Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Knut Magne Flølo, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslagene i Dokument 8:79 S (2018–2019). Helseministeren har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 18. mars 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det har kommet inn i alt 22 skriftlige innspill til saken.

Komiteen viser også til Dokument 8:113 S (2018–2019), og at komiteen har funnet det hensiktsmessig å behandle de to sakene i én felles innstilling.

Komiteen merker seg at helseministeren påpeker at det er styrene i helseforetakene Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF som har ansvar for å fastsette budsjettene, og herunder vurdere nødvendige omstillingstiltak og hvorvidt tiltakene er forsvarlige. Helseministeren understreker i sitt svarbrev at han også legger til grunn at omstillinger skjer i dialog med berørte brukere, ansatte og kommuner.

Komiteen viser til innspillet fra kommunene på Nordmøre, ved ordførerne, som argumenterer for at sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde er «ulovlig og ugyldig», fordi en slik sammenslåing vil være i strid med helseforetaksloven § 30 og Stortingets anmodningsvedtak 750 av 24. mai 2018:

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Komiteen merker seg at helseministeren i sin uttalelse viser til at sykehusene i Molde og Kristiansund skal slås sammen, og at ministeren dermed ikke anser sammenslåingen av fødeavdelingene før nytt sykehus står ferdig som et brudd på Stortingets anmodningsvedtak. Helseministeren understreker også at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet.

Komiteen er, som forslagsstillerne, opptatt av at helseforetakene skal yte gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, uavhengig av bosted. Komiteen vil herunder understreke at foretakene er forpliktet til å følge nasjonal helsepolitikk, som blant annet innebærer å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen registrerer også at forslagsstillerne mener at nedlegging av rehabiliteringstilbudet ved Mork og Aure og kutt i sengekapasitet på spesialisert rehabilitering, er i strid med styringskravene i Oppdragsdokument 2019 om at ingen endringer i spesialisthelsetjenesten som rammer kommunene, skal skje før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det (jf. lov om helseforetak § 1). Regionale helseforetak har det overordnede ansvaret for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa syte for at spesialisthelsetenesta i Helse Møre og Romsdal HF ikkje reduserer i tilbod som rammar kommunane, før dei er i stand til å handtere dei nye oppgåvene og før eit tilsvarande tenestetilbod er bygd opp i kommunane.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at helseforetakenes trange budsjettrammer fører til kutt i helsetilbudet i Møre og Romsdal og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som prioriterer 1,65 mrd. kroner mer til sykehusene. Dette ville medført 54 mill. kroner mer til Helse Møre og Romsdal HF. Disse medlemmer viser også til at med Arbeiderpartiets forslag om å øke låneandelen ved store sykehusinvesteringer fra 70 pst. til 80 pst. ville man hatt bedre driftsbudsjetter, fordi mindre ville vært bundet opp i investeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at med disse partiers forslag om å fjerne nøytral merverdiavgift i helseforetakene, ville det i mindre grad vært aktuelt med outsourcing av renholdet i Nordmøre og Romsdal.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lånerammen for nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal HF ble gitt i statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til at Helse Møre og Romsdal HF i juni 2018 avlyste anbudskonkurransen for det nye sykehuset, fordi det var behov for å redusere kostnadene ved prosjektet. Disse medlemmer viser til at det vinteren og våren 2019 er gjort styrevedtak om omfattende kutt i pasienttilbudet. Disse medlemmer anser den økonomiske situasjonen for helseforetaket som alvorlig, og mener konsekvensene er uakseptable. Disse medlemmer viser til at situasjonen har ført til omfattende demonstrasjoner og mistillitserklæringer mot helseforetaket, både fra fagmiljø, innbyggere og kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved behandling av statsbudsjettet for 2018 og lånerammen for nytt sykehus i Møre og Romsdal fremmet følgende forslag, jf. Innst. 11 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvilke spesialisthelsetjenestefunksjoner som skal være i nytt sykehus på Hjelset og i Kristiansund, og hvordan nybygg skal realiseres økonomisk uten at det går ut over pasienttilbudet.»

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at bare Senterpartiet stemte for forslaget. Det var godt kjent for Stortinget at låneramme og klarsignal til byggeprosjektet ble gitt, selv om det hadde svært usikker økonomisk bærekraft og at svært store driftseffektiviseringer måtte skje for å sikre egenkapitalen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal i budsjettet for 2018 (styresak 70/2017) skrev i saksfremstillingen at det ville være et samlet behov for effektivisering på 214 mill. kroner for 2018, og at:

«(…) omstillingsarbeidet i denne størrelsesorden er svært krevjande. Mange leiarar i HMR meiner at der vanskeleg å redusere kostnadene ytterlegare utan at pasienttilbodet blir endra.»

