Innhald

4. Eit effektivt folkehelsearbeid

4.1 Sammendrag

Den norske folkehelsemodellen

Kapittel 7 beskriv den norske folkehelsemodellen, mellom anna det nasjonale, regionale og lokale systemet for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelsearbeidet i tråd med prinsippa i folkehelselova.

Folkehelsearbeidet i kommunane skal styrkjast gjennom programmet for folkehelsearbeid, som no inkluderer alle fylke. Nasjonale myndigheiter skal hjelpe kommunesektoren ved å gi dei data om helse og påverknadsfaktorar, fagleg støtte og rådgiving. Folkehelsemeldingar kvart fjerde år skal baserast på ein rapport frå Folkehelseinstituttet om helse og påverknadsfaktorar og ei vidareutvikling av indikatorrapporteringa frå Helsedirektoratet. Utgreiing av retningslinjer for prioritering på folkehelseområdet skal gjennomførast.

Regjeringa vil

  • ta initiativ til ein samla gjennomgang av folkehelselova med forskrifter

  • vurdere om det er mogleg å skaffe betre oversikt over ressursane som blir nytta til folkehelsetiltak

  • starte opp eit utgreiingsarbeid for retningslinjer om og støtte til prioritering på folkehelseområdet

  • utvikle heilskapleg rettleiing til utgreiingsinstruksen om verknader på helsa til befolkninga og helseeffektar i samfunnsøkonomiske analysar

  • halde fram med å støtte opp om det breie folkehelsearbeidet og redusere variasjonen i det systematiske arbeidet mellom kommunane

  • vidareutvikle programmet for folkehelsearbeid i kommunane

  • vurdere behovet for å betre og samordne nasjonal informasjon/statistikk som har konsekvensar for folkehelsa, på tvers av sektorar

  • støtte arbeid for å betre koplinga mellom folkehelsearbeidet og planarbeidet i kommunane

  • bidra til at folkehelseprofilane og fylkesundersøkingane blir utvikla i tråd med lokale og regionale behov.

Helse i all politikk

Kapittel 8 beskriv rolla dei ulike sektorane har i folkehelsearbeidet, både offentleg, frivillig og privat sektor. Det blir lagt vekt på kor viktig samarbeidet med frivillig sektor er for å betre folkehelsa. Vidare blir potensialet for samarbeid med privat sektor løfta fram.

Samarbeidet med næringslivet skal vidareførast, og ein vil ta sikte på å utvide samarbeidet mellom frivillig, privat og offentleg sektor.

Kapittelet beskriv ansvaret til departement og aktuelle prosessar som påverkar folkehelsa. For å sikre ei god koordinering av folkehelsearbeidet vil Helse- og omsorgsdepartementet vidareføre arbeidet i ei tverrdepartemental gruppe.

Regjeringa vil

  • vurdere om folkehelselova og oversiktsarbeidet kan utviklast vidare for å løfte fram den rolla frivillige speler i folkehelsearbeidet, mellom anna knytt til medverknad

  • oppmode kommunane om å ha eit aktivt forhold til frivilligheita og leggje til rette for at det kan skje

  • revidere frivilligheitserklæringa i dialog med frivillig sektor og kommunesektoren – medverknad og samordning vil framleis vere berande element i erklæringa.

Samarbeid med næringslivet

Regjeringa vil

  • vidareutvikle samarbeid med næringslivet om folkehelsearbeid på ulike område

  • følgje opp den offentlege utgreiinga om særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer

  • leggje til rette for skogsvegbygging. Dette bidreg òg til eit større tilbod av ferdselsårer for friluftsliv og fysisk aktivitet

Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet

Meldinga beskriv behovet for eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Eit effektivt folkehelsearbeid av god kvalitet må byggje på kunnskap om helse og helseutfordringar, kva som påverkar helsa, og kva slags verkemiddel og tiltak som har effekt. Det skal leggjast til rette for meir systematisk utvikling og bruk av forskingsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet. Det krev gode helseanalysar, tiltaksforsking og systematisk vurdering av effekten av tiltak gjennom følgjeforsking, evalueringar og kunnskapsoppsummeringar. Det skal i større grad leggjast til rette for evaluering ved gjennomføring av nasjonale tiltak. Det er behov for gode oversikter over helse- og påverknadsfaktorar, og ein vil byggje opp kompetanse i kommunane og fylkeskommunane og utvikle betre verktøy for å ta vare på folkehelsa på tvers av sektorar og for å få meir kunnskap om folkehelse.

