Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 22 (2018–2019) «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser». Komiteen mener meldingen gir en god oversikt over målsettinger, regelverk, organisering og praktisering av innkjøp i offentlig sektor. I tillegg skisseres utfordringer på innkjøpsfeltet, og det varsles en rekke tiltak for å møte disse.

Komiteen viser til at offentlig sektor samlet er den største kunden i Norge. Innkjøpene skjer fra mange forskjellige enheter og nivåer, men samlet står innkjøpene for over 500 mrd. kroner i året.

Offentlige anskaffelser skal ivareta en rekke viktige samfunnshensyn ut over å skaffe virksomhetene det de trenger av varer og tjenester. Dette skal skje – innenfor anskaffelsesregelverket – på en kostnadseffektiv måte som ivaretar hensyn til miljø- og klimautfordringer, bekjemper arbeidslivskriminalitet, sikrer rekruttering av lærlinger, ivaretar utviklingen av velfungerende markeder for varer og tjenester, med seriøse leverandører, og i tillegg bidrar til innovasjon og nyskapning. Samtidig skal kontrollrutiner være på plass som sikrer kontroll med kontraktenes gjennomføring og levering, og som forhindrer korrupsjon. Innkjøp i offentlig sektor fyller dermed en viktig rolle for å oppnå viktige samfunnsmålsettinger.

Komiteen slutter seg til vurderingen i meldingen om at dette krever stor kompetanse i innkjøpsleddet og i kontraktsoppfølgingsfunksjonene. Komiteen vil derfor understreke behovet for å styrke kompetansen i innkjøpsfunksjonen, slik det legges opp til i meldingen.

Komiteen vil også peke på behovet for å utforme anbud på en slik måte at det støtter opp om velfungerende markeder, der både små og store tilbydere får reell anledning til å delta i offentlige innkjøp. Komiteen legger til grunn at anbud skal utformes slik at flest mulig kan delta, der det er naturlig. Dette kan skje gjennom naturlig oppdeling, eller ved å gi anledning til å gi anbud på deler av en kontrakt der det er hensiktsmessig gitt avtalens art. Komiteen vil peke på at det ikke er ønskelig at offentlige innkjøp bidrar til for stor konsentrasjon av leverandører, og dermed mindre konkurranse i markedet.

Komiteen viser for øvrig til meldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil slutte seg til de mange høringsinstansene som påpeker at regelverket nå er utformet på en god måte, men at en nå må sikre at offentlige innkjøpsfunksjoner har den kompetanse og de verktøy som skal til for å ivareta formålet i regelverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at meldingen tar opp mange gode målsettinger for offentlige anskaffelser. Dessverre mangler den konkrete nok tiltak som kan bidra til at målene, som for eksempel klima og seriøse arbeidsvilkår, blir godt nok ivaretatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at meldingen løfter mange målsettinger for offentlige anskaffelser. Dessverre er hovedmålet i meldingen hvordan det offentlige skal spare penger, ikke hvordan vi kan bruke offentlige anskaffelser som et verktøy for å løse vår tids største utfordringer, spesielt bekjempelse av global oppvarming og å ivareta Norges klimaforpliktelser. En større vektlegging og konkretisering av disse målsettingene vil dessuten styrke norske virksomheter, slik mange høringsinstanser også vektla, deriblant NHO. Konsekvensen av regjeringspartienes kortsiktige anskaffelsespolitikk, hvor fokus er på besparelser, er at både klima, kvalitet, et seriøst arbeidsliv og norske virksomheter taper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen ønsker å legge til rette for mer privatisering og økt konkurranse om offentlige kontrakter. Disse medlemmer slår fast at offentlige kjerneoppgaver og tjenester innenfor helse, skole og omsorg ikke skal konkurranseutsettes.

Digital sikkerhet er viktig, og komiteen støtter innspill fra Tekna om at det er behov for et klart rammeverk knyttet til digital sikkerhet i offentlige anskaffelser, slik at leverandører vet hvordan de skal utvikle tjenester og produkter som tilfredsstiller kravene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til regjeringens tiltak om å vurdere behovet for kriterier for når og hvordan det bør stilles krav til digital sikkerhet i offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å styrke det norske språket og mener at alle offentlige anbud skal følge målloven, og at anbud skal presisere språkkrav, slik at varer og tjenester fungerer slik at ingen blir språklig diskriminert. Det samme gjelder krav til universell utforming.

2.1 Behovet for et kompetanseløft

Komiteen vil understreke behovet for bedret innkjøpskompetanse. Kompetanseheving, veiledning, deling av beste praksis og kompetansesamarbeid mellom forskjellige offentlige innkjøpsenheter er viktig for å oppnå målsettingene med en god offentlig anskaffelsespraksis.

