Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 18/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler

Til Stortinget

Sammendrag

Bakgrunn

EØS-komiteen vedtok 8. februar 2019 ved beslutning nr. 18/2019 å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler samt om endring av direktiv 98/26/EF og 2014/65/EU og forordning (EU) nr. 236/2012, i EØS-avtalen.

Gjennomføring av verdipapirsentralforordningen forutsatte på tidspunktet for beslutningen i EØS-komiteen lovendring. Fra norsk side ble det derfor tatt forbehold om samtykke fra Stortinget, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Stortinget har etter dette vedtatt lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven) for gjennomføring av forordningen, jf. lov 15. mars 2019 nr. 6, jf. Prop. 7 L (2018–2019) og Innst. 166 L (2018–2019). Det bes nå om samtykke fra Stortinget til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

EØS-komiteens beslutning og forordningen i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Forholdet til norsk rett

Etter at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av verdipapirsentralforordningen i EØS-avtalen ble truffet, har Stortinget som nevnt vedtatt en ny lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven) som gjennomfører forordningen i norsk rett ved inkorporasjon, jf. lov 15. mars 2019 nr. 6. Loven ble vedtatt etter forslag fra Finansdepartementet i Prop. 7 L (2018–2019) og innstilling fra finanskomiteen i Innst. 166 L (2018–2019). Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere lovendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortinget har allerede vedtatt en ny lov som gjennomfører verdipapirsentralforordningen i norsk rett. De økonomiske og administrative konsekvensene av forordningen er omtalt i Prop. 7 L (2018–2019).

Vurdering

Verdipapirsentralforordningen utgjør den første generelle felles reguleringen av verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør i EU/EØS.

Oppgjørssystemene som drives av verdipapirsentraler, er systemviktige for et velfungerende verdipapirmarked, fordi de utfører viktige tjenester i forbindelse med utstedelse, oppgjør, sikkerhetsstillelse og oppbevaring av finansielle instrumenter. Videre er det ønskelig med et åpent indre marked for verdipapirsentraltjenester der det skal være like enkelt for en investor å investere i finansielle instrumenter utstedt i andre EU-stater som i finansielle instrumenter utstedt i hjemstaten. Det er også et mål å redusere risikoen og kostnadene ved grensekryssende verdipapiroppgjør, samt å fremme konkurranse mellom verdipapirsentraler.

Ved at verdipapirsentralforordningen innlemmes i EØS-avtalen og inkorporeres i norsk rett, vil Norge ha et oppdatert regelverk som kan bidra til et mer integrert marked for verdipapirsentraltjenester i EØS. Forordningen er trådt i kraft i EU, og det er viktig av hensyn til tilliten og virkemåten til det norske verdipapirmarkedet at tilsvarende regler kan tre i kraft i Norge.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 18/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler.

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 18/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler, krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd, jf. EØS-avtalen art. 103. Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 3. juni 2019 opplyste at den slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling, og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt viser til eigne merknader i Innst. 166 L (2018–2019). Desse medlemene samtykkjer ikkje i at verdipapirsentralforordninga vert innlemma i EØS-avtalen.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 18/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler.

Oslo, i finanskomiteen, den 4. juni 2019

Henrik Asheim

Fredric Holen Bjørdal

leder

ordfører