Søk

Sammendrag

Postmengden har falt 65 pst. siden år 2000. Prognosene frem mot 2025 tilsier en ny nedgang på nær 60 pst. Dette viser at samfunnets behov for leveringspliktige posttjenester er betydelig redusert de senere år. Årsaken til utviklingen er overgangen til digital kommunikasjon. Kostnadene for de leveringspliktige posttjenestene er i stor grad faste. Med færre sendinger å fordele kostnadene på, vil statens kjøp av ulønnsomme leveringspliktige tjenester øke dersom de leveringspliktige tjenestene skal være på samme nivå som i dag. Det har derfor vært behov for å foreta en vurdering av omfanget av leveringspliktige tjenester, for å sikre at ressursene staten bruker på å kjøpe tjenestene, står i forhold til samfunnets reelle behov. Samferdselsdepartementet er opptatt av å ha et godt tilbud i hele landet, men det store fallet i etterspørsel gjør at, i tillegg til distriktshensyn, må vesentlig økte kostnader legges til grunn for vår vurdering av fremtidig tilbud.

Departementet påpeker at kostnadene er i ferd med å bli så høye at en må redusere kravene til de leveringspliktige posttjenestene. Det vil etter departementets vurdering ikke være effektiv bruk av samfunnets ressurser å opprettholde dagens servicenivå. Departementet foreslår derfor lovendringer som vil endre kravene til utleveringsdager i postloven § 7 første ledd nummer 3 fra fem dager i uken til annenhver dag i en toukers syklus, det vil si tre dager den ene uken og to dager den andre uken. En reduksjon av antall omdelingsdager til annenhver dag vil medføre at veksten i statens utgifter knyttet til kjøp av ulønnsomme posttjenester dempes. I senere år forventes utgiftene å kunne øke, dersom det ikke gjøres ytterligere tilpasninger i tilbudet.

Utlevering av pakker og utlevering i postbokser skal imidlertid fortsatt skje fem dager i uken. Dette vil bidra til at næringslivet og andre som har behov for fem dagers omdeling, kan leie postboks og fremdeles motta post daglig. For områder i landet der det ikke er postbokser i tilknytning til det faste ekspedisjonsstedet, foreslår departementet en hjemmel som gjør det mulig å pålegge leveringspliktig tilbyder å tilby postbokser også der. I tilfeller der postboks ikke er en praktisk løsning, åpner lovforslaget for at det vurderes andre målrettede kompenserende tiltak.

Lovforslaget medfører også at kravet til fem dagers innsamling av postsendinger ikke skal gjelde der innsamling skjer i forbindelse med utlevering til postkassene. Dette gjelder de røde innleveringskassene som er plassert ute i postbudrutene. Der vil tømming bare skje i forbindelse med at postbudet utleverer postsendinger, det vil si annenhver dag. De fleste postsendinger som innleveres i røde innleveringskasser, innleveres i kasser som er plassert i tilknytning til et ekspedisjonssted. Disse vil tømmes daglig også etter omleggingen.

Copenhagen Economics har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet konsekvensene av mulige endringer av antall omdelingsdager og bekrefter at det ikke vil være kommersielt lønnsomt for Posten som leveringspliktig tilbyder å levere mer enn annenhver dag fra 2018. Copenhagen Economics mener at de aller fleste brukerne av posttjenester i Norge ikke er avhengige av omdeling fem dager i uken. Grunnen til dette er at verken avsendere eller mottakere er avhengige av rask levering eller levering på gitte ukedager. I høringen mente imidlertid de fleste høringsinstansene at antall omdelingsdager bør opprettholdes. Det er likevel mange av dem som ønsker å opprettholde dagens ordning som også anerkjenner at samfunnets bruk av postnettet er i endring, og at nivået på leveringsplikten etter hvert bør endres.

Færre omdelingsdager vil også kunne føre til noen flere utfordringer for forsendelse fra apotekene. Ved innføring av postdistribusjon annenhver dag vil leveringstiden øke med én dag for 50 pst. av sendingene som sendes med Posten. Reseptbelagte medisiner kan imidlertid heller ikke i dag utleveres i de grønne postkassene på grunn av krav til identifisering.

Reduksjon av antall omdelingsdager vil etter departementets vurdering kunne påvirke utdeling av biologiske preparater til laboratorier i den grad disse opererer med gateadresser, og ikke postboksadresser der det fortsatt vil være daglig utlevering. Forsendelsene av biologiske preparater leveres for øvrig ofte etter egne avtaler, blant annet kjøper helseforetakene per dags dato Bedriftspakke ekspress over natt fra Posten. Resterende utfordringer kan løses ved at de det gjelder, i samarbeid med posttilbyder avklarer hvilke enkeltadresser som er spesielt utfordrende, og velger den mest hensiktsmessige posttjenesten for disse.

Når det gjelder forhåndsstemmer, antas det at de fleste valgstyrene etter hvert vil få postboksadresser og dermed daglig omdeling av post. Der dette ikke er mulig, kan ekspresstjenester løse problemet.

Antall omdelingsdager vil også berøre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Utredningen til Copenhagen Economics estimerer at 30 000 til 35 000 personer ikke har tilgang til avisbudnett og samtidig ikke er i stand til å lese avisen på nett. Departementet foreslår derfor en lovhjemmel som åpner for å iverksette eventuelle kompenserende tiltak for disse brukerne.

Omleggingen vil samtidig i større eller mindre grad berøre 173 000 papiravisabonnenter fordelt på rundt 200 aviser som får sine papiraviser distribuert med Posten, selv om dette i all hovedsak er personer som har tilgang til alternative digitale tilbud. En reduksjon av antall omdelingsdager kan derfor påvirke avisenes økonomi. Hjemmelen for å kunne kjøpe lørdagsdistribusjon av aviser i abonnement til mottakere uten alternativt distribusjonsnett på lørdager foreslås videreført og utvidet til å kunne kjøpe distribusjon også andre dager i særlig berørte områder. Departementet anser det nødvendig å kjøpe avisdistribusjon i en overgangsperiode. Samtidig er det viktig at avisbransjen har insentiver til å flytte sine lesere over på digitale plattformer.

Samferdselsdepartementet vil derfor foreslå at det samtidig med reduksjon i antall omdelingsdager i postloven kjøpes avisomdeling tre faste dager i uken, det vil si tirsdag, torsdag og lørdag, i tre år fra loven trer i kraft. Avisenes behov for å omstille seg til en situasjon med færre omdelingsdager gjør at regjeringen tar sikte på å øke mediestøtten over Kulturdepartementets budsjett med 10 mill. kroner i en overgangsperiode for å bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringen.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

De økonomiske konsekvensene på statsbudsjettet av å redusere omdelingsfrekvensen fremgår av figur 3.1 i proposisjonen. En reduksjon av antall omdelingsdager til annenhver dag vil medføre at statens utgifter knyttet til kjøp av ulønnsomme posttjenester kan holdes på om lag samme nivå i 2020 som i 2019. I senere år forventes utgiftene å kunne øke, dersom det ikke gjøres ytterligere tilpasninger i tilbudet.