Komiteen vil understreke at anskaffelsesfeltet er i kontinuerlig og rask endring. Kravet til kompetanse og markedsoversikt er stadig økende. Komiteen vil derfor peke på behovet for oppdatert sanntidsinformasjon om leverandører gjennom eBevis og understreke at det er viktig med et samarbeid på tvers av innkjøpere og med utdannings- og forskningsmiljø for å sikre oppdaterte kompetanse- og kunnskapsgrunnlag.

Komiteen viser til at det er flere tusen virksomheter som kjøper på vegne av det offentlige, og at disse oppdragsgiverne er både store og små.

Komiteen mener at hovedinntrykket er at de fleste offentlige innkjøp kjennetegnes av høy kvalitet som gir effektiv bruk av samfunnets ressurser og en god forvaltning av fellesskapets verdier, likevel er det fortsatt potensial for videre utvikling i mange tilfeller.

Komiteen ser det som viktig å finne en god balanse mellom behovet for forenkling og reduksjon av transaksjonskostnader på den ene siden, og behovet for å adressere aktuelle samfunnsutfordringer på den andre siden. Faglig sterke offentlige innkjøpsmiljø med god markedskompetanse og større rom for fleksibilitet vil bidra til bedre og mer effektive anbudsprosesser. Videre er det behov for økt kontroll og oppfølging av inngåtte kontrakter for å påse at kontraktsvilkårene blir etterlevd.

Komiteen mener at det er avgjørende at det offentlige videreutvikler en arbeidsgiverpolitikk som bygger opp under sterke innkjøpsmiljø for å bidra til effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Kontroll og oppfølging av inngåtte kontrakter må prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at hovedentreprenør må få et klart ansvar for at kontraktsvilkår også blir fulgt av eventuelle underleverandører. Brudd på kontraktsvilkår må få rettslige konsekvenser som for eksempel at de utelukkes fra muligheten til å delta i fremtidige anbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at hovedentreprenørens og/eller hovedleverandørens ansvar for underleverandørs etterlevelse av kontraktsvilkår i all hovedsak er regulert i dag, både gjennom forskrift om informasjons- og påseplikt mv. og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår.

Komiteen mener det er positivt at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) får ansvar for å utvikle flere veiledere, kompetansetiltak og utarbeiding av standarder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det under høringen ble tatt opp forslag om å etablere en helpdesk for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener kompetanse og trygghet er en forutsetning for å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en gratis og lett tilgjengelig rådgivningstjeneste for kommuner og andre offentlige innkjøpere.»

Komiteen mener at Anskaffelsesakademiet, som ble etablert i fellesskap av Difi, NHO, KS, LO og flere universitets- og høyskoler for å styrke kompetansen om offentlige anskaffelser, er et svært godt initiativ.

Komiteen mener Anskaffelsesakademiet må videreutvikles i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet og statlige Difi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette initiativet nå må få økt økonomisk støtte for å kunne forsterke kompetansen rundt anskaffelser i det offentlige.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en finansieringsplan som kan styrke Anskaffelsesakademiet i årene framover.»

2.2 Bedre konkurranse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det kan være en vanskelig avveining å velge størrelse på en anskaffelse. Flertallet slutter seg til de høringsinstansene som har pekt på at det er positivt at regjeringen vil gjennomføre en todelt utredning av de markedsmessige konsekvensene av store offentlige anskaffelser og oppdragsgivernes etterlevelse av anskaffelsesregelverkets «del opp eller begrunn»-prinsipp (s. 44–45 i meldingen).

Komiteen vil understreke at det er viktig at størrelse tilpasses slik at det gir reell mulighet for deltakelse også for små og mellomstore bedrifter. Anskaffelsene må bidra til å utvikle markeder og konkurranse, ikke begrense konkurranse og markeder.

Komiteen vil peke på at offentlig innkjøpspolitikk er et viktig verktøy for å nå politiske mål og sørge for en effektiv forvaltning. Det er derfor viktig at det offentlige gjennomfører sine anskaffelser slik at det bygger opp under de samfunnsmessige målene det offentlige har, og samtidig bidrar til kostnadseffektive innkjøp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et viktig tiltak for å støtte seriøse små og mellomstore bedrifter er at det offentlige deler opp kontrakten i anbudsutlysningen slik at bedriftene kan konkurrere direkte fremfor å bli underlagt en hovedentreprenør. Når kontraktene blir for store og omfattende, stenges norske bedrifter ute, og døren åpnes for mer innleie og flere kontraktører, noe disse medlemmer anser som uheldig.

Disse medlemmer viser til at det under den åpne høringen var flere aktører som tok til orde for at oppdeling av avtaler vil være et viktig virkemiddel for å sikre at også norske tilbydere og små og mellomstore lokale leverandører inviteres med i anbudsprosesser. Blant annet gjelder dette bygg- og anleggskontrakter og hotelltjenester. Disse medlemmer mener at det haster med å utrede og gi tydelige føringer for «del opp eller begrunn»-prinsippet.

