Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Laila Reiertsen og lederen Erlend Wiborg,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid
Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Representantforslag 57 L
(2018–2019) om ei endring av arbeidsmiljølova slik at Arbeidstilsynet
får heimel til å handheva lovføresegner om innleige frå bemanningsføretak. Komiteen viser
til at det nye regelverket som regulerer adgangen til å benytte innleid
arbeidskraft, vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, trådte i kraft
1. januar 2019.
Komiteen viser videre til Stortingets
enstemmige vedtak nr. 821, 4. juni 2018:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn med,
gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene
i arbeidsmiljøloven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1
a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre
ledd siste punktum, § 14-12, § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2
og 15-15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram for Stortinget
på en egnet måte.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at arbeidslivet skal være trygt og fleksibelt for arbeidstakere,
gjennom seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Flertallet mener
at et godt regulert arbeidsliv er grunnplanken i et godt samfunn
og avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn.
Flertallet viser til at innleie
ble strengere regulert i forbindelse med Stortingets behandling
av Prop. 73 L (2017–2018) Endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig
ansettelse og innleie fra bemanningsforetak), jf. Innst. 355 L (2017–2018),
og at departementet nå jobber for å følge opp anmodningsvedtak nr.
821, vedtatt av Stortinget 4. juni 2018. Flertallet viser til at departementet
allerede har satt i gang dette arbeidet, slik det også ble varslet
i Prop. 73 L (2017–2018), for å utrede tiltak for bedre kontroll
og håndheving for å redusere ulovlig innleie. Flertallet bemerker at slike
lovendringer både skal utredes og høres. En utvidelse av Arbeidstilsynets
rolle på innleieområdet berører blant annet grunnleggende spørsmål
om skillet mellom privat- og offentligrettslig håndheving, og reiser
i denne sammenheng ulike problemstillinger som må belyses og utredes. Flertallet viser
videre til at virkninger av aktuelle tiltak skal utredes og vurderes,
i tråd med utredningsinstruksen, med tanke på administrative og
økonomiske konsekvenser. I dette tilfelle vil et lovvedtak klart
kunne få økonomiske konsekvenser. Flertallet fremhever også viktigheten
av at partene er involvert i dette arbeidet.
Flertallet mener at forslaget
om en kontrollfunksjon må utredes på en god og grundig måte, slik
at aktuelle tiltak kan utformes på en hensiktsmessig måte. En eventuell
kontrollfunksjon må fungere best mulig og implementeres slik at
både myndigheter og enkeltpersoner som berøres, er godt forberedt
på endringen. Flertallet viser
til at dette arbeidet allerede er godt i gang i departementet, og
vil dermed avvente dette.
Flertallet vil advare mot å
foregripe lovprosessen som er satt i gang for å oppnå formålet med
representantforslagene. Forslaget vil innebære en omfattende omlegging
av Arbeidstilsynet, og hensynet til å ta en opplyst avgjørelse bør
settes høyt. Etter flertallets syn
bør endringen derfor høres og utredes nærmere for å kartlegge flest
mulige konsekvenser før en beslutning tas.
Flertallet tilrår på denne
bakgrunn at representantforslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke det selvsagte – at det er Arbeidstilsynet som har hovedansvaret
for å sikre at arbeidsmiljøloven blir etterlevd i norsk arbeidsliv.
Gjennom Stortingets lovvedtak 4. juni 2018 ble vilkårene for lovlig
bruk av bemanningsforetak strammet inn. Lovforslaget fra Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å gi Arbeidstilsynet
hjemmel i § 18-6 til å påse at lovendringene etterleves, ble imidlertid
ikke vedtatt. Derimot vedtok Stortinget enstemmig at regjeringen
utarbeidet forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn
med, gi pålegg om og å treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene
i arbeidsmiljøloven. Forslagene til slik kontrollfunksjon skulle legges
frem for Stortinget på egnet måte.
Lovendringene trådte
i kraft 1. januar 2019. Regjeringen har ikke kommet tilbake med
sitt forslag, og vi står fortsatt i en situasjon hvor vi har et
lovtomt rom hvor det ikke er avklart hvordan myndighetene skal følge
opp og sikre at loven blir fulgt. Dette undergraver Stortingets
vilje.
Under komiteens høring
31. januar 2019 ga alle arbeidstakerorganisasjonene sin støtte til
lovforslaget hvor Arbeidstilsynet får de nødvendige hjemler i § 18-6 i
arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiverorganisasjonene, med unntak av Byggenæringens
Landsforening i NHO, gikk imot lovforslaget. Arbeidsgiverorganisasjonene
som gikk imot lovforslaget, viste til at uenigheter om lovlig bruk
av innleie fra bemanningsforetak måtte henvises til domstolene,
som en privatrettslig sak. Disse medlemmer vil på dette
grunnlag påpeke at vi nå står i en svært sjelden situasjon hvor
arbeidsgiver motsetter seg at Arbeidstilsynet får lovhjemmel til
å kunne utføre sitt oppdrag. Etter disse medlemmers mening er
det ingen grunn for at ikke Arbeidstilsynet skal følge opp lovendringene
av 4. juni 2018, på samme måte som Arbeidstilsynet har hjemmel til
å følge opp andre deler av arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juni 2005
nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
vert det gjort følgjande endring:
§ 18-6 første
ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstilsynet gir
de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for
gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel
2 til kapittel 11 samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, 14-9 andre ledd
bokstav f andre punktum og andre ledd siste punktum, 14-12, 14-12 a, 14-15
femte ledd, 15-2 og 15-15.
II
Lova tek til å gjelde
straks.»
Mange
innleide arbeidstakere, i særdeleshet arbeidstakere fra EØS-land,
har en svak posisjon overfor arbeidsgiver. Dette har medført at
det innen deler av arbeidsmarkedet finnes et A- og B-lag av arbeidstakere hva
gjelder lønns- og arbeidsvilkår, et skille som er tydelig i deler
av bemanningsbransjen. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å forsvare norske lønns- og
arbeidsvilkår, samt forsvarlige arbeids- og boforhold, for alle
som jobber i Norge. Dette skal gjelde enten man er født her eller
kommer fra andre land, enten man jobber for norske eller utenlandske
arbeidsgivere, og enten man jobber i virksomheter bundet av tariffavtale
eller ikke. Disse
medlemmer mener vi må ta i bruk et bredt spekter av tiltak
for å klare denne jobben, hvorav kollektiv søksmålsrett er ett av
flere tiltak for å sikre den norske arbeidslivsmodellen, da dette
utjevner maktforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, spesielt der
dette er i arbeidstakers disfavør.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre kollektiv søksmålsrett for fagforening som
har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak,
jf. § 14-12, slik at fagforeningen kan reise søksmål i eget navn
om lovligheten av slik innleie.»