De fylkeskommunale båtrutene finansieres i hovedsak med billettinntekter og fylkeskommunenes frie midler. De frie midlene fordeles gjennom inntektssystemet, som fordeler rammetilskudd og omfordeler skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Inntektssystemet består av flere elementer, blant annet utgiftsutjevningen gjennom kostnadsnøkkelen.

Det er til dels store forskjeller mellom fylkeskommunene i befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette gir variasjoner i hvilke tjenester innbyggerne har behov for, og hvilke kostnader fylkeskommunene har ved å tilby disse tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å jevne ut disse forskjellene, og å sette alle fylkeskommuner i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode tjenester. Utgiftsutjevningen for fylkeskommunene omfatter i dag sektorene videregående opplæring, fylkesveier, lokale ruter (buss/bane og båt/ferje) og tannhelse.

Dagens delkostnadsnøkkel for båt og ferje ble innført i 2018, og er beskrevet nærmere i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 (jf. Innst. 422 S (2016–2017)). Nøkkelen består av kriteriene kystlinje i alt, båtreiser i alt, skolereiser med båt, skolereiser med ferje og normerte ferjekostnader. Nøkkelen er basert på en kombinasjon av en normativ kostnadsmodell, beregning av gjennomsnittskostnader og statistiske analyser.

Kriteriene kystlinje, antall skolereiser med båt og antall båtreiser i alt fanger opp variasjoner i fylkeskommunenes utgifter til båter. Kystlinje utgjør om lag 90 pst. av vekten til båtkriteriene. Kriteriene ble valgt på bakgrunn av statistiske analyser, som viste en tydelig sammenheng mellom lengden på samlet kystlinje og utgifter til båter. Analysene viste også en sammenheng mellom utgiftene til båt og antall skolereiser med båt og båtpassasjerer i alt.

Jeg mener at den nye delkostnadsnøkkelen for båt og ferje var en klar forbedring fra den forrige nøkkelen, der kriteriene for båt i realiteten var en refusjonsordning. Jeg har likevel merket meg at noen fylkeskommuner mener at de nye båtkriteriene ikke er godt nok egnet til å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet til båter. Båtruter er en viktig del av infrastrukturen i flere fylker langs kysten, og jeg er opptatt av at kriteriene som brukes til å fange opp dette behovet er treffsikre, og at de har legitimitet i sektoren. Departementet har derfor lyst ut et eget prosjekt for å få en ekstern vurdering av mulighetene for å etablere mer treffsikre kriterier for båtsektoren. Prosjektet ble varslet i høringsnotatet om nytt inntektssystem for fylkeskommunene, som departementet la fram i januar i år.

Departementet har i konkurransegrunnlaget for prosjektet bedt om forslag til nye kriterier for båter i kostnadsnøkkelen som er mer treffsikre enn kriteriene i dagens nøkkel, samtidig som de tilfredsstiller kravene om at kriteriene i størst mulig grad bør være objektive, basert på offisiell statistikk og mulige å oppdatere jevnlig. Departementet har lagt til grunn at fylkeskommunene involveres i arbeidet med de nye kriteriene. Departementet tar sikte på å presentere resultatet av utredningen i kommuneproposisjonen for 2021, forutsatt at prosjektet er ferdigstilt til da.

Jeg vil samtidig minne om at kostnadsnøklene brukes til å fordele en gitt ramme mellom fylkeskommunene. Eventuelle endringer i båtkriteriene vil dermed påvirke fordelingen av inntektene mellom fylkeskommunene, men vil ikke ha betydning for størrelsen på rammen som skal fordeles.

Regjeringen er opptatt av å redusere utslipp fra transportsektoren, og har siden 2013 hatt sterkt fokus på å iverksette målrettede tiltak for å redusere klimagassutslippene. Det er allerede satt i gang et bredt spekter av tiltak, og Norge er å anse som verdensledende på flere områder. Det er videre viktig at vi har en langsiktig tilnærming, slik at vi får redusert utslippene på en kostnadseffektiv måte totalt sett.

De siste årene har staten stilt krav til lav- og nullutslippsteknologi i utlysninger av riksveiferjesamband, og har bidratt med støtteordninger overfor kommunesektoren, blant annet gjennom Enova. Siden 2015 har Enova tildelt over 1,4 mrd. til skipsprosjekter, hvorav 1,3 mrd. har omfattet fartøy med batteri og ladeanlegg for lav- eller nullutslippsfartøy som benytter batteriteknologi. Enova har tildelt støtte til ladestrømsinfrastruktur til fylkeskommunale elferjeprosjekter flere steder i landet. I budsjettet for 2018 ble 100 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter gitt en særskilt fordeling etter kostnadsnøkkelen for båt og ferje. Flere fylkeskommuner har også tatt sitt ansvar for reduksjon av klimagassutslipp fra maritim sektor, og stilt krav til lav- og nullutslippsteknologi ved utlysning av fylkesvegferjesamband.

Satsingen har gitt mange miljøvennlige løsninger. Som representantene skriver, vil om lag en tredjedel av alle ferjene på riks- og fylkesvegferjesamband ha batterier om bord innen utgangen av 2021. De fleste av disse vil operere helelektrisk. Anslaget er basert på inngåtte kontrakter, på krav i anbud som er under utlysning, og installasjoner gjort i løpende kontrakter av rederiene.

For å drive den teknologiske utviklingen videre, pågår det nå et prosjekt for å utvikle en hydrogen-elektrisk ferje. Statens vegvesen har tildelt kontrakt og løyve for en hydrogen-elektrisk ferje, som skal settes i drift i på riksvegferjesambandet Hjelmeland-Nesvik i 2021. Ferjen er et resultat av en utviklingskontrakt. Formålet med utviklingskontrakten er å utvikle et nullutslippsalternativ på ferjesamband som ikke egner seg for helelektrisk drift. En hydrogen-elektrisk ferje vil kunne driftes der det ikke er tilstrekkelig tilgang på strøm, eller i samband som er mer energikrevende enn hva som er egnet for elektrisk drift alene. Prosjektet regnes som et nytt stort skritt i det grønne skiftet i maritim sektor, og det antas at overføringsverdien til andre deler av sjøfarten, blant annet hurtigbåtsegmentet, vil være stor.

Regjeringen arbeider nå med Plan for fossilfri kollektivtrafikk og Handlingsplan for regjeringens arbeid med grønn skipsfart. Tiltak for å legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi i ferje- og hurtigbåtsektoren er blant temaene som vurderes i arbeidet med planene.

Regjeringen er altså allerede i gang med tiltak innenfor de to områdene som forslagsstillerne tar opp i representantforslaget. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lyst ut et prosjekt for å finne bedre, objektive kriterier for å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet til fylkeskommunale båtruter. Og flere departementer har satt i gang tiltak for å stimulere til

utvikling av null- og lavutslippsløsninger innenfor båt- og ferjesektoren, og spørsmålet vurderes også videre i forbindelse med regjeringens handlingsplaner på området.