Disse medlemmer mener det er viktig å nyansere bildet om at sentralisering av innkjøp gir økt forhandlingskraft og bedre tjenester.

Disse medlemmer har merket seg at Konkurransetilsynet i sin høringsuttalelse i 2013 var kritisk til samordning av statlige innkjøp og mente det bidro til å hindre konkurranse og skape monopoler.

2.3 Innovasjon

Komiteen vil peke på at det offentlige som kunde og virksomhet er en vesentlig driver for innovasjon. Det offentlige styrer mange kritiske funksjoner, og det kan ofte være lettere å velge opplevd trygghet foran den opplevde usikkerheten i innovative løsninger og innovasjon. Gode risikoavlastningsordninger og høy kompetanse i anskaffelsene er viktig for at det offentlige skal være innovasjonsdrivende. På den måten legges det til rette både for innovasjonsvennlige anskaffelser og anskaffelser av innovasjon.

Komiteen vil spesielt peke på samhandlingen med Innovasjon Norge i innovasjonsanskaffelser. Innovasjon Norge har erfaring og kompetanse om styring av innovasjonsprosjekter som vil kunne bidra til å øke innovasjonshøyden og redusere risiko i anskaffelsene. Komiteen har også merket seg at regjeringen vil styrke Difis veiledning i innovative anskaffelser, og særlig i innovasjonsvennlige anskaffelser.

Komiteen vil understreke at Leverandørutviklingsprogrammet for innovative anskaffelser er et godt virkemiddel for å sikre større innovasjonshøyde i anskaffelser. I høringsrunden ble det understreket fra flere deltakere at dette er et godt virkemiddel. Komiteen vil derfor legge vekt på at det nå gjøres en gjennomgang av programmet, og at det videreutvikles i forbindelse med denne prosessen.

Komiteen ser det som viktig at den nye anskaffelsesloven tydeliggjør hvordan innovasjon kan hensyntas i offentlige anskaffelser.

Komiteen merker seg at regjeringen skiller mellom «innovasjonsvennlige anskaffelser» og «anskaffelser av innovasjon». Anskaffelser av innovasjon er anskaffelser der oppdragsgiver aktivt søker et produkt eller tjeneste som ikke er tilgjengelig i markedet.

Komiteen ser det som viktig å stimulere til mer av dette, slik at offentlige innkjøpere i større grad enn i dag kan bidra til nye løsninger, nytenkning og utvikling i leverandørmarkedet.

Komiteen mener det offentlige i sine innkjøp må være en krevende kunde som også er villig til å teste ut ny teknologi.

Komiteen viser til at det er etablert risikoavlastningsordninger for innovative anskaffelser gjennom at innovasjonskontraktordningen i Innovasjon Norge er utvidet til også å gjelde offentlige anskaffelser. Det finnes også andre finansieringsordninger for privat sektor rettet mot innovasjon og offentlig sektors behov, bl.a. gjennom Forskningsrådet og Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener samarbeid om innovative anskaffelser bør styrkes, og at det bør utvikles nye modeller der det offentlige og private deler på risikoen ved innovative anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i denne forbindelse til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2019 foreslo å bevilge 50 mill. kroner til en risikoavlastningsordning for innovative offentlige anskaffelser, for å drive fram nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Leverandørutviklingsprogrammet er omfattet av den pågående næringsrettede virkemiddelgjennomgangen, og at innretningen på programmet vil bli vurdert i forbindelse med denne gjennomgangen. En legger til grunn at programmet blir videreutviklet i forbindelse med denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes å gi Leverandørutviklingsprogrammet mandat til å involvere aktører fra ulike sektorer, som for eksempel helseklyngene i helse.

2.4 Terskelverdier

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil evaluere hevingen av terskelverdier, og i den sammenheng også se på om det skal innføres krav til forenklet kunngjøringsplikt, såkalt «Mini Doffin».

Komiteen har merket seg innspill fra flere aktører, blant annet NHO og LO, som mener at hevingen av terskelverdiene som ble gjort i 2017, har ført til at tilgangen til offentlige kontrakter er blitt vanskeligere. Hevingen av terskelverdiene har også ført til at viktige deler av regelverket ikke kommer til anvendelse, blant annet krav til lærlinger og krav til få ledd i leverandørkjeden.

Komiteen har imidlertid også merket seg at KS mener lavere terskelverdier vil bidra til økt rettsliggjøring og øke risikoen for tvister og etterfølgende prosesser, samt mer byråkrati og redusert lokalt handlingsrom og muligheten til å invitere lokale leverandører til å delta i konkurransen. Det er ingenting som hindrer det offentlige i å sette strenge krav til seriøsitet, lærlinger og begrensning på antall underleverandører ved anbud under dagens terskelverdier.

