Søk

Innhald

1. Berekraftig folkehelsearbeid

1.1 Sammendrag

Regjeringa vil bidra til eit berekraftig velferdssamfunn gjennom eit godt og systematisk tverrsektorielt folkehelsearbeid. Noreg skal følgje opp berekraftsmåla til FN, og eit godt folkehelsearbeid er nødvendig for å nå desse måla. Berekraft er derfor eit gjennomgåande tema i meldinga.

Regjeringa legg ei brei tilnærming til grunn for folkehelsepolitikken. I tillegg til det breie folkehelsearbeidet for å nå heile befolkninga ser regjeringa det som viktig å leggje til rette for god helse og livskvalitet hos dei som har særskilde behov. Det gjeld mellom anna personar med kronisk sjukdom eller funksjonsnedsetjingar. Innsatsen til dei pårørande må takast på alvor. I tråd med Granavolden-plattforma vil regjeringa leggje prinsippet om å førebyggje der ein kan, og reparere der ein må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Regjeringa vil vidareføre og vidareutvikle eit effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Ein viktig del av dette er å skape eit trygt samfunn og fremje helsevennlege val. Særleg på nokre område ønskjer regjeringa å forsterke innsatsen:

  • tidleg innsats for barn og unge

  • førebygging av einsemd

  • mindre sosial ulikskap i helse

Det er brei semje om store delar av folkehelsepolitikken, og det legg eit godt grunnlag for eit langsiktig arbeid.

Eit effektivt folkehelsearbeid føreset god organisering av arbeidet, eit system for å følgje med på innsatsen og på utviklinga i helsetilstand og risikofaktorar. Det gjeld både på nasjonalt, kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Den norske folkehelsemodellen er eit godt utgangspunkt for dette. Det er nødvendig å forske på årsaker og effektive verkemiddel. Regjeringa ønskjer å løfte arbeidet med å vidareutvikle eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Det finst inga samla oversikt over kor mykje det norske samfunnet kan spare på eit godt folkehelsearbeid, men Helsedirektoratet har gjort fleire samfunnsøkonomiske berekningar av førebyggjande tiltak. Til dømes har direktoratet funne ut at dei potensielle samfunnsgevinstane av at befolkninga følgjer dei offisielle kostråda, er 154 mrd. kroner per år (basert på data for 2013).

I folkehelsepolitikken er det brei tverrpolitisk semje om dei tre nasjonale måla til regjeringa:

  • 1. Noreg skal vere blant dei tre landa i verda som har høgast levealder.

  • 2. Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og mindre sosiale helseforskjellar.

  • 3. Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga.

Regjeringa vidarefører desse måla. Ein må sjå måla i samanheng med kvarandre, og samla varetek dei ei brei forståing av folkehelsepolitikken, som primært må vere retta mot befolkninga. Vidare krev måla innsats frå alle samfunnssektorar.

Det er for lite kunnskap om korleis helsa endrar seg når levealderen aukar, og det er usikkert om fleire leveår gir fleire, færre eller like mange år med god helse (Syse mfl. 2016). Ein høgare forventa levealder i befolkninga medfører samtidig større risiko for helseutfordringar som melder seg ved høg alder, og fleire lever lenger med sjukdommar enn tidlegare.

Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (Hunt) viser at auka levealder òg blir følgd av fleire år med sjølvopplevd god helse, men at det samtidig vil bli fleire år der ein lever med sjukdom (Storeng mfl. 2017). Den same studien finn òg at dei med lang utdanning lever lenger med god helse enn dei med kortare utdanning.

Sosiale helseforskjellar er framleis ei stor folkehelseutfordring, og målsetjinga om reduksjon er ikkje oppnådd. Målt i utdanning er forskjellane aukande. Kvinner og menn med kort utdanning er i dag forventa å leve mellom fem og seks år kortare enn dei med lang utdanning, og forskjellane gjeld for alle aldersgrupper.

Det er sosioøkonomiske forskjellar i ikkje-smittsame sjukdommar som kreft, kols, hjarte- og karlidingar, diabetes, muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidingar. For dei viktigaste risikofaktorane for desse sjukdommane – alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthald – ser ein at dei med låg sosioøkonomisk status er mest utsette (Folkehelseinstituttet 2018a).

Noreg har slutta seg til WHO-målet om å redusere talet på personar som døyr for tidleg av ikkje-smittsame sjukdommar (NCD – non-communicable diseases) som hjarte- og karsjukdommar, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innan 2025. Målet er seinare endra til 30 pst. reduksjon innan 2030 som følgje av vedtaket av FNs berekraftsmål.

Det er fastsett konkrete mål for dei viktigaste risikofaktorane: alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthald. Utviklinga i Noreg ser ut til å vere positiv for dei fleste måla, men når det gjeld målet om å stoppe auken i fedme og diabetes, går det i feil retning.