Disse medlemmer konstaterer dermed at Stortinget og regjeringen var godt informert om situasjonen og risikoen for at krav til effektivisering ville gå ut over beredskap og vesentlige pasienttilbud i Møre og Romsdal.

Disse medlemmer viser til at Helse Møre og Romsdal har satt et mål om en årlig innsparing på en halv milliard kroner etter tre år. Den største andelen, rundt 200 mill. kroner, skal tas i 2019. Onsdag 27. mars 2019 ble det fattet flere styrevedtak i saken i Helse Møre og Romsdal. I forkant av vedtakene ble det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for flere av sparetiltakene: sammenslåing av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund, nedleggelse av rehabiliteringsplasser på Mork og Aure, outsourcing av renholdstjenestene ved Molde sykehus og Kristiansund sykehus, og nedleggelse av døgntilbud ved Sjøholt DPS. Prosessen og vedtakene har ført til at kommunene på Nordmøre nå trekker seg fra alle samarbeidsavtaler med helseforetaket, og at prosjektlederen av distriktsmedisinsk senter (DMS) i Kristiansund har sagt opp. Disse medlemmer mener dette gir uttrykk for en mistillit til måten helseforetaket drives på, og at helseforetaket ikke har respektert kommunenes og innbyggernes ønsker og krav. Mange er med rette bekymret for tap av viktig kompetanse og fagmiljø og dårligere pasienttilbud.

Disse medlemmer mener det er klart at det omfattende kuttet i pasienttilbudet som nå planlegges i Helse Møre og Romsdal, ikke er i tråd med nasjonal helsepolitikk og at det strider mot helseforetakenes formålsparagraf om å sikre likeverdige helsetjenester. Disse medlemmer viser til at det i helseforetaket planlegges en stor sentralisering av pasienttilbud, nedlegging av fødetilbud, reduksjon i sengekapasitet både i somatikken og i psykiatrien, reduksjon i liggetid, sammenslåing av ambulansestasjoner og flere andre vesentlige endringer for å spare penger.

Disse medlemmer presiserer at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke støtter helseforetaksmodellen, ei heller at sykehus er lagt inn under regnskapsloven, og at sykehus dermed må spare i drift for å realisere kapital til investeringer. Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:133 S (2018–2019) Representantforslag om å avvikle helseforetaksmodellen og ta sykehusene tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram ei eiga sak for Stortinget om konsekvensane for pasienttilbodet i spesialisthelsetenesta i Helse Møre og Romsdal HF, som følgje av at helseføretaket skal spare inn om lag 500 mill. kronar i årlege driftskostnader for å realisere bygging av nytt sjukehus på Hjelset.»

Nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtaket av 27. mars 2019 om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund fra 19. august 2019. Disse medlemmer viser til at helseforetakets administrerende direktør 11. april 2019 varslet at han ville utsette sammenslåingen, men at vedtaket om å gjennomføre en sammenslåing «i god tid før innflytting i nytt sjukehus på Hjelset» fremdeles står fast (pressemelding fra Helse Møre og Romsdal HF, 11. april 2019).

Disse medlemmer viser til at en nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund gir kvinner i kommunene Aure, Halsa og Smøla en reisevei på opptil tre timer. Disse medlemmer viser til at det finnes en klar sammenheng mellom reisevei og komplikasjoner. Det er dobbelt så høy risiko for livstruende komplikasjoner når det er over én times reisevei til fødeinstitusjon. Disse medlemmer merker seg at helseministeren i sitt svarbrev til komiteen hevder at nedlegging av fødeavdeling ikke blir omfattet av helseforetaksloven § 30, som slår fast at det er foretaksmøtet – altså statsråden – som treffer vedtak i vesentlige saker som kan ha prinsipielle sider eller har samfunnsmessige virkninger. Disse medlemmer mener at selv om det er gjort vedtak om at fødeavdelinger i Kristiansund og Molde skal samles i et fellessykehus, er det noe helt annet å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund flere år før fellessykehuset står ferdig og pålegge alle fødende i disse årene å reise helt til Molde, ikke minst når vi vet at transporttid har klar betydning for komplikasjoner og at nedlegging av fødeavdeling vil føre til tap av kompetanse og økt risiko for fødende. Disse medlemmer anser dermed at vedtaket strider med Stortingets vilje, jf. anmodningsvedtak 750 (2017–2018) om å sikre dagens fødeinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa følgje opp Stortinget sitt vedtak nr. 750 (2017–2018) og ikkje godkjenne nedleggjing av fødeavdeling i Kristiansund før oppstart av det nye sjukehuset på Hjelset er fastsett. Ein ber regjeringa kompensere for dette i kommande budsjett.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge Stortingets vedtak nr. 750 (2017–2018) og umiddelbart instruere Helse Møre og Romsdal HF om å ikke legge ned fødeavdelingen i Kristiansund. Eventuelle framtidige endringer i fødetilbud og beredskap må legges fram for Stortinget (jf. helseforetaksloven § 30).»