Regjeringa vil

  • arbeide med å etablere helseanalyseplattforma, med mål om eit heilskapleg analysesystem

  • leggje til rette for evaluering av nasjonale folkehelsetiltak

  • arbeide for ei ny finansieringsordning for befolkningsundersøkingar.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Kapittel 10 inneheld ein overordna omtale av dei økonomiske og administrative konsekvensane av den folkehelsepolitikken som er beskriven i stortingsmeldinga. Ein stor del av innsatsen for å betre helsa i befolkninga kan skje innanfor eksisterande økonomiske rammer og administrative system. Det er behov for å vidareutvikle folkehelsearbeidet både lokalt og på nasjonalt nivå. Nye tiltak for å styrkje folkehelsearbeidet må fremjast i ordinære budsjettframlegg.

4.2 Komiteens merknader

Den norske folkehelsemodellen

Komiteen viser til at ansvaret og rollefordelingen i folkehelsearbeidet er avklart gjennom folkehelseloven. Folkehelsearbeidet har endret seg fra en hovedvekt på smittsomme sykdommer og andre miljøfaktorer til at det også blir rettet oppmerksomhet mot et bredere sett av sosiale og strukturelle faktorer som påvirker helsen. Komiteen viser til at den norske folkehelsemodellen innebærer en systematisk arbeidsform i en fireårssyklus med rapportering om status, revidering av folkehelsepolitikken, utvikling av tiltak og evaluering.

Komiteen viser til at universelle strategier, tiltak som treffer bredt og ikke bare er rettet mot risikogrupper, er de mest effektive i folkehelsearbeidet. Det såkalte «forebyggingsparadokset» er et viktig fundament i folkehelsepolitikken. Folkehelsepolitikken må legge til rette for at den enkelte og lokalsamfunnet er i stand til å ta kontroll over forhold som påvirker helsen.

Komiteen viser til at regjeringen vil starte et utredningsarbeid for retningslinjer på folkehelseområdet til støtte for prioritering. Komiteen mener at bedre kunnskap om effekten av tiltak og retningslinjer for prioritering vil styrke legitimiteten til folkehelsearbeidet og gi bedre beslutningsgrunnlag når det gjelder kravene i utredningsinstruksen.

Komiteen merker seg videre at regjeringen vil ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter, utvikle en helhetlig retningslinje for utredningsinstruksen, redusere variasjonen i det systematiske arbeidet mellom kommunene, videreutvikle programmet for folkehelsearbeid i kommunene, vurdere behovet for å samordne nasjonal informasjon/statistikk som har konsekvenser for folkehelse, og videreutvikle folkehelseprofilene.

Komiteen viser til at kommunen, ifølge folkehelseloven, skal fremme folkehelse innenfor de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Mange viktige helsefremmende tiltak blir imidlertid ikke prioritert av kommunene selv om tiltakene har stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsuttalelser fra Sunne kommuner, som tvert imot sier at folkehelseloven ikke må røres. Loven er god, men det er stor variasjon i hvor langt kommunene er kommet i å integrere folkehelse i kommuneplaner, slik både folkehelseloven og plan- og bygningsloven krever. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid, Dokument 3:11 (2014–2015), der Riksrevisjonen kom med flere anbefalinger til hva regjeringen må gjøre for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene, noe dette medlem forventer at regjeringen nå følger opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor regjeringen se på sammenhengen mellom kostnader og gevinster ved helsefremmende tiltak og styrke kommunenes incentiver til å iverksette tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene med dagens økonomi operer innenfor svært trange rammer. Dette medlem mener økonomien i kommunene må økes betraktelig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettet for 2019 prioriterte en økning på 4,6 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen 2019 vedtok at regjeringen skal sette ned et bredt sammensatt utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for kommunene. Disse medlemmer viser til at det kommunale inntektssystemet blant annet skal utjevne skatteinntekter kommunene imellom og utjevne de faktiske utgiftene kommunene har knyttet til blant annet befolkningssammensetning, geografi og sosiale forhold. Disse medlemmer mener en slik gjennomgang må inkludere disse kriteriene.

