Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at denne innstillingen gjelder samtykke til deltakelse i beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 596/2014 og (EU) 2017/1129. Endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner) behandles i Innst. 336 L (2018–2019).

Komiteen viser til Prop. 96 LS (2018–2019), der regjeringen ber om Stortingets samtykke til innlemmelse av to EU-forordninger på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen (S-delen). Komiteen viser videre til at det gjelder forordning (EU) nr. 596/2014, «markedsmisbruksforordningen» og forordning (EU) 2017/1129, «prospektforordningen».

Komiteen viser til at slikt samtykke til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av EU-forordninger i norsk rett som betinger lovendring, er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 3. juni 2019 har opplyst at den slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling, og har ingen ytterligere merknader.

Komiteen har merket seg at prospektforordningen er innlemmet i EØS-avtalen ved vedtak i EØS-komiteen 29. mars 2019, der Norge tok forbehold om Stortingets samtykke.

Videre har komiteen merket seg at EØS-komiteen ennå ikke har truffet beslutning om innlemmelse av markedsmisbruksforordningen i EØS-avtalen.

Komiteen slutter seg til anmodningene fra regjeringen om at Stortinget gir sitt samtykke til innlemmelse av prospektforordningen, og videre til at Stortinget gir forhåndssamtykke til innlemmelse av markedsmisbruksforordningen i EØS-avtalen i tråd med utkast vedlagt proposisjon. Komiteen legger til grunn at saken blir forelagt Stortinget på nytt dersom en beslutning i EØS-komiteen om markedsmisbruksforordningen skulle avvike vesentlig fra det vedlagte utkastet.

For øvrig viser komiteen til utfyllende omtale av de to aktuelle forordningene i Prop. 96 LS (2018–2019) og merknader til proposisjonens lovdel behandlet i Innst. 336 L (2018–2019).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er viktig å kunne sikre en raskest mulig innlemmelse og gjennomføring av markedsmisbruksforordningen i norsk rett, og at det derfor vil være i Norges interesse å unngå å måtte ta konstitusjonelt forbehold når saken kommer opp til vedtak i EØS-komiteen.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det på ingen måte er tilfredsstillande at forordningane vert vedtekne som tilvisingar, der den norske loven skal ha tilvising til EU sine forordningar (som endå ikkje finst på norsk) og ikkje vere substansiell i seg sjølv, og der EU-forordningane seinare kan endrast. Endringane vil elles ikkje finnast i ei offisiell konsolidert versjon av forordninga, men vil etter departementet sine opplysningar finnast enkeltvis som endringsforordningar, som lovbrukarane sjølv må finne fram til. Det vil kunne verte svært komplisert og nærmast umogleg for brukarar som ikkje leiger inn juridisk spisskompetanse, å halde oversikt over dette. Desse medlemene meiner det heller ikkje er akseptabelt at den norske versjonen av EU-regelverket, som fyrst vil vere å finne på EEA-Lex lenge etter at regelverket er vedteke, ikkje skal innehalde EØS-tilpassingane. Eit problem kan vere at lovbrukarane kan verte leidde til å tru at EU-retten utan EØS-tilpassingane er gjeldande lov i Noreg all den tid desse ikkje går fram av den norske versjonen av forordningane.

Desse medlemene peiker på at regelverket er viktig, komplisert og potensielt kan innebere alvorlege sanksjonar for dei som ikkje overheld det. At regelverket då ikkje vert presentert på ein oversiktleg måte for norske brukarar, og heller ikkje vil vere tilgjengeleg i norsk versjon frå vedtakstidspunktet, finn desse medlemene uakseptabelt. Desse medlemene peiker på at vi i Noreg har tradisjon for å gjere lovverk enkelt tilgjengeleg for innbyggjarane. Dette har eit demokratisk aspekt ved seg. Det er problematisk når tilpassingar til EU skal innebere brot på desse prinsippa. I tillegg kan unødig komplisert presentasjon av regelverk verke konkurransevridande gjennom å favorisere store føretak med tilgang på juridisk spisskompetanse.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser elles til eigne merknader i Innst. 336 L (2018–2019), som tek føre seg lovdelen av Prop. 96 LS (2018–2019).