Jeg viser til spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti fremsatt i brev fra næringskomiteens leder 20. mai 2019. Det bes om lovteknisk bistand og beregning av provenyeffekt av følgende alternative forslag:

1.«En modell som sikrer pelsdyrbøndene kompensasjon for realverdien av anleggene, ved at man legger estimert restverdi av realkapital til grunn i stedet for bokført verdi. Her kan estimater fra Samfunnsøkonomisk Analyse (2018) og NIBIO (2018) legges til grunn. Det innebærer at tilskuddet på 420 kroner per avlstispe av mink og 840 kroner pr avlstispe av rev faller bort.»

Samfunnsøkonomisk Analyse har i 2018 på oppdrag fra Pelsdyralslaget beregnet samlet restverdi i 2025 for de som hadde registrerte pelsdyrtisper i 2018, til 520 mill. kroner. I denne beregningen er det lagt til grunn levetid på 50 år for bygningsmassen og 25 år for inventar.

NIBIO har i 2018 på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet beregnet kapitalverdi for mink- og revebruk både basert på saldoavskrivning (som er utgangspunktet for den foreslåtte modellen) og lineær avskrivning. Lineær avskrivning benyttes i driftsgranskingene i jordbruket med en avskrivningsperiode på 15 år for eiendeler i pelsdyrholdet. Basert på en slik beregningsmåte ble sluttverdien av varige driftsmidler i pelsdyrnæringen anslått til om lag 78 millioner kroner i 2024. Kapitalverdiene vil etter denne beregningsmetoden være mer enn tre ganger så høye i 2019. Det knytter seg noe usikkerhet til beregningen.

I den kompensasjonsordningen som er omtalt i Prop. 99 L (2018–2019), er det med en viss usikkerhet, anslått at dersom en legger til grunn 2019 som siste år med pelsdyrproduksjon for alle pelsdyroppdrettere, tilsier dette en kompensasjon for ikke-realiserbar kapitalbeholdning på om lag 350 mill. kroner (inkludert det foreslåtte tispetillegget). Dersom avviklingen skulle fordele seg likt gjennom avviklingsperioden, vil beløpet bli om lag 305 mill. kroner.

2.«Viser til høringssvaret fra Norsk Landbrukstakst til næringskomiteen i denne saken som viste at tap av realkapital hos pelsdyrbønder som må avslutte pelsdyrproduksjon etter innføring av forbud mot hold av pelsdyr vises best ved taksering av landbrukseiendommer før og etter innføring av forbudet. Vi ber om regjeringens kommentar til dette innspillet.»

Det har vært en betydelig avvikling av pelsdyrhold de siste årene. Omsetningen av pelsdyrgårder har samtidig vært svært begrenset. Det er derfor vanskelig å anslå reell omsetningsverdi. En slik taksering av eiendom uten og med et forbud vil også kunne være hypotetisk, gitt det varslede forbudet. Departementet har ikke grunnlag for å gi et kvalifisert anslag over provenyeffekten av en slik kompensasjonsmodell.

Dersom det skulle legges opp til en slik kompensasjonsordning, vil vi anta at det av hensyn til forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler ville være nødvendig å etablere en mulighet til overprøving av de takstverdier som blir fremsatt i et kompensasjonskrav. Det fremlagte lovforslaget er ikke innrettet på å kunne håndtere en slik kompensasjonsmodell.

3.«En modell som sikrer pelsdyrbøndene kompensasjon for alle utgifter knyttet til riving og opprydning, hvor det stilles krav til sortering av avfallet før levering.»

I rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag i 2018 ble det lagt til grunn et estimat for rivings- og opprydningskostnadene på gjennomsnittlig 750.000 kroner pr. pelsdyrbruk. I høringsinnspill er det angitt et vidt spekter av mulige kostnader ved riving og opprydning. Norges Bondelag mener at opprydningskostnadene vil være om lag 1.100 kroner pr. minktispe og 3.500 kroner pr. revetispe. Klepp Rekneskapslag sier at det er mye som tyder på opprydningskostnadene vil ligge i overkant av 1.000 kroner pr. minktispe. Hvis de sistnevnte tallene er korrekte, vil rivings-/opprydningskostnadene i gjennomsnitt utgjøre i størrelsesorden 1,4 mill. kroner pr. minkbruk og i størrelsesorden 1 mill. kroner pr. revebruk. Det har kommet høringsinnspill som antyder både høyere og vesentlig lavere kostnad ved riving og opprydning enn tallene som fremkommer ovenfor.

Dersom en legger til grunn at alle pelsdyroppdrettere velger å gjennomføre riving og opprydning selv om den foreslåtte loven ikke vil kreve det, og kompensasjonen skal dekke alle utgiftene for oppdrettere som drev pelsdyrproduksjon pr. 15. januar 2018, antar vi at samlede kostnader for staten kan utgjøre opp mot 150 – 250 millioner kroner. I den fremlagte proposisjonen er det foreslått avsatt 50 mill. kroner til delvis kompensasjon av kostnader til riving og rydding.

4.«En modell som sikrer at ingen pelsdyrbønder blir sittende igjen med gjeld knyttet til anlegget etter nedleggingen.»

Ut fra den informasjonen departementet har fått i forbindelse med høringen, vil det ikke være mulig i alle tilfeller å fastslå hvor mye av hver enkelt produsents gjeld som direkte kan henføres til pelsdyrvirksomheten. Det er derfor ikke mulig å gi noe provenyanslag for en slik kompensasjonsmodell. Departementet mener også at kompensasjonsordningen i utgangspunktet bør likebehandle oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske situasjon.