Komiteen støtter at dagens terskelverdier evalueres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspillet fra LO i denne forbindelse, der det understrekes at det er nødvendig at en slik evaluering ikke kun ser på kostnadene knyttet til innkjøper og leverandør, men også ser på problemstillingen i et større samfunnsøkonomisk perspektiv, hvor spesielt arbeidslivskriminalitet og miljø har en betydning. En gjennomgang må derfor ta for seg konsekvensene av å sette krav til bruken av blant annet lærlinger og antall ledd i en leverandørkjede over og under terskelverdi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere dagens terskelverdier for anskaffelser med spesiell vekt på samfunnsøkonomiske konsekvenser som forebygging av arbeidslivskriminalitet, miljø, inntak av lærlinger, ressursbruk og muligheter for små og mellomstore bedrifter til å delta i anbudskonkurranser.»

2.5 Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og useriøsitet

Komiteen understreker at offentlig sektor har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv, og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av effektive tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Flertallet vil peke på eBevis, som er et tiltak som gir sanntidsinformasjon om oppføringer i offentlige registre og gjør det enklere å kontrollere og luke bort useriøse aktører. I tillegg vil flertallet peke på at regjeringen foreslår å styrke samarbeidet mellom oppdragsgivere og kontroll- og tilsynsmyndigheter, videreutvikle veileder til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, utarbeide veileder for de som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, samt å vurdere behovet for ytterligere tiltak etter evaluering av fellesføringene til statlige etater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ikke foreslår nye krav eller tiltak som skal sikre en bedre anskaffelsespraksis som kan bidra til dette, selv om regjeringen i sin strategi mot arbeidslivskriminalitet omtaler offentlige anskaffelser som et av flere viktige virkemidler.

Disse medlemmer viser til at partene gjennom Samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidskriminalitet. Samtidig iverksetter stadig flere kommuner ulike modeller med mål om å fremme et seriøst arbeidsliv.

Disse medlemmer mener det offentlige spiller en uvurderlig rolle i arbeidet for å sikre et anstendig arbeidsliv. Ved å stille seriøsitetskrav kan man bidra til at aktører som gir trygge arbeidsvilkår og prioriterer kompetanse og faste ansettelser kan vinne anbud. Telemark fylke og Oslo kommune har vist oss hvordan det å stille seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser kan bidra til økt lærlingandel, flere lærlingbedrifter og flere fagarbeidere. Disse medlemmer ser ingen grunn til at ikke disse kravene også skulle innføres på nasjonalt nivå, slik Sosialistisk Venstreparti også har tatt til orde for tidligere i Dokument 8:47 S (2015–2016), og Arbeiderpartiet i Dokument 8:92 (2018–2019).

Disse medlemmer er bekymret over høringssvaret fra Rørentreprenørene Norge, som forteller om en situasjon der kontraktene er såpass store at de seriøse bedriftene ikke våger å legge inn anbud. Resultatet er at aktører uten verken egne ansatte håndverkere eller lærlinger vinner anbud. Det viser også behovet for strengere seriøsitetskrav framover.

Komiteen har merket seg at regjeringen har foreslått å utarbeide en overordnet veileder til oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn anskaffelsesregelverket krever. Komiteen understreker betydningen av at partene i arbeidslivet blir invitert med i dette arbeidet.

Komiteen støtter innspillet fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) om at dagens HMS-kort, som benyttes i bygg- og anleggsbransjen og renholdsbransjen, videreutvikles slik at det ikke kan misbrukes av kriminelle aktører. Det bør kobles mot tilgjengelige opplysninger i offentlige registre om arbeidsgivers månedlige innrapportering etter a-ordningen til Nav, Skatteetaten og SSB.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også opptatt av at det offentlige benytter kontrollsystemer slik som HMS-Reg for å sikre at kontrollen med innkjøpskravene kan styrkes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statlige aktører benytter kontrollsystemer i sanntid, som HMS-Reg eller alternative systemer, for å styrke kontrollen med at kravene i anskaffelsesregelverket følges opp.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen i alle offentlige anskaffelser.»

Disse medlemmer viser til at tillitsvalgte har innsyn ved innleie av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, men de mangler slikt innsyn ved kjøp av tjenester. En rekke saker de siste årene viser et betydelig innslag av innleie og kjøp av tjenester også innenfor offentlig velferd, noe som har lagt press på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre en slik innsynsrett for å avdekke kritikkverdige forhold så raskt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å sikre tillitsvalgte i offentlige virksomheter som kjøper tjenester, innsyn i kontrakter og lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren i henhold til allmenngjøringsloven og forskrift.»