Disse medlemmer merker seg at alle fylkene i landet fra 2019 har mulighet til å søke midler til tiltaksutvikling i kommunene gjennom Folkehelseprogrammet. Samtidig har ikke regjeringen finansiert denne utvidelsen tilstrekkelig, slik at de fylkene som var med i Folkehelseprogrammet fra 2017 og 2018, nå må kutte i sine tiltak for å gi rom for at alle fylker kan delta. Disse medlemmer mener regjeringen burde ha fullfinansiert utvidelsen av Folkehelseprogrammet.

Disse medlemmer viser til at tre millioner nordmenn er mindre fysisk aktive enn helsemyndighetenes minimumsanbefalinger. Derfor mener disse medlemmer at regjeringen bør stimulere til utprøving av modeller for aktivitetsråd i kommunene. Aktivitetsråd samler aktører i kommunene som tilbyr lavterskel og konkurransefri aktivitet. De skal fremme aktivitet i brede lag av befolkningen, fremme lokale anleggs- og aktivitetsbehov for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, formidle kunnskap om aktivitetstilbud som fremmer tiltak for økt fysisk aktivitet, styrke kommunen i å iverksette tiltak og forvalte midler som kommer flere målgrupper til gode, og styrke dialogen med og mellom ulike ressursmiljøer lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening, som trekker frem nødvendigheten av et koordinert talerør.

Disse medlemmer mener det er behov for et samarbeidsorgan for frivillige foreninger på kommunalt nivå, og ber derfor regjeringen foreslå modeller for lokale natur- og friluftsråd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå modeller for lokale natur- og friluftsråd i kommunene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i meldingen framkommer at regjeringen ønsker et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette medlem støtter dette, men understreker at det er avgjørende at de frivillige organisasjonene i stor grad får styre sin egen agenda, og at støtteordningene er forutsigbare og langsiktige.

Helse i all politikk

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av det offentlige folkehelsearbeidet, jf. Dokument 3:11 (2014–2015), der regjeringen ble anbefalt å forankre folkehelsearbeidet på tvers av sektorer, ved blant annet i større grad å involvere aktører i sektorer utenfor helsesektoren.

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere om folkehelseloven og oversiktsarbeidet kan utvikles for å løfte frem den rollen frivillig sektor spiller, oppfordre kommunene til å ha et aktivt forhold til frivilligheten og revidere frivillighetserklæringen i dialog med frivillig sektor og kommunesektoren.

Komiteen merker seg at regjeringen vil videreutvikle samarbeid med næringslivet om folkehelsearbeid på ulike områder, følge opp den offentlige utredningen om særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer og legge til rette for skogsveibygging.

Godt grunnlag for folkehelsearbeidet

Komiteen er enig med regjeringen i at godt folkehelsearbeid krever kunnskap om komplekse samspill av årsaker og virkninger. Et helhetlig perspektiv på folkehelse må bygge på kunnskap om hva som påvirker befolkningens psykiske og psykiske helse, og hva som fører til at helse er ulikt fordelt i befolkningen. Komiteen merker seg at regjeringen vil styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøene og forvaltningen på ulike nivå.

Komiteen viser til at hovedkildene til kunnskap om folkehelsen er helseregistrene, kvalitetsregistrene, biobanker, befolkningsbaserte helseundersøkelser og sosioøkonomiske data, og at det ligger et stort potensial i å kunne sammenstille data fra disse. Komiteen merker seg at Helsedataprogrammet skal gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og annen sekundærbruk gjennom en helseanalyseplattform.

Komiteen støtter at regjeringen vil arbeide med å etablere helseanalyseplattformen med mål om et helhetlig analysesystem og legge til rette for evaluering av nasjonale folkehelsetiltak, og merker seg at regjeringen vil arbeide for en ny finansieringsordning for befolkningsundersøkelser.

Komiteen merker seg at tjeneste i internasjonale operasjoner kan være belastende for soldatene og familien deres hjemme. For å forbedre oppfølgingen av personellet og deres pårørende er det viktig at kommunene etablerer kommunale veteranplaner.

