Innhald

2. Forsterka innsats

2.1 Sammendrag

Tidleg innsats blant barn og unge

Meldinga legg til grunn at tidleg innsats for barn og unge er eit tverrsektorielt ansvar og ei av dei viktigaste oppgåvene i samfunnet. Tidleg innsats er nødvendig for å førebyggje behovet for meir inngripande tiltak på eit seinare tidspunkt og legg grunnlaget for ei berekraftig samfunnsutvikling. Meldinga synleggjer arbeidet regjeringa gjer for å styrkje foreldreskap og sikre god kvalitet i helse- og velferdstenestene og i barnehagen, skulen og skulefritidsordninga. Meldinga omtaler det viktige i gode kultur- og fritidstilbod og eit trygt nærmiljø. Særlege tiltak retta mot ungdom blir òg løfta fram, mellom anna helse- og velferdstenester for studentar.

Regjeringa vil

  • vurdere å prøve ut ordningar med å gjennomføre fireårskontrollen i barnehage

  • vidareføre den omfattande satsinga på kvalifisering av og vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar

  • styrkje tidleg innsats for og kompetanse om minoritetsspråklege barn og unge i heile utdanningsløpet i tråd med regjeringa sin strategi Integrering gjennom kunnskap (2019–2022)

  • leggje fram ei melding om tidleg innsats og inkluderande fellesskap

  • vidareføre kompetansearbeidet mot mobbing med endå fleire skular og barnehagar som deltakarar

  • leggje fram ei barne- og ungdomskulturmelding

  • vidareutvikle ung.no for at nettressursen skal bli endå meir brukartilpassa, som ein kanal for kommunikasjon mellom staten og dei unge

  • styrkje tilbodet om rettleiing til foreldre gjennom oppfølging av strategi for foreldrestøtte

  • leggje fram ei melding om ungdomspolitikk

  • leggje fram ein samarbeidsstrategi som skal fremje deltaking og styrkje moglegheitene for barn i låginntektsfamiliar

  • vurdere oppfølginga av forskingsprosjektet med utprøving av meir tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skulen

  • samle og identifisere gode idear og konkrete løysingar for frukostordningar i ungdomsskulen og spreie desse på ein eigna måte

  • gjere den nasjonale faglege retningslinja for mat og måltid i skule og SFO betre kjend og bidra til å utvikle og spreie kurs- og kompetanseopplegg for SFO-tilsette

  • gjennom skuleprosjektet til Norsk Friluftsliv vidareutvikle eit utval eksisterande, vellykka satsingar innanfor friluftsliv retta mot barn og unge i pedagogiske institusjonar som barnehage, SFO og skule

  • gi Friluftsrådenes Landsforbund økonomisk støtte til å utvikle og drive eit prosjekt som skal kartleggje og systematisk vidareutvikle vellykka aktivitetstiltak innanfor friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid

  • halde fram arbeidet med å etablere lågterskeltenester innanfor psykisk helse, inkludert digitale løysingar for studentar

  • oppmode vertskommunane om å gå gjennom tilbodet dei har når det gjeld førebygging og tidleg innsats overfor studentar

  • framleis stimulere studentsamskipnader og høgare utdanningsinstitusjonar til å tilby tiltak for å betre den psykiske helsa til studentane, gjere informasjon om psykisk helsetilbod lettare tilgjengeleg og styrkje kompetansen om psykiske helseproblem på utdanningsinstitusjonane

  • vurdere korleis det førebyggjande arbeidet mot einsemd kan innrettast slik at det kjem studentane til gode

  • vurdere å innføre ei prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentbustader.

Strategi for å førebyggje einsemd

Meldinga omtaler regjeringa sin strategi for å førebyggje einsemd. Einsemd som folkehelseutfordring skal synleggjerast gjennom kampanjar og tiltak for auka sosial deltaking. Regjeringa vil òg få meir kunnskap om einsemd og kva som er dei mest effektive tiltaka for å redusere uønskt einsemd. Det skal òg jobbast meir systematisk for å førebyggje einsemd og auke den sosiale støtta.

Regjeringa vil

  • synleggjere einsemd som ei folkehelseutfordring gjennom kampanjar og auka nasjonal og lokal merksemd om einsemd

  • stimulere til etablering av møteplassar for auka sosial deltaking

  • auke kunnskapen om einsemd og effektive tiltak

  • arbeide systematisk for å førebyggje einsemd og auke den sosiale støtta.

Mindre sosial ulikskap i helse

Meldinga beskriv regjeringa sin politikk for å redusere sosial ulikskap i helse. Folkehelse og sosiale forskjellar i helse heng nært saman med velferdsutviklinga og forskjellar i levekår, arbeid, utdanning og inntekt. Det er nødvendig med tiltak som rettar seg mot heile årsakskjeda: frå grunnleggjande levekårsforhold til levevanar, fysiske og sosiale miljøfaktorar og helsetenester. Ein må vurdere potensielle fordelingseffektar av tiltak og strategiar på lokalt og nasjonalt nivå, og også vurdere ekstern gjennomgang av den norske politikken for å redusere sosiale helseforskjellar.

Regjeringa vil

  • leggje vekt på fordelingseffektar ved prioritering av folkehelsetiltak

  • vidareføre sektorrapporteringa om status i det nasjonale folkehelsearbeidet og styrkje fordelingsperspektivet i indikatorrapporteringa

  • leggje til rette for å oppfylle krava i folkehelselova og utgreiingsinstruksen om å vurdere konsekvensar for folkehelsa der det er relevant, gjennom ei systematisk vurdering av korleis tiltak og strategiar påverkar helsa til folk, fordelt sosialt og geografisk

  • vurdere ein ekstern gjennomgang av den nasjonale politikken for utjamning av sosiale helseforskjellar. Ein slik gjennomgang kan leggje grunnlag for ein ny nasjonal strategi for å jamne ut sosiale helseforskjellar.

  • greie ut årsakene til sosial ulikskap i bruken av helsetenester og i behandlingsresultat

  • vidareføre innsatsen mot barnefattigdom

  • vidareføre arbeidet med å forbetre levekåra i utsette byområde gjennom områdesatsingar

  • vidareføre arbeidet for å redusere fråfallet i den vidaregåande opplæringa

  • følgje opp inkluderingsdugnaden og integreringsløftet for å få fleire utsette grupper inn i arbeidslivet.