Disse medlemmer viser til ROS-rapport «Fødesammenslåing Kristiansund og Molde», og har merket seg at det er flere tiltak i ROS-analysen som er tydelig på at en nedleggelse av fødeavdeling i Kristiansund før et nytt sykehus er på plass, ikke er hensiktsmessig. Analysen påpeker at sammenslåingen er forbundet med uakseptabel risiko for at fødekvinner får uforsvarlig lang reisevei til fødeavdelingen, og at risikoen for komplikasjoner eller fødsel utenfor institusjon øker. Disse medlemmer registrerer at analysen påpeker uakseptabel risiko for at helseforetaket ikke evner å tilby en forsvarlig følgetjeneste for fødekvinner med mer enn én times reisevei til fødeavdelingen. Disse medlemmer registrerer at foretaket allerede i dag ikke evner å rekruttere tilstrekkelig til følgetjenesten, og at disse vanskelighetene sannsynligvis vil øke hvis fødeavdelingene slås sammen.

Disse medlemmer bemerker at det som et risikoreduserende tiltak foreslås å øke det prehospitale tilbudet. Disse medlemmer registrerer samtidig at Helse Møre og Romsdal, som et annet sparetiltak, vurderer å slå sammen ambulansestasjoner (styresak 26-19). På denne bakgrunnen fremstår forslaget om å bøte på risikoen ved lang reisevei gjennom økt prehospitalt tilbud, etter disse medlemmers vurdering, som lite troverdig.

Disse medlemmer viser til at ROS-rapporten også påpeker uakseptabel risiko for at helseforetaket ikke vil klare å rekruttere inn personell til den sammenslåtte fødeavdelingen, at man vil miste både nøkkelpersonell og kompetanse i helseforetaket, at ansatte ikke får kompensert lengre reisevei med tilrettelagt arbeidstid og arbeidsforhold, og at evnen til å utdanne leger i spesialisering ved sykehuset som mister fødeavdelingen, blir svekket.

Disse medlemmer konstaterer på denne bakgrunnen at det er høy sannsynlighet for at fødetilbudet blir svekket, til tross for at helseministeren har «understreket at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet».

Disse medlemmer viser til «ROS-analyse interimfase før SNR – spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal», som lå til grunn for vedtaket i 2014 om Sykehuset i Nordmøre og Romsdal. Disse medlemmer viser til at ROS-analysen, under tiltak for å bevare fagmiljøer og kompetanse i det nye sykehuset, fastslår at man må «styrke samarbeid mellom Kristiansund–Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus». Disse medlemmer konstaterer at det var nettopp dette som skjedde da styret vedtok å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund.

Disse medlemmer viser til Stortingets ordinære spørretime 3. april 2019, der helseministeren uttalte at han «tror nok at representanten og jeg leser det punktet i ROS-analysen litt ulikt. Jeg mener at nettopp den prosessen som styret nå har satt i gang, er en oppfølging av dette». Disse medlemmer finner det underlig at Helse Møre og Romsdal i statsrådens øyne har fulgt ROS-rapportens anbefaling når helseforetaket i realiteten har gjort det motsatte.

Disse medlemmer viser til at det under styremøtet 27. mars 2019 ble argumentert fra klinikksjefen for barn, unge og kvinne om at det er «faglege og kvalitative grunnar til fødesamanslåinga» (styresak 26/2019). Disse medlemmer påpeker at dette står i motsetning til begrunnelsen som ble gitt under ekstraordinært styremøte 24. januar 2019, der det fremgikk tydelig at sammenslåingen var økonomisk motivert (styresak 7/2019):

«For å løyse den økonomiske utfordringa som går fram av styresak 2-2019, har leiargruppa i HMR vedtatt å vurdere igangsetjing av prosjekt på følgjande område: (…) Samling av fødetilbodet (fødeprosjektet).»