Hovudutfordringar for folkehelsa

Folkehelseinstituttet har vurdert kva som er dei største utfordringane i folkehelsearbeidet framover. Dette er gjort med utgangspunkt i dødstal, dårleg helse og vurderingar av sjukdomsbyrda frå ulike sjukdomsgrupper og risikofaktorar.

I dag skjer dei fleste dødsfall i Noreg i dei høgare aldersgruppene. Reduserte dødstal i desse aldersgruppene vil ha mest å seie for ein vedvarande auke i forventa levealder. Omlag 80 pst. av alle dødsfall skjer etter fylte 70 år, og 60 pst. etter fylte 80 år. Viktige dødsårsaker blant eldre er hjarte- og karsjukdommar, kreft og demens.

Kvart år døyr mellom 550 og 600 personar av sjølvmord, om lag halvparten før dei er 50 år. Relativt mange dødsfall, i gjennomsnitt 260 per år, er narkotikautløyste. Det har blitt betydeleg færre dødsfall som følgje av trafikkulykker.

I Noreg er for tidleg død definert som dødsfall før 75 år. Det er dei fire store sjukdomsgruppene kreft, hjarte- og karsjukdommar, kronisk lungesjukdom (kols o.a.) og diabetes som er årsaka til dei fleste tilfella av for tidleg død. Fire risikofaktorar er knytte til desse fire sjukdomsgruppene: tobakksbruk, alkoholbruk, usunt kosthald og fysisk inaktivitet. Det er dokumentert sosiale helseforskjellar for dei nemnde sjukdommane og risikofaktorane.

I tillegg til sjukdommane ovanfor fører psykiske lidingar og muskel- og skjelettlidingar til stor sjukdomsbyrde og stort sjukefråvær.

Status for folkehelsearbeidet

I Meld. St. 19 (2014–2015) «Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter» la regjeringa vekt på tre innsatsområde: inkludere psykisk helse som ein likeverdig del av folkehelsearbeidet, gjere det enklare å ta helsevennlege val og vidareutvikle ein moderne eldrepolitikk for aktive eldre. I tillegg var barn og unge og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet viktige innsatsområde, der også arbeidet i kommunane er heilt sentralt. Nær alle tiltaka i meldinga er følgde opp. I meldinga blir ein del av det som er gjennomført, omtalt.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Hilde Kristin Holtesmo, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland og Jorid Juliussen Nordmelan fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Knut Magne Flølo, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at gjennom et godt folkehelsearbeid kan den enkelte oppnå bedre helse og livskvalitet og samfunnet spare store kostnader.

Komiteen viser til at «Folkehelsemeldingen –Gode liv i eit trygt samfunn» viderefører følgende tre nasjonale mål:

  • 1. Norge skal være blant de tre land i verden som har høyest levealder.

  • 2. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og mindre sosiale forskjeller.

  • 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om målene for folkehelsearbeidet. Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål og WHOs mål om å redusere antall personer som dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025 og 30 pst. innen 2030. Det er fastsatt konkrete mål for alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthold.

Komiteen viser til at utviklingen i Norge er positiv på flere områder, men at økningen i fedme og diabetes går i feil retning. Komiteen mener det er viktig å snu utviklingen av fedme og diabetes.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet har satt opp følgende oversikt over de største folkehelseutfordringene:

  • Risikofaktorer knyttet til store sykdomsgrupper med høyt dødstall og tap av fysiske leveår: tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

  • Tilstander og forhold mellom komplekse risikobilder som og gir vesentlig sykdomsbyrde i yngre aldersgrupper: muskel- og skjeletthelse, psykiske lidelser, vold, selvskading, vold i nære relasjoner, illegale rusmidler og utilsiktede skader.

  • Miljøfaktorer med potensial for forebygging: luftforurensning.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker en forsterket tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse.

Komiteen merker seg forskningen på mikrosystemer hos Institutt for mikrosystemer med Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Ny teknologi kan styrke folkehelsen gjennom nye muligheter for tidlig deteksjon av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som kreft, hjerte- og karsykdom, lungesykdom (kols) og diabetes. Mikro- og nanoteknologi kan bli en muliggjørende drivkraft innenfor utviklingen av nye helseprodukter og helsetjenester. Komiteen viser til at bruk av mikrosystem for analysering av «væskebiopsi» og bruk av nanoteknologi blant annet kan føre til banebrytende fremskritt innenfor tidlig deteksjon og diagnose av sykdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Flertallet vil legge prinsippet om å forebygge der man kan, og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Flertallet mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal bygge på vitenskap og kunnskap og legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. Flertallet mener god helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Flertallet mener at helsevanene som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private og brukerorganisasjoner.

Flertallet understreker at en god folkehelsepolitikk er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn.

Flertallet viser til at helsen i befolkningen har blitt bedre. Vi lever lenger, og sykeligheten for de viktigste folkehelsesykdommene går ned. De siste årene har det skjedd en endring fra at Norge har falt nedover på listen over forventet levealder i ulike land, til at vi klatrer oppover på listen igjen. Flertallet viser til at vi nå antakelig er blant de ti land i verden med lengst forventet levealder.