Disse medlemmer viser til at man tidligere hadde en antikontraktørklausul som skulle hindre bruk av fiktive enkeltpersonsforetak. Denne klausulen har regjeringen tatt bort. Disse medlemmer ser ikke begrunnelsen og mener at man bør utrede å gjeninnføre klausulen.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av antikontraktørklausulen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om antikontraktørklausul. Flertallet legger til grunn at bruk av fiktive selskap også vil være i strid med dagens regelverk. Flertallet viser til at antikontraktørklausulen er erstattet av andre, mer treffende bestemmelser, og strenge krav om seriøsitet. Flertallet viser til at de fleste høringsdeltakere har pekt på at regelverket er tilstrekkelig, så lenge det etterleves i anskaffelsesprosessen og i leveringsfasen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av arbeidstakeres vilkår i anbud fra det offentlige. Når anbud benyttes for å gjennomføre viktige oppgaver på vegne av eller for det offentlige, er det avgjørende at ikke arbeidstakeres rettigheter og arbeidsvilkår blir svekket. Disse medlemmer mener det offentlige har et særskilt ansvar for vilkårene til de som utfører oppgaver på deres vegne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at anbudsordninger og konkurranseutsetting rammer de ansattes lønnsforhold og muligheten for å gjøre en best mulig jobb. Mange sentrale velferdstjenester som for eksempel barnevernsplasser, helsetjenester, fengselsplasser, tolketjenester og asylmottaksplasser, er gjenstand for anbudsutsetting fra offentlig sektor.

Dette medlem mener anbud av offentlig velferd fører til uforutsigbarhet for både ansatte og de som er avhengige av velferdstjenester. Uforutsigbarheten gir usikre ansettelsesforhold, variabelt lønnsnivå og slitasje. Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere. Offentlig anbudsutsetting av barnevern er et eksempel der konkurranseutsettingen har gått langt. 60 pst. av de private barnevernstjenestene er kommersielle, og fire av de fem store kommersielle barnevernsselskapene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Samtidig har det statlige barnevernet økt sine innkjøp fra private leverandører med 40–50 pst. i løpet av de siste 4–5 årene.

Dette medlem viser til at de kommersielle selskapenes profitt i stor grad stammer fra lavere lønns- og pensjonskostnader enn i offentlige institusjoner. Dette medlem viser til Representantforslag 12 S (2018–2019) om mennesker fremfor markeder i barnevernet, som handler om å avslutte offentlige anbud på barneverntjenester og forslag om å erstatte anbudsordninger med langvarige avtaler der ansattes vilkår ivaretas bedre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er over 3 000 små og store enheter som kjøper inn i det offentlige. Kontraktstørrelser, organisasjonsstørrelse, markeder, aktuelle leverandører og lokale forhold varierer sterkt. Det er derfor ikke gitt at alle kan følge samme mal for alle innkjøp alle steder. Noen steder kan forhold i markedet eller blant aktører gi grunn for strengere, lokale krav. Andre steder kan for strenge krav utelukke mindre, lokale leverandører. Regelverket må derfor sette minstekrav som alle må følge, med mulighet for lokal tilpasning innenfor regelverkets krav. Gjennom god kompetanse og sentrale veiledere for de tilfellene der det er naturlig, nødvendig eller ønskelig å stille strengere krav, kan en da tilpasse krav og kravspesifikasjoner til den aktuelle anskaffelsen. Flertallet vil peke på at det kan være flere hensyn som kan være aktuelle å stille krav om ut over regelverkets minstekrav. Ett slikt hensyn kan være likestilling.

2.6 Digitalisering som virkemiddel

Komiteen vil understreke at utviklingen av digitale verktøy for anskaffelser er viktig for å sikre gode prosesser. Slike verktøy sikrer sporbarhet og dokumentasjon, reduserer transaksjonskostnader og bidrar til bedre kvalitetssikring av anskaffelser og leverandører, bl. a. gjennom eBevis. De gjør det også lettere å dele erfaringer fra forskjellige typer anskaffelser, og for flere leverandører å delta i konkurransene. Til sammen bidrar dette til større åpenhet og tillit i anskaffelsesprosessene og mer effektive innkjøp.

2.7 Mer klima- og miljøvennlige anskaffelser

Komiteen viser til at det også er lovfestet at det offentlige skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Selv om dette har bidratt til å tydeliggjøre oppdragsgivernes miljøansvar, mener disse medlemmer at offentlige innkjøp i større grad enn i dag kan bli en drivkraft for klimavennlig teknologiutvikling og nye, bærekraftige løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at klima- og miljøhensyn skal være sentrale i offentlige anskaffelser. Målet er at det blant annet stilles krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige og utslippsfrie eller fornybare løsninger i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud der det ligger til rette for det. I tillegg er målet å utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, blant annet ved styrket veiledning og kompetanseutvikling gjennom Difi. Det legges opp til å videreføre en 30 pst. miljøvekting ved offentlige innkjøp der det er relevant, eller benytte konkrete miljø- og utslippskrav der det er bedre egnet. Målet er at offentlige anskaffelser og regelverk skal brukes for å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi, for eksempel sement og asfalt.

