Jeg viser til brev 29. april 2019 med anmodning om samferdselsministerens vurdering av representantforslag 128 S (2018-2019) om lik tilgang til kommunikasjonstjenester i hele landet. Brevet besvares av undertegnede som ansvarlig for sektoren for elektronisk kommunikasjon.

Den økende digitaliseringen i samfunnet innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Tilgang til internett er en forutsetning for demokratiet og mange viktige samfunnsfunksjoner. Jeg har derfor forståelse for den bekymringen enkelte innbyggere og bedrifter opplever når de blir varslet om at Telenor vil stoppe feilretting på kobbernettet.

Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste deknings-undersøkelse (2018), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 prosent av husstandene, og var på i overkant av 80 prosent av landarealet per første halvår 2018.

Bredbåndspolitikken er markedsbasert og teknologinøytral, slik den har vært i flere tiår, også under den rødgrønne regjeringen. Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Det gode bredbåndstilbudet vi har for landet sett under ett, er et resultat av denne markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikken. Det er de kommersielle aktørene som i hovedsak beslutter hvor det skal bygges ut. Det er fri etablering, og tilbyderne har også anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk, med de varslingsfrister som føler av loven. Dette gjelder også Telenor.

I tillegg til de private investeringene fra markedsaktørenes side, bidrar staten med midler der markedet ikke strekker til. Nivået på tilskuddsmidler i 2019 på nær 200 millioner kroner er høyere enn på mange år. Fra og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet.

Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for telefoni- og bredbåndstilbudet. Departementet og Nkom er i dialog med Telenor om saken, og jeg har selv tatt opp saken i møte med Telenors ledelse. Der understreket jeg at interessene til de kundene som blir berørt, må ivaretas på en god måte.

Telenor har nylig opplyst at selskapet kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså opprettholde kobbernettet til disse kundene. Dette gjelder både de som har telefon og de som har bredbånd over kobbernettet. På denne bakgrunn mener jeg at det på nåværende tidspunkt ikke er behov for å pålegge Telenor å vedlikeholde kobbernettet i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse. Regjeringen vil vurdere situasjonen forløpende og eventuelt komme tilbake til Stortinget dersom det oppstår et behov for ytterligere regulering.