Komiteens merknader
Komiteen viser videre til
at verdsettelse av nystiftede selskap og næringseiendom behandles
i Innst. 4 L (2019–2020) kapittel 5.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at forskjellene øker fordi de
rike drar ifra. Derfor foreslår disse medlemmer å øke formuesskatten
ved følgende endringer: satsen økes til 1,1 pst. for formuer over
1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar) og et trinn 1 for
formuer over 10 mill. kroner på 1,2 pst. Verdsettelsen av aksjer
og driftsmidler (og tilordnet gjeld) settes til 80 pst.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der verdsettelsesrabatten for driftsmidler og gjeld i formuesskatten
økes til 40 pst., samt at satsen økes til 1,0 pst. og bunnfradraget
økes til 1,6 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten
til 1,1 pst., innføre tilleggssats på 0,2 pst. på formue over 20
mill. kroner, og fjerne aksjerabatten.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, der det foreslås endringer i formuesskatten
som vil bidra til at færre nordmenn må betale formuesskatt, samtidig
som fordelingseffekten av formuesskatten styrkes. Dette medlem foreslår at bunnfradraget
økes fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner, i tillegg foreslår dette medlem å
innføre en trinnskatt for formuesskatten der satsen for den statlige andelen
av formuesskatten økes fra 0,15 pst. til 0,3 pst. for formuer større
enn 10 mill. kroner og 0,5 pst. for formuer høyere enn 50 mill.
kroner. Dette
medlem ønsker også å avvikle verdsettelsesrabatten for aksjer
og driftsmidler som regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen Solberg har redusert nivået
på formuesskatten med nærmere 7 mrd. kroner, inkludert budsjettforslaget
for 2020, uten å kunne legge fram dokumentasjon på at skattekuttene
har gitt de annonserte effektene i form av flere arbeidsplasser.
Dette medlem viser til forslag
i Rødts alternative statsbudsjett om å fjerne verdsettingsrabatten
for aksjer, driftsmidler og sekundærboliger for å sikre et mer reelt
skattegrunnlag for formuesskatten. Dette medlem viser videre
til Rødts forslag til en progressiv modell for formuesskatten, med
høyere sats for nettoformuer over 10 mill. kroner. Dette medlem viser også til
nærmere omtale i Rødts hovedmerknad i punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.