Disse medlemmer viser til Stortingets ordinære spørretime 3. april 2019, der helseministeren stilte seg bak påstanden om at det er faglige og kvalitetsmessige grunner som ligger bak sammenslåingen:

«Fødeavdelingen i Kristiansund og i Molde har i mange år hatt store vanskeligheter med rekruttering og stabilitet i lege- og jordmorsgruppen. Dette framgår av utviklingsplanen. Der framgår det også at det til tider har vært vanskelig å innfri kvalitetskravene i veilederen Et trygt fødetilbud. Kvalitetstallene varierer for mye.»

Disse medlemmer viser til at klinikksjefen for barn, unge og kvinne overfor Tidens Krav (11. april 2019) innrømmet å ha feilinformert styret ved Helse Møre og Romsdal, da han under styremøtet 27. mars uttalte at fødeavdelingene i Molde og Kristiansund måtte stenge flere ganger per år på grunn av personalmangel:

«Vi beklager at det overfor styret ble opplyst om at stengninger skjer flere ganger årlig. En gjennomgang viser at vi har tre episoder med stenging siden 2016, men et stort antall tilfeller der en kritisk driftssituasjon har blitt løst gjennom nødløsninger.»

Disse medlemmer viser til Dokument 15:1474 (2018–2019) der helseministeren bes om å svare på om han vil revurdere sine uttalelser om kvaliteten ved fødeavdelingene i Molde og Kristiansund etter at det kom frem at klinikksjefen hadde feilinformert styret. Disse medlemmer registrerer at statsråden i skrivende stund ikke har besvart spørsmålet.

Disse medlemmer registrerer at vedtaket om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund, til fordel for fødeavdelingen i Molde, ble fattet blant annet med følgende begrunnelse (styresak 26-19):

«Gjennom prosjektprosessen har det blitt tydeleg for klinikkleiinga at Molde sjukehus vil vere den føretrekte lokalisasjon for ei samla fødeavdeling. Dette støtter seg på ei samla medisinskfagleg vurdering, interne kvalitetstal, avhengigheit til andre fagområde og rekruttering og stabilitet i fagmiljøet dei siste par åra. Klinikkleiinga vurderer legemiljøet ved Molde sjukehus til å ha best føresetnader for å sikre robust og pasientsikker drift av ei felles fødeavdeling.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til møte på Kristiansund sykehus 4. april 2019, hvor stortingsrepresentanter fra Senterpartiet, fagmiljøet på fødeavdelingen, klinikkledelsen og foretaksledelsen var til stede. Dette medlem bemerker at det i løpet av dette møtet fremkom at henvisningen til «interne kvalitetstal» kun gjaldt en liten variasjon mellom de to fødeavdelingene i kvalitetsindikatoren for keisersnitt i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har fått det samme inntrykket i møte med fagmiljøet på fødeavdelingen i Kristiansund 8. april 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uakseptabelt dersom beslutninger om å legge ned sykehusavdelinger tas på bakgrunn av små variasjoner i kvalitetsindikatorer i ett enkelt år. Disse medlemmer registrerer at det i perioden 2014 til 2018 kun var én kvalitetsindikator der det fantes en statistisk signifikant forskjell mellom de to sykehusene, og at dette gjaldt en liten forskjell i forekomsten av metabolsk acidose.

Disse medlemmer viser til at det medisinskfaglige miljøet på fødeavdelingen ved Kristiansund sykehus avviser at avdelingen har problemer med å rekruttere leger. Disse medlemmer viser til at det så sent som i vinter ble utlyst en stilling som lege i spesialisering ved avdelingen, hvor det var 14 kvalifiserte søkere. Disse medlemmer bemerker at stillingen ble trukket tilbake av ledelsen.

Disse medlemmer viser til Dokument 15:1416 (2018–2019) der helseministeren bes om å svare på om han går god for beslutningsgrunnlaget for å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund til fordel for Molde, og om han mener det er god sykehuspolitikk å legge ned en sykehusavdeling på bakgrunn av variasjoner på én kvalitetsindikator i ett enkelt år. Disse medlemmer registrerer at statsråden i sitt svar unnlater å kommentere beslutningsgrunnlaget styret ble forelagt om kvalitetsforskjellene mellom fødeavdelingene i Molde og Kristiansund.

