Innhald

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen skal også omfatte vedtak fra tidligere stortingssesjoner der hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I budsjettproposisjonene angis det om departementet planlegger at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert vedtak omtalen som er gitt i departementenes budsjettproposisjoner. Videre skal det fremgå hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. I tråd med praksis tidligere år, er omtalen i stortingsmeldingen avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2017–2018), samt de vedtakene i sesjonen før denne (2016–2017) der rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Stortingssesjon

Antall vedtak

Vedtakspunkter

2008–2009

35

35

2009–2010

8

8

2010–2011

7

52

2011–2012

33

58

2012–2013

25

25

2013–2014

82

82

2014–2015

192

195

2015–2016

393

477

2016–2017

386

459

2017–2018

429

429

Stortingets anmodningsvedtak består på noen områder av mange underpunkter.

Antallet nye anmodningsvedtak har vært på et høyt nivå de siste årene. I perioden 2008–2013 ble det i gjennomsnitt fattet 22 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2018 i gjennomsnitt er fattet 296 anmodningsvedtak per år. Antallet vedtak har økt fra 82 vedtak i stortingssesjonen 2013–2014, til om lag 400 vedtak årlig i de tre siste stortingssesjonene.

1.1.1 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2017–2018. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.

I kapittel 3 gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra sesjonen 2016–2017 hvor rapporteringen ikke er avsluttet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018.

1.2 Komiteens generelle merknader til Meld. St. 12 (2018–2019)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til regjeringens oversikt over aktive anmodningsvedtak i de respektive departements budsjettproposisjoner i Dokument 1 S (2018–2019). Budsjettdokumentene omhandler over 750 vedtak, hvorav flere enn 400 ifølge regjeringen ikke er gjennomført.

Komiteen har som ledd i sin behandling sendt brev til stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene, og viser til uttalelser og merknader fra komiteene under de enkelte vedtak der dette er relevant. Komiteen viser til at fagkomiteenes uttalelser inneholder en rekke merknader fra mindretall i fagkomiteene. Komiteen har forståelse for at det kan være ulike vurderinger av om et vedtak kan utkvitteres eller ikke, men har på bakgrunn av uttalelsene foretatt en selvstendig vurdering av hvilke vedtak som kan avsluttes. Komiteen viser i den forbindelse til oversiktene under det enkelte departement over vedtak som ikke anses utkvittert.

Komiteens gjennomgang av anmodningsvedtakene inkluderer alle vedtak som er omtalt i budsjettproposisjonene Prop. 1 S (2018–2019) i tillegg til vedtakene i Meld. St. 12 (2018–2019). Komiteen viser til det betydelige merarbeid komiteen har fått som følge av at Meld. St. 12 (2018–2019) fra Statsministerens kontor ikke har tatt med åpne anmodningsvedtak fra tidligere år. Meldingen gjelder bare stortingssesjonene 2017–2018 og 2016–2017, mens oversiktene i årets budsjettproposisjoner fra de enkelte fagdepartement inkluderer åpne vedtak fra tidligere år. Der fremgår det at et betydelig antall vedtak fortsatt er i arbeid eller ikke er gjennomført.

Komiteen viser til nedenstående tabell over antall vedtak/vedtakspunkter som ikke er avsluttet fordelt pr. departement.

Oversikt over åpne anmodningsvedtak/vedtakspunkter pr. departement

Departement

Antall vedtak/vedtakspunkter omtalt i Prop. 1 (2018–2019) og antall vedtak/vedtakspunkter omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019)

Antall åpne vedtak/vedtakspunkter totalt

Arbeids- og sosialdepartementet

47

(40 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

30

23 (2017–2018)

5 (2016-2017)

2 (2015-2016)

Barne- og likestillingsdepartementet

69

(44 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

37

20 (2017–2018)

11 (2016-2017)

6 (2015–2016)

Finansdepartementet

33

(25 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

13

8 (2017–2018)

3 (2016–2017)

1 (2015–2016)

1 (2014–2015)

Forsvarsdepartementet

16

(15 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

4

2 (2017–2018)

2 (2016–2017)

Helse- og omsorgsdepartmentet

118

(99 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

88

62 (2017–2018)

17 (2016–2017)

8 (2015–2016)

1 (2014–2015)

Justis- og beredskapsdepartementet

106

(77 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

67

33 (2017–2018)

23 (2016–2017)