2.2 Komiteens merknader

Tidlig innsats blant barn og unge

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å skape gode oppvekstsvilkår for alle barn.

Komiteen mener at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige lavterskeltilbud, og støtter regjeringen i at dette er tjenester som har et stort potensial for å identifisere hjelpebehov hos barn, unge, gravide og familier. Komiteen er enig i at ambisjonen må være at ingen skal møte en lukket dør hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle nybakte foreldre skal få hjemmebesøk i tråd med eksisterende retningslinjer.

Komiteen viser til at samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Sektorer utenfor helsetjenesten som er i kontakt med barn og unge gjennom blant annet skole, barnehage, barnevern, familievern, kultur og idrett, er viktige aktører for å fremme livskvalitet hos barn og unge. Komiteen viser til at regjeringen i Folkehelsemeldingen melder at den vil legge frem en stortingsmelding om tidlig innstas og inkluderende fellesskap, en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur og en stortingsmelding om ungdomspolitikk.

Komiteen mener at alle barn og unge i Norge skal ha de samme mulighetene til utvikling, uavhengig av utgangspunktet til foreldrene og familien. Trekk ved familien kan påvirke hvordan barn har det, og hvordan det går senere i livet. Komiteen viser til at regjeringen vil legge frem en samarbeidsstrategi som skal fremme deltagelse og styrke mulighetene for barn i lavinntektsfamilier.

Komiteen viser til at de fleste norske barn og unge har det bra og har god helse, men at stadig flere barn og unge rapporterer om psykiske helseutfordringer. Komiteen viser til at regjeringen våren 2019 skal legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Komiteen mener at det er all grunn til å være optimistisk når det gjelder utviklingen hos norsk ungdom. Tallene viser nedgang i bruk av rusmidler, røyk og alkohol, og vi ser mindre vold og kriminalitet blant ungdomsskoleelever. Forholdet til foreldrene er jevnt over svært godt.

Komiteen viser til en bekymringsfull utvikling hvor stadig flere unge opplever psykiske helseplager, som i økende er grad årsak til frafall i skolen og i arbeidslivet. Studier viser at om lag 7 pst. av alle barn i førskole- og skolealder har symptom på en psykisk lidelse, og det er en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager. Det finnes flere kommuner i dag som har gode lavterskeltilbud for sine innbyggere, men ikke alle kommuner har fått på plass et system som er godt fungerende og fremmer samarbeid. Felles for kommunene som lykkes, er at de tar utgangspunkt i den enkeltes behov og samordner tjenestene. Komiteen mener det må gjøres lettere å få god hjelp tidlig, og at tilgangen på hjelp ikke er avhengig av hvor man bor.

Komiteen mener derfor at det må etableres lavterskel psykisk helsetilbud med mulighet for drop-in i alle kommuner, enten som en del av et samarbeid mellom flere kommuner eller som et selvstendig tilbud i den enkelte kommune.

Komiteen viser til at tidlig innsats for barn og unge er et tverrsektorielt ansvar og en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Tidlig innsats er nødvendig for å forebygge behovet for mer inngripende tiltak senere i livet og legge et godt grunnlag for framtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har blitt styrket gjennom de siste årene. I perioden 2014–2019 er tjenesten styrket med om lag 1,3 mrd. kroner. Flertallet viser til at antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt med 364 fra 2016 til 2017. Flertallet mener dette er svært gledelig og gir et bedre helsetilbud til barn og unge.

Flertallet viser til at det er lovfestet krav om at alle kommuner skal være tilknyttet psykolog fra 2020. Kommunepsykologen skal koordinere kommunens tjenester for å styrke lavterskel psykisk helsetilbud. Flertallet viser også til at regjeringen vil gi et særlig løft for barn og unges psykiske helse i form av en opptrappingsplan. Opptrappingsplanen skal omhandle både hvordan vi lykkes med det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og hvordan barn og unge som utvikler psykiske lidelser, kan møtes av tjenester som er tilpasset barn og unges behov. Satsingen på psykologer i kommunene vil også komme barn og unges psykiske helse til gode.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og andre kommunale tiltak for psykisk helsehjelp. Dette medlem mener at kommunene er best til å vurdere hvilke lavterskeltiltak som skal prioriteres i den enkelte kommune eller samarbeidende kommuner, og at det viktig med økonomiske midler for å gjennomføre en slik satsing.

Dette medlem viser også til Senterpartiets forslag om bedre samarbeid mellom skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og å gi helsesykepleier henvisningsrett til BUP (Dokument 8:48 S (2018–2019)). Dette medlem mener også det må satses på et kompetanseløft innen psykisk helse hos pedagogisk og annet personale i barnehage, grunnskole, videregående skole og i universitets- og høyskolesektoren.

Fysisk aktivitet i skolen

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet er i gang med å fornye læreplanverket for grunnskolen og den videregående skolen. Folkehelse og livsmestring er ett av tre prioriterte tverrfaglige tema.

