Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

Søk
Til Stortinget

Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet gjer framlegg om at departementet får fullmakt til å gjere endringar i basistilskot, driftstilskot og folketrygdrefusjonar for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi frå 1. juli 2019. Endringane for legehjelp og psykologhjelp vert gjorde på grunnlag av forhandlingar med Den norske legeforening og Norsk Psykologforening. Endringane for fysioterapi vert gjorde på grunnlag av forhandlingar med dei tre fysioterapeutorganisasjonane Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Endringar i refusjonstakstane vert fastsette i forskrifter. Forhandlingane med dei nemnde organisasjonane er enno ikkje avslutta.

Regjeringa vil kome attende til Stortinget med framlegg om eventuelle løyvingsendringar.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Stine Renate Håheim, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Knut Magne Flølo og Åshild Bruun-Gundersen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen og støtter forslaget om at departementet får fullmakt til å gjøre endringer i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet for 2019 som følge av endrede takster for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2019.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fastlegeordninga opplever svært store rekrutteringsvanskar, samstundes som erfarne legar sluttar. Desse medlemene merkar seg at desse utfordringane ikkje har vorte betre siste året, men tvert i mot synest å auke. Desse medlemene ser alvorleg på denne utviklinga og meiner det hastar med tiltak som kan styrke og stabilisere fastlegeordninga i både små og store kommunar. Desse medlemene er kjende med at regjeringa vil fremje ein handlingsplan for fastlegeordninga i 2020. Desse medlemene meiner at det er for lenge å vente med tiltak til ein slik handlingsplan er fremma. Desse medlemene vil spesielt vise til behovet for redusert listelengde, nasjonal ALIS-ordning og ei opptrapping av LIS1-stillingar. Desse medlemene meiner det er svært viktig at finansieringsordninga (driftstilskot, basistilskot og trygderefusjon) vert innretta slik at det snarleg kan bidra til positiv omstilling, rekruttering og stabilitet i fastlegeordninga. Desse medlemene viser til Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018), der stortingsfleirtalet gjorde fylgjande vedtak:

«I

Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.

II

Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.

IV

Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.

V

Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.

VI

Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Desse medlemene merkar seg at proposisjonen inneber å gje departementet fullmakt til å gjere endringar i basistilskot, driftstilskot og folketrygdrefusjonar for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi. Desse medlemene sluttar seg til dette, men legg til grunn at departementet følgjer opp fleirtalsvedtaka og intensjonen bak desse for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordninga.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener fastlegeordningen må forbedres. Flertallet ønsker å finne gode løsninger for å sikre pasientene fastleger, og for å gjøre fastlegejobben attraktiv for flere leger. Norge har god legedekning, med færre innbyggere per fastlege enn mange andre land. Statistikken viser at kommunene har lykkes med å rekruttere flere fastleger enn befolkningsveksten tilsier, men arbeidsoppgavene har blitt flere for legene. Flertallet viser til at det er satt i gang flere tiltak på kort sikt for å bedre rekrutteringen.

Flertallet viser til evaluering av fastlegeordningen høsten 2019, som vil si noe om hvordan vi kan forbedre og modernisere ordningen for fremtiden. Flertallet imøteser nye innspill i evalueringen, som vil danne grunnlaget for en ny handlingsplan våren 2020.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en enstemmig komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende:

vedtak:

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet får fullmakt til å gjere endringar i løyvingane til dei regionale helseføretaka, kommunane og trygderefusjonane for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi frå 1. juli 2019. Endringane vil bli gjorde på bakgrunn av forhandlingane med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 13. juni 2019

Geir Jørgen Bekkevold

leder og ordfører