7 (2015–2016)

3 (2014–2015)

1 (2012–2013)

Klima- og miljødepartementet

86

(56 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

58

30 (2017–2018)

18 (2016–2017)

10 (2015–2016)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

40

(35 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

22

12 (2017–2018)

6 (2016–2017)

4 (2015–2016)

Kulturdepartementet

39

(25 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

32

15 (2017–2018)

7 (2016–2017)

9 (2015–2016)

1 (2014–2015)

Kunnskapsdepartementet

103

(72 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

54

29 (2017–2018)

15 (2016–2017)

10 (2015–2016)

Landbruks- og matdepartementet

12

(9 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

8

3 (2017–2018)

5 (2016–2017)

Nærings- og fiskeridepartementet

38

(29 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

30

7 (2017–2018)

16 (2016–2017)

7 (2015–2016)

Olje- og energidepartementet

21

(18 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

17

14 (2017–2018)

2 (2016–2017)

1 (2014–2015)

Samferdselsdepartementet

20

(omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

8

8 (2017–2018)

Utenriksdepartementet

19

(12 omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))

2

2 (2016–2017)

Komiteen vil understreke at det ikke kan være slik at et stortingsvedtak forsvinner fordi en regjering venter lenge nok med å gjennomføre vedtaket. Komiteen ber på denne bakgrunn om at neste års melding til Stortinget også omfatter ikke gjennomførte vedtak fra tidligere sesjoner. Komiteen vil for øvrig i denne sammenheng berømme departementenes oversikter i Prop. 1 S (2018–2019) hvor status for regjeringens vurdering av det enkelte vedtak fremgår. Dette er et nyttig hjelpemiddel for kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med gjennomgang av vedtakene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at departementenes oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak er varierende. Det er sterkt kritikkverdig at over halvparten av Stortingets anmodningsvedtak ikke er gjennomført. Mange av vedtakene stammer fra flere år tilbake.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser til at det i flere departementer synes å være sviktende rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak. Mange av de vedtakene som ikke er fulgt opp, stammer helt tilbake til 2012–2013. Disse medlemmer vil understreke statsrådenes plikt til å følge opp Stortingets vedtak, og mener dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere enn i dag.

Komiteen viser i den sammenheng til Innst. S. nr. 210 (2002–2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, Frøiland-utvalget, hvor en enstemmig kontrollkomité uttalte:

«Komiteen vil understreke betydningen av at Stortingets vedtak følges opp av ansvarlige myndigheter. Befolkningen må kunne stole på at Stortingets vedtak gjelder. Kan de ikke det, vil det på sikt undergrave troen på vårt politiske system.»

Komiteen deler denne bekymringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser til at det fortsatt er et altfor høyt antall anmodnings- og utredningsvedtak, og at det nødvendigvis vil ta tid å få avsluttet alle disse på en skikkelig måte. Det vil etter disse medlemmers mening være uhensiktsmessig å øke antall ansatte i departementene for å kunne ta unna disse oppgavene raskere, både fordi det kreves erfaring og kompetanse for å håndtere anmodningsvedtak, og fordi det ikke er ønskelig å øke byråkratiet på bakgrunn av det som må antas å være en forbigående situasjon. Disse medlemmer konstaterer derfor at dagens store antall anmodnings-og utredningsvedtak fra Stortinget åpenbart må få en konsekvens for behandlingstiden.

1.2.1 Komiteens behandling

Komiteen kommenterer i det følgende anmodningsvedtak som ikke kan anses gjennomført på tross av regjeringens egen vurdering om at de er gjennomført i oversiktene over status for gjennomføring av vedtakene i departementenes budsjettproposisjoner. Videre kommenteres også vedtak hvor komiteen mener at utkvittering kan finne sted.

Vedtak regjeringen selv opplyser den ikke har gjennomført, jf. oversikter i departementenes budsjettproposisjoner, vil bli holdt under observasjon og være gjenstand for vurdering i neste melding.

Denne innstillingen inneholder avslutningsvis under det enkelte departement en oversikt over vedtak som ikke anses utkvittert.