5.«En modell som sikrer pelsdyrbønder som ikke kommer i annet arbeid, får kompensasjon for tapt inntekt i inntil 3 år.»

En rekke pelsdyroppdrettere har allerede annen landbruksproduksjon eller annet inntektsgivende arbeid. Videre vil den foreslåtte omstillingspakken sammen med avviklingsperioden, bidra til å lette overgangen til annen virksomhet. Spørsmålet om hvor mange oppdrettere som vil gå ledige i kort eller lang tid etter at de har måttet avvikle, og hvilket inntektstap de vil lide, er blant annet diskutert i Menons rapport Samfunnsøkonomiske konsekvenser og pelsdyroppdretternes tap av et forbud mot pelsdyroppdrett (2016), men det har vært reist innvendinger som gjelder i hvilken grad den artikkelen Menon viser til i sin utredning (Salvanes m.fl) er treffende for pelsdyrnæringen. Generelt vil beregninger av fremtidig inntektstap for pelsdyroppdrettere være svært følsomme for de forutsetningene (om blant annet arbeidsmarkedet, skinnpriser og kostnader til fôr) som legges inn i beregningen. På denne bakgrunn kan ikke departementet gi anslag på hvor mange som ikke vil komme i arbeid, og for inntektstapet disse vil få, som kan gi grunnlag for å beregne provenyeffekten det spørres om.

6.«En modell som sikrer pelsdyrbønder som vil være over (f.eks) 62 år i 2025, kompensasjon for tapt inntekt fram til pensjonsalder 67 år.»

Departementet har ikke detaljert oversikt over aldersfordelingen hos norske pelsdyrbønder og heller ikke informasjon om den enkelte oppdretters inntekt fra pelsdyrholdet. Beregninger av fremtidig inntektstap vil også være svært følsomme for de forutsetningene som legges inn i beregningen. Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Pelsdyralslaget indikert at dersom det samlede driftsmessige tapet skal kompenseres for alle oppdrettere som er yngre enn 67 år, vil dette de første årene etter 2025 utgjøre mer enn 100 millioner kroner pr. år. Jeg gjør oppmerksom på at det her er tatt utgangspunkt i et beregnet driftsresultat der det er lagt til grunn høyere skinnpris enn det som har vært langsiktig trendpris. I følge rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse 2018 var drøyt 30 % av norske pelsdyroppdrettere i aldersgruppen 51-60 år i 2018.

7.«En modell hvor estimert pensjonstap utover alderspensjon fra folketrygden for oppdrettere som ikke har annen oppspart pensjon, beregnes.»

Det er uklart for meg hvilken pensjon utover alderspensjon fra folketrygden det siktes til i dette spørsmålet. Hvis det med spørsmålet tenkes på hva den enkelte ville ha fått f.eks. ved overdragelse av bruket til neste generasjon rundt eget pensjoneringstidspunkt, har jeg dessverre ikke grunnlag for å gi noe estimat. Det ville også i tilfelle være svært krevende å utforme en slik kompensasjonsmodell.

8.«l sitt høringssvar til næringskomiteen ba Pelsdyralslaget om en erstatning ut i fra følgende modell. Vi ber om beregning av provenyeffekt og lovteknisk bistand for å innføre en slik modell:

• -«For at bøndene ikke skal lide et økonomisk tap, må det legges ekspropriasjonsrettslige prinsipper til grunn for utmåling av erstatning. Dette innebærer at en av to modeller kommer til anvendelse:

  • 1. Kompensasjon for investeringer og tap, ved at det må gjennomføres en individuell taksering av samtlige produksjonsanlegg, inkludert alle kostnader til avvikling av driften.

  • 2. Sluttpakke eller oppkjøp av retten til å drive pelsdyr, ved at det beregnes en kapitalisert verdi av driftsoverskuddet knyttet til pelsdyrdriften. Dette kan for eksempel gjøres ved å beregne gjennomsnittlig driftsoverskudd fra driften siste 10 år, som kapitaliseresetter gjeldende kapitaliseringsrente.

• Det bør gis valgfrihet til bøndene med hensyn til hvilken ordning som velges.»»

Jeg viser her til mitt svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet, besvart i brev til næringskomiteen 20. mai 2019.

Når det gjelder spørsmålet om lovteknisk bistand, vil utforming av en eventuell lovbestemmelse om at det skal legges ekspropriasjonsrettslige prinsipper til grunn for kompensasjonen være avhengig av hvilke produsenter Stortinget eventuelt mener skal defineres å ha blitt utsatt for en rådighetsinnskrenkning som kvalifiserer for slik kompensasjon. For eksempel vil det være spørsmål om Stortinget ønsker at de som har avviklet før forbudet blir vedtatt eller avvikler tidlig i avviklingsperioden, skal være kvalifisert for behandling etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper.

9.«Sluttpakke eller oppkjøp av retten til å drive pelsdyr, ved at det beregnes en kapitalisert verdi av driftsoverskuddet knyttet til pelsdyrdriften. Dette kan for eksempel gjøres ved å beregne gjennomsnittlig driftsoverskudd fra driften siste 10 år, som kapitaliseres etter gjeldende kapitaliseringsrente for en periode på tre, fem og ti år.»

For å kunne gi et anslag over provenyeffekt av en kompensasjonsordning basert på kapitalisert verdi av driftsoverskuddet for eksempel de 10 siste årene, ville det være nødvendig med innhenting av detaljert informasjon fra et representativt utvalg pelsdyroppdrettere. Departementet har derfor ikke mulighet til å gi et kvalifisert anslag innen den korte fristen som er satt for svar.