Disse medlemmer viser til Debatten på NRK 11. april 2019 om sammenslåingen av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund, der helseministeren uttalte følgende:

«(…) vi ser allerede at flere velger å reise til St. Olavs og føde fra den regionen. Og jeg er redd for at hvis hadde vi fortsatt som nå, så ville enda flere reist i begge retninger for å føde, og det hadde gått ut over tilbudet til hele befolkningen.»

I Tidens Krav 17. april 2019 fremkommer det at de fødende som i størst grad benytter fødetilbudet på St. Olavs hospital, kommer fra kommunene som har kortest avstand og lettest adkomst til Trondheim:

«Tall fra perioden 2014 til og med 2018 viser at fødende fra Nordmøre og Romsdal som bruker St. Olavs går ned, både i antall og som andel av alle fødende. Desidert flest kom fra Surnadal (mellom 29 og 53) og Rindal (mellom 14 og 23).»

På spørsmål fra samme avis om å dokumentere påstanden om at fødende på Nordmøre og i Romsdal velger å føde på St. Olavs hospital fordi kvaliteten på fødeavdelingen i Kristiansund og Molde er for dårlig, svarer Helse- og omsorgsdepartementet følgende:

«Det er en fare for at enda flere vil velge å føde andre steder enn lokalsykehuset uten en sammenslåing, og dermed svekke det lokale tilbudet.»

Disse medlemmer mener departementets påstand fremstår særlig ulogisk når det i dag er de kommunene med kortest avstand og lettest adkomst til St. Olavs hospital som i størst grad benytter seg av fødetilbudet ved dette sykehuset. Disse medlemmer kan ikke se logikken i statsrådens forventning om at flere vil benytte seg av fødeavdelingen innenfor eget helseforetak når avstanden til fødeavdelingen blir enda lengre enn i dag – noe som blir resultatet for kommunene på Nordmøre hvis fødeavdelingen i Kristiansund legges ned.

Disse medlemmer registrerer at departementet ikke kan vise til noen dokumentasjon for at flere vil velge å føde andre steder hvis fødeavdelingene ikke slås sammen, og at statsråden dermed begrunner sin første udokumenterte påstand ved å komme med en ny udokumentert påstand. Disse medlemmer viser til Dokument 15:1496 (2018–2019), hvor helseministeren bes om å dokumentere påstanden, hvor statsråden svarer følgende:

«Jeg koblet imidlertid ikke årsaken til at en del kvinner velger å føde på andre sykehus opp mot kvaliteten på nåværende fødetilbud, men til at en forventer at en sammenslåing vil gi bedre tilbud i fremtiden. Jeg viser til ovennevnte saksgrunnlag hvor det framgår at det er faglige og kvalitative grunner til sammenslåingen.»

På bakgrunn av svaret konstaterer disse medlemmer at statsråden fremdeles ikke har dokumentert påstanden om at flere fødende vil reise til andre helseforetak dersom man ikke slår sammen fødeavdelingene.

Disse medlemmer konstaterer at det er kommet frem en rekke eksempler på feilinformasjon og udokumenterte påstander som ligger til grunn for beslutningen om å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund og slå den sammen med fødeavdelingen i Molde. Disse medlemmer mener det er svært bekymringsfullt dersom styret i helseforetaket har fått presentert et beslutningsgrunnlag som er usant eller misvisende, og det er tatt en beslutning om å legge ned en sykehusavdeling på det grunnlaget.

Disse medlemmer viser til administrerende direktørs beslutning om å foreslå en utsettelse av fødesammenslåingen, som er begrunnet på følgende måte i en pressemelding fra Helse Møre og Romsdal HF 11. april 2019:

«I lys av situasjonen som har utvikla seg så er mi vurdering at helseføretaket bør skyve på tidspunktet fordi det kan verke inn på vår samla evne til å levere forsvarlege helsetenester til befolkninga.»

Disse medlemmer registrerer at beslutningen kom i kjølvannet av kraftige innsigelser fra kommuner, fagfolk og innbyggere på Nordmøre. Disse medlemmer mener det er fornuftig at innsigelsene nå får konsekvenser. Disse medlemmer mener samtidig at hensynet til foretakets «samla evne til å levere forsvarlege helsetenester til befolkninga» taler for å beholde dagens fødeavdelinger i Møre og Romsdal også på lengre sikt.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål besvart av statsråden datert 9. april 2019. Disse medlemmer registrerer at statsråden i sitt svar på spørsmålet avviser at vedtak om nedleggelse av fødetilbudet er i strid med foretaksmøtet 19. desember 2014.

