Næringspolitikk for omstilling
og bærekraftig vekst
Komiteen er kjent med at ny
teknologi, nye organisasjonsformer, nye forretningsmodeller og nye
handelsmønstre øker omstillingsbehovet i handelsnæringen. Digitalisering
og økt netthandel har ført til at handelsnæringen er langt mer internasjonal
og konkurranseutsatt enn tidligere. Komiteen vil understreke at
ny teknologi også gir nye muligheter for vekst og verdiskaping i
varehandelen.
Komiteen er kjent med at varehandelen
er den største sysselsetteren i privat næringsliv, med om lag 13 pst.
av årsverkene på fastlandet. Komiteen har merket seg at
nye krav til kompetanse kombinert med en nedskalering av arbeidskraftbehovet
vil kunne føre til at antall personer som faller utenfor arbeidslivet
uten mulighet til å komme seg inn igjen, kan eskalere. Komiteen ser
alvorlig på dette og understreker behovet for at det legges til
rette for en god kompetanse- og utdanningspolitikk for å ivareta
og videreutvikle kompetansen til de som jobber i næringen. Komiteen merker seg
at regjeringen varsler at den vil igangsette en ny kompetansereform,
«Lære hele livet», som skal bedre tilgangen på fleksibel etter-
og videreutdanning i hele utdanningssystemet. Komiteen merker seg også at
regjeringen vil etablere et nytt utdanningsprogram i den videregående
skolen, for å sikre at yrkesutdanningen blir mer tilpasset handelsnæringens
behov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til prognoser om at 40 000 ansatte innenfor varehandelen kan miste
jobben de neste ti årene, og er kjent med at det nå kommer signaler
om at denne utviklingen kan komme enda raskere enn det man tidligere
har antatt. Disse
medlemmer har merket seg at arbeidsminister Anniken Hauglie
har signalisert at hun vil ruste Nav til å ta imot dem som mister jobben
innenfor varehandelen, og mener dette er en altfor passiv holdning
fra regjeringens side. Det må være et mål å holde flest mulig i
jobb. Disse medlemmer viser
til at mange av de ansatte innen varehandelen er ufaglærte, og det
haster nå med å iverksette tiltak for å unngå at mange arbeidstakere
støtes ut av arbeidslivet og ut i ledighet. Det må legges til rette
for å omstille de som i dag er ansatt i næringen, og disse medlemmer mener
derfor det må uttrykkes klare forventninger til arbeidsgivere om
å gi tilbud om opplæring og videreutdanning for å videreutvikle
kompetansen til egne ansatte. Siden mange jobber i framtiden kommer til
å forsvinne helt, er det også behov for å omstille ansatte til andre
typer jobber i andre bransjer og næringer. Disse medlemmer er innforstått
med at det ikke kan forventes at næringen bærer dette ansvaret alene. Fellesskapet
må derfor bidra, og sørge for at arbeidstakere, i møte med store
endringer og omstillinger slik vi nå ser i handelsnæringen, ikke
støtes ut av arbeidslivet, men ivaretas på en god måte.
Disse medlemmer understreker
at omstillingsevnen og -viljen som norske arbeidstakere har, er
helt avgjørende for å kunne sikre og skape norske arbeidsplasser
i fremtida. Det må derfor føres en politikk som tilrettelegger for
trygg, god og rettferdig omstilling, for å forhindre at kostnadene
med omstilling flyttes over på den enkelte arbeidstaker.
Økt omstillingstakt
som følge av digitalisering og omstilling i retning av en mer bærekraftig
handelsnæring krever at det iverksettes et betydelig kompetanseløft. Disse medlemmer understreker
betydningen av at et slikt kompetanseløft blir et kollektivt ansvar,
og ikke overlates til den enkelte ansatte. Det er derfor viktig å
raskt komme i gang med en bred kompetansereform som sikrer at alle
arbeidstakere har mulighet til å øke sin kompetanse gjennom hele
arbeidslivet. Disse
medlemmer anser dette som selve grunnplanken for at mennesker
skal kunne tilegne seg kompetanse som gjør dem attraktive også for
andre bransjer og nye arbeidsplasser. En spesiell satsing må rettes
inn mot arbeidstakere uten formell utdanning.
Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen Solbergs kompetansereform «Lære hele livet» skal presenteres
i en stortingsmelding som er varslet til Stortinget i løpet av 2020. Disse medlemmer mener
det blir for lenge å vente på denne meldingen før tiltak iverksettes,
og mener den omstillingen handelsnæringen nå står midt oppe i, krever
politisk handlekraft nå, og at det raskt blir iverksatt kompetansehevende
tiltak rettet mot de ansatte i varehandelen. Disse medlemmer har merket
seg høringsinnspill fra LO/HK om at det bør etableres et opplæringsprogram
i form av kortsiktige moduler for opplæring på arbeidsplassen, noe
som vil gjøre det mulig å kombinere opplæring med det å være i jobb. Disse medlemmer støtter
dette forslaget og mener det vil være hensiktsmessig med et mest
mulig praksisrettet utdanningsopplegg.
Disse medlemmer mener det
offentlige må være villig til å bidra med finansiering av kompetansetiltak
i form av et kompetansefond, slik at det kan gis insentiver til
arbeidsgivere som gir ansatte en mulighet til kompetanseutvikling
i arbeidstiden.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen nylig la fram en langtidsplan for høyere utdanning
og forskning. Disse
medlemmer mener at langtidsplanen ikke omtaler livslang læring
og kompetansepåfyll gjennom arbeidslivet godt nok. Her blir heller
ikke fagskolene nevnt som en sentral aktør, til tross for at disse fagskolene
vil spille en svært viktig rolle for omstilling og fornyelse i næringslivet
framover. Disse
medlemmer viser til at Stortinget i Innst. 289 L (2017–2018)
understreket at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt
for å sikre arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som
norsk økonomi og arbeidsliv står i. Disse medlemmer forventer
at fagskolene får økt oppmerksomhet i regjeringens arbeid med kompetansereformen
framover. Fagbrev bør det også satses mer på framover.
Disse medlemmer støtter innspillene
fra Handel og Kontor knyttet til gjennomføringen av en kompetansereform
for læring hele livet. Partene i arbeidslivet, myndighetene og utdanningsinstitusjonene
må ta ansvaret for gjennomføring, og myndighetene og arbeidsgiverne
må ta ansvaret for finansieringen. Forutsetningen for at dette lykkes,
er at ansatte får tid og rom for etter- og videreutdanning på arbeidsplassen,
hvor en vesentlig del av utdanningen skjer i arbeidstiden med lønn.
Det må være mulig å få tilgang til fleksible moduler, som alternativ
til langtidsutdanning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett for 2019, der det ble foreslått bevilget 100 mill. kroner
til et nasjonalt kompetansefond for læring i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
dette vil være et viktig tiltak som kan rettes inn mot bl.a. handelsnæringen,
og at partene i arbeidslivet bør inviteres til å utforme innretningen
på et slikt fond.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener også
det må opprettes en egen ordning med statlige omstillingsmidler
for ansatte i bransjer som møter raske og store strukturelle endringer.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak, herunder en ordning med statlige
omstillingsmidler, for å møte omstillingen for ansatte i bransjer
som møter raske og store strukturelle endringer, og rapportere om dette
arbeidet allerede i revidert nasjonalbudsjett 2019.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i 2019 er bevilget 37 mill. kroner til utvikling
av mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, uavhengig
av bransje. Dette er tilbud som skal utvikles i samarbeid mellom høyskoler,
universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv, og som
skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom
inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger. Flertallet peker
på at denne satsingen er en styrking fra 10 mill. kroner, som kom
i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Tiltakene iverksettes fortløpende,
og Kompetanse Norge har allerede delt ut støtte til 8 prosjekter
i 2018 og tilsagn til ytterligere i 2019.
Flertallet vil videre vise
til at det er bevilget 30 mill. kroner til bransjeprogram til utsatte
bransjer, og flertallet er
kjent med at bedrifter melder om et økende behov for ansatte med
yrkesfaglig bakgrunn og fagskoleutdanning, og regjeringen prioriterer
derfor opplæring og videreutdanning til lavt utdannede og fagarbeidere.