Flertallet viser til at siden 2010 er for tidlige dødsfall som skyldtes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kols før fylte 70 år, redusert med 18 pst. Det globale målet er 25 pst. nedgang i perioden 2010 til 2025. Flertallet viser til at vi er på god vei til å nå det målet i Norge.

Flertallet viser til at regjeringen løftet frem psykisk helse som en viktig folkehelseutfordring. Flertallet viser til at regjeringen la frem en strategi for god psykisk helse i hele befolkningen i 2017, og at det i 2019 vil legges frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at har alle et ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi ansvar for hverandres helse. Hvis sunne vaner etableres tidlig, er det større sjanse for at de videreføres senere i livet. Disse medlemmer mener vi må gjøre mer før folk blir syke, og viser til at det i det forebyggende arbeidet er godt dokumentert at det er brede, universelle tiltak som har best helsegevinst.

Disse medlemmer mener at folkehelsearbeid er viktig for å gi alle mulighet for god helse og livskvalitet, uavhengig av bakgrunn og inntekt. I tillegg til den enkeltes sykdomsbyrde koster det samfunnet store ressurser å behandle fremfor å forebygge.

Disse medlemmer mener at økningen i fedme og diabetes er alvorlig. Undersøkelser viser at på tross av målsettinger om økt fysisk aktivitet har ikke barn og unge blitt mer aktive. Disse medlemmer etterlyser nye kraftfulle tiltak fra regjeringen for å nå Norges mål om å redusere antall personer som dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer og for å møte de største folkehelseutfordringene beskrevet av Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer viser til at Folkehelsemeldingen gir en god beskrivelse av folkehelseutfordringene i Norge, men er skuffet over at meldingen i liten grad inneholder konkrete satsinger og tiltak. Meldingen viser også at regjeringen har liten vilje til å sette i verk systemtiltak for å oppnå god folkehelse i hele befolkningen. For å bremse veksten av ikke-smittsomme sykdommer og redusere andelen av for tidlige dødsfall knyttet til disse, må alle virkemidler tas i bruk. Da er det også viktig med strukturelle tiltak på folkehelsefeltet. Disse medlemmer viser også til at meldingen på viktige folkehelseområder kun viser til nye meldinger, strategier, program, dugnader eller handlingsplaner som skal utarbeides, og tiltak som skal «vurderes», uten at man i denne stortingsmeldingen tar politisk stilling til viktige konkrete tiltak, prinsipper og målsettinger. Et eksempel på det er skolemåltid, der det i meldingen bare heter at man skal

«(…) samle og identifisere gode idear og konkrete løysingar for frukostordningar i ungdomsskulen og spreie desse på ein eigna måte».

Flere nye strategier som skal utarbeides, kommer også som konsekvens av tidligere vedtak i Stortinget. Blant annet gjelder dette ny alkoholstrategi, Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet og Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer savner i tillegg oppfølging på flere områder som regjeringen tidligere har signalisert skulle vurderes i Folkehelsemeldingen. Folkehelsemeldingen fremstår ikke som en melding som viser hvordan vi kan nå målet om reduksjon av sosiale helseforskjeller og de konkrete nasjonale målene for folkehelsearbeidet. Disse medlemmer viser til at nasjonal fordelingspolitikk på andre områder enn helsevesenet er mest avgjørende for folkehelsepolitikken. Det handler om folks levekår, arbeid, utdanning og inntekt. Det er bekymringsfullt at forskjellene i Norge under denne regjering er økende, at de rike blir rikere og de fattige fattigere. På samme måte er det bekymringsfullt at de sosiale forskjellene i Norge er økende, og at de faktisk øker mer enn i andre land. Denne utviklingen må snus, og da trengs en ny politikk for mindre forskjeller og bedre helse i befolkningen. For å oppnå dette må man prioritere folkehelsesatsinger på alle samfunnsområder. Disse medlemmer vil spesielt minne om at det er svært viktig å bruke barnehage og skole som forebyggingsarena for barn og unges fremtidige helse.

Disse medlemmer viser til at god folkehelse sikres best i et samfunn som skaper gode fellesskap og der det er rom for mangfold og tilhørighet. Et samfunn som er inkluderende og åpent, med små forskjeller og sterke fellesløsninger, er grunnlaget for velferdssamfunnet. Det er også god forebygging.

Disse medlemmer merker seg at Folkehelsemeldingen har mange gode intensjoner, men er uten en helhetlig analyse. De konkrete tiltakene bærer også preg av å være oppramsende, lite konkrete og lite ambisiøse. Det synes disse medlemmer er skuffende.

Disse medlemmer merker seg at Nasjonalforeningen for folkehelsen forventer at regjeringen vil videreutvikle og konkretisere målene fra den tidligere nasjonale strategien for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser til at det i meldingen selv slås fast at innsats må rettes mot samfunnsforhold og strukturer. Blant annet viser Nasjonalforeningen for folkehelsen til at informasjon og kampanjer alene verken er effektivt eller særlig treffsikkert.

Neste kapittel