Komiteen viser til at lek og fysisk aktivitet er viktig for den fysiske og psykiske helsen til barn og unge. Norges idrettshøgskole (NIH) gjennomfører UngKan-undersøkelsene som kartlegger barn og unges fysiske aktivitet. UngKan3 viser blant annet at unger flest ikke har kommet nærmere WHO-anbefalingen om én times moderat/hard aktivitet hver dag siden 2005. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om et forskningsprosjekt med utprøving og evaluering av modeller med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet. Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere oppfølgingen av forskningsprosjektet med utprøving av mer tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Folkehelsemeldingen løfter frem overordnede mål og strategiske innsatsområder for en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Mål om 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet innen 2025 er videreført og i tråd med FNs bærekraftsmål på 15 pst. reduksjon innen 2030. Flertallet vil ha et mer aktivitetsvennlig og bærekraftig samfunn med et overordnet mål om at alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn skal gis muligheter til bevegelse og fysisk aktivitet i hverdag og fritid. Flertallet viser til at handlingsplanen skal legges frem høsten 2019 med et tiårsperspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den økende ulikheten i helse er grunnleggende urettferdig. Foreldres bakgrunn og inntekt skal ikke være avgjørende for barns helse og framtid. Disse medlemmer mener det er et stort uutnyttet potensial for utjevning av sosiale forskjeller i helse gjennom tiltak i skolen. Gjennom tiltak rettet mot skolen nås alle barn uavhengig av foreldrenes bakgrunn og inntekt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil innføre én times fysisk aktivitet hver dag for alle skolebarn, et enkelt skolemåltid, skolefrukt og et solid løft for skolehelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at fysisk aktivitet i skolen er viktig for å skape gode vaner som varer livet ut, og vil være et løft for vår felles folkehelse. Disse medlemmer mener det er på høy tid å innføre en ordning slik at alle elever på 1.–10. trinn får minst én times fysisk aktivitet hver dag. I Folkehelsemeldingen gjør regjeringen rede for samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om et forskningsprosjekt med utprøving og evaluering av modeller med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet. Hovedrapporten fra studien School in Motion (ScIM) viser at ved å innføre to timer ekstra fysisk aktivitet og kroppsøving blant elever på 9. trinn, er det funnet flere positive effekter både på fysisk aktivitet, utholdenhet, nasjonale prøver i lesing og regning samt læringsmiljø. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp resultatene av studien og innfører én time fysisk aktivitet daglig i skolen.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av representantforslag fra representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne i 2017 om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet, jf. Dokument 8:113 S (2016–2017) og Innst. 461 S (2016–2017), der det ble enstemmig vedtatt å be regjeringen utarbeide en handlingsplan for fysisk aktivitet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen fortsatt kun viser til at denne handlingsplanen skal utarbeides, og at regjeringen i Folkehelsemeldingen er svært uklar på konkrete tiltak for å nå målet om reduksjon i inaktivitet blant barn og unge. Om tidlig innsats blant barn og unge står det i meldingen bare at man skal

«(…) vurdere oppfølging av forskingsprosjektet med utprøving av meir tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skulen».

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram forslag til en handlingsplan for fysisk aktivitet for Stortinget, og at denne omhandler konkrete tiltak og målsettinger for å redusere inaktivitet i befolkningen og for å nå 2025-målet om en reduksjon i andelen inaktive barn og unge med 10 pst. Handlingsplanen må omfatte implementering av Stortingets mål om én times fysisk aktivitet i skolen hver dag.»

Fritid, kultur og nærmiljø

Komiteen viser til at nærmiljø, aktivitet og møteplasser er viktig for helse trivsel og oppvekst. Lokale idrettslag utgjør viktige møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale ulikheter. Samtidig faller flere barn og unge fra den organiserte idretten for tidlig, og det er sosiale forskjeller i deltagelse. Ungdata 2018 viser at 56 pst. av elevene på ungdomstrinnet og 44 pst. på videregående driver egenorganisert fysisk aktivitet. Komiteen mener det er viktig å skape gode arenaer for aktivitet, deltagelse og inkludering for alle. Komiteen viser til at regjeringen vil gi Friluftsrådenes Landsforbund økonomisk støtte til å utvikle og drive et prosjekt som skal kartlegge og systematisk videreutvikle vellykkede aktivitetstiltak innenfor friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er grundig dokumentert at naturopplevelser og fysisk aktivitet i naturen har betydelige positive virkninger for både fysisk og psykisk helse. Disse medlemmer viser til innspill fra Friluftsrådenes Landsforbund, som mener at friluftslivets betydning for psykisk helse burde vært sterkere vektlagt i meldingen, at friluftslivets betydning for eldres helse burde vært sterkere vektlagt i program for aldersvennlig samfunn og friluftslivets potensial som sosial møteplass og virkemiddel mot ensomhet burde vært tillagt større vekt. Disse medlemmer støtter Friluftsrådenes Landsforbund i dette og forventer at regjeringen følger opp disse innspillene i det videre arbeidet.

Disse medlemmer viser til at det det må bygges flere idretts- og aktivitetsanlegg for fysisk breddeaktivitet og gode arenaer for allmenne kulturaktiviteter. Tilgjengelige lavterskeltilbud og ikke-konkurransebaserte tilbud til barn og unge er spesielt viktig i befolkningstette områder og storbyer. Lån av offentlige anlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år bør være gratis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen satse på frivilligheten generelt og på videreutvikling av barne- og ungdomsidretten gjennom å legge til rette for gratis lån av offentlige anlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til frisklivssentralenes rolle som et lavterskeltiltak for blant annet å forebygge inaktivitet i befolkningen. Disse medlemmer viser til at det har blitt opprettet mange frisklivssentraler i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen, men at flere kommuner fremdeles ikke har et slikt tilbud. Disse medlemmer mener at kommuner fortsatt må stimuleres til å opprette og utvide sine tilbud i frisklivssentraler, og mener at regjeringen må vurdere tiltak for dette.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill fra Norsk kulturforum:

«Norsk kulturforum savner et avsnitt i meldingen som synliggjør hvilken rolle kunsten og kulturen har i lokalsamfunnet for å skape fellesskap og meningsfulle liv for alle i befolkningen og særlig knyttet til de områdene i meldingen som handler om forebygging av ensomhet, livsmestring og kvalitet.»

Disse medlemmer mener at kultur er en viktig arena for inkludering og økt livskvalitet, og deler organisasjonens oppfatning at dette er perspektiver som burde vært synliggjort i Folkehelsemeldingen.

Disse medlemmer mener at kunsten og kulturens rolle og betydning i folkehelsearbeidet er underkommunisert, og at kunst og kultur gjort tilgjengelig for alle er særlig viktig for å skape et helsefremmende samfunn. Disse medlemmer viser til ordninger som Den kulturelle spaserstokken, der dagens regjering fjernet den øremerkede ordningen som fungerte svært godt. Disse medlemmer mener det tverrfaglige samarbeidet mellom kultursektoren og helsetjenesten må styrkes, ikke bare på statlig nivå, men spesielt viktig er det å få kultursektoren i kommunene til å være en aktiv bidragsyter i folkehelsearbeidet. Disse medlemmer er enige med Norsk kulturforum i at vi må utnytte det potensialet kultursektoren har for å skape livskvalitet i lokalsamfunnene, og ber regjeringen følge opp disse viktige innspillene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag, alle nedstemt, for å styrke den kulturelle grunnmuren. Dette innebærer et bibliotekløft i alle kommuner, rett til tilgang på åpne, bemannede møteplasser for ungdom i alle kommuner og å styrke frivilligheten gjennom full momskompensasjon. Det ble ikke flertall for forslagene.