Komiteen merker seg den positive betydningen «Inn på tunet» og «Ut på vidda» har for blant annet barn og unge som har læringsproblemer på skolen, strever med sosiale relasjoner, har psykiske problemer eller som har problemer med rus. Tilbudene kan også være viktige for andre målgrupper, som for eksempel personer med demens.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det i årets jordbruksoppgjør er enighet om å gjennomføre et nytt Inn på tunet-løft fra 2020, og at det er avsatt 3 mill. kroner til denne satsingen i jordbruksavtalen. Flertallet oppfordrer kommunene til å gjøre seg nytte av lokale tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komitémerknad ved behandlingen av Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (jf. Innst. 380 S (2014–2015)):

«Komiteen ønsker å tydeliggjøre behovet for strukturelle grep og en større innsats innen forskning og innovasjon i både folkehelse spesielt og primæromsorgen generelt. Her er store oppgaver som må ha en bred og tverrsektoriell tilnærming. I dag er helseforskningsinnsatsen i liten grad rettet mot kommunene, og står ikke i forhold til utfordringene og de store offentlige ressursene som brukes i kommunene. Tjenesteforskningen er fragmentert, har lite volum og er ofte regionalt og nasjonalt rettet mer enn internasjonalt/nordisk. Et løft for innovasjon og forskning «for, i, med og på» kommunene må være langsiktig, baseres på kvalitet og samarbeid med næringslivet og forskningsaktørene, spesielt UoH-sektoren. Kommunene har en sentral rolle i folkehelsearbeidet på tvers av ulike sektorer, i førstelinjetjenestene og i næringsutvikling.»

Disse medlemmer mener det fortsatt er et stort behov for å et løft for forskning og innovasjon i kommunenes folkehelsearbeid. Disse medlemmer viser til at på bakgrunn av usikkerhet knyttet til Folkehelseprogrammet er det blitt rapportert at en mulig konsekvens er svakere forskning på igangsatte tiltak. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar for å sikre relevant forskning på folkehelsetiltak i kommunene.

Innsats i frivillig sektor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve betydningen frivillige lag og organisasjoner har på folkehelsefeltet. Disse medlemmer viser til at det i folkehelseloven er slått fast at kommunene skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak for å sikre frivillig sektor en viktigere rolle i gjennomføring av folkehelsetiltak, og informere Stortinget på egnet vis. Program for folkehelse må på en systematisk måte legge opp til et samarbeid med lokale lag og foreninger, og frivilligheten må sikres forutsigbare og stabile økonomiske støtteordninger.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Folkehelseforeningen, som mener at meldingen i mye større grad burde ha vektlagt arbeid og helse. Disse medlemmer støtter denne høringsuttalelsen. Den produktive delen av befolkningen tilbringer en tredjedel av dagen på en arbeidsplass. Det sier seg selv at forholdet på arbeidsplassen kan påvirke den ansattes helse vesentlig. Samtidig er mestring og arbeid viktig for helsen. Det å ha trygghet for arbeid og inntekt, samt meningsfulle arbeidsoppgaver betyr mye for oppfatning av egen helse. Disse medlemmer mener at regjeringen i større grad må ha fokus på sammenhengen arbeid/helse i folkehelsepolitikken. Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt er stort behov for døgnopphold i arbeidsrettet rehabilitering. Disse medlemmer vil samtidig peke på at regjeringens innstramminger i arbeidsavklaringspenger (AAP) har gjort at over 3 000 flere måtte over på sosialhjelp i 2018. Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke støtter regjeringens arbeidslivspolitikk på dette området, og mener at AAP-endringene også er negative for folkehelsen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til innspill fra Folkets strålevern om helseplager fra elektromagnetisk stråling – fra AMS/smartmålere, wifi i skolen eller fra naboer og på offentlige steder, fra mobilmaster og mobiltelefoner og så videre. Det vises også til at flere land har innført forbud eller begrensninger mot trådløs teknologi i barnehager og skolen. Dette gjelder blant annet Frankrike. Dette medlem forventer at regjeringen tar innspillene om bedre vern mot elektromagnetisk stråling på alvor, at det kontinuerlig gjøres kunnskapsinnhentinger, og at føre-var-prinsippet legges til grunn særlig når det gjelder barn og unge.