Komiteen mener at det også er viktig at det legges til rette for at offentlige innkjøp ikke skal bidra til avskoging av regnskog, i tråd med det internasjonale arbeidet for avskogingsfrie forsyningskjeder som Norge har bidratt til (jf. Meld. St. 14 (2015–2016)).

Komiteen viser til den nylig fremlagte rapporten «Fra elektrifisering til eksporteventyr» (Menon Economics, på oppdrag fra Energi Norge, 2019). Her vektlegges langsiktighet og forutsigbarhet i offentlige anskaffelser som én av flere kritiske faktorer for å oppnå potensialet i elektrifiseringen, både miljømessig og markedsmessig. Komiteen vil peke på at det offentlige bør vektlegge dette i sine anskaffelsesstrategier for å sikre innovasjon og verdiskaping.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør utvikles bedre verktøy for å identifisere og vekte klima og miljø i anbudsprosesser.

Dette medlem støtter også at det skal utarbeides flere sektorvise innkjøpsveiledere, og ser det som viktig at disse kan utvikles i samarbeid med industrien.

Norge bør bidra til utviklingen av gode felleseuropeiske indikatorer for klimavennlige offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det bør utvikles bedre verktøy for å identifisere og vekte klima og miljø i anbudsprosesser og viser til behovet for flere sektorvise innkjøpsveiledere utviklet i samarbeid med bransjene. Norge bør bidra til å utvikling av gode felles-europeiske indikatorer for grønne offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av om lov- og forskriftskrav til vektlegging av miljø ved offentlige innkjøp fungerer etter hensikten, som for eksempel at miljø som hovedregel skal vektlegges med minst 30 pst. der det er relevant som tildelingskriterium.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anskaffelsesregelverket eventuelt kan forbedres for å bidra til reell markedsendring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud, og understreker betydningen av at dette følges opp, også i forskriftene.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal lønne seg å drive bærekraftig, og at leverandører av bærekraftige løsninger bør gis et fortrinn, og ikke konkurranseulemper i forbindelse med offentlige anskaffelser, for eksempel på grunn av høyere pris. I tilfeller der norske bedrifter er pålagt særskilte miljøkrav til produkter eller produksjon, må det stilles tilsvarende miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det er også viktig å stimulere til mer dialog og økt samarbeid mellom innkjøpere og leverandører for å sikre bærekraftige løsninger, innenfor det handlingsrommet som regelverket åpner for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har varslet i meldingen at den vil utarbeide en handlingsplan som skal bidra til å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Her vil styrket veiledning og kompetanseutvikling være sentralt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at meldingen baserer seg på et for snevert syn på kostnadseffektivitet. I en periode hvor vi vet at vi må gjennomføre store kutt i klimagassutslipp og utvikle og ta i bruk ny teknologi for å sikre kommende generasjoner en tryggest mulig framtid, er det grunn til å stille spørsmål ved relevansen av prissammenligninger som inkluderer teknologier som vi ikke kan benytte oss av dersom vi skal lykkes i klimapolitikken. Fellesskapets innkjøpspolitikk må ta utgangspunkt i at fellesskapet skal bidra aktivt til at vi når klimamålene. Da må reglene endres, slik at klimakravene i anbudene strammes inn og får større tyngde i vurderingene som gjøres. Det vil bli langt dyrere for alle parter dersom man ikke tar i bruk klimavennlige løsninger.

Disse medlemmer mener det er svært gledelig at næringslivet selv er positive til miljøkrav i offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at regjeringen burde lytte til Norsk Industri, som i høringssvaret uttaler:

«(…) at pris på innkjøpstidspunktet ofte vektlegges for høyt i offentlige anbud, på bekostning av viktige elementer som innovasjon, kvalitet og redusert miljøbelastning ved offentlige innkjøp.»

Ved at det offentlige stiller miljøkrav, bidrar man til næringsutvikling. Når det offentlige stiller miljøkrav og med det er villig til å finansiere pilotmodeller og teknologiutvikling, deler man risikoen med industrien og er med på å videreføre den norske industriens ledende posisjon innen miljøhensyn.

Komiteen mener at elferge- og etterhvert hydrogenfergerevolusjonen i Norge er et godt eksempel på hvor positivt miljøkrav kan være for teknologi- og næringsutvikling. Det har bidratt til oppdrag for norske verft og gitt bedre muligheter for batteriproduksjon i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at vi bør tenke mer på denne måten i alle typer anskaffelser. I dette arbeidet bør det også legges til rette for at man kan oppgradere teknologien i løpet av en anbudsperiode. Alternativet er at aktører låses fast i gammel og klimafiendtlig teknologi på grunn av lange anbudsperioder samtidig som man vet at det egentlig finnes mer klimavennlige alternativer å ta i bruk. Det må innkjøpssystemet ta høyde for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at offentlige innkjøp kan utgjøre den nødvendige etterspørselen de private aktørene trenger for å kunne sette i gang produksjon og/eller oppskalering av ny teknologi, bedre produksjonsforhold eller miljøvennlige produkter. Etterspørsel etter en teknologi eller et produkt av større omfang vil også kunne utløse ytterligere private investeringer som kan finansiere utvikling og produksjon.