Dette medlem viser til at muligheten til å delta i organisert og uorganisert idrett ikke bare fremmer fysisk helse, det er også et effektivt tiltak for å forebygge ensomhet. Ved å styrke tiltak som utlånssentraler, sette krav til kostnadsnivået for deltagelse i barneidrett og gi flere tilgang til treningsarenaer styrkes også arbeidet mot ensomhet.

Helse- og velferdstjenester for studenter

Komiteen har merket seg at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at nær tre av ti studenter ofte er ensomme, og andelen som rapporterer om psykiske plager, har økt kraftig siden 2010. Komiteen mener dette er en urovekkende utvikling som må tas på alvor. Komiteen viser til at regjeringen blant annet vil vurdere hvordan det forebyggende arbeidet mot ensomhet kan innrettes slik at det kommer studentene til gode, og oppfordre vertskommunene til å gå gjennom tilbudet som er rettet mot studenter.

Komiteen viser til at overgangen fra skolegang til studenttilværelse er vanskelig for mange. For å synliggjøre betydningen av gode og inkluderende velferdstilbud på studiestedet løfter regjeringen dette temaet i Folkehelsemeldingen. Komiteen mener samarbeidet mellom vertskommunen, studiestedet, ulike helsetilbydere og studentsamskipnaden er viktig for å gi et best mulig tilbud om helsetjenester til studentene. Komiteen mener studentene må få god og målrettet informasjon om helsetilbudet og rettighetene de har i kommunen de studerer i. Komiteen mener at regjeringen må videreføre arbeidet med å etablere lavterskeltilbud innenfor psykisk helse i kommunene, som også vil være tilgjengelig for studenter.

Komiteen viser til at det er et felles ansvar for lærestedet og studentskipnaden å bidra til å legge til rette for et studentliv som sikrer både studiemestring og studenthelse. Det er viktig at universitet, høgskoler og samskipnader skaper sosiale arenaer der alle blir sett. Komiteen mener at regjeringen fortsatt skal stimulere studentsamskipnader og høyere utdanningsinstitusjoner til å tilby tiltak for å bedre den psykiske helsen til studentene, gjøre informasjon om psykisk helsetilbud lettere tilgjengelig og styrke kompetansen om psykiske helseproblem på utdanningsinstitusjonene. Komiteen følger utviklingen nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at studieårene skal være en god tid, fylt med læring, nye venner og positive opplevelser. Dessverre er det mange som har et tøft møte med studenttilværelsen. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) har altfor mange symptomer på psykisk uhelse. I 2014 hadde én av fem studenter (21 pst.) alvorlige psykiske symptomplager, og nå har dette økt til mer enn én av fire studenter (29 pst.). Disse medlemmer mener at dette er en alvorlig utvikling som må tas på alvor.

Disse medlemmer mener det er behov for en stortingsmelding om studenthelse, som blant annet inkluderer en finansieringsordning for studenthelse som sikrer rask hjelp og kort tid til første møte med helsetjenesten, og en plan for økning i antall stillinger dedikert til studenthelse. Stortingsmeldingen bør dekke både forebyggende tiltak på lærestedene og behandlingsrettede tiltak.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om studenthelse.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norsk studentorganisasjon (NSO) om behovet for et tettere og bedre samarbeid mellom helsetjenestene i de ulike kommunene og studentsamskipnadene, og at dette bør inn i de lovfestede samarbeidsavtalene mellom vertskommuner og helseforetakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2019, der det prioriteres økte midler til studenthelse og forebyggende helsearbeid blant studenter.

Vold og overgrep

Komiteen mener at overgrep og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og grov kriminalitet som må forebygges langt bedre enn i dag. Overgrep og vold gjør barn og unge syke og har alvorlige konsekvenser for livskvaliteten til de som rammes. Kostnaden for den enkelte og for samfunnet er betydelig. Bufdir oppgir at voldsutsatte barn kan få vedvarende helseplager. Blant annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse. Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener vi i fellesskap må ta ansvar for å intensivere arbeidet mot vold og overgrep, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår et krafttak mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep og setter av 1,1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag innenfor flere rammeområder.

Personell

Komiteen viser til at vi både blir flere, og at vi blir flere eldre. Det kommer til å legge et økende press på helse- og omsorgstjenestene de neste 15–20 årene. SSBs nye framskrivninger for helse- og omsorgssektoren bekrefter dette. Komiteen viser til at de personellgruppene det kan bli for få av i framtiden, i hovedsak er helsefagarbeidere og sykepleiere. Komiteen viser til at antall årsverk i helse- og omsorgssektoren vil måtte øke fra 310 000 i dag til 415 000 i 2035 for å dekke anslag på veksten i behov for tjenester, dersom vi fortsetter å jobbe på samme måte som i dag. Det innebærer en vesentlig økning i sektorens andel av samlet sysselsetting. Komiteen viser til at selv om de framtidige behovene vil øke betydelig, viser fremskrivningene av ulike personellgrupper at det ventes å være noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel for leger, fysioterapeuter, helsesykepleiere, tannleger og tannpleiere frem til 2035.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at ved behandlingen av forrige Nasjonal helse- og sykehusplan sluttet Stortinget seg til en nasjonal bemanningsmodell for spesialisthelsetjenesten. Modellen skal bidra til at det blir enklere å framskrive behovet for ulike typer helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, inkludert sykepleiere og spesialsykepleiere (ABIOK). Flertallet viser til at spørsmål om sykepleierkompetanse og -kapasitet vil bli drøftet i neste Nasjonal helse- og sykehusplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag. Disse medlemmer mener at kommunenes økonomi er avgjørende for det forebyggende arbeidet og for kvaliteten i helsestasjonene og viser til sine partiers alternative statsbudsjett for 2019, som prioriterer 3,5 mrd. kroner i økt overføring til kommunene.