Disse medlemmer er uenig med statsråden og viser til «ROS-analyse interimfase før SNR-spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal» som lå til grunn for vedtaket i 2014.

Disse medlemmer mener at nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund, slik det er vedtatt i styremøte i Helse Møre og Romsdal 27. mars 2017, er i strid med et klart vedtak i Stortinget fra juni 2018. Vedtaket slår fast:

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne ba om at Dokument 8:113 S (2018–2019) – om å stoppe nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund – ble behandlet etter Stortingets forretningsorden § 39 C. Det var kun medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som støttet en slik behandlingsmåte.

Disse medlemmer har også registrert at administrerende direktør for Helse Møre og Romsdal likevel mener at vedtaket om å gjennomføre en sammenslåing av fødeavdelingene i godt tid før innflytting i nytt sykehus på Hjelset, står fast. Disse medlemmer mener denne kommunikasjonen skaper ytterligere utrygghet i en allerede uryddig situasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stortingets behandling av lånerammen for nytt sykehus i Møre og Romsdal, der Senterpartiet påpekte at transportfødsler og andre fødsler utenfor institusjon har økt i Norge som følge av sentralisering av fødselsomsorgen. Senterpartiet gikk på den bakgrunnen inn for at det må planlegges for barselavdeling og fødetilbud i Kristiansund også i fremtiden.

Nedleggelse av døgnpost ved Sjøholt DPS

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtaket fra styremøtet 27. mars 2019 om å legge ned døgnsenger ved DPS Sjøholt, og mener dette svekker fagmiljøet og pasienttilbudet ved DPS-et. Disse medlemmer viser til Oppdragsdokument 2019 til de regionale helseforetakene der helseministeren fastslår at foretakene skal følge «den gylne regel»:

«Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern.»

Disse medlemmer minner om at «den gylne regel» også skal måles i kostnadsvekst, og konstaterer at kuttene i Sjøholt DPS er et kostnadskutt som ikke følges opp med en tilsvarende kostnadsvekst til andre tjenester som tilbys ved foretakets distriktspsykiatriske sentre. Således er det åpenbart for disse medlemmer at kuttet strider mot målet om at DPS skal prioriteres, og dermed i strid med nasjonal sykehuspolitikk.

Disse medlemmer viser til ROS-rapporten «Foreslåtte tiltak om nedlegging/flytting av døgnplasser ved DPS Sjøholt døgn», som konkluderer med at nedleggelse av døgntilbudet er forbundet med uakseptabel risiko for at avdelingen ikke evner å levere døgnbehandling i tråd med kravene som stilles i Helsedirektoratets prioriteringsveileder for psykisk helse:

«Ekspertgruppen er bekymret for at de dårligste og mest sårbare pasientene skal få et dårligere tilbud etter omstillingen. Spesielt fremhever de at Sjøholt har en større andel pasienter med psykoselidelser som de er redd ikke vil få et like godt tilbud andre steder.»

Disse medlemmer registrerer at ROS-analysen i tillegg påpeker uakseptabel risiko for økt ventetid, mangel på sengekapasitet, og relasjonsbrudd for pasienter som har fått behandling på Sjøholt DPS.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler bekymringen for at den vedtatte nedleggelsen av døgnposten på Sjøholt DPS vil gå ut over kvaliteten på de psykiatriske helsetjenestene i Møre og Romsdal. Disse medlemmer viser til Dokument 8:50 S (2018–2019) Representantforslag om å stoppe nedbygging av sengeplasser og øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern, og er på generelt grunnlag bekymret for at nedbyggingen av døgntilbud innen psykisk helsevern har gått for langt.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa syte for at Helse Midt-Norge stansar Helse Møre og Romsdal HF sitt vedtak frå 27. mars 2019 om kutt i døgnbehandling ved Sjøholt DPS.»

Nedleggelse av rehabiliteringssentre i Aure og Mork

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at styret i Helse Møre og Romsdal 27. mars 2019 vedtok utsettelse av forslag om å legge ned rehabiliteringstilbudet i Aure og Mork, og at styret vil gå i dialog med kommunen rundt muligheten for privat drift av Aure og samarbeid med kommunene rundt Mork for å bevare kompetansen og mulighetene som ligger der. Disse medlemmer mener at privatisering av tilbudet på bakgrunn av at helseforetaket må spare penger for å bygge nytt offentlig sykehus, viser en svekkelse av det offentlige helsevesen som vil bidra til et mer todelt helsevesen. Disse medlemmer mener at det er feil å skyve ansvaret for spesialisert rehabilitering over på kommuner, som i en slik situasjon ikke har sjanse til å styrke sitt tilbud i forkant og har heller ikke fått økonomiske midler fra staten for å bygge opp en slik satsing.

Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets midtveisrapport om «Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019», der det fremgår at det på tross av opptrappingsplanen har skjedd en nedgang både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i antallet pasienter som mottar rehabilitering. På denne bakgrunnen anser disse medlemmer det bekymringsfullt at det kuttes i rehabiliteringstilbudet i Møre og Romsdal.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ROS-rapporten «Samling av spesialisert rehabilitering i sykehus», som påpeker at det er uakseptabel risiko knyttet til helseforetakets evne til å levere rehabiliteringstjenester av tilstrekkelig kvalitet – både innen døgntilbudet, det polikliniske tilbudet og det ambulante tilbudet – dersom de to rehabiliteringssentrene legges ned.

Disse medlemmer viser til at ROS-analysen påpeker uakseptabel risiko for at nedleggelse av rehabiliteringssentrene vil gi helseforetaket en manglende evne til å rekruttere fagkompetanse, til å ivareta et tverrfaglig fagmiljø, til å bemanne en større sykehusavdeling i Ålesund, og til å ivareta overtallig personell.

Disse medlemmer viser til Oppdragsdokumentet 2019, som fastslår følgende om forholdet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene:

«Omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal ikke gjennomføres før dialog, og kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.»

Disse medlemmer viser til at det 15. mai 2019 ventes å bli fattet et vedtak om hvorvidt rehabiliteringsplassene i Aure og Mork skal legges ned, med ikrafttredelse i løpet av august 2019. Disse medlemmer konstaterer at kommunene dermed vil få svært kort tid på å bygge opp sitt tilbud innen et eventuelt vedtak om nedleggelse trer i kraft. Disse medlemmer viser til ROS-analysen, som konkluderer med at nedleggelse av rehabiliteringssentrene er forbundet med en uakseptabel risiko for at kommunene får ansvaret for et økt antall pasienter de ikke har kapasitet eller kompetanse til å overta:

«Ekspertgruppen mener at svært mange kommuner mangler kapasitet og kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Det er stor ulikhet mellom kommunene knyttet til kapasitet og kompetanse, og utfordringen vurderes som størst for de små kommunene. Raske omstillingsprosesser fører til at kommunene ikke er i stand til å følge utviklingen.»

Disse medlemmer konstaterer på den bakgrunnen at nedleggelsen av rehabiliteringssentrene er i strid med Oppdragsdokument 2019, og dermed i strid med nasjonal sykehuspolitikk.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner på Nordmøre har avsluttet sine samarbeidsavtaler med Helse Møre og Romsdal HF som følge av kuttene i fødetilbudet og rehabiliteringstilbudet. Disse medlemmer viser til at helseministeren, på spørsmål om hva han vil gjøre for å gjenopprette tilliten mellom kommunene og helseforetaket, svarte følgende fra Stortingets talerstol 3. april 2019:

«Jeg forventer at Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge bidrar til at man kommer i dialog med kommunene om dette. Man har en plikt til å ha slike samarbeidsavtaler. Det betyr at hvis samarbeidsavtaler blir sagt opp, må man starte prosessen med å lage nye samarbeidsavtaler – som man er pliktig til å ha.»

Disse medlemmer forstår statsrådens svar dithen at han ikke vil foreta seg noe for å gjenopprette tilliten mellom helseforetaket og kommunene, og mener dette et uttrykk for at statsråden ikke tar kommunenes bekymringer på alvor.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre vidare drift i rehabiliteringstilbodet ved Aure og Mork.»