I «Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» fra 2017 har Miljødirektoratet regnet på effekten og den samfunnsøkonomiske kostnaden av ulike klimatiltak for å gi grunnlag for å se hvordan vi kan nå forpliktelsen om å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med om lag 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Offentlige anbud er omtalt som eneste, eller ett av få, virkemidler vi har per i dag for å få null- og lavutslippsløsninger for blant annet anleggsmaskiner, traktorer, skogsmaskiner, langdistansebusser og lokalbusser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at utgangspunktet for meldingen er at man ikke skal endre regelverket, men at meldingen er en gjennomgang av hvordan regelverket kan følges opp best mulig. Dette medlem mener at vi ikke har tid til å bruke år på utredninger av om tiltakene virker godt nok nå, før vi vurderer å justere opp miljøvektingen. Altfor mange offentlige innkjøp skjer i dag uten at miljø blir vektlagt. Vi har ikke råd til å fortsette på samme måten i flere år. Derfor er det nødvendig å forsterke vektingen av miljøhensynet, slik at dette hensynet ligger til grunn som viktigst i alle offentlige innkjøp.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i lov om offentlige anskaffelser slik at miljøkravet får en vekting på 50 pst.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forskriften om offentlige anskaffelser sier at

«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.»

Disse medlemmer viser til at forskriften kom som følge av et stortingsvedtak fra 3. desember 2016, hvor det ble vedtatt at «Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der det er relevant». Disse medlemmer mener at forskriften er mindre tydelig enn stortingsvedtaket, og at det kan bidra til at vedtaket får mindre effekt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften om offentlige anskaffelser slik at det blir et reelt krav med 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant, og ikke bare noe oppdragsgiver kan gjøre, i tråd med Stortingets tidligere vedtak fra desember 2016.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at forskriftene til anskaffelsesloven pålegger oppdragsgiver å «minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser». Dette gjelder i alle trinn av anskaffelsesprosessen og favner videre enn kun vektingen ved tilbudsevaluering. Miljøkrav er ikke kun bundet til vekting, men kan stilles både i selve kravspesifikasjonen, kvalifikasjonskrav og kontraktkrav, samt vektes i evalueringskriteriene, alt etter hva som gir best effekt. Kravspesifikasjonen er ofte styrende for teknologikrav og konseptvalg og dermed også for hvilken miljø- og klimaeffekt den enkelte anskaffelse har. Kravspesifikasjonen vil som oftest ha form av terskelkrav som må oppfylles, og ekskludere tilbud som ikke oppfyller dem. I rene ytelseskontrakter der konseptet ikke er avklart, vil det være naturlig å vekte klima og miljø høyere i evalueringskriteriene. Dette vil være avhengig av type anskaffelse og kontraktstype.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en mangel på statistikk rundt anskaffelsene som gjøres i dag, og hvordan miljø vektes der. Denne statistikken må på plass for å sikre at man innretter politikken slik at den faktisk virker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide bedre statistikk for klimakrav og miljøbelastning i offentlige anskaffelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i meldingen legges opp til en styrking av statistikkgrunnlaget rundt offentlige anskaffelser, og legger til grunn at bruken av klima- og miljøkrav og effekten av disse er naturlig å vurdere i den sammenheng.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er flere områder hvor konkrete miljøkrav vil kunne bidra svært positivt for både miljø og næringsutvikling. Et eksempel er innen karbonfangst og lagring (CCS). Dette er et stort og viktig prosjekt for norsk næringsliv, hvor Norge ligger langt foran i teknologiutviklingen, men hvor det stadig er usikkerhet rundt finansiering. Offentlige anskaffelser kan bidra til at det skapes markeder for lavkarbonprodukter. En rapport fra Multiconsult om hvordan CO2-fangst og -lagring kan gjøres lønnsomt, viser til at offentlige krav til bruk av lavutslippsbetong med utslipp som forutsetter bruk av CCS, kan være et svært godt virkemiddel.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav ved offentlige anskaffelser om bruk av betong med så lave utslipp at det forutsetter bruk av karbonfangst og -lagring.»

Dette medlem mener at Oslo kommune har demonstrert hvordan det å stille krav til nullutslippsbyggeplasser har bidratt til teknologiutvikling og utslippskutt. Siden 2017 har det vært et krav om at kommunens egne byggeprosjekter skal være fossilfrie, og at man skal koble seg på fjernvarmenettet allerede under byggingen der det er mulig. Anskaffelsesstrategien til kommunen sier også at maskinene som brukes, skal ha nullutslippsteknologi så langt det er mulig. Disse kravene burde stilles i hele landet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav ved offentlige anskaffelser om fossilfrie byggeplasser hvor det så langt det er mulig, brukes nullutslippsteknologi i byggeprosjekter.»

