Innhald

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I meldinga slår Kulturdepartementet fast at redaktørstyrte journalistiske massemedium er ein av grunnsteinane i eit fritt og demokratisk samfunn. Nyheitsmedia og journalistikk legg til rette for ei opplyst offentlegheit der borgarar kan gjere seg opp sine eigne meiningar.

Nyheitsmedia har ein samfunnsverdi – for demokratisk meiningsdanning, for kontroll av maktutøving og for språk, kultur og identitet – som går ut over den kommersielle verdien av innhaldet for den enkelte tilbydaren av medieinnhaldet. Offentleg støtte er eit nødvendig supplement for å bevare eit mangfald av medium og journalistisk produksjon over heile landet. Demokratiets styrke avheng av i kva grad det blir opplevd som relevant og representativt for heile befolkninga.

Eit mangfald av medium og journalistikk er likevel ikkje nok i seg sjølv; det er òg nødvendig med tillit. Publikum må ha tillit til at utvalet og framstillinga av saker er relevant og sannferdig, og til at synspunkta og resonnementa som blir fremja, er rimelege og baserte på sakkunnskap.

Retten til å ytre seg, pressefridommen og informasjonsfridommen er alle ulike element av ytringsfridommen slik han blir definert og verna i Grunnlova § 100. Ytringsfridommen er dermed både utgangspunktet og det overordna målet for regjeringa sin politikk på medieområdet.

Myndigheitene har sidan 2004 hatt eit grunnlovsfesta ansvar for å leggje aktivt til rette for faktisk ytringsfridom, i praksis ved å sørgje for at det finst ein velfungerande infrastruktur for den demokratiske samtalen.

Med tiltaka som blir foreslått i meldinga, vil regjeringa bidra til at vi framleis kan ha eit velfungerande offentleg rom, og at vi vidarefører tradisjonen med frie, uavhengige og seriøse medium som befolkninga kan ha tillit til.

Regjeringa oppnemnde i september 2015 eit offentleg utval – Mediemangfaldsutvalet – som hadde som mandat å vurdere kva som bør vere dei statlege måla for mediemangfald, og å vurdere det mediepolitiske verkemiddelapparatet i lys av sentrale utviklingstrekk. 7. mars 2017 leverte Mediemangfaldsutvalet NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne. I meldinga er det gjort nærare greie for utvalet sine vurderingar og konklusjonar.

1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, er glad for at meldingen så tydelig slår fast at redaktørstyrte journalistiske medier er en av grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn. Samfunnets ordskifte og demokratiet er under stadig press fra blogger og sosiale medier samt medier og nettsider som ikke følger pressens standarder. Med dette bakteppet er det viktig at vi politisk sikrer et bredt mediemangfold både hva gjelder geografi og tematikk.

Komiteen er opptatt av å sikre en mediepolitikk og finansiering som skal ha størst mulig uavhengighet fra politiske myndigheter. Norge er flere år på rad kåret til det landet i verden som har den frieste og mest uavhengige pressen. Dette er viktig å verne om, og all ny politikk må ha som mål å sikre dette også for fremtiden.

Komiteen mener at velfungerende og frie medier er fundamentalt for et godt og demokratisk samfunn. Mediene fyller mange viktige samfunnsoppgaver. De bidrar til ytringsfrihet og samfunnsdebatt, de kan gjøre oss opplyste og informerte til å delta i demokratiet og til å ta egne valg. De kan se kritisk på og få fram mangler i samfunnet, urettferdighet, maktmisbruk og feil. De kan bidra til å bygge fellesskap rundt lokalsamfunn eller for folk med felles interesser eller meninger. De bidrar også til viktig formidling av informasjon om næringsliv, om handel og økonomi, og om verden rundt oss.

Det er derfor et helt grunnleggende mål å sikre at Norge beholder en god, sterk og mangfoldig mediesektor. Det er også viktig at vi legger til rette for et godt medieforbruk hvor folk har tilgang til, nyttiggjør seg og kan finne fram til troverdig og relevant medieinnhold. Det er også viktig at mediene kan opptre uavhengig av ulike maktforhold i samfunnet og være kritisk både til myndigheter, sterke næringslivsinteresser eller andre maktsentra. En god og sikker økonomisk situasjon for mediebedriftene er fundamentalt i så måte.