1.2.2 Uttalelser fra fagkomiteene

Komiteen viser for øvrig til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 har følgende generelle uttalelse om oppfølging av anmodningsvedtak:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet nærmest konsekvent skriver at komiteen ikke har kommentarer til anmodningsforslagene i innstilling 16 S (2018 – 2019). Dette medfører ikke riktighet, komiteen har kommentert på de aller fleste sakene i form av merknader under gjeldende kapitler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen for en rekke av vedtakene opplyser om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men uten å angi en fremdriftsplan eller tidsperspektiv. Disse medlemmer mener at det blir uklart når regjeringen kommer til å følge det opp, og vil etterlyse informasjon om fremdrift og mer konkret status. Særlig i de tilfellene hvor dette tar lang tid.»

Komiteen viser videre til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 har følgende generelle uttalelse om oppfølging av anmodningsvedtak:

«Komiteen har ikke omtalt vedtak som ansees fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Komiteen mener det for fremtidige rapporteringer bør fremgå klart under omtalen av hvert enkelt vedtak om regjeringen selv anser vedtaket som fulgt opp eller ikke.»

Komiteen viser også til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 har følgende generelle uttalelse om oppfølging av anmodningsvedtak:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader til hvordan anmodningsvedtakene er fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder i meldingen vises til at komiteen ikke hadde merknader til Kunnskapsdepartementets redegjørelse i Prop. 1 S (2018–2019), og at dette tas til inntekt for at komiteen har sluttet seg til departementets vurderinger. Dette medfører ikke riktighet, og disse medlemmer vil derfor minne om følgende merknad i Innst. 12 S (2018–2019):

‘Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at disse medlemmers merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen. Disse medlemmer viser til proposisjonen og registrerer at regjeringen avviser videre oppfølging av flere av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen, og spesielt en mindretallsregjering, ikke er lydhøre og at de ikke imøtekommer flertallet i Stortinget ved å avvise anmodningsvedtak som er referert i proposisjonen. Disse medlemmer forventer at regjeringen framviser en grundigere redegjørelse og en større vilje til å finne tiltak i tråd med Stortingets anmodningsvedtak enn det som er referert i proposisjonen.’

Disse medlemmer vil forøvrig understreke at forslag der regjeringen selv viser til at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake til Stortinget med en sak eller redegjørelse, eller der det pågår et oppfølgingsarbeid, så kan vedtaket først kvitteres ut når dette er gjennomført og endelig ferdigstilt.»

Komiteen viser videre til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 har følgende generelle uttalelse om oppfølging av anmodningsvedtak:

«Helse- og omsorgskomiteen viser til merknader i Innst. 11 S (2018–2019). Komiteen forutsetter at med mindre annet er gjort klart i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019) eller i Meld. St. 12 (2018–2019), så vil rapporteringen på vedtakene fortsette.

Komiteen vil bemerke at komiteens merknader i Innst. 11 S (2018–2019) ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom Meld. St. 12 (2018–2019). Dermed burde vedtak som ble akseptert som utkvittert i Innst. 11 S (2018–2019), også ha vært omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019).»

Komiteen viser videre til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 har følgende generelle uttalelse om oppfølging av anmodningsvedtak:

«Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader til stortingsmeldingens omtale av anmodningsvedtakene. For øvrig henvises det til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til innstillingen.

Komiteen oversender følgende uttalelse fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti:

‘Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder i meldingen vises til at komiteen ikke hadde merknader til departementets redegjørelse i Prop. 1 S (2018–2019), og at dette tas til inntekt for at komiteen har sluttet seg til departementets vurderinger. Dette medfører ikke riktighet, og dette medlem vil derfor minne om følgende merknad i Innst. 14 S (2018–2019):

«Komiteen understreker at komiteens merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.»

For øvrig vil dette medlem understreke at forslag der regjeringen selv viser til at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake til Stortinget med en sak eller redegjørelse, eller der det pågår et oppfølgingsarbeid, så kan vedtaket først kvitteres ut når dette er gjennomført og endelig ferdigstilt.

Dette medlem reagerer dessuten på at en rekke anmodningsvedtak som er omtalt i Prop. 1 S (2018-2019) ikke er omtalt i Meld. St. 12 (2018-2019), selv om de ikke er utkvittert. Dette medlem mener dette gjelder vedtakene nr. 16 (nov-2016), nr.744 og 745 (mai -2016), nr 811 (juni-2016), nr 488, nr.490 og nr 491 (mars- 2017), nr.597, nr.606 og nr 607 (april-2017), nr.683, nr.779, nr 786, nr 875 og nr.1119 (juni-2017)’.»

Neste kapittel