Disse medlemmer mener utdanningskapasiteten for sykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre må økes for å kunne møte behovet ute i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund:

«I mange kommuner ser vi resultater av at regjeringen siden 2014 har styrket helsestasjon- og skolehelsetjenesten. De økte ressursene ‘spises’ imidlertid opp som følge av at tillagte oppgaver parallelt har økt. Hadde kommunene benyttet midlene som forutsatt, ville det gitt 1 430 nye helsesykepleierstillinger, mot 900 som er opprettet. NSF mener derfor at styrkingsmidler må øremerkes, og bemanningen må basere seg på oppdaterte normtall. Videre mangler nesten 200 kommuner jordmor, og halvparten av kommunene har små jordmorstillinger. Kvinner får dermed ikke et reelt jordmortilbud, verken i graviditeten, med hjembesøk etter fødsel eller i form av følgetjeneste. NSF mener vi må ha en finansieringsløsning som gjør det attraktivt for kommunene å ansette jordmødre på linje med fastlegene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter høringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund og viser til sine partiers alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for nye finansieringsløsninger som gjør det attraktivt for kommunen å ansette jordmødre, og trygg finansering av følgetjenesten. På tross av en viss økning i antall jordmorstillinger i kommunene de siste årene, er det på langt nær nok til å dekke behovet og nye oppgaver som kommunene blir pålagt når sykehus korter ned liggetid ved fødsel, og til å følge opp de nye faglige retningslinjene for barselomsorgen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke jordmortjenesten med flere årsverk, basert på hele stillinger, for å sikre en god svangerskaps- og barselomsorg.»

«Stortinget ber regjeringen etablere læringsnettverk/utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for at helsesykepleier kan henvise til BUP.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om tiltak for å fremme amming og gi kvinner en god oppfølging og støtte i barseltiden, jf. Dokument 8:62 S (2018–2019) og Innst.199 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en vesentlig sterkere kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne sikre grunnleggende tjenester og ha mulighet til å prioritere forbyggende tiltak. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ble det for 2019 satt av en økning i overføringene til kommunene på 4,6 mrd. kroner.

Skolemåltid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at riktig ernæring bidrar til trivsel og utvikling, men også til gode vaner og fremtidig helse. Det er store forskjeller på kvaliteten på mat i skoler, barnehager og SFO/AKS. Disse medlemmer mener at mat som serveres av det offentlige, skal være i tråd med ernæringsfaglige retningslinjer.

Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. Studier har vist at frokostinntak kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner, blant annet på kognitiv funksjon, konsentrasjon og akademisk prestasjon. Disse medlemmer mener skolemat både er bra for læring og er med på å utjevne sosiale helseforskjeller, fordi det er elevene som ikke har med noen matpakke i dag, som får mest ut av tilbudet.

Disse medlemmer mener at dagens abonnementsordning for skolefrukt, hvor noen kommuner og foreldre betaler for ordningen, er med på å bygge opp under forskjeller. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens kutt i skolefruktordningen strider mot ervervet kunnskap om ordningen. Forskning fra Universitet i Agder viser at elever som får frukt og grønt på skolen, spiser mindre snop og søtsaker. Størst endring ser man hos de elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt.

Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets faglige innspill til Folkehelsemeldingen, hvor direktoratet blant annet foreslår å innføre gratis frukt og grønnsaker til alle elever i grunn- og videregående skole, gratis 1/4 liter melk til alle elever i grunn- og videregående skole og pilotering av frokosttilbud i grunn- og videregående skole.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av representantforslag om gratis skolemat til alle (Dokument 8:124 S (2018–2019)), hvor representanter fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet forslag om innføring av et skolemåltid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avgjørende at skolemåltid i skolen er gratis for alle elever for at tiltaket skal være ubyråkratisk og nå alle. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil innføre gratis og sunn skolemat i hele grunnskolen og i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått 321 mill. kroner til gratis skolemat for alle elever på ungdomstrinnet som første skritt på veien mot en ordning som alle barn og unge får ta del i. I tillegg foreslås det 100 mill. kroner i tilskudd for å tilby skolefrokost til elever i videregående opplæring. Næring er viktig for både barn og unges læring og i et folkehelseperspektiv. Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen over helsebudsjettet.

Dette medlem vil vise til at de økonomiske og sosiale forskjellene øker i Norge. Vi har ulik bakgrunn økonomisk, kulturelt og sosialt. Forskning viser at foreldrenes såkalte sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Barnas familiebakgrunn betyr mye for hvor godt barna trives og lærer. Alle får ikke like muligheter til å lære når foreldres økonomi avgjør hvor mye hjelp du får hjemmefra, hvor sunn skolemat du får, og om du får muligheten til å være fysisk aktiv. Skolen skal være en møteplass for elever på tvers av bakgrunn, hvor alle barn har de samme mulighetene til å tilegne seg kunnskap. Skolen skal ha nok ressurser, og lærerne skal gis tillit, slik at alle elever får mulighet til å lære på den måten som fungerer best for dem. Dette medlem mener at målet er en inkluderende fellesskole, slik det lenge har vært stor tverrpolitisk enighet om. Til tross for dette advares det nå fra skoleforskere om at dette kan være et tapt prosjekt. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil fornye skolen, slik at skoledagen er mer tilpasset barnas behov og tar hensyn til et moderne familieliv der begge foreldrene som regel er yrkesaktive. Ved å utvide skoledagen noe, og bruke tiden som mange i dag likevel tilbringer på en dyr SFO med varierende kvalitet, kan barna få mer tid til lek, kreativitet og fysisk aktivitet. Og det blir tid til en skikkelig lunsj midt på dagen.

Strategi for å forebygge ensomhet

Komiteen viser til at forskning de siste årene viser at både ensomhet og sosial isolasjon, og det å leve alene, påvirker den fysiske og psykiske helsen og gir økt dødsrisiko. I levekårsundersøkelsen fra 2015 svarer 18 pst. av kvinnene og 13 pst. av mennene i alderen 16 år eller mer at de har vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet. Blant studenter viser undersøkelser at omtrent tre av ti sier at de er ensomme. Blant eldre over 67 år rapporterer 21 pst. av kvinnene og 12 pst. av mennene at de er ensomme. Ensomhet er tabubelagt på tross av at det angår store deler av befolkningen.

Komiteen viser til at undersøkelser peker mot at ensomhet ikke er et aldersrelatert problem, men er knyttet til ulike livssituasjoner og livsendringer der det kan være høy risiko for mangel på sosial støtte.