Endringer i postombæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, anerkjenner at deler av mediebransjen blir berørt av endringene i postombæringen som er varslet fra 1. juli 2020. Flertallet er derfor fornøyde med at følgende merknad fra flertallet er tatt inn i Innst. 302 L (2018–2019), jf. Prop. 102 L (2018–2019):

«Dette flertallet mener at departementet bør gis fleksibilitet til å kunne vurdere andre løsninger for hvordan distribusjonen foregår enn forslaget om avisomdeling tirsdag, torsdag og lørdag, slik det fremkommer av lovforslaget. Dette flertallet vil understreke at en slik vurdering kan gjøres av regjeringen dersom Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser i fellesskap presenterer en alternativ løsning innenfor de økonomiske rammene som fremgår av forslaget. Et slikt forslag må også kunne realiseres innenfor de tidslinjene som legges til grunn i forslaget. Dersom et slikt forslag ikke fremlegges, legger dette flertallet til grunn at dette organiseres i tråd med lovforslaget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets merknader og forslag i Innst. 302 L (2018–2019) fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i postloven (antall omdelingsdager):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at om lag 15 prosent av avisene blir omdelt av Posten AS. Når dager med ombæring blir redusert med 50 prosent, vil den offentlige dialogen og den politiske bevisstheten hos innbyggerne bli utfordret. Avisenes organisasjoner, Landslaget for lokalaviser (LLA) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL), uttrykker uro for framtidig distribusjon av aviser. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om framtidig avisdistribusjon tre faste dager i uken, kommer disse delvis i møte, men det er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for aviser som kommer ut hver dag. Meningsbærende nasjonale abonnementsaviser som kommer ut hver dag, sier de vil svekke sin stilling i forhold til løssalgsaviser. Disse medlemmer mener imidlertid at digitaliseringen vil overta en del av distribusjonen av avisene i grisgrendte strøk. Men da er vi avhengige av at bredbåndsutbyggingen har et høyere tempo i de mest kostbare områdene enn i dag, slik at bredbånd blir tilgjengelig for alle husstander innen ombæringen endres. Dette prioriterer ikke denne regjeringen høyt nok. Arbeiderpartiet har i sine alternative budsjetter satt av 500 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen sørge for at postombæring på hverdager, mandag til fredag, videreføres, fram til alle husstander har tilstrekkelig bredbåndstilgang.’

‘Stortinget ber regjeringen om å utarbeide, og legge fram for Stortinget, en tidsplan for når alle husstander kan ha tilstrekkelig bredbåndstilgang.’»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 302 (2018–2019) fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i postloven (antall omdelingsdager):

«Disse medlemmer viser til at Posten omdeler om lag 15 pst. av eksemplarene for aviser i abonnement. Halvparten av disse vil ikke bli utlevert til abonnentene på rett dag dersom utleveringen skjer annenhver dag. Disse medlemmer mener at Postens hovedoppgave er å sikre at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester. Posttjenester er en viktig del av samfunnets infrastruktur, som er avgjørende for å sikre bosetting og gode rammevilkår for næringsliv over hele landet. Disse medlemmer mener at folk skal ha tilgang til like tjenester, uansett hvor de bor. Det betyr blant annet likeverdige posttjenester over hele landet. Disse medlemmer viser til at da A-post og B-post ble slått sammen, ble tilbudet til folk i distriktene svekket. Fristen er doblet ved at Posten nå har to dager å levere post, istedenfor én dag da A-post enda fantes. For å sende post over natten, slik det var mulig å gjøre med A-post tidligere, må det betales for en ekspressløsning som er langt dyrere enn vanlig post. I tillegg er det mange områder hvor ekspress ikke kommer fram dagen etter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ombæringsfrekvens, med levering fem dager i uka. Dette må gjøres for å ivareta de samfunnsmessige behov som dekkes over hele landet gjennom dagens ordning, og som oppfyller krav om et landsdekkende formidlingstilbud til god kvalitet.’»

Neste kapittel