Dette medlem er glad for utviklingen som har skjedd rundt bruken av hydrogen som energibærer. Nå er tiden for pilotprosjekter forbi, og det er tid for oppskalering av prosjektene. Her kan det offentlige spille en viktig rolle som kunde med relevante klimakrav.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme krav til offentlige anskaffelser som bidrar til økt offentlig etterspørsel etter hydrogen i de innkjøp der dette er relevant.»

Dette medlem viser til den store satsingen på elfly som drives fram av enkelte aktører i Norge, som Rolls-Royce i Trondheim. Dette medlem mener satsing på elfly er helt avgjørende for å få store utslippskutt i flytrafikken, og viser til at Rolls-Royce har planer om å utvikle elfly som kan tas i bruk på kortbanenettet i Norge i løpet av få år. Dette medlem mener at det offentlige bør gå foran og stille krav om bruk av elfly eller andre nullutslippsfly når teknologien er på plass. Dette vil gi næringsutvikling i Norge og reduserte klimagassutslipp. Dette medlem viser videre til vedtak nr. 59 (2015–2016) som ble fattet av Stortinget 1. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»

Dette vedtaket har vært avgjørende for at Norge nå får over 60 nye elferger i drift. Dette medlem mener vi må bruke den offentlige innkjøpsmakten tilsvarende for å fase inn elfly på kortbanenettet i Norge.

Dette medlem viser til at fra 1. januar 2020 overtar fylkeskommunene ansvaret for kortbanenettet og anbudene for flyruter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet når teknologien er på plass.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det fremmes konkrete forslag innenfor ulike sektorer. Flertallet støtter langt på vei prinsippet som ligger til grunn for forslagene, og eksemplene på vellykkede anskaffelser. Flertallet behandler likevel meldingen som en melding om innkjøpsfaglige problemstillinger og viser blant annet til at forslagene også omfatter fylkeskommuner og kommuner. Flertallet mener det ikke nødvendigvis er uttrykk for en god innkjøpspolitikk at Stortinget vedtar detaljerte bestillinger for ulike innkjøp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at meldingen aldri ble den omfattende gjennomgangen av offentlige innkjøp som tidligere varslet, men et snevert blikk på innkjøpsfaglige vurderinger. Dette medlem viser til at klimagassutslippene i Norge øker i en tid hvor de burde gått kraftig ned, og at det haster å få på plass systemer for et grønt skifte. Offentlige innkjøp er et åpenbart viktig verktøy i denne sammenheng, som må raskt omdannes til et verktøy for grønn omstilling av offentlige så vel som private virksomheter.

Dette medlem mener at regjeringen i arbeidet med handlingsplanen må se hen til veikartene for grønn konkurransekraft som er utarbeidet i ulike sektorer, for å se hvordan og på hvilke områder offentlige innkjøp kan bidra til å styrke norsk næringslivs grønne konkurransekraft.

2.8 Mer sosialt ansvar

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at statlige og kommunale institusjoner bør følge opp sin del av ansvaret formulert i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å sikre ivaretakelse av menneskerettigheter i leverandørkjedene i tråd med anskaffelsesregelverket. Dette innebærer at selskapene det offentlige kjøper varer fra, må kartlegge eksisterende og potensiell negativ innvirkning på menneskerettighetene og gjøre det de kan for å forebygge og redusere disse.

Disse medlemmer vil understreke at de offentlige innkjøpene har stor påvirkning på arbeids- og utdanningssituasjonen for mange i det offentlige. Disse medlemmer viser til at det i dagens lov stilles krav til universell utforming ved offentlige anskaffelser. Samtidig melder Blindeforbundet at det er dokumentert at mange blinde i praksis opplever barrierer knyttet til programmer og systemer som ikke er universelt utformet, og dermed har måttet slutte i jobben. Disse medlemmer mener at det må sikres standarder som kan sørge for at dette ikke skjer igjen. Her spiller spesielt Difi en særlig viktig rolle.

Disse medlemmer viser også til at det er store utfordringer med at det blir kjøpt utstyr og hjelpemidler som krever engelsk tale eller kun bokmål. Det hindrer elever og ansatte i å kunne bruke språket sitt i skole- og arbeidshverdagen. Offentlige innkjøp må støtte opp om, ikke svekke, den vedtatte språkpolitikken med to offisielle skriftspråk i Norge, bokmål og nynorsk. Disse medlemmer viser til at Språkrådets framtidsutvalg anbefaler å stille krav om språklig tilgang og kvalitet i regelverket for offentlige innkjøp.

Disse medlemmer støtter dette og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om språklig tilgjengelighet og kvalitet i regelverket for offentlige innkjøp, i tråd med forslaget fra Språkrådets framtidsutvalg.»