Komiteen viser til at regjeringen i strategien «sammen mot ensomhet» har satt følgende hovedmål:

  • 1. Synliggjøre ensomhet som folkehelseutfordring og stimulere til økt sosial deltagelse

  • 2. Få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak

  • 3. Arbeide systematisk for å forebygge ensomhet og øke den sosiale søtten

Komiteen er bekymret for det store antallet personer som opplever ensomhet, og ønsker regjeringens strategi for å forebygge ensomhet velkommen.

Komiteen viser til at strategien «sammen mot ensomhet» er delt inn i seks satsingsområder med tilhørende tiltak. Satsingsområdene som beskrives i strategien, er:

  • 1) Samarbeid med frivillig sektor.

  • 2) Tiltak rettet mot unge.

  • 3) Tiltak rettet mot ensomme eldre.

  • 4) Kunnskapsoppsummeringer og forskning om ensomhet og effektive tiltak.

  • 5) Ensomhet i folkehelseloven.

  • 6) Sikre at det blir lagt vekt på ensomhet og sosial støtte i vurdering av nye tiltak i alle relevante sektorer.

Komiteen mener at det i kampen mot ensomhet er viktig å styrke det kommunale folkehelsearbeidet, og viser til Riksrevisjonens rapport om offentlig folkehelsearbeid (Dokument 3:11 (2014–2015)). Den viste at de fleste kommuner ikke hadde etablert et systematisk folkehelsearbeid, at arbeidet med folkehelse ikke var tilstrekkelig kunnskapsbasert, at folkehelsearbeidet ikke var godt nok forankret i sektorer utenfor helse, og at det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet.

Komiteen mener det er nødvendig å jobbe systematisk og langsiktig for å redusere ensomhet. Ensomhet skal i større grad integreres i det systematiske folkehelsearbeidet og vurderes inkludert i folkehelseloven slik at det kan stilles krav til kommunene om å iverksette tiltak mot ensomhet ved behov. Tilgjengelighet til sosiale fellesskap og variasjoner i boligbygging kan også redusere ensomhet.

Komiteen mener en slik strategi må virke over tid og krever innsats på tvers av flere samfunnssektorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for tiltak på flere arenaer for å forebygge ensomhet, og at mye av forebyggingen må skje utenfor helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at også i arbeidet mot ensomhet er økonomisk ulikhet og mulighet for deltagelse en avgjørende faktor. Disse medlemmer etterspør konkrete tiltak for å sikre at flere kan delta i arbeidslivet, som tiltak for å sikre faste, hele stillinger og redusert bruk av anbud og korttidskontrakter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i stedet har gjort en rekke innstramminger, som kuttet i arbeidsavklaringspenger. Fravær av inntekt har store konsekvenser for folk som allerede er rammet av sykdom. I stedet for å sikre løsninger for personer som er for syke til å arbeide, og å sørge for god nok oppfølging, har regjeringen i dette tilfellet fjernet økonomisk sikkerhet. Dette mener disse medlemmer er et svært dårlig tiltak for å styrke folkehelsen, og vi risikerer at flere er syke lenger og har mindre mulighet til å delta i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at ensomhet forebygges ved å legge til rette for sterke fellesskap og sikre flest mulig tilgang til aktiviteter og møteplasser, uavhengig av økonomisk eller sosial tilhørighet. En sterk frivillighet og åpne og attraktive møtepunkter som bibliotek og lignende er arenaer som legger til rette for tilhørighet, fellesskap og opplevelse av mening. Det samme gjelder for tiltak som Den kulturelle spaserstokken og annen tilrettelegging for at eldre møtes og opplever kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at representanter fra Arbeiderpartiet fremmet forslag om å gjøre kampen mot ensomhet til en del av kommunenes folkehelsearbeid, men ble nedstemt (Dokument 8:133 S (2017–2018)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet forslag om at «ensomhet» tas inn i lov om folkehelsearbeid § 7.

Mindre ulikhet i helse

Komiteen viser til at det er en økende ulikhet i helse. Mens helseforskjellene har blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene motsatt vei i Norge. I Oslo er forskjellen i forventet levealder inntil åtte år mellom bydelene, og mellom ulike kommuner kan det være opptil tolv års forskjell. Forskjeller i røykevaner er trukket frem som en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødstall i Norge. Forskning viser at de sosiale forskjellene i helse gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Komiteen viser til at det er et tverrpolitisk mål å redusere de sosiale forskjellene i helse.

Komiteen viser til at årsakene til sosial ulikhet i helse er sammensatte. En viktig faktor i sosial ulikhet i helse er utdanning, fordi utdanning reduserer risikoen for arbeidsløshet og bidrar til økt inntekt. Komiteen viser til at antall barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, har økt fra 67 300 i 2006 til 101 300 i 2016. Mange av barna som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, vokser opp i husholdninger med bare én inntekt eller svak tilknytning til arbeidslivet.

Komiteen mener det må arbeides målrettet for å skape et inkluderende arbeidsliv og holde arbeidsledigheten nede. Komiteen viser til at regjeringen i Folkehelsemeldingen beskriver «inkluderingsdugnaden» for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet, inn i ordinære jobber.

Det er dokumentert at ressurser rettet mot å styrke faglige prestasjoner hos barn fra familier med lav sosioøkonomisk status har større effekt jo tidligere de blir satt inn. Komiteen mener det er viktig å satse på tidlig innsats i skolen og høy deltagelse og kvalitet i barnehager. Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere å innføre ordninger for redusert foreldrebetaling og gratis opphold i SFO/AKS for barn av foreldre med lav inntekt.

Komiteen viser til at elever som ikke fullfører videregående skole, har økt risiko for svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, lav inntekt, dårligere levekår og dårligere helse i voksen alder sammenlignet med de som fullfører. Komiteen ser med bekymring på andelen ungdommer og unge voksne som ikke er i jobb eller utdanning, og som er passive og heller ikke søker arbeid. Komiteen viser til at andelen i aldersgruppen 15 til 29 år som er inaktive, er større i Norge sammenlignet med gjennomsnittet i OECD-land. Komiteen merker seg at regjeringen vil videreføre arbeidet med å redusere frafallet i den videregående skolen.

