Den 15. oktober 2015
la OECD/G20 frem 15 rapporter med anbefalinger om tiltak for å motvirke overskuddsflytting
og uthuling av skattegrunnlag gjennom prosjektet Base Erosion and
Profit Shifting (BEPS-prosjektet). Anbefalingene omfatter en rekke tiltak
for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget
ved (i) å styrke nasjonalt regelverk og (ii) gjennom endringer i
skatteavtalene.
Følgende rapporter
foreslår endringer i en rekke bestemmelser i OECDs mønsteravtale:
-
Tiltak 2 om nøytralisering
av effekten av ulik behandling av hybride arrangementer (OECD (2015),
Neutralising the Effects of Hybrid Mismatch Arrangements, Action
14 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting
Project, OECD Publishing, Paris),
-
Tiltak 6 om å forhindre
at skatteavtalefordeler tilstås når det ikke er berettiget (OECD
(2015), Preventing the Granting of Treaty Benefits in Inappropriate
Circumstances Action 6 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion
and Profit Shifting Project, OECD Publishing, Paris),
-
Tiltak 7 om å forhindre
kunstig omgåelse av etablering av fast driftsted etter skatteavtale
(OECD (2015) Preventing the Artificial Avoidance of Permanent Establishments
Status Action 7 – 2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit
Shifting Project, OECD Publishing, Paris) og
-
Tiltak 14 om å gjøre
tvisteløsningsmekanismen i skatteavtaler mer effektiv (OECD (2015),
Making Dispute Resolution Mechanisms More Effective Action 14 –
2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project,
OECD Publishing, Paris).
Rapporten
til tiltak 15 (Developing a Multilateral Instrument to Modify Bilateral
Tax Treaties) utredet grunnlaget for å gjennomføre tiltakene knyttet
til skatteavtalebestemmelser ved bruk av et multilateralt folkerettslig
instrument. Rapporten konkluderte med at dette var både mulig og
ønskelig. Gjennom det internasjonale arbeidet ble det opprettet
en ad hoc-gruppe som fremforhandlet en slik multilateral avtale:
«The Multilateral Convention to Implement Tax Treaty Related Measures
to Prevent Base Erosion and Profit Shifting» – heretter omtalt som
multiavtalen eller MLI (MultiLateralt Instrument). Til sammen 99
land, herunder Norge, deltok i denne prosessen. Avtaleteksten og
en tilhørende veiledning (Explanatory Statement) ble godkjent av
ad hoc-gruppen 24. november 2016.
Finansminister Siv
Jensen undertegnet avtalen på vegne av Norge i Paris 7. juni 2017.
Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon 2. juni
2017.
Den multilaterale
avtalen er inngått på engelsk og fransk. Den engelske avtaleteksten
og en norsk oversettelse av multiavtalen er vedlagt proposisjonen
(vedlegg 1).
Som vedlegg 2 følger
en liste over hvilke forbehold Norge har tatt. Forbeholdene angir
i hvilken grad Norge har valgt bort hele eller deler av en bestemmelse
i multiavtalen, enten for en skatteavtale i sin helhet eller for enkeltbestemmelser
i en skatteavtale med samme innhold som MLI-bestemmelsen og som
derfor ikke trenger å endres gjennom MLI.
I listen i vedlegg
2 er det også angitt hvilke bestemmelser Norge vil underrette depositaren
om. De bestemmelsene det skal underrettes om, er dem som ikke har
samme innhold som MLI-bestemmelsen, og som derfor vil bli endret
gjennom MLI.
Vedlegg 2 er en integrert
del av multiavtalen.
I listen er en skatteavtale
som omfattes av multiavtalen, angitt med sin engelske tittel. Når
listen inneholder henvisninger til bestemte deler av en bestemmelse
i en skatteavtale som omfattes, er det henvist til den engelske
avtaleteksten. Endringene i en skatteavtale som omfattes, gjelder
tilsvarende for den norske avtaleteksten, selv om denne ikke er
oppført i listene. Unntak gjelder i tilfeller hvor en skatteavtale
som omfattes, ikke er inngått på engelsk, men på norsk og det offisielle språket
i den andre avtalejurisdiksjonen. I slike tilfeller er avtalen listet
på begge språk, og det er henvist til bestemmelser i begge språkversjoner.
Se generelt om multiavtalen
i proposisjonens kapittel 2 og merknader til de enkelte bestemmelsene
i multiavtalen i kapittel 3 i proposisjonen.