Komiteens utkast til innstilling ble i henhold til vedtak i Stortinget oversendt helse- og omsorgskomiteen til uttalelse. Helse og omsorgskomiteen uttaler følgende i brev av 12. mars 2019:

«Helse- og omsorgskomiteen viser til oversendelse fra arbeids- og sosialkomiteen av foreløpig avgitt innstilling av Dokument 8:50 S (2018–2019) Representantforslag om tiltak for familier med store pleie- og omsorgsbehov.

Helse- og omsorgskomiteen viser til at komiteens medlem fra Senterpartiet har følgende merknad til saken:

‘Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at familieomsorg gjerne blir kalt den usynlige omsorgen, som knapt registreres i statistikker, saksbehandling, nasjonalregnskap eller offentlige utredninger, til tross for at den har en årsverksinnsats på størrelsen med den offentlige omsorgstjenesten. De cirka 100 000 årsverk som pårørende står for i dag, er avgjørende hele helsetjenesten vår, og bidrar til felles velferd og verdiskaping. Men mange pårørende slites i dag mellom jobbforpliktelser og familieomsorg, og opplever at omsorgsforpliktelser går ut over egen arbeidssituasjon – og omvendt. Fra studier av pårørende vet vi at opp mot 50 prosent selv utvikler helseproblemer (Ulstein 2010). Dette medlem viser til at Helsetilsynet i sin landsomfattende undersøkelse i 2010 fant at kommunene gjennomgående «ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrder, situasjon og behov for avlastning». Det er liten grunn til å tro at dette er blitt mye bedre i dag. Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen (Dokument 3:5 (2018–2019)) som viste at eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten at behovene og ønskene deres er godt nok utredet. Pårørende sine behov var karakteristisk nok ikke omfattet av undersøkelsen.

Dette medlem registrerer at regjeringen vil legge frem en pårørendestrategi, men uten at regjeringen har forankret i Stortinget hva en ny og moderne pårørendepolitikk faktisk skal inneholde og hva dette vil kreve økonomisk. Dette medlem viser til at kommunen har fått en ny pliktbestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette medlem vil samtidig presisere at regjeringen ved innføring av denne nye pliktbestemmelsen, la til grunn at den ikke skulle få noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Den nye pliktbestemmelsen var i hovedsak en videreføring av eksisterende pårørendestøtte, samlet i en ny bestemmelse, der omsorgslønnsordningen skiftet navn til omsorgsstønad. Dette medlem mener at den nye pliktbestemmelsen ikke er tilstrekkelig for å styrke pårørende sin situasjon. Dette medlem mener det er stort behov for å styrke omsorgsstønadsordningen, og viser til at flere høringsuttalelser har tatt til orde for en rettighetsfesting av omsorgsstønad og/eller nasjonale retningslinjer som regulerer timer og/eller satser.

Dette medlem mener at regjeringen burde fulgt opp forslagene i Kaasa- utvalget (NOU 2011:17) om å innføre en ordning med lovfestet pårørendestøtte, der bruker og pårørende sine behov alltid blir vurdert og der det på denne bakgrunn inngås en pårørendekontrakt – en avtale mellom kommunen og den pårørende. Dette medlem viser også til behovet for avlastning, rett til fridager og vikar ved sykdom, opplæring, veiledning og økte og mer fleksible permisjonsrettigheter fra arbeidslivet. Dette medlem viser også til Hagen-utvalget (NOU 2011:11), som tar for seg behovet for en ny og moderne pårørendepolitikk.

Dette medlem viser til forslaget om familievikar. Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at flerlingefamilier trenger sterkere støtte fra samfunnet enn de fleste andre familier, fordi belastningen er større. Samtidig mener dette medlem at også andre barnefamilier kan ha bruk for støtte i kortere eller lengre perioder, dersom for eksempel en eller begge foreldre blir syke, barnerike familier eller ved sykdom hos ett eller flere barn. Det er et offentlig ansvar å sikre slike barnefamilier hjelp når de trenger det. Dette medlem er kjent med at det følger dagens lov å tilrettelegge for praktisk bistand i hjemmet, ved behov for dette. Men dette medlem mener at dagens bestemmelse for dette trenger å tydeliggjøres. Dette medlem mener at kommunen bør få en lovfestet plikt til å tilby familievikar for småbarnsforeldre som har særlige behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet plikt for kommunene å tilby familievikar for familier med særlige behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner’.»