må settes i gang et forpliktende og langsiktig arbeid for at eldre skal ha en verdig alderdom. En god eldreomsorg handler blant annet om valgfrihet for de eldre, dagaktivitetstilbud og nok ansatte i eldreomsorgen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett får kommunene økt handlingsrom, og tilskudd til frivillige som bidrar til forebyggende arbeid i oppfølging av eldre, økes. Det er også en økt satsing på folkehelsearbeid i kommunene.

2.4.7 Legemidler

Dette medlem minner om at det er en pågående og alvorlig legemiddelmangel i verden, som også rammer Norge. Samtidig er utgiftene til legemidler blitt en svært store for det offentlige. Dagens ordning med hemmelighold av priser er ikke en god måte å redusere kostnadene på. Praksisen med å flytte stadig flere legemidler fra folketrygden og over til helseforetakene har fått uheldige konsekvenser. Det må utarbeides en helt annen politikk for å sikre nødvendige legemidler i Norge, til en overkommelig pris. Pasienter må sikres tilgang på medisiner, og beslutningen må flyttes fra Beslutningsforum.

Førre kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no