Outsourcing av renholdstjenestene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtaket om outsourcing av renholdet i Nordmøre og Romsdal. Disse medlemmer viser til ROS-rapport «Outsourcing av renhold i Molde og Kristiansund» som konkluderer med at vedtaket er heftet med uakseptabel risiko knyttet til både kvalitet, pasientsikkerhet, rekruttering, bemanning og tilgjengelighet av tjenestene. Analysen påpeker blant annet en uakseptabel risiko for at tiltaket vil svekke smittevernet ved de to sykehusene, hvor mulige konsekvenser er økt smitte, lengre liggetid, økte kostnader, sykefravær blant ansatte og dårligere omdømme. Disse medlemmer registrerer videre at ROS-analysen advarer om en uakseptabel risiko for at bare et fåtall av renholdsmedarbeiderne kommer til å ha fagbrev, og at den gjeldende renholdsstandarden Insta 800 – der det kun føres visuell kontroll av renheten – ikke ansees tilstrekkelig for å kontrollere rengjøringen av sykehus. Disse medlemmer registrerer at ROS-analysen påpeker uakseptabel risiko for at tilgjengeligheten til renholdstjenesten blir svekket hvis den blir outsourcet. Analysen påpeker at beredskapen settes i fare og at man risikerer å stå uten tilgjengelige rene rom dersom renholdstjenesten blir mindre tilgjengelig på kvelds- og nattestid, og i helger og på helligdager.

Disse medlemmer viser til at ROS-analysen påpeker stor sannsynlighet for at outsourcing av renholdstjenesten medfører at ansatte mister jobben. Analysen konkluderer med at det finnes en uakseptabel risiko for at sykehuset mister sentrale kompetansepersoner innen smittevern og renhold, og at assistentoppgaver som i dag utføres av renholdspersonalet, legges på pleiepersonell eller skaper et nytt behov for oppbemanning.

Disse medlemmer viser til at flere av bekymringene som påpekes i ROS-analysen er basert på erfaringer fra sykehusene i Volda og Ålesund, som kjøper inn renholdstjenester fra en ekstern bedrift. Disse medlemmer viser til at den generelle tendensen i sykehussektoren er at man går bort fra outsourcet renhold – eksempelvis Radiumhospitalet, sykehuset i Bodø og sykehuset i Harstad.

Disse medlemmer deler ROS-analysens bekymringer for dårligere smittevern og svekket beredskap dersom helseforetaket outsourcer renholdet. I tillegg er disse medlemmer på prinsipielt grunnlag imot en slik måte å behandle ansatte på og å splitte opp organisasjon og ansvar gjennom økt bruk av anbud og konkurranseutsetting. Disse medlemmer viser til at regjeringen, til tross for at helseforetak for øvrig er på vei bort fra slik organisering av renholdet, har gitt et økonomisk insentiv til å outsource denne typen tjenester gjennom ordningen med nøytral merverdiavgift. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot å innføre nøytral merverdi i helseforetak, nettopp fordi oppgaver som renhold og kantinedrift har kritisk betydning for sykehusdriften og pasienttilbudet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrevet til helseforetakene legge føringer mot outsourcing av renholdstjenester.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at administrasjonen i helseforetaket 10. april 2019 ga kontrabeskjed om at outsourcingen likevel skulle skje gjennom virksomhetsoverdragelse (Romsdals Budstikke, 10. april 2019). Beslutningen innebærer at ansatte trolig får beholde jobben og mange av dagens vilkår og rettigheter, noe disse medlemmer anser som et skritt i riktig retning. Disse medlemmer registrerer samtidig at beslutningen begrenser helseforetakets mulighet til å spare penger ved å svekke de ansattes arbeidsvilkår, og stiller dermed spørsmål om det ikke hadde vært mest fornuftig å ta skrittet fullt ut og forkaste hele vedtaket om outsourcing av renholdstjenestene.

Disse medlemmer viser til Dokument 15:1475 (2018–2019) der helseministeren bes om å svare på om han mener outsourcing er den riktige måten å organisere renholdstjenestene ved sykehus på, og hva han forventer at Helse Møre og Romsdal vil spare på outsourcing nå som dette skal skje gjennom virksomhetsoverdragelse. Statsråden svarer blant annet følgende:

«Jeg er gjort kjent med at det i saksfremlegget til Helse Møre og Romsdal vedørende outsourcingen av renholdstjenestene er beskrevet et behov for standardisering av disse tjenestene for å redusere variasjoner i den kliniske virksomheten. Det er følgelig både faglige og kvalitetsmessige begrunnelser for dette forslaget, og ikke alene økonomiske forhold.»

Disse medlemmer registrerer at helseministeren betrakter outsourcing av renholdstjenestene som et faglig og kvalitetsmessig begrunnet tiltak, på tross av at ROS-analysen påpeker uakseptabel risiko for at tiltaket vil gå ut over både smittevern, beredskap og kompetanse.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa stanse prosessen med outsourcing av reinhaldstenester ved sjukehusa i Molde og Kristiansund.»

Førre kapittel
Neste kapittel