Programmet skal utvikles i samarbeid med partene, og flertallet peker
på at det skal startes bransjeprogram for kommunal omsorgssektor
og bransjeprogram for industri- og byggenæringen. Bransjeprogrammene
skal være et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive
tilbudene, virksomheter investerer egne ressurser, og den enkelte
ansatte investerer noe av sin fritid. Flertallet ber om at regjeringen
vurderer om slike programmer skal utvides til andre bransjer.
Flertallet gjør også oppmerksom
på at det pågår en satsing på at flere skal få delta i forsøk med
moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæring, og at det i
budsjettet for 2019 er satt av om lag 60 mill. kroner til dette.
Da får, etter flertallets mening,
flere bedre muligheter til blant annet å bygge opp et fagbrev, og
det vil gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid.
Flertallet vil også vise til
Kompetansepluss-ordningen, som er styrket med 10 mill. kroner. Kompetansepluss’
arbeid gir ansatte opplæring i grunnleggende ferdigheter. Flertallet peker
på at regjeringen har doblet midlene til Kompetansepluss-ordningen
fra 2013 til 2019. I 2019 vil det bli tildelt om lag 172 mill. kroner totalt
til ordningen. Siden 2013 har om lag 60 000 personer deltatt på
kurs gjennom Kompetansepluss.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at organisasjonsgraden innenfor varehandelen er lav,
noe som er uheldig. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen i Meld. St. 9 (2018–2019)
skriver følgende:
«I arbeidet med
å beholde og videreutvikle ansattes kompetanse under omstilling
er det grunn til å tro at graden av organisering har betydning.
En demokratisk bedriftskultur med autonomi, gir ansatte mulighet
for medvirkning og samarbeid med ledelsen. En kultur for å involvere
de ansatte i innovasjonsarbeid og den daglige virksomheten, kan
bidra til at de ansatte får en bedre forståelse av bedriftens utfordringer
og at bedriften blir bedre rustet til å utvikle og ta i bruk ny
kompetanse og teknologi. Involvering bidrar også til økt engasjement og
ansvarsfølelse hos den enkelte, som igjen stimulerer til innovasjon
og nyskaping. Dette er faktorer som bidrar positivt ved omstilling
og kan gi norske bedrifter et konkurransefortrinn.»
Disse medlemmer ser det som
positivt at regjeringen med dette vektlegger betydningen av å styrke
andelen fagorganiserte, men finner det uheldig at regjeringen ikke
følger opp dette i praksis. Igjen ser disse medlemmer at regjeringen
bruker fine ord og formuleringer om betydningen av et organisert
og trygt arbeidsliv, mens den fører en politikk som anerkjenner det
uorganiserte arbeidslivet og vil gjøre det dyrere å være organisert.
Disse medlemmer ser det som
viktig å iverksette tiltak for å øke organisasjonsgraden og viser
til at Stortinget har fattet vedtak om dette 31. januar 2018, jf.
vedtak 437:
«Stortinget ber
regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til
at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen
av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»
Disse medlemmer mener
det er uheldig at Stortingets vedtak ikke er fulgt opp, men at regjeringen i
stedet fører en politikk som bidrar til at organisasjonsgraden i
næringslivets svekkes, noe som også bidrar til å svekke bedriftenes
muligheter til å sikre god omstilling.
Komiteen viser
til at mange aktører innenfor handelsnæringen er små bedrifter.
Det er derfor viktig at arbeidet med forenkling for å redusere administrative
byrder og mengden rapporteringskrav forsterkes i tiden som kommer. Komiteen er
kjent med at regjeringen vil legge fram en ny strategi for små og
mellomstore bedrifter, og ser det som viktig at man i den sammenheng
kommer med konkrete mål og forslag om forenklinger som også kommer
handelsnæringen til gode, blant annet gjennom å sikre at ny kunnskap
og teknologi kan tas i bruk i takt med den økende digitaliseringen.
Komiteen mener Merkur-programmet
er viktig for å sikre butikktilbudet i distriktene gjennom både økonomisk
støtte og kompetansebygging. Komiteen vil videreutvikle
og styrke Merkur-programmet for å sikre gode butikker i hele landet.