Komiteen viser til at i tillegg til sosial ulikhet i helse eksisterer det en ulikhet i bruk av helsetjenester. Helseatlas og kvalitetsregistreringer dokumenterer stor og grunnløs variasjon i tilgangen og kvaliteten på helsetjenester. Et eksempel er at undersøkelser viser at kreftpasienter med lang utdanning og høy inntekt gjennomgående hadde bedre overlevelse ved de vanligste kreftformene enn pasienter med kortere utdanning og lavere inntekt. Det er også vist at lang utdanning blant kreftpasienter påvirker omfanget av ressursbruken i behandlingen. Et annet eksempel er at personer med lav inntekt og personer som får ulike stønader, har dårligere egenvurdert tannhelse og går sjeldnere til tannlege. Komiteen mener det er alvorlig at sosioøkonomiske faktorer påvirker folks tilgang til og bruk av helsetilbud.

Komiteen merker seg at regjeringen vil legge vekt på fordelingseffekter ved videre prioritering av folkehelsetiltak og vurdere en ekstern gjennomgang av den nasjonale politikken for utjevning av sosiale helseforskjeller, samt at en slik gjennomgang kan legge grunnlag for en ny nasjonal strategi for å jevne ut sosiale helseforskjeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen allerede har satt i gang en rekke tiltak som vil redusere de sosiale forskjellene. En styrket innsats for å knekke lesekoden i barneskolen er med på å hindre «drop-out» fra videregående skole. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har blitt styrket gjennom de siste årene. Innføringen av pakkeforløp innenfor en rekke diagnoseområder, ikke minst for mennesker som sliter med rusproblemer og psykiatri, vil være med på å øke gjennomsnittlig levealder samt redusere de sosiale helseforskjellene. Samarbeidet med industrien om å redusere innholdet av salt, mettet fett og sukker i matvarer og fremme forbruket av frukt og grønt, grove kornvarer og fisk vil redusere risikoen for for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. Reformen Leve hele livet har blant annet som mål å øke livskvaliteten og redusere ensomhet blant eldre. Integreringsløftet skal få flere innvandrere inn i arbeidslivet, noe som også vil være med på å redusere de sosiale helseforskjellene.

Flertallet merker seg at mennesker som strever med alvorlige psykiske utfordringer og ruslidelser, lever inntil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig. Dette er en av de største ulikhetene vi har mellom mennesker i landet vårt. En av årsakene til at denne gruppen har kortere levetid, er at somatiske sykdommer og livsstilsutfordringer ikke blir oppdaget. De får med andre ord ikke den samme hjelpen som andre pasienter.

Flertallet viser til at regjeringen hittil i år har innført seks nye pakkeforløp for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer og for barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser. Målet og hensikten med pakkeforløpene er at flere av våre innbyggere skal leve lenger med bedre kvalitet – samt at de sosiale helseforskjellene blir mindre.

Flertallet merker seg at regjeringen har styrket innsatsen for å knekke lesekoden i barneskolen. Dette er et viktig tiltak for å hindre «drop-out» fra videregående skole, og gjør det mulig for langt flere å få en høyere utdannelse, og gjennom det høyere inntekt, noe som Folkehelsemeldingen viser er med på å redusere de sosiale helseforskjellene.

Flertallet merker seg innholdet i integreringsløftet, som blant annet skal få flere innvandrere gjennom skoleløpet og inn i arbeidslivet, noe som vil være med på å redusere de sosiale helseforskjellene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ulikhet i helse er grunnleggende urettferdig. Helsetilstanden i Norge i 2018 viste at helseforskjellene øker, og at de sosiale helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti godtar ikke at bakgrunn og inntekt skal avgjøre hvor lenge folk lever, og sykdomsbelastning. Disse medlemmer mener Norge trenger en ny strategi mot ulikhet i helse med konkrete utjevningsmål som følges opp med tiltak og ressurser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen skriver at man «vurderer» en ekstern gjennomgang av den nasjonale politikken for utjevning av sosiale helseforskjeller, og at denne gjennomgangen «kan» legge grunnlag for en ny nasjonal strategi for å jevne ut sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer mener at dette er altfor lite forpliktende og vagt for et slikt viktig og grunnleggende område i folkehelsepolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig med en strategi, men viser også til at forrige strategi ikke har klart å hindre en økning av sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer mener at ulikhet i helse er en av våre største helsepolitiske utfordringer, og krever en helt annen og mer tydelig tilnærming enn det regjeringen legger til grunn i Folkehelsemeldingen. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Den norske legeforening om at det bør tas initiativ til en offentlig utredning om ulikhet i helsetjenesten. Disse medlemmer støtter Legeforeningen i dette, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å utarbeide en NOU om ulikhet i helsetjenesten og sosiale helseforskjeller, med konkrete utjevningsmål og tiltak.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen understreker at universelle tiltak/strategier som retter seg mot hele befolkningen, vil ha størst effekt i arbeidet med å redusere ulikhet i helse. Disse medlemmer savner kraftfulle tiltak i meldingen som treffer bredt, og viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre én time fysisk aktivitet i skolen, skolemåltid og gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt.

Disse medlemmer viser til at de som er i arbeid, gjennomgående har bedre helse enn de som faller utenfor, og at det er en sterk sammenheng mellom utdanning og helse. Disse medlemmer er sterkt bekymret for at det i 2019 er satt rekord i antall uføre i Norge. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for å hindre at barn og unge faller utenfor.

Disse medlemmer viser til at universelle tiltak som når alle, har vært avgjørende i å bygge velferdsstaten. Regjeringen legger i sin politikk opp til at familier og enkeltpersoner er avhengige av å søke særskilt for å få delta i tilbud. Erfaring har vist at i tillegg til å sette allerede utsatte mennesker i en ytterligere sårbar situasjon, fører det også til at de som trenger det mest, ikke deltar, og at oppslutningen om ordningen blir lavere. Disse medlemmer viser til at meldingen mangler de tydelige grepene for hvordan flere kan inkluderes i felles løsninger, som en tannhelsereform, gratis skolemat og én times daglig fysisk aktivitet i skolen.

Disse medlemmer merker seg særlig at vi fortsatt har betydelig ulikhet i helse. Den beste forebyggingen mot dette er et samfunn med gode fellesløsninger og mindre forskjeller. Å redusere ulikhet i inntekt og utdanning vil gi gode helseresultater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmeldingen om ulikhet, Meld. St. 13 (2018–2019), jf. Innst. 282 S (2018–2019), som kom til etter initiativ fra Sosialistisk Venstreparti. Meldingen kunne vært en gylden mulighet til å ta tak i utfordringen med de økende forskjellene i Norge, men kom ikke med nødvendige grep. I meldingen fremmet opposisjonen en rekke forslag til tiltak for å redusere forskjellene og å få en bedre oversikt over fordelingseffekter av dagens politikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at for å forhindre sosial ulikhet bør forebyggende tjenester for barn og unge være lavterskeltilbud og så langt som mulig gratis. Det er nå dobbelt så mange unge uføre som for ti år siden. Langvarige muskel- og skjelettsmerter, i kombinasjon med psykiske eller psykososiale forhold, er dominerende årsaker. Å utvide den egenandelsfrie perioden for fysioterapi til 18 år kan bidra til at flere unge får god forebyggende behandling som kan hjelpe unge til å mestre hverdagen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at dette er en prioritering som må vurderes i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandel hos fastlegene for ungdom opp til 18 år.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en samordningsmodell som tilbyr ungdom et helhetlig, digitalt forløp fra helsefremmende informasjonstjenester med lav terskel til fullverdig digital helsehjelp.»

«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen om å fjerne egenandel for barn under 18 år hos fysioterapeut.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler, som ville kunne styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene og andre lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge og familier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i arbeidet for å redusere sosiale ulikheter i helse er den statlige Arbeids- og velferdsetaten og Nav i kommunene viktige aktører. Deltagelse i arbeidslivet er svært viktig for den enkeltes psykiske helse, og det at én eller begge av foreldrene mangler arbeid, er et kjennetegn ved vedvarende lavinntektsfamilier. Derfor mener disse medlemmer at Nav bør inngå som en likeverdig partner i lokalt og regionalt folkehelsearbeid.

Disse medlemmer viser til at regionale folkehelsepartnerskap ble trukket frem som en viktig strategi i Resept for et sunnere Norge (St.meld. nr. 16 (2002–2003)). Disse medlemmer mener det er viktig at relevante departementer understøtter innsatsen i lokale og regionale partnerskap som kan organisere folkehelsearbeid på tvers av kommuner og etater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny tverrsektoriell handlingsplan med konkrete utjevningsmål for å redusere sosiale helseforskjeller.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tverrdepartemental handlingsplan for god helse i innvandrerbefolkningen og likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 266 S (2018–2019), der Sosialistisk Venstreparti foreslo aktivitetsrett for personer som er avhengige av oppfølging av Nav, og en rekke tiltak for å løse den akutte situasjonen med personer som har fått avslag på arbeidsavklaringspenger uten at situasjonen deres er ferdig avklart. Disse forslagene ble nedstemt.

Tannhelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Statistisk sentralbyrås rapport «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester» fra 2017 kommer fram at det er betydelige variasjoner i bruk av tannhelsetjenester basert på forskjeller i utdanning og inntekt. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Den norske tannlegeforening:

«Tannhelsetjenesten er organisert og finansiert på en annen måte enn resten av helsetjenesten. Det fører dessverre til at oral helse ikke er inkludert i helsebegrepet og at tannlegenes og tannhelsepersonellets kompetanse og ressurser innen helsefremmende og forebyggende arbeid ikke utnyttes på en god måte. Dette rammer pasientene. God oral helse er viktig både for den psykiske og fysiske helsen og omvendt.»

Disse medlemmer mener det er uheldig at Folkehelsemeldingen ikke løfter frem tannhelsetjenesten som en ressurs i flere av tiltakene som er beskrevet i meldingen. Disse medlemmer mener Den norske tannlegeforenings høringsinnspill om at det bør etableres en takst i folketrygdens regelverk for tobakksforebyggende arbeid i tannhelsetjenesten, bør vurderes.

Disse medlemmer viser til Tannlegeforeningens høringsinnspill, der det påpekes at oral helse ikke er inkludert i helsebegrepet, og at tannlegenes og tannhelsepersonellets kompetanse og ressurser innen helsefremmende og forebyggende arbeid ikke utnyttes på en god måte. Dette er uheldig fordi god oral helse er viktig for både den psykiske og fysiske helsen. Disse medlemmer mener oral helse burde være en naturlig del av pakkeforløpene for kreft og de forebyggende hjemmebesøkene kommunene stimuleres til.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det videre folkehelsearbeidet inkludere tannhelsetjenesten og legge til rette for god kontakt og samhandling mellom tannhelsetjenesten og resten av helsetjenesten.»

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets representantforslag om styrking av norsk tannhelse, Dokument 8:209 S (2017–2018). Stortinget vedtok å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Den norske tannlegeforening om at oral helse bør være en del av de forebyggende hjemmebesøkene som kommunene stimuleres til blant hjemmeboende eldre. Disse medlemmer støtter Den norske tannlegeforening i dette, og ser positivt på at regjeringen følger opp dette høringsinnspillet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den offentlige tannhelsetjenesten kan styrkes og utvides slik at den har kapasitet til å ta imot langt flere enn den har i dag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et pristak for tannhelsebehandlinger som helt eller delvis refunderes av det offentlige, der refusjonstakstene må oppleves som forutsigbare både for pasienter og tannhelsepersonell.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for en omfattende tannhelsereform som sikrer at tennene blir sett som en del av kroppen, slik at ingen på sikt trenger å betale tannlegeutgifter over 2 500 kroner. Dette medlem mener langt flere bør omfattes av tannhelse i offentlig regi, og at det er behov for en sterk utbygging av det kommunale tilbudet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har prioritert dette i sine alternative budsjett i en rekke år, og at det i 2019 ble satt av 790 mill. kroner til en utvidet offentlig tannhelse som ville sikret gratis tannhelse opp til 20 år, redusert betaling tom 27 år og gitt flere eldre rett til tannpleie. Dette medlem merker seg også at særlig kjeveortopedi fører til store utgifter for enkeltfamilier, og mener det bør utredes hvordan dette kan overføres til offentlig regi. Dette medlem merker seg også de store utfordringene for eldres tannhelse, og at dette i tillegg til ubehag og fare for sykdom hos den enkelte, også har tett sammenheng med ernæring. I stedet for å styrke den offentlige tannhelsen har regjeringen konsekvent kuttet i refusjonsordninger og har de siste fem årene kuttet 380 mill. kroner til tannhelse over fem år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kjeveortopedi kan overføres til offentlig regi, for å redusere store, usosiale utgifter for enkeltfamilier.»